oljeselskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Letebrønn 7222/11-2- Langlitinden i Barentshavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "oljeselskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Letebrønn 7222/11-2- Langlitinden i Barentshavet"

Transkript

1 Vedlegg til Rapport Det norske oljeselskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Letebrønn 7222/11-2- Langlitinden i Barentshavet Langlitinden i Troms fylke

2 Vedlegg Innhold 1 Teknisk informasjon om brønnen Risikostyring i boreprosjekter Oljedriftsmodellen MIKE by DHI Modell verktøyet MIKE by DHI Introduksjon til MIKE MIKE 3 FM - HD hydrodynamisk strømningsmodell Oljedriftsmodellering med MIKE 3 FM - OS Miljøbeskrivelse... 8 Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) Resultater - detaljert Relevante regelverkskrav Forkortelser og definisjoner Revisjons nr.: 01 Side 2 av 41 Rapport nr.: XXXX

3 1 Teknisk informasjon om brønnen Brønn 7222/11-2 Langlitinden er en letebrønn som primært skal kartlegge hydrokarbonpotensialet i en kanal i Kobbe-formasjonen. Brønnen skal bores ned til et dyp på 2901 m (100 m inn i Klappmyss formasjonen) eller maksimalt ned til 3040 m målt fra riggens boredekk. Brønnen er lokalisert ca 165 km nord-vest for Hammerfest, som skal være helikopter- og forsyningsbase under operasjonen. Korteste avstand til land (Ingøya) er ca 124 km. Vanndypet på lokasjonen er ca 338 m. Brønnen er planlagt med oppstart i løpet av fjerde kvartal Varigheten av operasjonen er estimert til ca 51 døgn. Riggen vil operere med dynamisk posisjonering uten bruk av ankere. Etter at brønnen er boret til planlagt dyp og all datainnsamling er gjennomført, vil brønnen bli plugget tilbake med sement. Det planlegges for tradisjonell brønntest med brenning av hydrokarboner ved et eventuelt funn. Overflaterørene vil bli kuttet under havbunnen og området omkring borestedet vil bli sjekket med ROV før riggen går av lokasjonen. Brønnkonfigurasjon (-design) for den planlagte brønnen er vist i Figur 1-1. Revisjons nr.: 01 Side 3 av 41 Rapport nr.: XXXX

4 Figur 1-1. Brønndesign for letebrønn 7222/11-2 Langlitinden. Revisjons nr.: 01 Side 4 av 41 Rapport nr.: XXXX

5 Det norskeoljeselskap, Miljørisiko- og beredskapsanalyse Vedleggtil rapport 2 Risikostyringi boreprosjekter Det norskehar innarbeidetkravog rutiner for risikostyringiht intern prosedyre,og er forpliktet til kontinuerligå arbeidefor å redusererisikotil et nivåsomer sålavt sompraktiskmuligiht ALARPprinsippet.Somdel av risikostyringenblir det for hvert prosjektopprettet et risikoregistersomfølger alle faserav prosjektet. Det norskesboreoperasjonerplanleggesog gjennomføresiht NORSOKstandardD-010og selskapets styrendedokumenter.det vil sikresat det er to uavhengigebarrierer(fysiskeeller organisatoriske) mot potensielleutslippshendelser. Det er en rekkeaktiviteter somgjennomføressomleddi arbeidetmed å sikreat boringenskjer forsvarligog for å redusererisikosålangtsommulig,herunder: Borestedsundersøkelsedannergrunnlagetfor planleggingav brønnbane,plasseringav rigg og for å identifiserefare for grunngass. Risikoakseptkriterierog en risikoklassifiseringsmatriser definert i prosedyrerog disse benyttessombasisfor risikoanalyserog -vurderingerfor boreoperasjonen.risikoanalyser gjennomføresfor brønndesign,operasjonelleforhold (herunderriggforflytningog posisjonering, boringav ulike brønnseksjoner)og områdespesifikkeforhold (herunder kollisjonsrisiko). Operasjonsgeologer gir input til boreprogramog beskriverpotensiellerisikoforholdknyttet til reservoarsoner,poretrykk,formasjonsstyrk etc. Enberedskapsplanfor utblåsning utarbeides,med planfor boringav avlastningsbrønnfor flere alternativebrønnbanerfor drepingav en evt utblåsningfra brønnen. Et detaljert boreprogramutarbeidesbasertpå risikovurderingerav programfor settingav fóringsrør(dybder,styrkekravtil materiell,boreslamog sementering). Underoperasjonenblir anbefalingerfor hver brønnseksjongått nøyegjennomav de som har utarbeidetboreprogrammetmed personelletpå riggen.det holdesmøter etter hvert skift, kombinertmed morgen- og ettermiddagsmøter,hvor bådepersonellpå riggenog i landdeltar. Forspesielleoperasjonereller forhold somoppstårunderveis,vil det arrangeressærskilte risikovurderinger,hvor relevantpersonelldeltar. Etter avsluttetboreoperasjonblir operativeerfaringersamletog systematiserti et register for bruk i kommendeoperasjoner. Personelli selskapetsboreavdelinggårvakt under operasjonen,og er kontinuerlig tilgjengeligdersomuforutsette problemerskulleoppstå. Revisjonsnr.: 01 Side5 av 41 Rapportnr.: XXXX

6 3 Oljedriftsmodellen MIKE by DHI 3.1 Modell verktøyet MIKE by DHI Det ble tidlig identifisert at danske DHI (opprinnelig Danmarks Hydrodynamiske Institutt, nå en dansk parallell til SINTEF på mange områder) hadde verktøy og metoder som kunne overføres til norske forhold og benyttes på norsk sokkel. DHI har gjennom en 20 års periode utviklet simuleringsverktøyet MIKE som har en lang rekke anvendelser innen marin modellering, deriblant både 2D og 3D oljedriftssimuleringer. MIKE brukes blant annet til dette internasjonalt i en rekke sammenhenger. Proactima har gjennom 2012 hatt omfattende diskusjoner med DHI for å vurdere muligheter for å etablere alternative metoder og verktøy for oljedriftssimuleringer og miljørisikoanalyse i Norge og har skrevet tilbud sammen med DHI mht. grunnlagsarbeider for konsekvensutredning Barentshavet Sørøst og Jan Mayen og for oppdatering av forvaltningsplan for Norskehavet. Vi har nå etablert et grunnlag for å kunne levere slike arbeider med faglig høy kvalitet, men ser behov for et videre utviklingsarbeid for å nå dette målet. Som utgangspunkt for etablering av ny metodikk vil vi benytte modell verktøyet MIKE 3. Dette verktøyet har fleksible moduler og egner seg derfor godt for implementering og testing av nye beregningsfunksjoner. 3.2 Introduksjon til MIKE 3 Modellverktøyet MIKE by DHI er bygget opp av ulike moduler som er integrert og kan knyttes sammen på ulike måter. Verkøyet representerer State of the art modelleringssoftware og er basert på IT verktøy og teknologi utviklet, anvendt og vedlikeholdt av DHI. Som utvikler kan derfor DHI gjøre endringer, optimalisering og modifikasjoner i beregningsmodellen etter behov. Verktøyet omfatter havmodell med 3-D strømningsmodul, en tidevannsmodell og en bølgemodell. I tillegg er det en modell for oljedriftssimulering samt en modul for skadeberegninger (ECO Lab). Modulene er kortfattet beskrevet nedenfor. DHI drifter en global 3 D havmodell som inkluderer alle relevante strømsystemer og tidevann. Modellen benyttes bl.a. til prognoser av vannstand og havstrømmer og forsyner mange offshore innretninger i Nordsjøregionen med varslingstjenester. DHI s globale bølgemodell vil bli benyttet for å beskrive vertikal blanding av olje/kondensat. I DHIs oljedriftsmodell deles olje eller kondensat inn i hydrokarbonfraksjoner karakterisert med hensyn til deres fysisk-kjemiske egenskaper (damptrykk, vannløselighet, etc.) og med hensyn til deres skadepotensial i det marine økosystemet. MIKE 3 tar hensyn til alle relevante sprednings- og nedbrytningsprosesser som fordampning, spredning av olje i vannmassene, oppløsning, nedbrytning og emulsjonsdannelse. For olje- eller gassutblåsning ved havbunnen simuleres stigning av utslippet (olje, gass og sjøvann) mot overflaten med prosesser som medriving av vannmasser, gassutvidelse, atferd for ikke-ideelle gasser, oppløsning av gass- og olje og dannelse av gasshydrat. 3.3 MIKE 3 FM - HD hydrodynamisk strømningsmodell Strømmodellen FM (Flexible Mesh, trekantstruktur med fleksibel oppløsning) er et omfattende modellsystem for tredimensjonal modellering av strøm, vann-nivå, salinitet og vanntemperatur. Den danner en pålitelig plattform for sporing av alle slags utslipp til det marine miljøet. Et fleksibelt mesh Revisjons nr.: 01 Side 6 av 41 Rapport nr.: XXXX

7 Det norskeoljeselskap, Miljørisiko- og beredskapsanalyse Vedleggtil rapport med variert rastergir optimal fleksibilitet for å framstillekompleksgeometriog muliggjøren fin oppløsningavrandstrukturer.smårasterbrukesi områderder manønskerhøyoppløsning,mens størrerasterbrukesder detaljnivåikkeer viktig, sefigur 2.8 i rapporten.dette gir muligheterfor å optimaliseremellomberegningstidog resultatinformasjon. MIKE-modellener dermedsatt opp med de besttilgjengeligedatasettfor vind, strømog bølgersom drivkrefter somgir høyoppløseligeresultaterfor oljedrift: MyOcean,basertpå Topaz4: Månedsverdier(sjøoverflate,bølger,vind,salinitet,temperatur)for perioden: Dagligeverdierfor periodenokt 2010til idagmed 12.5km oppløsning. Meteorologiskedata fra CFSR:Timeverdierfor perioden1979til i dagmed følgende oppløsning: :0.3x0.3 grader,2011-i dag: 0.2x 0.2grader. Modellener satt opp med bathymetrifra IBCAO, versjon3.0june2012(international BathymetricChartof the ArcticOcean).I kystsonenhøyoppløseligedybdedatafra Sjøkartverket. Kystlinjener definert vedgshhs(globalself-consistent,hierarchical,high-resolution GeographyDatabasefrom NOAA). Beregningeravoljedrift og oljekonsentrasjonergjøresmed MIKE3 OSi et stort antallvanndyp tilpassetbathymetrienog et fleksibeltgrid med cellestørrelsepå 8-10 km i åpenthavog 2-3 km i kystsonen.resultateneberegnesmed 1 timestidsoppløsning.dataeneeksporterestil et 10x10km rutenett (Contactgrid)for effekt- og skadeberegninger. DHIhar alleredeetablert en høyoppløselig3dmodellfor Nordsjøenpå oppdragfra Statoilfor modelleringav havkrefteri forhold til offshoreinstallasjonerog for Det norskeknyttet til miljørisikoanalysenfor Langlitinden. 3.4 Oljedriftsmodelleringmed MIKE3 FM- OS Oljedriftssimuleringergjøresmed MIKE3 FMOSmodulen.Dette er en partikkelsporings- og oljedriftsmodulsomsimulererbevegelser til separatepartikler i et strømningsfeltvedbruk av Lagrangetransformasjon. Modellensporermengdeolje og emulsjonpå overflaten,oljenstykkelseog arealutbredelse,suspendertolje og konsentrasjoneravoljekomponenteroppløsti vannmasseneog mengde olje sedimentertpå havbunnen. Modellenkanhåndtereutslippbådefra havbunn(innebyggetplumemodell)og vedoverflaten.et stort antall partikler slippesut med en tilknyttet masse(olje, hydrater,gassog vanninnhold)som endrersegover tid pga.forvitringsprosesser.transportav oppløstehydrokarbonermodelleresi en koblet 3Dtransportmodell(MIKE3 AD).Modellener dermedogsåvelegnettil blant annetstudierav effekt av oppløstolje etter tilsetting av dispergeringsmidler. Bådeværprosesserog biologiskeprosesserer integrert med MIKE3 vedhjelp av modellverktøyet ECOLab.ECOLaber en åpenlikningsløsersomgjør det muligrasktå tilpasseeller omformulerede eksisterendeprosessbeskrivelsene for skreddersømtil ulike oppgaver. ECOLaber kjernentil uttestingav metodikksomutviklesi dette prosjektetog kanenkelt brukesfor å sammenlikneresultaterfra nyemetodermed MIRAmetoden. Dette kapitlet er nå temmeligkort, mensmani hovedrapportenfår et inntrykk avdet vil væremer mer detaljert og utfylendebeskrivelse.skalvi vurdereå flytte mer fra hovedrapportenhit, bla figurene. Revisjonsnr.: 01 Side7 av 41 Rapportnr.: XXXX

8 4 Miljøbeskrivelse Kunnskap om miljøforholdene i Barentshavet er blant annet fremkommet gjennom arbeidene med forvaltningsplanen for Lofoten/Barentshavet fra 2006, den oppdaterte forvaltningsplanen fra 2011 og arbeidet med konsekvensutredning for Barentshavet sørøst i 2012, og underlagsrapportene til disse dokumentene. I Tabell 4-1 gis et sammendrag av de viktigste og mest sårbare miljøressursene i influensområdet, og de mest relevante miljømessige utfordringene. Revisjons nr.: 01 Side 8 av 41 Rapport nr.: XXXX

9 Brukere og interesser Biologiske ressurser Det norske oljeselskap, Miljørisiko- og beredskapsanalyse Tabell 4. Biologiske ressurser, brukere og interesser som kan bli berørt av boring av letebrønnen Langlitinden 7222/11-2 Koraller / annen bunnfauna Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Fiskerier Akvakultur Strand/ vernede områder Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Fisk Gyting blåkveite, hyse og uer Blåkveite Fiskerier Sjøfugl/kyst Sjøfugl/åpent hav Sårbarhet Ressurser innenfor potensielt påvirket område Korteste drivtid til sårbare ressurser Fysisk skade. Tildekking av borekaks (og boreslam). Evt påvirkning fra ankere. Fiskeegg og larver er sårbare for lave oljekonsentrasjoner i vannmassene (primært toksiske effekter) Sjøfugl er svært sårbare for oljesøl som følge av fysiske og toksikologiske effekter. Sjøpattedyr er sårbare for store oljeutslipp som følge av fysiske, toksikologiske og atferdsmessige effekter. Leteboring kan forårsake mindre ulemper for fiskeriene. Oljesøl kan forårsake økonomiske tap. Oppdrettsanlegg kan bli skadet hvis de utsettes for oljesøl. Økonomiske tap. Fysisk skade. Stor dødelighet/skader for strandhabitater ved store oljeutslipp. Line- og garnfiske Hekkeperiode Myting i åpent hav Marine pattedyr Hårfelling (steinkobbe) Kasting (steinkobbe) Hårfelling (havert) Det er ikke identifisert skipsvrak /kulturminner i PL 659. Det er ikke identifisert koraller eller annen sårbar bunnfauna i området. Det er svært lite svamp i området. Lokalisert øst for gyteområdene for blåkveite, hyse og uer. Larvedrift gjennom området. Boringen er planlagt på et tidspunkt der det ikke er fare for skade på fiskelarver i området. Viktige områder for hekking og næringssøk på Bjørnøya og ved Polarfronten/ iskanten er ikke forventet å bli påvirket. Åpne avområder i sørlig del av Barentshavet mest utsatt. Mulighet for stranding i Finnmark. Pelagisk sjøfugl (lunde, polarlomvi, krykkje, polarmåke, havhest) kan bli påvirket, særlig under myteperioden. Viktige leveområder for havert og steinkobbe langs Finnmarkskysten. Det er svært lav sannsynlighet for at et mulig oljeutslipp vil treffe viktige leveområder for marine pattedyr på land. Betydelig fiske i områder omkring og delvis innenfor lisensen deler av året. Mest line og noe garnfiske. Ikke fiske med bunntrål i lisensen. Oppdrettsanlegg langs kysten av Finnmark og Troms. Det er svært lite sannsynlig at olje vil strande på Finnmarkskysten De spesielt sårbare og verdifulle områdene Bjørnøya, polarfronten og iskanten er ikke forventet å bli påvirket. Det er svært lite sannsynlig at olje vil strande på Finnmarkskysten Medium (2 5 dager) Lang (over 20 dager) Kort (< 2 dager) Lang (over 20 dager) Kort (< 2 dager i deler av året når det ikke er planlagt boring) Lang (over 20 dager) Lang (over 20 dager) Kasting (havert) Inkludert i miljørisikoanaly sen Nei Nei Ja Ja Nei Nei Nei Nei

10 Tabell 4-1. Miljømessige utfordringer for letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Tema Bunnforhold og bunnfauna Gjenstander på havbunnen Strømforhold Sjøfugl Sjøpattedyr Viktige Beskrivelse I Barentshavet er korallrev ikke funnet nord for 71 N. Dette er trolig på grunn av en sjøtemperatur som er under den foretrukne temperatur for Lophelia pertusa. Det er registrert høy tetthet av svamp i deler av Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket og i Snøhvit-området. Korallrev, korallhager og dypvanns svampsamfunn er å finne på OSPARs liste over truede arter/ habitater og arter/habitater i tilbakegang. Flere bunnlevende arter er oppført på Norsk Rødliste. Sedimentering og tildekking og mekanisk skade anses som den største trusselen mot levende korallstrukturer (Direktoratet for naturforvaltning, 2008). Det er ikke observert korallrev eller andre viktige korallforekomster ved Langlitinden eller i umiddelbar nærhet. Havbunnskartleggingen viser også at forekomstene av svamp er meget begrensede i området. Den norske kulturminneforvaltningen har svært begrenset informasjon om undersjøiske kulturminner i Barentshavet. På basis av informasjon fra sjøfartsmuseene og de marinarkeologiske avdelingene ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tromsø Museum er det identifisert områder med høyt potensial for å finne kulturminner, samt områder hvor det er en stor sannsynlighet for konflikter mellom kulturminnehensyn og tiltak eller arealplaner. Langlitinden ligger innenfor et slikt område. Det er imidlertid ikke identifisert skipsvrak eller andre typer kulturminner ved Langlitinden. Nordgående havstrømmer transporterer varmt atlantisk vann mot øst og nord, mens sørgående havstrømmer transport arktisk vann mot sør og vest. Tilstrømningen av atlantisk vann skaper spesielle forhold i Barentshavet i forhold til andre sammenlignbare arktiske områder. Strømforholdene ved Langlitinden preges av østgående strømmer, og kan tidvis være sterke. Det er ikke påregnelig at olje ved et akutt utslipp vil drive til Bjørnøya, Polarfronten eller iskanten. Muligheten for å berøre hekkeområder for sjøfugl langs fastlandskysten (Hjelmsøy, Sørøya og Gjesværstappan) er til stede, men sannsynligheten er svært lav. Det er imidlertid kort drivtid fra Langlitinden til potensielt høye tettheter av pelagisk sjøfugl (sjøfugl på åpent hav), som lunde, polarlomvi, krykkje, polarmåke og havhest, særlig under myteperioden (høst) og overvintringsperioden når de kan samles i større flokker på åpent hav. I Barentshavet er det identifisert 14 arter av hvaler. Hvaler anses generelt ikke som sårbare for oljesøl på bestandsnivå. Imidlertid kan de bli påvirket av oljeforurensning gjennom matinntaket. Selartene havert og steinkobbe har leveområder langs hele Finnmarkskysten. Haverten finnes vanligvis på de ytterste og mest værharde holmer og skjær. Steinkobbe er kategorisert sårbare (VU) på den norske rødlista. Oter er også utbredt langs Finnmarkskysten. Selbestandene er mest sårbare for oljesøl i kaste- og hårfellingsperiodene når flokker samles på mindre områder. Sel har en individuell sårbarhet for oljesøl som følge av forurensning av huden, toksiske effekter gjennom huden og gjennom lungene, og innånding av flyktige organiske. Det er ikke påregnelig at et evt oljeutslipp fra Langlitinden vil påvirke iskanten, isbjørn eller hvalross. Det er lav sannsynlighet for å berøre begrensede deler av Finnmarkskysten, men drivtiden vil være lang og oljen vil være betydelig forvitret, og således ikke kunne medføre særlig skadevirkning. 7 særlig verdifulle områder har blitt definert i Barentshavet: iskanten, Revisjons nr.: 01 Side 10 av 41 Rapport nr.: XXXX

11 områder Fiskerier Akvakultur polarfronten, en sone rundt Bjørnøya, 50 km sonen fra grunnlinjen, kanten av kontinentalsokkelen, Tromsøflaket og området Lofoten-Tromsøflaket. I Norge inngår 36 områder i den foreslåtte marine verneplanen. Av de 17 som det per i dag er startet planlegging for, ligger ett område langs kysten av Troms (Lopphavet) og ett langs Finmarkskysten (Ytre Karlsøy). Flere våtmarksområder rundt Bjørnøya og langs norskekysten er beskyttet av Ramsar-konvensjonen. I lys av dominerende havstrømmer rundt Langlitinden og forventet drivtid, er det liten mulighet for at akutte oljeutslipp vil kunne påvirke særlig sårbare og verdifulle områder (SVO), områder som er inkludert i programmet for nasjonal verneplan, eller Ramsarområder. Fiskeriene langs Finnmarkskysten og i Barentshavet er sesongbetont, hovedsakelig torske- og loddefiskerier i vintersesongen og fisket etter torsk, sei og hyse i løpet av våren, sommeren og høsten. De viktigste havfiskeriene i Barentshavet gjenomføres i 1. og 4. kvartal. Arter som torsk, sei, hyse, lodde og blåkveite er viktige arter for fiskeriene i dette området. De viktigste fiskeriene i Barentshavet foregår med bunntrål og line. I områdene rundt Langlitinden er det imidlertid ikke registrert særlig høy fiskeriaktivitet ut fra satelittsporingsdata. Havbruk er en viktig næring langs kysten. Langs kysten av Troms og Finnmark ligger totalt 262 oppdrettsanlegg. I lys av dominerende havstrømmer ved Langlitinden og forventet drivtid, er det liten sannsynlighet for at akutte oljeutslipp vil kunne påvirke oppdrettsanlegg langs Finnmarkskysten. Sjøfugl Data for Sjøfugl på åpent hav er 2012 data fra SEAPOP med året delt i 3 sesonger; sommer(1. april 31. juli), høst(1. august 31- okober) og vinter (1.november 31. mars). Datasettene innholder estimert antall fugl pr 10x10 km ruter, opparbeidet av Per Fauchald. Barentshavsbestanden for følgende arter inngår i analysene. Kun Barentshavbestanden er tatt med. Estimert bestandsstørrelse pr sesong er beregnet fra datasettet. Tabell 4-2. Antall hekkende par sjøfugl i Barentshavet. Kun arter som er tatt med i analysen er vist (SEAPOP 2013). Art Bestandsstørrelse (antall hekkende par) Havhest 100 Havsule 1750 Gråmåke Svartbak Krykkje Lomvi <10000 Polarlomvi <1500 Alke <15000 Lunde På de følgende sidene er det gitt en mer detaljert beskrivelse av arter som er vurdert som en del av analysen. Informasjon er hentet fra Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet og SEAPOP. Revisjons nr.: 01 Side 11 av 41 Rapport nr.: XXXX

12 Storskarv (Phalacrocorax carbo) Storskarven er stor svart sjøfugl, omtrent på størrelse med en gås. En hvit strupeflekk er karakteristisk. Voksne fugler i parringsdrakt har også en tydelig hvit flekk på låret. Ungfuglene er mer eller mindre lys i buken. Storskarven er vanlig i grunne sjøområder med rike fiskebestander. Selv om våre storskarver er knyttet til kysten går den ofte innover i fiskerike fjorder. Utenom hekketiden kan den også påtreffes i vann og vassdrag på innlandet, spesielt på Østlandet. På kysten av Trøndelag og Helgeland ligger koloniene på små holmer og skjær ytterst i skjærgarden. Disse koloniene er ofte store, opp til et par tusen par. Lenger nord er koloniene oftest mindre og ligger gjerne på klipper ut mot havet. I Finnmark er det vanlig at storskarvene hekker i fuglefjell og bratte berg, også på fastlandet. I vinterhalvåret er skarvene avhengig av trygge hvile- og overnattingsplasser på land siden de ikke kan oppholde seg på sjøen i lengre tid. Storskarven søker næring ved å dykke ned mot bunnen, oftest på bare noen få meters dyp. Hos oss fisker storskarvene som regel alene, men de kan samle seg i store flokker der det er konsentrasjoner av fisk. Da kan skarvene drive fiskestimene foran seg og dykke samtidig. Storskarven er en meget effektiv fiskepredator som bare bruker en liten del av dagen til næringssøk. Størstedelen av tiden sitter den på sine faste hvileplasser og fordøyer maten. Typisk næring er torskefisk på g, opp til 700 g. Vinter Sommer Relativ bestandsandel i sommer- og vintersesongen De første storskarvene begynner å samle seg ved koloniene allerede i begynnelse av april. De gamle hannene er først ute, og finner ofte tilbake til fjorårets reirplass. Så snart paret er etablert, parrer de seg og bygger ferdig reiret. Snart legges de 3-4 (2-7) grønnblå eggene som ruges i en måneds tid. Hos den atlantiske storskarven blir de fleste eggene lagt i midten av mai, men på denne tiden har allerede de første ungene sett dagens lys. Andre legger ofte ikke egg før langt ute i juni. I landets østligste kolonier, i Sør-Varanger, starter eggleggingen allerede i april, mens det ennå er vinterlige forhold på hekkeplassene. Dette kan ha sammenheng med den gode tilgangen på næring når lodda kommer inn til kysten for å gyte. Storskarvens unger forlater reiret etter ca 50 dager, men blir fortsatt matet av foreldrene i flere uker framover. Høsttrekket starter i slutten av august og pågår et par måneder framover. Storskarven foretar årlige forflytninger mellom hekke- og overvintringsplassene. I vinterhalvåret er storskarven tallrik langs hele kysten fra Troms og sørover. Den er mer fåtalling i Finnmark, men kan treffes så langt øst som til Varangerfjorden. Det er beregnet at bestanden i vinterhalvåret er noe over individer. Av disse overvintrer ca ¼ i utlandet, slik at vi trolig har omkring storskarver hos oss midtvinters. Revisjons nr.: 01 Side 12 av 41 Rapport nr.: XXXX

13 Teist (Cepphus grylle) Teisten er en middels stor alkefugl som er lett å kjenne på sin helt sorte fjærdrakt og den store hvite vingeflekken. Føttene er kraftig rødfarget. I vinterdrakt er teistene overveiende gråhvit, mens vingene uforandret. Teisten er oftest knyttet til fjæresonen og trives i grunne skjærgårdsområder med store fjærearealer som tørrlegges ved fjære sjø. På slike steder henter den næringen i tangbeltet langs strandsonen. Men den finnes også ved klippekyster i nærheten av næringsrike grundtområder. Der kan den mer regelmessig fiske på litt dypere vann. Teisten kan også hekke på holmer eller i bratte berg inne i fjordene. Teisten er sårbar overfor predasjon fra landpattedyr og unngår derfor å hekke i områder der det finnes f. eks. mink. I vinterhalvåret er teistens tilholdssteder uavhengig av villminkens forekomst. De finnes da mer spredt på kysten i grunne, næringsrike sjøområder. Sommer Relativ bestandsandel i sommersesong Teisten har en sirkumpolar utbredelse, og har sin hovedutbredelse langs tempererte og arktiske kyster av Atlanterhavet. Den hekker i høyarktiske farvann så langt nord som det finnes åpent hav og isfrie klipper om sommeren. De sydligste hekkeområdene er Skottland og Irland, samt i Kattegat og Østersjøen. Hos oss er teisten utbredt langs hele kysten, men er relativt fåtallig på Skagerrakkysten og i noen indre fjordstrøk. I sommerhalvåret er småfisk som fanges i tangsonen viktig føde for teisten. De søker oftest næring innenfor 4 km fra kolonien. Oftest dykker de på grunt vann, men kan også fiske på 5 20 m, unntaksvis ned til 50 m eller dypere. Ellers tar de en god del små krepsdyr, bløtdyr og børstemarker. Teistens tilknytning til fjæresonen gjør at den ikke er så sårbar overfor sammenbrudd i de store pelagiske fiskebestandene som mange andre sjøfuglarter. Så lenge de har trygge hekkeplasser er teisten en robust art. De er imidlertid svært sårbare overfor oljesøl, og ved mange av de store oljeulykkene på tallet omkom tusenvis teist. Reiret legges alltid slik at både egg og den rugende fuglen er beskyttet mot predasjon. Som regel legges eggene (1-2 ) godt skjult i en bergkløft eller i storsteinet ur. Eggene legges på et enkelt reir av småstein og plantedeler, eller direkte på underlaget. De ruges i 29 dager, og ungene blir flygedyktige etter dager. Men de kan holde til i reiret ennå en tid framover. Kort tid etter at ungene er selvstendige, forlater fuglene hekkeområdet. Mange overvintrer i nærheten av koloniene, men noen trekker sørover opptil 1000 km unna. Teistene oppsøker områder med spesiell god tilgang på næring og er ikke lenger så avhengige av strandområdene. Teistene kan også oppholde seg ute på havet men sjelden langt fra land. De foretrekker likevel beskyttede områder. Basert på opplysninger i sjøfuglkartverket ved NINA, er det antatt at den norske hekkebestanden er ca par, de fleste i Nord-Norge. Revisjons nr.: 01 Side 13 av 41 Rapport nr.: XXXX

14 Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) Toppskarven er en typisk representant for sin gruppe og er på størrelse med en and, men med slankere kroppsbygning og lang hals. Fjærdrakten er helsort med grønn metallglans. I parringstiden har begge kjønn en karakteristisk fjærtopp på hodet. Øynene er grønne og munnvikene kraftig gulfarget. Toppskarven er en ren marin art som foretrekker friskt Atlanterhavsvann. I likhet med de fleste sjøfugler, er også toppskarven kolonihekker. Koloniene ligger ofte i beskyttede deler av den ytre skjærgården, gjerne ved klippekyster i nærheten av noe dypere farvann. Den kan søke næring et stykke ute på havet men er helt avhengig av land for å hvile og overnatte. I vinterhalvåret er toppskarven uavhengig av koloniene og søker da mot spesielt fiskerike områder, gjerne i noe mer beskyttede områder. Ellers er det ingen vesentlig forskjell i toppskarvens habitatvalg gjennom året Toppskarven er utbredt i Europa og Nord-Afrika. Den underarten som hekker hos oss, finnes ved Atlanterhavets kyster så langt øst som til Kolahalvøya. Hos oss hekker toppskarven ytterst på kysten fra Rogaland til Sør-Varanger. I det siste har den også etablert seg i Vest-Agder. I vinterhalvåret finnes toppskarven langs hele Norskekysten, men sparsomt i de to nordligste fylkene og på Skagerrakkysten. Viktige vinterområdene er Vest-Agder fra Lindesnes og vestover, Rogaland, Nordhordland, Møre og Romsdal, de ytre kystområdene i Sør-Trøndelag, Vikna, Sør- Helgeland og Lofoten. Sommer Vinter Relativ bestandsandel i vinter- og sommersesong Toppskarven er en spesialisert fiskespiser som fanger sitt bytte ved å forfølge fiskestimene under vann. Den er en meget effektiv svømmer og kan dykke ned mot 60 meters dyp. Oftest finner den næring over sand- eller grusbunn på meters dyp, enten nær bunnen eller i de midlere vannmasser. Hos oss er sil (tobis) og de yngste årsklassene av torskefisk den viktigste næringen. De eldste fuglene er de første til å vende tilbake til hekkeplassene om våren. Allerede i slutten av april legges de første eggene. Toppskarven foretrekker å plassere reiret i skjul i steinur eller inne bergsprekker. Den kan også hekke i fuglefjell, og legger da gjerne reiret på hyller i berget. Det mest vanlige er at eggene legges i midten av mai men det er stor variasjon. Mange av eggene går tapt av ulike årsaker, men skarvene legger gjerne et nytt kull om Foto er hentet fra IMR.no ulykken skulle være ute. Eggantallet er 2 4 (1 6) og rugetiden én måned. Ungene forlater reiret etter ca. femti dager, men kan bli matet av foreldrene ennå en måneds tid framover. Ungeproduksjonen varierer mye hos toppskarven, avhengig av mengden småfisk i sjøen. I dårlige år produserer hvert par mindre enn én unge i gjennomsnitt, mens i gode år er antallet omkring 1,5 unger pr. par. Under spesielt ugunstige næringsforhold er det også mange skarver som ikke hekker Den norske totalbestanden av toppskarv er omkring par. Midtvinterbestanden av toppskarv i hele landet er anslått til individer. Revisjons nr.: 01 Side 14 av 41 Rapport nr.: XXXX

15 Ærfugl (Somateria mollissima) Ærfuglen tilhører en gruppe dykkende andefugler som lever av animalsk føde. De fleste overvinter i sjøen og er utbredt på den nordlige halvkule, særlig i arktiske og subarktiske regioner. Hannen med sin hvite og sorte praktdrakt er lett å kjenne, mens hunnene er brunfarget og mer anonym. I hekketiden er det avgjørende at den finner trygge hekkeplasser fri for landrovdyr, oftest øyer og holmer. Siden ungene finner mat i strandsonen, foretrekker ærfuglen grunne skjærgårdsområder i hekketiden. I vinterhalvåret samles den i flokker i ulike typer gruntområder; områder med eksponert hardbunn, gjerne kraftige tidevannsstrømmer, elveutløp eller grunne havbukter. Områder hvor det er stor tetthet av bunnlevende sjødyr kan være gode ærfuglhabitater. Sommer Vinter Ærfuglen er vidt utbredt på den nordlige halvkule. Den er blant de mest robuste artene og kan hekke så langt nord som det finnes åpent hav om sommeren, og snøbart land til reirplassene. I vårt land er ærfuglen utbredt langs hele kysten og på Svalbard, men hekker bare ved sjøen. Ærfuglen henter vanligvis sin næring på dyp inntil 10 meter, men den kan dykke helt ned til 40 m. Næringen er ulike virvelløse dyr som lever på sjøbunnen. Mest vanlig er muslinger, krepsdyr og pigghuder. Noen ganger kan den leve godt på silderogn. Relativ bestandandel i vinter- og sommersesong Ærfuglen legger 4-5 (1-8) egg som den ruger i dager. Under rugingen spiser hunnen lite og går derfor sterkt ned i vekt. På Svalbard er det funnet at hunnene kan tape % av kroppsvekten under rugingen. Ungene forlater reiret kort etter de er klekt og blir voktet av moren og/eller andre hunnfugler mens de finner mat selv. Noen steder svømmer ærfuglen inntil 20 km til gode næringsområder for ungene. Ungene blir flygedyktig etter dager og blir vanligvis kjønnsmoden når de er 3 år gamle. I gjennomsnitt overlever bare omkring 10 % (0,5 55 %) av ungene Foto og figur er hentet fra SEAPOP.no til de når flygedyktig alder. Ærfuglen kan oppnå en alder på år, mens år er mer vanlig. Så snart hunnene er ferdige med eggleggingen samler hannene seg i egne flokker som trekker mot spesielle næringsrike områder for å felle fjærene (myte). Seinere på høsten kan de så trekke over til vinteroppholdsstedene. Hunnene feller fjærene sammen med ungene på seinsommeren og trekker da sammen med disse til overvintringsområdene. Noen bestander forflytter seg over store avstander, mens andre holder til i de sammen kystområdene gjennom hele året. I Norge er det antatt at det hekker omkring par. Halvparten av disse hekker nord for polarsirkelen. I vinterhalvåret er det beregnet et det holder til omkring en halv million ærfugl i vårt land. Viktige dødsårsaker er drukning i fiskegarn, predasjon økt ferdsel og arealbeslag, inntak av blåskjell med giftige alger, forstyrrelse på hekkeplassene og oljesøl. Revisjons nr.: 01 Side 15 av 41 Rapport nr.: XXXX

16 Praktærfugl (Somateria spectabilis) Praktærfugl, fugleart i andefamilien. Praktærfuglen er litt mindre enn vanlig ærfugl. Vinter Vinter, vår og forsommer er hannen lett kjennelig på en stor, gulrød panneknute innrammet av en svart stripe mellom nebbet og øyet. Ellers ligner den ærfuglhannen med hvitt bryst og forkropp og svarte sider og hale, men den har samtidig svart rygg, mens ærfuglen har hvit. Hunnen er spraglet i brungrått over det hele og ligner helt en vanlig ærfugl, men kan skilles på at de kileformede fjærfeltene på hver side av overnebbet hos praktærfuglen når på langt nær frem til neseborene, mens de hos ærfuglen når helt frem under neseborene. ca centimeter fra nebbspiss til stjertspiss i utstrakt tilstand. Den hekker rundt hele Arktis, bl.a. på Svalbard i stort antall, og er også kalt spitsbergærfugl. I selve Norge er hekking konstatert i Trondheimsfjorden i , men det antas at hekking også har funnet sted i Nord-Norge. Hekker på tundraen nær ferskvann og er ikke så sosial på hekkeplassen som vanlig ærfugl. Relativ bestandandel i vintersesongen Praktærfuglen er en utmerket dykker og den lever av å spise bløtdyr, krepsdyr, pigghuder og enkelte små fisk den skulle komme over. Den bygger reir i ei grop i bakken som den forer opp med tang, dun, strå og lyng. Reiret er sotbrunt. Reiret bygges gjerne i beskyttelse av busker, men kan også bygges helt åpent nær sjøkanten. Den legger 4-7 egg og ungene er Foto hentet fra wikipedia.org flygedyktige etter dager. Eggene ruges av hunnen mens hannen forlater reirplassen få dager etter egglegging. Etter hekking slår individene seg gjerne sammen, og enkeltindivider kan dessuten gå inn i ærfuglflokker. Hybridisering forekommer dessuten mellom de to artene. Ved overvintring trekker mange individer sør til Trøndelagskysten og inn i fjorder. Store flokker har tilhold i Varangerfjorden om vinteren, spredte individer også langs kysten til Sør-Norge. I vår jaktlov har den i alle år blitt kalt ekonge, som er et vanlig brukt (men ikke offisielt) navn i Nord-Norge (jf. efugl for ærfugl). Revisjons nr.: 01 Side 16 av 41 Rapport nr.: XXXX

17 Stellerand (Polysticta stelleri) Stelleranda er den minste av dykkendene, og er på størrelse med ei havelle. Arten tilhører ærfuglfamilien, men skiller seg fra sine to nære slektninger blant annet på størrelsen. Som ærfugl og praktærfugl er også stelleranda sosial og opptrer i store flokker i blanding med de to andre artene. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom og individer, noe som er en 50 % nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2 og 3000 fugler overvintret i Varangerfjorden. Stelleranda er ført opp på den norske rødlista som sårbar. Kriteriene er at det er en liten populasjon i Norge og at det er registrert en pågående bestandsreduksjon. De voksne hannene er hvite og svarte med rosa brystparti, grønn panne og en svartgrønn flekk i den hvite nakken. Hunnene er helbrune, men med unntak av et bredt og tydelig blått vingespeil med hvite kanter. Nebbet er bredt og forholdsvis flattrykt. Vinter Relativ bestandandel i vintersesongen Hekkeområdene til stelleranda ligger i tilknytning til ferskvannsdammer og innsjøer. Den hekker fra kystnære områder til et godt stykke innover i landet og påtreffes mye lenger innover fra kysten enn de andre ærfuglartene. Reiret legges skjult i vegetasjonen nær vannkanten. Kullstørrelsen ligger vanligvis på mellom 6 og 8 egg. Hunnen står alene for ruging og ungepass. Stelleranda beiter i grunne sjøområder, gjerne på dyp Foto hentet fra wikipedia.org mindre enn fem meter og i områder med rike tarebelter. Her utgjør krepsdyr, snegler og muslinger hoveddelen av næringen. Ved lavvann beiter stelleranda ofte inne på mudderfjærene på samme vis som gressender gjør. Da beiter de på muslinger, krepsdyr og mark som de filtrerer ut av mudderet. Stellerendene som hekker i Alaska og i det nordøstlige Sibir overvintrer i den sørlige delen av Beringhavet. Fuglene som hekker lenger vest langs den russiske kysten kan trekke vestover etter hekkesesongen. En del av fuglene trekker til Kolahalvøya eller videre til norskekysten. Noen trekker også ned i Kvitsjøen og videre sørover til Østersjøen. Stelleranda ankommer vinterområdene langs Varangerfjorden og vestover i Finnmark i løpet av oktober og tidlig november. Vårtrekket starter så smått i slutten av april, men hovedtyngden av vårtrekket skjer i begynnelsen av mai og utover mot midten av måneden. På vårtrekket flyr fuglene østover mot rasteplasser på sørvestenden av Novaja Zemlja eller helt i sørøstlige deler av Barentshavet. Etter avsluttet rast trekker fuglene mot hekkeområdene lenger øst i Sibir. Når hekkesesong er avsluttet trekker fuglene vestover mot myteplassene bl.a på vestkysten av Novaja Zemlja. Utenom hekkesesongen er stelleranda utsatt for oljesøl ved at de ofte ligger konsentrert i flokker nær kysten og i nærheten av havner. I store deler av høstperioden er de heller ikke flygedyktige da de skifter vingefjærene. Revisjons nr.: 01 Side 17 av 41 Rapport nr.: XXXX

18 Alkekonge (Alle alle) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Alkekonge er en liten alkefugl, og sannsynligvis den mest tallrike sjøfuglen i Nord Atlanteren. Den hekker i enorme antall i høyarktiske områder, spesielt på Grønland. I våre områder er den tallrik på Svalbard og Jan Mayen. Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av alkekonge i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden alkekonge er en liten, mørk art som dykker, er verdiene underestimert. Alkekonge livnærer seg først og fremst av dyreplankton, og spesielt er hoppekreps av slekten Calanus (inkl. ishavsåte og raudåte ) viktig. Alkekongen trekker sørover fra de høyarktiske områdene om vinteren. I våre områder, ser Møre- og Trøndelagskysten ut til å være viktige overvintringsområder. Datagrunnlaget for dette området er imidlertid dårlig. Datagrunnlaget er bedre for Nordsjøen, og man har relativt høye forekomster langs Vestlandskysten og inn i Skagerrak. Voksen Alkekonge i sommerdrakt Revisjons nr.: 01 Side 18 av 41 Rapport nr.: XXXX

19 Lunde (Fratercula arctica) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Lunde er en karakterart og en av de mest tallrike sjøfuglene langs kysten av Nord-Norge. Omlag par hekker langs kysten fra Andøya til Vardø, og par hekker langs Nordlandskysten. Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av lunde i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden lunde er en liten, mørk art som dykker, er verdiene underestimert. Yngel av sild og torskefisk som driver nordover i kyststrømmen fra de store gyteområdene langs norskekysten er en helt sentral ressurs for disse koloniene. Om høsten trekker store mengder lunde til den sørlige delen av Barentshavet. Dette er endestasjonen for driften av fiskeyngel, og det er sannsynlig at fiskeyngel fortsatt er en viktig del av dietten i denne perioden. Om vinteren finner man lunde i den sørlige delen av Norskehavet. Data fra dette området i denne perioden er imidlertid fragmentariske, og usikkerheten er derfor relativt stor. I Nordsjøen finner vi kolonier av lunde langs kysten av Storbritannia og Færøyene. I disse koloniene er den lille fisken tobis viktig næring. Fordelingen av lunde i Nordsjøen gjenspeiler for en stor del denne vestlige utbredelsen. Om vinteren er tettheten av lunde i Nordsjøen relativt lav, og deler av bestanden kan se ut til å migrere ut av dette havområdet. Voksen Lunde i sommerdrakt Revisjons nr.: 01 Side 19 av 41 Rapport nr.: XXXX

20 Alke (Alca torda) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst I hekkesesongen foretrekker alkene klippekyster ytterst på kysten. Hekkeplassene ligger alltid ved åpent hav i nærheten av rike fiskebanker og grunne havområder. Alkene er ikke så typiske kolonihekkere som lomviene. De finnes ofte i løse kolonier der de enkelte parene kan hekke enkeltvis eller spredt over et større område. Alken hekker ved kystene av det nordlige Atlanterhavet. Den finnes fåtallig på Spitsbergen, Jan Mayen og Bjørnøya samt i Nord-Frankrike, Nord-Tyskland, og den svenske vestkysten. Hos oss hekker alken hovedsakelig i de store fuglefjellene fra Runde og nordover. Hovedtyngden av den norske bestanden hekker nord for polarsirkelen Alkene fisker som regel innenfor et område på 15 km fra koloniene. Den dominerende næringen er fisk som fanges ved dykking på grunt vann, oftest på 5 7 meters dyp, men ofte ned til meter. Hos oss er sild, lodde, sil, brisling og små torskefisk vanlig næring. Alken legger kun ett egg som legges direkte på underlaget, uten noen form for reir. Oftest ligger egget godt skult i en sprekk eller et hullrom i berget. Egget legges i siste del av mai eller i juni og ruges av begge kjønn i dager. Ungen forlater reiret allerede etter 18 dager, og må hoppe ut fra hekkeplassene høyt oppe i Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av alke i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden alke er en liten, mørk art som dykker, er verdiene underestimert. Voksen Alke i sommerdrakt. Foto og figur er hentet fra SEAPOP.no fjellet. For ungene er det livsviktig å komme seg på sjøen så snart som mulig for å unngå rovfugler. På sjøen dykker og svømmer ungene godt. Etterpå følger alkehannen ungen til gode fiskeplasser og passer på ennå i minst tre uker framover. Bare % av ungene lever til de når kjønnsmoden alder etter 4-5 år. Dødligheten blant voksne fugler er ca. 10 % hvert år. Alkene er trofaste både til sine partnere og til hekkeplassene, og kommer tilbake til samme sted år etter år. De tilbringer vinteren sør for hekkeplassene og oppholder seg langs norskekysten, Skagerrak, Kattegat, Norskehavet og Nordsjøen. Dette er viktige overvintringsområder for alkefugler både fra Norden og De britiske øyer. Nyere beregninger tyder på at det hekker cirka par alker i Norge. De største koloniene ligger på Hjelmsøy, Gjesvær, Loppa, Røst og Sør-Fugløy. Lenger sør er det bare én større koloni, Runde med par. Revisjons nr.: 01 Side 20 av 41 Rapport nr.: XXXX

21 Polarlomvi (Uria lomvia) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Polarlomvi er, sammen med alkekonge, den mest tallrike sjøfuglarten i Barentshavet med ca hekkende par. Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av polarlomvi i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden polarlomvi er en liten, mørk art som dykker, er verdiene underestimert. Den er en nordlig art og hekker relativt fåtallig langs norskekysten og Kola, men er tallrik på Svalbard og Novaya Zemlya. Om høsten finner vi den i stort antall i den sentrale og nordlige delen av Barentshavet hvor den lever av krill, amfipoder, lodde og polartorsk. Telemetristudier og ringmerkingsstudier fra Svalbard antyder at i hvert fall deler av bestanden migrerer til den nordvestlige delen av Atlanteren om vinteren. Spesielt ser havområdet mellom Grønland og Canada ut til å være viktig. Fra februar og utover våren finner vi imidlertid igjen store mengder polarlomvi i den sørlige delen av Barentshavet, hvor de følger gyteinnsiget av lodde inn mot kysten av Norge og Kolahalvøya. Voksen Polarlomvi i sommerdrakt Revisjons nr.: 01 Side 21 av 41 Rapport nr.: XXXX

22 Lomvi (Uria aalge) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Lomvi er en tallrik sjøfugl i Nordsjøen. Hovedtyngden av Nordsjøbestanden hekker i Storbritannia og på Færøyene. Totalbestanden på de britiske øyer er estimert til 1,4 millioner individer, og denne bestanden har vært økende de siste 50 årene. Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av lomvi i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden lomvi er en liten, mørk art som dykker, er verdiene underestimert. Generelt finner vi de største konsentrasjonene vest i Nordsjøen, men på høsten og vinteren finner vi også høye konsentrasjoner i Skagerrak og Kattegat. En stor andel av disse overvintrende fuglene er ungfugl. Kattegat og Skagerrak er viktige oppvekstområder for sild og brisling, og ungsild og brisling er nok viktige næringsemner for overvintrende lomvi i dette området. Bestanden av lomvi i Barentshavet sank dramatisk på midten av 1980-tallet, og bestanden er fortsatt historisk lav. Forekomstene av lomvi i Barentshavet er derfor relativt lave sammenlignet med Nordsjøen. I Barentshavet finner vi lomvi primært i de sørlige områdene langs Finnmarkskysten og rundt Bjørnøya. På høsten finner vi forholdsvis høye forekomster i den sørøstlige delen av Barentshavet. Voksen lomvi av fargevarianten ringvi (hvit ring rundt øyet) i vinterdrakt Revisjons nr.: 01 Side 22 av 41 Rapport nr.: XXXX

23 Havhest (Fulmarus glacialis) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Havhest er en svært vanlig pelagisk overflatebeitende fugl i norske farvann. Vi finner den i stort antall til alle årstider i alle våre havområder, helst litt ut fra kysten. Til tross for at den er så tallrik er hekkebestanden i Fastlands-Norge beskjeden, med bare hekkende par. Den hekker derimot i stort antall på Island, Svalbard, Færøyene og Storbritannia. Havhesten beveger seg over store havområder, også i hekkeperioden, og livnærer seg av mat den finner i overflaten. Dietten inkluderer blekksprut, fisk, dyreplankton, maneter, kadaver av sjøpattedyr og fiskeavfall. Havhesten følger ofte etter fiskefartøy og kan sette til livs store mengder fiskeavfall. Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av havhest i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden havhest er en iøynefallende, overflatebeitende fugl som følger etter fartøyer er verdiene overestimert. Voksen havhest Revisjons nr.: 01 Side 23 av 41 Rapport nr.: XXXX

24 Krykkje (Rissa tridactyla) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Krykkje er en liten, pelagisk måkefugl som henter mat fra havoverflaten. I likhet med andre overflatebeitende sjøfugl er den ofte å finne sammen med sjøpattedyr og dykkende sjøfugl som alke, lomvi og polarlomvi, som jager småfisk og krill mot overflaten. Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av krykkje i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden kykkje er en iøynefallende, overflatebeitende fugl som følger etter fartøyer er verdiene overestimert. Den karakteristiske måten som krykkja kretser over knuter av næring i overflaten på signaliserer mat for forbipasserende sjøfugl og sjøfugl i nabolaget. Slike samspill mellom ulike sjøfuglarter er viktig for hvordan sjøfuglene er fordelt, og samspillet har sannsynligvis også betydning for fuglenes evne til å finne næring. I Nordsjøen er krykkje og lomvi nøkkelarter i dette samspillet. Krykkja hekker i stort antall i Norge og på Svalbard, og i likhet med havhesten finnes krykkje i alle norske havområder i alle sesonger. Telemetristudier antyder at krykkje fra Europeiske kolonier i stor grad overvintrer utenfor Newfoundland i Canada. Dette samsvarer ikke med analysene som er gjort her. Vi finner ikke noen stor reduksjon i tallrikhet av krykkje om vinteren i våre farvann. Voksen krykkje i sommerdrakt Revisjons nr.: 01 Side 24 av 41 Rapport nr.: XXXX

25 Gråmåke (Larus argentatus) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Gråmåken er en middels stor måke med de typiske kjennetegnene for måkefamilien. Artens taksonomi er svært kompleks, og mange underarter er beskrevet. Mellom nebb og stjert er det mellom 55 til 67 cm og mellom vingespissene mellom 140 til 155 cm. Normal vekt for en voksen er rundt 1200 gram. Gråmåken ligner en stor fiskemåke men har bredere vinger, lysere øyne, grårosa bein og et kraftigere nebb med rød markering på undersiden. Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av gråmåke i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden gråmåke er en iøynefallende, overflatebeitende fugl som følger etter fartøyer er verdiene overestimert. Gråmåken har en sirkumpolar utbredelse og hekker langs kysten mellom 30 og 70 N, men den kan også hekke i innlandet. Reiret bygges ofte på fjell nær sjøen. Reiret består av tørt gress, kvister, mose og tang. Det kan bli opptil 25 cm høyt. Gråmåken legger vanligvis 2 til 3 egg, disse er grønngrå med mørkebrune flekker. Måkeparet ruger eggene sammen i ca. 26 døgn. Ungene tigger mat ved å pikke på den røde flekken som finnes på undernebbet. Foreldrene flyr gjerne over en mil for å finne mat til ungene. Gråmåken forsvarer reiret sitt med nebb, klør og avføring. Gråmåke (wikipedia) Som altetende art livnærer Gråmåken seg på en rekke ulike næringsemner gjennom å opptre som åtselfugl, kleptoparasitt og predator. Den er også en trekkfugl, som overvintrer langs kysten av Nord-Europa. På Svalbard hekker gråmåken svært fåtallig på Bjørnøya og sannsynligvis på enkelte lokaliteter langs vestkysten av Spitsbergen. Hekkebestanden er trolig i størrelsesorden 1 5 par. Revisjons nr.: 01 Side 25 av 41 Rapport nr.: XXXX

26 Svartbak (Larus marinus) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Svartbaken er den største av måkene våre (i gjennomsnitt større enn polarmåken), med tykk hals og kraftig nebb. Den blir cm lang og veier g. Kjønnene er like av utseende, men hannene er noe større enn hunnene. Voksne fugler har svart rygg og vingeoverside med hvite Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av svartbak i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden svartbak er en iøynefallende, overflatebeitende fugl som følger etter fartøyer er verdiene overestimert. vingespisser. Hodet, halsen og undersiden er hvite. Nebbet er gult med en rød flekk ytterst på undernebbet. Beina er blekt rosa for alle aldersgrupper. Svartbaken hekker langs kysten av Nord-Atlanteren og tilgrensende havområder. I Europa strekker hekkeutbredelsen seg fra de nordlige deler av Frankrike i sør til Svalbard i nord. På Svalbard hekker svartbaken fåtallig på Bjørnøya og langs vestkysten av Spitsbergen. Svartbak fra den vestlige delen av Barentshavet overvintrer trolig langs kysten av Vest-Europa og i åpent hav i det nordlige Atlanterhavet.. Arten er knyttet til kysten og hekker på små holmer og øyer, eller på nes langs fastlandet. Den hekker vanligvis som enkeltpar eller i små kolonier. Svartbaken er en opportunistisk predator som livnærer seg av et vidt spekter av fiskearter, figur er hentet fra SEAPOP.no, bilde fra Norsk polarinstitutt bløtdyr, krepsdyr, insekter, egg, unger og voksne fugler av andre arter. Den opptrer også som åtselfugl og stjeler mat fra andre fugler. Den søker næring både i sjøen, i fjæresonen, ved fiskebåter og på søppelfyllinger. Den plasserer vanligvis reiret på et framspring i berget eller på flatmark på øyer eller holmer. Reiret bygges av begge kjønn og består av tørket gress, tang og fjær, av og til med rester av tau og plast. Normal kullstørrelse er to til tre egg. Eggene er brune til olivengrønne med mørke brune flekker og streker. Begge kjønn deltar i rugingen som varer i døgn. Ungene forlater vanligvis reiret noen få dager etter klekking, men de holder seg i nærheten til de blir flygedyktige i en alder av seks til sju uker. De fôres av begge foreldrene hele perioden. En til to uker etter at de har blitt flygedyktige forlater de vanligvis hekkeområdet. Svartbaken blir kjønnsmoden i en alder av fire til fem år. Høyeste kjente levealder for fugler merket i Norge er 20 år. Hekkebestanden på Svalbard er trolig i størrelsesorden par, mens bestanden i barentshavsregionen er anslått til hekkende par. Den europeiske hekkebestanden er anslått til mer enn par og regnes som stabil. Studier har vist at svartbaken, på samme måte som polarmåken, akkumulerer høye nivåer av miljøgifter. Undersøkelser gjort i Nord-Norge har dokumentert negative effekter av miljøgifter på artens reproduksjon. Revisjons nr.: 01 Side 26 av 41 Rapport nr.: XXXX

27 Polarmåke (Larus hyperboreus) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Polarmåken er en stor måke, i gjennomsnitt bare litt mindre enn svartbaken. Den blir cm lang og veier g. Kjønnene er like av utseende, men hannene er noe større enn hunnene. Voksne polarmåker i sommerdrakt har lys grå rygg og vingeoverside, mens resten av kroppen er hvit. Nebbet er gult med en rød flekk ytterst på undernebbet, og beina er rosa kjøttfarget. De har gul øyehudring. Arten har en sirkumpolar, høy-arktisk utbredelse. Polarmåken hekker over hele Svalbard, vanligvis i eller i nærheten av andre sjøfuglkolonier. Den kan også hekke på mindre øyer og holmer ved kysten der det er kolonier av ærfugl og gjess. De fleste polarmåkene forlater Svalbard i september oktober og overvintrer trolig spredt i det nordlige Atlanterhavet. Trolig overvintrer også mange individer i de isfrie delene av Barentshavet. Polarmåkene er blant de største måkene som hekker i Arktis, og sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker vanligvis som enkeltpar eller i mindre kolonier (5 15 par), men noen kolonier kan telle over 100 par. Polarmåken er en generalist som eter en rekke Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av polarmåke i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden polarmåke er en iøynefallende, overflatebeitende fugl som følger etter fartøyer er verdiene overestimert. Polar måke. figur er hentet fra SEAPOP.no, bilde fra Norsk polarinstitutt ulike byttedyr som fisk, bløtdyr, pigghuder, krepsdyr, egg, andre sjøfugler, insekter, kadavre og søppel. Fugler som hekker i eller i nærheten av sjøfuglkolonier spesialiserer seg ofte på egg, unger eller voksne av andre sjøfuglarter. Hekkeplassen legges vanligvis i nærheten av sjøfuglkolonier, og reiret plasseres gjerne på toppen av klippeveggen, på et framspring i fjellveggen eller på berget under kolonien. Reiret bygges av begge kjønn og består av gress, mose og av og til noe tang. Normal kullstørrelse er tre egg, men ett og to egg forekommer også. Eggene er brune eller olivenbrune med mørke flekker og streker. Rugetiden er døgn, og eggene ruges av begge kjønn. Ungene blir i reiret i én til to uker, men etter hvert som de blir eldre begynner de å bevege seg i området rundt. I de første ti dagene etter klekking varmes ungene jevnlig. De fôres av begge foreldrene, og de er flygedyktige etter seks til sju uker. Hekkebestanden på Svalbard er estimert til å ligge et sted mellom 4000 og par. Bestanden i Barentshavet er anslått til mellom 7000 og hekkende par. Den europeiske bestanden er på opptil par og regnes som stabil. Utviklingen Revisjons nr.: 01 Side 27 av 41 Rapport nr.: XXXX

28 Havsule (Morus bassanus) Tegnforklaring Vinter Sommer Høst Havsulen er en stor og hvit sjøfugl med sorte vingespisser, på størrelse med gås, som vanligvis treffes ute på åpent hav. I flukt kjennes de på de lange spisse vingene og den lansettformete kroppen. Den kraftige halsen med det spisse Kartet viser utbredelsen (antall fugl per 10x10 km rute) av havsule i Barentshavet i tre sesonger: Sommer: 1. april juli, Høst: 1. august oktober, Vinter: 1. november mars. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet. nebbet holdes utstrakt i flukt. Halsen og hodet har et brungult anstrøk. Ungfuglene har en mørk brun fjærdrakt som gradvis blir lysere når de blir eldre. Havsulene er utbredt ved Nord-Atlanterens kyster og hekker i stort antall på De britiske øyer og Island men også i nord- Canada. Verdensbestanden er anslått til ca par, hvorav ca. 1% hekker i Norge. I Norge er havsuler blant de få ekte havfugler som lever hele sitt liv ute på det åpne havet, bortsett fra i hekketiden. De er vanlige ute på fiskebankene og langs Egga-kanten, og ellers i grunne havområder som Nordsjøen og Barentshavets kystområder. De treffes sjelden utenfor kontinentalsokkelen. Voksen havsule, Foto og figur er hentet fra SEAPOP.no Havsulene lever utelukkende av fisk av middels størrelse som de fanger ved å styrtdukke fra stor høyde. Oftest tas fisken i overflaten men de kan også forfølge og ta fisk under vann. Hos oss er sild, makrell og sei viktig næring for havsulene. I nord er sil og lodde viktige næringsarter. Fisken svelges hel og gulpes opp igjen når foreldrene kommer tilbake for å fore ungen i reiret. Havsulene hekker på klipper, berghyller i fjell eller på nakne eksponerte holmer; alltid nær storhavet. Ofte etablerer havsulene seg i kolonier med andre sjøfuglarter, særlig skarv. Størrelsen på norske kolonier varierer fra 3-4 hundre til opp i mot Koloniene er svært tette, oftest med mindre enn én meters avstand mellom reirene som kan være av betydelig størrelse. Det ene egget legges i april-mai og ruges i 44 dager. Ungene blir matet i reiret av begge foreldrene i tre måneder før de flyr til havs.utenom hekketiden trekker de fleste sydover langs kystene av Vest-Europa og ned til Nord-Afrika. Noen går også inn i Middelhavet. Havsule er en relativt ny art i norsk fuglefauna. Den første kolonien ble etablert på Runde i I årene som fulgte vokste denne kolonien raskt og den talte i 2004 nesten 1900 par. I Lofoten og Vesterålen er nå mange av koloniene forlatt, mens koloniene i Finnmark fremdeles er i økning. Den totale norske havsulebestanden er ca par. Revisjons nr.: 01 Side 28 av 41 Rapport nr.: XXXX

29 Havert (Halichoerus grypus) Haverten er lett kjennelig med sitt hestelignende hode og sin lange snute. Den er en utpreget fiskespiser med en rekke kystnære arter på menyen, særlig steinbit, torsk, sei og hyse. Haverten er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med ungekasting (fødsel) og parring (september desember) og hårfelling (februar april). Selen er hovedvert for parasitten torskekveis som er et betydelig problem for kystfiskerier. Den kan også skape problemer for fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i merdene. Hannene kan bli 2,3 m lange, og veie over 300 kg, hunnene er betydelig mindre, opp til 1,9 m og 190 kg. Alder ved kjønnsmodning er 5 7 år, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle. Det er antatt at det finnes individer (ettårige eller eldre) i norske farvann. Både havert og steinkobbe har næringssøk i og utenfor skjærgården og i fjordene. Begge artene beiter ofte på bunnfisk, og beiteområdene er gjerne gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Særlig to fiskerier er viktige med hensyn til bifangst av sjøpattedyr: bunngarn etter torskefisk og bunngarn etter breiflabb. Fra 2006 har Havforskningsinstituttet registrert antall havert og steinkobbe som har druknet i slike bunngarn med hjelp av data fra instituttets kystreferanseflåte. Foreløpige analyser tyder på at det årlig drukner havert i garn langs kysten. Noe av grunnen til at det drukner færre haverter enn steinkobber er at haverten er stor og robust og dermed i større grad klarer å rive seg løs. Havert blir forvaltet regionalt innenfor om rådene Lista Stad, Stad Lofoten og Vesterålen Varanger. DNA-undersøkelser viser klar genetisk forskjell mellom de tre nåværende forvaltningsområdene, i tillegg til at havert i Troms også kan være en egen bestand. Havert med unge. Foto og figur er hentet fra IMR.no Revisjons nr.: 01 Side 29 av 41 Rapport nr.: XXXX

30 Steinkobbe (Phoca vitulina) Steinkobbene samles på land eller is, og som regel skjer dette i forbindelse med forplantning eller hårfelling. Arten oppholder seg helst på litt beskyttede lokaliteter i skjærgården (skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø). De typiske flokkdyrene lever i grupper fra noen titalls dyr til større kolonier på noen hundre individer. Steinkobbene jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spiser småfisk (10 20 cm) som sei, hyse, torsk og sild. De kaster (føder) ungene sine i siste del av juni. Fra midten av august skifter alle ett år gamle og eldre steinkobber pels. I hårfellingstiden ligger de mye på land og til dels samlet i flokker. Å ligge på et skjær og la solen varme kroppen koster lite for en steinkobbe og metabolismen kan gå på sparebluss. Svømme langt og dykke dypt i kaldt vann for å finne mat koster derimot mye for en varmblodig skapning som med få minutters mellomrom må til overflaten for å puste. Ungdyrenes vekst, hannenes paringsritualer, hunnenes fosterutvikling og diegivning er alle viktige livsfunksjoner som krever ekstra energi. Som havert oppsøker steinkobbe gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap, særlig i bunngarn etter torskefisk og breiflabb. Fra 2006 har Havforskningsinstituttet registrert antall havert og steinkobbe som har druknet i slike bunngarn med hjelp av data fra instituttets kystreferanseflåte. Foreløpige analyser tyder på at det årlig drukner steinkobber i garn langs kysten. Noe av grunnen til at det drukner flest steinkobber er at den er en liten sel som setter seg lettere fast i fiskegarn enn haverten, som er stor og robust og dermed i større grad klarer å rive seg løs. Begge kystselartene beskattes i kvoteregulert jakt. Forvaltningen er basert på landsdekkende tellinger av bestandene hvert femte år. Under landsdekkende tellinger av steinkobbe i , ble det registrert ca dyr. Dette tyder på en årlig reduksjon i bestanden på om lag 1,5 % sammenlignet med 7500 registrerte dyr i Steinkobbene er relativt stasjonære og forvaltes derfor fylkesvis. Den største tettheten av steinkobbe finnes i Sør-Trøndelag og Nordland. Merkeforsøk har vist gjennomsnittlige utbredelsesområder på omkring 70 km for steinkobbe, noe som indikerer at det kan finnes mange lokale bestander langs kysten. Steinkobbe. Foto og figur er hentet fra IMR.no Revisjons nr.: 01 Side 30 av 41 Rapport nr.: XXXX

31 5 Resultater - detaljert Figurene i dette kapitlet viser sannsynlighet for en gitt mengde olje ved utslipp på havbunnen eller ved overflaten. Alle figurer er satt etter følgende mønster: Øverst til venstre: hele året, øverst til høyre: vintersesongen, nederst til venstre: sommersesongen og nederst til høyre: høstsesongen. Figurene er gitt som et supplement til figurene 2-4 og 2-5 i rapporten. For alle figurer gjelder tegnforklaringen vist til høyre. Tegnforklaring alle figurer vedlegg 5 Revisjons nr.: 01 Side 31 av 41 Rapport nr.: XXXX

32 Overflateutslipp tonn Revisjons nr.: 01 Side 32 av 41 Rapport nr.: XXXX

33 Havbunnsutslipp tonn Revisjons nr.: 01 Side 33 av 41 Rapport nr.: XXXX

34 Overflateutslipp tonn Revisjons nr.: 01 Side 34 av 41 Rapport nr.: XXXX

35 Havbunnsutslipp tonn Revisjons nr.: 01 Side 35 av 41 Rapport nr.: XXXX

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 24.01.2019 2016/65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: 77 75 06 34 22.02.2019 Kommentarer til Equinors søknad

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER ARNE BJØRGE Sjøpattedyrseksjonen, Havforskningsinstituttet, ARNE BJØRGE arne.bjoerge@imr.no To arter betegnes med et fellesnavn som kystsel: Steinkobbe Havert

Detaljer

Strategiplan prioritert område

Strategiplan prioritert område Strategiplan prioritert område Andøya Utarbeidet 01.02.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Andøya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr...

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal

Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal 12.4.2005 OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde Viser

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Viltverdier på Hotellneset, Svalbard

Viltverdier på Hotellneset, Svalbard Oppdragsrapport til Multiconsult AS - delplan for Hotellneset Viltverdier på Hotellneset, Svalbard Georg Bangjord Forfatter: Georg Bangjord, feltbiolog Forside foto: Voksen teist i vinterdrakt. Kullkaia,

Detaljer

Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon

Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Grågås på Lista Fyr Foto: Jan Erik Røer Vanlige arter i Agder 1. Sædgås 2. Kortnebbgås 3. Tundragås 4. *Grågås 5. Ringgås 6. *Hvitkinngås 7. *Kanadagås 1. Sædgås (Anser

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området. Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Svein-Håkon Lorentsen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning (NINA) Trondheim Disposisjon Hvordan er tilstanden og hva påvirker livet i havet? Hva er

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Sør-Fugløy, Rebbenesøy, Grøtøy, Måsvær og Nord-Kvaløy i Karlsøy Kommune 03-04.02.2000 Morten Helberg Jann-Oskar Granheim

Detaljer

TFO TFO området og forslag til utvidelse

TFO TFO området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 06.03.2015 Deres ref.: 14/2181 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/704 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind TFO 2015 - TFO området og forslag

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag

Detaljer

Strategiplan prioritert område

Strategiplan prioritert område Strategiplan prioritert område Moskenesøy og Flakstadøy Utarbeidet 23.11.12 Side 1 av 5 Innhold 1 Innledning... 3 2 Moskenesøy og Flakstadøy... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2

Detaljer

Høring - Forslag om blokker til utlysning i 22. konsesjonsrunde

Høring - Forslag om blokker til utlysning i 22. konsesjonsrunde Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/3799 NAK-MA-CO 08.05.2012 Arkivkode: 632.110 Høring - Forslag om blokker til utlysning i

Detaljer

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer

Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer Hvordan man definerer en sjøfugl er avhengig av hvem man henvender seg til. At en havhest er en sjøfugl er det ingen tvil om. Men hva med gråmåsen og fiskemåsen som vi finner både i innlandet og langt

Detaljer

Nye metoder i sjøfuglforskningen

Nye metoder i sjøfuglforskningen 50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt

Detaljer

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Sjøfugl og fiskerier må vi velge? 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2012 Hekkesesongen 2012 ble litt bedre enn 2011 for enkelte arter, men det var langt fra noe godt år. Langs hele kysten gikk mange bestander

Detaljer

Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no

Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no Effekter av olje på dyr og natur Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no 1 Effekten av oljen avhenger av: Sårbarhet Oljemengde Oljetype, oljens egenskaper Vær Årstid... og mange

Detaljer

Strategiplan prioritert område

Strategiplan prioritert område Strategiplan prioritert område Bø og Hadseløya Utarbeidet 16.04.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Bø og Hasdseløya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3

Detaljer

Høring TFO-området og forslag til utvidelse

Høring TFO-området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/16233 ART-MA-CO 30.11.2011 Arkivkode: 361.22/0 Høring TFO-området og forslag til utvidelse

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer