Under Dusken. Smakfull studiestart. Nyhet: Juksere kastes ut s. 4 Kultur: Stridsdøksa begravd på Svartlamo n s. 38. studentavisa i Trondheim 12/2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Smakfull studiestart. Nyhet: Juksere kastes ut s. 4 Kultur: Stridsdøksa begravd på Svartlamo n s. 38. studentavisa i Trondheim 12/2002"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 12/2002 Smakfull studiestart Nyhet: Juksere kastes ut s. 4 Kultur: Stridsdøksa begravd på Svartlamo n s. 38

2 LEDER INNHOLD 12/2002 Lurendreieri 6 Studentpolitikerne i Styret ved NTNU har vært pådriverne bak vedtaket om å suspendere uærlige studenter fra universitet. Hanne Skaare Pedersen og Sindre Balas mener det er greit at studenter som plagierer andres semesteroppgaver blir utestengt fra universitetet resten av semesteret. De mister samtidig muligheten til å levere oppgaven på nytt eller å stille til eksamen i faget. Under Dusken mener det er på sin plass med sanksjoner overfor studenter som jukser. Det finnes studenter som uten betenkeligheter kopierer andres verk og leverer under eget navn. Disse bør stanses. Men skal man utestenges fra universitetet må det ligge sterke og klare kriterier til grunn. Skaare Pedersen innrømmer at det blir opp til den enkelte sensor å vurdere hvorvidt en oppgave er faglig dårlig eller bevisst juks. Man kan for eksempel tenke seg at en student siterer en kilde, og glemmer å føre opp kildereferansen, sier Skaare Pedersen til Under Dusken. Men når en forglemmelse kan medføre utestengelse fra universitetet bør man ha et bedre system for å fange opp juks. Hva skjer dersom studenter anklaget for juks går til sak mot universitetet og får medhold? Studenten vil da bli et halvt år forsinket i studieløpet. Vil universitetet tilby kompensasjon i slike tilfeller? Og er NTNU villig til å sparke folk ut av et profesjonsstudium fordi de har glemt å referere til en forfatter? Det holder ikke å argumentere med at studentene har mulighet til å forklare seg og gå til sivilt søksmål mot NTNU på universitetets regning når kriteriene for å bli tatt for juksing er så usikre som de er i dag. Er det derimot åpenlyst plagiering er det på sin plass med strenge sanksjoner mot de skyldige. I det akademiske miljøet forventes ærlighet og respekt for andres arbeid. De som bryter dette fortjener å bli straffet. Men da bør man ha en bredere plattform enn noen sensorers tanke om hva som er juks. Uprofesjonelt? Etter at Under Dusken i forrige utgave kritiserte Studenttinget (STi) ved NTNU, blir vi beskyldt for usaklig og uprofesjonell opptreden i forhold til våre intervjuobjekter. For noe tull! Under Dusken tar beskyldningene alvorlig. Vi legger stor vekt på å opptre riktig i forhold til våre kilder, og er svært opptatt av at de skal bli riktig sitert. Vi er klar over at STi-medlemmene har påtatt seg verv svært få studenter er interesserte i å å ha, men det betyr ikke at Under Dusken skal opptre ukritisk i forhold til et organ som representerer omlag NTNU-studenter. NYHETER Arvinger snytt for stipend 8 Kvalitetsreformen: Internasjonalisering 9 Sykkeltyverier fordoblet 11 NTNU-studenter mest trofast 13 Vil inn i Norsk Studentunion 14 Pille-forskning 15 Lønnskonflikt i NTNUI 4Utestenger juksemakere Skriver du av andres semesteroppgave og blir oppdaget, risikerer du å bli utestengt fra universitetet resten av semesteret. Du får heller ikke levere inn ny oppgave eller stille til eksamen. 26 Skateren som kom inn fra kulden 29 Marinstudenter i motgang 32 Fotballfeber, for fanden 36 Skikk og bruk og dannelsen 36 Are Kalvø om fortida 21 Den store politiske svekkelsen Nostalgiske radikale viser gjerne til svunne tiders studentopprør med røde faner og politisk retorikk når de klager over mangelen på engasjement blant studentmassen i dag. 70-tallet har fått et sagnomsust rykte som raddistiåret. Men var egentlig alt så mye bedre før? KULTUR 40 Trafikkrot i sentrum 41 Punk uten brodd 44 En legendes feiltagelser 45 Anmeldelse: Fakta om Færøyene 46 Anmeldelser 48 Bølgeblikk: Made in Japan REPORTASJE 38 Grønn Lamo n For ti år siden ville kommunen rive Trondheims mest omdiskuterte bydel. Nå ligger alt til rette for økologisk rehabilitering. Sammen skal kommunen og beboerne tenke globalt og handle lokalt.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER konstituert ansvarlig redaktør kulturredaktør reportasjeredaktør internett- og nyhetsansvarlig fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeidere Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen Harald S. Klungtveit Eivind Yggeseth Elisabeth Cmyk Fredrik Dæhli Johannes Daleng Jonlaug Stavnes Eirik Bjørsnøs, Richard Snusegg Journalister Margrethe Assev, Gøril Over Bord, Joakim Ziegler Gusland, Tommy «Teezer» Halvorsen, Jan-Are «Breezer» Hansen, Anniken Eid Kjeserud, Harald S. Klungtveit, Jonas Skybakmoen, Torgeir Sæveraas, Lene Berthenussen, Erlend Sengh Brekke, Ingvild Bukkenes Bruce Willis, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Beate Løwald Solberg, Christian Skare Stendal, Eivind Bade Strand, Karl Ruben Weseth og Samna Zia Theresa. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje K. Frantzen, og Espen Narvesen. Grafiske medarbeidere Per Anda, Solveig Bortvist, Ingunn Kristin Forfaen, Ragnhild Slask Torvik og Erich M. de Vasconcelos Tegnere Margarida Paella og Ingvill Stensheim. UNDER PRESS: Kvalitetsreformen tvinger NTNU til å gjøre vanskelige prioriteringer, tror studentrepresentant Sindre Balas i Styret. (Arkivfoto: Halldor Gjernes) Annonser Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Janne Ragnes. Data Petter Ei Der, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen, Times New Roman Terekov og Håvard Wigtil. Vil flytte folk og fag Omslag Siv Solberg Dolmen (Foto) og Ragnhild Ask Torvik (Grafisk utforming) Korrektur Morten Slips Bertelsen, Morten Volan, Jørn Haabeth og Kjersti Nipen. telefon telefax e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på «læresteder» i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren pleier vanligvis å velge sin redaksjon selv. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den «redaksjonelle» linje redaktøren er «valgt» på. Hvis Johnny fra Byåsen vil studere latin, må han flytte helt til Oslo. Slik blir det hvis Sindre Balas får det som han vil. AV BEATE LØWALD SOLBERG Studentenes talsmann i NTNU-styret ønsker nemlig å sentralisere små fag hvis universitetene får for lite penger til å gjennomføre kvalitetsreformen. Jeg tror man bør satse på en nasjonal arbeidsdeling når det gjelder fag. Norge er et lite land, så en vurdering av kapasiteten ved de ulike universitetene hadde kanskje vært lurt, mener Balas. Rokker ved fundamentet I praksis kan dette bety at hvis fagmiljøet rundt et smalt fag er lite og uten ressurser i Trondheim, bør det flyttes til for eksempel Oslo, eller omvendt. Den andre studentrepresentanten i NTNU-styret, Hanne Skaare Pedersen, er enig med Balas. Det betyr at de to mest innflytelsesrike studentene ved NTNU åpner for at små fag samles til ett av universitetene i landet. Det åpenbare problemet ved dette, er at det bryter med hele fundamentet universitetene er bygget på. Nemlig ønsket om faglig bredde og forskning ved alle universitetene. Likevel bør man se nærmere på dette, mener Skaar Pedersen. Tror på Lykke Et slikt vedtak kan altså bety døden for små fag. Balas stiller seg også bak assisterende studiedirektør Peter Lykkes utspill i forrige nummer av Under Dusken. Lykke ytret da bekymring over at det kan gå ut over noen av NTNUs fag hvis ikke alle landets høyskoler og universitet får de 800 millionene de ønsker for å gjennomføre kvalitetsreformen. NTNU har vært for flinke til å fokusere på bredden, mener Balas. Han synes det er synd at økonomisk press kan framskynde endringer i fagstrukturen i Trondheim. Nå har vi satt oss i en situasjon der presset kommer utenfra. Med reformen blir man tvunget til å prioritere. Problemet er at det kommer brått på, sier han. Lykke kan få rett i at reformen kan gå ut over små fag. NTNU har tross alt et ansvar for høy kvalitet på profesjonsstudiene. Etterlyser kreativitet Balas tror NTNU nå får igjen for å ha ført en altfor løssluppen politikk når det gjelder å opprette fag. Balas tror likevel mange av målsetningene ved reformen kan løses uten økte ressurser. Ved å vise litt kreativitet kan mye løses. Jeg mener satsing på prosjekt som tellende evaluering kan være en løsning, avslutter Sindre Balas, som understreker at dette kun er vurderinger og ikke hans politikk. NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge ønsker ikke å uttale seg om fagstrukturen før det nasjonale budsjettet fremlegges 4. oktober.ud Under Dusken 11/2002 Nyheter 3 Studentpolitikk er schpaa

4 Trangere tider for juksepaver Studentrepresentantene vil ha strengere straffer for studenter som jukser med semesteroppgavene. Nå skal jukserne suspenderes. AV ERLEND ENGH BREKKE Tidligere ble semesteroppgaven annulert hvis man oppdaget juks, forteller Hanne Skaare Pedersen. Sammen med Sindre Balas representerer hun studentene i universitetets øverste organ, styret ved NTNU. I august vedtok styret, etter forslag fra de to studentrepresentantene, å skjerpe straffen for studenter som tas i fusk. Nå får man mulighet til å suspendere studenten for resten av semesteret. Vedkommende vil ikke få anledning til å levere ny semesteroppgave, ei heller stille til eksamen. Sensor avgjør For å kunne stille til eksamen i en del frie fag, må man i dag ha fått en semesteroppgave godkjent. Denne evalueres av foreleser, som gir enten «bestått» eller «ikke bestått». Forelesere Under Dusken har snakket med, mener imidlertid det kan være vanskelig å si nøyaktig hva som kvalifiserer til plagiat. Kan slurvete studenter som burde ha fått en «ikke bestått», ende opp med å bli suspendert etter sensorens skjønn? Det blir veldig opp til den enkelte sensor å bedømme hvor skillet går mellom faglig umodenhet, og bevisst juks. Man kan for eksempel tenke seg at en student siterer en kilde, men glemmer å føre opp kildereferansen. Da blir det til syvende og sist sensoren som avgjør om hun skal gå så langt som til å anklage studenten for fusk, innrømmer Pedersen. Hun presiserer imidlertid at studenten uansett står fritt til å klage. Studenten vil få anledning til å uttale seg både på fakultets- og styrenivå, og kan endog anlegge sivilt søksmål mot universitetet, opplyser studentrepresentanten, som alt i alt mener studentene er godt sikret mot feilvurderinger. Gratispassasjerer Studentrepresentantene tror plagiering ofte foregår uten at forfatteren vet om det. Skriver man ut semesteroppgaven sin på en datasal, risikerer man for eksempel at uvedkommende snubler over den. For en lat student som finner en fiks ferdig oppgave slengende i skriverskuffen, kan det være fristende å levere den i sitt navn. Når forfatteren har lagt en masse SNYLTER: Studentrepresentantene i NTNU-styret har sett seg leie på at noen studenter stjeler andres arbeid. Nå vil de kvitte seg med juksepavene (Illustrasjonsfoto: Ranveig Holden Bøe) arbeid i besvarelsen sin, er dette selvsagt frustrerende, mener de to. De ser på skjerpingen av reglene som en ekstra kvalitetssikring for studentene. Etter hvert som man i forbindelse med kvalitetsreformen skal gå over til underveisevaluering, kan en del slike oppgaver bli karaktergivende, og dermed telle på den endelige karakteren til studentene. Da er det viktig at man reagerer like kraftig på juks med semesteroppgaver som man gjør med juks under eksamen i dag, mener Pedersen. Æreskodeks Under Dusken har snakket med flere forelesere på HF- og SVT-fakultetene. Ingen av disse tror at juksing er noe utbredt fenomen. Jennifer Bailey på Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), har etter sju år i Trondheim ikke vært borte i et eneste tilfelle hun mener er bevisst juksing. Hroar Klempe på Psykolgisk institutt mener problemet er noe oppskrytt, men støtter en skjerping av reglene. Torbjørn Knutsen ved ISS er enig. Akademia er et skjørt system basert på en æreskodeks om fullstendig ærlighet og redelighet om ideer. Kommer jeg med en lur idé, må jeg kunne være absolutt sikker på at ingen stjeler ideen min og utgir den for sin egen. Oppriktighet er selve livsnerven for produktiv meningsutveksling. Dersom en student mangler forståelse for dét, er det bare rimelig å suspendere vedkommende, mener Knutsen.UD 4 Nyheter

5 Juksemaker pipelort? De lærde, deriblant foreleserne på NTNU, strides om hva som er gangbar akademisk praksis, hva som er slurv og sløvhet, og hva som ganske enkelt er juks når man skal skrive semesteroppgave. Torbjørn Knutsen, professor i statsvitenskap, mener dette helt klart er juks: Sitering av litteratur uten å henvise til kilden. Meninger og påstander som framstår som dine egne, dersom du ikke har kommet på dem selv. Oppgaver skrevet av andre enn deg selv. Skulle sensor ane ugler i mosen, er løpet likevel ikke helt kjørt, beroliger studentrepresentant Hanne Skaare Pedersen: Ettersom mye avhenger av sensorens skjønn, kan du være heldig og slippe med «ikke bestått». Sensor går først til instituttstyret, deretter går saken til fakultetsnivå. Du blir invitert til å legge fram ditt syn for fakultetsstyret. Får du ikke medhold her, går saken til styret ved NTNU. Det er bare Styret som kan vedta å suspendere en elev. Også her han du uttalelsesrett. Om styret ikke lar seg overbevise av dine saklige argumenter og såre klagesang, gjenstår én mulighet: Gå til sak mot universitetet. NTNU vil da betale for juridisk bistand. Får du fortsatt ikke medhold, er det nok på tide å innse at slaget er tapt. Da gjelder det å huske på at supensjonen bare varer ut semesteret. UD Lettkokte øvinger For studentene på profesjonsstudiene kan øvingene være en slitsom affære. Derfor finner mange veien til koking.no Koking.no er ment som et supplement og en hjelp for studenter som ønsker en mer fleksibel og effektiv læring. I dag er det gjerne mer enn 30 studenter per studentassistent. Dette er altfor mange til at hver student kan få den veiledningen han eller hun har bruk for, mener Anders Pederstad. Han og kameratene Lars Pittman og Anders Tindlund er de ansvarlige bak nettstedet. Vi mener at med enkel tilgang til løsningsforslag har hver enkelt student mulighet til å jobbe selvstendig og effektivt med øvingene. nettstedet. Den viser flest treff på mandag og tirsdag, i god tid før innleveringsfristen for øvingene. Bjørnetjeneste Elise Klaveness er imidlertid ikke overbevist. Hun er stipendiat ved Matematisk institutt, og mener at studentene gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ty til nettet for lette svar på vanskelige oppgaver. Matematikk handler mye om å stå fast og så tenke og tenke, inntil man får det til eller får hjelp av noen som forklarer det så man forstår. Har man et løsningsforslag fiks ferdig foran seg, er det veldig lett å slå opp så snart man får det minste problem, mener Klaveness. Er man vant til å ha løsningsforslagene foran seg, får man fort problemer på eksamen.ud TENK SELV! Elise Klaveness mener koking.no burde vært nedlagt, og oppfordrer studenter til å boikotte nettstedet. (Foto: Ranveig Holden Bøe) Ikke juks Studenter på profesjonsstudiene må levere flere øvinger i løpet av semesteret, og det er ikke noe krav om at alle må godkjennes før man stiller til eksamen. På koking.no har de tre studentene lagt ut tidligere års løsningsforslag, skrevet av forelesere for tidligere årskull. Pederstad understreker at øvinger og semesteroppgaver er helt forskjellige ting, og mener det er rimelig at juks med semesteroppgaven straffes med suspensjon. Det vi driver med har ingenting med juks å gjøre. De aller fleste gjør øvingene for faktisk å lære noe. Dette bekreftes av treffstatistikken på Nyheter 5

6 Føler seg snytt for stipend Coursekeeper fremdeles med Studiedirektør Jon Walstad sier nå at flere forskjellige såkalte LMS-programmer, inkludert Coursekeeper, nå vurderes for innkjøp til NTNU. AV HARALD S. KLUNGTVEIT SKUFFET: Lånekassens regelverk er urettferdig og firkantet, synes Stine Chistiansen, som mistet stipend etter å ha mottat arv. (Foto: Anders Aasbø) Har du mottatt arv etter å ha mistet en nær og kjær? Da synes ikke Lånekassen du fortjener å få utdanningsstipend. AV KAROLINE FLÅM Dette har Stine Christiansen smertelig fått erfare. Statsvitenskaps-studenten mottok arv etter å ha mistet moren sin, og fikk dermed en formue som fratok henne retten til utdanningsstipend. Studenter mottar i dag 2000 kroner i utdanningsstipend per måned. Studerer du for eksempel i fem år, utgjør dette kroner. Dette er penger Stine Christiansen føler seg snytt for. Avviser grådighet For utenforstående vil det kanskje synes både rett og rimelig at arvinger med høy formue ikke mottar utdanningsstipend, tror Christiansen. Selv er hun imidlertid slett ikke enig. Så og si alle mottar arv en eller annen gang i løpet av livet. Er man uheldig og mister familie når man er ung, skal man ikke straffes økonomisk for dette. Tapet av en nær er stor nok belastning i seg selv, mener hun. Fastlåst For å prøve å unngå formuefellen og beholde stipendet sitt, investerte Christiansen både lånt kapital og arv i en leilighet som hun nå leier ut. Hun kommer imidlertid like langt. Leien som jeg mottar for å nedbetale lånet mitt, blir registrert som inntekt. Dermed har jeg nå ikke mulighet til å ha en ekstrajobb ved siden av studiene. Om jeg ikke hadde kjøpt leilighet, hadde jeg ikke motatt stipend. Nå som jeg har kjøpt leilighet, kan jeg ikke ha bi-inntekt. Det hele er altså helt fastlåst, sier hun. Rådløs Stine Christiansen føler hun må se langt etter noe som ligner forståelse fra Lånekassens side. Jeg har uten hell prøvd å be Lånekassen om hjelp til hva jeg kan gjøre i min situasjon. De kaller seg rådgivere, men er ute av stand til å faktisk gi råd. Alt de vil er å tjene penger, raser hun. Lånekassens rådgiver, Ellen Carine Smogeli mener på sin side reglene er greie. Lånekassen forholder seg til skattereglene når det gjelder begrepene inntekt og formue. Stipendet blir redusert dersom inntekt eller formue er over de fastsatte grensene. Er det rimelig at Lånekassens regler utgjør en ekstra belastning for studenter som har mistet noen nær? Skattelovgivningens regler er uavhengig av hvem man mottar arv fra. Lånekassen finner ikke grunn til å vurdere reglenes rimelighet, sier Smogeli. Hun får støtte av Mona Beate Olsen i StudentJusHjelpa: Det er klart at reglene kan slå urimelig ut i enkelte tilfeller, men individuell behandling av alle saker er ikke praktisk gjennomførbart.ud FAKTA ARV OG STIPEND Utdanningsstipendet er ikke endelig fastsatt når du mottar det. Det blir behovsprøvd når ligningen er ferdig, altså 1 til 2 år etter at du fikk pengene Stipendet kan bli redusert på grunnlag av inntekt eller formue. Av formue over kroner går to prosent per måned til fradrag av stipend (gjelder enslig søker) Arver du beløp over formuegrensen, blir stipendet ditt redusert Under Dusken skrev i forrige utgave om e-læringssystemet Coursekeeper som i hele år har blitt testet ved NTNU med tanke på å innføre systemet ved hele universitetet. Programmet har imidlertid fått svært mye pepper fra faglærere og studenter som har vært involvert. Vi starter nå en sondering i forkant av en reell forhandling, sier Walstad. Er Coursekeeper fremdeles et aktuelt alternativ? Vi har ikke kastet Coursekeeper overbord. Men brukerne er svært negative til systemet? Ingen systemer har bare plussfortegn. Det vil alltid være noen negative og noen positive tilbakemeldinger, mener Walstad. Studiedirektøren understreker at det ikke blir snakk om noen ny testperiode, selv om NTNU trolig vil falle ned på et system som ikke har blitt utprøvd ved universitetet. Nå har vi et godt nok grunnlag for å ta en beslutning, sier han. NTNU har som mål å ha en spikret avtale om et system for nettbasert læring allerede i begynnelsen av november i år nettsøknader Ved semesterstart søkte nesten studenter på universitet og høgskoler lån og stipend ved hjelp av nettsøknad. I en brukerundersøkelse sier studentene at de velger nettsøknaden fordi de slipper arbeidet med å levere søknaden på lærestedet eller postlegge den. 98 prosent finner nettsøknaden brukervennlig. Over og ut for den lille, fete mannen Korte menn får ikke barn, fordi kvinner ikke vil ha dem. Dermed er kortvokste menn en evolusjonsmessig fortapt gruppe. Det er dr. Daniel Nettle ved Open University i Storbritannia som for en tid tilbake publiserte resultatene av sin undersøkelse om menns evner til å reprodusere seg selv i forhold til deres høyde over bakken. Resultatet er deprimerende for de kortvokste blant oss, ettersom det tydelig kom frem at kvinner heller ville lage barn med høyere menn. Ifølge forskning.no antyder Nettle videre at på grunn av det manglende dametekket kommer våre kortvokste mannlige venner til å dø ut, fordi høye menn kaprer damene. 6 Nyheter

7 Tapir Uttrykk HØSTSALG SA Store rab+ k k +er Mandag 30. september starter vårt store høstsalg på fagbøker og rekvisita fra eget lager. Tlf Fax

8 kvalitetsreformen Med rett til å reise Kunne du tenke deg å bli utvekslingsstudent på Vanuatu? Nå har du i hvert fall krav på det. AV INGVILD BRUCE Nå kan du komme til oss med loven i hånd og kreve et opphold ved et utenlandsk universitet, forteller leder Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon ved NTNU. Dette er en konsekvens av internasjonaliseringsprogrammet som følger kvalitetsreformen. I år drar minst 430 NTNU-studenter på utveksling rundt om i verden, og nå vil internasjonal seksjon jobbe enda hardere for å gjøre studentene oppmerksom på den nye rettigheten. Vi skulle selvsagt ønske at alle reiste, sier Skeie, som nå vil vi intensivere samarbeidet med fakulteter og institutter for å nå ut til flest mulig studenter. Køben eller Hawaii? Jeg anbefaler alle som har muligheten til å reise, sier Torodd Tennøy, som tilbrakte sitt tredje år på kybernetikk i Santa Barbara, California. Du lærer utrolig masse av å møte et helt nytt samfunn, fullstendig uten referanser. Av å måtte skyve fra deg all skepsis, og akseptere det som er nytt og annerledes, forteller Tennøy. Det finnes flere internasjonale avtaler om utveksling for universitetsstudenter. Reiser man på bakgrunn av en slik avtale, er det meste lagt opp på forhånd. Avtalene dekker de fleste land i Europa, men frister ikke det kan du reise nesten akkurat hvor du vil. Da kan internasjonal seksjon hjelpe deg med å skreddersy et opplegg. Få godkjent fagene Europeisk koordinator Wolfgang Lasc ved Internasjonal seksjon forteller at de fleste studenter som ønsker seg ut, vil til andre europeiske land. Men vi har også sendt studenter til alt fra Singapore til Nepal og Hawaii. En gang sendte vi en til Vanuatu, en liten øy utenfor Australia, forteller Laschet. Torodd Tennøy fant et universitet med relavante kurs og godt rykte, før han tok kontakt med internasjonal seksjon for å få hjelp til organiseringen. Det ble en del løping mellom forskjellige kontorer, men det må man vel regne med, sier han. Han minner om at det er viktig å velge fag som er relevante i forhold til den graden du ønsker å ta. Dessuten må man sjekke at instituttet ditt godkjenner de fagene du velger. Slunken lommebok? Studentene trenger i utgangspunktet ikke bekymre seg for at et utenlandsopphold skal bli uoverkommelig dyrt, mener Hilde Skeie. De fleste europeiske land har betydelig lavere levekostnader enn Norge, sier Wolfgang Laschet. Tar man utganspunkt i de man får fra Lånekassen og legger til de man får fra Sokrates, kan man leve godt. Hvem har råd til ikke å reise? spør han. Reiser man derimot til et land der skolepengene er høye, som USA eller Storbritannia, blir det fort dyrere. Hadde det ikke vært for at jeg jobbet skikkelig hardt sommeren før jeg dro, hadde det nok blitt vanskelig, mener Tennøy. Han utelukker ikke at han reiser ut igjen senere i livet. Verden der ute virker langt mindre skremmende når man først har vært ute en gang, mener han.ud VERDENSVANT: Torodd Tennøy tok et siv.ing.-år i California, og synes alle studenter bør benytte sjansen til å komme seg ut i verden. Her i internasjonal seksjons nye lokaler på Gløshaugen. (Foto: Siv Solberg Dolmen) Økonomisk oppfølging Som et ledd i internasjonaliseringsplanen, har internasjonal seksjon søkt om en stilling ekstra samt mer penger til stipend. Vi har alltid jobbet med den instilling at alle som kommer til oss skal få oppfylt sine ønsker om å dra utenlands. Men dersom vi skal nå ut til alle, er det klart at det vil koste penger, sier Hilde Skeie. Om de økonomisk ansvarlige følger opp planens ambisiøse målsetninger, blir først avgjort etter jul. FAKTA INTERNASJONALISERING Målsetningene for kvalitetsreformens plan om internasjonalisering Gi alle studenter mulighet til å ta minst et halvt år av utdanningen sin i utlandet Større fagtilbud på engelsk Bedre samarbeid med utviklingsland Større internasjonal deltakelse Økt utveksling av ansatte FAKTA ULIKE UTVEKSLINGSPROGRAM Erasmus/Sokrates-programmet er et samarbeid mellom universiteter i EU-land Leonardo da Vinci er et program som tilbyr praksisplasser ved bedrifter og forskningsinstitusjoner i Europa Nordplus er et samarbeidsprogram mellom universiteter i Norden 8 Debatt

9 Sykkeltyverier fordoblet Antall sykkeltyveri har eksplodert i Trondheim. Simen Fure Jørgensen har mistet tre sykler i løpet av ett år. AV KAROLINE FLÅM Det stjeles sykler som aldri før, hevder politiførstebetjent Torstein Arntsen ved Trondheim Politikammer. Studentbyen har sett en drastisk økning i antall anmeldte sykkeltyveri. Mens det ved månedskiftet august/september ifjor var registrert 692 sykkeltyveri, er status ved samme tid i år 1127 sykkeltyveri. Vi står altså overfor en tilnærmet fordobling. I hele fjor ble det anmeldt 1191 sykkeltyveri, og alt tyder altså på at tallet kommer til å bli atskillig høyere i år, mener Arntsen. Nå frykter polititet at organiserte krefter står bak økningen. Gode sykkelråd Registrer sykkelen din så du kan spore den opp igjen hvis den blir funnet et annet sted i landet. Anmeld tyveriet. Politiet kan faktisk hjelpe deg. Jo flere som varsler om stjålet sykkel, desto større prioritet kan sykkeltyveri få hos politiet. Lås sykkelen fast til noe. Det er veldig lett å slenge en sykkel i en varebil. Bruk låser som er godkjent av forsikringsbransjen og som er testet mot det meste av bøllete brekkjern. Ta med deg sykkelsetet. Det er plagsomt å stikke av med en sykkel uten sete. Dessuten blir det litt større bry for tyvene å stjele et passende sete til sykkelen. Variér hvor du parkerer sykkelen din. Hvis tyven vet hvor du hele tiden plasserer sykkelen, kan han/hun bedre planlegge røvertoktet. Hvis du ikke finner igjen sykkelen din, let i nærheten. Mange tyver flytter først syklene til et annet sted i nærheten. På kveldstid, når det er mindre folk og mørkere, er det lettere å stjele den. Hvis du har muligheten til det; la ikke sykkelen stå utenfor hybelen din om natten. Tyver spaner på dagtid og stjeler i nattens mulm og mørke.ud Kilder: Aksjonsgruppen Ikke Stjel Sykkelen Min (AISSM) Sykkelmafia Politibetjent Arntsen poengterer at noe av årsaken til tyveri-økningen ligger i årets lange sommer. Jo mer godvær, jo flere sykler står ute og frister skurkene. Samtidig vil han ikke se bort ifra at Trondheimssyklistene nå står overfor storstilt og organisert kriminalitet. «Sykkelligaer» som stjeler og selger i stor skala. Organisert sykkelkriminalitet er noe vi helt klart frykter og undersøker nærmere. Dessverre har vi foreløpig ikke konkrete bevis som kan bekrefte noe, beklager han. Utrolig provoserende Etter å ha blitt frastjålet tre sykler i løpet av ett år, er datastudent Simen Fure Jørgensen naturlig nok både oppgitt og irritert over frekke og samvittighetsløse tyver. Den første sykkelen min var gammel, men dyr og fin. Den andre jeg skaffet meg var skikkelig stygg, helt ubrukelig. Hadde ærlig talt aldri trodd noen ville stjele den. Den siste, som bare var to uker gammel, ble stjålet fra bakgården midt på lyse dagen. Skikkelig frekt, og utrolig provoserende. Store mørketall Til tross for de høye tallene frykter Arntsen at de bare viser toppen av isfjellet. Han mistenker at syklistene kun anmelder for forsikringens skyld. Fure Jørgensen anmeldte bare det første sykkeltyveriet. Jeg tror ikke det har noen særlig hensikt, uttaler han. Politibetjenten har forståelse for dette, og han innrømmer at svært få saker blir oppklart. Derfor er det viktig at syklistene kan rammenummeret på sykkelen sin, da dette øker sjansen for å senere klare å identifisere den, forklarer politibetjenten.ud DREVNE BANDITTER: Politiet frykter nå organiserte og effektive «sykkelligaer» i Trondheim. (Illustrasjonsfoto: Ranveig Holden Bøe) Sykler som svin Fartsglade syklister og uklare trafikkregler. Sånt blir det trynings av. AV KAROLINE FLÅM Ifølge skaderegisteret ved St. Olav hospital var Trondheim åsted for hele 560 sykkelulykker i fjor. Inkluderer man alle tilfellene der involverte ikke havner hos doktoren, blir tallet naturligvis betydelig høyere. Politiførstebetjent Knut Sivertsen ved Trafikkavsnittet på Trondheim Politikammer mener det finnes mange hensynsløse syklister på veiene. Det er tydelig at enkelte glemmer alt som heter trafikkregler idet de setter seg på en sykkel. Mange bilister er nok livredde for å kjøre ved Gløshaugen på morgenkvisten, studenter på to hjul suser jo rundt i en svimlende fart på alle kanter, sier han. Politiet har iverksatt tiltak i form av forelegg og bøter til dem som bryter trafikkreglene, men det er jo som å forsøke å stoppe floden med to hender, fortsetter han. Særnorsk regel Samtidig innrømmer Sivertsen at forskriftene er kritikkverdige når det gjelder syklistens rolle i trafikkbildet. Som eneste land i Vest-Europa benytter Norge seg av en merkelig regel som gir syklisten lov til å ferdes både i veibanen og på fortauet, forklarer han. Trygg Trafikks fylkessekretær i Sør- Trøndelag, Bård Morten Johansen, samtykker i at regelen burde avskaffes. Den bidrar til å forverre det allerede konfliktfylte forholdet mellom syklist og bilist/fotgjenger. Det er en falitterklæring ikke å reservere syklisten til et eget sykkelfelt, mener han. Kommunen svikter Overingeniør Arve Remmen ved Utbyggingskontoret i Trondheim Kommune innrømmer at det fortsatt mangler mye i tilretteleggingen for trondheimssyklisten. Nasjonale retningslinjer anbefaler egne sykkelfelt i kjørebanen når fartsnivået er km/t. Dessverre er det ikke så mange sykkelfelt i Trondheim ennå. Hva er årsaken til det? Budsjettet for investering i sykkelanlegg er blitt vesentlig mindre siden 90-tallet. Dermed har aktiviteten på dette feltet gått drastisk ned.ud Nyheter 9

10 Samfundsmøter alt du trenger å vite om: Festmøte: Den kvinnelige orgasme Den kvinnelige orgasmen har gått fra å være et oversett fenomen til å bli et folkekrav. Unge menn skjelver både med og uten bukser i frykt for ikke å klare kunsten å gjøre kvinnen glad. Frykt ei mer, hjelpen er nær. Kom i Storsalen i kveld, still dine spørsmål, og gå hjem med et fastere grep om livet. Innledere: Natasha Sayer, Tuva Kolstad fra Juntafil (Petre). Beate Nossum og Lene Wikander, forfattere av boken FAB Storsalen kl Festmøte: Til Japan for 0,- Jeg lengter bort! Jeg lengter etter noe annet! Jeg er dritt lei bartebyen Trondheim! Enig? Da er Samfundet stedet i kveld. Her kan du le, og kanskje lære hvordan du kan bli en japaner, mens du varmer opp til høstens mest legendariske fest; SubCity. Dette blir en kveld med artige historier, bilder, litteratur, film og musikk. En liten ferie midt i semesteret! Storsalen kl S T U D E N T R A B A T T 10% student rabatt Det er ikke alltid like lett å finne hullet... Velkommen til TRONDHEIM TANNHELSESENTER Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag - ved akutthjelp -....ring Ansvarlig tannlege Sverre Schjetlein

11 Trofaste NTNU-studenter Mens førsteårsstudentene rømmer universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, er trondheimsstudentene lojale mot studiebyen sin. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL Frafallsprosenten blant studenter er betraktelig lavere i Trondheim enn i de andre universitetsbyene i Norge. Mens over halvparten av alle førsteårsstudenter forlater Universitetet i Tromsø allerede etter ett år, forsvinner kun 29 prosent fra NTNU, viser en rapport utarbeidet av forsker Per Olaf Aamodt hos Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU). NTNUs mange profesjonsstudier er nok en del av årsaken, mener Aamodt. Han påpeker at frafallsprosenten blant siv.ing.- studenter tradisjonelt sett er svært lav. Større åpenhet Camilla Flasnes studerer prosesskjemi ved NTNU på fjerde året, og er ferdig utdannet sivilingeniør om to år. Før hun kom til Trondheim studerte hun ett år på Universitetet i Oslo (UiO), og forteller om to totalt ulike studentverdener. I Oslo fikk jeg en fadder som skulle organisere fadderfest, men han gadd aldri. Vi ble mer eller mindre overlatt til oss selv, mens jeg i Trondheim havnet i en faddergruppe der alt var mye bedre organisert, sier hun. Mange UiO-studenter er fra Oslo og omegn, noe som gjorde at de var vanskeligere å komme innpå. Flere av studentene hadde allerede en omgangskrets fra før. I Trondheim er studentsammensetningen mer variert geografisk sett, og folk blir mer åpne overfor hverandre, synes Flasnes. Sjokkert Da Under Dusken ringte rektor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Jarle Aarbakke, hadde ikke han hørt om undersøkelsen. Femti prosent? Jeg har ingen kjennskap til tallene, men det det vises til her, er et overraskende stort frafall, sier han. En skulle ikke tro at det er så stor forskjell på Tromsø og Trondheim, da også Tromsø har mange profesjonsstudier, hevder Aarbakke. Han tror imidlertid at den dramatiske tendensen vil endre seg, og viser til at de har tatt tak i mottakerapparatet for nye studenter. Fadderordningen vil sammen med kvalitetsreformen hjelpe oss på rett kjøl, håper Aarbakke. Stolt NTNU-rektor Også universitetene i Oslo og Bergen kommer dårligere ut enn NTNU i undersøkelsen. Nesten halvparten av førsteårsstudentene dropper UiO og UiB etter ett år. TRIVELIG I TRONDHEIM: Camilla Flasnes ble overlatt til seg selv i Oslo, men ble tatt imot med åpne armer i Trondheim. (Foto: Ranveig Holden Bøe) Normalt tar studentene i Oslo og Bergen forberedende først, sier Per Olaf Aamodt. Han hevder at det virker som om studentene ikke helt vet hva de vil studere, og ikke klarer å bestemme seg i løpet av året de tar forberedende. NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge er meget fornøyd med tallenes tale. Han synes at NTNU stiller i en egen klasse % Trondheim er jo en særdeles bra studieby, skryter han. Aamodts uttalelse om at NTNUs mange profesjonsfag hjelper universitetet til å komme godt ut i rapporten, tar han med knusende ro. Også studenter på profesjonsstudier kan finne på å slutte etter det første året, sier Eivind Hiis-Hauge.UD Studerer Beckhams lem I Skottland kan du sanke vekttall ved å studere foten til David Beckham, skriver Nettavisen. Den elskede og hatede Manchester United-spilleren skadet seg i en takling med argentinske Pedro Duscher i Champions League-kvartfinalen mot Deportivo. Queen Margaret University College i Edinburgh starter nå et kurs der man kan studere David Beckhams fotskade, og dramaet rundt stjernefoten. Dette er ideelt for dagens åringer, og vil kunne trekke til seg denne gruppen, sier en talsmann for colleget. Becham, som vel er mer kjent for en effektiv fot enn for sine intellektuelle kvaliteter, prøvde flere kreative behandlingsformer for å fikse den omtalte skaden. Alt fra å sove i et trykktelt til at Uri Geller ba publikum om å sende sin energi for å hjelpe stjernen til å bli helbredet, ble forsøkt. Studentene i Skottland skal altså se nærmere på skaden og etterdønningene. Professor utnevnt til ridder Professor emeritus Karsten Jakobsen ble tirsdag utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for etableringen av NTNU. Allerede i 1990 lanserte Jakobsen begrepet «Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.» Og det er for sin innsats for videreføringen av NTNU fra idé til realisering som ligger til grunn for utnevnelsen. Karsten Jakobsen var rektor for Norges tekniske høgskole fra 1990 til 1993, og deretter ved Universitetet i Trondheim, skriver Universitetsavisa. Homofile bananfluer Forskere har funnet ut at det kan se ut som om bananfluens seksuelle orientering er påvirket av en håndfull gener i hjernen, melder forskning.no. Ved å mutere disse genene kan bananfluen bli homofil. En heving av temperaturen var alt som skulle til for å gjøre hann-bananfluen mer nysgjerrig på sitt eget enn det motsatte kjønn. Schwarzenegger som sau Amerikanerne digger sauer med store faste rumper, melder forskning.no. Forskere ved Duke University i Durham, North Carolina har i ti år lett etter en mutasjon som gjør at sauene får store, faste rumper. Sauene er oppkalt etter kjærlighetsgudinnen Afrodite Kallipygos, som på gresk betyr «hun med den fine rumpa». En av forskerne, Randy Jirtle, omtaler sauerumpene i rimelig kraftige ordelag. De har form som Arnold Schwarzenegger, og kjøttet er veldig seigt. Nyheter 11

12 Fjellstad ser framover TRYGG PÅ SEG SELV: Christian Fjellstad føler seg sikker på at han nå har full tillit hos representantene i Studenttinget. (Foto: Eivind Yggeseth) Studenttingets leder har tatt negative signaler fra kolleger innover seg, men vil ikke ta hensyn til anonyme kritikere. AV HARALD S. KLUNGTVEIT OG MARGRETHE ASSEV Christian Fjellstad har måttet tåle hardt skyts mot sin lederstil i Studenttinget (STi) ved NTNU. STis medlemmer kom med massiv kritikk i en internevaluering tidligere i år, og i forrige nummer av Under Dusken gikk også flere tidligere studentpolitikere ut mot ham. Har blitt bedre Fjellstad avviser at han føler seg baksnakket av representantene i STi, og framhver at STi tar skittenvasken i ofentligheten. Evalueringa ble initiert av meg selv for å kartlegge og forbedre arbeidsforholdene, og det negative som kom fram var jeg klar over på forhånd. Jeg innser at jeg kan framstå som arrogant. Jeg er stolt og har høy selvtillit. Dette er noe jeg har jobba med lenge, sier han. Studenttingslederen sier han har forbedret seg som en følge av signalene i internevalueringen. Man tar det innover seg, og tenker på hva man kan jobbe mer med. Jeg har prøvd å nedtone faktene mine og ikke virke sint, noe jeg lett kan se ut som når jeg er engasjert. I tillegg vil jeg fortsette å skape mer personlig kontakt med de enkelte medlemmene framover. Har du fått positiv respons på disse endringene? Ja, absolutt, og det har vært veldig gledelig. Jeg har ingen grunn til å tro at noen har mistillit til meg i dag, sier Fjellstad. Det må gå rent for seg Han er skuffet over de anonyme kritikerne. Det er greit med kritikk så lenge jeg har et ansikt å forholde meg til, sier Fjellstad. Sier en bestemt person til meg at jeg er frekk, tar jeg det til etterretning og respekterer det. Men jeg kan ikke forholde meg til anonym kritikk. Studentdemokratiet skal være et åpent politisk spill. Det styrker ikke studentenes legitimitet at man snakker i gangene. Fjellstad ønsker at saksgangen og debattene i STi nå skal bli bedre, og vil ikke ta alt ansvaret for kronglete studenttingsmøter. Representantene bør stille mer forberedt til møtene. Under siste møte var representantene på forskjellige nivåer i debatten, de hadde rett og slett tolket sakspapirene forskjellig. Selv synes jeg det var gode sakspapirer, det var jo jeg som hadde skrevet dem, sier han. Han tror imidlertid han kan bli flinkere til å presentere saker mer nøytralt. Fjellstad ønsker også økt aktivitetet rundt møtebordet. Nå håper jeg at ting roer seg, og at man begynner å bruke systemene i studentdemokratiet på en best mulig måte, avslutter studenttingslederen.ud Under Dusken 11/2002 TrønderBanen hver time Steinkjer-Lerkendal TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller Tannlegene Marit Høye, Kai-Åge Årseth og Unni Dullum ønsker gamle og nye pasienter velkommen! tannlege Marit Høye service kvalitet omsorg Thomas Angells gt. 8, 7011 Trondheim. Telefon Fax Nyheter

13 Studenttinget vil inn i varmen Fire år etter den bitre striden om NTNU-studentenes medlemskap i Norsk studentunion blir det en ny valgrunde på universitetet. AV SÆBA BAJOGHLI Etter en tøff, intens og til tider skitten valgkamp i 1998 meldte NTNU-studentene seg ut av Norsk Studentunion (NSU). Med sivilingeniørene i spissen vant NSUmotstanderne valgkampen etter at 54 prosent stemte for en utmelding. 4. til 8. november i år er det duket for nok en valgrunde. Nå oppfordrer Studenttinget universitetsstudentene til å stemme ja til NSU. Stor NTNU-innflytelse På STi-møtet 19. september ble følgende vedtatt: «Studenttinget NTNU anbefaler studentene å stemme ja til at STi kan søke om medlemsskap i NSU. STi forutsetter at NSU innvilger oss fulle rettigheter på Landstinget i 2003, hvor endringer i organisasjonen og behandlingen av NSUs politikk foretas». Leder Christian Fjellstad tror NTNU-studentene vil kunne få betydelig innflytelse dersom de melder seg inn i NSU. Vi har et sterkt studentdemokrati her i Trondheim. Dersom vi melder oss inn i studentorganisasjonen vil vi få stor innflytelse på de områdene som særpreger NTNU, sier Fjellstad, og nevner studentrepresentasjon i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning som et eksempel. Fjellstad kan fortelle at de nå vil jobbe med å synliggjøre valget og NSU overfor studentene. Ønskes velkommen Internasjonalt ansvarlig Ragnhild Hutchison fra NSU ønsker trondheimsstudentene velkommen. Hutchison roser STi for at de har vært flinke til å holde kontakt med NSU, men legger ikke skjul på at det er nå eller aldri for NTNUstudentene. De to siste årene har NTNU hatt observatørstatus i NSU. Vi har hatt et godt samarbeid så langt, men dersom ikke NTNU melder seg inn i november står dere helt alene, sier hun. Etter utmeldelsen har NTNU-studentene blitt sett på som gratispassasjerer som nyter godt av de studentsakene NSU får gjennomslag for. Dersom høstens NSU-valg resulterer i at vi får med Trondheim er det veldig positivt. NTNU-studentene bringer med seg mye engasjement og nye perspektiver, skryter Ragnhild Hutchinson. Politiske fraksjoner Hun avviser også at det fortsatt eksisterer sterke politiske grupperinger innenfor NSU som står mot hverandre. Dette var en av argumentene studentutvalget for sivilingeniørene brukte for å melde seg ut for fire år siden. Fjellstad mener også at striden innenfor de politiske grupperingene er nedtonet. Nå står lokallagene sterkere, samtidig NTNU+NSU? Christian Fjellstad og Studenttinget håper NTNU-studentene melder seg inn i Norsk Studentunion ved høstens urneavstemning. NSUs Ragnhild Hutchinson ønsker velkommen. (Foto: Sæba Bajoghli) som det er mer fokus på fagrådene, mener han. NSU får nye representanter hvert år, og dermed forandres organisasjonen kontinuerlig. Dersom trondheimsstudentene melder seg inn nå vil de oppleve et annet NSU enn den de meldte seg ut av i 1998, avslutter Hutchinson.UD FAKTA NORSK STUDENTUNION (NSU) NSU har medlemmer og er Norges nest største studentorganisajon NSU er en interesseorganisasjon for studenter ved universiteter og høgskoler Organisasjonen har seks lokallag, og jobber direkte opp mot politikere og departementer for å studenters faglige, sosiale og økonomiske interesser NTNU-studenter høres ikke i Oslo I dag er det lite mingling og småprat på Stortinget for studentpolitikerne ved NTNU. Med medlemskap i NSU kan trondheimsstudentene få tilgang til et massivt lobbynettverk. AV HARALD S. KLUNGTVEIT OG JOAKIM ZIEGLER GUSLAND NSU er av Lars Sponheim rangert som landets beste lobbyorganisasjon etter Rederiforeningen. Boligsommel I år fikk Samskipnaden i Oslo penger til 500 studentboliger fra Utdannings- og forskningsdepartementet(ufd). Trondheim fikk ingen. Det kan være betegnende for NTNU-studentenes stilling i hovedstaden. Vi har ikke jobbet på nasjonalt plan på mange år, forteller leder av Velferdstinget Torbjørn Amundsen. Han innrømmer at det ikke finnes et godt nettverk som taler trondheimstudentenes sak til beslutningstakerne. Amundsen hadde selv planlagt å dra sørover i vår i forbindelse med boligsaken, men: Departementet var to måneder tidligere ute med bevilgningene enn det pleier, så jeg rakk ikke snakke å med dem. NSU står sterkt I Oslo er det andre tilstander. Velferdsansvarlig Mikael Brøndbo og hans kolleger i Studenparlamentet jobber tett opp mot departementene. Vi har våre kontakter i UFD, og snakker med dem for å finne ut hvilke krav de stiller. Og generelt for å få oversikt, sier Brøndbo. Han mener NSU-medlemskap er vesentlig for et godt lobbynettverk på Stortinget. Amundsen skulle ønske Trondheim hadde en slik innflytelse. Men det er Studenttingets sak om de vil være med i NSU, avslutter han. Nå har altså Studenttinget sagt ja til medlemskap.ud Under Dusken 14/2001 Nyheter 13

14 forskning Olav Spigset 39 år Professor i farmakogenetikk Triller piller Er du usikker på om pillen du tok i går virker ordentlig? På Medisinskteknisk senter ved St. Olavs Hospital forsker de på akkurat det. AV BEATE LØWALD SOLBERG Hvis man har en mutasjon i et gen, kan resultatet bli at pillene man tar ikke virker optimalt. Det kan også hende de gir bivirkninger, sier professor Olav Spigset. Forskningen på St.Olavs Hospital tar mål av seg å i framtiden kunne skreddersy mengden medisiner pasienter bør ha. Kort fortalt er bakgrunnen denne: Du spiser en pille, den fraktes til tarmen hvor den videre fraktes ut kroppen. Nedbrytningen skjer derimot i leveren, og det er på dette organet Spigset fokuserer. Søppel i leveren Ved å ta en blodprøve kan man sjekke om dosen du fikk vil gjøre at du får bivirkninger, eller om den er for liten. Det er enzymene i leverne som avgjør dette, forteller han. Foreløpig har de funnet fire enzymer som kan være avgjørende for hvordan pillen virker. Men i leveren har du så mange som tretti enzymer. som bryter ned legemidler. Hvis jeg holder på med bare dette fram til jeg går av med pensjon, vil jeg fortsatt ikke være ferdig. Det er så mange detaljer som skal settes sammen, smiler Spigset. PILLEDESIGN: Professor Olav Spigset vil at rett pille skal trilles til deg. (Foto: Ranveig Holden Bøe) Nøkkelsøk Tenk deg at medisinen er en nøkkel som må passe i en lås i kroppen for å virke. Olav Spigsets mål er å finne ut hvorfor noen ikke har låser som passer til nøklene, og hvorfor andre har låser som gir bivirkninger når nøkkelen passer. En del av forskningen vår er spesielt rettet mot schizofreni og depresjoner. Målet vårt er å finne låsene for å slippe legemidlene inn den beste døren. Han forteller at det innenfor denne gruppen er viktig at pillene har rett effekt. Ofte tror legene at pasientene er løsslupne med dosene i den ene eller andre retningen. Spigsets forskning kan avsløre om slike mistankene er berettiget. Akkurat nå er det piller innenfor psykiatri vi har mest fokus på. Men i framtiden håper vi folk flest kan gå til sin faste lege, ta en blodprøve og etter en stund få et designet program for pillene, avslutter Spigset.UD Forskningsdagene er i gang Har du lyst til å bygge din egen musefellebil, eller prøve deg som helikopterpilot? AV LENE BERTHEUSSEN 20. september startet Norges største forskningsfestival. I løpet av forskningsdagene får folk rundt om i hele landet muligheten til å møte forskere og å se forskning fra en annen synsvinkel. Dette gjennomføres som gratis arrangementer hvor eksempler fra forskjellige forskningsprosjekter blir presentert. Festivalens målsetning er blant annet å vise forskningens betydning i samfunnet, og også hvordan våre daglige problemer ofte er gjenstand for forskernes interesse. Forskningstorget Torsdag 26. september er dagen de fleste arrangementene i Trondheim går av stabelen. Da finner man i underkant av 30 stands på torget. NTNU er arrangør, og så å si alle fakultetene er representert. I tillegg bidrar også Statoil, Telenor, Institutt for naturforskning og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Alle kan delta, informerer prosjektkoordinator Anne Berit Heieraas. Skoleelever fra år blir spesielt invitert til å møte opp for å få jobbe sammen med forskerne. Prosjektene er mange og varierende, og man får muligheten til å lære alt fra å spille afrikanske trommer til å lage is. Vi ønsker å nå ut til allmennheten. Mye av dette er ting vi omgir oss med til daglig, sier Heieraas. Postitiv respons Vi har fått mange postitive tilbakemeldinger fra tidligere år. Mange ønsker at det blir enda større enn det det allerede er, forteller hun. Hele dagen den 26. er det mulig å gå rundt og delta, og å prate med forskerene. I fjor hadde vi omtrent 6000 besøkende, og vi håper selvfølgelig på det samme antallet i år, sier Heieraas. Forskningstorget er tverrfaglig, og kan derfor appellere til de aller fleste. Førstkommende torsdag kan du for eksempel lære å lage godteri av tang og tare, eller ha det moro med flytende nitrogen. (Vær litt forsiktig med sistnevnte.)ud 14 Portrett

15 Forskjellsbehandler NTNUI-instruktører Aerobicinstruktører ved NTNUI tjener 200 kroner timen på å trene slappe studentkropper. Jobber du derimot som klatreinstruktør, får du ingenting. AV MARGRETHE ASSEV Klatreinstruktør Øyvind Tangen Ødegaard er kritisk til lønningene. Han ønsker selv ikke lønn for kursingen, men framhever at NTNUI skal drives på frivillig basis. NTNUI bør tilstrebe dugnadsånd internt i grupperingene, mener han. NTNU og SiT uenige Leder av NTNUI, Tor Einar Hårstadhaugen, er enig med Tangen Ødegaard, men hevder han ikke rår over situasjonen, siden Samskipnaden(SiT) har levert lønnede instruktører til NTNUI helt siden aerobicgruppas oppstart på 70- tallet. Han har forståelse for at det er vanskelig for aktive i NTNUI å skille mellom ansatte i SiT og frivillige instruktører. Dette er problematisk. Vi ønsker at all idrett skal drives ideelt, slik at tilbudet kan bli billigst mulig for studentene. Her er SiT og vi uenige, sier han. Leder av SiT idrett, Arne Brevik, tilbakeviser dette. Vi har et godt samarbeid med NTNUI, og vi er enige om hvordan dette skal drives, mener han. Lønn gir kvalitet Hårstadhaugen tror det er fullt mulig å skaffe gode aerobicinstruktører som jobber på frivillig basis. Brevik, derimot, mener lønnede aerobic-instruktører er nødvendig for å sikre god kvalitet, og at dette er en forutsetning for engasjerte instruktører. Gjelder ikke dette for alle instruktørene ved NTNUI? Nei. Aerobic skiller seg fra basketgruppa fordi omfanget er så stort, fastslår Brevik, som ikke ser noe poeng i problemstillingen. Jeg skjønner ikke hvorfor dette blir tatt opp nå, siden ordningen har vært den samme siden 70-tallet, sier han og konkluderer med at SiT ikke ønsker forandring på dette.ud IDEALIST: Klatreinstruktør Øyvind Tangen Ødegaard ønsker ikke betaling for å holde klatrekurs, og synes NTNUI skal fremme en dugnadsånd blant de ulike undergruppene. (Foto: Espen Nersveen) Nyheter 15

16 aktivistsidene USA under lupen USA-FOKUS: Ragnhild Vangen og Randi Sandbekk i Amnesty Studentnettverk vil sette USA på tiltalebenken for brudd på menneskerettighetene. (Foto: Anders Aasbø) Mentalt tilbakestående som dømmes til døden, politivold, tortur og dom uten bevisførsel. Trodde du dette var hentet fra lukkede utviklingsland styrt av skumle diktatorer? Ifølge Amnesty er dette virkeligheten i USA. AV MARIT SCHOU HAUGER I høst opprettet Amnesty Studentnettverk i Trondeheim en gruppe som jobber med fokus på menneskerettighetsbrudd hos selve «verdenspolitiet». Ragnhild Vangen, leder av Studentnettverket i Trondheim, og Randi Sandbekk, nyvalgt leder for USA-gruppa, forteller om en stor interesse for USA blant medlemmene. USA-gruppa er likevel ikke et utslag av en antiamerikatrend. Menneskerettighetsbrudd i USA er ikke noe nytt, og vi har lenge jobbet med landet, hevder Vangen. I ondskapens akse? Lederne mener det er gode grunner til å fokusere på USA, både nasjonalt og internasjonalt. Amerikanske myndigheter har lenge hevdet demokrati og menneskrettigheter i andre deler av verden, nå er det på tide at de rydder i egne rekker. USA topper pallen med Kina, Saudi Arabia og Iran i registrerte henrettelser. Samtidig rapporteres det om uverdige forhold i amerikanske fengsler, utbredt rasisme og politivold. Internasjonalt boikotter USA en rekke konvensjoner, blant annet FNs barnekonvensjon, mener Vangen. Mange land bryter menneskerettighetene. Hvorfor setter dere et spesielt fokus på USA? USA dominerer i internasjonal politikk og setter standarden for hva som er tillatt. Når ikke menneskerettighetene blir tatt hensyn til, forsvinner også presset på styresmaktene i andre land. Slik undergraver USA hele konvensjonen. Jentene mener at menneskerettighetenes stilling ble svekket etter 11. september. USAs jakt på terrorister har legitimert forfølgelse, rasisme, overvåkning og tortur. Enkelte statsledere har benyttet sjansen til å eklære sin politiske opposisjon for terrorister og arrestere personer på heller tvilsomt grunnlag. I USA sitter flere hundre mennesker fengslet uten å vite hvorfor og uten å få advokathjelp, hevder Vangen. Sammen er vi sterke Hvordan skal en liten gruppe studenter i Norge forandre USA? Vår aksjonsmåte er å skrive brev og til president Bush s administrasjon og guvernørene i de forskjellige statene. Vi koordineres med andre grupper fra sekreteriatet i London. Tusenvis av brev viser styresmaktene i USA at andre ser bruddene og protesterer mot dem. Målet er å forandre det amerikanske folkets oppfatninger. Hvis resten av verden vender seg mot for eksempel dødsstraff, vil amerikanerne kanskje revurderes sitt standpunkt. Forandrer vi velgermassen, forandrer vi politikerne, håper Vangen.UD 16 Nyheter

17 under dusken for år siden USAs flekker på flagget Amnesty retter pekefingeren mot USA på disse punktene: Dødsstraff: George Bush jr. har vært ansvarlig for flest henrettelser i USA, både som president og som guvernør. Man kan dømmes til døden for lovbrudd utført før man har fylt 18 år. Mange stater har nå frosset spørsmålet om dødsstraff etter at et stort antall dømte i etterkant er funnet uskyldige. Tortur: På Guantanamobasen på Cuba sitter fanger fra krigen i Afghanistan. Amnesty har ikke fått adgang til basen, men informasjon som har kommet ut forteller om brudd med FNs torturkonvensjon. Fangene utsettes blant annet for isolasjon, lenkning og nedverdigende tvangsbarbering, Politibrutalitet: Tusenvis av anklager om trakassering og mishandling kommer hvert år inn mot politiet. Rapporter viser en sterk rasistisk tendens. Politivold og urettmessige arrestasjoner hender hyppigere mot fargede enn hvite. (Kilde: 25 år siden «Anonyme skriblerier får redaksjonen stadig tilsent i posten, de går i papirkurven. Selvfølgelig må forfatteren angi navn når han sender inn inserater, ellers går de all kjødets vei. Redaksjonen gjør oppmerksom på at den er meget glad for bidrag, - og den er meget diskret!» Viktig å prøve Alt arbeid for opprettholdelse av mennneskerettighetene er positivt, sier direktør for det norske Nobelinstitutt, professor Geir Lundestad. Krever menneskerettighetsbrudd i USA et eget fokus? USA er ikke på langt nær verst i klassen, men har heller fremstått som en forsvarer og formidler av menneskers rettigheter. Profilen har imidlertid blitt svakere de siste årene. Nå er det andre land som er mer ivrige. Viser USA dobbeltmoral når de samtidig fremmer og hindrer FNs konvensjoner? Brudd på menneskerettighetene kan ikke forsvares. Men det juridiske apparatet i USA står sterkt, og staten er mer utsatt for søksmål enn i andre land. Det gjør det vanskeligere for myndighetene å ratifisere enkelte konvensjoner, sier Lundestad. Han mener holdningene blant vanlige folk ikke er unike for USA. Støtten til dødsstraff i det amerikanske folket er dalende, men fortsatt sterk. Under visse omstendigheter kunne imidlertid en folkeavstemning her i Europa også ført til innføring av dødsstraff. Er vi vitne til en ny motstandbevegelse mot USA? Det var sterkere skepsis til USA tidligere. Et nytt element er problematiseringen av den amerikanske livstilen, en livstil som tidligere ble beundret. I dag er europeerne mer kritiske til amerikansk miljøpolitikk, materialisme og rettsvesen. Beundringen av USA er fortsatt stor, spesielt i Norge. Norge er jo den fremste kulturelle provins av USA. Se bare på film, klær, språk og musikk, påpeker Lundestad. Han tror ikke Amnestys aksjonsformer vil føre til en endring av USAs politikk Men det er likevel viktig å prøve, avslutter direktøren for Nobelinstituttet.UD Klar tale frå ordensvernet: «Vi slår hardt til mot fyll! Kritikken mot enkelte sider ved miljøet i Huset under UKA, og oppsummering av erfaringer frå tidlegere år, har ført til at det i år vil bli utvida ordensvern. Det er UKE-styrets mest PR-kåte, blæst-tellef, som sier dette til Dusken....Samstundes vil vi alt i døra, slå ned på dei som kjem vraltande frå Moholt-vorspiel og som heilt frå dei kjem overstadige.» 10 år siden «Norsk studentpolitikk h a r til tider vært sterkt dominert av venstresida. Men mens både høyresida og sosialdemokratene har hatt nasjonale organisasjoner, gjennom Norges Konservative Studentforbund eid av Høyre og Arbeiderpartiets Sosialdemokratiske Studentforbund, har de radikale bare hatt lokalorganisasjoner eller opptredt som enkeltindivid. Nå er det endelig duka for en landsomfattende, partipolitisk uavhengig og fremfor alt sosialistisk studentorganisasjon.» Nyheter 17

18 betenkningstid I Betenkningstid snakker vi denne gangen med Bjørn Hvinden, 52 år, professor i sosiologi ved NTNU. Fjellapen og buskmannen: Integrasjonsnasjonen Norge Innvandrerdebatten i Sverige og Danmark har blusset veldig opp det siste året. Men i Norge har vi holdt på i samme tralten i flere år. Hvorfor? I Sverige og Danmark har man ikke hatt et tilsvarende parti som Fremskrittspartiet over flere år. FrP har bidratt til å holde den offentlige debatten om innvandring levende. Ikke minst har det gitt en mulighet for at fremmedfientlige og innvandrerkritiske oppfatninger har fått komme opp til overflaten. Slike holdninger har man antakelig i samme grad i Sverige, men de har ikke i samme grad hatt en mulighet for å komme til uttrykk i det offentlige rom. FrP har på en måte hjulpet oss å få disse elementene i samfunnet opp i dagen. Det er jo delvis en god ting. Det jeg er redd for er at partiet har bundet opp de andre partiene i denne debatten, slik at ingen våger å ta for store skritt i motsatt retning av, frykt for å miste for mange velgere til FrP. Det kan ha hemmet utviklingen i innvandringsdebatten og integreringsarbeidet i Norge. «Den frustrerte unge hvite mannen», er et viktig element i for eksempel England. Hvor reelt er dette i Norge? Det kan nok være at det finnes sinte unge menn der ute som føler seg forbigått av flyktninger og innvandrere. Men spørsmålet er om de føler slik fordi de faktisk har blitt utkonkurrert, eller fordi det er slik det er fremstilt i media og av politikere. Det viser seg at mange av de unge mennene som sliter med å få seg jobb også sliter på andre felt. De Illustrasjon: Margarida Paiva 18 Debatt

19 strever med teorien på videregående, har problemer med å få kjæreste og familie. Eller jentene går fra dem, av en eller annen grunn. En kan spørre om innvandrere blir syndebukker for disse unge mennene. Dette har vært etniske minoriteters lodd i alle år; for eksempel jødenes i flere århundrer og romas (sigøyneres) i sentral-europa i dag. Men det finnes også fremmedfiendtlige holdninger i andre grupper av befolkningen, som blant eldre kvinner. Disse holdningene kan knapt forklares med at innvandrere lykkes bedre økonomisk enn dem. Hvor går da grensen mellom rasisme og det å klage på forskjellsbehandling? Når det i media presenteres historier om all den økonomiske støtten som utlendinger skal ha fått fra sosialkontoret, er det ofte uklart om det dreier seg om er vanlige innvandrere eller asylanter og flyktninger. Det er viktig å huske at for eksempel kvoteflyktningene er mennesker som står helt på bar bakke i det de kommer til Norge. Kanskje har det bare med de klærne de står og går i. Dermed har Norge som vertssamfunn også en plikt for å forsyne dem med det de trenger for å få en rimelig start, slik at de i neste omgang kan bli selvhjulpne. Dette er en del av prisen vi må betale for å ha påtatt oss å ta imot kvoteflyktninger. Norge er utrolig rikt sammenliknet med nesten alle andre land. Jeg er redd det er en tendens til at nordmenn vil ha rikdommen for seg selv. Holdningen er at Nordsjøoljen tilhører oss, og at vi har rett til å holde på oljeinntektene. Vi er på en måte oss selv nok. Tradisjonelt har nordmenn vært opptatt av økonomisk likhet blant landets innbyggere; alle skal ha det rimelig bra materielt sett. Men i den norske likhetstroen har nok også ligget et konformitetspress; folk skulle også te seg likt, ha den samme væremåten og kulturelle uttrykksformen. Dermed blir det også en tendens til at vi mener at integrering eller inkludering i det norske samfunnet må bety assimilering; at innvandrerne skal bli som oss og gi opp sin egen kultur. Tidligere har det samme assimilasjonspresset rammet nasjonale minoriteter som romanifolket og samene. Begge gruppene var utsatt for en tvungen fornorsking. Norske myndigheter tvang også med loven i hånd romanifolket til å gi opp sin tradisjonelle livsform og kultur, en stor del av barna ble tatt fra foreldrene, og mange ble tvangssterilisert. Sverige kaller seg et multikulturelt samfunn. De bygger faktisk ned historieundervisningen i grunnskolen, fordi de mener svenskheten er så udefinert at det ikke finnes en «felles svensk historie» lenger. Hvor multikulturelle er vi i Norge? Vi har jo lenge hatt flere kulturer i Norge med samer, kvener, finner, sigøynere og tatere, og slik sett er det ikke nytt at vi har flere delkulturer i landet. I dag kan en av og til få inntrykk av at det er svært mange innvandrere i Norge. Men tross alt er det bare fem-seks prosent av befolkningen som er innvandrere med en annen kultur og hudfarge. Rett nok er de ofte konsentrert i noen få områder, for eksempel i enkelte bydeler i Oslo og andre større byer. Likevel snakker vi om små tall sammenlignet med våre naboland og andre land i Europa. Spesielt i de gamle kolonistatene er det mange innvandrere. Og her møter vi også i større grad på den sinte, unge hvite mannen. Det viser seg jo i støtten til f. eks. le Pen og Dansk Folkeparti. Vi har enda en lang vei å gå før vi kan kalle Norge et multikulturelt samfunn. Men på veien dit må vi også innse at det er uunngåelig, og at alle må fire litt på kravene og vise evne til fleksibilitet og toleranse. Er det dette som kalles integrering? Ja, hvis vi med integrering mener noe annet enn assimilering. Alle parter må godta at det er et felles sett av verdier som ligger til grunn for samkvem i samfunnet. Vi kan jo begynne med å si at «i dette området gjelder norsk lov. Sånn er det». Og ta det derfra. Samtidig må vi venne oss til å leve med større grad av forskjellighet, i livsformer, religion og kultur. Respekten mellom vertssamfunnets majoritet og innvandrerminoritetene må være gjensidig. Begge parter må strekke seg litt for å få til dette. Hva er statens ansvar, og hvor begynner det personlige ansvaret på hver enkelt i denne prosessen? I sosiologien snakker vi om opinionsdannere. Foreldre, for eksempel. I denne sammenhengen mener jeg landets ledere; regjeringsmedlemmer og andre politikere, må gå foran med klare meldinger om at en flerkulturelt samfunn forutsetter gjensidig respekt og toleranse. En kan ikke vente at mannen i gata skal føle at han trenger å endre holdninger til innvandrere og andre kulturer, hvis politikerne og ledere av de store interesseorganisasjonene som NHO og LO er ikke meget tydelige på hva som må være standarden nå. Universitetet skal jo være en dannende institusjon. NTNU må ha en viktig oppgave her? Ja, for så vidt. Det er en liten representasjon av fremmedkulturelle på NTNU, i forhold til den delen de utgjør av ungdom i Norge. Jeg tror det er viktig at vi tar dette inn over oss, både ifra universitetsledelsens side og på lavere nivå. NTNU burde utforme en handlingsplan eller strategi for integrering, og sette seg som mål å bli et ledende universitet i Norge på dette. Og kan virke positivt. Jeg ser også med glede på at flere fag skal foreleses på engelsk, og at alle studenter skal få tilbudt et opphold i utlandet. Jeg tror studenter som har vært ute selv og opplevd på kroppen hvordan det er å lære seg et nytt språk og en ny kultur vil ha mye å tilby i arbeid med integrering når de kommer hjem igjen. Av Joakim Ziegler Gusland Debatt 19

20 leserbrev Lånekasseballaden fortsetter Kvalitetskaos på HiST? I morges mottok jeg et brev fra Lånekassen om at min søknad ikke kan behandles på grunn av mangelfulle opplysninger. Vedlagt brevet fulgte et skjema jeg skulle fylle ut. Det eneste spørsmålet som skapte hodebry her var følgende: «Mottar du stipend eller lignende fra andre enn Lånekassen»? På søknadsskjemaet jeg fylte ut i juli hadde spørsmålet hatt tillegget: «til utdanning utenfor Norden». Ikke så denne gang. Altså må jeg allikevel fylle ut informasjon om Nordplus-stipendet og returnere skjemaet. Men ikke til Lånekassen, nei så enkelt skal det jo ikke være. Av en eller annen grunn (byråkratisk vrangvilje? Rein ondskap?) skal svaret sendes om Internasjonal Seksjon ved NTNU. Det ser altså ut til at jeg er heldig dersom jeg i det hele tatt får lån og stipend før semesteret er slutt. Kristin Clemet snakker varmt og - tilsynelatende - i fullt alvor om å gjenreise heltidsstudenten. Og redskapet skal være studielånet og Lånekassen. Med en Lånekasse så tungrodd, så innvikla og så full av selvmotsigelser og villedende informasjon kan hun i hvert fall skyte en hvit pinn etter den drømmen. Anonym Under denne totalt meningsløse overskriften presenteres et intervju med undertegnede som krever en kommentar. Selve intervjuet er det reneste vås og milevidt fra det undertegnede prøvde å formidle til den som ringte opp fra «Under Dusken». Vedkommende hadde strengt tatt bare ett spørsmål, hva HiST hadde beregnet merkostnadene for kvalitetsreformen til å være. Dessverre fikk ikke «Under Dusken» med seg det ene svaret som er at det ikke er foretatt en detaljert beregning av de kostnadene for akkurat vår institusjon, men at det for sektoren er foretatt en beregning som også er dekkende for HiST. Høgskolen har det faktisk for travelt med å sette kvalitetsreformen ut i livet til at vi kan bruke ressurser på å dublere arbeid som utføres andre steder. For øvrig er det absolutt ikke noe kvalitetskaos på HiST. Høgskolen har i motsetning til universitetene en meget god gjennomføring av studiene, noe av det den beste vekttallsproduksjonen i landet og god oppfølging av kvalitetsreformen, der vi i vår tilpassing ligger godt foran departementets timeplan. Dette skjer på tross av at HiST i henhold til Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste har den laveste bevilgning per vekttall, av norske universiteter og høgskoler, f. eks. under halvparten av NTNU. Beklageligvis var undertegnede bortreist da intervjuet ble oversendt for kommentar. Det unnskylder imidlertid ikke elendig journalistisk håndverk. Ole A. Brønmo, Høgskoledirektør Uprofesjonelt av Under Dusken I UD 11/02 fremstilles det som et problem for NTNU-studentene at Studenttinget opptrer useriøst. Slik jeg ser det er det et større problem for den jevne student at Under Dusken opptrer uprofesjonelt. For de som kjenner sakene UD skriver om, er det ikke et ukjent faktum at saker fremstilles både ensidig og usaklig. Det sier jo sitt når artikkelforfatteren ikke engang var tilstede og dermed ikke har førstehåndsinformasjon om saken han bedriver «kritisk journalistikk» omkring. Når det gjelder intervjuobjektene, som fremstilles som store autoriteter, er det vel overilt å anta at de er riktig sitert. Men skulle de mot all formodning være nettopp det, synes jeg det hele blir for dumt, og jeg har et par ting å si dem. Uttalelsene som blir gjengitt i UD bærer tydelig preg av nederlaget de led i en av sakene. Ivar, du har ingenting med å skamme deg over Studenttinget. For det første er du ikke leder lenger, for det andre gjør Studenttinget en like god jobb som det gjorde i fjor, og for det tredje ble det ikke gjort noen store tabber på forrige møte. Tapersiden i debatten rakket grundig ned på stemmegivningen. Dette tyder på total mangel på innsikt i politisk skadebegrensning. MÅ man velge mellom to onder, stemmer man naturligvis på det minst vonde. Når man senere får muligheten til å velge bort hele elendigheten, gjør man SELVFØLGELIG nettopp det. At den jevne leser av UD skal forstå dette, og det gjelder også artikkelforfatteren, er for mye forlangt. Men at intervjuobjektene som overvar hele møtet og dessuten har vært med i dette spillet så lenge, ikke forstår dette, kan kun tyde på at de var for oppslukte av sine egne meninger til å høre på og følge med. Når det gjelder avholdende-stemmer; er det så rart at man svarer «vet ikke» når man blir stilt overfor det berømmelige valget mellom pest og kolera? Å stemme blankt kan være vel så taktisk som å stemme ja eller nei. Avholden-stemmen har ikke nødvendigvis noe å gjøre med dårlig forberedelse. Jeg må si jeg undrer meg over kritikken av muligheten til å stemme avholdende. Denne retten er nedfelt i Studenttingets forretningsorden. Når kritikerne av stemmegivningen ikke benyttet den gyldne sjansen de hadde i fjor til å endre voteringsorden, synes jeg de nå skal holde munn. Til den «eminente» reporter Harald S. Klungtveit har jeg også et par ting å si. Kanskje du skulle skrive noe annet inntil du behersker sjangeren kritisk journalistikk, eller evt. bytte til Byavisa. Kritisk journalistikk er ikke ensbetydende med ensidig journalistikk. Å blande meningsløshet med det å stemme ned et radikalt forslag er helt på jordet. Det er ikke slik at STi ved å stemme ned et forslag om lukking av studier melder seg ut av diskusjonen. Jeg forventer at STis ledelse fronter Studenttingets mening; «Vi vil ha dagens åpne studier åpne!» Det var nemlig slik vedtaket i saken om lukking av studier skulle forstås. Representantene i STi er tross alt relativt idealistiske mennesker som tar et ansvar svært få er villige til å ta. STi er et lovpålagt organ, og universitetsledelsen plikter å lytte til det studenttinget har å si. STi sliter med rekrutteringen, og oppslutningen om valg til organet er lav. Det ville derfor være fint om UD til en forandring kunne hjelpe til med å støtte opp om Studenttinget. Kanskje Under Dusken i en perfekt verden også ville fokusert på det positive som finnes. Dette kunne ført til både økt legitimitet og økt oppslutning. «Drastiske grep må til for å hindre at STi blir en helt uviktig lekestue» hevdes det. Da spør jeg, hvem skal ta disse grepene? De som gidder å engasjere seg fremstilles jo i hvert eneste UD som totalt inkompetente. Og slik som UD fremstiller studentpolitikken, kan man ikke akkurat forvente at kompetente mennesker strømmer til. Kanskje Harald S. Klungtveit burde bli sitt ansvar mer bevisst og stille til STi-valg nå i høst? Da ville vel STi-pipa få en annen låt, tenker jeg. Så lenge studentene ved NTNU verken stiller til valg eller gidder å slippe en stemmeseddel ned i en valgurne, kan de ikke i ettertid komme med surmagede oppstøt. Det er stor forskjell på å stemme blankt og å ikke møte opp. Jeg stilte til STi-valg som et individ med individuelle meninger. At ingen gadd å spørre meg hva jeg mente om årets aktuelle saker, er ikke min feil. Nå får dere ta til takke med meg. Sverre Gullikstad Johnsen, Studenttingsrepresentant for FIM 20 Debatt

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Januar 2015 Etikk og redelighet er et viktig satsingsområde ved UiB. Denne brosjyren

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Følgende situasjoner beskriver hendelser forskjellige mennesker har vært i. Vurder hvor positivt eller negativt de har hatt det i hver situasjon.

Følgende situasjoner beskriver hendelser forskjellige mennesker har vært i. Vurder hvor positivt eller negativt de har hatt det i hver situasjon. Innledning Hei! Du vil her få noen spørsmål. Vi ber deg svare etter beste skjønn. Dette er en anonym spørreundersøkelse for en semesteroppgave ved Universitetet i Tromsø. Klikk på "Neste" for å starte.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Følgende situasjoner beskriver hendelser forskjellige mennesker har vært i. Vurder hvor positivt eller negativt det har vært i hver situasjon.

Følgende situasjoner beskriver hendelser forskjellige mennesker har vært i. Vurder hvor positivt eller negativt det har vært i hver situasjon. Innledning Hei! Du vil her få noen spørsmål. Vi ber deg svare etter beste skjønn. Dette er en anonym spørreundersøkelse for en semesteroppgave ved Universitetet i Tromsø. Klikk på "Neste" for å starte.

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Utveksling ved Universitetet i København

Utveksling ved Universitetet i København Utveksling ved Universitetet i København Av Kristian Fredheim København, også kjent som Kongens by, er hovedstaden i Danmark og er den nest største byen i Norden med sine 1,2 millioner innbyggere. Jeg

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen, Simen Nicolaysen, Henrik Rode, Jørgen Nicolaysen og Harald Olsvik.

Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen, Simen Nicolaysen, Henrik Rode, Jørgen Nicolaysen og Harald Olsvik. Møtereferat Dato: 01.10.2014 Møte i: Juridisk studentutvalg Møteleder/referent: Harald Olsvik Møtedato: 30.09.2014 kl. 17.00 Møtested: TEO-H4.213 Til stede: Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer