Tilsagnsbrev Yrkesfaglærerløftet - videreføring av hospiteringsordningen

Transkript

1 Saksbehandler: Åge Risdal 1760 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2016/4007 Deres referanse: Til Fylkeskommunen Tilsagnsbrev Yrkesfaglærerløftet - videreføring av hospiteringsordningen Dette brevet er tilsagnsbrev knyttet til videreføring av hospiteringsordningen i regi av fylkene. Nedenfor følger føringer for bruken samt fordelingen av midler til de respektive fylkeskommuner. Programfaglærere og instruktører/faglige ledere er primærmålgruppe. Fylkeskommunene bes sende planer for bruk av midlene (inkludert evt overførte midler fra tidligere år) samt utbetalingskrav til Utdanningsdirektoratet innen 15. august Bakgrunn a) Strategien «Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere» Strategien ble lagt frem av Kunnskapsministeren høsten Målene er: økt rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere god kvalitet og relevans i yrkesfaglærerutdanningene gode muligheter for kompetanseutvikling To av tiltakene i strategien er knyttet til den allerede etablerte hospiteringsordningen: Videreføre bruken av hospiteringsordningen i fag- og yrkesopplæringen slik at flere lærere og instruktører kan delta. Gi flere instruktører mulighet til å hospitere i skolen. FFU er forespurt om å foreslå fire fylkeskommuner som skal følge arbeidet med Yrkesfaglærerløftet. b) Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet I oppdragsbrev bes direktoratet om å gjennomføre sentrale tiltak i Yrkesfaglærerløftet. Et av tiltakene i oppdragsbrevet er: Gi flere yrkesfaglærere gode tilbud om kompetanseutvikling gjennom å utvikle nye og mer relevante etter- og videreutdanningstilbud. Kunnskapsdepartementet ber direktoratet om å samarbeide med relevante aktører, herunder lærerorganisasjonene, partene i arbeidslivet og tilbydere, for at slike tilbud utvikles og piloteres fra Utviklingsarbeidet skal ta utgangspunkt i NIFUs kartlegging av yrkesfaglæreres kompetansebehov og dialog med relevante aktører. Oppdraget skal ses i sammenheng med videreføringen hospiteringsordningen og ordningen der yrkesfaglærere kan få faglig oppdatering i regi av arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet har startet oppfølgingen av de oppdrag vi har fått knyttet til Yrkesfaglærerløftet generelt og oppdrag spesielt. Dette arbeidet vil kreve et godt samarbeid med relevante aktører og vil ta noe tid. Direktoratet har derfor valgt å tildele midler for 2016 til hospiteringsordningen nå, for å sikre kontinuiteten i det tiltaket i fylkeskommunene. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 11 Føringer for videre arbeid med hospiteringsordningen Hovedformålet med hospiteringsordningen vil fortsatt være å bidra til å videreutvikle kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen gjennom faglig utvikling/oppdatering av programfaglærere, instruktører og faglige ledere. Det er også viktig at hospiteringsordningen er et tiltak som bidrar i arbeidet å få skole og arbeidsliv til å samarbeide enda bedre. Videreføringen av hospiteringsordningen for 2016 skal fortsatt ha fokus på å: fornye og øke programlærernes kompetanse i eget fag, samt gi innsikt i andre fag innen eget programområde/utdanningsprogram, øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter i Kunnskapsløftet og øke og videreutvikle samarbeidet skole arbeidsliv og se opplæringen i et fireårig løp. Følgende legges til grunn for det videre arbeidet: - Målgruppe: Programfaglærere, instruktører og faglige ledere - Hospitering: En programfaglærer/instruktør/faglig leder har et opphold i henholdsvis bedrift/skole som har en varighet over minst fem dager, sammenhengende eller fordelt over skoleåret. - Aktører: Både enkelt bedrifter, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemndene lokalt må involveres i den videre satsningen i tillegg til skolene. - Andre pågående tiltak: Hospiteringsordningen bør kobles til og sees i sammenheng med andre kompetansetiltak med tangerende målsettinger. - Kunnskapsdeling: Fylkeskommunene oppfordres til å bidra til at hospitantene får anledning til å drive kunnskaps- og erfaringsdeling. Dette kan skje for eksempel gjennom at lærere utvikler undervisningsopplegg som kan deles og benyttes på egen skole og i eget fylke, og at instruktører og faglige ledere oppfordres til å dele hospiteringserfaringer på egen arbeidsplass eller organisasjon. Fylkeskommunene leverte 1. februar 2016 rapport for sitt arbeid med hospiteringsordningen for Følgegruppen, som bestod av representanter oppnevnt av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), har også levert en tilrådning for videre satsing på hospitering. Følgegruppen har fulgt hospiteringsordningen i perioden En gjennomgang av innspillene viser at hospiteringsordningen har fungert bra og at fylkeskommunene og følgegruppen støtter opp om at dette kompetansehevingstiltaket bør videreføres. Direktoratet er av den oppfatning at fylkene bør se nærmere på erfaringene fra fylkeskommunene samlet samt følgegruppens tilrådinger i videre innretning av hospiteringsordningen. Vedlagt følger en oppsummering vi har utarbeidet, samt kopi av innspillet fra følgegruppen (vedlegg 1 og 2). Det er opp til fylkeskommunen å innrette arbeidet videre på en hensiktsmessig måte, og praktisere dette i lyset av de andre tiltakene som støtter opp om kompetanseheving av disse målgruppene nasjonalt og lokalt. Rammer og økonomi Tildelingen for 2016 vil være 4,6 millioner, hvorav 4,4 millioner fordeles ut til fylkeskommunene.

3 Side 3 av 11 Kroner settes av til hospiteringsseminaret som arrangeres i regi av fylkeskommunene. Direktoratet vil ta kontakt med FFU med henblikk på hvordan erfaringsutvekslingen best kan organiseres. Utdanningsdirektoratet har på bakgrunn av fylkeskommunenes rapporter 1. februar 2016 fordelt midlene til fylkeskommunene iht. listen som er vedlagt (vedlegg 3). Vi har valgt å bruke samme fordelingsnøkkel som i hospiteringstiltaket i perioden Videre har vi vurdert opplysningene i rapportene og vektlagt hvor mye midler fylkeskommunen har overført fra 2015 til 2016 i dette tiltaket. Rapportering Fylkeskommunene skal avlegge rapport 1. februar 2017 som beskriver aktivitet og bruk av tildelte midler for Rapportmalen sendes fylkeskommunene i rimelig tid før fristen. Tildelingen Utdanningsdirektoratet ønsker å støtte videreføring av hospiteringsordningen og ber om at virksomheten sender en plan for bruk av midler i 2016 og faktura til Utdanningsdirektoratet innen 15. august a) Planer for bruk av midler i 2016 sendes til arkiv@udir.no b) Faktura sendes til: Utdanningsdirektoratet Fakturamottak DFØ PB Hamar Merkes: 1760ris Utbetaling forutsetter at planene for aktivitetene er oversendt direktoratet innen fristen. Ved flerårige prosjekter må det tas forbehold om bevilgning fra Stortinget for kommende år. Utdanningsdirektoratet forbeholder seg retten til å iverksette kontroll med at midlene er nyttet etter forutsetningene, jf bevilgningsreglementet for staten 10. Hvis midlene ikke er benyttet etter forutsetningene kan Utdanningsdirektoratet kreve hele eller deler av tildelingen tilbakebetalt. Vennlig hilsen Anne Katrine Kaels avdelingsdirektør Åge Risdal seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent

4 Side 4 av 11 Vedlegg 1 Direktoratet har oppsummert følgende tilrådning for videre innretning av hospiteringsordningen (utdrag): Oppsummering av hovedpunktene i fylkeskommunenes sluttrapportering for 2015 oversendt Kunnskapsdepartementet Fylkeskommunenes mål for hospiteringsordningen har vært antall hospitanter, prøve ut forskjellige hospiteringsmodeller, utvikling av samarbeidsarenaer mellom skole og bedrift, og se det 4-årige opplæringsløpet i helhet. Sluttrapporteringen viser også at erfaringsdeling lokalt, felles læreplanforståelse, faglig oppdatering av programfaglærere er områder fylkeskommunene har fokusert på i denne hospiteringsperioden. Fylkeskommunene beskriver en del utfordringer i hospiteringsordninger knyttet til blant annet sykefravær, vikarutfordringer, dårlig planlegging og ledelsesforankring. Fylkeskommunene og bedriftseierne har i enkelte fylker nedprioritert ordningen av årsaker som prioritering av andre tiltak og prosjekter, deltakernes interesse og motivasjon, og skolenes og bedriftenes kapasitet. Det viser seg at bedriftene tar imot hospitanter mer enn selv å delta med instruktører/ faglige ledere inn i skolen. Andre årsaker som fremheves er små bedrifter med 1-2 ansatte, nedgangstider i bransjen osv. Nøkkeltallene for utprøvingsperioden viser at programfaglærere er den klart største gruppen som har deltatt. Instruktører og faglige ledere har i liten grad deltatt i ordningen i Det er 12 fylkeskommuner som har hatt 6 eller færre hospitanter fra denne målgruppen. De få som har hospitert har hatt fokus på å bli kjent med undervisningen på skolen, og i noen tilfeller har de også bidratt i opplæringen med faglige emner. Instruktørene og faglige ledere kommer på skoler for kortere sekvenser, men det er vanskelig å få de til å delta i ordningen over tid. Yrkesopplæringsnemnda og partene i arbeidslivet har i varierende grad blitt informert og orientert om arbeidet med hospitering. Rapporteringen viser at forankring utover dette ikke har vært vanlig. Enkelte fylkeskommuner påpeker at involvering av yrkesopplæringsnemnda kunne vært bedre. Fylkeskommunene viser til at det er et tettere samarbeid med opplæringskontorene som de anser som bedriftens representant i dette arbeidet. Kobling til andre tiltak Fylkeskommunene presiserer i sine rapporter at hospiteringsordningen rettes mot andre nærliggende nasjonale og lokale tiltak som favner samme tema. Det er spesielt kobling til tiltak som FYR, Samarbeid skole-arbeidsliv og vekslingsordninger som fremheves. Robust og varig ordning Sluttrapporteringen viser at fylkeskommunene er opptatt av at hospiteringstiltaket er en del av fylkeskommunenes strategiske plan for kompetanseutvikling i årene fremover. De peker på å synliggjøre sammenhenger mellom ulike prosjekter og tiltak for å bedre samarbeid og kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Det påpekes av mange at det er viktig å jobbe med informasjon og motivasjon for ordningen på ulike møtearenaer for skoleledere, lærere, opplæringskontorer og bedrifter, samt ledelsesforankring på alle nivåer. Videre viser rapporteringen at fylkene mener at øremerkede midler fra staten gjør det enklere å gjennomføre tiltaket i skolene og bedriftene. De er også opptatt av at hvis ordningen skal bli robust og varig trengs det videre oppfølging fra nasjonalt hold i form av nasjonalt hospiteringsnettverk med fylkesvise kontaktpersoner.

5 Side 5 av 11 Følgegruppens anbefaling Den eksterne følgegruppens vurdering er at hospitering er verdifull, ikke bare for skolene og hospitantene, men også for bedriftene. Følgegruppen mener at hospitantene ser på produksjon og arbeidsmiljø med nye øyne og kan bidra med konkrete forbedringstiltak i bedriftene. Videre anbefaler følgegruppen at målgruppen i hospiteringstiltaket spisses primært mot programfaglærere og instruktører. Følgegruppen anbefaler at det avsettes tilskudd til gjennomføring av ordningen i ytterligere tre år, hvor Utdanningsdirektoratet får koordineringsansvaret. Yrkesopplæringsnemnda må gis en formell rolle i videre organisering og gjennomføring av ordningen. De anbefaler også at det nasjonale nettverket videreføres, og at det etableres en følgeforskning på videreføringen av hospiteringsordningen. Følgegruppens vurdering og anbefaling av utprøvingen av hospiteringsordningen følger som eget vedlegg (2). I det følgende vil direktoratet gi KD råd og tilbakemeldinger som er basert på fylkeskommunenes sluttrapportering i 2015, følgegruppens anbefaling og egne vurderinger. Hospiteringsordningen og Yrkesfaglærerløftet kobling til andre tiltak Direktoratet er bedt om å gi råd om hvordan vi kan følge opp denne type satsing i strategien Yrkesfaglærerløftet, den nye Samfunnskontrakten samt i tiltaket «Videreføre bruke av hospiteringsordningen i fag- og yrkesopplæringen slik at flere lærere og instruktører kan delta». Gjennom sluttrapporteringen fra fylkeskommunene fremgår det at de er opptatt av å se hospiteringstiltaket og andre nasjonale og lokale tiltak i sammenheng. Halvparten av fylkeskommunene rapporterer en klar samhandling mellom hospiteringsordningen og FYRprosjektet. De fylkene som deltar i utprøving av vekslingsmodeller, sier også at tiltakene hospitering og veksling kobles. Direktoratet mener at ordningen med hospitering for øvrig er i tråd med arbeidet med «Kvalitet i fagopplæringen» og inngår som en del av kvalitetsområdene «Lærerkompetanse» og «Instruktørkompetanse». Hospiteringstiltaket er ett av tiltakene i Yrkesfaglærerløftet, og bør dermed sees i sammenheng med andre tiltak i strategien med tangerende målsetting. Direktoratets vurdering er at hospiteringsordningen vil kunne stimulere fagarbeidere til å bli bedre kjent med opplæringen i skolen, og på den måten velge karriereveier som yrkesfaglærer. Det gjelder både det å invitere fagarbeideren inn i skolen i form av hospitering, men også det å la programfaglærere informere og motivere fagarbeidere til å rekrutteres inn i skolen (jf. Yrkesfaglærerløftet). Noen av fylkeskommunene har i tillegg rapportert at faglig oppdatering av yrkesfaglærere (oppdragsbrev 14-15) er en viktig del av hospiteringsordningen og dets innhold. Instruktører og faglige ledere har vært en del av hospiteringstiltaket de siste årene. Det har imidlertid vist seg å være noen utfordringer knyttet til det. Blant annet rapporterer fylkene at det er vanskeligere for denne målgruppen å rive seg løs fra en hektisk hverdag og ta seg tid til en slik type kompetanseheving. Rapporteringen fra fylkeskommunene viser at de få som har deltatt i ordningen har hatt gjensidig nytte av dette. Et tettere samarbeid med opplæringskontorer og intensjonsavtaler med næringslivet blir fremhevet av fylkeskommunene som tiltak som får flere instruktører/faglige ledere til å delta i ordningen.

6 Side 6 av 11 Videre oppfølging av hospiteringsordningen Direktoratet har valgt å gi KD tilbakemelding på hvordan tiltaket kan følges opp på nasjonalt-, og fylkeskommunaltnivå. Nasjonalt nivå Fylkeskommunene rapporterer at det bør bevilges statlig støtte for å nå målet med hospitering som en «robust og varig ordning». Dette støttes også av følgegruppen som anbefaler at det avsettes økonomisk tilskudd til gjennomføring i ytterligere tre år. Direktoratet vurderer at en rimelig tildeling over tid vil motivere og bidra positivt til å arbeide videre med ordningen, og på den måten nå målet om en «robust og varig hospiteringsordning». Det er viktig å diskutere med fylkene hvordan de ønsker å videreutvikle en varig hospiteringsordning for sine lærere og instruktører/faglige ledere. Her vil FFU være en mulig drøftingspart. Det bør også vurderes om vi fra sentralt hold bør drøfte med partene i arbeidslivet hvordan vi bedre kan legge til rette for at bedriftene i større grad involveres i hospiteringsordningen. For øvrig støtter direktoratet følgegruppens forslag om en tildeling over tre nye år for å sikre forutsigbarhet. Direktoratet bør koordinere utbetaling av midler etter en fordelingsnøkkel, og følge opp hospiteringstiltaket ved å koordinere utbetalingen og rapporter til KD. Videre mener følgegruppen at det bør etableres følgeforskning på videreføringen som inkluderer en evaluering av nåværende status. Direktoratet mener at det kan være hensiktsmessig å avsette midler til en kartlegging/forskning av den videre satsningen på hospiteringsordningen. Det vil være nyttig å se nærmere på forskjellene mellom fylkene, og hva som kan være årsaker til at enkelte fylker lykkes bedre enn andre. Vi mener at innholdet i denne kartleggingen/forskningen bør sees i sammenheng med resultatene fra den pågående kartleggingen av yrkesfaglærernes kompetanseutviklingsbehov (oppdragsbrev 25-15). Videre vises det til følgegruppens anbefaling (vedlegg 2), hvor de har forslag til hva en slik følgeforskning bør evaluere. Fylkeskommunalt nivå Rapporteringene fra fylkeskommunene viser at forankring i ledelsen (her ment som skoleeier og bedriftseier) er viktig for gjennomføring av hospiteringstiltaket. Fylkeskommunene uttrykker i sine rapporter at ledelsesforankring er ivaretatt gjennom forskjellige vedtak og strategidokumenter, og samtidig bekrefter de at de ikke er gode nok på dette feltet. Fylkeskommunene mener at de må enda tettere på skoleledere og bedriftsledere, og gi de større ansvar for gjennomføringen for å lykkes med ordningen. Direktoratet ser at hospiteringstiltaket trenger mer tid for å etablere de gode rutinene hvor ledelsesnivået er sterkere inne, for eksempel i form av hospiteringsavtaler mellom skole og bedrift. Vi anbefaler at fylkeskommunene etablerer gode rutiner for ledelsesforankring i skole og bedrift. Gjennom rapporteringen er fylkeskommunene tydelige på at yrkesopplæringsnemnda bør få en tydeligere rolle i arbeidet med hospiteringstiltaket. Dette støttes av følgegruppen. På lik linje med yrkesopplæringsnemndene bør opplæringskontorene nevnes som en viktig brikke i samarbeidet mellom skole og bedrift. Sluttrapporteringene viser at fylkeskommunene samarbeider med opplæringskontorene fremfor yrkesopplæringsnemndene. Direktoratet mener at det vil være fornuftig å tydeliggjøre rollen yrkesopplæringsnemnda kan ha i en videreføring av hospiteringsordning. Direktoratet viser til SRYs rapport om yrkesopplæringsnemndenes rolle og ansvar hvor det påpekes at yrkesopplæringsnemndenes rolle må tydeliggjøres for å heve kvaliteten på fag- og yrkesopplæringen. Vår vurdering er at yrkesopplæringsnemnda bør få en sentral rolle i

7 Side 7 av 11 dette arbeidet, og at hospiteringsordningen bør tilpasses bedriftenes planer gjennom tettere dialog og samarbeid, samt sterkere forankring hos bedriftseiere. Vi mener at for at ordningen skal bli «varig og robust» må vi ha bedriftenes tilslutning til dette, og en sterkere lokal forankring. Bedriftenes tilslutning og videre involvering i hospiteringsordningen må derfor utredes og drøftes i samarbeid med partene i arbeidslivet. På bakgrunn av rapporteringene fra fylkeskommunene, anbefaling fra følgegruppen og egne vurderinger, ser direktoratet at det nasjonale nettverket med en representant fra hvert fylke har bidratt til en bedre koordinering, erfaringsdeling og drøfting av felles problemstillinger i utprøvingsperioden. Vi mener derfor at det er viktig at et nettverk og en arena for erfaringsdeling, blir videreført. Nettverket må gjenspeile partene som deltar i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Det er hensiktsmessig at fylkeskommunene selv administrer nettverket i videreføringen.

8 Side 8 av 11 Innspillet fra følgegruppen Vedlegg 2

9 Side 9 av 11

10 Side 10 av 11

11 Side 11 av 11 Liste over fordeling av midler til fylkeskommunene 2016 Vedlegg 3 Fylkeskommune Fordeling 2016 Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark 0 Hordaland 0 Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms 0 Vest-Agder Vestfold Østfold