20. Demens. Forfattere. Sammendrag. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "20. Demens. Forfattere. Sammendrag. Innledning"

Transkript

1 266 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling 20. Demens Forfattere Jorunn L. Helbostad, fysioterapeut, dr. philos, Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Kristin Taraldsen, fysioterapeut, cand. polit, Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Ingvild Saltvedt, PhD, overlege, Avdeling for geriatri, St. Olavs sykehus og Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Sammendrag Demens utgjør et alvorlig helseproblem blant eldre, og det er fremdeles få tiltak som har vist seg å kunne forebygge utviklingen av demens. Nyere forskning antyder at aktivitet generelt og fysisk aktivitet spesielt kan være gunstig i denne sammenheng. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne noen sammenheng mellom treningsmengde og -type og utvikling av demens. De rådene om aktivitet som gis til befolkningen generelt, bør derfor også gjelde demente personer. Personer med etablert demens har samme behov for fysisk aktivitet som friske personer, men klarer ofte ikke å gjennomføre dette på egen hånd. Fysisk aktivitet for å forebygge funksjonsnedsetting krever individuelt tilrettelagte aktiviteter og instruksjon. Innledning Fysisk aktivitet har en velkjent sykdomsforebyggende effekt, og er viktig for å unngå fysisk funksjonsnedsetting hos personer med kroniske sykdommer. Store deler av befolkningen er imidlertid mindre fysisk aktive enn det som sannsynligvis kreves for å beholde god fysisk funksjon i alderdommen. Fysisk aktivitet kan fungere som primært forebyggende tiltak mot utvikling av demens og

2 Kapittel 20 Demens 267 sekundært for å hindre funksjonsnedsetting hos personer som allerede har utviklet demens. Hva er demens, og hvordan arter den seg? Demens er en samlebetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen som kjennetegnes av svekkede mentale funksjoner og emosjonell kontroll samt problemer med å klare praktiske gjøremål i hverdagen (1). Demens rammer som oftest personer over 65 år (95 % av tilfellene) og kalles da aldersdemens. Imidlertid kan også yngre personer utvikle demens. I Norge er det i dag ca personer med en eller annen form for demens. Forekomsten øker med alderen. Ved 65-års alderen rammes ca. 1 % prosent og ved 90-års alderen rammes over 50 % (2). Fordi det blir flere eldre i befolkningen, kan man vente at antallet personer med demens vil stige betydelig i de kommende årene. Demens karakteriseres av nedsatte mentale funksjoner som begynner snikende og utvikles over tid. Vanlige symptomer er nedsatt korttidsminne, svekket språklig evne og problemer med å skrive, regne, gjenkjenne, orientere seg og klare praktiske gjøremål som påkledning og måltider. Dessuten forandres den sosiale funksjonen og personligheten, noe som kan vise seg ved at personen isolerer seg og blir passiv. Blant demente ses følelsesmessig avflating, bortfall av hemninger, mangel på dømmekraft og aggressivitet. Diagnosen demens forutsetter at symptomene er så alvorlige at de påvirker den daglige livsførselen, og at har de har vært til stede i over 6 måneder. I noen demenstilfeller kan nedsatt motorisk evne være et tidlig kjennetegn, og i senere stadier opptrer ofte gangproblemer, falltendens, problemer med å ta til seg mat samt inkontinens. For de aller fleste har sykdommen et progressivt forløp og gir kortere forventet levetid. Det er flere sykdommer som kan føre til demens. Alzheimers sykdom er den vanligste demenssykdommen og står for over 50 % av tilfellene, men også redusert sirkulasjon i deler av hjernen er en vanlig årsak. Risikoen for å utvikle demens er størst for de eldste, for personer der demens forekommer i familien, for personer med høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier, for røykere eller der diabetes er en del av sykdomsbildet. Det er også påvist at personer med inaktive levevaner har større risiko enn de som har aktive levevaner, sosialt og mentalt. Utredningen av demens skal bestå av en generell medisinsk legeundersøkelse som også omfatter blodprøve og CT- eller MR-røntgen av hjernen. I tillegg kartlegges pasientens mentale status og generelle funksjonsnivå ved samtale med og forskjellige tester av pasienten og samtaler med pårørende eller pleiepersonale. Behandlingen av demens innebærer forskjellige tiltak som helst bør iverksettes parallelt, og som kan rette seg både mot pasienten og de pårørende. Mange eldre har stor nytte av regelmessig oppfølging via hjemmesykepleien, eventuelt i kombinasjon med besøk på et dagsenter. Pårørende til demente personer er ofte

3 268 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling hardt belastet og trenger både opplæring og veiledning og mulighet til å delta i pårørendegrupper. Avlastningsmuligheter på dagsenter eller korttidsopphold på sykehjem kan være aktuelt, og på lengre sikt krever sykdommen kontinuerlig tilsyn av pasienten. Man bør sikre at personer med demens behandles optimalt også for andre sykdommer som kan forekomme, siden man ofte ser at den mentale funksjonen forverres hvis pasienten i tillegg er fysisk syk, for eksempel har smerter, urinveisinfeksjon eller forstoppelse. Noen demente blir deprimert og får atferdsproblemer som kan medføre behov for medisinering. Mange er følsomme overfor legemiddelbivirkninger, og derfor er det viktig med en gjennomgang av det totale inntaket av legemidler. I de siste årene har det kommet medisiner som forsinker utviklingen av sykdommen og i noen tilfeller også forbedrer tilstanden. Disse medisinene brukes i første rekke til pasienter med Alzheimers sykdom, men de kan også ha effekt ved enkelte andre former for demens. Betydningen av fysisk aktivitet for å forebygge utvikling av demens Flere studier som er gjennomført i de siste årene antyder at regelmessig fysisk aktivitet har en beskyttende effekt mot risikoen for å utvikle aldersdemens (3 5). Man har funnet at personer som deltok i mange aktiviteter, hadde mindre risiko for å utvikle demens enn de som deltok i få. I denne forbindelse hadde det mindre betydning om aktiviteten var energikrevende eller ikke (6). Også hos de eldste (over 85 år) er det indikasjoner på at regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utvikling av demens (7). Fysisk aktivitet utføres ofte sammen med sosiale og mentale aktiviteter, og ved å være engasjert i flere ulike aktiviteter stimuleres sannsynligvis evnen til å organisere og huske, noe som kan være en av årsakene til at fysisk aktivitet ser ut til ha en beskyttende effekt. Fysisk aktivitet kan også gjenspeile sunne levevaner, noe som i seg selv beskytter mot eksponering av faktorer som kan påvirke den kognitive funksjonen negativt. Også genetiske forskjeller har betydning for om fysisk aktivitet beskytter mot demens. Man har for eksempel funnet at hos personer som ikke er bærere av en spesiell gentype (apolipoprotein E genotype-apoe), beskytter fysisk aktivitet mot å utvikle demens, mens hos dem som var bærere av genet, var det liten sammenheng (6).

4 Kapittel 20 Demens 269 Betydningen av fysisk aktivitet hos personer med demens Eldre akutt syke personer kan befinne seg i faresonen for å utvikle demens på grunn av fysiske og mentale følger av tilstanden (8). Forebygging av inaktivitet som følge av sykdom kan derfor være en faktor for å hindre redusert funksjonsevne generelt og mental funksjonsevne spesielt. Aktivitetens betydning for fysisk, sosial og emosjonell funksjon Det finnes studier som har vist at strukturert fysisk trening gir bedre fysisk form og funksjon i dagliglivet hos personer med demens (9). Hos eldre mennesker som bor hjemme, er det rapportert at et fysisk treningsprogram sammen med opplæring av pårørende i å takle pasientens atferd forbedret gangevnen og den selvrapporterte helsen samtidig som depresjon ble redusert (10). Andre undersøkelser viser ikke like tydelig effekter av trening (11). De avvikende konklusjonene kan skyldes at forskjellige studier har undersøkt ulike utvalg og har målt effektene på forskjellige måter. Det generelle kjennetegnet ved de studiene som er gjennomført, er at de bare omfatter personer med lett eller moderat grad av demens. De fleste personer som bor på sykehjem, har sviktende mentale funksjoner eller demens. Studier fra USA og Europa viser at strukturert trening for eldre på sykehjem (70+) med flere diagnoser gir positive effekter på muskelstyrke og bevegelighet. Det finnes dokumentasjon som i rimelig grad støtter at strukturert trening har effekt på bevegeligheten, men motstridende resultat når det gjelder gangfunksjon, aktiviteter i dagliglivet (såkalte ADL-aktiviteter), balanse og utholdenhet. Selv om nedsatt mental funksjon ikke var et kriterium for inkludering i studien, er det grunn til å tro at mange deltakere hadde sviktende mentale funksjoner, og at resultatene kan overføres på personer med lettere demens (12). Det er også rapportert at tilrettelagt fysisk aktivitet påvirker de mentale funksjonene hos eldre med demens, særlig aspekter som oppmerksomhet, hukommelse, kommunikasjonsevne, evne til å utføre praktiske oppgaver samt overordnede mentale funksjoner (13, 14). Det har vist seg at fysisk trening i kombinasjon med teknikker for å redusere problematferd har forbedret den fysiske helsen og redusert depresjon hos personer med Alzheimers sykdom (15). Resultatet antyder at engasjement er en viktig suksessfaktor for å oppnå fysiske gevinster. Alt i alt indikerer disse studiene at eldre med forskjellige grader av sviktende mental helse, både de som bor hjemme og de som bor på institusjon, kan ha nytte av fysisk trening. Treningen har flere fysiske og psykologiske effekter, og de viktigste målene er å opprettholde helse, kommunikasjonsevne samt mentale og hverdagslige funksjoner.

5 270 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Forebygging av fall Personer med demens har nedsatt motorikk og svekkede mentale funksjoner og derfor økt risiko for fall og skader som følge av fallene. Generelt sett har det vist seg at trening med vekt på muskelstyrke og balanse er effektivt for å forebygge fall hos eldre som bor hjemme, men dette er ikke påvist for personer med demens (11, 16). Det kan tyde på at andre faktorer enn balanse og muskelstyrke er viktige risikofaktorer for personer med demens, og da særlig faktorer som kan knyttes til den mentale svikten. Det er imidlertid få studier på dette området, og det betyr at konklusjonene må tolkes med forsiktighet. Aktuelle tiltak anbefalinger Fysisk aktivitet som tiltak for å forebygge demens De studiene som er gjennomført, har ikke kunnet vise nøyaktig hvor stor aktivitet som kreves for å ha en gunstig og dermed forebyggende effekt på utvikling av demens, bortsett fra at frekvens av aktivitet er viktigere enn høy intensitet (17). Det er heller ikke funnet hva slags aktivitet som er gunstig. Anbefalinger om fysisk aktivitet bør derfor følge de rådene som generelt sett gjelder for å gi god helseeffekt hos befolkningen. Fysisk aktivitet for å forebygge funksjonssvikt hos personer med demens Det er mulig å leve opptil 20 år med progredierende demens. Fysisk aktivitet bør ha som mål å forebygge funksjonssvikt og bidra til å opprettholde dagliglivets funksjoner. Deltakelse i aktiviteter kan også fungere som en innfallsvinkel til kommunikasjon og generell stimulering. Behovet for fysisk aktivitet hos pasienter med demens er ofte det samme som hos andre pasienter, men tilpasningen og utformingen av selve aktiviteten må gjøres annerledes. Fysisk aktivitet skaper velvære i seg selv, men mange demente trenger hjelp til å komme i gang, hjelp med tilpasning samt egen oppfølging for å opprettholde et godt aktivitetsnivå. En del mennesker kan ha nedsatt evne til å ta initiativ og blir derfor lett inaktive. De kan oppleve at mobiliteten raskt svekkes, ikke bare som følge av demensen, men også som følge av inaktiviteten, og dermed befinner de seg i faresonen for å miste enkelte grunnleggende funksjoner, for eksempel å kunne gå. Det er derfor viktig å sette i verk tiltak som forebygger denne typen funksjonssvikt. En annen gruppe pasienter er i stedet urolige og vandrer omkring. Noen beskrives som «personer med problematferd», noe som ikke bare skyldes demenstilstanden, men mer personenes mangel på evne til å forstå omgivelsene (1). Det er derfor mulig at tilrettelagte aktiviteter som er bedre tilpasset omgivelsene kan fungere positivt for disse.

6 Kapittel 20 Demens 271 Mengde og type av tiltak Fysisk aktivitet hos personer med demens kan ha både fysiologiske, mentale og emosjonelle effekter. Det er ingen grunn til å anta at dose og intensitet i trening av forskjellig egenskaper, for eksempel muskelstyrke, bevegelighet og balanse, skal være annerledes enn hos ikke-demente. Når det gjelder hvilken effekt aktivitetene har på tankevirksomhet og emosjoner, finnes det ingen dokumenterte kunnskaper om mengde og type. Kunnskap om motorisk læring (18) tyder på at de viktigste faktorene er totalmengde samt at det som skal læres, føles meningsfullt og motiverende. Når det gjelder aktivitetstype, ser det ut til at ulike aktiviteter kan ha positiv virkning. Mange studier baseres på generell trening av mobilitet med vekt på gangevnen. Det er rapportert om alt fra stoløvelser, aerobics, styrketrening med vekter, treningsprogram på ergometersykkel til trening av andre ferdighetsbaserte funksjoner (9). For å forebygge funksjonsbortfall hos pasienter med multifunksjonssvikt anbefales det trening som påvirker flere fysiske komponenter, for eksempel styrke, utholdenhet, balanse og bevegelighet samt spesifikk trening av ferdigheter som er nødvendige i dagliglivet (19). Personer med problematisk tilstand ser ut til å få spesielt god effekt av fysisk trening i kombinasjon med teknikker for å påvirke tilstanden (10). Tilpasset fysisk aktivitet Demens påvirker en persons funksjonsnivå, fører til gradvis reduksjon av den intellektuelle evnen og svekker hukommelsen og muligheten til å utføre hverdagsaktiviteter. Hukommelsen påvirker utførelsen av aktiviteter slik at personen for eksempel glemmer hva hun eller han holder på med. Videre kan orienteringsproblemer, nedsatt vurderingsevne, sviktende motivasjon og emosjonell kontroll vanskeliggjøre gjennomføring av en aktivitet. Den fysiske aktiviteten må derfor tilpasses hver enkelt person og dennes mentale og fysiske status (20). Kommunikasjon kan være et stort problem i denne sammenheng (21). Faktorer som vanskeliggjør kommunikasjonen, kan for eksempel være problemer med å lokalisere hvor lyden kommer fra, å forstå hva som sies, svekket hukommelse, langsom respons og redusert uttrykksevne. Mange eldre har nedsatt hørsel, noe som er ekstra viktig å kontrollere hos pasienter med demens fordi mange vegrer seg for å bruke høreapparat. I slike situasjoner kan en taleforsterker bidra til bedre verbal kommunikasjon. Det også viktig å gjenta det som sies og bruke ord som er velkjent for pasienten. Videre er det lettere å forstå positive instruksjoner enn negative. Det er for eksempel bedre å si «bli stående» i stedet for «ikke sett deg ned». Det er enklere å bruke målrelaterte opplysninger enn rene bevegelsesinstruksjoner. Det kan illustreres med følgende eksempel: Hvis du vil at en pasient som sitter, skal reise seg, kan det være enklere å be vedkommende om å hente en tekopp som står på bordet et stykke fra stolen.

7 272 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Noen viktige punkter for god verbal kommunikasjon: Gi en person tid til å reagere. Uttrykk deg klart og enkelt én beskjed om gangen. Bruk ord og uttrykk som pasienten er godt kjent med. Gjenta ofte, og bruk andre ord hvis ikke pasienten forstår. Unngå å forklare bevegelser, la heller pasienten løse oppgaver. Ikke-verbal kommunikasjon er en viktig utfylling til den verbale, men den må skje på en måte som ikke forvirrer pasienten. Eksempel på nyttige metoder er gester, berøring, visuell forsterkning, lydforsterkning eller å demonstrere aktiviteten. Noen aktiviteter kan skremme en del demente, for eksempel på grunn av forstyrrelser i evnen til å oppfatte rommet. Det kan oppleves utrygt å reise seg fra en stol eller sengekant eller å gå ned en trapp. I slike situasjoner er det viktig å ufarliggjøre det som oppleves som truende, for eksempel ved å sette ryggen på en stol foran den som skal reise seg, eller å gå baklengs foran en person nedover trappen. For pasienter med alvorlig grad av demens kan det være vanskelig å fungere i omgivelser i bevegelse (som er alt fra mennesker som flytter seg, skiftende lysforhold, ulike lyder og gulv med forskjellige farger til skarpe kontraster) eller at det vante miljøet plutselig endres. Ved trening er det derfor viktig å redusere all forstyrrende informasjon i omgivelsene eller bevisst å velge hvilke utfordringer som kreves for at treningen skal bli realistisk. Aktiviteter som personen kjenner igjen fra tidligere, har lettere for å skape engasjement enn nye, og det gjelder derfor å identifisere og tilpasse slike aktiviteter. Aktuelle tester Hvis man tror at en person kan være mentalt svekket, kan man bruke en screeningtest, for eksempel Mini Mental Status (MMS) (22), for å fastslå hvilke sider av den mentale funksjonsevnen som er redusert. For å kartlegge fysisk funksjonsevne kan det brukes spesifikke tester for eldre. Disse kan brukes til å vurdere funksjoner som er relevante for å klare seg i hverdagen med hensyn til muskelstyrke, balanse, bevegelighet og utholdenhet. En godt tilrettelagt testsituasjon og enkle instruksjoner er imidlertid avgjørende for å få et korrekt testresultat.

8 Kapittel 20 Demens 273 Referanser 1. Engedal K. Demens og demenssykdommer. I: Engedal K, Wyller TB, red. Aldring og hjernesykdommer. Oslo: AKRIBE; s Statens beredning för medicinsk utveckling. Demenssjukdomar. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering; Rapport 2006: Larson EB, Wang L, Bowen JD, McCormick WC, Teri L, Crane P, et al. Exercise is associated with reduced risk for incident dementia among persons 65 years of age and older. Ann Intern Med 2006;144: Laurin D, Verreault R, Lindsay J, MacPherson K, Rockwood K. Physical activity and risk of cognitive impairment and dementia in elderly persons. Arch Neurol 2001;58: Rovio S, Kareholt I, Helkala EL, Viitanen M, Winblad B, Tuomilehto J, et al. Leisure-time physical activity at midlife and the risk of dementia and Alzheimer s disease. Lancet Neurol 2005;4: Podewils LJ, Guallar E, Kuller LH, Fried LP, Lopez OL, Carlson M, et al. Physical activity, APOE genotype, and dementia risk. Findings from the Cardiovascular Health Cognition Study. Am J Epidemiol 2005;161: Sumic A, Michael YL, Carlson NE, Howieson DB, Kaye JA. Physical activity and the risk of dementia in oldest old. J Aging Health 2007;19: Blocker WP, Jr. Maintaining functional independence by mobilizing the aged. Geriatrics 1992;47:42, 48-50, Heyn P, Abreu BC, Ottenbacher KJ. The effects of exercise training on elderly persons with cognitive impairment and dementia. A meta-analysis. Arch Phys Med Rehabil 2004;85: Teri L, Gibbons LE, McCurry SM, Logsdon RG, Buchner DM, Barlow WE, et al. Exercise plus behavioral management in patients with Alzheimer s disease. A randomized controlled trial. JAMA 2003;290: Hauer K, Becker C, Lindemann U, Beyer N. Effectiveness of physical training on motor performance and fall prevention in cognitively impaired older persons. A systematic review. Am J Phys Med Rehabil 2006;85: Rydwik E, Frandin K, Akner G. Effects of physical training on physical performance in institutionalised elderly patients (70+) with multiple diagnoses. Age Ageing 2004;33: Eggermont L, Swaab D, Luiten P, Scherder E. Exercise, cognition and Alzheimer s disease. More is not necessarily better. Neurosci Biobehav Rev 2006;30: Heyn P. The effect of a multisensory exercise program on engagement, behavior, and selected physiological indexes in persons with dementia. Am J Alzheimers Dis Other Demen 2003;18:

9 274 Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling 15. Woodhead EL, Zarit SH, Braungart ER, Rovine MR, Femia EE. Behavioral and psychological symptoms of dementia. The effects of physical activity at adult day service centers. Am J Alzheimers Dis Other Demen 2005;20: Shaw FE, Bond J, Richardson DA, Dawson P, Steen IN, McKeith IG, et al. Multifactorial intervention after a fall in older people with cognitive impairment and dementia presenting to the accident and emergency department: randomised controlled trial. BMJ 2003;326: Podewils LJ, Guallar E, Beauchamp N, Lyketsos CG, Kuller LH, Scheltens P. Physical activity and white matter lesion progression. Assessment using MRI. Neurology 2007;68: Schmidt RA, Lee TD. Motor control and learning. A behavioral emphasis. 4th ed. Champaign: Human Kinetics; Helbostad JL. Physical training for nursing home residents has it any effect? Tidsskr Nor Laegeforen 2005;125: Helbostad JL. Fysioterapi i geriatrien. I: Helbostad JL, Granbo R, Østerås H, red. Aldring og bevegelse. Fysioterapi for eldre. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Oddy R. Promoting mobility for people with dementia: a problem-solving approach. 2nd ed. London: Age Concern; Braekhus A, Laake K, Engedal K. The Mini-Mental State Examination. Identifying the most efficient variables for detecting cognitive impairment in the elderly. J Am Geriatr Soc 1992;40:

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs

Detaljer

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Delirium Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold Høgskolen

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse James Best Helsesportspedagog M44 James E. Best Helsesportspedagog Ph. D. Exercise Physiology M.Sc. Sport Science B.Sc. Anatomical Sciences Forsknings- og Undervisningsavdeling

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer