20. Demens. Forfattere. Sammendrag. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "20. Demens. Forfattere. Sammendrag. Innledning"

Transkript

1 266 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling 20. Demens Forfattere Jorunn L. Helbostad, fysioterapeut, dr. philos, Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Kristin Taraldsen, fysioterapeut, cand. polit, Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Ingvild Saltvedt, PhD, overlege, Avdeling for geriatri, St. Olavs sykehus og Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Sammendrag Demens utgjør et alvorlig helseproblem blant eldre, og det er fremdeles få tiltak som har vist seg å kunne forebygge utviklingen av demens. Nyere forskning antyder at aktivitet generelt og fysisk aktivitet spesielt kan være gunstig i denne sammenheng. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne noen sammenheng mellom treningsmengde og -type og utvikling av demens. De rådene om aktivitet som gis til befolkningen generelt, bør derfor også gjelde demente personer. Personer med etablert demens har samme behov for fysisk aktivitet som friske personer, men klarer ofte ikke å gjennomføre dette på egen hånd. Fysisk aktivitet for å forebygge funksjonsnedsetting krever individuelt tilrettelagte aktiviteter og instruksjon. Innledning Fysisk aktivitet har en velkjent sykdomsforebyggende effekt, og er viktig for å unngå fysisk funksjonsnedsetting hos personer med kroniske sykdommer. Store deler av befolkningen er imidlertid mindre fysisk aktive enn det som sannsynligvis kreves for å beholde god fysisk funksjon i alderdommen. Fysisk aktivitet kan fungere som primært forebyggende tiltak mot utvikling av demens og

2 Kapittel 20 Demens 267 sekundært for å hindre funksjonsnedsetting hos personer som allerede har utviklet demens. Hva er demens, og hvordan arter den seg? Demens er en samlebetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen som kjennetegnes av svekkede mentale funksjoner og emosjonell kontroll samt problemer med å klare praktiske gjøremål i hverdagen (1). Demens rammer som oftest personer over 65 år (95 % av tilfellene) og kalles da aldersdemens. Imidlertid kan også yngre personer utvikle demens. I Norge er det i dag ca personer med en eller annen form for demens. Forekomsten øker med alderen. Ved 65-års alderen rammes ca. 1 % prosent og ved 90-års alderen rammes over 50 % (2). Fordi det blir flere eldre i befolkningen, kan man vente at antallet personer med demens vil stige betydelig i de kommende årene. Demens karakteriseres av nedsatte mentale funksjoner som begynner snikende og utvikles over tid. Vanlige symptomer er nedsatt korttidsminne, svekket språklig evne og problemer med å skrive, regne, gjenkjenne, orientere seg og klare praktiske gjøremål som påkledning og måltider. Dessuten forandres den sosiale funksjonen og personligheten, noe som kan vise seg ved at personen isolerer seg og blir passiv. Blant demente ses følelsesmessig avflating, bortfall av hemninger, mangel på dømmekraft og aggressivitet. Diagnosen demens forutsetter at symptomene er så alvorlige at de påvirker den daglige livsførselen, og at har de har vært til stede i over 6 måneder. I noen demenstilfeller kan nedsatt motorisk evne være et tidlig kjennetegn, og i senere stadier opptrer ofte gangproblemer, falltendens, problemer med å ta til seg mat samt inkontinens. For de aller fleste har sykdommen et progressivt forløp og gir kortere forventet levetid. Det er flere sykdommer som kan føre til demens. Alzheimers sykdom er den vanligste demenssykdommen og står for over 50 % av tilfellene, men også redusert sirkulasjon i deler av hjernen er en vanlig årsak. Risikoen for å utvikle demens er størst for de eldste, for personer der demens forekommer i familien, for personer med høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier, for røykere eller der diabetes er en del av sykdomsbildet. Det er også påvist at personer med inaktive levevaner har større risiko enn de som har aktive levevaner, sosialt og mentalt. Utredningen av demens skal bestå av en generell medisinsk legeundersøkelse som også omfatter blodprøve og CT- eller MR-røntgen av hjernen. I tillegg kartlegges pasientens mentale status og generelle funksjonsnivå ved samtale med og forskjellige tester av pasienten og samtaler med pårørende eller pleiepersonale. Behandlingen av demens innebærer forskjellige tiltak som helst bør iverksettes parallelt, og som kan rette seg både mot pasienten og de pårørende. Mange eldre har stor nytte av regelmessig oppfølging via hjemmesykepleien, eventuelt i kombinasjon med besøk på et dagsenter. Pårørende til demente personer er ofte

3 268 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling hardt belastet og trenger både opplæring og veiledning og mulighet til å delta i pårørendegrupper. Avlastningsmuligheter på dagsenter eller korttidsopphold på sykehjem kan være aktuelt, og på lengre sikt krever sykdommen kontinuerlig tilsyn av pasienten. Man bør sikre at personer med demens behandles optimalt også for andre sykdommer som kan forekomme, siden man ofte ser at den mentale funksjonen forverres hvis pasienten i tillegg er fysisk syk, for eksempel har smerter, urinveisinfeksjon eller forstoppelse. Noen demente blir deprimert og får atferdsproblemer som kan medføre behov for medisinering. Mange er følsomme overfor legemiddelbivirkninger, og derfor er det viktig med en gjennomgang av det totale inntaket av legemidler. I de siste årene har det kommet medisiner som forsinker utviklingen av sykdommen og i noen tilfeller også forbedrer tilstanden. Disse medisinene brukes i første rekke til pasienter med Alzheimers sykdom, men de kan også ha effekt ved enkelte andre former for demens. Betydningen av fysisk aktivitet for å forebygge utvikling av demens Flere studier som er gjennomført i de siste årene antyder at regelmessig fysisk aktivitet har en beskyttende effekt mot risikoen for å utvikle aldersdemens (3 5). Man har funnet at personer som deltok i mange aktiviteter, hadde mindre risiko for å utvikle demens enn de som deltok i få. I denne forbindelse hadde det mindre betydning om aktiviteten var energikrevende eller ikke (6). Også hos de eldste (over 85 år) er det indikasjoner på at regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utvikling av demens (7). Fysisk aktivitet utføres ofte sammen med sosiale og mentale aktiviteter, og ved å være engasjert i flere ulike aktiviteter stimuleres sannsynligvis evnen til å organisere og huske, noe som kan være en av årsakene til at fysisk aktivitet ser ut til ha en beskyttende effekt. Fysisk aktivitet kan også gjenspeile sunne levevaner, noe som i seg selv beskytter mot eksponering av faktorer som kan påvirke den kognitive funksjonen negativt. Også genetiske forskjeller har betydning for om fysisk aktivitet beskytter mot demens. Man har for eksempel funnet at hos personer som ikke er bærere av en spesiell gentype (apolipoprotein E genotype-apoe), beskytter fysisk aktivitet mot å utvikle demens, mens hos dem som var bærere av genet, var det liten sammenheng (6).

4 Kapittel 20 Demens 269 Betydningen av fysisk aktivitet hos personer med demens Eldre akutt syke personer kan befinne seg i faresonen for å utvikle demens på grunn av fysiske og mentale følger av tilstanden (8). Forebygging av inaktivitet som følge av sykdom kan derfor være en faktor for å hindre redusert funksjonsevne generelt og mental funksjonsevne spesielt. Aktivitetens betydning for fysisk, sosial og emosjonell funksjon Det finnes studier som har vist at strukturert fysisk trening gir bedre fysisk form og funksjon i dagliglivet hos personer med demens (9). Hos eldre mennesker som bor hjemme, er det rapportert at et fysisk treningsprogram sammen med opplæring av pårørende i å takle pasientens atferd forbedret gangevnen og den selvrapporterte helsen samtidig som depresjon ble redusert (10). Andre undersøkelser viser ikke like tydelig effekter av trening (11). De avvikende konklusjonene kan skyldes at forskjellige studier har undersøkt ulike utvalg og har målt effektene på forskjellige måter. Det generelle kjennetegnet ved de studiene som er gjennomført, er at de bare omfatter personer med lett eller moderat grad av demens. De fleste personer som bor på sykehjem, har sviktende mentale funksjoner eller demens. Studier fra USA og Europa viser at strukturert trening for eldre på sykehjem (70+) med flere diagnoser gir positive effekter på muskelstyrke og bevegelighet. Det finnes dokumentasjon som i rimelig grad støtter at strukturert trening har effekt på bevegeligheten, men motstridende resultat når det gjelder gangfunksjon, aktiviteter i dagliglivet (såkalte ADL-aktiviteter), balanse og utholdenhet. Selv om nedsatt mental funksjon ikke var et kriterium for inkludering i studien, er det grunn til å tro at mange deltakere hadde sviktende mentale funksjoner, og at resultatene kan overføres på personer med lettere demens (12). Det er også rapportert at tilrettelagt fysisk aktivitet påvirker de mentale funksjonene hos eldre med demens, særlig aspekter som oppmerksomhet, hukommelse, kommunikasjonsevne, evne til å utføre praktiske oppgaver samt overordnede mentale funksjoner (13, 14). Det har vist seg at fysisk trening i kombinasjon med teknikker for å redusere problematferd har forbedret den fysiske helsen og redusert depresjon hos personer med Alzheimers sykdom (15). Resultatet antyder at engasjement er en viktig suksessfaktor for å oppnå fysiske gevinster. Alt i alt indikerer disse studiene at eldre med forskjellige grader av sviktende mental helse, både de som bor hjemme og de som bor på institusjon, kan ha nytte av fysisk trening. Treningen har flere fysiske og psykologiske effekter, og de viktigste målene er å opprettholde helse, kommunikasjonsevne samt mentale og hverdagslige funksjoner.

5 270 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Forebygging av fall Personer med demens har nedsatt motorikk og svekkede mentale funksjoner og derfor økt risiko for fall og skader som følge av fallene. Generelt sett har det vist seg at trening med vekt på muskelstyrke og balanse er effektivt for å forebygge fall hos eldre som bor hjemme, men dette er ikke påvist for personer med demens (11, 16). Det kan tyde på at andre faktorer enn balanse og muskelstyrke er viktige risikofaktorer for personer med demens, og da særlig faktorer som kan knyttes til den mentale svikten. Det er imidlertid få studier på dette området, og det betyr at konklusjonene må tolkes med forsiktighet. Aktuelle tiltak anbefalinger Fysisk aktivitet som tiltak for å forebygge demens De studiene som er gjennomført, har ikke kunnet vise nøyaktig hvor stor aktivitet som kreves for å ha en gunstig og dermed forebyggende effekt på utvikling av demens, bortsett fra at frekvens av aktivitet er viktigere enn høy intensitet (17). Det er heller ikke funnet hva slags aktivitet som er gunstig. Anbefalinger om fysisk aktivitet bør derfor følge de rådene som generelt sett gjelder for å gi god helseeffekt hos befolkningen. Fysisk aktivitet for å forebygge funksjonssvikt hos personer med demens Det er mulig å leve opptil 20 år med progredierende demens. Fysisk aktivitet bør ha som mål å forebygge funksjonssvikt og bidra til å opprettholde dagliglivets funksjoner. Deltakelse i aktiviteter kan også fungere som en innfallsvinkel til kommunikasjon og generell stimulering. Behovet for fysisk aktivitet hos pasienter med demens er ofte det samme som hos andre pasienter, men tilpasningen og utformingen av selve aktiviteten må gjøres annerledes. Fysisk aktivitet skaper velvære i seg selv, men mange demente trenger hjelp til å komme i gang, hjelp med tilpasning samt egen oppfølging for å opprettholde et godt aktivitetsnivå. En del mennesker kan ha nedsatt evne til å ta initiativ og blir derfor lett inaktive. De kan oppleve at mobiliteten raskt svekkes, ikke bare som følge av demensen, men også som følge av inaktiviteten, og dermed befinner de seg i faresonen for å miste enkelte grunnleggende funksjoner, for eksempel å kunne gå. Det er derfor viktig å sette i verk tiltak som forebygger denne typen funksjonssvikt. En annen gruppe pasienter er i stedet urolige og vandrer omkring. Noen beskrives som «personer med problematferd», noe som ikke bare skyldes demenstilstanden, men mer personenes mangel på evne til å forstå omgivelsene (1). Det er derfor mulig at tilrettelagte aktiviteter som er bedre tilpasset omgivelsene kan fungere positivt for disse.

6 Kapittel 20 Demens 271 Mengde og type av tiltak Fysisk aktivitet hos personer med demens kan ha både fysiologiske, mentale og emosjonelle effekter. Det er ingen grunn til å anta at dose og intensitet i trening av forskjellig egenskaper, for eksempel muskelstyrke, bevegelighet og balanse, skal være annerledes enn hos ikke-demente. Når det gjelder hvilken effekt aktivitetene har på tankevirksomhet og emosjoner, finnes det ingen dokumenterte kunnskaper om mengde og type. Kunnskap om motorisk læring (18) tyder på at de viktigste faktorene er totalmengde samt at det som skal læres, føles meningsfullt og motiverende. Når det gjelder aktivitetstype, ser det ut til at ulike aktiviteter kan ha positiv virkning. Mange studier baseres på generell trening av mobilitet med vekt på gangevnen. Det er rapportert om alt fra stoløvelser, aerobics, styrketrening med vekter, treningsprogram på ergometersykkel til trening av andre ferdighetsbaserte funksjoner (9). For å forebygge funksjonsbortfall hos pasienter med multifunksjonssvikt anbefales det trening som påvirker flere fysiske komponenter, for eksempel styrke, utholdenhet, balanse og bevegelighet samt spesifikk trening av ferdigheter som er nødvendige i dagliglivet (19). Personer med problematisk tilstand ser ut til å få spesielt god effekt av fysisk trening i kombinasjon med teknikker for å påvirke tilstanden (10). Tilpasset fysisk aktivitet Demens påvirker en persons funksjonsnivå, fører til gradvis reduksjon av den intellektuelle evnen og svekker hukommelsen og muligheten til å utføre hverdagsaktiviteter. Hukommelsen påvirker utførelsen av aktiviteter slik at personen for eksempel glemmer hva hun eller han holder på med. Videre kan orienteringsproblemer, nedsatt vurderingsevne, sviktende motivasjon og emosjonell kontroll vanskeliggjøre gjennomføring av en aktivitet. Den fysiske aktiviteten må derfor tilpasses hver enkelt person og dennes mentale og fysiske status (20). Kommunikasjon kan være et stort problem i denne sammenheng (21). Faktorer som vanskeliggjør kommunikasjonen, kan for eksempel være problemer med å lokalisere hvor lyden kommer fra, å forstå hva som sies, svekket hukommelse, langsom respons og redusert uttrykksevne. Mange eldre har nedsatt hørsel, noe som er ekstra viktig å kontrollere hos pasienter med demens fordi mange vegrer seg for å bruke høreapparat. I slike situasjoner kan en taleforsterker bidra til bedre verbal kommunikasjon. Det også viktig å gjenta det som sies og bruke ord som er velkjent for pasienten. Videre er det lettere å forstå positive instruksjoner enn negative. Det er for eksempel bedre å si «bli stående» i stedet for «ikke sett deg ned». Det er enklere å bruke målrelaterte opplysninger enn rene bevegelsesinstruksjoner. Det kan illustreres med følgende eksempel: Hvis du vil at en pasient som sitter, skal reise seg, kan det være enklere å be vedkommende om å hente en tekopp som står på bordet et stykke fra stolen.

7 272 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Noen viktige punkter for god verbal kommunikasjon: Gi en person tid til å reagere. Uttrykk deg klart og enkelt én beskjed om gangen. Bruk ord og uttrykk som pasienten er godt kjent med. Gjenta ofte, og bruk andre ord hvis ikke pasienten forstår. Unngå å forklare bevegelser, la heller pasienten løse oppgaver. Ikke-verbal kommunikasjon er en viktig utfylling til den verbale, men den må skje på en måte som ikke forvirrer pasienten. Eksempel på nyttige metoder er gester, berøring, visuell forsterkning, lydforsterkning eller å demonstrere aktiviteten. Noen aktiviteter kan skremme en del demente, for eksempel på grunn av forstyrrelser i evnen til å oppfatte rommet. Det kan oppleves utrygt å reise seg fra en stol eller sengekant eller å gå ned en trapp. I slike situasjoner er det viktig å ufarliggjøre det som oppleves som truende, for eksempel ved å sette ryggen på en stol foran den som skal reise seg, eller å gå baklengs foran en person nedover trappen. For pasienter med alvorlig grad av demens kan det være vanskelig å fungere i omgivelser i bevegelse (som er alt fra mennesker som flytter seg, skiftende lysforhold, ulike lyder og gulv med forskjellige farger til skarpe kontraster) eller at det vante miljøet plutselig endres. Ved trening er det derfor viktig å redusere all forstyrrende informasjon i omgivelsene eller bevisst å velge hvilke utfordringer som kreves for at treningen skal bli realistisk. Aktiviteter som personen kjenner igjen fra tidligere, har lettere for å skape engasjement enn nye, og det gjelder derfor å identifisere og tilpasse slike aktiviteter. Aktuelle tester Hvis man tror at en person kan være mentalt svekket, kan man bruke en screeningtest, for eksempel Mini Mental Status (MMS) (22), for å fastslå hvilke sider av den mentale funksjonsevnen som er redusert. For å kartlegge fysisk funksjonsevne kan det brukes spesifikke tester for eldre. Disse kan brukes til å vurdere funksjoner som er relevante for å klare seg i hverdagen med hensyn til muskelstyrke, balanse, bevegelighet og utholdenhet. En godt tilrettelagt testsituasjon og enkle instruksjoner er imidlertid avgjørende for å få et korrekt testresultat.

8 Kapittel 20 Demens 273 Referanser 1. Engedal K. Demens og demenssykdommer. I: Engedal K, Wyller TB, red. Aldring og hjernesykdommer. Oslo: AKRIBE; s Statens beredning för medicinsk utveckling. Demenssjukdomar. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering; Rapport 2006: Larson EB, Wang L, Bowen JD, McCormick WC, Teri L, Crane P, et al. Exercise is associated with reduced risk for incident dementia among persons 65 years of age and older. Ann Intern Med 2006;144: Laurin D, Verreault R, Lindsay J, MacPherson K, Rockwood K. Physical activity and risk of cognitive impairment and dementia in elderly persons. Arch Neurol 2001;58: Rovio S, Kareholt I, Helkala EL, Viitanen M, Winblad B, Tuomilehto J, et al. Leisure-time physical activity at midlife and the risk of dementia and Alzheimer s disease. Lancet Neurol 2005;4: Podewils LJ, Guallar E, Kuller LH, Fried LP, Lopez OL, Carlson M, et al. Physical activity, APOE genotype, and dementia risk. Findings from the Cardiovascular Health Cognition Study. Am J Epidemiol 2005;161: Sumic A, Michael YL, Carlson NE, Howieson DB, Kaye JA. Physical activity and the risk of dementia in oldest old. J Aging Health 2007;19: Blocker WP, Jr. Maintaining functional independence by mobilizing the aged. Geriatrics 1992;47:42, 48-50, Heyn P, Abreu BC, Ottenbacher KJ. The effects of exercise training on elderly persons with cognitive impairment and dementia. A meta-analysis. Arch Phys Med Rehabil 2004;85: Teri L, Gibbons LE, McCurry SM, Logsdon RG, Buchner DM, Barlow WE, et al. Exercise plus behavioral management in patients with Alzheimer s disease. A randomized controlled trial. JAMA 2003;290: Hauer K, Becker C, Lindemann U, Beyer N. Effectiveness of physical training on motor performance and fall prevention in cognitively impaired older persons. A systematic review. Am J Phys Med Rehabil 2006;85: Rydwik E, Frandin K, Akner G. Effects of physical training on physical performance in institutionalised elderly patients (70+) with multiple diagnoses. Age Ageing 2004;33: Eggermont L, Swaab D, Luiten P, Scherder E. Exercise, cognition and Alzheimer s disease. More is not necessarily better. Neurosci Biobehav Rev 2006;30: Heyn P. The effect of a multisensory exercise program on engagement, behavior, and selected physiological indexes in persons with dementia. Am J Alzheimers Dis Other Demen 2003;18:

9 274 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling 15. Woodhead EL, Zarit SH, Braungart ER, Rovine MR, Femia EE. Behavioral and psychological symptoms of dementia. The effects of physical activity at adult day service centers. Am J Alzheimers Dis Other Demen 2005;20: Shaw FE, Bond J, Richardson DA, Dawson P, Steen IN, McKeith IG, et al. Multifactorial intervention after a fall in older people with cognitive impairment and dementia presenting to the accident and emergency department: randomised controlled trial. BMJ 2003;326: Podewils LJ, Guallar E, Beauchamp N, Lyketsos CG, Kuller LH, Scheltens P. Physical activity and white matter lesion progression. Assessment using MRI. Neurology 2007;68: Schmidt RA, Lee TD. Motor control and learning. A behavioral emphasis. 4th ed. Champaign: Human Kinetics; Helbostad JL. Physical training for nursing home residents has it any effect? Tidsskr Nor Laegeforen 2005;125: Helbostad JL. Fysioterapi i geriatrien. I: Helbostad JL, Granbo R, Østerås H, red. Aldring og bevegelse. Fysioterapi for eldre. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Oddy R. Promoting mobility for people with dementia: a problem-solving approach. 2nd ed. London: Age Concern; Braekhus A, Laake K, Engedal K. The Mini-Mental State Examination. Identifying the most efficient variables for detecting cognitive impairment in the elderly. J Am Geriatr Soc 1992;40:

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

Kan fysisk aktivitet forebygge demens?

Kan fysisk aktivitet forebygge demens? Kan fysisk aktivitet forebygge? Fysisk aktivitet har en dokumenterbar gunstig effekt på psykisk helse og kognitive funksjoner. Mye tyder på at fysisk aktivitet også reduserer risikoen for å utvikle. TEKST

Detaljer

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Aktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen

Aktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen Aktivitet og eldre Fagseminar 1 11.09.2019 Dømmesmoen Grete T. Baarsen Spesialfysioterapeut, Grimstad kommune. Innhold Aldring Biologisk aldring og fallrisiko Dette kan man gjøre noe med! Hvordan trene

Detaljer

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Hva er fysisk aktivitet? = Hverdagsaktivitet. Hva er fysisk funksjon? og hva er trening? og fysisk form? Fysisk aktivitet og fysisk funksjon

Hva er fysisk aktivitet? = Hverdagsaktivitet. Hva er fysisk funksjon? og hva er trening? og fysisk form? Fysisk aktivitet og fysisk funksjon Fysisk aktivitet og fysisk funksjon Fysisk aktivitet Fysisk funksjon Hva er fysisk aktivitet? Intervensjoner som har overføringsverdi til hverdagen Kristin Taraldsen, Forskningsgruppe for bevegelse, slag

Detaljer

Fortsett å bli bedre!

Fortsett å bli bedre! C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å

Detaljer

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til

Detaljer

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten. Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

Ergoterapi og demensutredning

Ergoterapi og demensutredning Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring

Detaljer

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall. 28.9. 2015 28.9.2015 Fall kan vi forebygge dem? Fall er en hyppig årsak til at eldre mennesker skader seg i og utenfor institusjon. Skader etter fallulykker

Detaljer

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi Forskning EXDEM (Exercise for dementia) 1 Randomisert kontrollert studie 170 deltakere i fra 18 sykehjem Grefsenhjemmet 2012/2013 Intervensjon: Styrke-

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandling av depresjon i sykehjem Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer