MODIG SUNN ROMSLIG. Sandnes - i sentrum for fremtiden. Plan for psykisk helsearbeid SANDNES KOMMUNE

Transkript

1 MODIG SUNN ROMSLIG Sandnes - i sentrum for fremtiden Plan for psykisk helsearbeid SANDNES KOMMUNE

2 (Innholdsfortegnelse er plassert etter sammendrag og tiltaksplan) VEDTAK I BYSTYRET 31. MAI 2011: Sak 52/ VEDTAK 1. Bystyret godkjenner forslag til plan for psykisk helsearbeid med tilhørende vedlegg 1-7, med endring av kap 2.4 og tiltak nr 4 (endringene er innarbeidet i planen) 2. Bystyret ber rådmannen legge behov beskrevet i planen og tiltaksplanen til grunn for utarbeidelse av kommende års økonomiplaner. 3. Status på tiltakene i tiltaksplanen oppdateres annen hvert år, første gang i Pasienter med angst, depresjon og andre moderate lidelser gis økt fokus. 5. Foreninger, lag og private aktører tas aktivt med i utførelsen av flere av nevnte tiltak i planen. 6. Sandnes eldreråd ber om at den store betydningen eldresentre, dagsentre og kontaktsentre har for forebygging av psykisk helse, forebygge ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon for eldre, må bli styrket og innarbeidet i planen. Utvikle flere tilbud som Lunde 2. ii

3 SAMMENDRAG Hovedinnhold i planen er uløste utfordringer vi nå står overfor innen psykisk helsearbeid og de viktigste strategier og tiltak for å møte disse. Målgrupper for tiltak er barn og unge (kap 4) og voksne (kap 5). Planen viser også status på psykisk helsearbeid etter opptrappingsplanen ( ) og resultater fra siste planperiode ( ). Dette oppsummeres innledningsvis i kapitel 4 og 5 og utdypes i vedlegg til planen. Planen retter seg primært mot politikere, personer som har behov for tjenester innen psykisk helsearbeid og ledere innen oppvekst skole, oppvekst barn og unge og levekår. Flere av temaene som behandles er utdypet i notat og oversikter, som følger planen som vedlegg. Noen kun elektronisk. Disse vil forhåpentligvis særlig være nyttige for fagpersoner som skal utøve det psykiske helsearbeidet. Planperiode Tiltak i planen må søkes innarbeidet i økonomiplan år for år. I kapitel 1 beskrives forankring av psykisk helsearbeid i kommunen og nasjonale føringer. Fordi det fortsatt er uløste oppgaver innen psykisk helsearbeid har rådmannen tatt initiativ til en revisjon av planen nå. I Statsbudsjettet for 2011 pekes på at innsatsen innen psykisk helsearbeid fortsatt skal ha høyt fokus i kommunene og psykisk helse er nevnt som et prioritert område i 2011 og fremover. I kapitel 2 beskrives utfordringer og strategier som gjelder alle aldersgrupper. Det er behov for å opprettholde de fleste tiltak fra forrige planperiode og flere vil trenger styrking. Samtidig som nye utfordringer og nye brukegrupper krever utvikling av nye tiltak både innen barn/unge- og voksenfeltet. Dette vil til sammen kreve styrking i økonomiplan flere år framover. Dette har også sammenheng med forventet økende befolkning, hvor andelen barn og unge er høy, og at mange enheter merker økende behov og etterspørsel av tjenester. Vi ser også en utvikling mot nye brukergrupper og at flere brukere har sammensatte behov og økende problemomfang. I tillegg er det viktig å opprettholde tidlig innsats for å forebygge psykiske lidelser og snu en begynnende skeivutvikling. I kapitel 3 understrekes at. -planen har hovedfokus på individrettet psykisk helsearbeid. Tiltakene spenner vidt, fra tiltak overfor risikoutsatte barn og unge, til barn, unge og voksne med betydelige psykiske vansker. Det gjøres en avgrensning mot helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak som er befolkningsrettede (universelle) I løpet av planperioden, og når samhandlingsreformens konsekvenser er tydeligere, må det vurderes om det bør utarbeides et tilleggskapitel om befolkningsrettete tiltak innen psykisk helsearbeid (jf også ny folkehelselov som pt er til høring). I kapitel 4 (delplan barn og unge) gjøres først rede for brukergrupper og forekomst. Det er grunn til å anta at det i Norge er en reell økning av barn og unge med behandlingsbehov for psykiske vansker % av barnebefolkningen antas å ha behov for bistand fra kommunalt psykisk helsearbeid. Ulike barn og unge med behov for ulike typer bistand beskrives. Vi har delt innsatsområdene inn i tre; barn i risiko for psykiske vansker, barn og unge med begynnende vansker og barn/unge med betydelige vansker. iii

4 De viktigste utfordringer og tiltak overfor barn og unge kan oppsummere slik: 1. å etablere et tydelig psykisk helsearbeid for barn og unge som; a) sikrer tiltak som ivaretar hjelpebehov på ulike innsatsnivå b) legger enda bedre til rette for at brukere og (eksterne) samarbeidspartnere finner fram til riktig hjelpetjeneste c) en enda tydeligere ansvarsdeling mellom de ulike kommunale tjenestene og mellom forvaltningsnivåer d) legger enda bedre til rette for samhandling internt i kommunen og mellom forvaltningsnivåene. 2. Sikre tidlig innsats for å bistå barn og unge som er i risiko for å utvikle psykiske vansker. 3. Sikre at barn/unge som har utviklet psykiske vansker/lidelser får tilstrekkelig bistand. 4. Utfordringer knyttet til å møte nåværende og kommende behov i barnebefolkningen på grunn av økt barnebefolkning og økt tilfang av barn med hjelpebehov. Prioriteringer Flere brukere har sammensatte behov og økende problemomfang. Flere enheter merker økende etterspørsel av tjenester. Det psykiske helsearbeidet til barn og unge som er bygd opp innenfor alle tre innsatsnivåene ansees som viktig å videreføre. Det er i hovedsak ikke grunnlag for å avslutte eller nedprioritere tiltak som er utviklet. Men på grunn av ressursknapphet må tiltak evalueres og en må prioritere å videreføre de med sikrest effekt. Dette gjelder særlig tiltak overfor risikogrupper. Gruppetilbud må prioritere for barn/unge i størst risiko. En må kritisk gjennomgå og unngå overlapping av tjenester fra ulike enheter. På kort sikt foreslås å prioritere å opprette et ambulant team for barn/unge/ familier med store vansker og behov for veiledning og bistand i hjemmet. Kapitel 5 (delplan voksne) beskriver uløste utfordringer, strategier og tiltak overfor voksne. Her gis en oppsummering: iv Angst og depresjon er i ferd med å bli vår nye folkesykdom. Kommunen har ingen mulighet for å løse disse behovene i form av 1-1 tjenester. Moderate og lettere lidelser må i hovedsak løses gjennom å tilby grupper, aktiviteter og ved å utvikle dagens Kontaktsenter til å bli et Mestringssenter der flere grupper som strever med å få til livet kan få tilbud parallelt. Det bør legges til rette for flere selvstyrte selvhjelpsgrupper og å motivere til bruk av slike. Dette må skje sammen med aktører som Frivillighetssentralen, brukerorganisasjoner, Veiledningssenter for pårørende og lignende. Tjenester til personer over 16 år med alvorlig psykisk lidelse: De uløste utfordringene nå gjelder hovedsakelig personer i alderen år. I forbindelse med utvikling av nytt Mestringssenter må dagens tilrettelagte arbeidstilbud gjennomgås. Dagens tilbud er underfinansiert. Rammer og tjenestenivå må defineres politisk. Yngre brukere må prioriteres. Bolig: De uløste behovene nå er hovedsakelig knyttet til unge under 25 år med sammensatte vansker der psykisk lidelse inngår (unge meldes fra både

5 Prioriteringer Barnevernstjenesten og Samordningsenheten) og personer med samtidig rus og psykisk lidelse. Disse behovene vises samlet i boligsosial handlingsplan. Noen få personer trenger så omfattende tilbud at de bør løses i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Arbeid med dette pågår i såkalt Samsoneprosjekt Brukermedvirkning skal fortsatt være et fokusområde. Nytt Brukerforum i Mestringsenheten har overtatt mange av de oppgavene som til nå har ligget til Brukerråd for psykisk helsearbeid. Det er derfor behov for å gjennomgå Brukerrådets rolle framover og en må se om gjenværende oppgaver best kan løses via Funksjonshemmedes Råd, og hva som ev. må legges til rette for å sikre en god medvirkning her. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten er fortsatt sentralt og må utvikles videre. Kommunens hovedansvar innen psykisk helsearbeid til voksne omfatter først og fremst tiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse, hvor fortsatt noen få trenger svært omfattende tiltak. Tilstrekkelig tilrettelagt bolig med oppfølging må prioriteres. Blant personer med alvorlig psykisk lidelse er behovet størst i aldersgruppen år, og disse prioriteres. For å møte behov hos brukergrupper med sammensatte behov prioriteres tett samarbeid på tvers av enheter i kommunen, hvor Mestringsenheten fortsatt skal ha en sentral rolle i å stå i ryggen på andre tjenester. For å løse utfordringer knyttet til nye brukergrupper (angst, depresjon, minoritetspråklige) videreutvikles dagens Kontaktsenter i retning av et Mestringssenter hvor åpne tilbud, gruppebaserte tiltak gis som alternativ til 1-1-oppfølging. Tiltaksplan Alle tiltakene i planen er samlet i en tabell, fra neste side. Tiltakene er nummerert fortløpende. I tabellen og i plandokumentet er tiltak kodet med farger: Rødt gjelder alle aldersgrupper Grønt gjelder barn og unge Rødt gjelder voksne v

6 6) Videreføre befolkningsrettede tiltak for økt opplysning om psykisk helse Flere, sammen med eksterne samarbeidspartnere 8) Videreføre og videreutvikle nettsiden MITT BARN Fagstab levekår/oppvekst/ Samordningsenheten. TILTAKSPLAN PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar ALLE ALDERSGRUPPER OVERORDNA STRATEGIER 1) Resultater innen psykisk helsearbeid, samarbeid og samhandling, spesifiseres i minimum årlig rapportering til respektive kommunaldirektører Resultatenhetsledere i oppvekst skole, barn/unge og levekår som har tiltaksansvar i planen 2) Ressursbehov må meldes til økonomiplan, i tråd med de utfordringer og forslag til tiltak som beskrives i planen 3) Vi må etablere og videreutvikle tiltak som i størst mulig grad er forsknings- og kunnskapsbasert 4) Styrke tjenestene innen psykisk helsearbeid i kommunen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner. Vurdere innføring av fritt brukervalg til denne gruppen. 5) Vurdere å etablere familiens hus og vektlegge samlokalisering av tjenester i framtidig tjenesteutvikling innen psykisk helsearbeid Kommunaldirektører oppvekst skole, oppvekst barn og unge og levekår, resultatenhetsledere Alle med tiltaksansvar i planen Kommunaldirektører oppvekst barn/unge og levekår Kommunaldirektører oppvekst barn unge og levekår ALLE ALDERSGRUPPER BEFOLKNINGSRETTE TILTAK 7) Tiltak knyttet til Verdensdagen for psykisk helse gjennomgås (2011), evalueres og ansvar videre defineres Ansvar/initiativ: fagstab levekår

7 TILTAK FOR BARN OG UNGE I RISIKO FOR Å UTVIKLE PSYKISKE VANSKER /LIDELSER 17) Videreføre drift av konsultasjonsteam mot vold og overgrep Barnevernstjenesten Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar DELPLAN BARN OG UNGE: 9) Firfotingen skal fortsatt nyttes i enhetene og det skal gis tilbud om opplæring til nyansatte to ganger årlig Helsestasjonstjenester sammen med PPT. 10) Videre opplæring og implementering av kartleggingsverktøy som har særlig fokus på barn 0-6 år som lever med foreldre som har problematikk knyttet til alkohol, annen rus, psykiske vansker og vold. 11) Fortsatt fokus på kunnskapstilførsel til barnehageansatte for å være med på å legge til rette for at barnehagen er en buffer mot utvikling av vansker for risikobarn Modellkommuneprosjektets deltakere og involverte resultatenheter, særlig helsestasjon og barnehager. Modellkommuneprosjektet, barnehageområdet 12) Veiledere i førskoleavdelingen skal være en sentral aktør og veileder for barnehagene med tanke på tidlig innsats og rask og riktig bistand 13) Videreføre prosjektet Screening i barnehager / Tidlig innsats (TI-modellen) i barnehager til drift i en form som er tilpasset Sandnes kommune 14) Opplæring og implementering av foreldreveiledningsprogrammet ICDP for minoritetsspråklige i helsestasjonstjenester, barnevern, barnehager, Styrket barnehagetilbud og førskoleavdelingen PPT, FBU 15) Helsestasjonstjenester skal fortsatt drive og koordinere gruppetilbud for barn med to adresser og sorggrupper for barn. Evaluere disse og vurdere hvilke typer gruppetilbud som bør prioriteres framover. Sammen med Mestringsenheten drifte gruppetilbudet Jeg kan for barn som pårørende. 16) Skolene skal ha kompetanse til å skape et godt skolemiljø som forebygger psykososiale vansker hos elevene, til å fange opp elever i risiko og til å se til at det blir satt inn rett hjelp til rett tid PPT Modellkommuneprosjektet, Førskoleavdelingen-PPT Enheter i oppvekst barn og unge Helsestasjonstjenester Mestringsenheten ( Jeg kan ) Alle grunnskoler

8 18) Restarte samarbeidsforum knyttet til gravide rusmisbrukere som er etablert tidligere 2012 initiativ fagstab oppvekst barn/unge TILTAK OVERFOR BARN OG UNGE MED BEGYNNENDE PSYKISKE PLAGER OG VANSKER 20) Tiltak innen kompetansebygging i skole videreføres Oppvekst skole og PPT 23) Veilede barnehageansatte PPT / Styrket barnehagetilbud TILTAK OVERFOR BARN OG UNGE MED ETABLERTE / BETYDELIGE PSYKISKE VANSKER Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar DELPLAN BARN OG UNGE: 19) Ressurshelsestasjonen skal ha et særlig fokus på aldersgruppen 0-5 år og videreutvikle foreldrebaserte og nettverkbaserte tiltak for denne gruppen. Vurdere videre bruk av foreldreprogrammet De utrolige årene på tvers av tjenester Helsestasjonstjenester 21) Videreutvikle psykiske helsetjenester for målgruppen 6-15 år i regi av skolehelsetjenesten og ressurshelsestasjonen Helsestasjonstjenester 22) Videreutvikle psykiske helsetjenester for målgruppen år i regi av helsestasjon for ungdom Helsestasjonstjenester DELPLAN BARN OG UNGE: 24) Regelmessige møter på alle skoler, hvor skole og helsetjenester møtes (for eksempel i spes.ped.team) Skolene og skolehelsetjenesten 25) Utvikle enda bedre overganger mellom lavere innsatsnivå og dette innsatsnivået. Blant annet i enda større grad sikre at ungdom som kommer i kontakt med Helsestasjonstjenesten og Mestringsenheten Ungdommens helsestasjon sikres bistand fra Mestringsenheten når de har behov for mer omfattende hjelp 26) Ressurshelsestasjonen skal yte psykiske helsetjenenester til aldersgruppen 0-15 og deres familier i form av ulike individ-, foreldre- og gruppetiltak (mestringskurs) Helsestasjonstjenester

9 DELPLAN BARN OG UNGE: TILTAK OVERFOR SÆRSKILTE GRUPPER/ PROBLEMSTILLINGER 32) Utarbeide veileder om skolevegring 2011 Oppvekst skole 34) Følge opp fokus og tiltak i forhold til mobbing i skole Oppvekst skole 36) Sikre minoritetsspråkliges særlige behov innen alle tiltak i planen (jf også tiltak 14) Alle med tiltaksansvar 38) Utarbeide og implementere handlingsplan for tidlig innsats Ansvar Fagstab barn og unge m fl 39) Revidere handlingsplan mot vold og overgrep Ansvar Fagstab barn og unge m fl Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar 27) Mestringsenheten skal yte psykiske helsetjenester til ungdom år på dette innsatsnivået i form av ulike individ- og gruppetiltak 28) Det etableres et ambulant team med hovedfokus veiledning og bistand i heimen, som en del av den psykiske helsetjenesten, målgruppe 0-18 år Mestringsenheten 2011 Helsestasjonstjenester 29) Vurdere samlet tiltaksutvikling innen fritidstilbud-, aktivitetsbasert avlastning-, evt. miljøarbeidertjeneste, ferdighets- og mestringstilbud og foreldreveiledningstilbud til barn og unge og dere familier Fagstab barn og unge med flere 30) Videreutvikling av gruppetilbud og mestringskurs hvor en prioriterer aldersgruppen år 31) Kartlegging av barn/unge med psykiske vansker/ risiko som grunnlag for tiltak og prioriteringer. Dialog for å unngå dobbeltellinger Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten Helsestasjonstjenester, mestringsenheten, barnevernstjenesten og samordningsenheten. 33) Rutiner for tverrfaglig samarbeid i forhold til skolevegring. Lage et pakkeforløp som også inkluderer BUP 2011 Fagstab oppvekst barn/unge i samarbeid med oppvekst skole 35) Styrke samarbeid og etablere rutiner for helhetlige tiltak når Sandnesprogrammet mot mobbing skal revideres Oppvekst skole, oppvekst barn/unge, levekår 37) Gjennom Modelkommuneforsøket bidra til at aktuelle enheter har nok kunnskap, metodikk og samhandlingskompetanse til å bistå denne gruppen Fagstab barn og unge samt enheter innenfor både voksen- og barnefeltet

10 45) Skolelegeordningen gjennomgås med tanke på bedre utnytting og jevnere fordeling 2012 kommuneoverlege/ helsestasjonstjenester 46) Vurdere å etablere praksisnytt for psykisk helsefeltet fagstab levekår, kommuneoverlege, samordningsenheten(helhetlig modell) 49) Videreutvikle samarbeidet med barne- og ungdomspsykiatrien Samarbeidsforumet BUPSAN og enkeltenheter Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar DELPLAN BARN OG UNGE: KOMPETANSE OG SAMARBEID 40) Helhetlig modell revideres. Oversikt over ansvar, roller og tiltak innen psykisk helsearbeid skal vises tydelig 41) Hovedansvar for kompetansebygging og veiledning innen psykiske helsetjenester deles mellom Mestringsenheten og Helsestasjonstjenester etter deres ansvarsområde (over/under 16 år). Enhetene må utpeke ansvarlige for dette arbeidet. Skal fokuset opprettholdes må det avsettes ressurser til å ivareta en slik funksjon 42) Felles kompetanseplan psykisk helse barn og unge fra 2007 må revideres og må også omfatte veiledningsbehov som kan dekkes gjennom samarbeid på tvers av enheter. Enheter nevnt i vedlegg til tiltaket må delta. 43) Kompetansesamarbeid og veiledning som er forankret i samarbeidsrutiner med BUP må videreføres. 44) Styrke fastlegenes rolle i forhold til psykisk helsearbeid og tverrfaglig samarbeid til barn og unge Fagstab levekår/ samordningsenheten Helsestasjonstjenester/ Mestringsenheten/ Modellkommuneforsøket fram til Initiativ fagstab oppvekst skole, barn/unge og levekår. Flere enheter Samarbeidsforumet BUPSAN kommuneoverlege 47) Ha fokus på brukermedvirkning i alle individuelle tiltak og vurdere å prøve ut metoder hvor brukere(brukerrepresentanter) og fagfolk reflekterer sammen over praksis 48) Møte relevante brukerorganisasjoner for barn/unge og foreldre for å diskutere framtidig brukermedvirkning på systemnivå Alle med tiltaksansvar 2011 fagstab oppvekst og levekår

11 51) Behov for tilrettelagte botilbud meldes til boligsosial handlingsplan Mestringsenheten 54) Gjennomgå dagens samarbeidsstrukturer mellom NAV og Mestringsenheten Mestringsenheten 55) I 2011 gjennomgås og evalueres LAR-utdelingen, inkludert omsorgstjenestenes rolle 2011 Mestringsenheten 59) Gruppetilbud til barn som pårørende videreføres og videreutvikles Mestringsenheten og Helsestasjonstjenester Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar DELPLAN VOKSNE: TILTAK FOKUS PÅ BRUKERGRUPPER 50) Etablere tiltak, evt. interkommunalt, for personer med omfattende behov. Følge opp resultat fra prosjekt Samsone Mestringsenheten 52) Mestringsenheten, flyktningeenheten, helsestasjonstjenester (Dale) og NAV gjennomgår dagens arbeid med fokus på å styrke det forebyggende psykiske helsearbeidet, kombinert med at familier med psykisk syke foreldre får en mer helhetlig hjelp Mestringsenheten 53) Nytt forum Sandnes DPS og Mestringsenheten prøves ut fra våren Fokus psykisk lidelse og rus Mestringsenheten 56) Omsorgstjenestene, Mestringsenheten og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om å utvikle god veiledning og støtte til miljøer med brukere med samtidig psykisk utviklingshemming og psykiske vansker 57) Konkretisere strategier og tiltak for å møte økende behov hos eldre med moderate psykiske lidelser 58) Alle aktuelle resultatenheter skal ha oppdaterte retningslinjer for barn som pårørende og praksis som sikrer disse barnas og foreldrenes behov Mestringsenheten og Omsorg Levekår 2011 Alle enheter som gir tjenester til voksne 60) Rutiner for pårørendearbeid må gjennomgås av Mestringsenheten. Landsforeningen for pårørende (LPP) må inviteres med i arbeidet. Rutiner bør samordnes med tiltak i spesialisthelsetjenesten Mestringsenheten

12 67) Videreutvikling av brukermedvirkning på tjenestenivå Mestringsenheten, i samarbeid med Mental Helse Sandnes og RiO Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar DELPLAN VOKSNE: TILTAK FOKUS PÅ ULIKE TEMAOMRÅDER 61) Videreutvikle dagens Kontaktsenter i retning av et Mestringssenter i samarbeid med bl.a. tilrettelagt fritid, flyktningkontoret, enhet fysio-/ergoterapi og Mental Helse Sandnes. Og i dialog/samarbeid med spesialisthelsetjenesten Mestringsenheten 62) Tilrettelagt arbeid: Flere av tilbudene er ikke fullfinansiert (Sandnes Pro-Service as og Vaktmestertjenesten). I 2011 fremmes en sak for politisk behandling for å få avklart på hvilket nivå og med hvilke rammer disse tilbudene skal videreføres Mestringsenheten 63) Personer med rus og psykiske vansker: Ha fokus på hvilken tilrettelegging som trengs for at disse skal klare å nyttiggjøre seg aktivitets- ev. arbeidstilbud. 64) Det er behov for å ha en samlet gjenomgang av fritidstilbud til voksne og barn/unge. I første omgang gjennomgås tilbud til voksne over 18 år, oppgavedeling og bruk av ressurser. I neste omgang gjennomgås tilbud til personer år (jf tiltak, kap 4.4.4) 65) Kompetansebygging voksenfeltet. Det trengs en evaluering av dagens tiltak, hvor forventninger og behov ses i forhold til den rammen som defineres til dette formålet 66) Vurdere å avvikle brukerråd for psykisk helsearbeid hvis brukermedvirkning på systemnivå kan sikres på andre måter Mestringsenheten Mestringsenheten, Fritid Mestringsenheten 2011 Levekår 68) Utvikle samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Forum for psykisk helse Sandnes, voksne valueres høsten 2011 om forumet skal videreføre i dagens form ? Mestringsenheten / fagstab levekår

13 INNHOLD Vedtak i bystyret 31. mai 2011:... ii Sammendrag... iii Tiltaksplan Plan for psykisk helsearbeid vi 1. Innledning Forankring Forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid i Sandnes Planperiode Planens målgrupper Arbeidet med å revidere planen Grunnlagsdokument Psykisk helsearbeid i lovverk og andre statlige føringer Noen sentrale begrep og avklaringer Overordnede strategier alle aldersgrupper Ansvar for psykisk helsearbeid og tverrfaglig samarbeid Ressursbehov Forsknings- og kunnskapsbaserte tiltak, faglig plattform Styrke kommunale tiltak Samlokalisering Fordeling av innsats innen psykisk helsearbeid etter alderssammensetning i befolkningen i Sandnes Koordinering Befolkningsrettede tiltak - avgrensning Befolkningsrettet helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Avgrensning av planens tiltaksområde Informasjon og folkeopplysning om psykisk helse Psykisk helsearbeid for barn og unge Oppsummeringer og prioriteringer Oppsummert de viktigste resultater etter Opptrappingsplanen ( ) Prioriteringer Brukergrupper og omfang Nasjonale beregninger Ulike barn og unge med behov for ulike typer bistand Ulike innsatsnivå, ansvar og roller Resultatenhetens innsatsnivå, roller og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid Hovedutfordringer og brukerrettede tiltak Barn og unge i risiko for å utvikle psykiske vansker /lidelser Tiltak overfor barn og unge med begynnende psykiske plager og vansker Side 1

14 Barn med etablerte/ betydelige psykiske vansker / lidelser Særskilte grupper av barn og unge Skolevegring Mobbing Minoritetsspråklige barn og unge Barn (0-6 år) som har foreldre som er psykisk syke eller rusmisbrukere, samt barn og unge utsatt for vold og overgrep Kompetanse og samarbeid Informasjon Kompetanse, veiledning og informasjon Skolelege og fastlege Brukermedvirkning Samhandling med BUPA Kap 5 DELPLAN VOKSNE Oppsummeringer og prioriteringer Oppsummert de viktigste resultater etter Opptrappingsplanen ( ) Oppsummert de viktigste utfordringer vi står overfor nå Prioriteringer Hovedutfordringer og tiltak fokus på brukergrupper Personer i 2-linjen som venter på kommunale tilbud Nye brukergrupper Minoritetsspråklige familier Samtidig psykisk lidelse og alvorlig rusproblem Samarbeid om LAR-utdeling (LAR= legemiddelassistert rehabilitering) Personer med psykisk utviklingshemming og psykiske vansker Eldre med psykiske vansker Personer som ikke selv ønsker hjelp Barn som Pårørende styrke fokus Voksne som er pårørende Hovedutfordringer og tiltak fokus ulike temaområder Bo trygt Tjenester på dagtid - arbeid Mestringssenter Mestringssenter Tilrettelagt fritidstilbud for voksne (fritid psykisk helse) Kompetansetiltak på tvers for voksne: Brukermedvirkning Sammen om - samarbeid med spesialisthelsetjenesten for voksne Oversikt over vedlegg Side 2

15 1. INNLEDNING Plan for psykisk helsearbeid ble utarbeidet som følge av Stortingets Opptrappingsplan for psykisk helse, Tiltakene i planen er i stor grad gjennomført og for det meste finansiert av de øremerkede midlene som fulgte Opptrappingsplanen. Ny plan for psykisk helsearbeid peker på utfordringer, strategier og tiltak for å videreføre og videreutvikle det psykiske helsearbeidet i Sandnes. Planen omfatter virksomhetsområdene oppvekst barn og unge, oppvekst skole og levekår FORANKRING Bystyret vedtok plan for psykisk helsearbeid 5. september Planperiode Det ble ikke gitt føringer for revisjon/rullering. Fordi det fortsatt er uløste oppgaver innen psykisk helsearbeid har rådmannen tatt initiativ til en revisjon av planen nå. I høringsforslag til revidert kommuneplan presiseres at helsebegrepet rommer fysisk og psykisk helse. Det legges vekt på utjamning av sosiale ulikheter og ulikheter i helse for at vi skal være en Sunn by for alle. Dette betyr at noen ganger må tilbud i kommunen tilrettelegges for at sårbare og utsatte personer skal få del i godene og leve et godt liv. Plan for psykisk helsearbeid er å betrakte som delplan til kommuneplanen. Planen har fokus på at barn, unge og voksne, i Sandnes, som strever med, eller er i risiko for å utvikle psykiske vansker, skal leve et godt liv og ha del i samfunnets goder FORVALTNINGSREVISJON AV PSYKISK HELSEARBEID I SANDNES Våren 2010 ble det gjennomført en forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid i Sandnes kommune. Revisjonsrapporten (elektronisk link I) gir vurderinger og anbefalninger til kommunen. Revidert plan for psykisk helsearbeid er å anse som rådmannens svar på revisjonsrapporten (jf kontrollutvalgets møte , sak 26/2010). Svar på revisjonsrapporten er markert med RR for Rogaland revisjon og kapitelnummer som viser til revisjonsrapporten, for eksempel slik: (RR ) 1.3. PLANPERIODE Planperiode gjelder fra juni 2011 til og med Status på tiltak i tiltaksplanen oppdateres annen hvert år, første gang Tiltak meldes til økonomiplan fra tiltaksansvarlige etter vanlige rutiner PLANENS MÅLGRUPPER a) Barn og unge i risiko for å utvikle psykiske vansker/lidelser b) Barn og unge med begynnende psykiske vansker c) Barn, unge og voksne med etablerte og betydelige psykiske vansker/lidelser d) Ansatte i mange enheter i kommunen og personer med brukererfaring (gjelder kompetanseheving og fagutvikling) Side 3

16 1.5. ARBEIDET MED Å REVIDERE PLANEN Arbeidet med å revidere planen startet våren En ressursgruppe med representanter fra sentrale resultat enheter har framskaffet status på tiltak i forrige plan, pekt på udekkede behov hos brukere og utfordringer den enkelte enhet står overfor nå. Representanter fra Mental Helse Sandnes og lokallag av ADHD Norge har deltatt i ressursgruppen og har i tillegg hatt egne møter med plankoordinator for å drøfte og gi innspill til tiltakene i planen. I tillegg er planforslaget behandlet i Brukerråd for psykisk helsearbeid. En egen arbeidsgruppe, bestående av resultatenhetsledere og tillitsvalgte fikk mandat til å utrede behovet for en tydeligere og styrket psykisk helsetjeneste til barn og unge. En mindre arbeidsgruppe har utredet ambulant team for barn/unge/familier med de største vanskene. Ressursgruppen medlemmer, brukerorganisasjonene og tillitsvalgte fra hovedsammenslutningen har hatt planen til høring to ganger. I vedlegg til planen er innspill fra brukerorganisasjoner og hovedsammenslutningen oppsummert. Vedlegg GRUNNLAGSDOKUMENT Denne planen bygger på ulike dokument som er lagt ved planen som elektroniske vedlegg. Gjeldende plan for psykisk helsearbeid (elektronisk link II) Detaljert oversikt over status på tiltakene i forrige planperiode, pr sommeren Gjelder barn og unge (elektronisk link III) Rapport om omfang av psykisk helsearbeid i Sandnes pr (Statlig rapportering via fylkesmann 15. februar 2011) (elektronisk link IV) Rapport fra Rogaland revisjon om psykisk helsearbeid i Sandnes, mai 2010 (elektronisk link I) Kartlegging av tjenester I forbindelse med revisjon fra Rogaland Revisjon, mai (elektronisk link V) Ulike statlige krav og føringer, nasjonale rapporter og veiledere. Oppsummert i et samlenotat. (elektronisk link VI) 1.7. PSYKISK HELSEARBEID I LOVVERK OG ANDRE STATLIGE FØRINGER I forslag til ny folkehelselov og forslag til ny lov om individuell helse- og omsorgstjenster og i forbindelse med statsbudsjettet, oktober 2010, omtales psykisk helsearbeid. Her gis en kort oppsummering: I forslag til ny folkehelselov nevnes spesielt barnehager og skole som viktige arenaer for psykisk helsearbeid. Å forebygge at vanlige livskriser utvikler seg til psykiske lidelser er i første rekke en utfordring for arbeidsliv, barnehage, skole, fritidsarenaer, idrettsmiljø mv. Helse- og omsorgstjenesten skal på sin side delta i og understøtte det forebyggende arbeidet, ved siden av tjenestens støttende og kurative funksjoner Side 4

17 Det legges til grunn at psykisk helsearbeid nå er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Det legges vekt på at psykisk helsearbeid ofte utøves gjennom tverrfaglig samarbeid og at dette forplikter også aktører utover helsefagansatte. Tverrfaglig samarbeid forplikter både etter kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, barnevernslov, opplæringslov og forskrift om individuell plan. ( Vi gir en oversikt over aktørene og disses rolle i forhold til psykisk helsearbeid i kapitel 4) Kommunen skal forebygge psykisk lidelse gjennom helsefremmende tiltak og tiltak mot risikoutsatt og yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer med psykiske vansker og psykiske lidelser. Nødvendige helse- og omsorgstjenester omfatter psykisk helsearbeid (herunder psykisk helsetjeneste), tverrfaglig samarbeid og folkehelsearbeid. Psykisk helsearbeid i kommunene forutsettes å legge til rette for prosesser som styrker mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og tilpasning i lokalsamfunnet. Psykisk helsetjenester er å anse som en bit av det psykiske helsearbeidet i kommunene, og forplikter særlig ansatte innen omsorgs- og helsetjenester: Psykiske helsetjenester omfatter forebygging, diagnostikk og funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling for øvrig, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte- og veiledning, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten. Her inngår også å inneha oversikt over den psykiske helsetilstanden til befolkningen i kommunen og over behovet for tiltak og tjenester. For å oppnå et godt tilbud til brukerne er det viktig at kommunene har faglig kompetanse om psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid, et fortsatt prioritert område I statsbudsjettet for 2011 pekes på at innsatsen innen psykisk helsearbeid fortsatt skal ha høyt fokus i kommunene og psykisk helse er nevnt som et prioritert område for 2011og fremover. De overordnede målene og verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen vil fortsatt ligge til grunn for regjeringens politikk. Tilrettelegging for selvstendighet, mestring av eget liv, tydelig brukerperspektiv, desentralisering, nærhet til tjenestene, kvalitet, arbeidsrettede tiltak og forebyggende arbeid vil stå som sentrale elementer i videre utvikling av tilbudet. Lovverk, forskrifter og andre sentrale føringer Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om sosiale tjenester. Intensjoner i samhandlingsreformen og forslag til ny lov om helse- og omsorgstjenester og folkehelselov. Føringer for psykisk helsearbeid til barn og unge er videre gitt i forskrift om helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste og Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1798/ 2010). Sommeren 2009 kom NOU 2008:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) og omhandler barn og unge med særskilte behov og forslag til hvordan disse skal bistås i barnehage, skole og av PPT. I desember kom NOU 2009:22 Det du gjør gjør det helt (Flatøutvalget) mandatet var å utrede behovet for, og komme med forslag til en bedre samordning av tjenester for barn og unge. Side 5

18 Det er utarbeidet veiledere for psykisk helsearbeid i kommunene i løpet av Opptrappingsplanen. Veileder for psykisk helsearbeid til voksne kom i 2005, og tilsvarende for barn og unge i Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1 Bedre føre var Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalninger. Forskrifter og lover som regulerer barnevern, skole, barnehage og rehabilitering/koordinering. Forskrift om individuell plan NOEN SENTRALE BEGREP OG AVKLARINGER I planen skiller vi mellom Helsefremmende befolkningsrettede tiltak og helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i form av individrettede tiltak. Befolkningsrettede tiltak er tiltak mot hele eller grupper av befolkningen. Noen tiltak i planen retter seg mot risikogrupper, for å finne enkeltpersoner som trenger individrettede tiltak. En avgrensning mot befolkningsrettede tiltak gjøres i kapitel 3. Psykiske vansker benyttes når symptombelastningen i betydelig grad går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre (daglig fungering), men uten at kriteriene for diagnoser (psykiske lidelser) er tilfredsstilt. Psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptombelastningen (de psykiske vanskene) er så store at det kvalifiseres til diagnoser som for eksempel generalisert angstlidelse, alvorlig depresjon, anoreksi, ADHD eller psykose. Diagnoser gis etter 2 diagnosesystemer (ICD 10 og ICPC 2). Diagnoser settes av fastleger eller spesialisthelsetjenesten (det psykiske helsevernet). I et kommunalt psykisk helsearbeid er det ikke diagnoser som er hovedkriteriet for å gi hjelp, men graden av symptombelastning og hvordan personen mestrer hverdagen. I planen benytter vi derfor hovedsakelig begrepene psykiske vansker eller betydelige psykiske vansker. Begrepet tidlig innsats benyttes om innsats på individnivå overfor barn og unge. Med tidlig innsats mener vi: Innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, gjerne før vansker oppstår Tidlig identifikasjon av problemer (tidlig i et forløp) Rask inngripen når problemer oppstår eller blir avdekket Begrepet lavterskeltilbud benyttes om tiltak som er lett tilgjengelige (det vil for eksempel si at foreldre eller andre som ønsker hjelp kan ta direkte kontakt med tjenesteyter uten å måtte ha med seg henvisning fra andre). At et tiltak er et lavterskel-tilbud sier ikke noe om hvor tidlig i et forløp hjelpen gis. Tiltakene i planen er nummerert fortløpende med tall med parentes bak; 1), 2) osv Side 6

19 2. OVERORDNEDE STRATEGIER ALLE ALDERSGRUPPER 2.1. ANSVAR FOR PSYKISK HELSEARBEID OG TVERRFAGLIG SAMARBEID Ansvar for psykisk helsearbeid er tydeliggjort i denne planen. Enhetsledere innen virksomhetsområdene skole, barn/unge og levekår må melde til sine respektive kommunaldirektører om i hvor stor grad tiltak i planen er gjennomført og mål er nådd. Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes innen psykisk helsearbeid. Samarbeid og samhandling på tvers (ut over egen enhet) må prioriteres av resultatenhetsledere og etterspørres av kommunaldirektører. 1) Resultater innen psykisk helsearbeid, samarbeid og samhandling, spesifiseres i minimum årlig rapportering til respektive kommunaldirektører Ansvar: Resultatenhetsledere i oppvekst skole, barn/unge og levekår som har tiltaksansvar i planen 2.2. RESSURSBEHOV Planen viser at det vil være behov for en styrking av psykisk helsearbeid både innen barn/ungeog voksenfeltet i årene framover. Dette har både sammenheng med forventet økende befolkning, hvor andelen barn og unge er høy, og at mange enheter merker økende behov og etterspørsel av tjenester. Vi ser også en utvikling mot nye brukergrupper og at flere brukere har sammensatte behov. En videre oppbygging og utvikling av psykisk helsetjenester, særlig i forhold til barn, unge og unge voksne, vil kreve styrking av tjenestetilbudet flere år framover. En må i tillegg vurdere å søke tilskudd til kompetansebygging og rekruttering gjennom statlige tilskuddsordninger. 2) Ressursbehov må meldes til økonomiplan, i tråd med de utfordringer og forslag til tiltak som beskrives i planen Ansvar: kommunaldirektører oppvekst skole, oppvekst barn og unge og levekår, resultatenhetsledere FORSKNINGS- OG KUNNSKAPSBASERTE TILTAK, FAGLIG PLATTFORM Det er viktig å finne fram til gode tiltak som virker, både av faglige og økonomiske grunner. Det er økende tilgang til forsknings- og kunnskapsbaserte tiltak innen psykisk helsearbeid. Evaluering av egen praksis bør prioriteres og gjerne skje i samarbeid med aktører som knytter praksisfelt, brukerperspektivet (brukerkunnskap) og fagkunnskap sammen (for eksempel A L L E A L D E R S G R U P P E R Side 7

20 HUSK 1 ). Fokus på kunnskapdeling på tvers av enheter og oppbygging av felles faglig plattform bør være et diskusjonstema (elektronisk link VII) 3) Vi må etablere og videreutvikle tiltak som i størst mulig grad er forsknings- og kunnskapsbasert. Ansvar: alle med tiltaksansvar i planen 2.4. STYRKE KOMMUNALE TILTAK I dag kjøper kommunen v/samordningsenheten tjenester fra ulike private aktører. Dette gjelder avlastningstjenester og miljøterapitjenester i hjemmet for barn/unge med psykiske lidelser. Avlastningstjenesten har igangsatt tilrettelagte avlastningstilbud for barn/unge og dette viser allerede positive resultater. Opprettelsen av ambulant team for barn og unge vil kunne styrke det kommunale tilbudet til denne gruppen. Mandat og sammensetning av ambulant team må avklares, samt eventuelt økonomiske konsekvenser må innarbeides i kommende økonomiplan. Egen sak om dette fremmes til behandling når forslaget foreligger. Samtidig vil det fortsatt være behov for å bruke faglig forsvarlige og kvalitetssikrede tilbud fra eksterne leverandører. Avlastningstilbud som allerede benyttes må gis forutsigbare rammer slik at disse ikke avvikles. Noen unge og voksne med særlige utfordringer fordrer bolig og tiltak med mange årsverk. Her må det vurderes samarbeid med nabokommuner. Jf samsone-prosjekt (kap 5.2.1). 4) Styrke tjenestene innen psykisk helsearbeid i kommunen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner. Vurdere innføring av fritt brukervalg til denne gruppen. Ansvar: kommunaldirektører oppvekst barn/unge og levekår SAMLOKALISERING Lærevansker, adferdsvansker, følelsesmessig vansker og utviklingsforstyrrelser henger sammen og hjelp til barn og unge krever en helhetlig tilnærming. Vi har en organisering hvor kompetanse og ekspertise i forhold til disse problemstillinger ytes fra mange ulike enheter. Erfaring tilsier at det er flere effekter av at tjenester som skal samarbeide er samlokalisert. Dette kan bidra til bedre utnyttelse av kompetansen og bedre helhetlig hjelp for brukere. Samlokalisering kan også være nyttig for å få god overgang barn- til voksen-tjenester. Samlokalisering kan skje bydelsvis. Familiens hus er nå en nasjonalt anbefalt strategi for helhetlig tilbud til familier. Modellen er forsøkt ut i flere kommuner og erfaringene er gode (R-BUP/ folkehelseinstituttet). 5) Vurdere å etablere familiens hus og vektlegge samlokalisering av tjenester i framtidig tjenesteutvikling innen psykisk helsearbeid ansvar: Kommunaldirektører oppvekst barn unge og levekår 2.6. FORDELING AV INNSATS INNEN PSYKISK HELSEARBEID ETTER ALDERSSAMMENSETNING I BEFOLKNINGEN I SANDNES 1 HUSK står for Høgskole- og universitetssosialkontor. Forskning og kunnskapsutvikling skjer ved at forskere, praktikere (kommuneansatte) og brukere samarbeider. Sandnes kommune er med i HUSK Stavanger. A L L E A L D E R S G R U P P E R Side 8

21 Befolkningssammensetningen i Sandnes viser at aldersgruppen 0-19 år utgjør 28,8 % av den totale befolkningen (SSB 1/1-2011). Landgjennomsnittet er 25,3 %. Rogaland revisjon (RR 1.3.1) peker på at relativt mye av ressurser til psykisk helsearbeid går til voksne i Sandnes. Dette er nok riktig, selv om kommunen har innfridd de statlige krav om fordeling av opptrappingsmidler, med minimum 20 % til barn og unge innen 2008 (ca 24 %). Alderssammensetningen vi har i befolkningen i Sandnes bør gjenspeiles i hvordan ressurser fordeles innen psykisk helsearbeid til henholdsvis barn, unge og voksne. Rådmann må se samlet på psykisk helsearbeid år når tiltak skal prioriteres og bystyret må angi nærmere prioriteringsvalg mellom barn/unge voksne i forbindelse med økonomiplan, dersom de ønsker det 2.7. KOORDINERING Koordineringsoppgaver knyttet til opptrappingsplanen ble lagt til fagstab hvor det i 2003 ble opprettet et årsverk til dette formål. I dag er det mindre behov for koordinering i forhold til voksen-feltet. Det foreslås at oppgaver knyttet til denne funksjonen gjennomgås med tanke på behov for koordinering av tiltak i ny planperiode. A L L E A L D E R S G R U P P E R Side 9

22 3. BEFOLKNINGSRETTEDE TILTAK - AVGRENSNING 3.1. BEFOLKNINGSRETTET HELSEFREMMENDE OG SYKDOMSFOREBYGGENDE ARBEID I forslaget til ny Folkehelselov gis kommunen et bredt ansvar for folkehelse. Ansvaret for å fremme helse/psykisk helse legges nå til hele kommuneorganisasjonen og ikke som tidligere; til kommunen ved sine helsetjenester. Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunen skal styrkes. Vi vil ikke kunne møte de store utfordringene framover, som samhandlingsreformen signaliserer, om ikke kommunen tilføres ressurser. Dette er noe Sandnes kommune har pekt på i sin høringsuttalelse til forslag om nye folkehelselov. Vi trenger høykvalitetsbarnehager, som psykisk helsefremmende tiltak for befolkningen og som forebyggende tiltak for risikogrupper. Vi trenger kvalitetsskoler som gir alle elever godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, mestring og læring. Det er viktig med kvalitetsutvikling i barnehager og skoler med fokus på elevenes psykisk helse og kunnskap om psykiske vansker hos ansatte. Helsestasjonstjenester og skolehelsetjeneste når alle barn og unge og er sentrale i det befolkningsrettede, helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsestasjonstjenester i Sandnes har stort fokus på psykisk helse og har en enestående rolle i å kartlegge, fange opp mødre/barn/unge i risiko for psykiske vansker. Vi har en godt oppbygd helsestasjons- og skolehelsetjeneste i Sandnes for målgruppen gravide, barn og unge 0-20 år og deres foreldre. Økning i fødselstall samt tidligere utskriving fra sykehus etter fødsel har gitt et økt press på helsestasjonstjenesten. Tjenesten skal, og har påtatt seg ansvar for, å fange opp gravide og barselskvinner som er i ferd med å utvikle psykisk vansker /depresjon. Tjenestens satsing og fokus knyttet til å fange opp denne gruppen, samt andre risikogrupper, er foretatt uten ekstra ressurstilførsel og har dermed også medført et økt press på tjenesten som helhet. Det blir sentralt og utfordrende å opprettholde tilgjengelighet og om mulig øke tilgjengelighet i helsestasjonstjenesten for i enda sterkere grad å både kunne fremme psykisk helse, forebygge psykiske vansker samt identifisere og hjelpe mødre/barn og unge som trenger individuell oppfølging. Bekymringsfulle trender blant unge i Sandnes? Det er gjennomført en stor ungdomsundersøkelse i Sandnes før jul 2010 (Ung i Sandnes). Mange av spørsmålene i undersøkelsen berører psykisk helse. Er det bekymringsfulle trender blant unge i Sandnes? Resultater skal følges opp på ulike måter, og det må vurderes av de som har ansvar både for A L L E A L D E R S G R U P P E R Side 10

23 psykisk helsearbeid i skolen og de som har ansvar for psykiske helsetjenester i kommunen hvilke konsekvenser resultatene bør få. Forebyggende arbeid som også må ansees som tiltak for bedre psykisk helse er SLT-arbeidet i kommunen og de samarbeidsfora som er rundt dette. Dette gjelder også to årsverk i Seksjon Ungdom, Barneverntjenesten; kriminalitetsforebyggende ungdomsarbeider og oppsøkende ungdomsarbeider som jobber forebyggende og opp mot risikoungdom/miljø. Folkehelseinstituttet peker på mange utfordringer i rapport 2011:1 Bedre føre var 2 Her gis anbefalninger og det foreslås 50 tiltak med fokus på for å styrke psykisk helse i befolkningen gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak. De trekker fram 10 tiltak som bygger på det mest solide evidensgrunnlaget eller vurderes som de viktigste. Jf vedlegg nr AVGRENSNING AV PLANENS TILTAKSOMRÅDE Befolkningsrettede tiltak er beskrevet i kommuneplanen (dybdeområde sunn by) og handler om en mengde forhold hvor hovedansvar ligger utenfor helsetjenestene. Denne plan for psykisk helsearbeid utdyper ikke befolkningsrettede tiltak utover det som er nevnt over. Planen fokuserer på tiltak fra individidrettede helsefremmende og forebyggende tiltak til tiltak som er for personer med opptil betydelige psykiske vansker. I løpet av planperioden, og når samhandlingsreformens konsekvenser er tydeligere, må det vurderes om det bør utarbeides et tilleggskapitel om befolkningsrettete tiltak innen psykisk helsearbeid/ forebygging av psykisk uhelse. Her bør blant annet rapporten Bedre føre var legges til grunn.. Illustrasjonen under gir et bilde av kommunens ansvar innen psykisk helsearbeid. Begrepene som er brukt er de begrepene vi finner igjen i lovverket (de gråe og oransje feltene). De statlige føringene knytter psykisk helsearbeid til alle områder i illustrasjonen under (markert med blått). Plan for psykisk helsearbeid sitt fokus illustreres ved den grønne pilen nederst. Illustrasjonen under viser denne planens område sett i lys av lovverket: 2 Folkehelseinstituttet, rapport 2011:1 Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalninger. A L L E A L D E R S G R U P P E R Side 11

24 Selv om denne planen ikke har et hovedfokus på befolkningsrettede tiltak er det likevel ett tiltaksområde som er med, og hvor tiltak foreslås videreført fra forrige planperiode: 3.3. INFORMASJON OG FOLKEOPPLYSNING OM PSYKISK HELSE Det er fortsatt tendenser i samfunnet til stigmatisering av det å ha psykiske vansker. Det er viktig med informasjons og holdningsarbeid for å alminneliggjøre psykisk helse-tema. Vi har etablert tiltak som har denne målsetting i Sandnes: Arrangement i forbindelse med verdensdagen 10. oktober og publikumsforedrag. Morgenundervisning og fagdager er også åpne for publikum. Disse anbefales videreført. Nettsiden gir informasjon for foreldre på en brukervennlig måte. Nettsiden må oppdateres etter behov og markedsføres. Link til nettsiden må finnes fra alle aktuelle enheter si hjemmeside. Verdensdagen for psykisk helse videreføres, etter dugnadsprinsippet, slik det er i dag. Det er et ønske at flere tar ansvar for gjennomføring av arrangement, både resultatenheter, brukerorganisasjoner og eksterne samarbeidsparter. 6) Videreføre befolkningsrettede tiltak for økt opplysning om psykisk helse. Ansvar: flere, sammen med eksterne samarbeidspartnere 7) Tiltak knyttet til Verdensdagen for psykisk helse gjennomgås (2011), evalueres og ansvar videre defineres. Ansvar/initiativ: fagstab levekår 8) Videreføre og videreutvikle nettsiden MITT BARN Ansvar: fagstab levekår/oppvekst/samordningsenheten. A L L E A L D E R S G R U P P E R Side 12

25 4. PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE I kapittel 4.1 gis en oppsummering av de viktigste resultater fra Opptrappingsplan-perioden, utfordringer vi står overfor i kommende planperiode og de viktigste prioriteringer. Kapitel 4.2 gir en kort oversikt over brukergrupper, behov og omfang av psykiske vansker. Arbeidet med å revidere planen har vist et behov for å tydeliggjøre de enkelte enheters ansvar og roller innen psykisk helsearbeid til barn og unge. I kapitel 4.3 gis derfor en oversikt over psykisk helsearbeid på tre ulike innsatsnivå. Roller og oppgaver utdypes nærmere i vedlegg. Kapittel 4.4. beskriver hovedutfordringer og brukerrette tiltak på de tre innsatsnivåene i kommende planperiode. Kapitel 4.5. omhandler noen særskilte problemstillinger som krever særlig fokus framover. Til sist, i kapitel 4.6 beskrives utfordringer og tiltak innen kompetanse og samarbeid OPPSUMMERINGER OG PRIORITERINGER OPPSUMMERT DE VIKTIGSTE RESULTATER ETTER OPPTRAPPINGSPLANEN ( ) Det har i løpet av de siste årene blitt stadig større fokus og kompetanse på psykisk helse i barnehager og skoler. Helsestasjoner har systematisk fokus på psykisk helse hos foreldre og barn ved alle helsekontroller. Det gis tilbud om ekstrakonsultasjoner når vansker/risiko avdekkes. Den største satsingen innen tidlig innsats under Opptrappingsplanen for psykisk helse har vært etableringen av Ressurshelsestasjon i Helsestasjonstjenester. Fra etableringen av ressurshelsestasjonen i 2001 til nå har foreldreveiledning vært en av kjerneaktivitetene. Andre tiltak er foreldrekurs, samtaler med foreldre og barn og samarbeid med og veiledning til andre innen oppvekstområdet. Mange ungdommer tar opp psykiske vansker i samtaler med helsesøster i skolen og på helsestasjon for ungdom. På helsestasjon for ungdom er det i tilegg et begrenset tilbud om samtale med psykolog (0,2 årsverk). Tilbud til barn/unge med store psykiske vansker er etablert, blant annet gjennom tilrettelagte fritidstilbud. Psykiske helsetjenester for denne målgruppen er ikke tilstrekkelig i forhold til behovet. En mer detaljert oversikt over status etter opptrappingsplanen er lagt ved planen som vedlegg. Vedlegg nr 2 2 Oppsummert de viktigste utfordringer vi står overfor i planperioden 1. Etablere et tydelig psykisk helsearbeid for barn og unge som; B A R N O G U N G E Side13

26 e) sikrer kommunale tiltak som ivaretar hjelpebehov på ulike innsatsnivå f) legger enda bedre til rette for at brukere og (eksterne) samarbeidspartnere finner fram til riktig hjelpetjeneste g) et enda tydeligere mottak og ansvarsdeling mellom de ulike kommunale tjenestene og mellom forvaltningsnivå h) legger enda bedre til rette for samhandling internt i kommunen og mellom forvaltningsnivåene. 2. Sikre tidlig innsats for å bistå barn og unge som er i risiko for å utvikle psykiske vansker. 3. Sikre at barn/unge som har utviklet psykiske vansker/lidelser for tilstrekkelig bistand. 4. Utfordringer knyttet til å møte nåværende og kommende behov i barnebefolkningen på grunn av økt barnebefolkning og økt tilfang av barn med hjelpebehov. PRIORITERINGER Flere brukere har sammensatte behov og økende problemomfang. Flere enheter merker økende etterspørsel av tjenester. Det psykiske helsearbeidet til barn og unge foreslås bygd opp, videreført og styrket innenfor tre ulike innsatsnivå. Alle nivåene ansees som viktig å videreføre. Det er i hovedsak ikke grunnlag for å avslutte eller nedprioritere tiltak som er utviklet. Men på grunn av ressursknapphet må tiltak evalueres og en må prioritere å videreføre de med sikrest effekt. Dette gjelder særlig tiltak overfor risikogrupper. Gruppetilbud må prioritere for barn/unge i størst risiko. En må kritisk gjennomgå og unngå overlapping av tjenester fra ulike enheter. På kort sikt foreslås å prioritere å opprette et ambulant team for barn/unge/ familier med store vansker og behov for veiledning og bistand i hjemmet BRUKERGRUPPER OG OMFANG NASJONALE BEREGNINGER Det er grunn til å anta at det i Norge en reell økning av barn og unge med behandlingsbehov for psykiske vansker (Barn i Bergen 3 ). Forekomst av psykiske vansker er like høy i førskolegruppen som i ungdomsgruppen. Fram til 2009 anslo en at om lag 5 prosent av barnebefolkningen hadde så store psykiske belastninger at de hadde en diagnostiserbar psykisk lidelse og behov for behandling fra spesialisthelsetjenesten. Nye tall fra den pågående undersøkelsen i Bergen tyder på at forekomsten i barnebefolkningen nå er på 8 % og en forekomst på mellom % knyttet til psykiske vansker. Symptomene på og forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge varierer på ulike alderstrinn. De vanligste psykiske lidelsene i barne- og ungdomsårene er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Omlag 5 % av barn i grunnskolealder antas å ha ADHD. Hos de fleste er symptomene forbigående, men mellom 25 og 40 % av barn med diagnostiserbar psykisk lidelse har symptomer som varer i mange år. Før pubertet er 2/ 3 av barn med psykiske vansker og lidelser gutter, hovedkategoriene er da utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker og lærevansker. Etter pubertet er to av tre ungdommer med psykiske utfordringer jenter. 3 Barn i Bergen: Barn i Bergen link IX er en av de mest omfattende undersøkelser av barns psykiske helse og utvikling som er gjennomført B A R N O G U N G E Side14

27 Hovedkategoriene er angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Ferske studier 4 tyder på at forekomsten av psykiske vansker er like høy hos sped og småbarn som hos større barn. Psykiske vansker hos barn handler om angst, tristhet, negative tanker, uro, adferdsforstyrrelser, søvnvansker m.m. Illustrasjonen under illustrerer fordelingen av barn og unge ut fra grad av symptombelastning. Statlige føringer sier: 5-8 % (over hel strek) av barnebefolkningen trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten (barne- og ungdomspsykiatrien) og % av barnebefolkningen trenger hjelp fra kommunalt psykisk helsearbeid. Blant disse vil det være barn/unge i særlig risiko for å utvikle psykiske lidelser. Det er viktig å merke seg at det forventes at kommunalt psykisk helsearbeid settes inn overfor alle disse målgrupper. Også noen som får behandling i spesialisthelsetjenesten trenger kommunale tiltak etter eller samtidig med behandling fra spesialisthelsetjenesten. Økende symptombelastning og funksjonsvansker Behov 5-8 % Behov % Diagnostisert psykisk lidelse vansker Psykiske vansker I risiko for psykisk lidelse ULIKE BARN OG UNGE MED BEHOV FOR ULIKE TYPER BISTAND Barn og unge i særlig risiko for å utvikle psykiske lidelser Risiko- og beskyttelsesfaktorer gir signal om (predikerer) barns utvikling og omfatter begge både genetiske, biologiske, mentale, miljømessige og sosiale faktorer. Risiko og beskyttelsesfaktorer er knyttet til barnet selv, foreldrene (omsorgspersoner / familien) og det øvrige oppvekstmiljø. De fleste barn og unge med symptomer på psykiske lidelser kommer fra vanlige familier. Risikoen for å utvikle psykiske vansker og lidelser øker i familier hvor belastningene er store, rammer mange livsområder eller varer over lang tid. Særlig i barns første leveår, er foreldrenes omsorgsutøvelse av stor betydning for barns utvikling. Faktorer knyttet til foreldrene samt faktorer ved barnet anses som de mest sentrale faktorer for å predikere barns utvikling. Høyest risiko finnes i familier hvor (folkehelseinstituttet): foreldrene eller søsken har psykiske lidelser som varer over tid foreldrene er rusmisbrukere barn utsettes for, eller opplever, vold eller seksuelle overgrep barna har kommet til landet medbringende traumatiske erfaringer barna er marginaliserte, blir mobbet eller er sosialt isolerte barna blir født med særlig biologisk risiko 4 Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse, B A R N O G U N G E Side15

28 Vi besitter i dag kunnskap om barns sårbarhet det/de aller første leveår og at risikofaktorer også knyttet til psykiske vansker hos foreldre i denne tidlige perioden gir små barn en forhøyet risiko for skjevutvikling. Det samme gjelder fostre som blir eksponert for moderate mengder alkohol i svangerskapet. Det er også viktig å holde fokus på barn som har fått andre diagnoser enn innen psykiatri. Disse er i risiko for å utvikle psykiske lidelser/vansker som tilleggsproblematikk. Dette gjelder barn/unge med utviklingshemming, fysiske funksjonsnedsettelser og/eller somatiske sykdommer, barn med atferdsvansker og/eller barn/unge som vokser opp i marginale hjemmeforhold som kan medfører langvarige problembelastninger. Barn og unge som har foreldre med langvarig/alvorlig somatisk sykdom er også en gruppe som skal være i fokus for å sikre at foreldrenes utfordringer ikke gir belastninger som medfører vansker for barnet/ungdommen. Barn og unge med begynnende psykiske plager og vansker Begynnende problematikk og spesielle utfordringer knyttet til å ivareta små barns behov betegnes ikke i første omgang som psykiske vansker og plager men kan manifestere seg som det på sikt. Dette er barn hvor foreldre og tjenesteapparat observerer manglende sosial kompetanse, barn som er i ferd med å utvikle emosjonelle og atferdsmessige vansker. Dette kan også være barn som ikke har en forventet språkutvikling. Tidlig innsats for å stoppe/dempe slik negativ utvikling, oppstått i barns førskolealder og de første årene i grunnskolen, vil kunne hindre /dempe videre utvikling av psykiske vansker. Barn i skolealder/ ungdom kan ha symptombelastninger som ikke karakteriseres med diagnose, men som psykiske vansker. Dette kan være seg atferdsproblematikk, sosial tilbaketrekking / skolefravær, emosjonelle vansker som nedstemthet, tristhet og angst og depresjon. Tiltak her vil kunne hindre at problematikk videreutvikler seg i omfang og intensitet og kan bidra til å hindre langvarig problematikk. Barn og unge med betydelige psykiske plager / lidelser Det er barn og unge som har utviklet psykiske vansker i så stor grad at dette går ut over fungering i hverdagen. Dette kan medføre problemer for barnet på de fleste arenaer barnet er på. Noen vil ha en diagnostisert psykisk lidelse. Noen barn/unge har en så omfattende problematikk og funksjonssvikt at det truer foreldreomsorgen og krever langt mer av omsorgspersonene enn ordinær omsorgsutøvelse. En del av disse barn og unge har ikkepsykiatriske diagnoser, men psykiske vansker som tilleggsproblematikk. Noen av disse barna har hjelpetiltak eller omsorgstiltak fra barnevernet. Flere av dem har tilrettelagte skoleopplegg enten i ordinær skole eller gjennom Altona skole- og ressurssenter. Denne gruppen trenger mer hjelp enn den tilrettelegging som kan gjøres i skole, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom eller fastlege. Det vil kun svært unntaksvis være barn under 6-8 år i denne målgruppen. Disse barna og deres familier har behov fra bistand fra både det kommunale hjelpeapparat og fra Barne- og ungdomspsykiatrien. Noen trenger psykiske helsetjenester fra kommunen mens de venter på å komme til utredning / behandling ved BUP. Andre har fått utredning/ behandling ved BUP og trenger oppfølging i etterkant. Symptombelastningen hos disse barna dreier seg blant annet om ulike former for angst, depresjon, søvnvansker, konsentrasjonsvansker, relasjonsvansker, lærevansker og atferdsvansker. For flere er skolevegring en alvorlig problematikk. B A R N O G U N G E Side16

29 Omfang i Sandnes I forbindelse med revisjon (RR) av psykisk helsearbeid i Sandnes i mai 2010 ble det gjort en kartlegging av hvor mange barn og unge som er registrert i de ulike tjenester i kommunen som mottakere av psykiske helsetilbud. En summering av tallene viser at det er registrert 2064 brukere. Dette tilsvarer 11 % av barnebefolkningen i Sandnes. Men dette tallet representerer ikke enkeltbarn, fordi flere av barna mottar flere typer tjenester. Det reelle tallet på de som mottar hjelp er derfor lavere enn 11 %. BUP Sandnes ga i 2009 behandling til 525 barn. Dette utgjorde 2,8 % av alle barn i Sandnes. Vårt distrikt hadde den laveste dekning av barne- og ungdomspsykiatri i Norge også i Når det gjelder de med psykiske vansker og tildels betydelige psykiske vansker viser enhetenes erfaringer at vi har tydelige udekkede behov. Når det gjelder målgruppen barn og unge med betydelige psykiske vansker 0-18 år tyder erfaringer på at det er snakk om 5-10 familier til en hver tid. Ut fra antatt behov (nasjonale tall) og ut fra utfordringer som tjenestestedene rapporterer ser vi at både BUP Sandnes og Sandnes kommune mest sannsynlig ikke dekker behovet i befolkningen ULIKE INNSATSNIVÅ, ANSVAR OG ROLLER Hensikten med denne oversikten er å klargjøre de ulike tjenestenes mandat og kompetanse innen psykisk helsearbeid. Det er foretatt en skjematisk inndeling tilsvarende tredelingen innsatsnivå/brukergrupper som er beskrevet i foregående kapittel. Innsatsnivå 1 i tabellen er tatt med for å vise helheten, men befolkningsrettede, universelle tiltak har ikke fokus i denne planen. Viktigheten av befolkningsrettede tiltak understrekes likevel i kapitel 3. Enhetene vil ha ansvar for å identifisere, fange opp og bistå barn i tillegg til ansvar for å samarbeide/henvise til andre instanser. B A R N O G U N G E Side17

30 RESULTATENHETENS INNSATSNIVÅ, ROLLER OG ANSVAR I FORHOLD TIL PSYKISK HELSEARBEID Innsatsnivå For hvem? Aktivitet/ rolle / ansvar Innsatsnivå 1 Hele barne-/ ungdomsgruppen. F. eks hele årskull, hele klasser, alle nyfødte, alle barn i barnehagen etc. Denne type innsats og utøvelse av tiltak/ansvar er tillagt; Barnehage Skole SFO Park / idrett Fritid Helsestasjon Skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Innsatsnivå 2 Barn og unge i særlig risiko for å utvikle psykiske vansker / lidelser Dette innebærer både å identifisere denne gruppen / enkeltbarn, samt å sikre at barn i risiko får den bistand som er nødvendig for at problematikk ikke utvikles. En god skole og en god barnehage vil være en buffer for utvikling av vansker hos risikobarn. Enheter som har et særlig ansvar her for å identifisere og legge tilrette i egen tjeneste, samt henvise til videre hjelp når dette er nødvendig, er; Helsestasjon inklusiv jordmortjeneste, skolehelsetjeneste og ungdommens helsestasjon Fastlege Skole / SFO Barnehage Barneverntjenesten Mestringsenheten (barn av brukere) Flyktningeenheten (barn av brukere) Innsatsnivå 3 Barn og unge med begynnende /lettere psykiske plager og vansker Dette omhandler tiltak rettet mot førskolebarn som har utviklet symptomer som kan lede til psykiske vansker, samt større barn/ ungdom med begynnende psykiske vansker. Tiltak her kan være både gruppebaserte og individrettede. Ansvar for å bistå disse barna/ deres familier som en del av kommunens psykiske helsetjeneste for barn og unge er: Helsestasjonstjenester ved B A R N O G U N G E Side18

31 Ressurshelsestasjon og Helsestasjon for ungdom Fastlege Mestringsenheten (over 16 år) Flere resultatenheter vil/ kan være involvert for å gi nødvendig tilrettelegging og for å gi et helhetlig tjenestetilbud; PPT Barnehage Skole inklusiv Altona skole- og ressurssenter Styrket barnehagetilbud Barneverntjenesten (Tilrettelagt) fritid Innsatsnivå 4 Barn og unge med betydelige psykiske vansker /lidelser Dette er en gruppe barn/ungdom som har behov for omfattende og intensive tiltak hvor det påligger tiltaksansvar med hjemmel i kommunal helse- og sosiallovgiving. De enheter i Sandnes som har dette ansvaret er: Samordningsenheten (forvaltnings-/ samordnings- og koordineringsansvar) Fastlege Helsestasjonstjenester v/ Ressurshelsestasjonen Mestringsenheten (over 16 år) Flere resultatenheter vil/ kan være involvert for å gi nødvendig tilrettelegging og for å gi et helhetlig tjenestetilbud; PPT Skole inkl Altona skole- og ressursenter Barnehage Styrket barnehagetilbud Barneverntjenesten (Tilrettelagt) fritid For en mer detaljert beskrivelse av roller og arbeidsoppgaver som ligger/legges til de enkelte enheter som er nevnt over, se vedlegg nr 3 3 I vedlegget beskrives også sentrale samarbeidspartnere utenfor kommunen. B A R N O G U N G E Side19

32 4.4. HOVEDUTFORDRINGER OG BRUKERRETTEDE TILTAK Her beskrives de viktigste utfordringer vi står overfor i planperioden og tiltak for å møte disse. Det er utarbeidet en oversikt over status på tiltak som er etablert i forrige planperiode (elektronisk link III) og en mer detaljert utdyping av utfordringene. Utdyping av utfordringer er lagt ved som vedlegg til planen. Vedlegg 4 4 Hovedutfordringene er å sikre en enda tydeligere kommunal tiltakskjede som til enhver tid ivaretar barn og unges hjelpebehov på tre ulike innsatsnivå. Dette betyr at kommunen skal fortsette å videreutvikle og bli enda bedre på å fange opp og gi rask hjelp til barn og deres familier som er i risiko for skjevutvikling. Disse barna skal fanges opp og hjelpes så tidlig som mulig i alder. Samtidig skal vi opprettholde og videreutvikle våre tiltak og yte rask og riktig hjelp til de som er i ferd med å få psykiske vansker/ gi hjelp i en tidlig fase i et utviklingsforløp. Og som en tredje dimensjon, skal barn og unge med omfattende vansker og lidelser ytes den bistand de har behov for innenfor kommunens psykiske helsetjenestetilbud og andre tjenester. I forhold til sistnevnte gruppe, så har en evaluering av dagens tilbud vist at kommunen i dag mangler tiltak for den tyngste gruppen som har så omfattende funksjonssvikt at foreldre og barnet selv i perioder må ha støtte og bistand med utgangspunkt i familiens hjem. Vi må i større grad framstå med en tydelig psykisk helsetjeneste som gjør det lett for våre brukere og samarbeidspartnere å vite hvor de skal henvende seg/ hvem som yter bistand. Dette innebærer en enda tydeligere ansvarsfordeling mellom de ulike kommunale tjenester samt en videreutvikling av samhandling mellom tjenestene og forvaltningsnivåene. De utfordringer vi står overfor skal møtes med følgende satsinger og videreføringer av allerede etablerte tiltak: BARN OG UNGE I RISIKO FOR Å UTVIKLE PSYKISKE VANSKER /LIDELSER Alle enheter og ansatte i Sandnes kommune som kommer i direkte kontakt med barn har et ansvar for å fange opp, bistå og legge til rette for at denne gruppen gis den hjelp de har behov for og som kommunen har et ansvar for å yte. Flere av tiltakene er etablert tidligere og forankret i spesielle satsinger. Disse utdypes derfor ikke her, men oppsummeres i tiltakslisten under som tiltak 9) til 18) videreføringer: 9) Firfotingen 5 skal fortsatt nyttes i enhetene og det skal gis tilbud om opplæring til nyansatte to ganger årlig. Faksimile av Firfotingen - vedlegg 5 5. Ansvarlig for opplæring: Helsestasjonstjenester sammen med PPT. 5 Sandnes kommune har, gjennom flere år brukt et felles kartleggingsverktøy Firfotingen som skal nyttes når en er bekymret for om barn/unge er i ferd med å utvikle psykiske vansker. Verktøyer er utviklet i samarbeid med Sandnes kommune og nyttes nå nasjonalt. Se vedlegg nr 5 B A R N O G U N G E Side20

33 10) Videre opplæring og implementering av kartleggingsverktøy som har særlig fokus på barn 0-6 år som lever med foreldre som har problematikk knyttet til alkohol, annen rus, psykiske vansker og vold. Ansvarlig: Modellkommuneprosjektets deltakere og involverte resultatenheter, særlig helsestasjon og barnehager. 11) Fortsatt fokus på kunnskapstilførsel til barnehageansatte for å være med på å legge til rette for at barnehagen er en buffer mot utvikling av vansker for risikobarn. Ansvarlig: Modellkommuneprosjektet, barnehageområdet 12) Veiledere i avdeling førskolealder skal være sentrale aktører og veiledere for barnehagene med tanke på tidlig innsats og rask og riktig bistand. Ansvarlig; PPT 13) Videreføre prosjektet Screening i barnehager / Tidlig innsats (TI-modellen) i barnehager til drift i en form som er tilpasset Sandnes kommune. Ansvarlig; Modellkommuneprosjektet, Førskoleavdelingen-PPT 14) Opplæring og implementering av foreldreveiledningsprogrammet ICDP for minoritetsspråklige i helsestasjonstjenester, barnevern, barnehager, Styrket barnehagetilbud og førskoleavdelingen PPT, FBU. Ansvarlig: Alle 15) Helsestasjonstjenester skal fortsatt drive og koordinere gruppetilbud for barn med to adresser og sorggrupper for barn. Evaluere disse og vurdere hvilke typer gruppetilbud som bør prioriteres framover. Sammen med Mestringsenheten drifte gruppetilbudet Jeg kan for barn som pårørende. Ansvarlig; helsestasjonstjenester 16) Skolene skal ha kompetanse til å skape et godt skolemiljø som forebygger psykososiale vansker hos elevene, til å fange opp elever i risiko og til å se til at det blir satt inn rett hjelp til rett tid. Ansvarlig; Alle grunnskoler 17) Videreføre drift av konsultasjonsteam mot vold og overgrep. Ansvar, Barnevernstjenesten 18) Restarte samarbeidsforum knyttet til gravide rusmisbrukere som vi har etablert tidligere Ansvar: initiativ fagstab oppvekst barn/unge Andre tiltak for barn som pårørende er omtalt i delplan for voksne, kap TILTAK OVERFOR BARN OG UNGE MED BEGYNNENDE PSYKISKE PLAGER OG VANSKER Ansvaret for å yte psykisk helsetjenester til denne gruppen barn og ungdom skal være: Helsestasjonstjenester v/ Ressurshelsestasjonen (0-t.o.m.15) og Ungdommens helsestasjon (16-24), skolehelsetjenesten og Mestringsenheten (16 +). Barnevernstjenesten møter mange med psykiske vansker og er i tillegg en sentral aktør. Tiltak innen tilrettelagt fritid, PPT, barnehage, styrket barnehagetilbud og skole er også viktig for å møte målgruppens behov. B A R N O G U N G E Side21

34 Det må arbeides videre for å tydeliggjøre samsoner/ ansvarsområder mellom de kommunale tjenestene og ha et godt tverrfaglig samarbeid. Tiltaksutvikling må ha fokus på behov omtalt i kap og særskilte problemstillinger som er omtalt i kap Helsestasjonstjenester må konkretisere hvilken samspillsveiledning foreldre med ekstra behov kan få på helsestasjonen versus ressurshelsestasjonen (jf. Kap 4.6., tiltak 37) Nedenfor er skissert fokusområder og tiltak på dette innsatsnivået som både er definert som psykisk helsetjeneste og etter annen lovgiving. Disse handler stort sett om videreføring og videreutvikling av tiltak fra forrige planperiode; 19) Ressurshelsestasjonen skal ha et særlig fokus på aldersgruppen 0-5 år og videreutvikle foreldrebaserte og nettverkbaserte tiltak for denne gruppen. Vurdere videre bruk av foreldreprogrammet De utrolige årene på tvers av tjenester. Skolen skal være for alle. Skolens systemer for at alle elever har en kontaktlærer, elevsamtaler, foreldresamtaler, rådgiver og sosiallærer er alle tiltak som er åpne for både fast oppfølging og drop-in. I dette systemet skal skolen kunne hjelpe eleven til å få rett hjelp til rett tid. Det er nok noe ujevnt hvordan dette fungerer fra skole til skole. Det må være et mål å utjamne disse ulikhetene. Det forventes at skole, med hjelp fra PPT og Altona skole og ressurssenter, mestrer å tilrettelegge et tilpasset opplæringstilbud for barn og unge og unge med begynnende vansker. 20) Tiltak innen kompetansebygging i skole videreføres Ansvarlig; Oppvekst skole og PPT Skolehelsetjenesten skal være et tilbud om åpen dør. Det vil si at barn med vansker kan stikke innom og få en prat. Det må avklares samsoner, overganger og ansvarsfordeling mellom skolehelsetjeneste og ressurshelsestasjon. Det er ikke like god tilgjengelighet til skolehelsetjenesten ved alle skoler. 21) Videreutvikle psykiske helsetjenester for målgruppen 6-15 år i regi av skolehelsetjenesten og ressurshelsestasjonen og sikre gode overganger fra lavere nivå (helsestasjon) til ressurshelsestasjon. Ansvarlig; Helsestasjonstjenester Helsestasjon for ungdom sitter med oversikt over mange unge som sliter til med psykiske vansker og hvor de rapporterer at ikke alle får tilstrekkelig hjelp. Det er viktig å fange opp disse før de faller ut av skolen, mens de enda har kontakt med helsesøster fra HFU og Oppfølgingstjenesten og er motivert for å søke hjelp. Ved helsestasjon for ungdom har psykologen fulle timelister og det har vært ventetid på opptil flere uker for å komme til en samtale. ( se også kap om overgang Helsestasjon for ungdom/ Mestringsenheten) 22) Videreutvikle psykiske helsetjenester for målgruppen år i regi av Helsestasjon for ungdom, og sikre gode overganger fra lavere nivå (helsestasjon) til Mestringsenheten. Ansvarlig; Helsestasjonstjenester/Mestringsenheten PPT v/ førskoleavdeling skal ha et særlig ansvar for å veilede barnehagene i sin oppfølging og ivaretakelse av barn med begynnende skjevutvikling gjerne både på et tidligere tidspunkt enn der barnet/barnehagen har rett på ekstra ressurser samt når lovverk utløser ressurser 23) Veilede barnehageansatte. Ansvarlig; PPT / Styrket barnehagetilbud B A R N O G U N G E Side22

35 BARN MED ETABLERTE/ BETYDELIGE PSYKISKE VANSKER / LIDELSER Fastlege, Mestringsenheten (16 år +) og Helsestasjonstjenester v/ Ressurshelsestajonen (0-16) skal utgjøre kommunens psykiske helsetjenestetilbud for denne gruppen. Psykiske helsetjenester er en del av det totale psykiske helsearbeidet. Gjennom revisjonsarbeidet er vi kommet fram til en slik definisjon/beskrivelse av innhold i psykiske helsetjenester til barn og unge: Psykiske helsetjenester til barn og unge med psykiske vansker er innsats mot familier/barn i form av endringsarbeid og utviklingsstøttende arbeid. Dette skjer gjennom samtaler, gruppetilbud (mestringskurs) og veiledning. Samtaler og veiledning må kunne skje poliklinisk eller i hjemmet eller på skolen, alt etter familiens behov, og på møter som inkluderer det private og profesjonelle nettverket som medspillere. I tillegg inngår kartlegging av behov og vurdering av utredningsbehov og å bistå fastlege i henvisning til spesialisthelsetjenesten. Nærmere utvikling av innhold må gjøres ut fra faglig skjønn og ut fra kompetanse og ressurser en rår over til en hver tid og ut fra behov i befolkningen. Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten må lage system for samhandling om uløste oppgaver, herunder utvikling av nye gruppetilbud/mestringskurs. Samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten trekkes med. (kompetansebygging og veileding omtales i kapitel 4.6) Annet psykisk helsearbeid: Andre sentrale aktører overfor målgruppen er skole, fritid, avlastningen, barnevernstjenesten og samordningsenheten. Her oppsummeres de viktigste utfordringer foran ny planperiode: Skole trenger gode drøftingspartnere der også helsetjenester deltar. Det er gode erfaringer på hvordan dette kan fungere godt gjennom møter i spes.ped-team, hvor sosiallærer, PPT, helsesøster, skolelege og andre deltar. Men dette fungerer ujevnt fra skole til skole. Skolehelsetjenesten møter og hjelper flere i målgruppen, men melder om større omfang enn det de klarer å avhjelpe. Skoler og skolehelsetjenesten må ha tett samarbeid for blant annet å sikre oppfølging fra helsetjenester etter elevsamtaler når det er nødvendig. Ressurshelsestasjonen erfarer at det er økende henvendelser fra familier hvor det er relativt store problemer og ikke bare begynnende vansker. Ressurshelsestasjon har en utfordring i å videreutvikle mestringskurs for unge. Dette handler blant annet om kapasitetsproblemer. Fritid. Erfaringer med gruppetilbud/fritidskontakttjenesten år er gode. Det har vært en økning av antall barn fra 2009 til I forhold til unge mennesker med psykiske lidelser er det utfordringer å finne gode tilrettelagte tilbud. Fritidsavdelingen vil i løpet av året 2011 kartlegge behov og i samarbeid med andre vurdere hvilke tilbud denne målgruppen har behov for. Samordningsenheten rapporterer at det har vært en økning i tildeling av støttetiltak til barn/familier med psykiske vansker. Det tyder på at behovet er økende. Tabellen under viser B A R N O G U N G E Side23

36 økningen i støttetiltak. Det er også i det siste framkommet behov for barnebolig for denne brukergruppen og prognosen tilsier at vi vil få behov for flere barneboliger. Disse passer ikke inn i omsorgsboliger med heldøgnsbemanning for funksjonshemmede. Signaler fra BUFETAT er at det statlige barnevernet ikke har et ansvar for botilbud til disse, men kommunen. Viser til boligsosial handlingsplan. Barnevernstjenesten melder at erfaring og forskning 6 tilsier at om lag 200 av de 350 barna som er registrert hos barneverntjenesten i Sandnes har psykiske vansker. God kartlegging og samarbeid med psykiske helsetjenester (kommunen og spesialisthelsetjenesten) må sikres der det er nødvendig. Helsestasjon for ungdom møter flere som har betydelige psykiske vansker og det må sikres gode overføringsrutiner som sikrer at disse tilbys riktig hjelp Mestringsenheten gir tjenester til ungdom over 16 som sliter med mange ulike problemstillinger/ diagnoser samtidig. Det viser seg at det er få nye 16-åringer som henvises til Mestringsenheten og dette kan ha sammenheng med at tiltak til 16-åringene ikke er godt nok utviklet i forhold til behovene. Det er behov for et tettere samarbeid mellom Helsestasjon for ungdom og Mestringsenheten for å finne fram til rett hjelp til unge fra 16 år. AMBULANT TEAM: Det er et særlig behov for å utvikle tjenester til barn/unge med betydelige vansker: Dette dreier seg om å utvikle og styrke oppfølging i heimen der barn og unge har så store psykiske vansker og atferdsvansker at de utfordrer foresattes omsorgsevne. Det anslås at vi har ca 5-10 familier til enhver tid med slikt behov. Skole rapporterer om at de til en hver tid har 5-6 elever med så store og omfattende vansker/tunge diagnoser at skolen ikke har mulighet til å gi dem det de har behov for innenfor det ordinære skoletilbudet. Ikke sjelden utskrives disse fra behandlingstilbud fordi de ikke er i behandlingsmodus. Utvikling av et godt tilbud til disse, der helsefaglig oppfølging/behandling kombineres med oppfølging fra skole må prioriteres. Det må gjøres en avklaring når det er atferdsproblem og rus om tiltak hører inn under barnevernet. Det foreslås å opprette et ambulant team med målgruppe 0-18 år. Det er et mål å etablere 4 årsverk og sette av midler til kompetansebygging/veiledning av teamet. Å opprette et ambulant team i 2011 vil kreve en styrking av ressurser på kort sikt i form av at alle de tre virksomhetsområdene oppvekst skole, oppvekst barn/unge og levekår bidrar. 6 Sandnes er med Nordlandsforskning s Det nye barnevernet B A R N O G U N G E Side24