La meg fortelle deg om det, kjenner du hvordan det drypper fra greinene, fra taket ned i nakken, kan du se hva det er? Jeg ser ikke godt nok

Transkript

1 DET RUINRELATERTE På gulvet ligger et barn med feber. Kvalmen har begynt å presse seg vei opp halsen. Brystet heves og senkes. Pusten ligger øverst i halsen, en saltsmak i munnen. Kjøkkenvinduet er åpent og lukten glir inn i bihulene, kanalene og hulrommene som binder seg fast i ganen og det glir videre med spyttet videre, varmen raser, varmen glir vekk under tungen, barnet er andpustent. I varmen i mørket. Lys og mørke skifter. Det finnes ingen steder å kjøle seg ned. Saltsmaken, varmen avtar. Lyset hviler mykt mot varm hud der tungen leter febrilsk, der brystet: er for trangt for skrik. Lys og mørket skifter, solvinden stryker over ansiktet, tungen lirkes frem, saltsmaken klistret langs leppene, smelter i varmen og kjenner hvordan noen hårstrå har festet seg til ganen. Det vet du Du vet det? Jeg hører vinden om natten Det vet du Du vet det Det vet du Hvordan er det med barnet? Jeg tror han har feber, men ellers veldig bra Ganske bra Blir han ikke kvitt den febern? Nei Har du vært i skogen igjen? I skogen igjen? Ja, her og der Da og da, innimellom Han har feber hele tiden Er du redd Ja

2 Hårene samler seg i en brystfold, hvordan smaker det? På gulvet ligger et barn med feber. Moren sitter på en stol ved siden av. Håret hennes er langt. Hodet er dekket av en million hår. Saltsmaken ligger sterkt over leppene måkene kom tilsyne som sorte punkt langs horisonten. Brystet er stort og varmt. Det kryr av maur. varmen kommer tilbake, og kroppen mykes gradvis opp, de små korte hårene kjennes ru. Varmen sprer leppene, kjenner det i ansiktet, en blank ro, en hvit glidning. Håret hennes er langt. Hodet er dekket av en million hår. Barnet endrer farge. En dam av svette den lille kroppen preges av en hvit glidning solstrålene graver seg ned huden gløder i kjøttet videre inn til beinet myrvannet omfavner huden løsner fra beinet samler seg i en brystfold. Varmen presser seg frem. En hvit glidning, preget av noe svakt brunt, ser du det, den brune flekken der febervarmen dunster svakt det renner noe der borte shhhh shh shh shh æsj Jeg hører vinden om natten Brystet blir for trangt for skrik. Det vet du Du vet det Det vet du Jeg kan høre den hvite glidningen som presses ut av ryggraden din. Det vet du Du vet det Det vet du Hvordan er det med barnet? Vi skal tjene penger snart Ja? Ja, en million kroner Ja, åh en miljon

3 Moren sitter på en av kjøkkenstolene. Hodet hennes er dekket av en million hår det kryr av maur langs kjøkkenbenken. Jordflekker overalt inn langs med overflaten, kjenner du det, inn under huden, over magen, jord fester seg til fingrene, og tungen, til leppene og langs de svette armene. Huden er gyllen. Det glitrer. Solstrålene varmer gjennom vinduet, la meg fortelle deg om det, sola flommer gjennom vinduet, vinden smelter i ansiktet. Sola trekker seg dypere innover, legger seg helt inn mellom åpningen og kanten. Lys og mørke skifter, det velter ut, der den hvite glidningen beveger seg, der svetten og myrvannet er grumsete. Her ligger det, og det glir dypere. La meg fortelle deg om det, kjenner du hvordan det drypper fra greinene, fra taket ned i nakken, kan du se hva det er? Jeg ser ikke godt nok - moren drar hånden over den smale nakken, legger igjen fingermerker, retter seg opp i ryggen, før barnet legger ansiktet ned inn i fanget ned i den fuktige jorda ned i millioner av hår

4 Jeg hører vinden om natten Åpningen danner en dryppende fuktkanal Åpningen danner en dryppende fuktkanal Åpningen danner en dryppende fuktkanal Kvalmen har begynt å presse seg vei opp halsen BRYSTET ER FOR TRANGT FOR SKRIK

5 Er du redd? Vi skal tjene penger Dronningmunn Ja, en million kroner. Det kiler i munnen, en liten maurtue Millionkroppen hvor er det bedre Åpningen danner en dryppende fuktkanal. Våt jord. Fortsett innover, stryk hånden i et raskere tempo, stryk hånden i et raskere tempo, kjenner du det langs innsiden av låret, nei, det er bare barnålene, de samler seg i en brystfold, der regnvannet renner blankt nedover,

6 fester seg til alt som glir ut av den varme åpningen, av det som ligger der foran deg, helt inn til tungeroten. Jeg er varm. Kjenner du lukten? Den hvite glidningen klistrer seg til ryggsøylen, ned langs det skrå taket, ser du lyset la meg fortelle deg hvor varm jeg er la meg fortelle deg hvor gammel jeg er la meg fortelle hvordan varmen iler gjennom huden min den legger seg helt inn til beinet og smelter i hårfestet. Vi skal tjene penger, en million, barnets kinn er rødflammede, det kryr av maur, kiler i munnen, er du redd? Du må bevege deg litt lenger inn i rommet, så kjenner du lukta litt bedre, her inne, litt til, litt lenger inn, jeg skal fortelle deg noe,

7 her, stopp her,

8 Det er fem stadier, en kløft, et stup, en åpning, en fuktkanal. En glidning presses ut. Et mørke som ofte gjør knærne våte, ettersom jorda er så seig. Varmen festet seg til innsida av håndflata, svetteperlene renner langsomt innenfor kjolen, og saltsmaken sprer seg over leppene. Svetteperlene er salte og blodet banker svakt i fingertuppene. huden klør, kjenner du det, det iler svakt i fingertuppene, det iler, helt ned i magen, fem stadier, fem stadier, fem stadier,

9 fuktig jord det renner ut som lava. Jeg rensker munnen (Lavamunnen) Dronningmunn, en liten maurtue (Det kiler i munnen) Vil du komme hit? Inntil meg. Jeg vet du har sett det for deg. (Shh shh shh shh shh shh shh shh) Jeg kan høre den hvite glidningen som presses ut av ryggraden din.

10 Det er fem stadier. Ilingene kjennes nederst i magen, det iler svakt i fingertuppene, la meg fortelle deg hvordan det egentlig er: her inne, bak all denne plasten dalen mellom lårene hennes blankt måkene kommer tilsyne som sorte punkt over dalen den kroppen, en kropp av feber. Jeg hører vinden om natten Det vet du Du vet det Det vet du Hvordan er det med barnet? Jeg tror han har feber, men ellers veldig bra Ganske bra Blir han ikke kvitt feberen? Nei

11 Moren sitter på en stol. Barnet legger hodet mot den alkoholmyke kroppen hennes den klypende kroppen i de varme armhulene hånden over lårene klypende blankt mellom beina hvor er det bedre? Åpner brystet sitt i solen polerer med blank hud (hvem snakker du med?) livet bruser rundt anklene klistrer seg i halsen moren ønsker av forskjellige grunner at barnet skal lukke den åpne munnen og fem stadier, en kropp av feber så forsvinner også du inn i deg selv, og barnet bader,

12 og barnet bader, og du forsvinner og i sin egen melk i morens melk sprudler med melk flere på gulvet ligger et febersykt barn melken gurgler i ganen barnet klarer ikke åpne munnen stort nok melken spruter munnen blir blank hvit og blank blank og hvit barnet gjennomtrenger stråler, gløder, melkeblanke saften barnets lukt av armhuler og svette en brøytet vei en lyserosa grøft en tynn væske et sammendrag et liv en kropp en dal av hud, moren ser på barnet dalen mellom lårene er blank barnet borrer hodet mot morens bryst rovfuglene kretser over dalen en en varme sprer seg en lyserosa grøft under huden blank og hvit, hvit og blank det febersyke barnet pløyer seg frem melker spruter en nattasang en eng et hull en eng en navle en hverdag av små daler en dal av muskulatur og gjørme og et helt liv med mennesker du er glad og et helt liv med et barn du ikke vil ha et barn som er så glad, et liv som bare et minne, en husk, uten et rom av kropp, en skog, barnet har hatt feber siden, men skulle ikke dere tjene penger? Deres første million, miljonkroppen Den kroppen, den med feberdunsten alkoholen, den som er myk, ja den og barnet bader melken er blank, det kryr av maur.

13 Den kroppen, millionkroppen et fang av melk et sterkt ubehag en følelse som aldri tar slutt en tanke barnet borrer hodet mot morens bryst et raseri og en brønn uten bunn, en brønn der barn aldri ville satt seg fast, en brønn - et djup et mørke som trekker seg inn i dyp skog der alt samles tettere, mer massivt og glir inn av det åpne vinduet, en brønn så dyp at moren må sovne og ikke våkne for å skjønne hvor dyp den er, hvor mykt skjelettet er, feberen stiger kinnene er røde barnet vil ha bløte negler og putter begge hendene i en kopp med smør en alkoholmyk kropp sitter på stolen og se på et febersykt barn varmen sprer seg en kropp med melk en kropp med melk og hud en kropp dekket av smør den kroppen den med hårfestet et blankt område, morens skuldre i en tynn, brun kjole et tynt stoff dekket av små flasskorn millioner av korn nedover i dalen hvor er det bedre? enn dalen det tynne stoffet brunfargen, den kroppen Det er ingen vei utenom,

14 mellom lårene hennes veien over magen en kopp med melk over fanget en rosa grøft barnet søler barnet fester knær fang lår og himmel hvor er det bedre? Det er ingen vei utenom Den kroppen varmen ligger som en dyne innenfor kjøkkenvinduet den kroppen barnekroppen en svak eim av melk og feber fyller rommet Huden det er lett å kjenne med tunga barnet sover i alle hull når alle åpninger har hendene fulle av muskler stivner til slutt da skummer fløten i munnviken

15 Barnet sutter på morens hår, fyller opp munnen.til munnen er full av hår. Millioner av hår. Febervarm. Det danner seg en slakteplass inne i munnhulen, det er ingen vei utenom der silkeverket dannes av blanke tråder, og skinnende verktøy. Barnet åpner munnen. Du kan kjenne det med tunga. Dronningmunn, en liten maurtue. Det kiler i munnen, la oss glemme taleevnen. Barnet blir seig på leppene. Barnet stryker fingeren langs tannraden, under de varme leppene, langs det myke, lyserøde tannkjøttet. Bruker hånden innimellom. Restene av omrisset er kjøttaktig. Hånda føler seg fremover i munnhulen. Med munnen full av tunge, stryker det febervarme barnet moren over håret. Fører hånden langs kinnet og oppunder håret, hviler hånden i nakken hennes, før han plasserer overkroppen litt nærmere, og synker ned i den fuktige jorda. Brunfargen. Fanget hennes. Isolasjonen, en refleks som får oss til å reise de sparsomme hårene når det blir kaldt: gåsehud. Hører du det? Hysj. Gåsehud. Barnets hud nupper seg. Graver ansiktet ned i fanget hennes igjen. Virkningen er nesten ubetydelig, men for et dyr vil reisning av hårene i føre til at luftlaget rundt huden øker. De små sprekkene blir til flere. Jeg kan høre den hvite glidningen som presses ut av ryggraden. Fem stadier,

16 barnets mor har hender som er foldet, danner en hvit klump i fanget, hovne av det varme vannet, der hun har vasker tallerkner i det kalde morgenlyset, en tom boks med peanøttsmør står på kjøkkenbenken, lyset legger seg i striper innover langs gulvet, det lagrer seg nedover ryggen, saltsmaken er sterk på leppene, hendene hennes er hovne.... og det er så varmt at det er vanskelig å puste, saltsmaken sprer seg i munnen, det kryr av maur, pulsen er jevn hjertet slår mot brystbeinet, blodet banker i fingertuppene, det beske vannet skylles ut av kummen, bare en hvit glidning ligger igjen. Luften kommer innover. Jeg hører alltid lyden av glidningen som presses ut av ryggraden din. Jeg hører vinden, våkner om natten, kjenner pusten ligger øverst i halsen, varmen presser seg frem under huden, varmen presser seg frem under huden, luften er varm, lårene banker, det kiler i munnen. Lavamunn. Dronningmunn. En kropp dekket av hvite dun. Dekket av en brun kjole.

17 Fem stadier Du kan kjenne det med tunga, en kropp med en million hår Det kryr av maur, de iler frem og tilbake, huden er varm. Varmen smelter i nakken og trekker gjennom huden. og spyttet samler seg i halsen, pulsen slår tungt innenfor den tynne huden. Lukta er stram. Med svetten kommer saltsmaken og varmen. luften er klam i lungene, det klør. Barnet hviler hodet mot brystet, som heves og senkes, stadig langsommere. Luften trekker inn av det åpne vinduet, det febervarme barnet ligger på gulvet. En kropp med en million hår. Lukten av vått hår presser seg inn i porene. vindushaspene slår mot karmen, vinden stilner, med tungesaften, kommer varmen og svetten, som konsekvensene for tunga når leppene er nær. Med feberen kommer lukten og fuktigheten fingrene føres langs med den hvite underhuden. Harde dunk presser seg frem i brysthulen

18 En kropp med en million hår. Den svake bankingen innenfor plasten innenfor lyse dun innenfor huden innover i munnen, mellom lår, langsmed overflaten. Innover i munnen. Inn i sprekken. Mellom leppene. Jeg trenger ikke vite det. Riktig enda. Jeg rensker en kropp med en million hår. Stryker forsiktig, kjenner varmen under plasten. Der det drypper fra greinene. brystet senkes plitter smaken og rester av magen presser seg oppover i halsen. Kvalmen ligger lett, blodsmaken brenner i munnen. Rytmen i fingrene, fortsetter som frysninger nedover ryggen på barnets mor alle sprekker blodomløpet raser gjennom hjertet, det klør fremdeles, blodårene utvides, det kjennes for varmt. tungen er oppsvulmet, overkroppen hans er hamrende.

19 Hvordan er det med barnet? Han har feber hele tiden Er du redd Ja En kropp med en million hår, imåten hans. Brystet er for trangt for skrik. I måten hans. Barnet har mye å si, men sier ingenting, ligger bare febermyk på gulvet. Det kryr av maur. Det brune fanget er seigt av melk. Kroppen er myk. Varmen fyller ansiktet og hodet. Gjør synet tåkete. Fem stadier, det siste en fuktkanal

20 Fem stadier: en kløft, et stup, en åpning, en fuktkanal En glidning presses ut, et mørke som ofte gjør knærne våte, ettersom jorda er så seig. Det febervarme barnet. Dunkroppen dekket av en million hår.