Disse har blant andre vært med i Dusken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Disse har blant andre vært med i Dusken"

Transkript

1 Disse har blant andre vært med i Dusken Alexandra Beverfjord skriver i Adresseavisen, Amund Grimstad er arkitekt og journalist, Anders Skonhoft er førsteamanuensis på sosialøkonomisk institutt, NTNU, Anne Beate Maurseth er litteraturviter på Dragvoll, Anne Cath Haugdahl har blitt mamma og er lærer, Anne Katarina Cartfjord er leder for HMS-seksjonen ved NTNU, Anne Katharine Dahl er infodirektør ved NTNU, Are Fagerhaug er juridisk skattefut, Are Sende Osen var journalist fra 93, er nå programsekretær og moromann i P3, Arvid Skavang er sivilingeniør, Asbjørn Bonvik jobber i McKinsey, Astrid Gynnild er prosjektleder i Adressa, Audun Støren Jobber i informasjonsbyrået Burson-Marsteller, Beate Horg er journalist i Byavisa, Bernt-Erik Pedersen er kulturjournalist i Dagsavisen, Bjørn Gaudernack er forskningssjef, Bjørn Wærenskiold er arkitekt, Bo Hansen er biolog, Casper Holtedahl er sivilingeniør, Dag Solberg er journalist i Dagbladet, Eiliv Gunleiksrud var med og startet Klapp media, Eline Lønnå er vaktsjef i Klassekampen, Emil Røyrvik forsker for Sintef og skriver i Gemini, Erik Christensen er reklamemann, Erik Haugan jobber i Dagens Næringsliv, Erlend Loe var journalist fra 1991, er nå naiv forfatter, Even Gran er webredaktør ved NTNU, Geir-Harald Strand er forskningssjef ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Gisle Glück Evensen tar master i økonomi i Paris, Hans Christian Bolstad er utviklingssjef ved Q-Free ASA, Harald Falck-Ytter er sivilingeniør, Harald Ibrekk jobber i NHO, Helle Katrine Giset var journalist fra 1983, er nå direktør i bokhandlerkjeden Tanum, Henning Larsen er arkitekt, Henning Reinton skriver i Universitas og leser bøker, Henrik Carlsen var redaktør fra 69 til 70, er nå direktør Statoil, Håkon With Andersen var redaktør fra 70 til 71, er nå Professor i historie ved NTNU, hans sønn Frode Overland Andersen var redaktør fra 93 til 94, han jobber i dag som konsulent ved UD, Idar Lind er trønderrocker, Ingrid Brekke skriver om kultur i Aftenposten, Jan Forbes Reymert er sivilingeniør, Jens Bjørneboe er arkitekt (og ikke død forfatter), Johan Gunnerud er pappa til Mattis, Jon Anders Drøpping vet ikke forskjellen på garage og grunge, Jon Øyvind Eriksen var redaktør fra 90 til 91, har grunnlagt og er nå Leder for Internet Aksess, Jostein Brobakk er utenriksforsker, Karen Anne Okstad er journalist i Universitetsavisa, Kari Bækken Larsen er programsekretær i NRK Nord-Trøndelag, Karl Emil Eliassen er sivilingeniør, Kirsti Bergh jobber i Human-Etisk Forbund, Kjell Kristian Karlsen er arkitekt, Kjersti Grut driver visst med Sos.ant. i Oslo, Kjersti Morstøl skriver i Aftenposten, Knut Bech er Forsker, Knut Johansen er politisk freelancer i Meråkerposten, Knut Siem Knudsen har vært byarkitekt, Kaare Askild Domaas har nettopp pusset opp kjøkkenet sitt i Trondheim, Kåre Aareskjold er 1.amanuensis ved Høgskolen i Nesna, Lars O. Fosse studerer i Lausanne, Lene Dreyer jobber i Økotrim i NRK, Line Bersvendsen er redaksjonsassistent i NRK, Lise Cathrine Pedersen sitter i styret på Samfundet og i Mediastud, Liv Berit Tessem er journalist i Aftenposten, Mads Larsen går på Journalisthøgskolen, Mari Prestvik har visst giftet seg..., Marie Smith-Solbakken er personaldirektør i Eurest, Monica Larsen bor i Oslo og rastahåret har endelig vokst ut, Nina E. Tveter er redaksjonskoordinator i Gemini, Nina Kammersten skriver i Klassekampen, Nora Levold er forsker ved Tverrfaglige kulturstudier, NTNU, Norolf Henriksen er sivilingeniør, Odd Einar Dørum var redaktør fra 63 til 64, er i dag ( ) Justisminister i Norge, Olaf Trygve Berglihn er i Mexico, Ole Gunnar Zahl Jensenius må ha blitt en klin gal lege, Ole Jacob Hoel er redaksjonssekretær i Adresseavisen, Ole Sundsby jobber med geologi i Stavanger, Per Arne Brønstad ble sist observert i Hamardistriktet, Peter Hidas er sivilingeniør, Roar Rose er et stort festmenneske, Rolf Høyer innehar Hamrin-professoratet ved Handelshøyskolen BI, Rune Skarstein er førsteamanuensis på Sosialøkonomisk institutt, NTNU, Sigrid Gjellan er redaksjonssjef i Her&Nå og Petre-Nyhetene, Solvor I. Amdahl driver TV-selskap, Ståle Eriksen studerer foto ved London College of Printing i London og har nettopp giftet seg, Svein O. Antonsen har vært førstekonsulent ved NTNU, Sven Falck er sivilingeniør, Sølvi Waterloo Normannsen er journalist i Dagens Næringsliv, Tarjei Eck Hansen var redaktør fra 1977, er nå direktør i Bodø-Glimt, Thomas Tveit Rosenlund er sivilarbeider på Gløshaugen, Tone Kvenild er infokonsulent ved NTNU, Torbjørn Helle er professor i Kjemisk prosessteknologi ved NTNU, Torbjørn Nordgaard er professor ved Lingvistisk institutt, NTNU, Torbjørn Rognes bor i Oslo, Tore Bergersen er sivilingeniør, Torgeir Dingsøyr er stipendiat ved IDI, NTNU, Toril Naustvoll Gange er senior-rådgiver ved NVE, Torleif Jacobsen er ledig på kjønnsmarkedet, Tove Gulbrandsen er journalist i Bergensavisen, Trond Åge Kvalø er systemutvikler ved Trainor AS, Trygve Lundemo skriver i Adressa, Ulf Harald Lyngar er arkitekt, Vegard Enlid skriver litt i Adressa, Yngve Saur bor i Oslo, Øyvind Myhre er forfatter.

2 Under Dusken STUDENTAVISEN I TRONDHEIM feirer 85 produktive år

3 Under Dusken God tur framover Årtusenet ligger foran oss og folk smir sine egne lykker. Under Dusken går inn i framtida som en sprellfrisk 85-åring med glinsende imacer, journalistisk integritet og et konsekvent fokus på enkeltstudenters kamp mot samskipnader, kjellnæsjer, og diverse aldrende maktmennesker med høyt hårfeste. Dusken har alltid vært ung. Ung og dum, ung og tøff, samt svært ofte ung med et sinnsykt markeringsbehov. Av og til har det gått riktig ille. Andre ganger har drepende avsløringer ubønnhørlig og med god grunn hevet gråhårsfestet enda noen millimeter. «Efter vor mening lider samfundet sterkt under savnet av et organ, som kan gi rum for de forskjellige opfatninger og meninger, og som samtidig byr en rimelig garanti for at det som fremholdes blir hørt og forstaat». Slik åpner Under Dusken sitt første nummer, utgitt 12. desember På 70-tallet ga man, for å si det pent, blanke faan i de fromme ønsker fra en svunnen tid. Avisa ble i mange kretser, og ikke minst av redaksjonene selv, sett på som en viktig rambukk i kampen for alle jordens bundne trelles oppstandelse mot kapitalens åk, og de som ikke var enig i samtlige tiltalepunkter var på lag med fienden. I løpet av 90-tallet har imidlertid Dusken blitt mer og mer avpolitisert, samtidig som de fromme ønsker fra 1914 heldigvis har kommet mer til sin rett igjen. 4 Historiens røde tråd Trond Gram tar en kikk på Under Duskens 85-årige historie. 6 Før var det morsomt med saks men i dag elsker vi vår Mac; Henning Larsen vet hvordan de gjorde det i tallets krigermentalitet er absolutt ingenting å trakte etter, men det hadde vært synd hvis Dusken skulle utvikle seg videre til å bli en reindyrka rekruttskole for Dagens Næringsliv og diverse tabloidpresse. Under Dusken har som ei avis for studenter og akademikere et spesielt ansvar for å sette ting inn i en større sammenheng enn kaffepriser og sure sekretærer. Og det er ikke så vanskelig. Kapitalismen er i dag en så sterk og altomfattende ideologi at vi har problemer med å se den, på samme måte som fisker ikke ser vannet de svømmer i. Konsekvensene er klare og velkjente; økte økonomiske forskjeller, fortsatt utbytting av den tredje verden og en økonomisk vekst som gjør alskens Rioog Kyotokonferanser sjanseløse. Gjennom privatisering av offentlige tjenester forflyttes makt fra de folkevalgte organer og ut til bedriftsstyrene. Ved universitetet gir dette seg utslag i et stadig sterkere kommersialiseringspress, der fag som har problemer med å dokumentere en klar etterspørsel i markedet må kjempe hardere for å legitimere sin eksistens. Under Dusken lever i beste velgående, og nyter i dag en troverdighet som bladet knapt nok har hatt noen gang. La oss håpe at Dusken framover i det nye årtusenet klarer å ta vare på denne troverdigheten samtidig uten å miste helhetsperspektivet. Gratulerer med 85-årsdagen! Even Gran Pikene på broen den første kvinnelige redaktør ble valgt i Det tok 23 år til det neste skjørtet entret styrhuset Skikkelig ekle Per Ivar Maudal har vært Under Duskens mobbeoffer siden 70-tallet. I et eksklusivt intervju snakker han ut om den vanskelige tiden. Grovporno under disken Duskejournalist feiget ut i møtet med Narvesens permanentkrøller og nylonforkle. 2 jubileum

4 15 17 Jubileumskronikk Jan Brögger skriver om sin tid i politisk landflyktighet og om Duskens 68-ere. Bare Are Sende Osen minnes Ivo Caprino og Duskens gjenstridige diktafon Selvoppfyllende profeti Odd Einar Dørum ble endelig en av «de trette menn». 20 Kontrarevolusjon! Med Asbjørn Bonvik kom nye tider til Under Dusken. 22 Trette menn et knippe av Under Duskens tidligere redaktører tar en øl og forteller om «den gang da». JUBILEUMSREDAKSJONEN Bernt Gran Even Gran Sigrid Gjellan Dag Stian Husby GRAFISK DESIGN OG LAYOUT Eiliv Gunleiksrud Ingrid S. Pedersen Siv Ragnhild Torgesen Tjuvlåning av printer Erlend Loe skrev ut første versjon av «Tatt av kvinnen» på Under Dusken. DØ, EGGUM, DØ! Ryktene om Råkkistredaksjonens død er sterkt overdrevet - det bare lukter sånn... TEGNER Christian Hartmann TRYKK Grytting as jubileum 3

5 Håndskrift og Englestøv Under Dusken fra 1914 til 1999 Mye kan sies om Under Dusken, og det meste har blitt sagt. Nordens eldste studentavis har vært elsket og hatet i 85 år. En vil alltid utvikle et forhold til Under Dusken etter noen år som student i Trondheim. Om det er hat, sinne eller likegyldighet er uvisst, men et forhold til avisen har en uansett. Dusken sin historie kan spores tilbake til Samfundets spede begynnelse. I 1910 så Studentersamfundets håndsskrevne avis «Avisen» lyset. I 1914 skiftet avisen navn til det mer høytsvevende «Propheten». Publikasjonen ble lest opp på Lørdagsmøtene, noe som stilte visse krav til dens underholdningsverdi. Linken er riktignok svak, men enkelte fremstående medlemmer av Samfundet mente at det var denne håndskrevne blekken som var Duskens forløper. Første nummer av Under Dusken kom ut 12. desember 1914, etter det var det for sent å snu. Under Dusken har sparket og slått i 85 år. Raud Front og Grønt Gras Men det er ikke bare Under Dusken som har sparket og slått fra seg gjennom de siste 85 årene. Minst like forhatt som selve studentavisen har avisens redaktører vært. Fra Duskens første redaktør Sverre Owren Hasle via Odd Einar Dørum til Bernt Gran har redaktøren hatt en fremtredende rolle i Trondheims studentliv. Duskens redaktørvalg var alltid spennende. Helt frem til midten av 80-tallet var det nesten alltid flere kandidater til redaktørkrakken, men så dabbet det av. Gjennom hele 90-tallet har tradisjonen vært at redaksjonens kandidat var den eneste som stilte til redaktørvalget i Storsalen. Det var derfor krisestemning i Duskens redaksjonslokaler da det stilte en motkandidat i det var lenge siden man hadde vært nødt til å drive valgkamp. Valgkamp var det derimot i 1977, da Tarjei Eck Hansen stilte for Sosialistisk front med krav om at Dusken måtte ta aktivt del i den politiske kampen på universitetet. Motkandidat Terje Bang fra Raud Front ønsket at Dusken skulle ta opp «Stoff som er viktig i høve til klassekampen nasjonalt og internasjonalt» - og tapte. Andre som gjennom tidene har ønsket å sette foten innenfor døren til redaksjonslokalene var Trondheim Konservative Studentforening (TKS) og Grønt Gras, men hovedsakelig så var det Sosialistisk Front som vant Duskevalget i den politiske på hele 70- og 80-tallet. Artikkelen er skrevet av Trond Gram. Han var nyhetsredaktør i Under Dusken , men nå er degradert til menig journalist. «Under Dusken fortsatte å skrive om fjellbønder i Bolivia til langt ut på 1990 tallet» Konservativ og blodrød Mellom 1914 og 1969 skjedde det lite med Under Dusken. Kun avbrutt av trusler om privatisering i 1916, en liten krig fra og Vietnam-protester, var det få og små forandringer. I alle fall med organisering, drift og layout. Det eneste som forandret seg var fargenyansene i den politiske organiseringen. Politikk og Under Dusken har alltid gått hånd i hånd. Redaktørene har vært alt fra ytterst konservativ til blodrøde. De konservative er det kanskje ikke så mange som husker, men omvendt har ikke Trondheims studenter noen problemer med å huske. Sosialismen har nemlig alltid stått sterkt i Under Dusken sine redaksjonslokaler, og det var ikke uten reaksjoner at dagens redaktør fjernet ordene Venstreredikalt grunnlag fra den såkalte vaskeseddelen. Men det er ikke så alt for lenge siden en konservativ redaktør satte seg i den etterhvert så berømte redktørstolen. Asbjørn Bonvik het han, og representerte et brudd i Under Dusken sin radikale tradisjon. Med Bonvik sluttet man å blande politikk og journalistikk og ønsket kom om å heve det journalistiske nivået i avisen. Men det tok ikke lang tid før man var tilbake til venstrevinden. Under Dusken fortsatte å skrive om fjellbønder i Bolivia til langt ut på 90 tallet, og så sent som i min tid som nyhetsredaktør trodde vi at vi var venstreradikale. Nå stiller vi på et snilt og hyggelig grunnlag i stedet. Kongerop og vietnamsang Som resten av verden stoppet også Under Dusken opp under krigen. Mellom 1940 og 45 ble det ikke gitt ut så alt for mange dusker. Men i andre nummer etter den berømte Krigen bragte Dusken en oppmuntrende hilsen fra daværende Kronprins Olav; «Må «Under Dusken» bli det selvskrevne bindeledd mellom fortid, nutid og fremtid for alle Trondheim-studenter, det naturlige forum for tanke og meningsutveksling mellem studenter av alle årganger...» Et tydelig tegn på at Det norske kongehus faktisk leser det eksemplaret som blir dem tilsendt. En annen krig 4 jubileum

6 Duskens redaksjon engasjerte seg i var derimot den mye omtalte Vietnamkrigen. 1. mai 1972 skrev Duskens anmelder «Det er vanskelig å anmelde en slik konsert. Det gikk i allefall mye inn øra! Jeg synes nemlig alt var bra» om frikonserten for FNL, en av de kommunistiske motstandsgruppene i Vietnam. Et par måneder senere skrev redaktør Haagen Sund følgende på lederplass; «Egentlig er marxismen en genial analysemetode til å forstå kapitalismen, og er derfor et nødvendig redskap i all anti-kapitalistisk kamp.» Ikke lenge etterpå var det EFkamp som stod på dagsorden. Dette ble behørig feiret på lederplass; «Tross alt: dette valget var det første steget på veg mot et Norge uavhengig av stormaktene, øst som vest.» Tøv, sa Adressa Under Dusken har en lang fortid å se tilbake på. Og avisen har hele tiden forsøkt å følge med i sin samtid. I 1959 skrev stud.techn. og senere redaktør, Rolf Høyer om Norges krenking av samene og brudd på menneskerettighetene under tittelen «Prostitusjon». I 1968 skrev medarbeider Trygve Refkvem om LSD;«I de «vellykkede» tilfeller har LSD-tilstanden antagelig mye til felles med inspirasjonstilstander som vel alle mennesker har følt i begrensede tidsrom.» Kommunismen ble behørig debattert i med et helt tema om Sovjetunionen i Mens vi i 1976 hadde tema om politivold, lenge før politimenn i Bergen begynnte å slå løs på sine fanger. I 1982 beskylte Under Dusken Norske Sivilingeniørers Forening for å være «verre enn Fremskrittspartiet» og «gruppeegoister». Noe lignende gjorde vi i 1985, da redaksjonen kom med dulgte beksyldninger om underslag mot tidligere UKE-sjef og daværende Samskipnadsjef Finn Meland, fordi han hadde en unormalt stor bankkonto. I virkeligheten hadde han arvet penger fra sin avdøde tante. I 1990 skrev vi igjen om kommunister i Latin-Amerika. I 1994 oppsummerte journalist Kjersti T. Morstøl saken om Samskipnaden (SiT) som i løpet av ett år hadde tapt 11 millioner på sine investeringer i det konkurstruede Trondheim Avis og Kringkasting. Det var på den tiden at adm.dir. i SiT var selve reinkarnasjonen av Satan. Samme journalist tok ikke sjansen på å ha navnet sitt på trykk da hun avslørte den såkalte dr. Englestøv, som produserte amfetamin på laben på Gløshaugen. På lederplass kalte Adresseavisen det hele for tøv. Noen dager etter var saken på Dagbladets forside og dr. Englestøv satt i fengsel. Fra og med nummer åtte samme år kom Under Dusken ut på nettet for første gang. Og siden da har vært eneste nummer blitt lagt ut i sin helhet. Tabloid og banal De siste årene har Under Dusken gått gjennom en økende profesjonalisering, og stadig sterkere tabloidisering. Selv om kanskje enkelte vil hevde at det heller har vært en banalisering. Det ble i alle fall lagt merke til at en ikke ukjent kvinnelig norsk pornogründer var den siste som prydet Duskens forside i Man kan si hva man vil om det, men de 9500 eksemplarene forsvant i alle fall fra stativene. Samtidig som medarbeiderne i Under Dusken har blitt stadig mer proffe har også avisen blitt mindre politisk. Det er slutt på den tiden da vi skrev om dugnasdsånden i Albania. Man har gått fra å være en blekke for venstreradikale meningsytringer til å bli lokalavisen for studentene i Trondheim. Det er slutt på den tiden da vi var hovedleverandør av journalister til Klassekampen. De 50 medarbeiderne som jobber her i dag har en helt annen måte å jobbe på enn de medarbeiderne som i 1972 produserte et nummer ukentlig. Nå skriver vi om studentene i Trondheim. Da skrev de om religionskrig og klassekamp. Dette har gått hånd i hånd med den utvilkingen som har skjedd i aviser generelt. Partiavisene er ute av verden. Under Dusken består.

7 abcdefghijkl mnopqrstuvæøå ABCDEFGHIJKL MNOPQRSTUVÆØÅ abcdefghijkl mnopqrstuvæøå ABCDEFGHIJKL MNOPQRSTUVÆØÅ abcdefghijkl mnopqrstuvæøå ABCDEFGHIJKL MNOPQRSTUVÆØÅ abcdefghijkl mnopqrstuvæøå ABCDEFGHIJKL MNOPQRSTUVÆØÅ abcdefghijkl mnopqrstuvæøå ABCDEFGHIJKL MNOPQRSTUVÆØÅ abcdefghijkl mnopqrstuvæøå ABCDEFGHIJKL MNOPQRSTUVÆØÅ abcdefghijkl mnopqrstuvæøå ABCDEFGHIJKL MNOPQRSTUVÆØÅ Fra bly til silikon Produksjonen av Under Dusken gjennom 85 år Under Duskens grafiske utrykk har vært gjennom flere faser. I de første 55 årene så bladet stort sett likedan ut. Seinere gikk bladet gjennom en lettere vilter og anarkistisk klipp og lim-fase. I dag lages Under Dusken på siste skrik i datamaskiner, og alt er mulig... Det var en kveld i midten av september 1988, og jeg hadde nettopp begynt i Dusken. Som fotograf. Men denne kvelden var det noe annet enn foto som opptok meg. Det var et dataprogram for grafisk formgiving. Denne kvelden lagde jeg nemlig mine første, enkle sider. Jeg kan ennå se for meg hvordan teksten sakte fylte spaltene, hvordan den ség nedover skjermen som om den var en slags tyktflytende bokstavsuppe. Det gikk grusomt seint, men det gjorde liksom ikke noe jeg hadde fått en åpenbaring, og så for meg ufattelige muligheter. Jeg var enormt fascinert. Jeg hadde falt for datamaskinen programmet lå på for lengst, det var en fin, liten Macintosh plus, med hele 1 megabyte hukommelse og en bitte liten Henning Larsen har skrevet og gjort layout på denne saken. Han var medarbeider i Under Dusken fra 1988 til 1995 på layout og foto. Jobber nå som arkitekt og grafisk designer. 9 skjerm. Men det jeg nå så, var rett og slett grensesprengende. Det året gjorde datamaskinene sitt inntog i produksjonen av Under Dusken, og mange ting ble annerledes. Nå oppsto nemlig behovet for spesialisert arbeidskraft til å stå for utformingen av bladet. Dette var noe nytt. Tidligere hadde man gjerne en fotograf og en tegner, men ellers var det stort sett journalister som stod for det hele. Utformingen av nummeret skjedde ved klipp-og-lim-metoden og ble gjort nærmest på dugnad. Nå ble det knyttet mer eller mindre dugelige layoutfolk til redaksjonen. Disse så gjerne på seg selv som bærebjelken i bladproduksjonen uten dem, 6 jubileum

8 ingen Dusk! skjønt andre så det annerledes. Etterhvert ble skjellsordet «Layout!» tatt i bruk om den forholdsvis beinharde og kranglevorne klikken som stod for utformingen av bladet. «Layout!» ble gjerne uttalt med trykk og ikke alltid innestengt aggresjon fra mer eller mindre desperate redaktører og journalister. «Layout» har nemlig hatt en tendens til å gå egne veger. De er siste ledd og sitter på fagkunnskap ingen andre har, og har derfor, i mange redaksjonsmedlemmers øyne, uforholdsmessig stor innflytelse over både innhold og utforming. På den annen side har denne spesialiseringen ført til en kontinuitet som gjør at Dusken i dag har et nivå på utformingen som er på høyde med kommersielle magasiner. medarbeidere har gjerne sittet vantro og overtrøtte tilbake etter sin første layouthelg. Nybegynnerens første møte med produksjonsinnspurten har vært sjokkartet! Og mang en redaktør har nok følt presset fra en trøtt og ilter gjeng når han eller hun ennå ikke hadde lederen klar, og klokka nærmet seg 7 på morran og deadline på trykkeriet var nært forestående... Arbeidsforholdene i Duskens lokaler er jo ikke de beste. Alle som kommer innom for første gang overraskes av hvor lite plass det er. Frisk festing rundt ørene på «layout» i layouthelgene har vel ikke akkurat bidratt til å holde moralen oppe, og det har vært lett å la seg rive med. Men likevel har bladet alltid kommet ut til tiden, merkelig nok. Object of desire. En PowerMac G4. Den kraftigste av Duskens datamaskiner i dag. Teksten skrives inn av journalistene før den sendes over til layout. Mange av layout-medarbeiderene har blitt i redaksjonen i en årrekke. Det har faktisk vært litt vanskelig å få spadd dem ut for å gjøre plass til nye krefter... Denne kontinuiteten har ført til en stadig heving av kvaliteten på bladets formgiving. En rekke av Duskens layoutmedarbeidere har etter at tiden i Dusken var over, fortsatt med grafisk formgiving, både frilans og i ulike mediabedrifter, grafiske bedrifter og reklamebyrå. Det har jo vært alltid vært slik at Duskens journalister senere gjerne fortsatte med skribentvirksomhet. I norske aviser finnes det for eksempel mange som startet karrieren i Dusken. Nå gjelder dette også layoutmedarbeiderene. Gjennom kaos til deadline Begrepet «deadline» har vel aldri blitt tatt helt bokstavelig i Dusken. I så fall må det være universets bredeste linje. Deadline for alt stoff har gjerne vært onsdag eller torsdag, søndag var som regel alt på plass - kanskje bortsett fra lederen... Det har slett ikke alltid vært så lett å overskue omfanget av det kommende nummeret i tide. Layouthelgene har gjerne vært preget av et visst kaos. Det har blitt mange lange, frustrerte og stressete netter for «layout» i årenes løp. Nye Bly: Typografisk korrekt Fram til 1970 skjedde det lite med Dusken sitt utseende. Utformingen var preget av solid kontinuitet. I 55 år var bladet på det nærmeste uforandret. Omslaget var orange, og på forsiden fantes den tradisjonelle pegasus med rytteren. Inni var sidene klassisk enkle og med få illustrasjoner. Bladet ble trykket i «boktrykk» og alle sidene ble utformet på trykkeriet av profesjonelle typografer. Sidene ble satt i bly ut fra redaksjonens manuskripter, og alle illustrasjoner måtte en tur innom en klisjéanstalt der såkalte «klisjeer» omstendelig ble framstilt. Dette er en prosess der illustrasjonen etses inn i en metallplate, slik at den kan trykkes. Klipp og lim: det glade anarki Våren 1970 ble denne tradisjonen totalt brutt. Trykkemetoden ble byttet til «offsettrykk». Nå fikk redaksjonen langt flere muligheter til å utforme innholdet. Sidene kunne få et mer variert utforming, med mange flere tegninger og fotografier. Redaksjonen ønsket seg «friskere layout» og det kan man vel trygt si man fikk nå. En gjennomgang av Dusken fra og -80-årene avslører at kreativiteten ofte fikk fritt utløp, uten at stoffet nød- Tekst, bilder og andre illustrasjoner samles i layoutprogrammet Quark XPress. Alle elementer på siden kan plasseres med stor presisjon. Illustrasjoner og bilder redigeres i Photoshop og Illustrator på forhånd, før de monteres på sidene. De ferdige sidene samles, og sendes over til trykkeriet. Her blir sidene kjørt ut på film, som det lages såkalte trykkplater av. Disse plasseres i trykkmaskinen, og trykkingen starter. jubileum 7

9 Klipp og lim. Layouten i Under Dusken ble fra 1970 laget av redaksjonen selv. I layouthelgene ble det klippet og limt og montert. Monteringen forgikk på pasteup-ark på et lysbord. Overføringsbokstaver var et viktige hjelpemiddel. Alle bilder ble rastrert på forhånd og montert inn sammen med teksten. Sidene ble montert i dobbel størrelse, og fotografert ned på trykkeriet. vendigvis ble mer tilgjengelig av den grunn. I denne perioden ble teksten skrevet som ferdige spalter på mer eller mindre gode skrivemaskiner, før spaltene ble limt opp sammen med illustrasjoner på pasteupark. Typisk for 70-tallet er kompakte sider med sterkt nedfotografert tekst. Typografikunnskapene var det nok så som så med, men det var ingenting å si på engasjementet. Alle foto måtte i god tid før «layouthelga» leveres til «rastrering». De kom seinere i retur klare til å limes opp sammen med teksten. Dette var litt upraktisk, siden det låste billedstørrelsen. Det ble gjerne slik at utformingen av sidene måtte skje ut fra billedstørrelsen. På 80-tallet ble spesielle skrivemaskiner for å sette teksten anskaffet. De hadde ordentlige skrifttyper i skrivehodet og ga et mye bedre skriftbilde enn tidligere. De nye mulighetene ga høyere typografiske ambisjoner, og det er lett å se på Dusken fra denne tiden. Skrivemaskinene var kostbare, men fikk kort levetid, de ble snart erstattet av datamaskiner. Letrasetbokstaver, slike som kom på «gniark», ble gjerne brukt til overskrifter og slikt. Dette var et omstendelig presisjonsarbeid, og det ga av og til et ikke helt tilsiktet uttrykk. Siden man som regel hadde dårlig tid, ble mange skjeve og skakke overskrifter trykket. Men mye av det som ble laget på denne tiden var både lesbart og pent utført. Det var bare det at det var så omstendelig og tidkrevende. All layout ble da som senere laget i helga før trykking. Som regel var det slik at alle stod for layout på sine egne artikler dette kunne jo gi høyst ulike utslag, alle hadde nok ikke like stor formsans. Men redaksjonen hadde likevel full kontroll over utformingen, selv om det glade anarki til tider hersket. Desktop publishing: uante muligheter Midt på 80-tallet fikk redaksjonen sin første datamaskin, komplett med Word Perfect tekstbehandling. Alle artikler skulle nå skrives inn på denne, og teksten ble levert som datafiler til trykkeriet, for så å kom i retur på papirstrimler i spaltebredde, klare til å limes opp på pasteupark som før. Innføringen av data skapte helt nye problemer. Datakunnskapene var begrensete, i alle fall til å begynne med, og det ble mye prøving og feiling. Særlig det siste. Begreper som «lagring» og «sikkerhetskopi» var temmelig ukjente, og katastrofene var ikke til å unngå. Fra våren 1988 har all utforming av Dusken foregått på datamaskiner. Til å begynne med var det ganske enkelt utstyr. Likevel var Dusken tidlig ute, og var blant de første som tok i bruk denne nye måten å fremstille trykksaker på. I starten ble utformingen man hadde under klipp-og-lim-perioden etterliknet, men snart begynte mulighetene i utstyret å vise seg. Desktop publishing, som denne nye teknologien ble kalt, skulle bli en revolusjon. I Under Duskens tidligste tid var det jo fagutdannede typografer som sto bak produktet, og det var meget lesbart og «riktig» laget. I klipp-og-lim-perioden hersket som sagt det glade anarki, bevæpnet med saks, limstift og Letraset-bokstaver satte hver mann opp sine sider. 8 jubileum

10 Bly. Under Dusken ble satt med bly og trykket i boktrykk i 55 år. Manuskripter og illustrasjoner ble levert til trykkeriet, og teksten ble skrevet inn av en typograf, som også satte opp sidene. Teksten ble satt bokstav for bokstav. Illustrasjoner ble montert inn, såkalte klisjeer. Dette var fotoetsete reproduksjoner av tegninger og fotografier. Under Dusken satt med bly. Tekst og bilder ble montert i en ramme, som det ble tatt avstøpning av - en trykkplate. Denne ble montert i trykkmaskinen, og trykkingen av Dusken ble satt i gang. Nå ble det på en måte en tilbakevending til fortiden, bladet kunne settes opp på en «typografisk korrekt» måte. Samtidig kunne man jo gjøre absolutt hva man ville, og det gjorde man jo. Ikke alt var like vellykket. Redaksjonen disponerte til å begynne med to Macintosh Plus, tidlig døpt til Pompel og Pilt. Disse delte en harddisk på hele 20 megabyte. Det gikk fryktelig tregt... Sidene ble da som nå formgitt i layout-programmet Quark XPress, til å begynne med i en meget enkel versjon (1.14). Utskrifter skjedde på en litt lunefull Laserwriter Plus, som senere ble døpt «Hufsa, noe som var fullt forståelig for alle impliserte. Sidene ble limt opp på pasteup-ark som før. Fremdeles var det slik at bildene ble sendt til rastrering i god tid, og dette begrenset mulighetene for å formgi så fritt som man ønsket seg. Først da Dusken i starten av 90-tallet nærmest fikk kranglet seg til en skanner fra et meget tvilende styre i Mediastud, ble det full kontroll over produksjonen. Styret var redd for at slike avanserte ting som en skanner skulle gjøre det enda mer kompetansekrevende å bli med i Dusken. Og det er jo riktig nok, produksjonen av Dusken har etterhvert blitt nærmest profesjonell. Men skanneren kom den, og ambisjonsnivået steg ytterligere. Utstyrsparken har blitt stadig utvidet og Pompel og Pilt er forlengst pensjonert. I dag jobber man på Macintosh G3 og G4, maskiner som er ufattelig mye raskere og mer kapable enn for ti år siden. Programmene man bruker har også endret seg betydelig. Program som QuarkXPress, Photoshop og Illustrator gjør det mulig å lage de fleste ideer ambisiøse formgivere måtte ha. Samtidig har den første ellevillheten etter Desktop Publishingrevolusjonen dempet seg betraktelig, og bladet formgis i dag etter mange av de gode typografiske prinsippene som ble brukt for 85 år siden. Sånn sett kan man kanskje si at sirkelen er sluttet. Skjønt, i dag kan man gjøre hva man vil. Det gikk ikke den gangen. Under Dusken fra klipp og limperioden. Under Dusken fra i dag. jubileum 9

11 DAMER I DUSKEN: Som en ser kom kvinnene på banen for alvor da de Sigrun og gutta først kom.(illustrasjon: Ingrid S. Pedersen) Foruten en feminin snarvisitt i 1960 ble redaktørstolen slitt ned av manneromper frem til I dag er det 23 jenter og 27 gutter i Under Dusken. Uten noen nevneverdig form for kvotering har vi en nær situasjon på kjønnsfronten. Men selv om redaksjonen tradisjonelt har vært ganske radikal, gikk det lenge før den første dame satte seg i redaktørstolen. I 1960 tok Sigrun Kaul over styringen etter 45 års maskulint lederskap. Etter Kaul gikk det nye 23 år før Marie Smith-Solbakken satte endelig punktum for Under Dusken som mannsbastion. Under Dusken hadde tatt opp likestilling som tema langt tidligere. I et innlegg i en debatt om hva likestilling er, utløst av en demonstrasjon mot pikenes inntreden i UKErevyen i 1937, skriver Daisy Colbjørnsen følgende: «Sitte bak kulissene og sy, det får vi lov til. Stoppe strømpene deres og sy knapper i tegnefrakkene også. Men der Sigrun Kaul var enslig høne i haneflokken da hun var redaktør i Hun er arkitekt og har blant annet vært professor og daglig leder ved Nordplan i Stockholm. hvor det er morsomst vil dere ikke ha oss med. Ikke på scenen.» Enslig ung kvinne... Sigrun Kaul var født i Berlin i Hun begynte på NTH i 1957, var innom SIT før hun havnet i Under Dusken som kulturjournalist i Selv om Under Dusken ikke var de mest konservative barna i klassen, var klassene oppe på Gløshaugen en mannsbastion uten like. Det hjalp heller ikke med 50 år eldre professorer som så vidt godtok at kvinner fikk slippe inn. Den gang var det NTH som styrte på Samfundet - og i Under Dusken. I en artikkel fra Under Duskens jubileum i 1990 skriver hun om hvor vanskelig det var å være kvinne i hennes posisjon. «Samfundet var like mannsdominert og patriarkalsk som NTH, uten kvinnelige forbilder. Kvinner tok aldri ordet i Storsalens debatter. De få kvinner som opptrådte der var skuespillere, poeter, eller akkompagnerte solisten under kunstnerisk. Kvinner i Samfundet ellers, var den medbrakte Trondhjemspia, som brukte mye tid og krefter på klær og utseende. Den tredje kategorien kvinner var altså oss» Foto: Kjell Vassbotten «For kvinner settes lista høyere, vi deltar på andre premisser. Og andres.» Kvinnesak i handling, men ikke i tekst Sigrun Kaul skrev ikke mye om kvinnesak i sin tid i Under Dusken. Dette fikk hun pepper for av de etterfølgende redaktører, Rolf Høyer og Ulf Harald Lyngar. Men Kaul skriver i 1990 at hun ikke er enig i at hun sviktet kvinnesaken.

12 «Hvis min innsats skal vurderes i kvinnepolitisk lys, så var det viktigste at jeg ble synlig som kvinnelig redaktør. En kvinne som skrev noe ut fra seg selv, utleverte sine følelser og var kreativ til tross for alle hindringer i situasjonen. Det var å tråkke en liten sti gjennom det mannsdominerte miljøet, og vise at det var mulig for andre kvinner å følge etter.» Under Duskens far, Ole Peder Arvesen, sendte Kaul 21 røde roser på hennes fødselsdag. Men han var også den som hindret henne i å motta Under Duskens gyldne penn. Sigrun Kaul skrev en anmeldelse av en oppsetning av Falkbergets Nattens Brød, hvor hun innrømmet å ikke ha lest boken. Dette syntes Arvesen var nok til ikke å tildele henne utmerkelsen. Kaul kommenterer dette i sin artikkel. «For kvinner settes lista høyere, vi deltar på andre premisser. Og andres.» Ukontroversiell befestelse Da Marie Smith-Solbakken uten særlig kontrovers tok over roret i 1983, var det ikke bare en ny enslig kvinne i rekken av menn. På 80- og 90-tallet har omtrent like mange kvinner som menn stått ansvarlig for det som har stått på trykk i Under Dusken. Siste hunkjønn ved roret var Magnhild Sægrov som regjerte frem til i fjor. Hun rakk akkurat å få med seg Fittstimdebatten som redaktør. I sin siste leder i nummer åtte 1999, skriver Sægrov følgende: «Først når mennesket kun har forventningar som menneske og ikkje som kjønn er me fullt likestilte. Nokre få smalsynte er litt redde for at me skal bli sokalla kjønnslause, men da har dei ikkje sett mangfoldet blant menneska.» Og la ikke noen tro at Tanya Hansen entret forsiden på forrige nummer av Under Dusken uten protester fra både mannlige og kvinnelige redaksjonsmedlemmer. Av Dag Stian Husby Duskens hatobjekt nummer 1 Å avsløre noe dritt om Studentsamskipnadens direktør har alltid blitt rangert høyt i Under Dusken. Men mitt avslørende scoop i 1985 syntes Per Ivar Maudal var skikkelig brekkekkelt. Nå skulle han imidlertid ønske at noen innimellom kunne være litt ekle igjen. Rotter i skapet på studenthyblene, pornosalg i studentby-kiosken og snuskete moral i ledelsen - lista over mulige overgrep mot Trondheimsstudentene var lang - om ikke alltid helt presis i det Herrens år Mens resten av landets ungdom sjokka rundt i pink boblejakke og testa ut de aller første Commodore 64-maskinene, ville Under Dusken avsløre sannheten om Studentsamskipnaden i Trondheim. Etter evigheter med kverning rundt de store spørsmål, sprakk det så for direktøren under et intervju. To overivrige Duskeredaktører fikk høre hvor «brekk-ekle» de var! Dere var jo det, fastholder administrerende direktør Per Ivar Maudal den dag i dag. Ouverture Jeg sitter altså på direktørens kontor. Det er 15 år siden sist. Den gangen hadde Skrevet av Sigrid Gjellan, redaktør , nå redaksjonssjef i NRK. Fotografert av Jørgen Binningsbø, den siste sivilarbeider i UD jeg og co-redaktør Tove Lie fornærma alt som kunne krype og gå i Studentsamskipnaden. Nå er jeg her igjen, velkomsten er overstått; det ble håndhilsing. På forhånd hadde jeg sett for meg to muligheter: Maudal med et iskaldt «Værsågodsitt» og jeg med et ditto iskaldt svar: «Takk, men noen har kasta opp i stolen». Eventuelt at en overstrømmende direktør overfaller meg med en bardus kjempeklem: «Hallooooo, koselig å se deg - jammen holder du deg bra». Her kunne jeg klappe sammen i Siv Stubsveen-stil og be om unnskyldning for min brekkekkelhet. Eller jeg kunne holde stand, klemme bare svakt tilbake og skremme direktøren med en satirisk og drepende replikk: «Takk, det samme - men jeg har i hvert fall modnet mentalt siden sist!» jubileum 11

13 Men det ble altså håndhilsing, og disse litt uklare strategiene kommer aldri til utprøving. Maudal sitter i en sky av influensavirus, men smiler og byr på kaffe. Han har nettopp kommet seg ut av sjukesenga, sier han, men det er ikke lett å tro på det. Han ser helt frisk og kvikk ut. Men så har han også vært forskånet fra rabiate studentjournalister i det siste. Faktisk begrenser det seg til et par ganger i året. Tidene har endra seg, sier Maudal. Personfokusen fra gamle dager forsvant med dere. Men redaktøren i 1989 Jon Øyvind Eriksen var forresten også ganske tøff. Like tøff og ekkel som oss? Nei, dere var eklest. Ingen tvil om det. (Også en slags rekord å ta med seg.) Mulig PR Per Ivar Maudal har sittet som administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Trondheim i 17 år. En millionbedrift som har et tredelt oppdrag. Dette orienterer Maudal meg grundig om under intervjuet. Kortversjonen er at de både skal drive studentboliger, barnehage og lignende, og forretningsvirksomhet - som for eksempel bokhandel og reisebyrå. Hvis de vil kan de også engasjere seg utenfor studentenes faste livsmønster. (Til mine gamle venner i Venstrevind: Ja, jeg bare bringer videre hva han sier - kanskje han tuller med meg - kanskje han har et digert kassaapparat på bakrommet som han leker med på ettermiddagen når kontordamene har gått heim. Jeg vet ikke.) Et av de omstridte «utenfor-engasjementene» var forlag. Den handelen med Universitetsforlaget tjente vi faktisk mange millioner kroner på, sier Maudal, vel vitende Dere var eklest. Ingen tvil om det om at Under Dusken kritiserte oppkjøpet. Nå er aksjene solgt og gevinsten ble på 20 millioner kroner. Overskudd i kaffekopper En gang regna Under Dusken på Samskipnadens overskudd, og for å demonstrere hvor store penger det var snakk om, ble beløpet omregna i kaffekopper. Slik skulle studentene kunne lese hvor mye velferd i form av gratis kaffe de kunne fått, hvis ikke Samskipnaden hadde vært så gjerrig. Maudal ler av dette nå i dag, og kanskje gjorde han det den gangen også? Nei, det var mye fortvilelse i Samskipnadens ledelse over det Dusken skrev. Her får jeg en utredning om hvor usaklige Dusken kunne være. Maudal påstår den dag i dag at vi bevisst løy om at Studenttinget hadde sagt nei til noe som de hadde sagt ja til. Jeg blå- 12 jubileum

14 nekter for dette og følgende replikkveksling utspiller seg: Jo. Nei. Jo. Nei. Jo. Nei. Jo. Her tar jeg fornuften fatt og holder tett, og Maudal får fortsette: Dere var lite opptatt av hva som var sant, og mer opptatt av å vinkle ting på en bestemt måte. Men hva hvis vi faktisk fullt og fast trodde at Samskipnaden var pill råtten? Lange vanskelige argumentasjonsrekker i Dusken om at Samskipnadens drift var verre enn annen forretningsvirksomhet; det der skjønte jeg aldri, sier Maudal. Lära att simma Maudals karrière som Samskipnadsdirektør starta med krig om svømmehall. I dag står Idrettsbygget på Dragvoll som en alternativ realisering av det som i 1984/85 var friske planer om svømmehall. Studentmiljøene var splitta i synet på denne investeringa, og etter ei uravstemning ble planene skrinlagt. Da hadde flere nummer av Dusken vært overfylt med for- og motinnlegg, og 20. mars 1985 anbefalte Dusken studentene å stemme nei, noe som også ble resultatet. Greitt nok, sier direktøren. Diskusjon og strid mellom ulike fraksjoner og miljø i studentmassen var viktig, men det kunne også lett føre til handlingslammelse ved at ingen prosjekter ble satt i gang. Men nye prosjekter ble absolutt satt i gang. Skikkelig høye bølger ble det rundt Samskipnadens mediesatsing. Dette var dømt til å mislykkes, sier sjefen åpenhjertig. En pussig saksgang førte nemlig til at Samskipnaden og trondheimsstudentene plutselig satt med et gigant-abonnement (3500 aviser daglig) på Arbeider-Avisa! Studentene var i harnisk og Arbeider-Avisa ble om mulig enda mer upopulær enn før. Der fikk vi litt av et kjør, ja, medgir Maudal. Allmøtene var imot, duskeredaksjonen var imot og redaksjonen i Arbeider- Avisa anstrengte seg heller ikke for å tekkes studentene - de skjønte jo at prosjektet var dødfødt. Planen var nemlig at avisa skulle bli et bindeledd mellom studenter og byen. Den som likevel kom helskinnet ut av fadesen, det var Per Ivar Maudal. Og så Dusken da: Duskens dekning var kritisk, men helt grei. Det var verre med Adresseavisen og deres mulige motiv i den saken... Men dette er den eneste saken Maudal kommer på som han faktisk angrer. Tapte penger gjorde vi også, for vi måtte jo kjøpe oss ut av en femårsavtale med A-pressen. Seieren følger våre faner Etter 17 år som studentavisas hatobjekt nummer 1. Blir du aldri lei? Nei. Jeg har sett det som en utfordring at samskipnadsideen måtte bli en suksess. Nå er den det, kritikken er borte og samskipnaden har fått en god posisjon i opinionen, sier intervjuobjektet fornøyd. Koselig, da - å kunne ta imot en kritiker fra gamle dager og røyke fredspipe med henne inne på det samme gamle kontoret? Helt OK. Har forresten kontoret blitt mindre? Nix, det er helt presis det samme. Det er bare hukommelsen min som bedrar. Den sier at en monsterutgave av Maudal sitter streng bak sitt digre skrivebord, mens to frekke duskeredaktører roper ut ekle spørsmål fra drukneposisjon i direktørens diiigre gjestesofa. Nå i år 2000 ser jeg jo at skrivebordet ikke er større enn det jeg sjøl har på kontoret, sofaen er borte og spørsmåla har blitt snillere. Kantinedamene får pes Hele studentmiljøet har endra seg, sier Maudal. Der det tidligere var aksjoner og studentpolitikere som representerte studentene, er det i dag individualister som stiller krav for seg og sitt. Det som i 1985 var fakkeltog gjennom byen mot Samskipnaden, er i dag ei kjeftskur mot kantinedama fordi kaffen er for dyr. På 80-tallet var studentene ei gruppe som...det var mye fortvilelse i Samskipnadens ledelse over det Dusken skrev stilte krav til Samskipnaden, samtidig som de betraktet Samskipnaden som en motpart. I dag er studenten en gjeng «brukere». Hver enkeltbruker kjøper tjenester på egen hånd, nabostudentens eventuelle behov er irrelevant. Det er 90-åras individualisme han snakker om, men et årtusenskifte endrer ikke så mye. Tvert imot, fortsatt er den eneste «aksjonen» Maudal merker noe til, protestrøyking utenfor kantinene. Denne lille aksjonen ble startet av dagens Duske-redaktør ved hjelp av en liten, indignert annonse i Dusken. Dessuten er det mye bråk på HiSTkantina fordi kaffen angivelig er for lunken til å koste seks kroner, sukker direktøren. Jauda, det var noe annet da Samskipnadens eksistens og fred og rettferdighet i verden var opp til drøfting i hver eneste Dusk. Og: Undrenes tid er ikke forbi: Per Ivar Maudal avslører at han på sett og vis savner ei avis som overvåker og kritiserer! Universitas og StudVest er jo helt annerledes enn Under Dusken. Her i Trondheim er faktisk Universitetsavisa nærmere overvåkerfunksjonen enn Dusken er. Folk vil ikke ha sånt stoff, skyter fotografen inn. Bare se på vår periode - det var ikke så mye av det tunge Samskipnadsstoffet som ble lest. (Jeg kaster meg på) Jo, det var NOEN som leste deres avis, sier Maudal: Samtlige av Samskipnadens ansatte kasta seg over Dusken den gangen; leste, gråt og rev seg i håret. Nå blir Dusken liggende ulest. Her. Krigen, unnskyld: Intervjuet - er over, jeg håndhilser meg ut fra kontoret til Per Ivar Maudal. En direktør som inntil denne dag aldri har fått positiv omtale i studentavisa han pøser penger inn i. jubileum 13

15 En takk til Under Dusken JUBILEUMSKRONIKK I 1975 kom jeg som politisk flyktning til Trondheim hvor jeg fikk asyl og slo meg ned på Byåsen. Den politiske inkvisisjon ved Universitetet på Blindern hadde erklært meg som kjetter. Hovedgrunnene var at jeg ikke ville støtte den kinesiske kulturrevolusjonen eller dra på dugnadstur til Albania. Til alt overmål støttet jeg ikke revolusjonen i Kampuchea, dagens Kambodsja, og tok avstand både fra kamerat Pol Pot og kamerat Stalin. Jeg er svært takknemlig for at jeg ble gitt asyl ved Universitetet i Trondheim. Det var en lettelse å kunne gå til sitt kontor om kvelden uten å frykte for å lide fysisk overlast. I tiden før EF-avstemningen i 1972 forbød min kone meg å vise meg på Blindern-campus etter mørkets frembrudd. Men helt trygg var jeg heller ikke i Trondheim. Den lokale avdeling av AKPml startet i 1975 en kinesisk veggaviskampanje hvor jeg ble erklært for en autentisk folkefiende etter at jeg hadde utgitt debattboken «Maktmennesket, om venstresosialismen og friheten» på Cappelens forlag. Både i brevs form og ved oppslag ble jeg innkalt til folkedomstol på Lade. Jeg møtte ikke opp, og da jeg kjente meg relativt trygg på Byåsen, var det utenkelig å søke asyl for eksempel i Tromsø. På den tiden var toneangivende kretser ved Universitetet i Tromsø svært positive til kulturrevolusjonen i Kina og kameratene Pol Pot og Stalin. Men på grunn av Oluf hadde man ikke helt mistet sansen for humor. For AKP-ml i Trondheim var humor en meget alvorlig sak. Etter å ha rådført meg med min politiske rådiver Haakon Lie, valgte jeg til slutt å møte ved folkedomstolen på betingelse av at pressen fikk være til stede. Jeg tenkte på Martin Luther ved Riksdagen i Worms da jeg gikk inn i det stappfulle auditoriet. Men pressen ble nektet adgang. Man hadde ikke fantasi til å dømme meg in absentia. Alt oppstyret fikk store oppslag i hovedstadpressen og Per Øyvind Heradstveit inviterte meg til et debattprogram sammen med AKPs svar på Ho Chi Min, Pål Steigan. Alt dette oppstyret førte til at min lille debattbok ble sterkt etterspurt. Etter en måneds tid var den på bestselgerlisten, og den kom i stadig nye opplag. Da den lå til salgs i Narvesen-kiosken på Munkvold stasjon, fikk jeg en følelse av å ha nådd frem til grasrota. Jeg så lyst på min økonomiske fremtid og sendte noen takknemlige tanker til AKP-ml. Mitt image som folkefiende bleknet etter hvert og gikk til slutt nesten helt i glemmeboken. Men helt glemt ble jeg ikke, for i Under Duskens redaksjon hadde det forskanset seg noen trofaste ortodokse rettroende fra studentopprøret i Da man i museumskretser overveiet å få en av de siste ml-ere utstilt på Folkemuseet på Sverresborg, viste det seg vanskelig å finne noen autentiske eksemplarer av denne nå praktisk talt utryddede art. Man hadde da glemt Under Dusken. Hvordan miljøet i Trondheim helt opp til 90-årene klarte å rekruttere nesten ekte seksitåttere til redaksjonen, er en uoppklart antropologisk gåte. Under Dusken sørget hele tiden for at jeg ikke behøvde å kjenne meg helt glemt. Da jeg anser meg for verdikonservativ, må jeg uttrykke min respekt for Under Duskens politiske standhaftighet. Vi har ikke mange eksempler på en slik standhaftighet i Norge. Som antropolog har jeg hatt en viss interesse for eksotiske folkebevegelser. Gjennom internett har jeg kommet over noen ganske få bevegelser av samme art som AKPml og deres etterkommere i Under Duskes redaksjon. En av kandidatene Jan Brögger er professor i sosialantropologi, rikssynser og -målsmann. Han er også redaktør for det rabiate magasinet «Kulturelt perspektiv» og har vært rektor ved AVH. «Da jeg anser meg for verdikonservativ, må jeg uttrykke min respekt for Under Duskens politiske standhaftighet» er Ras Taffari-bevegelsen i Karibien. En av de få andre bevegelser i Norge som kan gjøre redaksjonen i Under Dusken rangen stridig i rettroende ortodoksi, er lokalisert i Strandebarm prosti, der biskop Børre Knudsen i samme ånd som 70-årenes Pål Steigan ledet sin bevegelse. Som en av de få faste abonnenter på Under Dusken, følger jeg med våkenhet med i redaksjonens intellektuelle utvikling, og jeg har måttet notere at man i de siste årene har fått et generasjonskifte. Det har åpenbart ikke lenger vært mulig å holde liv i de gamle dogmer. Jeg noterer dette med en viss nostalgi. Men samtidig kan jeg ikke la være å glede meg over at Under Duskens intellektuelle helsetilstand ved overgangen til det nye årtusen ikke gir grunn til bekymring. Særlig vil jeg fremholde mange fremragende innslag av oppsøkende journalistikk. En av de mer imponerende avsløringer i årtusenets siste år var nyheten om at man ved NTNU brukte mine lærebøker i flere kurs. Denne avsløringen kunne journalisten presentere etter at han i mørke solbriller midt på dagen hadde tatt seg inn på bokhandelen Tapir på Dragvoll. En effekt av generasjonskiftet er at humoren har vendt tilbake, og humoren er et guddommelig fenomen som gjør det mulig å leve i denne jammerdal med en viss sinnsro. At Under Dusken nå inviterer meg til å gi et bidrag til jubileumsutgaven er det sikre bevis på at humoren igjen har hjemstavnsrett i studentmiljøet. Jeg regner meg nå som abonnent på livstid, og føler meg overbevist om at Under Dusken aldri vil bli rammet av den truende avisdøden. Jan Brögger 14 jubileum

16 Are og Den store Caprino-fuck-up en Jeg har blitt bedt om å skrive ned «en liten sak» om «den gangen jeg skulle intervjue Ivo Caprino», noe jeg nå vil foreta meg selv om det ikke akkurat framstiller undertegnede som noen superintervjuer. TIL LAYOUT: HEI HEI! DER HVOR JEG HAR SATT SLIKE TEGN: ## OG ET ORD INNI BETYR DET AT ORDET INNI SKAL STÅ I KURSIV. JEG ER VANLIGVIS IKKE NOEN STOR KURSIVFAN SELV, MEN WHAT THE HELL, I DETTE TILFELLET SYNES JEG AT DET PASSET MESSAGE ENDS HERE. Okey: here goes. Saken var den at for liksom å ordentlig få med meg kjernen av det Ivo fortalte meg, for ordentlig og virkelig å soake opp atmosfæren der og da, straight from the horse s mouth, hadde jeg etter mye om og men og fram og tilbake funnet fram Under Duskens Offisielle båndopptager som man hadde anskaffet en gang i en forn fortid nettopp til dette formål. Dermed skulle jeg slippe alt styret med notatføring og shorthand og forkortelser og alt det maset der, og bare sitte og tør jeg nesten kalle det, samtale med selveste Ivo Caprino!! Hvem skulle trodd det når man satt der som guttunge på Sentrum kino med det suget i magen når Il Tempo Gigante fløy over bakketoppene? Ikke jeg! Nå later vi som hele historien er en video og hurtigspoler båndet litt her, får å få litt fortgang og action og vei i vellinga: Man ser journalistspiren, en ung mann, ankomme Rosendal kino, en filmklubbfyr presenterer Are for selveste Ivo Caprino! Journalistspiren bukker og hilser, starter båndopptageren, samtale, samtale, samtale en førti-femti minutter, spiren reiser seg, intervjuet er slutt, her går vi tilbake i filmen igjen idet den unge mannen sier: «Jeg skal bare sjekke at jeg fikk med meg alt på båndet» Kjære leser. Legg merke til at den glimrende unge journalistspiren foretar soundcheck etter at intervjuet er foretatt. Det har siden kommet i min erfaring at dette er diametralt motstatt av vanlig praksis i for eksempel hele NRK inklusive nrkpetre. Og selvfølgelig er det bare mos og vas og rot på båndet: «MMMMS KRATSJJJVOOOOOOSSCHHHHH- HOUUUUUUMMMMMMMMMM» Selveste Ivo Caprino, med sin karakteristiske, noget knappe og tørre røst, særdeles veltalende og ikke ulik Thor Heyerdahl! : «Gremlinger ja! Jeg syntes det var rart du ikke sjekka! Vi brukte å kalle dem gremlinger, forstår du, når sånt skjedde hos oss!» Dermed er jeg framme med spoleknappen igjen og sparer både deg og meg for gjengivingen av scenen Skrevet av Are Sende Osen, journalist i UD i en årrekke tidlig på 90-tallet. Nå jobber han som programsekretær ved NRK. Are er fotografert av Bernt Gran, som slettes ikke er noen fotograf, men nåværende redaktør i Under Dusken. hvor den unge journalistspiren spør om å få foreta intervjuet igjen, denne gangen med penn og papir og vi spoler også forbi Ivo Caprinos vennlige, men bestemte avvisning. Vi spoler også forbi den unge mannen som vaser hjemover i brøytekanten med notisblokken i den ene hånden og en ubrukelig båndopptager i den andre. Og før du rekker å zoome inn på ansiktet og tåren på den unge mannens kinn har jeg allerede stoppet filmen. Kritsj. jubileum 15

17 En dask fra Dusken for porno under disken: Heller piller enn pupper Høsten nittenhundreogåttifem:. Pupper og lår henger og slenger fra øverste hylle i Narvesen-kiosken på Moholt. Det ulmer ennå i glørne fra pornobålene til Unni Rustad. Noen er forbannet. Opptil flere. Som vil ha seg frabedt å få fitter i fleisen når de skal ha sjokolade i sin egen studentby. Det ville være et overtramp å hevde at Duske-redaksjonen var utsatt for et massivt press fra fortvilte Moholt-boere i sakens anledning. Men Narvesen var leietaker hos Samskipnaden, og studentene hadde kjørt underskriftskampanje mot pornosalget et par år tidligere. Lite hadde skjedd. Skrevende damer skrek fortsatt mot oss på Narvesen. Redaksjonen var samstemt. Dusken burde sørge for at noen fikk på dasken. Han var safaribrun i huden og hadde en tiger på forværelset. Ærendet mitt hadde frembragt mistenksom knurring fra nedre del av halsregionen hennes, den dirret inn i øret via røret på myn- tautomaten på Dragvoll. Klørne var nykvesset, og øyensprekkene så smale at de knapt slapp inn dagslys, idet jeg passerte Høvdingens dørstokk. Hun var klar til angrep. Et blikk fra ham ville være nok. I stedet kastet han et blikk på meg, og smilte et samskipnadsdirektør Per Ivar Maudals samskipnadsdirektør-til-enda-en-brysom-student-smil og sa «Det er en interessant betraktningsmåte» og at «Narvesen sier de alltid holder seg innen lovens rammer». Og så sa han det. At man var blitt enig med Narvesen om at de fikk fortsette som leietaker «dersom de kjørte en vær-varsom-linje, og så å si solgte pornoen UNDER DISKEN». Ha!!!! Han ante det ikke, men han hadde akkurat skrevet sin egen avskjedssøknad. Det var som første dag i sommerferien, julaften, søttendemai og vorspiel før Strossa med fri bar på en Skrevet av Sølvi Waterloo Normannsen. Hun er bor i Trondheim og er i dag journalist i Dagens Næringsliv. gang. To små ord og en samskipnadsdirektør hadde så å si gravd sin egen grav. Storyen var i boks, tittelen hadde akkurat seilt på gyldne vinger ut mellom leppene hans. To ord var nok. Duskens blodferskekritiskeundersøkende takket for seg. Skrittet ut, satte øya triumferende i tigermor og dro en lydløs versjon av Seier n er Vår for det skjelvende katteskinnet som voktet den fallerte direktørs dør. Bare litt bekreftende research gjenstod. Åstedet bød på nakne damer i hyllene og påkledd dame bak disken. I mørkeblått nylonforkle. Permanentkrøller i ferd med å ta kvelden. Nagler meg med det mistenksomme blikket som blir kunde-som-vandrerhvileløst-rundt-og kikker-på-alt-utenå-kjøpe-noe til del. Med hennes øyne i ryggen og mine sommerfugler i magen ble de deler av vareutvalget 16 jubileum

18 Illustrasjoner: Christian Hartmann som var egnet til å sette saken skikkelig på spissen notert: 1: Skrevende lår (og fårete blikk!). 2: Pupper. 3: Halvåpne munner som det stikker røde tunger ut av. 4: Puslespill. 5: Glansbilder. 6: Liksom-morsomme bursdagskort. 7: Malerbøker for barn (er dette studentvelferd???). 8: Godter i løs vekt (kan forsvares). Damen i blått vrenger strengt blikk over øvre brillekant. Om hun kan hjelpe med noe? Jeg mumler inn den blå magen hennes at jeg bare kikker. Løfter blikket mot de overeksponerte melkekjertlene over hodet mitt mens øynene hennes tatoverer meg i nakken. Pupper er pinlig å glo på. Samtidig er det vanskelig å unngå å studere vareutvalget når en på rent journalistisk-objektivt grunnlag- skal avgjøre hvorvidt den kvinnelige naken-gymnastikken på forsidene befinner seg innenfor eller utenfor sømmelighetens grenser. Om jeg lurer på noe? Neida. Eller joda. Forresten om hun vet hva klokka er. Det vet hun. Hun skal snart stenge. Hun vet ikke at det eneste jeg virkelig lurer på er om dama selger kvinneundertrykkende kjønnsfascistisk smusslitteratur i det skjulte. Spørsmålet svir på tunga, og jeg svelger det gang på gang. Føler meg bleik. Bleikere. Bleikest. Når det gjelder å stille det viktigste spørsmålet. Samtidig erkjenner jeg at det er i overkant utfordrende å ubemerket smyge seg inn bak henne for å sjekke om hun har en palle grovporno under disken. Så jeg noterer i smug at de til og med selger leketøy og lurer på om slaget er tapt. Tenker på Unni. Modige Unni. Som bare ville kasta et blikk på øverste hylle med de sinte øya sine, dynka sjappa i bensin, rippa ei fyrstikk og deretter dansa i triumf med jente-juntaen rundt det flammende kjempebålet. Mens jeg stod stille og bare så. «Pupper og lår henger og slenger fra øverste hylle i Narvesenkiosken på Moholt» Jeg vil hjem. Hjem til Dusken. Der skrivemaskinen venter og er en varm venn som smelter mismotet vekk. Jeg kaster meg over tastaturet med gjenopplivet dødsforakt. For Samskipnaden. Og for den gode regelen som står lenger frem i journalistikk- pensum. Den om at man ikke skal være modigere ved tastaturet enn ansikt til ansikt med kilden. For Samskipnaden foretrakk åpenbart pupper & lår & Narvesen i studentenes egen by, fremfor studentvelferd som apotek, kafé eller pub. Det var et spørsmål om prinsipper. Om piller, pils eller pupper. I ettertid slår det meg at noen kanskje ville gjort som den gule lille tykke bjørnen i den korte røde T-skjorta og sagt «ja takk, begge deler». Dersom de hadde blitt spurt. jubileum 17

19 Foto:Bjørn Halfdansen, Nationen Det var da det, Dørum Som Duske-redaktør svingte han svøpen over norske domstoler og «De trette menn» i regjeringen. Så ble han en av dem. Artikkelen er skrevet av Tove Lie. Hun var redaktør i Under Dusken fra 1985 til 86, og er nå redaksjonssjef i Nationen. Ikke alle eks-redaktører i Under Dusken har blitt statsråder. Men Odd Einar Dørum har. Og han er. Den første lederen han skrev som redaktør i Under Dusken i 1963 var et oppgjør med justismordet på redaktør Fanebust og «Den norske Dreyfussaken». I dag er han justisminister. Det er neppe noen tilfeldighet. Eller kanskje det er det. Kanskje det bare er en tilfeldighet at denne pratemaskinen av en samfunnsengasjert kraftplugg som såvidt har passert 56, allerede har rukket å sette solide spor etter seg. Men jeg tror det ikke. «Ole Peder (Arvesen, red.anm.) ble noe bestyrtet da han hørte at Dørum er formann, sekretær og gud-vet-hva i diverse venstreorganisasjoner. Personlig er vi blitt bestyrtet gjennomsnittlig en gang per uke gjennom åtte år, så en del godt finnes det jo i gutten. Hans høyst udogmatiske innstilling til politikk og andre, mer vesentlige samfunnsbekjeftigelser har gjort ham til et stormsentrum i Trondheim og den vide omegns ungdomspolitiske liv. Man puster lettet når han går ut av et værelse. Da først kan det bli søndagsstillhet der inne. Er det noe Dørum ikke liker så er det ro og fred. «Han trives best i ruskevær og i real diskusjon.» Dette skrev Dørums forgjengere i Duske-redaksjonen før de overlot redaktøransvaret til Dørum. De to «fascistene» som 20-åringen Dørum hadde kalt dem ved flere anledninger. I dag humrer den noe eldre Dørum over beskrivelsene og det friske språket som ver- 18 jubileum

20 serte i Duskens spalter og Samfundet for øvrig. Ved det gedigne møtebordet i Det kongelige norske justisdepartement har han funnet tid til en knapp halvtime før han skal videre til Stortinget og høringer om Politidirektorat. Ja, vi brukte et kraftig språk. Det var i starten på politiseringen av Studentersamfundet, sier han. Om ikke Dørum lenger er noe stormsentrum der han er godt plassert på statsrådkrakken i Bondevik-regjeringen, så har det stormet mye i livet hans. Ikke minst i memoarboken «Med liv og sjel» som han skrev sammen med sin kone Randi Øverland, beskriver han oppturene - og nedturene. Et hovedbudskap er at den som dyrker sine kriser, er ferdig. Dørum har definitivt hatt sine kriser. Sjøl om barneårene i Trondheim var gode, kom krisen og innleggelse på psykiatrisk avdeling på Haukåsen i ungdomsårene. I dag utstråler aksjonisten, liberaleren og idealisten ro og trygghet. Fra en sidedør stiger han inn i møterommet i departementet. Han trenger cirka ti sekunder på å høre hva intervjuet skal dreie seg om før påknappen er aktivert. Da har han scanna gjennom det meste på harddisken: Mardøla-aksjonen og 1000 kroner i bot for sivil ulydighet, miljøvernengasjement, flyktninger og asylsøkere. Kirkens Bymisjon og asylorganisasjonen NOAS har vært plattformer i tillegg til partiet Venstre. Livsvarig Venstre, Stortinget og regjering. Men nå er det studietida, Dørum, hva gir du meg for den? Ei flott tid, som varte lenge. Men jeg var ingen flittig student. Det var så mye annet å holde på med. Jeg tok grunnfag i historie basert på gymnaspensum, husker han. Og ifølge gamle Dusken var den unge redaktør Dørum litt i tvil om hvordan han skulle titulere seg, for det var jo viktig på den tiden. Det sto mellom stud.mag.art eller stud.philol. Han endte opp med det første. I dag er jeg vel cand.polit uten forberedende og har realkompetanse som høyskolelektor. Det ble etter hvert en sport for meg å unngå forberedende, sier han. Det er politisk engasjement og radikal retorikk som preger studentavisa under Dørums redaktørtid. Et brennende engasjement for Sør- Afrika og dertil hørende nedrakking på sine konservative forgjengeres reaksjonære syn. Har vi hørt den før, tenker jeg og minnes en tilsvarende debatt på midten av 80-tallet hvor TKSF fortsatt mente at de svarte i Sør Afrika slett ikke hadde det så verst. Også på den tiden, som på 60-tallet var det de konservative som var de upolitiske. Upolitisk har bestandig vært en vanlig betegnelse på det å være konservativ, sier Dørum, og minnes med glede alle debattene i Studentersamfundet. Hva har Samfundet og studietida betydd for deg? - Jeg vanka på Samfundet fra Det var og er et unikt sted på grunn av lørdagsmøtene og alle debattene. Det var fascinerende. I tillegg var det et sosialt knutepunkt, og jeg fikk mange venner der. Noen for livet. Andre som jeg fortsatt møter i noen sosiale sammenhenger. Det var ikke bare «Vår egen lille verden» som Idar Lind skriver i jubileumsboka? Nei, det var definitivt ikke det. Vi var opptatt av store og viktige ting. Det var et internasjonalt engasjement som var viktig. Til alt hell ble heller ikke Studentersamfundet i Trondheim ødelagt på 70-tallet slik det ble i Oslo. I Trondheim var det hele tiden politisk konkurranse. «Til alt hell ble heller ikke Studentersamfundet i Trondheim ødelagt på 70- tallet slik det ble i Oslo. I Trondheim var det hele tiden politisk konkurranse» Odd Einar Dørum har lagt mange dugnadstimer igjen i det røde runde huset ved Nidelva. I tillegg til å være den første redaktøren som ikke kom fra NTH var han også medlem i Kulturutvalget og i Finansstyret enda noen år senere. Og i alle de år etter har han med jevne mellomrom vært tilbake i Samfundet som innleder eller festtaler. Sist under UKA i fjor som festtaler på H-dag. Og nå er det kun kort tid før han igjen inntar Samfundet på Duskens 85-års jubileum. Mon tro om han da, sånn bare for å mimre litt, blar litt tilbake i sin ungdoms studentavis og leser hva han skrev på lederplass om John Lyngs regjeringserklæring, under tittelen De trette menn: «Følelsen av antiklimaks var det eneste som meldte seg, og stort annet kunne det vel ikke være når den eneste saken som kunne gi oppspillet til mistillit på grunnlag av erklæringen var opphevelsen av omsetningsavgift på kirkebygg. (...) Hva slåss man egentlig om i norsk politikk? De store ord og vendinger får latterlighetens preg over seg når man sammenligner sirkuset på Tinget med virkeligheten. Vi er regjert av gamle og trette menn. (...) De tror de kan bremse utviklingen ved å gjøre forsøk på å stoppe den. De tror at en verdensdel som i mer enn hundre år har utbyttet alle andre skal slippe fra alt med gylne løfter om nestekjærlighet og moralsk opptreden. De er passé, og vet det ikke. De kan ikke vite det, for deres verden er ikke nådd så langt. Andre bør fortelle dem om det.» Det var da det, Dørum. Før de våkne menn kom med Voksenåsen-erklæringen, og verden hadde nådd litt lenger? jubileum 19

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Pål Steigan. En folkefiende

Pål Steigan. En folkefiende Pål Steigan En folkefiende Om forfatteren: Pål Steigan (f. 1949) vokste opp på Ulsrud og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Dette er et utdrag fra boka

Dette er et utdrag fra boka WHAT'S MY NAME Dette er et utdrag fra boka KENNETH PETTERSEN Dette utdraget er laget mtp markedsføring. WHAT'S MY NAME er Kenneth Pettersens debutbok. Boka er på 60 sider og har 88 dikt. Opplag: 100. Forfatterens

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen første del 1) Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren Fredrik Backman Britt-Marie var her Oversatt av Einar Blomgren Borg er et fiktivt sted. Enhver eventuell likhet med virkelige steder er utilsiktet. Til mamma, som alltid sørget for at det fantes mat i

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN FORLAGET OKTOBER 2015 Første akt Solveig: detta er ikke noe epos det er ikke den uendelige, udødelige

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer