Årets Nysgjerrigper. Undringsrom. Ny serie: Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Ny serie: Undringsrom Årets Nysgjerrigper

2 Kan navlelo være et forskningsfelt? Ja, mener noen. Nylig fikk en fors ker premie for sin forskning på navlelo. TEKST: DAGNY HOLM Menn som er tykke, hårete og rundt år, har mest navlelo. Loen er en blanding av døde hudceller og bitte små fibrer fra klær. Det ser også ut til at loen finner veien til navlen ved å snike seg fra hårstrå til hårstrå på kroppen. Alt dette fant en australsk forsker ut etter å ha undersøkt prøver av navlelo fra 5000 forskjellige navler. Og for denne oppsiktsvekkende forskningen fikk han IgNobelprisen i den flerfaglige klassen i Engangsforskning IgNobel-prisen deles ut hvert år ved det kjente Harvard-universitetet i USA. Den «ordentlige» Nobel-prisen gis til forskere som har funnet ut noe som virkelig er viktig og nyttig. Men IgNobel-prisen er en pris for «forskning som ikke kan eller ikke bør gjentas.» En forsker som får IgNobel-prisen, skal ha gjort noe som får folk til å le og så til å tenke. IgNobel-prisen har flere klasser. De som fikk «fredsprisen» i 2002, hadde funnet opp en liten dings som oversetter hundens følelser til menneskespråk. Hygieneprisen gikk til den spanske oppfinneren av en vaskemaskin for hunder og katter. Norske blodigler og urinprøve-beholdere Det er flere nordmenn som har fått Ig- Nobel-prisen. For noen år siden fikk en nordmann prisen i medisin for sin banebrytende undersøkelse av hva slags beholdere folk leverte urinprøver i. To andre nordmenn har gjort seg bemerket for en stor studie av «effekten av øl, rømme og hvitløk på blodiglers appetitt» og fikk IgNobelprisen i biologi som takk. En u-edel pris Den «ordentlige» Nobel-prisen er oppkalt etter den svenske forskeren og mangemillionæren Alfred Nobel. Han oppfant et sprengstoff som var sterkere og sikrere enn dynamitt, og denne oppfinnelsen gjorde ham svært rik. Nobel bestemte at noe av den enorme formuen skulle settes i et fond, og rentene av pengene skulle deles ut som priser til verdens beste forskere. IgNobel-prisen er altså noe helt annet. Det engelske ordet «noble» betyr edel og fin, og det engelske ordet «ignoble» betyr akkurat det motsatte, altså u- edel. Du har vel allerede skjønt at Ig- Nobel-prisen ikke er så veldig alvorlig ment. Men forskere trenger også å le litt av og til. Nyere forskning viser at det til og med er sunt! FOTO: COREL Marianne Løken er prosjektleder for Nysgjerrigper, og redaktør for bladet. Hei Da var sommerferien over for denne gang. Håper du har hatt en kjempefin ferie og opplevd masse gøy. Nysgjerrigper ønsker deg lykke til med et nytt skoleår. I denne utgaven presenterer vi vinnerne av Årets Nysgjerrigper På TV i beste sendetid 26. juni fikk elevene i 6b ved Ulsmåg skole prisen for bidraget: «Hvorfor samler støv seg til hybelkaniner». Juryen syntes det var veldig vanskelig å bestemme vinneren, fordi det var så mange gode bidrag. Et av de andre premierte bidragene handlet om hvorfor det er bedre å klø seg på ryggen enn på magen. Har du tenkt over det? Allerede nå har vi konkurranseheftet klart for Årets Nysgjerrigper Her får læreren din tips og råd til forskningsprosjektet. I 2004 kan dere søke økonomisk støtte til arbeidet. Fristen for innsending av bidrag til konkurransen er 1. mai På nysgjerrigper.no finnes det nyttig informasjon som kan inspirere til deltakelse i konkurransen. Og i høst kan du se Nysgjerrigper og Forskerfabrikken på TV2. Hold deg informert ved å besøke nettstedet vårt. 2 hei nysgjerrigper , 10. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon Design og illustrasjon: Forsidebilde: NOAA/MBARI. Bildet viser en nyoppdaget monstermanet som lever på drøyt 1000 meters dyp. Maneten har armer i stedet for tentakler. Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: nys@forskningsradet.no Norges forskningsråd ISSN: MILJØMERKET Trykksak Innhold Premiert navlelo Om: Navlelo, premiert forskning, IgNobel-prisen, Nobel-prisen Tema: Hjernen Havhesten og hukommelsen Om: Hjerneforskning, hukommelse, rotter, ny forskning Forskerfabrikken: Naturens roboter Om: Eksperimentering, proteiner, godteri Monstermanet / Biler med ansikt Om: Manet, biler, ny forskning, ny oppdagelse, dyphav, hjernen Matematiske utfordringer: Mia og Marius Om: Matematikk, nøtter, seiltur Verning av veterandyr Om: Genteknologi, nye og gamle raser, ku, sau, gris Årets Nysgjerrigper 2003: Omtale av vinnerprosjekter. 16 Om: Konkurranse, hybelkaniner, støv, kløe, kiling Reisebrev fra Svalbard: Snart tid for heimreisa Om: Svalbard, natur, dyr, geografi Tema: Fremtidens medisin Om: Medisinsk forskning i dag og i fremtiden Forskningsdagene Om: Informasjon om festivalen i september Kryssord / Vet du svaret? Nysgjerrignøtta / Løsning på kryssord Betty får konkurranse / Jenter smiler mest Om: Ny forskning, kråker, smil, kjønn Med hud og hår på kjemilab-en Om: Eksperimentering, kjemi, vannprøver, hudkrem Undringsrom: Laboratorium Om: Eksperimentering, lab-aktiviteter, utstyrslister Rundt omkring Om: Ny forskning, hval, gamle dyr, bier, skjellsord, maur, datamaskiner, roboter, skogmus, surt godteri, sjimpanse, menneske, sauen Dolly, arkeologi Løsninger på matematiske utfordringer Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fire - seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klasse medlemmer mottar ikke velkomstpakke. Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fødselsdato og -år: Telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 10. årgang innhold 3

4 TEMA HJERNEN Havhesten og Havhest heter «Hippocampus» på latin. Men hippocampus er ikke bare navnet på de små, hestelignende fiskene som svømmer rett opp og ned i tropiske hav. Alle virveldyr har en hippocampus i hjernen, og den er viktig for hukommelsen vår. TEKST: DAGNY HOLM Hippocampus er en del av hjernen som ligger innenfor tinningen på begge sider av hodet, og den heter hippocampus fordi den ligner litt på en havhest i tverrsnitt. Hippocampus virker på mange måter som en bibliotekar. Den tar imot sammensatte inntrykk fra forskjellige steder i hjernen og ordner dem. Så sender den minnene til lagring, slik at de kan hentes tilbake siden. Mange forskere over hele verden forsker på hippocampus. Forskere ved Det internasjonale senteret for hukommelsesbiologi i Trondheim har funnet ut at hippocampus bruker to forskjellige systemer når den skal hente fram minnene: gjenkjenning og gjenkalling. Gjenkjenning er det enkleste systemet, det er det vi bruker når vi kjenner igjen for eksempel et ansikt eller et navn. Gjenkalling er mer innviklet, det er mange flere koblinger som skal til for at vi skal huske navnet til noen. De fleste minnene blir lagret andre steder i hjernen. Men for en kortere periode lagres de sannsynligvis også direkte i hippocampus. Opplysninger om rom og steder blir liggende i hippocampus nesten som et slags kart. Derfor er det ikke så rart at drosjesjåfører har litt større hippocampus enn andre, siden de bruker så mye tid på å finne den korteste og lureste veien fra ett sted til et annet. Husk å sove Det er ikke så lett å huske det vi drømmer. Men det er viktig å drømme for å huske! Forskere i Bergen har sett på hjernen til rotter mens de sover og mens de er våkne. De har funnet ut at når rottene sover, skrur hjernen av den mekanismen som samler inn nye opplysninger. Da får hippocampus fred og ro til å Bilde av hippocampus tatt med elektronmikroskop. FOTO: FAGGRUPPE FOR NEV- ROFAG. NTNU Bildet viser celler i hippocampus. FOTO: FAGGRUPPE FOR NEVROFAG. NTNU jobbe for fullt med å ordne og forsterke det som allerede er lagret. Slik er det nok med oss mennesker også. Forskerne vil si at hjernen samler informasjon når vi er våkne, og omdanner informasjonen til minner når vi sover. Gammel og glemsk Gamle mennesker klager ofte over at de ikke husker så godt lenger. Noen av dem får Alzheimer, en sykdom som fører til at hjerneceller blir syke og 4 TEMA: HJERNEN NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG

5 hukommelsen dør. Det går hardt ut over hippocampus, og derfor ser vi ofte at personer med Alzheimer går seg vill på steder der de egentlig er godt kjent. (Du husker vel hvor i hjernen vi har «kartene» våre?) Det er også svært vanskelig for dem å huske nye ting, selv om minner fra barndommen kan være minst like tydelige som før. Men når «bibliotekaren» hippocampus ikke virker som den skal, blir ikke nye opplysninger ordnet og lagret skikkelig. Da blir det vanskelig å lære og huske nye ting. Se hva som skjer Det går ikke an å se utenpå folk hva de tenker heldigvis! Men det finnes maskiner og teknikker som gjør at forskerne kan lage bilder av mye av det som foregår inne i hjernen på folk. De beste bildene kommer fra hjerneskannere som merker hvilke deler av hjernen som er mest aktive. Disse delene vil så få en egen farge på bildet. En slik hjerneskanning kan for eksempel foregå omtrent slik: En taxisjåfør fra Oslo ligger på ryggen på et bord. Hodet hans er omgitt av en stor ring som er koblet til en datamaskin. Foran dataskjermen står tre forskere og stirrer spent på bildet av sjåførens hjerne. Så ber de ham om å tenke seg at han kjører hjemmefra og til Slottet. Straks ser forskerne at den øverste delen av sjåførens hippocampus begynner å lyse. Det betyr at det er her det jobbes aller mest. NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG TEMA: HJERNEN 5

6 TEMA HJERNEN FOTO: NTNU INFO/RUNE PETTER NESS Rotter hjelper mennesket Du synes kanskje ikke at du ligner noe særlig på ei rotte. Men en menneskehjerne ligner faktisk en del på en rottehjerne. I hvert fall så mye at forskerne kan bruke rotter for å finne ut mer om hjernen (både din og rottas). Forskerne i Trondheim forsker på hva som skjer i cellene i hippocampus når vi lærer noe nytt. På laboratoriene har de mange rotter. Noen av rottene har fått satt inn supertynne metalltråder i hippocampus. Disse trådene er koblet til en datamaskin. Hver gang en celle i rottehjernen sender ut et signal, blir det fanget opp av datamaskinen. Da kan forskerne se det på dataskjermen eller høre det som et lite «pipp» eller «popp» i høytalerne. Og når rotta har gjort jobben sin og har levd sitt lille rotteliv, blir den avlivet. Så kan forskerne ta ut rottehjernen og studere den nøye. Intelligente dyr Rotter er intelligente dyr og flinke til å lære. Når for eksempel rotta Nils møter en ny lukt eller lærer seg å finne veien i en labyrint, kan forskerne se og høre hvilke områder av hjernen som er mest aktive. På denne måten har forskerne funnet ut at den øverste delen av hippocampus er viktigst for å huske steder, mens den aller nederste delen arbeider med minner som er knyttet til følelser. FOTO: FAGGRUPPE FOR NEVROFAG. NTNU 6 TEMA: HJERNEN NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG

7 Kunstig hippocampus? HJERNEN TEMA Vi greier ikke å lære eller huske nye ting hvis hippocampus er ødelagt. Det kan dessverre skje, for eksempel med folk som har Alzheimer eller har fått slag. Derfor arbeider noen forskere i California med å lage en elektronisk hippocampus. Det er en liten databrikke som skal festes utenpå hodet til pasienten og kobles sammen med hjernecellene. Det er meningen at den skal ta imot og sende signaler fra hjernecellene på samme måte som en «ekte» hippocampus gjør. Foreløpig jobber forskerne med en liten modell for rotter, men de håper at de snart kan begynne å lage en kunstig hippocampus for mennesker. Viktige spørsmål Men er det nå så sikkert at pasientene blir lykkelige med en kunstig hippocampus? Friske mennesker husker ikke alt, og forskerne vet ikke helt hvordan vi siler ut hva vi vil huske, og hva vi vil glemme. Tenk om den kunstige hippocampusen virker slik at eieren blir nødt til å huske alt, også det han helst vil glemme! Og hvordan kan et menneske med ødelagt hippocampus tenke over og svare på om han vil ha en databrikke i stedet? Er vi helt sikre på at vi vil begynne å bytte ut store og viktige deler av hjernen med datamaskiner? Slike spørsmål er viktige, både for forskere og for alle oss andre. Det er fremdeles litt igjen Vi vet mye mer om hjernen i dag enn vi gjorde for bare ti år siden. Men fremdeles er det mye vi ikke vet. For eksempel arbeider mange forskere over hele verden med å finne ut hvordan de kan reparere hjernen når den er blitt skadet. Og det er ingen som kan forklare meg hvordan millioner av elektriske signaler i hjernen kan gjøre at jeg vet at jeg er meg og ingen annen. En hjerneforsker bruker hjernen sin på å prøve å forstå hjernen. Og hjernen er fryktelig innviklet. Hvis den hadde vært så enkel at vi kunne forstå den helt, ville vi kanskje ha vært så dumme at vi ikke kunne forstå den likevel! NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG TEMA: HJERNEN 7

8 Naturens roboter ved Hanne S. Finstad Proteiner er som små maskiner og gjør de mest utrolige ting. Uten proteinene hadde vi ikke klart å gjøre noe som helst. Når øynene dine leser det som står her, skyldes det at proteinet rodopsin endrer form når lys treffer det. Bevegelsen starter et elektrisk signal som gir beskjed til hjernen din om hva du har foran deg. Proteiner finnes i alt som lever, og kommer i alle fasonger og former. Hvordan det er mulig, forstår du bedre hvis du bygger en proteinmodell av godteri. Godteriprotein Proteiner er satt sammen av 20 forskjellige molekyler som vi kaller aminosyrer. Vi bruker 20 ulike godterityper i stedet. Slik gjør du I et protein er aminosyrene bundet sammen med kjemiske bindinger som perler på en snor. Derfor lager vi perlekjeder av godteriet ved å træ dem innpå nåla. Du bestemmer hvilke biter som skal være ved siden av hverandre, og hvor langt kjedet ditt skal være. Kanskje lager du bare ett kjede? Eller kanskje du har nok til å lage tre? Prøv så å folde kjedene sammen til spennende former. Hvor mange former klarer du å lage? Denne er ikke så verst Eller hva med denne? Aminosyrer kan noe som godteri ikke klarer. Når aminosyrer kobles sammen i en kjede, oppstår det kjemiske krefter mellom dem, akkurat som om de er magiske perler. Kreftene gjør at noen aminosyrer blir trukket mot hverandre, mens andre vil lengst mulig vekk fra hverandre. Derfor folder aminosyrekjedene seg sammen til de forskjelligste proteiner. Akkurat nå jobber forskere på spreng for å forstå mer om hvordan kjeder med aminosyrer folder seg til proteiner. For å finne svaret må de regne ut laaange regnestykker. Har du en datamaskin hjemme som er koblet til Internett, kan du bli med og hjelpe dem. Ta bare en titt på nettstedet:

9 Ananasjuice og fortapt kyllinglår Noen proteiner er eksperter på å ødelegge andre proteiner. Bare undersøk selv: Slik gjør du Fjern skallet av ananasen og kutt den opp i en kjøkkenmaskin Filtrer ut safta ved hjelp av en sikt Hell safta over kyllingen La det hele stå over natta Så guffent kan resultatet bli Men la deg ikke skremme. Benytt heller anledningen til å studere hvordan muskler er oppbygd av fibrer. Fibrene inneholder muskelceller fulle av proteinene aktin og myosin. For at en muskel skal trekke seg sammen, må disse proteinene samarbeide. Proteinet i ananas som bryter ned kjøttproteinene, kalles bromelin. Det er så mye bromelin i fersk ananasfrukt at de som plukker frukten og får den hermetisert, må bruke gummihansker for at ikke huden skal bli spist opp mens de jobber. Bromelin hjelper ananasfrukten til å modne. Men bromelin blir ødelagt av varme. Derfor vil ikke juice fra hermetisk ananas ha noen effekt. Du kan gjøre et lignende forsøk med kiwi eller papaya. Hvis du ikke har kjøtt, kan du teste ut hvordan fruktproteiner virker på et hardkokt egg. Blir det bløtkokt? Og neste gang dere har grillkjøtt, kan du kanskje forsøke å mørne biffen bitte litt ved å legge noen skiver kiwi oppå i et kvarter.

10 Modellmasse av melk Alt som lever, er lagd av celler med proteiner. Mesteparten av det vi spiser, er lagd av noe levende. Derfor er det ofte proteiner i maten. I melk, som er næringsrik drikke for kalver, er det mye proteiner for at kalven skal vokse seg stor og sterk. Bare undersøk selv. Slik gjør du 1 Hell melken over i en kasserolle 2 Tilsett 2 spiseskjeer med eddik Rør rundt hele tiden mens du varmer opp melken. Den trenger ikke å fosskoke, bare dampe forsiktig. 3 Etter hvert vil du se klumper i melken. Når den er full av klumper, tar du den vekk fra varmen. 4 Sil melka gjennom et håndkle. 5 Klem håndkleet rundt massen som ligger igjen, og press den sammen 6 Nå har du en deig som kan formes. Deigen består av melkefett og proteinet kasein. Kasein klumper seg sammen når melken blir sur av eddiken. Hvis deigen er litt tørr, kan du gjøre den myk ved å tilsette noen dråper matolje. Etterpå kan du forme den til en skulptur av protein og fett. Eller hva med en proteinfettlysestake? Den er kanskje ikke helt lekker, men i hvert fall veldig sjelden!

11 Monstermanet TEKST: INGRID SPILDE Dei djupe hava skjuler mange løyndommar. Nyleg oppdaga forskarar ei gedigen, eldraud manet som duppa rundt i havet utanfor California i USA. Gelédyret var ein heil meter i diameter, altså like stort som hatten på ein paraply. Men forskarane hadde sett store sjødyr før, og vart eigentleg mest overraska over det dei fann på undersida av geléklumpen. Der sat det nemleg eit knippe armar, i staden for vanlege manettentaklar. No lurer du kanskje på kvifor dei digre, raude manetene ikkje har vorte oppdaga for lenge sidan? I grunnen er det ikkje så merkeleg. Desse dyra suser nemleg rundt nede på 650 til 1500 meters djup, altså omtrent ein kilometer under overflata. Skulle ein dykke heilt ned dit, hadde ein vorte flat som ei pannekake på vegen! Derfor er det ikkje så lett å få greie på kva som føregår der nede heller. Maneta vart oppdaga då ho tilfeldigvis flagra forbi kameraet til ein ernstyrt ubåt. No er forskarane spente på kva meir dei kan finne ut om den raude maneta, og andre merkverdige ting som kan gøyme seg nede i djupet. FOTO: NOAA/MBARI Biler med ansikt? TEKST: INGRID SPILDE Vi mennesker er fryktelig flinke til å kjenne igjen ansikter. Vi kan huske mange tusen forskjellige es, og dra kjensel på ansikter vi bare har sett bare én eneste gang før. Det er fordi hjernen har spesialutstyr til å ta seg av oppgaven. Inne i tenkeboksen sitter det nemlig et eget senter hvor hjernecellene bare jobber med å kjenne igjen ansikter. Men nå har amerikanske forskere funnet ut noe merkverdig. Det ser ut til at mennesker med bildilla også kan bruke ansiktssenteret til å kjenne igjen kjøretøyer. Forskerne gjorde et eksperiment hvor de viste fram fotografier av biler og ansikter til både bilelskere og vanlige folk. Samtidig brukte de spesielle maskiner til å måle hvilke deler av hjernen som jobbet. Dermed kunne forskerne se at alle forsøkspersonene brukte ansiktssenteret til å kjenne igjen es. Men da de viste fram bilene, så det ut til å være en tydelig forskjell. De vanlige menneskene brukte flere deler av hodet til å kjenne igjen ulike småbiter av bilene. De med bildilla brukte ansiktssenteret. NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG MONSTERMANET/BILER MED ANSIKT 11

12 På segltur med Mia OPPGÅVENE ER LAGA AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Det var eit praktfullt ver å segle i denne sundagen. Strålande sol, varmt og ein feiande flott sønnavind som innimellom fekk det til å fosse rundt baugen på Algebra, den gamle, gode seglbåten til farmor og farfar. Mia og Marius hadde sommarferie og hadde vore med på segltur i fleire dagar. Kan du stramme litt på storseglet? Mia halte til farfar vart fornøgd. Du farfar, kor stort er eigentleg storseglet? Mia såg undrande opp på det store, trekanta seglet. Det kan du vel finne ut sjølv, svarte farfar. Bommen er 3 meter lang, og masta er 9 meter høg, og så er bommen festa 1 meter oppe på masta og går rett ut. Det skulle vere nok opplysningar til å finne svaret. Kan du finne svaret på farfars oppgåve? Oppgåve 1 Bommen er 3 meter lang, og masta er 9 meter høg, og så er bommen festa 1 meter oppe på masta og stikk rett ut. Seglet er trekanta og går frå ytterkanten av bommen til toppen av masta. Kor stort er arealet av seglet? taubitane eg spleisa, var. Du får vite at den eine var dobbelt så lang som den andre, og at vi ser bort frå at det går bort litt tau i spleisen. Oppgåve 2 Marius spleisar saman to tau, det eine er dobbelt så langt som det andre. Etter spleisinga er tauet omtrent 6 meter langt. Kor lange var dei to opphavlege taubitane? Marius sat på framdekket og spleisa tau. Farfar hadde vore sjømann då han var ung, og denne veka nytta han høvet til å lære barnebarna nokre av dei gamle kunstene sine. Marius hadde to tau, men trong eitt langt. Han måtte skøyte taua. Kor langt blir det nye tauet? Farmor stakk hovudet opp av luka. Eg sat akkurat og tenkte på det, svarte Marius. Tauet blir nøyaktig 6 meter langt. Men du kan gjette kor lange dei to Utpå ettermiddagen begynner vinden å løye, og det er på tide å finne seg ei lun hamn for natta. Veit de korleis ein fann farten på båten i gamle dagar, før GPS og andre moderne reiskapar? 12 MATEMATISKE UTFORDRINGER NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG

13 og Marius Farfar sat på dekk og koste seg saman med Mia og Marius mens farmor stod ved roret. Mia og Marius måtte innrømme at dette visste dei ikkje, og ikkje hadde dei tenkt så mykje på det heller. I riktig gamle dagar målte ein farten ved å sleppe ut ei bytte med eit langt tau i. På tauet hadde ein slått knutar med regelmessige mellomrom. Mens bytta vart liggjande i ro, talde dei kor mange knutar som kom ut på 30 sekund. Slik rekna dei ut farten. Viss dei talde fire knutar på eit halvt minutt, var farten 4 knop. Det er derfor det heiter knop; det betyr det same som knute. Men la oss seie at dei hadde ein knute for kvar 15. meter, sa farfar. På eit halvt minutt talde dei fire knutar. Kor mange meter trur du båten segla på ein time med den farten? Oppgåve 3 Dersom det er 15 meter mellom kvar knute, og det kjem fire knutar ut av bytta på eit halvt minutt, kor fort går båten (rekna i km/time)? Eg trur vi ankrar opp her, føreslo farmor, ho hadde styrt inn i ei hyggeleg lita hamn. Dei heiv ut dreggen og begynte å gjere seg klare for eit kveldsbad. Kor langt har vi igjen av turen, spurde Mia. Det kan du gruble på mens du badar, svarte farmor. Frå 1/3 av turen til 1/2 av turen har vi brukt éin dag. Viss vi held same fart heile vegen, kor lang tid bruker vi då på heile turen? Oppgåve 4 Frå 1/3 av turen til 1/2 av turen bruker Mia og Marius og farmor og farfar éin dag. Viss dei held same fart hele vegen, kor lang tid bruker dei då på heile turen? Nysgjerrig på matematikk? Nettstaden er full av aktivitetar for elevar i alle aldrar, med spesielle sider for deg som går på mellomtrinnet. Du kan for eksempel velje interaktive spel eller hjernebry hos Reknemeisteren. Sjekk labaktivitetane og lær deg nye taltriks slik at du kan imponere venner og kjende. Lurer du på noko som har med matematikk å gjere? Kontakt orakelet! Orakelet hjelper deg med det meste. Altså: for ekte nysgjerrigperar. NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG MATEMATISKE UTFORDRINGER 13

14 Verning av veterandyr Telemarksku. FOTO: NINA HORDEN SÆTER Ved Nordisk Genbank Husdyr tar forskerne vare på gamle typer husdyr. Ikke bare for at vi skal kunne se hvordan kuer, griser og kaniner så ut før i tiden, men også fordi de kan bli nyttige i framtiden. TEKST: KARL KERNER Hva har en dalmatiner, en schäfer og en golden retriever til felles? Riktig alle er hunder! Vi kaller slike forskjellige hundetyper for raser. På samme måte som hos hunder, finnes også ulike raser av kuer, sauer, griser og andre husdyr. De fleste bønder bruker nå moderne husdyrraser som gir mye mer melk, kjøtt eller egg enn gamle raser. Dermed blir de gamle rasene ofte glemt, og enkelte er blitt helt borte. Heldigvis finnes det noen ivrige bønder som tar vare på de gamle husdyrrasene. Nytt er ikke alltid best De gamle husdyrrasene er en del av historien vår. Hesten, for eksempel, var det viktigste transportmiddelet i hundrevis av år. Vi bør derfor ta vare på de gamle rasene på samme måte som vi bevarer gamle bygninger eller malerier. Samtidig finnes det også en annen grunn til å bevare gamle husdyrraser. Mange av de gamle rasene har egenskaper som er blitt borte hos de moderne dyrene. Det kan hende at akkurat disse egenskapene er viktige når vi skal utvikle nye husdyrraser om 50 eller 100 år. Arvestoff fra sau blir tatt vare på i flytende nitrogen, som holder minus 196 grader Celsius FOTO: JAN ERIK KJÆR Slipp hønsene fri Tenk på egget du spiser til frokost. Det kommer fra høner som lever i ganske trange bur, i små grupper og uten mulighet til å flakse omkring. Om noen år skal alle høns kunne gå fritt omkring i større flokker. Mange moderne høner trives ikke med dette lengere de er blitt skikkelige «burhøns». De som skal 14 VERNING AV VETERANDYR NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG

15 Samme sauen som hos vikingene FOTO: SANDRUP NORVOLL Spælsau.FOTO: JAN ERIK KJÆR Fra villsvin til tamgris Yndlingsmaten til Obelix er villsvin. Villsvin er naturens «opprinnelige gris», men over lang tid klarte menneskene å temme villsvin, som da ble den tamgrisen du kjenner i dag. I hvert kull valgte man de grisene som hadde de beste egenskapene, til å være foreldre til neste generasjonen. Slik kunne man også utvikle forskjellige griseraser. Det å velge ut foreldre for å forbedre dyr og lage nye raser, kaller man avl. Alle husdyrene våre er blitt til ved avl. Ville hester, sauer, bøfler og geiter er blitt fanget av mennesker for lenge siden, som da avlet fram de ulike typene, eller rasene. I gamle dager hadde nesten hvert dalføre i Norge sin egen kurase. En av disse er telemarkskua, som gir mindre melk enn moderne kuer, men som er flink til å beite i skog og ell. Nå er det bare 300 kuer av denne rasen igjen i hele Norge. Spælsau er en gammel sauerase som før var vanlig i hele Nord-Europa. Den har omtrent ikke endret seg siden vikingtiden! Spælsau finnes mest på Vestlandet. Den er tøff og kan være ute nesten hele året. utvikle de nye, frittgående hønene, må kanskje bruke gamle hønseraser til dette, fordi disse er mye flinkere til å klare seg som frie fugler. Da var det godt at noen tok vare på de gamle rasene i mellomtiden. Arvestoff Nordisk Genbank Husdyr tar vare på de gamle dyrerasene ved å fryse ned små prøver av arvestoffet til dyrene. Arvestoffet fins i små prøver av dyrenes egg- og sædceller. Prøvene kan tines opp og brukes til å gjenskape de gamle dyrene selv etter mange år. Ikke gjør som mora di sier! Antakelig maser mora di om at du skal rydde på rommet og kaste de gamle tingene du ikke bruker lenger. Det kan være lurt å kvitte seg med gamle ting men ikke alltid! I framtiden vil vi antageligvis trolig trenge andre typer av dyr enn de som er vanlige i dag. Høns og griser skal være mer utendørs, og kuer skal spise mer gress og mindre kraftfôr. Det er godt mulig at de gamle husdyrrasene da kan da komme til nytte. Det gjelder å være forberedt! Norsk Rødt Fe. FOTO: JAN ERIK KJÆR Melkekyr I løpet av de siste 50 årene har vi utviklet moderne raser av husdyr. Disse gir mye mer melk, egg og kjøtt enn de gamle rasene gjorde. For 50 år siden gav en ku cirka 3000 liter melk hvert år. I dag er det dobbelte vanlig. Men samtidig har det blitt adskillig færre raser av hvert husdyrslag. Nå er det for eksempel bare en viktig kurase igjen i Norge. Den heter Norsk Rødt Fe. NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG VERNING AV VETERANDYR 15

16 Joachims hybelkaniner ble analysert ved et laboratorium i Sverige. De inneholder mye fibrer fra tekstiler disse ser vi som fargete. De mørkere, rette «fibrene» som ligger rett over, er hårstrå. Mikroskopbildene Årets Nysgjerrigper-ene 2003: er forstørret 100 ganger. Jakten på hybelkaninene De gjemmer seg under senger og bak dører, og vokser seg store inntil støvsugeren kommer og tar dem. Bli med på den store hybelkaninjakten sammen med 6b ved Ulsmåg skole. TEKST: TERJE STENSTAD Hvor kommer de fra? Hvordan vokser de? Hva består de av? Spørsmålene ble fort mange, etter at moren til en av guttene i klassen hadde sett seg lei på hybelkaniner. Sjetteklassingene tok på seg detektivrollen for å finne svar på spørsmålet: Hvorfor samler støv seg til hybelkaniner? Det gjorde dem til Årets Nysgjerrigper Som rullende snøballer? Elevene jobber ut fra fire mulige forklaringer (eller hypoteser): 1) Statisk elektrisitet samler støvet til «kaniner», 2) Hybelkaniner oppstår etter samme prinsipp som en rullende snøball, 3) Hybelkaniner virvles opp og legger seg i «bakevjer» på grunn av trekk, 4) Varmekabler tiltrekker seg støv. Romforskning I jakten på å finne svar sendte de brev til forskjellige fagfolk, fordypet seg i støv og fikk studert hybelkaniner i mikroskop. De drev også avansert «romforskning» ved å studere selv hvordan hybelkaninene utvikler og beveger seg. Hybelkaninens liv Fire heldige (?) elever slapp nemlig å vaske og støvsuge rommet sitt i seks uker for å studere hybelkaninenes liv. De kartla bevegelsene ved å merke hybelkaninene med ørsmå ær med sterk farge. Hybelkaninene gav de navn som hybelgul og hybelgrønn, og de tegnet kart over rommene sine for å dokumentere den seks uker lange ferden. De skrev også logg. I en av loggbøkene står det: «20. februar. I dag har jeg notert hybelkaninens første bevegelser. Hybel grønn har funnet seg en koselig krok ved radioen. Hybel blå har tatt seg piruetter inntil veggen. Hybel lilla har gjort det samme og er bare ca. 15 cm unna hybel blå.» Tre dager senere: «23. februar. Hybel lilla og hybel blå har funnet kjærligheten i hverandre». Og enda et par dager senere: «26. februar: Jeg har merket meg at hybelkaninene legger seg på lysfrie steder. Kanskje lys ikke er bra? Jeg trekker derfor for gardinene litt for å se om det danner seg hybelkaniner på andre steder hvis jeg unngår mest mulig trekk og lys på rommet.» Farmors kaniner En av guttene i klassen, Tristan, har en onkel i Oslo som kan mye om støv og hybelkaniner. Tristan reiste derfor på besøk til farmor i Oslo, og samlet støv fra leiligheten hennes. 16 ÅRETS NYSGJERRIGPER NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG

17 Prisoverrekkelsen fant sted i Sommeråpent på NRK. Her ser du Ole Christian, Fredrik og Karoline, sammen med Anne Grosvold og Unni Eikeseth i Newton. FOTO: TERJE STENSTAD Glade vinnere som kan alt som er å kunne (og kanskje helst ikke kunne!) om hybelkaniner og støv. Elevene fikk tre drømmedager i Oslo, og reiste med NSB Bergensbanen til hovedstaden. FOTO: TERJE STENSTAD Støvet fikk han se i elektronmikroskop i et laboratorium. Det er sjokkerende bilder: Støvet er nemlig en blanding av hår, flass, insektdeler, pollen, sagflis, muggsopp, krystaller fra keramikkfliser, ekskrementer fra insekter og røde blodceller, alger og bakterier. I følge onkelen er dette et representativt utvalg av støvet vi har i hjemmene våre Når elevene ser på svarene de har fått fra forskere og oppsummerer sine egne eksperimenter, har de funnet ut at støv legger seg der det er liten luftbevegelse på samme måte som snøen samler seg i skavler der det blåser mindre. Fakta om hybelkaniner Hybelkaniner er oppsamlinger av støv og kan dannes i løpet av få timer. Støv er bitte små deler partikler av alt som finnes rundt oss inne og ute. Partiklene fester seg til hverandre. Husstøvet er sammensatt av flere hundre forskjellige stoffer, blant annet hud fra dyr og mennesker, hår, tekstilfibrer fra klær, møbler, midd, muggsoppsporer og bakterier. Hybelkaninene holder seg på gulvet, og er uten betydning for helsa vår. Støvet som legger seg på lister og hyller, blir derimot til svevestøv med såkalt kjemisk last. Dette støvet kan gi oss astma- og allergiproblemer. Hver gang vi trekker pusten, inhalerer vi mellom og støvpartikler. Få penger til å forske i 2004! 10. mars: Hybel blå har flyttet seg 5 millimeter, og hybel grønn har endelig forlatt kroken sin etter en måned i ro. Du blir vel med i Årets Nysgjerrigper 2004? Innsendingsfristen er 1. mai 2004, men begynn gjerne nå. Konkurransereglene er som tidligere, men i år kan dere søke om penger for å gjennomføre aktiviteter knyttet til forskningsprosjektet. Søknadsfristene er 20. november og 20. januar, og Forskningsrådet deler ut totalt kr. Alle opplysninger på nysgjerrigper.no og i konkurranseheftet. NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG ÅRETS NYSGJERRIGPER 17

18 Den søte ryggkløe Han har nok fått sin takk, ektemannen til læreren. Han elsker nemlig å bli klødd på ryggen, men er ikke spesielt glad i å bli klødd på magen. Elevene til læreren fant ut hvorfor det er så godt å bli klødd på ryggen og ble prisbelønt av Nysgjerrigper. TEKST: TERJE STENSTAD 5abc ved Lillesund skole vant juryens spesialpris i Årets Nysgjerrigper 2003 for kløe-prosjektet. Aller først arbeidet elevene med å finne ut om spørsmålet stemmer. Er det bare mannen til «frøken» som føler det slik, eller gjelder dette folk flest? Dette testet de ut på seg selv, og alle unntatt én av de 81 femteklassingene, syntes det er best å bli klødd på ryggen. Hvorfor? Deretter gikk de i gang med å finne ut hvorfor det er så godt å bli klødd. Kan det være fordi vi ligger mer på ryggen, at den blir klemt og ikke får puste? At vi svetter mer på ryggen? Eller at vi har mer nerver på ryggen? Kanskje er ryggen bygd opp av mer bein og mindre fett enn magen? Eller at det er lettere å klø seg selv på magen? Slik testet de ut noen av hypotesene: Vi ligger mer på ryggen: Elevene sjekket hvordan de selv sover. De fleste sover på siden. Vi svetter mer på ryggen: Dette ble undersøkt i en gymtime; de fleste svetter mest på ryggen. Mer nerver på ryggen: De besøkte et medisinsk senter der de testet ut hvor tett nervene sitter på rygg og mage. De gjorde dette ved å stikke hverandre på rygg og mage med en binders bøyd til en «u». Hvis nervene ligger tett sammen, kjenner vi stikkingen som to spisser, mens hvis avstanden mellom nervecellene er stor, kjennes det som ett stikk selv om vi stikker med to. Eksperimentet viser at vi har mindre nerver på ryggen enn andre steder på kroppen. Ulik oppbygning av magen: En lege viste dem et skjelett og fortalte at det ikke er særlig mer bein på ryggen enn på magen. 81 elever i 5. klasse ved Lillesund skole vant heder og ære i Årets Nysgjerrigper Les mer om andre prosjekter i konkurranseheftet 2004 og på nysgjerrigper.no Svette viktig årsak? Femteklassingene fant ikke et sikkert svar, men mye tyder på at svette har stor betydning for at vi klør. Har vi for eksempel en varm lue, svetter vi på hodet og klør. Vi svetter også mer inni hendene enn oppå, hvor vi svetter mindre. Vi svetter mer på ryggen enn på magen, og dermed klør vi mer på ryggen. I tillegg er den vanskeligere å komme til. Derfor er det naturlig at det føles godt når noen andre gjør jobben for oss. Med Siden ryggen har mindre nerver enn magen, tåler den dessuten ryggen mer krafsing. Og på magen kiler vi mer. Kilingen testet elevene forresten ut ved å lage kilepinner og gjennomføre kilekonkurranse og kløtimer der de klødde hverandre på rygg, mage og armer. Underveis i forskningen ble de også nysgjerrige på om dyr føler det samme som mennesker. En hundemassør som kom på besøk, fortalte av hunden ikke er så ulik mennesket både i forhold til ryggkløe og magekiling. 18 ÅRETS NYSGJERRIGPER NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG

19 FOTO:STEIN P. AASHEIM Fjerde reisebrev frå Eline på Svalbard, mai 2003: Snart tid for heimreisa Eg heiter Eline Aasheim og er 14 år. Dette året har eg budd på Austfjordneset på Svalbard med mamma, pappa og veslesystera mi, Ingvill. Hytta vi bur i, er 40 kvadratmeter stor, og av det er halvparten lager og vedskjul. Hytta ligg cirka 15 mil frå nærmaste butikk, og derfor har vi jakta for å få mat. Fotspor fra isbjørn Hytta vår! No er det berre to månader igjen til eg skal reise herfrå. Snart har eg vore her i eitt år, og det har gått forferdeleg fort. Nesten for fort. Eg kan framleis ikkje skjønne kor den siste månaden vart av. Eller dei to siste, for den saks skyld. Det må vere noko magisk med Aust- ordneset som gjer at tida går mykje fortare her. Når folk spurde meg før vi for opp hit, om eg gledde meg, svarte eg ofte nei. Eg hadde ikkje så veldig lyst. Men eg har heilt andre meiningar no. Eg gruar meg faktisk til å dra herfrå, sjølv om eg gler meg veldig til å komme heim. Eg har blitt veldig knytt til plassen og hundane, og eg er fast bestemt på å komme tilbake. berre dei høyrer hundane eller ser oss. Og det er i grunnen dei vi likar best. Når eg er heime, er våren den årstida eg likar best, for da veit eg at det snart er sommar. Men våren her oppe er nok ein del seinare. I dag har vi minus 4 gradar, og vi syns det er mildt! Isen går ikkje før i juli, og sjølv om det er mildare no enn i vinter, vil eg ikkje seie at det er vårtemperatur, akkurat. Vi blir henta ut i slutten av juli, og da har eg vore eitt år på overvintringsfangst. Nedsnødd hund No som sola har begynt å varme, kjem selen opp på isen, og det er bra for oss, for vi treng selen til hundefôr. Men det er ikkje berre vi som har lyst på kjøtt. Når vi har vore ute og jakta, og det heng ferskt kjøtt i kjøttstativet, kjem det som oftast ein bjørn eller fem labbande. I det siste har det vore både mykje sel og mykje bjørn. Men heldigvis varslar kvalpane. Det vi da må gjere, er å skremme bort bjørnen, enten med signalbluss, skot i lufta, ved å skyte gummikule i baken på han, slå med grytelokk eller liknande. Men det er ikkje alle bjørnane vi treng skremme på slike måtar. Nokre spring sin veg Isbjørnen nærmer seg Svalbard er namnet på fleire øyar som ligg i Nordishavet mellom Noreg og Nordpolen. Meir enn halvparten av øyane er dekte av isbrear. Svalbard er norsk territorium, og er ein viktig stad for forskarar. NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG REISEBREV FRA SVALBARD 19

20 TEMA FREMTIDENS TEKST: DAGNY HOLM Og hva kan jeg hjelpe dere med? Damen i resepsjonen kikker på Alexander og Line over brilleglassene. Line kremter. Æh, altså, vi skulle på omvisning på sykehuset med klassen, og så kom vi litt for seint, og så finner vi ikke de andre, ikke Andersen heller, læreren vår, og så lurte vi på hvor de er, og så... Resepsjonsdamen trekker på skuldrene, trykker på noen taster og sier noen ord inn i en mikrofon. Så nikker hun og peker bort på heisene. Ta heisen til 12. etasjer og følg skiltene til informasjonsavdelingen, der står klassen og venter på dere. Men skynd dere, ikke noe mer somling nå! En av heisdørene går opp i det samme, og Line og Alexander skynder seg bort og inn i heisen. Line trykker på knappen med 12-tall på, og heisen farer oppover. De kan følge med på etasje-numrene i den lille ruta over heisknappene, og snart kommer 12-tallet til syne. Heisen plinger og saktner farten, og Alexander og Line gjør seg klare til å gå ut. Men så kommer det plutselig en merkelig blanding av pip og pling, og heisen farer videre oppover, enda raskere enn før. Etasjene flimrer forbi, fortere og fortere. Alexander kjenner at magen hans ligger igjen nede i 12. Line er helt blek og stirrer på etasjetallene med åpen munn: Se der! hvisker hun. 20. etasje! Nei, 21, 22, 23, Men sykehuset har jo ikke mer enn 15 etasjer! Det må være noe feil her! Alexander trykker på stoppknappen. Ingen ting skjer. Han trykker på alarmknappen. Samme resultat. Han legger hendene over alle knappene og trykker vilt på alle sammen, mange ganger. Men heisen bare fortsetter. Og tallene i ruta raser av sted, så fort at det er umulig å lese dem. Endelig, der saktner heisen farten. Heisen spiller en liten plingeling-trudelutt og stanser mykt og pent. Dørene går opp, men Aleksander blir bare stående og stirre på tallene i etasje-telleren. 2020! Det står 2020! Hva kan det bety? Ikke at de er i etasje, i hvert fall, for seinest i går fortalte læreren at verdens høyeste hus er 88 etasjer høyt. Slapp av, sier Line og drar ham ut av heisen. Det er bare tellinga som er feil. Kom igjen, vi må se om vi finner de andre. En dame i hvit frakk kommer småløpende mot dem. Velkommen, velkommen, sier hun og håndhilser. Signe Hansen, sykehusdirektør. Ja, det var dere som skulle intervjue meg om det nye sykehuset, ikke sant? Til et skoleprosjekt? Da må dere aller først bli med meg en tur inn her og ta en blodprøve! Blodprøve? Alexander og Line ser usikkert på hverandre, men direktøren dytter dem inn gjennom ei dør og ned på hver sin stol. Straks kommer en mann og stikker dem i lillefingeren, akkurat nok til at han får samlet opp litt blod fra hver. Direktøren smiler og nikker og prater og prater: Disse blodprøvene blir sendt til laboratoriet vårt, og der blir det tatt mer enn analyser av én eneste blodprøve. Vi finner ikke bare ut hvilke sykdommer dere har nå, nei, vi kan finne ut en hel masse om hvilke sykdommer dere kanskje kan få etter hvert som dere blir eldre! Alexander ser bort på Line og grøsser, men direktøren bare ler og klapper ham på skulderen. Slapp av, det meste kan vi fikse i vår avdeling for gen-terapi. Hvis blodanalysene viser at dere har én en eller annen gen-feil, kan vi bytte ut de syke eller skadde genene med friske gener. 20 FREMTIDENS MEDISIN NYSGJERRIGPER , 10. ÅRGANG