Han svarer bedre enn deg. 20Somalia: Haitis husslaver. ÅretS FAgblAd. Myanmar: Folket stanset gigantdam. Ny bok: Slik svindler de fellesskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Han svarer bedre enn deg. 20Somalia: Haitis husslaver. ÅretS FAgblAd. Myanmar: Folket stanset gigantdam. Ny bok: Slik svindler de fellesskapet"

Transkript

1 14 Myanmar: Folket stanset gigantdam ÅretS FAgblAd 2013 Al-Shabaab på 20Somalia: glansa papir 24 Ny bok: Slik svindler de fellesskapet Malariasuksessen Side 6 nr 1 januar FaGBLaD OM BISTanD OG utvikling Han svarer bedre enn deg Nordmenn kan svært lite om utviklingen i verden. På sentrale spørsmål svarer vi konsekvent mer feil enn sjimpanser, avslører en ny undersøkelse. Side 2 b-postabonnement Haitis husslaver Side 26

2 2 Aktuelt Aktuelt «Det er ingen tvil om at det kommer mer penger dersom man får folk til å sitte og gråte foran tv-skjermen.» Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. les mer på side Bistandsaktuelt leder Beslutninger på feil grunnlag? DeN NORske BeFOlkNiNGeN har trolig et ganske feil bilde av utviklingen og tilstanden i verden. Det kan fastslås etter offentliggjøringen av en ny undersøkelse om nordmenn og svenskers kunnskapsnivå rundt globale spørsmål. Den svenske professoren Hans Rosling har stilt folk ti enkle spørsmål om utviklingen i verden. Resultatet: Majoriteten av nordmenn svarer helt feil, konsekvent. Tendensen går klart i retning av at folk tror tilstanden i verden er langt dårligere enn den faktisk er. Nordmenn flest vet svært lite om det vellykkede og framgangsrike arbeidet med å bekjempe fattigdommen i verden, og de vet lite om hvordan folk i såkalt «fattige land» faktisk lever. NåR DeNNe FeilOPPFaTNiNGeN er så tydelig blant folk flest, er det ingen grunn til å tro at den ikke deles av norske beslutningstakere; politikere, næringslivsledere, investorer og organisasjonsledere. i stadig økende grad opererer de på en internasjonal arena og stadig oftere i landene vi tidligere kalte «landene i sør». eventuelle feiloppfatninger og fordommer vil påvirke de beslutninger de tar. Hvis de oppfatter situasjonen feil, hvordan skal de da kunne bestemme riktig virkemiddel og framgangsmåte? Våre politikere stilles stadig overfor slike valg, for eksempel i utviklingspolitikken. skal de satse på bistand eller handel, sikkerhetspolitiske tiltak eller humanitær hjelp? Og hvis svaret er bistand; hvor er behovene størst, hva kan vi bidra med av merverdi, hvor mye penger skal bevilges og hvilke sektorer skal vi satse på? Og hvem er forresten ikke beslutningstakere i en stadig mer globalisert verden? Norske forbrukere tar daglig beslutninger om kjøp eller ikke kjøp av klær fra Bangladesh, kjøtt fra Namibia, ikt-tjenester fra et supportfirma i india eller ferieturer til Peru, Thailand og kenya. HVeM HaR så skylden for at en påfallende negativ grunnholdning har fått feste seg? Det er nærliggende å gi noe av skylden til bistandsorganisasjoner og massemedier. De opptrer ofte i en slags allianse, og har ofte en felles interesse av å beskrive situasjoner på en negativ måte. Den ene aktøren er avhengig av å samle inn penger, den andre av å selge inn de største nyhetene til sitt publikum. «Bistandsorganisasjoner bryr seg ikke om hva folk vet, men er veldig opptatt av hva de føler.», sier Rosling til Bistandsaktuelt. Vi håper at både undersøkelsen og hans uttalelser vil bidra til en fornyet debatt om det verdensbildet media og bistandsbransjen presenterer. BistAndsaktuelt Etablert Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media. Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til bladets redaktør lever i en boble av uviten het Nordmenn og svensker vet svært lite om utviklingen i verden. Faktisk svarer de mindre riktig på spørsmål om temaet enn en sjimpanse ville gjort. Den totale uvitenheten er sjokkerende, sier den verdensberømte svenske professoren Hans Rosling til Bistandsaktuelt. av tor aksel Bolle og asle Rønning er jo et demokratisk problem. Uvitenheten Hvordan skal vi ta avgjørelser om bistand når folk ikke aner hvordan verden faktisk ser ut, roper stjerneforeleser Hans Rosling engasjert. Professoren i internasjonal helse holder en 40 minutter lang telefonforelesning for Bistandsaktuelt, mens han blir kjørt fra et foredrag i Davos til et annet i Zürich. Mobillinja er dårlig, men Rosling kompenserer med volum og engasjement. Han har gitt Bistandsaktuelt tilgang til funnene i en rykende fersk undersøkelse om nordmenns og svenskers kunnskaper om utviklingen i verden. Det er Roslings stiftelse Gapminder som Hans Rosling ]Professor ] i internasjonal helse ved Karolinska institutet i Sverige. Ettertraktet foredragsholder. ]På ] magasinet Times liste over «verdens 100 mest innflytelsesrike personer i 2012». ]På ] magasinet Foreign Policys liste over «100 tenkere som har formet verden». ]Jobber ] nå i all hovedsak med Gapminder, en stiftelse som har som mål å opplyse folk om utviklingen i verden. har gjennomført undersøkelsen hvor et representativt utvalg er stilt 10 helt grunnleggende spørsmål. utdatert verdensbilde Og funnene er klokkeklare: Nordmenn tror at tilstanden i verden, spesielt i den fattige delen, er langt verre enn den er. Nordmenn og svensker tror verden ser ut slik den så ut for år siden. Det store flertallet har ikke fått med seg den enorme utviklingen de siste tiårene, fastslår Rosling. Tallene fra undersøkelsen viser blant annet at halvparten av oss tror andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom er dobbelt så høy i dag sammenlignet med for 20 år siden. Faktum er at andelen er nesten halvert, drøyt 40 prosent «ekstremt fattige» i 1990 mot rundt 20 prosent i dag. Videre tror vi for eksempel at: ]langt ] færre kan lese og skrive enn det som er tilfellet ]langt ] færre barn er vaksinert mot sykdommer enn det som er tilfellet ]at ] verdens befolkning lever mye kortere enn de gjør Feilinformerer Det er tre svaralternativer på spørs-

3 Bistandsaktuelt ]] HELSE toaletter eller romskip? Halvparten av alle indere må gjøre sitt fornødne et annet sted enn på en do. Det forurenser drikkevannet, og indiske barn dør hvert år av diaré alene. Myndighetene vil sende romskip til Mars, men har ikke penger til helse, beklager toalett- entusiasten Bindeshwar Pathak seg til The Economist. Han leder Sulabh International som driver Verdens internasjonale toalettmuseum i Dehli. 720 ]] TEKNOLOGI Aktuelt 3 millioner afrikanere har tilgang til en mobiltelefon, ifølge FN- organet Den internasjonale teleunionen. Nordmenn og svensker kan altfor lite om utviklingen i verden, sier professor i internasjonal helse Hans Rosling. Den ferske pensjonisten bruker nå all sin tid på å fortelle folk hvordan ting egentlig er, blant annet om forbedringer innen global helse. Foto: Martin Kjellberg

4 4 Aktuelt Bistandsaktuelt the ignorance Project The Ignorance Project The Ignorance Project er er et et prosjekt i regi i regi av av professor professor Hans Roslings Hans organisasjon Roslings organisasjon Gapminder. Gapminder. Målet er å heve Målet kunnskapsnivået er å heve kunnskapsnivået om globale spørsmål. om globale spørsmål. Nordmenn Nordmenn og og svensker svensker har har blitt blitt stilt stilt en en rekke spørsmål spørsmål om helse, om fattigdom helse, fattigdom og utvikling. og utvikling. I all hovedsak I all tror vi at hovedsak det står mye tror dårligere vi at det står til i verden mye dårligere enn det til gjør, i verden slik grafene under er eksempler på. (Rød ring rundt rett svar.) enn det gjør, slik grafene under er eksempler på. (Rød ring rundt rett svar.) De siste 20 årene er andelen av verdens befolkning som lever i stor fattigdom nesten doblet Norge Sverige 39 % 49 % omtrent lik Norge Sverige 34 % 38 % nesten halvert Norge Sverige 17 % 23 % Hva tror du forventet levealder er globalt? 50 år Norge Sverige 22 % 26 % 60 år Norge Sverige 54 % 59 % 70 år Hvor stor andel av verdens befolkning kan lese og skrive? 80 % 60 % 40 % Hvor mange av verdens ettåringer er vaksinert mot meslinger? 20 % 50 % 80 % Norge Sverige Norge Sverige Norge Sverige Norge Sverige Norge Sverige Norge Sverige Norge 8 % Sverige 10 % 14 % 20 % 21 % 19 % 24 % 24 % 28 % 34 % 52 % 68 % 56 % 60 % NRKs tv-aksjon står trolig sentralt når nordmenn danner seg et inntrykk av utviklingsland. Her er det landsjef for Flyktninghjelpen, Hassan Khaire (f.v.) som viser dronning Sonja og generalsekretær Elisabeth Rasmusson rundt i Dadaab, verdens største flyktningeleir før tv-aksjonen høsten Foto ErlEnd AAs/ntB scanpix «Nordmenn og svensker tror verden ser ut slik den så ut for år siden.» målene vi stiller. Folk svarer betydelig dårligere enn en sjimpanse ville gjort. Den ville i alle fall hatt en tredjedel rett. Så dette dreier seg ikke om vanlig uvitenhet, men om en uvitenhet som aktivt blir opprettholdt, sier Rosling. Hvem er det som sørger for at dette verdensbildet blir opprettholdt? Det har jeg ikke forsket på, men det er jo det neste spørsmålet vi må stille oss. For meg er det åpenbart at bistandsbransjen må ta sin del av ansvaret her. Bistandsorganisasjonene bryr seg ikke så mye om hva folk vet, men er veldig opptatt av hva de føler. Bistand drives i mange tilfeller ikke som en faktabasert strategisk investering, men er ofte en virksomhet som er styrt av følelser og verdier, sier Rosling. Som eksempel trekker han fram tallene som viser at folk både i Sverige og Norge tror at jenter får langt mindre skolegang enn gutter, globalt. Faktum er at det er en liten forskjell og at ni av ti av verdens barn går på skolen. Det er en enorm framgang. Så er det helt uakseptabelt at 10 prosent ikke får gå på skole, og det må vi gjøre noe med. Det er også et problem en del steder at jenter ikke får skolegang. Men det er et relativt lite problem når vi ser på totalbildet, og jentene har tatt innpå guttene de siste årene. Men FN nærmest skjuler dette. De er redde for at hvis folk får vite hvor bra det går, så blir det vanskeligere å få bistandspenger. Bistandsorganisasjoner er jo nesten verre enn legemiddelindustrien, legemiddelindustrien blir jo i det minste kontrollert og man sjekker at det de sier er sant. Det skjer ikke med bistandsbransjen. Hva tenker du om alle pengene som brukes både i Norge og Sverige på informasjon om globale spørsmål? Hva tenker du? Det er jo vanskelig å konkludere med annet enn at de må ha vært ganske mislykket. ikke bistandsmotstander Men har ikke media et ansvar også? De er jo kommersielle bedrifter som ønsker å selge produktet sitt. Men det er helt klart at media i all hovedsak er opptatt av det som skjer uventet og plutselig. Problemet er at alle store forbedringer i verden skjer langsomt. Forverringer kan skje fort, store forbedringer skjer alltid sakte. Rosling understreker at han ikke er mot all bistand og berømmer Norge for å være en sjenerøs giver. Han trekker fram det norskstøttede vaksineini-

5 Bistandsaktuelt Aktuelt 5 Vi kan ha litt av skylden Bistandsbransjen kan nok ha noe av skylden for det lave kunnskapsnivået, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp. av asle Olav Rønning -M ange bistandsorg anisasjoner kom mer med mye elen dighetsbeskrivelse av typen «alle går sultne til sengs», sier hun. Det er ikke tilfeldig at slike strate gier blir valgt. Det er ingen tvil om at det kom mer mer penger dersom man får folk til å sitte og gråte foran tv skjermen, sier Helland til Bistandsaktuelt. Samtidig legger hun vekt på at det er stor variasjon i budskapet fra ulike organisasjoner. Hun føler ikke at hennes egen organisasjon har noe skamme seg over, «selv om det all tid er vanskelig å finne den riktige balansen». Akkurat nå er dilemmaet hvordan man skal formidle den veldig vanskelige situasjonen for flyktninger fra Syria. tar feil tiativet GAVI som «strålende bistand». Ifølge den pensjonerte professoren er mange bistandsprosjekter bra, men han mener det er for lite faktabasert debatt om de store pengestrømmene. Hvorfor skal for eksempel Bra Bra sil være det landet som mottar mest norsk bistand? Brasil låner USA 30 milliarder dollar årlig. Jeg sa til Stol tenberg at Norge like gjerne kan sende pengene direkte til Washing ton. Da sparer dere i alle fall transaksjonskostnadene. Det er sagt med glimt i øyet, men jeg mener at mer av bistanden bør gå til de virkelig fattige og til utdanning, sier Rosling. Den superenergiske svensken forteller at «The Ignorance prosjektet», prosjektet», spørreundersøkelsen om verdens utvikling, skal gjen gjen nomføres i en rekke land. Denne boblen av kunn skapsløshet er nødt til å sprekke. Det er viktig at den gjør det. Skal man ta avgjørelser og valg, må man jo vite hvordan sitasjonen er. Hvis du er på ferie i Oslo, men bruker et kart over Stockholm ja da havner du fort i pro blemer. Helland mener at professor Hans Ros ling tar feil når han sier at bistands bransjen ikke er faktaorientert. I plan legging og gjennomføring av tiltak står fakta i høysetet, forsikrer hun. Men når det gjelder budskapet utad, kan det ikke være for mye detaljer. Folk har lite tålmodighet med tall og statistikk, slår hun fast. Hver enkelt bistandsorganisasjon har sitt budskap, og kan ikke ta an svar for det totale kunnskapsnivået i befolkningen. Gjennom egne nettsider og sosia le medier får vi vist fram den positive effekten av vårt arbeid, men da når vi jo folk som i utgangspunktet er inter essert i bistand og utviklingsarbeid, sier Helland. Hun peker på at konflikt er et av nyhetskriteriene for norske journalis ter. Det betyr at det som ikke funge rer er mer interessant for media enn det som faktisk fungerer. Vi er redde for at folk ikke vet om alt det positive som skjer, men det er litt utenfor vår kontroll, sier Helland. Du har undervist selv i mange år. Blir du oppgitt over mangelen på kunnskap? Nei, jeg er ikke typen som lett blir oppgitt. Jeg har ikke så lang tid igjen, så dette betyr bare at jeg må jobbe hardere, sier Rosling. ] sier at det er mulig å formidle positive budskap, bare man finner den rette blandingen av form og innhold. Når vi treffer noe som er inter essant, merker vi at folk søker mer informasjon om bistand og utvikling, sier hun. Hun mener at måten media funger er på og budskapet bistandsorganisa sjonene ofte ønsker å legge fram, kan bidra til et forvridd bilde. ikke bare media Professor Rune Ottosen ved Høg skolen i Oslo og Akershus er enig med Bratholm. Han mener at bistand og positive budskap rett og slett ikke har noen sentral plass i norsk offent lighet, og dette påvirker folks hold ninger. Når ulike aktører heller foku serer på sult og nød i land i sør, gjør det at folk tror dette er representativt for denne delen av verden. Det er ikke bare medienes skyld at dette ikke diskuteres, det er jo heller ikke så høyt på den polit iske agendaen eller på timeplanen i skolen, sier han. ikke verre enn før Utenrikssjef Peter Markovski i Aftenposten medgir at utenriksstoffet gjerne er preget av katastrofer og kon flikt. Bistandsorganisasjonene er ofte kilder og premissleverandører i krig og kriser, men i mindre grad i den generelle dekningen av utviklingsland. Markovski er ikke med på at alt blir verre i utenriksdekningen, i hvert fall ikke i egen avis. Jeg tror at vi oftere enn før nå kan dykke ned i mer langsiktige tren der og tendenser, sier Markovski. Han peker blant annet på en helt ny multimedia satsing om Latin Amerika som eksempler på hvilke muligheter nettet gir. ] eget selvbilde Når de får tre valg svarer sjimpanser i gjennomsnitt 33,3 prosent riktig. Det er betydelig bedre enn nordmenn og svensker. Anja Bakken Riise er tidligere sty releder i Studentenes og Akademi kernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), som har kritisert bistands organisasjonene for å fokusere på elendighet. Hun sier at bistandsbransjen må ta en del av skylda for at folk tror at situasjonen i verden er verre enn den er. I tillegg er det alltid vanskelig å formidle nyansene. Dersom man prøver seg på en positiv vinkling, vil det alltid være noen som kan kritisere deg for ikke å ta hensyn til alle detaljer, sier Riise. Avdelingsdirektør Eva Bratholm i Norads kommunikasjonsavdeling «det kommer mer penger om man får folk til å sitte og gråte foran tv-skjermen.» Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

6 6 Aktuelt siste stikk mot malaria? Det er dårlige tider for malariamyggen. Siden årtusenskiftet har antallet dødsfall som følge av malaria blitt nesten halvert. av even tømte Er det deprimerende å lese om krig, fattigdom og sykdom? Her er en gladnyhet: De siste årene har millioner av menneskeliv blitt reddet fra malaria. Det har skjedd som følge av en storstilt internasjonal dugnad for å få bukt med sykdommen. Mellom 2000 og 2012 har utbredelsen av malaria blitt redusert med 29 prosent. Antallet dødsfall har gått ned med 45 prosent, ifølge en rapport fra Verdens Helseorganisasjon som ble offentliggjort i desember. tjuedoblet I kroner og øre har den internasjonale innsatsen mot malaria blitt tjuedoblet. Innsatsen har ført til at 3,3 millioner menneskeliv har blitt reddet, anslår organisasjonen. Dette er en av bistandens suksesshistorier. Den koordinerte internasjonale satsingen har vært helt avgjørende for å få disse resultatene. Hele det internasjonale samfunnet har satset på en bred front. Man finner pasienter, diagnostiserer, behandler, forebygger malaria med myggnett og ved å sprøyte hus med insektsmidler. Dette har man gjort på en massiv skala i alle land, og det har gitt fantastiske resultater, sier malariaforsker og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, Bernt Lindtjørn. FNs tusenårsmål nummer seks handler om å bekjempe hiv, aids og malaria. Dette er en politisk ukontroversiell sykdom. Alle vet hva malaria er, og det er ikke noe problem å prioritere dette. Å få redusert malariabyrden vil dessuten bety mye for et land rent økonomisk. Men det er en vanskelig sykdom. Det er ikke for ingenting at man har brukt så lang tid og så store Dagfinn Høybråten, styreleder i Den globale vaksinealliansen GAVI. Foto: scanpix Bistandsaktuelt Mellom 2000 og 2012 har utbredelsen av malaria blitt redusert med 29 %. antallet dødsfall har gått ned med 45 %. anslagsvis 3,3 millioner menneskeliv er reddet som følge av innsatsen mot malaria siden årtusenskiftet. $ Finansieringen av internasjonale antimalariaprogrammer har steget fra 100 millioner dollar i 2000 til 1,97 milliarder i en tyvedobling. I samme periode har den nasjonale innsatsen mot malaria økt til 522 millioner dollar. Likevel er det behov for anslagsvis det dobbelte dersom man skal oppnå full dekning av innsatsen over fem milliarder dollar i året. KilDe: WorlD Malaria report 2013 (WHo) Ei jente står med en kampanjeplakat mot malaria under fotballturneringen African Cup of Nations. Foto: scanpix ressurser på å komme dit man er i dag, sier Lindtjørn. Vaksine Det siste tiåret er det satt inn en enorm innsats av forebyggende tiltak fra Det globale fondet, Verdensbanken og andre aktører. Det har reddet millioner av liv, og bidratt til å bygge en grunnstamme av menneskelige ressurser i den fattige delen av verden. Til sammen er dette et kraftig løft for fattige land, sier tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten, nå styreleder for den internasjonale vaksinealliansen Gavi. Alliansen, som ble lansert i 2000, har stått svært sentralt i kampen mot malaria. Den inkluderer både utviklingsland, internasjonale organisasjoner, giverland, private legemiddelselskaper og andre aktører. Høybråten sier at forskningen for å utvikle en effektiv vaksine mot malaria er noe av det mest spennende som skjer i arbeidet mot malaria for tiden. Flere av de store legemiddelprodusentene har kappes om å bli den første til å utvikle en vaksine. «Dette er en av bistandens suksesshistorier.» Bernt Lindtjørn, professor ved Universitetet i Bergen

7 Bistandsaktuelt % av dødsfallene skjer i afrika sør for Sahara. Mer enn 80 % av tilfeller av malaria finner sted i 18 land. 40 % av tilfellene forekommer i to land dr Kongo og Nigeria. i 2012 ble anslagsvis 207 millioner mennesker smittet av malaria mistet livet. Aktuelt 7 Fns tusenårsmål: stoppe spredningen av malaria og andre sykdommer, og reversere trenden fra en økning til en reduksjon i antall nye tilfeller innen år % av dødsfallene er av dødsfallene er barn under fem år. det er anslått at 3,4 milliarder mennesker er utsatt for malaria. 1,2 milliarder lever i høyrisikområder, mer enn én per tusen blir smittet. 59 land ligger an til å oppnå FNs tusenårsmål om å snu spredningen av malaria. I fjor annonserte selskapet Glaxosmithkline at de hadde klart det. Samtidig uttrykte organisasjoner som Leger uten grenser bekymring for at de fattigste, som trenger vaksinen mest, ikke vil ha råd til den. En vaksine vil ikke erstatte behovet for andre tiltak, men kan være et viktig tillegg. Det vil vise seg i løpet av et par år. Vi håper det vil bidra ytterligere til å få bukt med den svøpen malaria er i den fattige delen av verden, sier Høybråten. trøtthet Den koordinerte internasjonale satsingen har vært helt avgjørende for å oppnå så gode resultater, sier Bernt Lindtjørn. Samtidig understreker han at det er viktig at innsatsen opprettholdes. Hvis ikke, kan sykdommen spre seg igjen, og framskrittene som har blitt gjort kan bli slått tilbake. Man begynner å se en tretthet i systemet. Det er en stor utfordring, sier malariaforskeren. Verdens Helseorganisasjon (WHO) advarer om at framskrittene de siste årene har gått langsommere, i takt med at finansieringen har dabbet av. Selv om den internasjonale innsatsen mot malaria er tjueedoblet siden årtusenskiftet, er det likevel ikke tilstrekkelig for å gi universell innsats mot sykdommen. For å få til det, må finansieringen dobles igjen døde Tross alle framskrittene ble over 200 millioner mennesker smittet av malaria i 2012, og over mistet livet, formaner WHO. Skal man bekjempe malaria effektivt, krever det kontinuitet og målrettet innsats over mange år. Det finnes ingen rask vei til suksess. På tallet ble det gjort et kolossalt arbeid mot malaria, med kanskje enda bedre resultater enn vi ser i dag. Den suksesshistorien gikk rett i grøfta fordi man ikke opprettholdt innsatsen, og fordi myggen ble resistent mot DDT og klorokin. Hvis man slutter å drive forebyggende arbeid, tar det bare noen få år før man er tilbake der man var. Derfor finnes det ikke rom for å slappe av, selv om statistikkene peker i riktig retning, advarer Lindtjørn. effektiv bistand Det er nok en betimelig advarsel, nikker Dagfinn Høybråten. Gavi-styrelederen mener det beste argumentet for å fortsette innsatsen mot malaria er at det virker. I en tid der mange av de tradsjonelle bistandsgiverne ser kritisk på budsjettene sine, er dette en form for bistand som gir håndfaste og kostnadseffektive resultater for pengene. Den typen dokumentasjon som Verdens Helseorganisasjon legger fram gir et godt grunnlag for å fortsette investeringene i malaria. Det er penger som er meget effektivt brukt og som har oppnådd ypperlige resultater, fastslår Høybråten. ]

8 8 Aktuelt ]] POLITIKK en urolig verden Verden blir stadig mer urolig, og det gjelder ikke bare fattige land. I 2014 er det høy risiko for sosiale uroligheter i 65 land, melder The Economist. Det er 43 prosent av de 150 landene som er undersøkt. Målinger viser at folks tillit til politiske eliter og institusjoner har sunket. Sammen med økonomiske krise, er det oppskrift på bråk, ifølge The Economist Intelligence Unit. 7,2 ]] RÅVAREPRISER Bistandsaktuelt prosent var nedgangen i råvareprisene for jordbruksprodukter i 2013, ifølge Verdensbanken. Rekordmange ble ofre for vold i 2013 Til sammen 120 hjelpearbeidere ble drept i 2013, en kraftig økning fra foregående år. Også antallet alvorlige angrep og kidnappinger var rekordhøyt i fjor. av tor aksel Bolle Frivillige fra Røde Kors i Skottland holder fram bilder av kollegaer som er blitt drept i Syria. Foto: scanpix er helt uakseptabelt. Man må huske at alle landene som Det er involvert i disse konfliktene har undertegnet på internasjonale humanitære prinsipper, og da skal ikke hjelpearbeidere angripes, sier utenriksminister Børge Brende til Bistandsaktuelt. Han understreker samtidig viktigheten av at det skal være fri adgang for humanitærhjelp i konflikter som Syria, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Afghanistan. 120 drept ifjor Aldri før har det vært så farlig å jobbe med internasjonal bistand og nødhjelp. Antallet drap på hjelpearbeidere er rekordhøyt. 120 hjelpearbeidere ble drept i fjor, mot 69 i Til sammen 336 hjelpearbeidere opplevde å bli ofre for grov vold i Det er de høyeste tallene som er registrert siden Aid Worker Security Database ble opprettet i Brende, som var generalsekretær i Norges Røde Kors fra 2009 til 2011, mener det er flere årsaker til at hjelpearbeidere stadig oftere angripes. Han peker blant annet på at humanitær hjelp flere steder brukes av partene i konflikter. I Syria er den humanitære hjelpen blitt et ledd i den politiske og militære kampen. Partene har omringet visse byer og områder og der ønsker de ikke å slippe inn hjelp. De bruker det politisk og militært for å rett og slett sulte ut folk. At dette skal skje i det 21. århundre er surrealistisk, men dessverre en realitet. Kan Norge og andre stater gjøre noe for å snu den negative utviklingen? Vi mener at det må slås hardt ned på de som ikke forholder seg til de humanitære prinsippene. Vi forsøker å holde søkelyset på det internasjonalt slik at de som har ansvar for en uakseptabel politikk, også blir ansvarliggjort og må betale en politisk pris for det, sier Brende. afghanistan verst Abby Stoddard leder arbeidet med å samle inn og analysere informasjonen i Aid Worker Security Database. Hun understreker at de aller fleste tilfeller av vold mot hjelpearbeidere skjer Børge Brende, utenriksminister Toon Vandenhove, nødhjelpssjef i Norges Røde Kors alvorlige angrep på hjelpearbeidere Afghanistan 274 Sør-Sudan 71 Pakistan 65 Somalia 65 Sudan 54 Syria 40 Kilde: Aid Worker Security Database i noen få land: Først og fremst i Afghanistan, men Pakistan, Sør-Sudan og Somalia er også «verstinger». Vi ser også at Syria er kommet inn på listen over land med mest vold mot hjelpearbeidere. Krigen i Syria og uroen i Sør-Sudan er nok noe av forklaringen til den økende volden mot hjelpearbeidere i 2013, sier Stoddard. inn til byene Ifølge den amerikanske forskeren er det vanlig at organisasjonene trekker sine folk ut fra de mest utsatte områdene når usikkerheten øker. Særlig de internasjonalt ansatte blir ofte plassert i hovedstaden eller i en større by fordi det regnes som mindre risikabelt. Hva kan organisasjonene gjøre for å redusere risikoen? Gode sikkerhetsrutiner, blant annet at de kjenner det lokale trusselbildet og har erfarne folk som fortløpende vurderer risiko, gode rutiner for transport og så videre bidrar til å redusere risikoen. Og det er viktig at rutiner og regler blir fulgt. Og så er det avgjørende at organisasjonen bevisst arbeider for å bygge tillit og aksept der de jobber. Farlige grupper Rolf Vestvik leder samfunns- og informasjonsavdelingen i Flyktninghjelpen, en av organisasjonene som i løpet av de siste par årene har opplevd at ansatte er blitt drept og kidnappet. Han mener det er flere grunner til den økende volden. Det er stadig flere grupper som ikke respekterer eller ikke forstår hvordan humanitære organisasjoner jobber. Men det er vanskelig å si om dette er noe kvalitativt nytt, selv om omfanget øker, sier Vestvik. Venter organisasjonene for lenge med å trekke seg ut av farlige områder? Det er et betimelig spørsmål. Det er ofte et internt press i organisasjonen om at man skal bli så lenge som overhodet mulig. I Flyktninghjelpen har vi gode rutiner for å vurdere dette, og etter min mening trekker vi oss ut når det er nødvendig. Vestvik forteller at man i Flyktninghjelpen er langt mer opptatt av sikkerhet enn tidligere og sikkerhetskostnadene har økt kraftig de siste årene. Flere hjelpearbeidere ute Toon Vandenhove er nødhjelpssjef i Norges Røde Kors. Han er enig i at sikkerhet er et økende problem for hjelpeorganisasjoner, men understreker samtidig at man må se litt bak tallene. «Vi mener at det må slås hardt ned på de som ikke forholder seg til de humanitære prinsippene.» Utenriksminister Børge Brende

9 Bistandsaktuelt Aktuelt 9 ]] VENEZUELA lykkeminister Venezuela har opprettet en ministerpost for sosial lykke med ansvaret for tiltak som gjør venezuelanerne gladere. Store smil er på moten; stadig flere land leter etter andre mål på utvikling enn økonomisk vekst. FN er ikke dårligere og har gitt ut sin lykkerapport siden Antallet hjelpearbeidere ute i felt har jo økt kraftig det siste tiåret noe som påvirker antallet angrep. Men vi ser også at hjelpearbeidere er mål i en del konflikter, for eksempel fordi de blir sett på som brysomme observatører, sier han. ] Skutt av fire ukjente menn Perween rahman (bildet) var en av 120 hjelpearbeidere som ble drept i åringen ble skutt på vei fra sitt kontor i Karachi 13. mars i fjor. I likhet med det store flertallet av hjelpearbeidere som ble drept i 2013 jobbet rahman i sitt hjemland. Perween rahman var kjent for sitt arbeid for Pakistans fattige. hun var utdannet arkitekt og jobbet som det før hun ble aktivist og hjelpearbeider. rahman ledet et program i Oranqi, en av de største slummene i Sør-Asia. hun arbeidet med å hjelpe slumbefolkningen, blant annet gjennom mikrofinans og ulike helsetiltak. rahaman visste at arbeidet hun drev for de fattiges rettigheter provoserte aktører som er involvert i ulovlig handel med jord og salg av vann og hun hadde blitt truet på livet flere ganger. et uvanlig menneske og en fantastisk venn og kollega, sier kollega David Satterthwaite på organisasjonen IIeDs hjemmeside. hun var en stor hjelp for oss, hun var som en eldre søster som hjalp oss med våre problemer, sa en av innbyggerne i Oranqi-slummen til BBC etter drapet. Kollegaer, venner, representanter for sivilsamfunnet møtte fram i stort antall da Perween rahman ble gravlagt. Ingen har tatt på seg ansvaret for drapet. nye penner, nye meninger Fra og med denne utgaven etablerer vi en ny spalte på våre meningssider. Fire spaltister vil bytte på å presentere sine tanker om Norge og verden. Førstemann ut er leder av OECDs utviklingskomité Erik Solheim. Innlegget finner du på side 34. Erik Solheim er tidligere bistandsarbeider, miljø- og utviklingsminister, SV-leder og stortingsrepresentant for samme parti, nå leder av OECDs utviklingskomité. Anja Bakken Riise er tidligere leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, nestleder i FN-sambandet og politisk rådgiver på klima og miljø i Framtiden i våre hender. Simon Pahle er postdoktor ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, samt ved Universitetet i Sao Paulo. Han har også arbeidet for Kirkens Nødhjelp. Kristin Clemet er siviløkonom, tidligere statsråd og stortingsrepresentant for Høyre, leder i tankesmien Civita og styreleder i Norfund. Med ujevne mellomrom vil de også dukke opp med egne innlegg i vår nettutgave bistandsaktuelt.no. bistandsaktuelt

10 10 Aktuelt staten som kollapser Skuddene som falt i hovedstaden Juba i midten av desember i fjor utløste kamper mange steder i Sør-Sudan. År med utviklingsinnsats er utradert. - Giverne burde ha vært tidligere ute med å stille tydeligere krav til landets politiske ledere, sier utenriksminister børge brende. av Hege Opseth og Jan speed Bistandsaktuelt Verdens 60 Befolkning: forskjellige etniske grupper 11mill. Den største stammen er dinkaene, som president salva kiir kommer fra. En av hans fremste politiske rivaler, Riek Machar kommer fra nuer-stammen. Den 15. desember i fjor falt skuddene som utløste kamper mellom ulike fraksjoner og hæravdelinger flere steder i Sør-Sudan. Flere tusen mennesker er blitt drept og ifølge FN er mennesker drevet på flukt i løpet av seks uker. Det var president Salva Kiir som i desember gikk ut i media og proklamerte at hans erkerival, den avsatte visepresidenten, Riek Machar, hadde forsøkt seg på et statskupp. Men var det som skjedde egentlig et kuppforsøk? Det er lite som tyder på at det. Mye handler nok om at partene ikke ville miste ansikt og få lederstriden i regjeringspartiet Sudan Peoples Liberation Movement (SPLM) ut i det offentlige rom, sier Sudan-ekspert og forsker ved Institutt for fredsforskning, PRIO, Øystein H. Rolandsen. Forsker ved Norsk utenrikspolitiske institutt, NUPI, Morten Bøås, påpeker at Sør-Sudan er et samfunn som er veldig skjørt og at tilliten mellom eliten og befolkningen er svært lav. De interne spenningene har hatt stor sprengkraft. For president Kiir var det bedre å si at dette var ett kupp enn å innrømme at han hadde gjort noe uklokt. I en slik situasjon slår man tilbake med de styrkene man kan skaffe seg og dermed er det hele i gang. Ingen vil gi seg. Den som gjør det kan bare glemme presidentskapet i fremtiden, mener Bøås. kunne hindret borgerkrig? Utenriksminister Børge Brende mener at konflikten i Sør-Sudan viser hvor viktig det er å hindre at konflikter får utvikle seg. Han er åpen for at de siste ukers kamper kanskje hadde vært unngått om det internasjonale samfunn i større grad hadde klart å forutsi det som var i ferd med å skje. Hva om vi hadde vært litt tøffere i begynnelsen, og klarere på hva som måtte være på plass før vi ga mer bistand? Vi kunne ha vært tydeligere på at det måtte være en mer inkluderende regjering. Når er det man ser Sør- Sudans ledere? Det er på bilder der de enten ankommer eller forlater flyplassen eller sitter på kontorene sine. De burde i større grad ha vært ut på landsbygda blant vanlige folk og sett at skoler ble bygget. Giverne burde ha stilt tydeligere krav, sier Brende. I dag er det mangel på politisk vilje til å sørge for at folk får hjelp og etter hvert får bygd landet. Det er Sør-Sudans ledere som må holdes ansvarlig for å levere, legger han til. Utenriksministeren sier at det internasjonale samfunnet er villig til å støtte opp om en fredelig utvikling i Sør-Sudan. Norge deltar i en troika sammen med USA og Storbritannia. De forhandler for å sikre at det blir trygg adgang for humanitær hjelp inn i landet. Samtidig kan ikke Brende utelukke at situasjonen utvikler seg videre til en regional konflikt. Det er avgjørende nå å få til en permanent våpenhvile og enighet om et veikart for en inkluderende regjering framover. Vi må bygge videre på se sivile samfunnet, kirkene og kvinnene. Vi må sikre at lederne bruker landets store ressurser med olje, vann og jord til å bygge landet, sier Brende. korthus som falt sammen Den nye avtalen som ble inngått i Addis Abeba for kort tid siden er ikke en våpenhvileavtale det er en våpenstillstands avtale. I praksis betyr det, ifølge Rolandsen, at avtalen er mindre forpliktende og at brudd får mindre konsekvenser. Det er en lettversjon og bare første skritt på veien mot en mer omfattende våpenhvileavtale, sier Rolandsen. Hilde Frafjord Johnson, sjef for de fredsbevarende styrkene UNMISS, sier til NTB: Vi var forberedt på at den politiske krisen kunne få et voldelig utfall. Men ingen så for seg at det ville gå så fort utforbakke. Det var som et korthus som ramlet sammen. Rolandsen mener at situasjonen ennå ikke kan karakteriseres som en etnisk konflikt mellom dinkaer og nuer-folket. Morten Bøås, forsker ved NUPI Øystein H. Rolandsen, forsker ved PRIO Befolkning mellom 0 14 år: 46,2,2%% Bare 2,1 % er over 65 år. 85 % er analfabeter. Det er én generasjon som bare kjenner en ting: krig og konflikt. Knapt en eneste familie har opplevd å ikke miste noen i krigshandlinger eller sultkatastrofer, direkte og indirekte forårsaket av den tidligere borgerkrigen. Landet har ti delstater og grenser til konfliktfylte områder som Den sentralafrikanske republikk, DR Kongo, Sudan i tillegg til Etiopia, Kenya og Uganda. Den sentralafrikanske republikken DR Kongo Sudan Kilder: FN, UNMiSS, reliefweb, GlobaliS, Halle JørN HaNSSeN

11 Bistandsaktuelt nyeste land Sudan erkerivalene i borgerkrigen Aktuelt 11 salva kiir sittende president og partiformann Vest-Bahr el Ghazai X X Nord-Bahr el Ghazal Abyei Warrap Vest- Ekvatoria Estimert antall internt fordrevne Sør-sudanesere som har flyktet til naboland Unity Lakes Jonglei Sør-Sudan Øvre Nilen Sentral- Ekvatoria Øst- Ekvatoria Uganda Etiopia Kenya Han er toeren som ble nummer en da tidligere SPLA/SPLMleder John Garang døde i en helikopterstyrt i Uganda. 62-åringen har ingen formell utdanning. Han sluttet seg til firgjøringsbevegelsen Anya anya på 190-tallet og var geriljasoldat i mange år. Han har tatt et sersjantkurs det eneste han har av formell utdanning. Kiir var kommandant og etterretningssjef under Garang. Etter han ble valgt som president har han sakte men sikkert strammet grepet rundt både partiet og regjeringen. Han har ved flere anledninger brutt grunnloven ved å sende ut dekreter om avsettelse av folkevalgte og satt inn egne folk, til tross for at grunnloven sier de skal velges. Mange sier også om at den sittende presidenten er svært preget av et hardt liv som geriljasoldat og siden statsleder. Riek Machar sparket visepresident Humanitære konsekvenser Før de første skuddene falt 15. desember i fjor ble nesten mennesker fordrevet på grunn av interne konflikter tidligere i Over tre millioner mennesker, nesten halvparten av befolkningen er avhengig av matvarehjelp. Det er ventet at dette tallet vil stige kraftig som følge av utviklingen de siste ukene, melder Verdens Matvareprogram. Mange får ikke dyrket jorda og de vil ikke være selvforsynte den neste sesongen. De var allerede i en sårbar situasjon og har lite å gå på i en krise. dette har skjedd på drøyt seks uker: er internt fordrevet. av disse befinner seg på FNbaser flere steder i landet. har flyktet til naboland. Av disse er bare nådd med nødhjelp fra FN og hjelpeorganisasjoner Noen kaller Riek Machar maktgal og overløper. Andre mener han er et politisk geni. Ingeniøren Machar ble en del av frigjøringsbevegelsen SPLM/SPLA etter at han fullførte sin doktorgrad i Han steg raskt i gradene. Men i 1991 valgte han å bryte ut og danne sin egen opprørsgruppe etter uenigheter med daværende leder i frigjøringsbevegelsen John Garang. De to var sterkt uenige om veien videre. Garang ønsket ett samlet Sudan hvor sør var fullt representert i regjeringen. Machar ønsket å kjempe for en uavhengig stat. Han startet derfor utbrytergruppen SPLM/ A-Nasir. I kampen om makt spilte han på de etniske motsetningene mellom nuerne og dinkaene. Det førte til sterke beskyldninger om at han var ansvarlig for regelrette massakrer av sivile. I sør fikk han flere og flere fiender. Mange så på ham som en sviker og overløper som inngikk en avtale med erkefienden i nord. Han klarte kunststykket å bli en del av SPLA igjen på begynnelsen av 2000-tallet. Machar har vært visepresident i Sør-Sudan siden området ble en selvstendig stat 9. juli Han fikk sparken sommeren 2013 og er nå tiltalt for kuppforsøk. Men få tror at Machar sine dager som politiker er endte. Hans særegne evner som politiker kan igjen få ham til regjeringsbordet og det påpekes at han ikke nødvendigvis står noe svakere som politiker nå enn han gjorde før 15.desember. Dette fordi få i det internasjonale samfunnet tror at han stod bak det som den sittende presidenten kaller forsøk på statskupp.

12 12 Aktuelt ]] MEDIA 46 prosent negative nyheter, var resultatet da et stort antall artikler om Afrika i utvalgte svenske aviser ble undersøkt. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Sida, som er det svenske motstykket til Norad Bistandsaktuelt ] ] DR KONGO ikke trygt i østlige kongo Provinsene Nord- og Sør-Kivu i DR Kongo preges fortsatt av overgrep og trusler mot sivile, tross det militære nederlaget for M23-geriljaen. Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam melder i en ny rapport at store deler av regionen fortsatt er under kontroll av ulike væpnede grupper. Til tross for avtalen om våpenstillstand, pågår det kamper mellom regjeringshæren og opprørsstyrkene. Foto: CARL DE SoUZA Det er helt klart en mobiliserende faktor, men det er ikke slik at folk slåss fordi de har en etnisk identitet. Men politiske konflikter kan bli etnifisert. De siste ukenes dramatiske kamphandlinger har revet opp gamle sår hos en sivilbefolkning hvor flertallet ikke kjenner annet enn krig. Det som har skjedd svært uheldig for både stabilitet og eventuell fremtidig utvikling. Jeg tror det mest sannsynlig vil ta lang tid å lime dette sammen igjen, sier Bøås. katastrofalt for sivilbefolkningen For sivilbefolkningen i Sør-Sudan er situasjonen katastrofal. De hadde lite før borgerkrigen inntraff. Nå har mange mistet det lille de hadde. De humanitære behovene er enorme og regningen for å holde folk i live frem til juni er 1,27 milliarder dollar, ifølge FN. Så langt har det kommet lovnader på om lag 246 millioner dollar. I respons-planen for det neste halvåret anslår FNs kontor for samordning av humanitære aktiviteter, OCHA, at 7 millioner mennesker er ytterst sårbare, og av disse vil 3,2 millioner trenge nødhjelp. Vi frykter at så mange som én million mennesker vil bli internt fordrevet før sommeren, heter det i appellen fra OCHA. FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO melder også at mange ikke får sådd åkrene sine. Det gjør at enda flere vil være avhengige av matvarehjelp de neste månedene samtidig som at hjelpeorganisasjonene på grunn av sikkerheten ikke får lagret nødhjelp på de mest utsatte stedene. Når også 10 prosent av matvarelagrene er blitt plyndret, er situasjonen i ferd med å utvikle seg til en kamp mot klokka for å redde flest mulig liv. ineffektiv bistand Siden uavhengigheten i 2011 har Sør- Sudan mottatt om lag 24 milliarder kroner i bistand og nødhjelp. Det viser en rapport fra Global Humanitarian Assistance. Det er veldig dyrt å drive bistand i Sør-Sudan. Det gjør at bistanden fremstår som enda mer ineffektiv her enn andre steder, mener Rolandsen. Han mener likevel det er for sterkt å si at konflikten har gjort at bistandspengene har vært bortkastet. Det går ikke å forvente tydelig framgang på ett år, kanskje heller ikke på fem år. Man må ha en ekstremt langsiktig tilnærming og det er jo noe som ikke kjennetegner bistanden slik den er i dag, sier Rolandsen. Sudan og Sør-Sudan har i flere tiår vært en av de største mottagerne av norsk bistand. I 2013 gav Norge om lag 700 millioner kroner til utvikling og humanitært arbeid i verdens nyeste stat. Hvorvidt Norge og andre internasjonale givere bør sette andre krav til regjeringen i Juba før utbetaling av bistandspenger i fremtiden er ikke Afrika-forskeren Bøås sikker på. Om folk har lyst til å slå hverandre i hjel er det nesten umulig å med penger hindre dem i å gjøre det. Jeg har ikke tro på alenegang fra Norge, slike krav må eventuelt komme sammen med andre tunge aktører. Men det er en kinkig situasjon. Den humanitære støtten er ganske umulig å kutte. Stanser man penger til statsdriften ødelegger man fort det man har klart å bygge opp i statsapparatet. Det vet nok også ledelsen på sørsudansk side. Svakhet kan også være et forhandlingskort, påpeker Bøås. «Det var som et korthus som ramlet sammen.» Hilde Frafjord Johnson, leder av UNMISS Fremtiden Det er mange som er skeptiske til om Sør-Sudan vil klare å samle landet igjen. Tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Halle Jørn Hansen, har i flere tiår fulgt utviklingen tett. Dersom ikke en endelig våpenhvile etterfølges av en nasjonal politisk dialog og forsoningsprosess med flere parter som deltakere vil staten høyst sannsynlig kollapse i løpet av noen måneder. Det vil kanskje i Juba forbli en slags regjering ledet av en stadig mer autoritær, overarbeidet og syk Salva Kiir, men i store deler av landet vil etniske baserte geriljagrupper herje og ødelegge. Oljeproduksjonsanleggene vil også være sentrale mål, tror Hansen. trenger ny politisk ledelse Verken Riek Machar eller Salva Kiir har gitt uttrykk for at de ønsker å pensjonere seg. Skal man tenke fremover i Sør- Sudan så burde det egentlig ikke være en politisk plass for verken Salva Kiir eller Riek Machar. Det landet trenger er ett nytt sivilt politisk lederskap. Dette gamle lederskapet geriljakrigerne - sitter som en propp i systemet og forhindrer at det skjer. De hindrer også aktivt utkrystallisering av nye partier som kan utfordre dem, mener Bøås. ]

13 BistAnDsAktueLt ]] VeRDeNsbANkeN «De mange millioner unge mennesker i Afrika, som i dag så vidt overlever i den uformelle sektoren, trenger økt tilgang til jord, kunnskap og lån. Makhtar Diop, Verdensbankens visepresident i Afrika Aktuelt 13 ]] FORVALTNING Lokal kontroll med trekull best Lokal kontroll med skog og produksjon av trekull anbefales i en ny rapport om skogsektoren i Zambia. Rapporten, som er utgitt av Center for International Forestry Research (CIFOR), sier at sentral ressurskontroll på nasjonalt nivå ikke har gitt gode resultater. Hele sektoren har gradvis blitt overtatt av illegale aktører som gjør seg nytte av at det er mangel på kontroll. Det fastslås også at konsesjoner blir tildelt på en tilfeldig måte. «Vi vil drepe alle, dette landet tilhører kristne» Minst 75 mennesker er drept bare den siste uken i Den sentralafrikanske republikk. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er nå mer enn mennesker drevet på flukt. Hjelpearbeidere og menneskerettsorganisasjoner beskriver rene hevndrap og et ekstremt hat. Av espen Røst Sivilbefolkningen utsettes for omfattende overgrep og det er nærmest lovløse tilstander i store deler av landet. «Foreldre forteller om barn som brennes til døde; kvinner om ektemenn bundet og skutt; og barn om foreldre hakket i hjel med macheter», skrev vi i forrige utgave av Bistandsaktuelt. Ifølge Peter Bouckaert i Human Rights Watch er situasjonen fortsatt prekær, tross et stadig større internasjonalt nærvær. I sin siste rapport fra det krigsherjede landet skriver nødhjelpsdirektøren om hvordan kristen anti-balaka milits nå er på hevntokt mot den muslimske Séléka-militsen, som har terrorisert befolkningen siden mars Den muslimske militsen er nå er i ferd med å rømme landet. Vil ha hevn «Overalt blir boliger systematisk plyndret og ødelagt. Den viktigste moskeen i Bangui ble overtatt av Anti- Balaka-milits som fortalte oss; Vi vil ikke ha flere muslimer i landet vårt. Vi vil drepe alle sammen, dette landet tilhører kristne. Da jeg tryglet dem om å la de som bodde rundt moskeen i fred, viste de ingen nåde og sa: Du får ta dem vekk herfra, ellers vil de være døde i morgen. Vi vil ha hevn.» skriver HRWs nødhjelpsdirektør. Registrering av døde på likhuset i Bangui kan best leses som et kapittel i Dantes Inferno, hevder Bouckaert: «Side opp og side ned med registreringer av mennesker som er torturert, lynsjet, skutt eller brent til døde. Lukten av råtnende lik er overveldende. Når mennesker dør i et slikt antall, er det umulig å begrave dem umiddelbart. På virkelig dårlige dager, stopper registreringen av navn bare døde kropper telles. Vi klarte bare å være femten minutter i den fryktinngytende stanken. Da vi skulle gå ble to nye kropper båret inn på likhuset: En muslim hakket til døde av macheter, og en kristen skutt og drept», skriver Bouckaert. Leger uten grenser er svært bekymret for situasjonen i landet. Nødhjelpskoordinator Lindis Hurum har akkurat kommet tilbake etter et tomåneders opphold i landet. Den erfarne hjelpearbeideren, som tidligere blant annet har vært på oppdrag i Haiti, Sør-Sudan og Pakistan, sier at erfaringene fra Den sentralafrikanske republikk er blant de tøffeste oppdragene hun har vært på. Det var ille da jeg kom, og det var ikke særlig bedre da jeg dro. Selv om mye har forandret seg maktmessig, er situasjonen den samme for folk flest. De siste dagene har også volden blusset opp igjen, sier Hurum til Bistandsaktuelt. Hun har arbeidet i flyktningleiren, som er etablert ved flyplassen i Bangui. Der har anslagsvis internt fordrevne nå søkt tilflukt. Peter Bouckaert, nødhjelps direktør i Human Rights Watch Situasjonen er fortsatt veldig prekær med svært dårlige og uhygieniske forhold, med enormt mange mennesker på et veldig lite område; uten toalett og uten vann. Situasjonen i hovedstaden generelt er uoversiktlig med et høyt konfliktnivå. Det er skuddvekslinger og drap på høylys dag, forteller Hurum. Det er et voldsomt hat som har resultert i ekstreme voldshandlinger og hundretusener av mennesker i nød. Det har vært tøft å se, og det er vanskelige forhold å jobbe under. Da jeg kom var det en maktkamp, nå preges situasjonen mer av hevntokt. En mer uoversiktlig, sporadisk vold vi fikk inn helt groteske skader på sykehuset. Og situasjonen er overhodet ikke under kontroll. Hatet er så sterkt, på begge sider. Dette er et land og et folk som aldri før har vært i en etnisk konflikt. Derfor er det så vanskelig å skjønne hvorfor det kunne bli slik på relativt kort tid, sier hun. Vurderer opptrapping FNs høykommissær for menneskerettigheter appellerte nylig til det internasjonale samfunn om å styrke innsatsen i det konfliktherjede landet, og 28. januar ga FNs sikkerhetsråd klarsignal til utplassering av en EU-styrke. I tillegg til Den afrikanske union og EU er også franske styrker engasjert i innsatsen. Utenriksdepartementet annonserte i forrige uke støtte til Den afrikanske unionens stabiliseringsoperasjon i landet med seks millioner kroner, og utenriksminister Børge Brende sier det kontinuerlig vurderes om den humanitære bistanden skal trappes opp. Landet mottok i fjor 58 millioner kroner i humanitær støtte fra Norge. En robust internasjonal stabiliseringsinnsats er viktig for å beskytte den hardt prøvde sivilbefolkningen og sikre den humanitære innsatsen, sier Brende. Utenriksministeren uttalte også at han er bekymret for de regionale konsekvensene av krisen, ikke minst i lys av det som nå skjer i nabolandet Sør-Sudan. Det er fare for at lovløsheten som hersker i Den sentralafrikanske republikk kan bidra til at landet blir et fristed for ekstremister, væpnede grupper og internasjonal organisert kriminalitet, og dermed forsterker ustabiliteten i regionen, sier Brende. ] En mann ligger død igjen på bakken, mens franske soldater går inn i en bydel i Bangui. Det har den siste tiden vært voldsomme sammenstøt mellom muslimer og kristne i hovedstaden. Foto: ISSoUF SANoGo

14 BistanDsaktuelt 14 Tema: Myanmar David mot Goliat

15 BistAnDsAktuelt Tema: Myanmar 15 i Myanmar Ja Naw er bonden som sammen med andre aktivister klarte å stoppe et kinesisk dam-prosjekt fra å legge landsbyen hans under vann. Av Vegard Bye (tekst) og Aslak Aarhus (foto), i Myanmar Vi måtte flytte fordi kineserne skulle bygge en gigantisk dam her. De ga oss aldri noen forklaring, de ga oss ingen valg, sier småbonden Ja Naw. Han var en av mange som kjempet mot gigant-dammen. Foto: AslAk AArhus

16 16 Tema: Myanmar Bistandsaktuelt Småbonden Ja Naw sitter på pynten ned mot de to flodene Mali Hka og Nmai Hka, begge med utspring i Himalaya. De to flodene møtes nedenfor landsbyen hans Myit Son. Den ligger i uroprovinsen Kachin, den nordlige spydspissen av landet som sprenger seg inn mellom verdens to mest folkerike stater, India og Kina. Store politistyrker tvang oss inn i bilene, og sa at vi måtte flytte fordi kineserne skulle bygge en gigantisk dam her. De ga oss aldri noen forklaring, de ga oss ingen valg, de bare tok oss med til den landsbyen de hadde bygd lenger ned i dalen. Der fikk vi hus, men ingen jord, sier han. Ja Naw rister oppgitt på hodet mens han ser ned mot sin hellige elv. Historien går helt tilbake til 1993, da en gruppe japanske ingeniører var på besøk men gjorde en tabbe: De glemte igjen prosjektplanene sine på en lokal kafeteria. Lokalbefolkningen i Myit Son fant planene. De ble bekymret over tegningene, som viste at de to store elvene skulle demmes opp akkurat der. Vannet var tegnet inn til å stå langt oppe i åssiden over landsbyen deres. Hus og religiøse steder ville bli neddemmet. Dette startet en lokal protestkampanje mot Myit Son-dammen. Miljøvernorganisasjoner og lokale forfattere gikk i allianse med småbøndene rundt Irrawaddy-elva. Etter hvert skjønte japanerne at dette bare ville bli bråk, og trakk seg fra prosjektet. Men det kinesiske statsselskapet China Power Investment (CPI) kjøpte planene. Kina var på dette tidspunktet i ferd med å fullføre verdens største dam, Three Gorges. Prosjektet hadde ført til flytting av 1,3 millioner mennesker. Brev til regjeringen I 2007 sendte 12 lokale ledere fra delstaten Kachin et brev til general Than Shwe og juntaens departement for elektrisk kraft. I brevet uttrykte de bekymring for sosiale og miljømessige konsekvenser og tok til orde for at prosjektet burde stanses. I tillegg gikk det også et brev til kinesiske myndigheter. Lokale aktivister brukte samtidig internasjonale nettverk for å mobilisere til motstand, og det ble avholdt demonstrasjoner foran flere av Myanmars ambassader i utlandet. (Wikileaks avslørte senere at USAs ambassade i Yangon ga økonomisk støtte til noen av aktivistgruppene.) Motstanden utartet seg senere til voldshandlinger etter at opprørsgruppen Kachin Independence Army kom i kamp med regjeringshæren. 17. april 2010 eksploderte det tre bomber tett på stedet der dammen skulle bygges. Fire kinesiske arbeidere ble drept. Samtidig fortsatte motstanden i det myanmarske sivilsamfunnet å vokse, blant annet frontet av Aung San Suu Kyi. Historisk møte For landets myndigheter har dette vært et stort prestisjeprosjekt. I tillegg til strømmen Myanmar vil få fra anlegget, har avtalen med Kina en innebygget hjemfallsrett, altså tilbake føring av eiendomsretten etter 50 år. Det forventes etter forholdene enorme skatteinntekter, anslått til 54 milliarder dollar, i løpet av disse 50 åra. Utenlandske investorer må vente til vi har et fungerende demokrati her i landet, sier baptist-pastor Tu Hkang. Foto: AslAk AArhus Soe Myint Aung, ved Yangon School of Political Science. Foto: AslAk AArhus 19. august 2011 tok Myanmars historie en overraskende vending, da landets nye president, reform-generalen Thein Sein, møtte frihetssymbolet Aung San Suu Kyi. Da lovte han å legalisere partiet hennes, løslate hundrevis av politiske fanger, og midlertidig stanse alt videre arbeid med Myit Son-dammen. Her møtes de igjen i Foto: khin MAung Win, Ap/ntB scanpix Regjeringen motsatte seg lenge å gjøre noe med gigantprosjektet. Men 19. august 2011 tok historien en ny vending, med direkte konsekvenser for Ja Naw og de andre bøndene i Myit Son. Det var den dagen landets nyvalgte president, reform-generalen Thein Sein, tok imot frihetssymbolet Aung San Suu Kyi, til vanlig bare omtalt som «The Lady». Det historiske møtet skjedde i presidentpalasset. Han lovte å legalisere partiet hennes (NLD), løslate hundrevis av politiske fanger, og kanskje viktigst av alt: midlertidig stanse alt videre arbeid med Myit Son-dammen. Den ville ha satt 47 landsbyer under vann og tvangsflyttet mennesker. Kraftproduksjonen var planlagt for megawatt, noe som tilsvarer 110 Alta-kraftverk. Bare 10 prosent av denne strømmen skulle gå til Myanmar, resten til Kina. Investeringen var beregnet til 3,6 milliarder dollar. Aldri før hadde et kinesisk storselskap måttet gi opp store anleggsarbeider fordi lokalbefolkningen protesterte. Og aldri før hadde opposisjon og folkelige organisasjoner klart å presse regjeringa i Myanmar til å stanse et stort prestisjeprosjekt av nasjonal betydning. «uten jord, intet liv» Men først var mer enn 500 mennesker flyttet mot sin vilje og fire landsbyer lagt øde. En ny landsby var bygd for dem et par mil lenger ned i dalen av en av Myanmars rikeste og mektigste mafiabaroner, Tun Myint Naing. Han var også kjent som Steven Law, en av de store koblerne mellom burmesiske og kinesiske interesser i prosjektet. På avstand ser den nye landsbyen imponerende ut, med trivelige småhus og en ruvende kirke (de fleste i Kachin er kristne, mens burmesermajoriteten er buddhister). Men uten jord eller annet utkomme har vi jo ikke noe liv her, sier Ja Naw, som hver dag sniker seg tilbake til den egentlige landsbyen sin.

17 Bistandsaktuelt Tema: Myanmar 17 Irrawaddy-floden er en viktig transportåre for både mennesker og varer. Foto: AslAk AArhus Hard nøtt å knekke Kachin-folket i det nordlige Myanmar er en av sju hovedgrupper av etniske minoriteter i landet. Burmeserne er den dominerende folkegruppa med nesten 70 prosent av folket. Men både generaler og «The Lady» vet at dette landet ikke lar seg styre uten en eller annen form for forståelse med de nasjonale minoritetene. Og blant dem er Kachin den vanskeligste nøtta å knekke. Etter hvert har sentralmyndighetene klart å få fredsavtale med alle de andre hovedgruppene. Med Kachin Independence Organization og den «Om de store utenlandsinvestorene kommer veltende inn her nå, kommer de til å overkjøre oss fullstendig.» Dau Njoi, leder av Sha-it Social Development Foundation. samme organisasjonens opprørshær ble det inngått våpenhvile helt tilbake i Men den har aldri vært effektiv, og Kachin-folket anklager regjeringsstyrkene for å beholde sitt militære Bhutan India Myanmar Naypyidaw Yangon Kachinprovinsen Kina Laos grep om denne delstaten stikk i strid med alle løfter om fred. et lett bytte Også Kachin-folket trenger elektrisk strøm. I det hele tatt trenger de mye. Her finnes knapt noe industri, infrastruktur eller arbeid. Ungdom har minimalt med utdanning. Når Myanmar nå åpner opp mot verden, vil også unge mennesker være med på utviklingen. Men de må gi oss tid til å forberede samfunnet vårt på alt dette, sier Dau Njoi, den unge lederen av Sha-it Social Development Foundation. Om de store utenlandsinvestorene kommer veltende inn her nå, vil de overkjøre oss fullstendig. Vi er ikke mer uopplyste enn at vi har hørt om ressursforbannelse og vi vil være et lettere bytte enn de fleste om vi ikke er forberedt, sier hun. Etter søndagsmessen i Myit Son treffer vi baptistpastoren Tu Hkang. Han har vært en av hovedpersonene i kampanjen mot dammen. Kirken hans skulle etter planen ha ligget et par hundre meter under vann. Da vi forteller at norske selskaper har uttrykt stor interesse for å være med å bygge kraftverk i landet, vil han gjerne si sin klare mening. De må vente til vi har et fungerende demokrati. Vi trenger en rettsstat, et system som tillater innsikt i beslutningene og som står til ansvar overfor folket, for å håndtere slike megaprosjekter og sørge for at de tjener folkets interesser. Og så må vi være sikre på at elektrisiteten som produseres først og fremst når fram til oss. Må forhandle Pastoren snakker om studier av miljøkonsekvenser, sosiale effekter og menneskerettigheter på en måte som viser at disse folkene har lært ei lekse og ikke lar seg pille på nesen av smarte pr-folk en gang til. Neste gang noen skal prøve seg på denne elva må de i hvert fall begynne å forhandle med oss, ikke gjøre avtaler over hodet på oss, fastslår han med overbevisende stemme. ]

18 18 Tema: Myanmar Bistandsaktuelt norsk diplomati baner vei for business I et mer åpent og demokratisk Myanmar har fredspris og norsk diplomati åpnet dører for norsk næringsliv. Merkevaren «Norway» møtes med vennlige smil. av Vegard Bye (tekst) og aslak aarhus (foto), i Myanmar En skal ikke sitte mange sekunder i drosja ut fra flyplassen i Yangon før en ser at «NORWAY» er et bra varemerke i dette landet. På en kjempemessig reklameplakat frister malingfabrikken Jotun med å fargelegge hele Myanmar, etter mange grå år: «JOTUN QUALITY PAINT FROM NORWAY». Budskapet om norsk kvalitet er neppe tilfeldig valgt. Si at du kommer fra «Norway» og ansiktene lyser opp. Fredsprisen til «The Lady» Aung San Suu Kyi har plassert Norge på kartet i Myanmar. Dessuten var den opposisjonelle, Oslo- baserte radiokanalen Democratic Voice of Burma den viktigste uavhengige informasjonskilden for folk flest i løpet mange år med diktatur. «Ay, Norway, that s a good country which has been very kind to our people», er et vanlig omkved. norge som skjellsord Av samme grunn var Norge for et skikkelig skjellsord å regne i landets militærjunta, inntil tidligere utviklingsminister Erik Solheim brøt isen og besøkte Myanmar som første vestlige statsråd i juni Det skjedde ett år før demokratiåpningen og løslatelsen av «The Lady». Deretter fulgte ikke mindre enn sju norske høynivåbesøk, på statsråds- eller statssekretærnivå, før noen andre vestlige land fulgte etter. Jeg er veldig stolt av å ha vært med på å bidra til åpningen av dette landet, sier Solheim i ettertid. Solheims besøk kom et drøyt halvår etter den katastrofale syklonen Nargis som drepte mennesker i Han ga juntaen anerkjennelse for et godt gjenoppbyggingsarbeid. Da han så kom tilbake i juni 2010 hadde han på forhånd tatt til orde for å heve de internasjonale sanksjonene mot landet. Han ble tatt imot av flere ministre, og argumenterte for et sterkere direkte engasjement med myndighetene med tanke på demokratisering. stort forsprang Det skulle ennå ta et halvt år før «The Lady» ble satt fri, og nesten et Daværende utviklingsminister Erik Solheims hyppige besøk i Myanmar har vært med å åpne dører for norsk næringsliv. Her er han i møte med utenriksminister U Nyan Win i juni Foto: GunnAr ZAchrisen Det er hektisk aktivitet langs Irrawady-elven. Bærerne langs elvebredden bidrar blant annet med å skaffe sand til den blomstrende byggeindustrien. Foto: AslAk AArhus år før presidentembetet ble overlatt til den mer reformorienterte Thein Sein som lovte økonomiske reformer, forsoning og frie valg. Men på det tidspunktet hadde Norge skaffet seg et godt forsprang på resten av den vestlige verden, som fulgte etter. Mange kritikere mente den gang og mener fortsatt at Norge var vel tidlig ute med å omfavne demokratiåpningen. Selveste frihetsikonet Aun San Suu Kyi har etter det vi kjenner til reist advarende pekefingre mot flere norske statsråder. For eksempel fikk tidligere utenriksminister Barth Eide ifølge våre kilder en klar leksjon om at hun mente Norge snudde seg litt vel fort rundt, og var blitt litt for glad i generalene. Det Norge har gjort er å bruke sin legitimitet som ledende støttenasjon for opposisjonen i mange år, via omfattende humanitær støtte etter Nargis-katastrofen, til å bli en døråpner for regimet. Plattformen for den norske fredsrollen er det som kalles Myanmar Peace Support Initiative (MPSI), som de to lands regjeringer ble enige om å lansere under norsk ledelse. Målet var å få til våpenhvile og fredsforhandlinger med de ulike etniske opprørsgruppene gjennom humanitær hjelp og bistand. Samtidig har Norge på direkte anmodning fra president Thein Sein fått ledelsen i bistandsgivernes støttegruppe, i spissen for langt større aktører som EU, USA, FN, Verdensbanken og flere andre givere. Og på slutten av fjoråret åpnet Norge som det første nordiske landet full ambassade i landet. demokrati fra oven Det offisielle Norge virker overbevist om at demokratiseringen her går i positiv retning og er kommet for å bli. Samtidig er det ikke vanskelig å finne kritikere som er langt mer i tvil. En av dem er Soe Myint Aung ved Yangon School of Political Science: Vi må huske at dette er en demokratiseringsprosess som er fullstendig styrt ovenfra, av generalene selv. Analytikeren mener det overhodet ikke blir noen rettsprosess for tidligere menneskerettsbrudd, og ingen får lov å røre de økonomiske interessene til de militære og deres cronies (medspillere innenfor eliten, red.anm.). Og disse betingelsene ser det ut til at «The Lady» har akseptert, sier han. egeninteresser Norge er slett ikke uten egeninteresser i forholdet til dette landet, og det har de fleste her for lengst forstått. Om en ser på hvilke ressurser Myanmar rår over, hvilke primærbehov som finnes og hva Norge kan tilby, blir en slått av hvordan dette passer som hånd i hanske. Tilgang på elektrisitet er på et lavmål mens uutnyttede vannkraftressurser skriker mot enhver utbyggingskåt ingeniør som besøker landet. Enorme olje- og gassforekomster ligger og venter, mye på store

19 Bistandsaktuelt Tema: Myanmar 19 kommentar Vegard Bye Norge bør stille strengere krav AlT ligger Til rette for at norske statsselskaper har funnet sitt nye Klondyke i Myanmar. Med Yara-skandale og mange andre advarsler friskt i minne blir det desto viktigere at tingene gjøres riktig fra starten av. Det er påfallende at disse selskapene ikke har noe legalt pålegg fra eierne, den norske stat, til å opptre i tråd med internasjonale menneskerettslige retningslinjer for næringslivet, de såkalte «UN guidelines on Business and Human rights». Norge var pådriver for å få disse prinsippene vedtatt i FNs Menneskerettsråd, og de er spesielt myntet på statsselskaper som går inn i land med svakt styresett eller demokratisk underskudd. Men alle forsøk på å forplikte de norske selskapene til å gjennomføre de forundersøkelsene retningslinjene sterkt anbefaler, er hittil blitt avfeid av Trond giske og andre norske statsråder: Dette skal være frivillig, har vært omkvedet. gjør for å respektere arbeidstakerog menneskerettigheter. De må også rapportere om hvilke tiltak de gjennomfører mot korrupsjon og miljø-ødeleggelse i virksomheten sin. Det er uforståelig at norske myndigheter ikke forlanger det samme av norske statseide selskaper. Et betydelig norsk engasjement i fredsprosessen gir et tilleggsansvar med tanke på ansvarlige investeringer, sier Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité. Fallgruver Aagre mener at norske selskaper kan bidra positivt til Myanmars utvikling, men det er også utallige fallgruver i landet. Uten god forståelse av en svært kompleks kontekst vil norske selskaper bidra like negativt som alle andre, sier han. Den advarselen er det verdt å merke seg. ] havdyp, nær inntil verdens raskest ekspanderende marked. Og tele- og datanettverket er av en slik beskaffenhet at det får oss som har gjort oss avhengige av moderne telekommunikasjon til å rive oss i håret, mens unge burmesere ligger entusiastisk i startgropa med sine nyinnkjøpte mobiltelefoner, som fallbys så vel fra gatekiosker som toppmoderne og nyåpnede forretninger. norske i kø Mot denne bakgrunnen er det ikke til å undres over at mange norske børslokomotiver står i kø for å komme i gang her. Som Jens Stoltenberg sa da han var på besøk i november 2012: «Norge ønsker å fremme handel og kommersielle bånd til Myanmar innen energi, vannkraft, olje og gass, fiskeri og kommunikasjon». Telenor står fremst i køen og har alt vunnet en av to landsdekkende konsesjoner på utbygging av mobilnettet. Den norske malingsfabrikken Jotun er synlig tilstede i Yangons gater. Befolkningen er på 60 millioner. Statoil er nå en av anbyderne i en stor anbudsrunde som pågår om 19 dypvanns offshore-felt omtalt som landets kronjuveler på energifeltet, hovedsakelig utenfor den tynne landstripa i sør som skiller Myanmar fra Thailand. Statkraft/SNPower har kastet sine øyne på landets vassdrag. Det alle disse selskapene har til felles er at de er helt eller delvis eid av den norske stat. Enda mer norsk statskapital er nær til å melde seg på: Yara har også vært i landet for å se på mulighetene. Styret i Norfund besøker landet nå i februar, og dermed kan mange mellomstore aktører fort kaste seg på karusellen. Omstridt gass Og norske oljepenger har for lengst vært satt i bevegelse her gjennom Oljefondets omstridte investering i en 770 kilometer lang kinesiskbygd olje- og gassledning. Den krysser hele landet fra kysten i Bengalbukta til langt inn i Yunan-provinsen i Kina. Kostnadene er beregnet til rundt 2,5 milliarder dollar. Denne investeringen kan være en liten forsmak på at ikke alt som glitrer blir til blankpusset gull for de norske investorene i Myanmar, selv om denne rørledningen kan bidra til å drive verdien av en eventuell Statoilkonsesjon til værs. Men koblingen mellom politisk og økonomisk kapital kan bli også bli brukt mot oss. ] Pålegg Alle USA-selskaper med totale investeringer på over en halv million dollar er pålagt å sende inn årlige meldinger til USAs regjering med detaljert informasjon om hva de «Alt ligger til rette for at norske statsselskaper har funnet sitt nye Klondyke i dette landet.» Hlaing Ko er en av mange unge som har tatt i bruk den nye mobilteknologien. Det store nye telekom-markedet i Myanmar er svært interessant for norske Telenor. Foto: AslAk AArhus

20 20 Aktuelt Bistandsaktuelt «Jeg sitter med en nagende følelse av at al-shabaab ikke vil forsvinne selv om de skulle bli bekjempet inne i Somalia.» Stig Jarle Hansen, forsker og Somalia-ekspert. «Now, a coward is generally defined as someone lacking courage» Gaidi Mtaani-redaksjonen. norsk somalia-ekspert: Mye av det de skri Al-Shabaabs propaganda-apparat tar nye metoder i bruk for å rekruttere ungdom til hellig krig: På glanset papir tilbyr kenyanske islamister et alternativ til USAs «krig mot terror»-retorikk. Somalia-ekspert Stig Jarle Hansen frykter mer ekstrem islamisme i hele Øst-Afrika. av espen Røst 21. september 2013 var en helt vanlig dag ( ) for de «Lørdag vantro i Kenya, som sammen med sine familier stimlet sammen ved ulike kjøpesentere for å kjøpe det siste innen klær, sko osv. Westgate Mall var ikke annerledes enn andre kjøpesentre der overklassen gjorde sin helgehandel. Senteret sydet av aktivitet, med anslagsvis 3000 mennesker som gikk inn og ut, uten å ane hvilken skjebne som ventet dem.» Slik begynner magasinet Gaidi Mtaani sin reportasje om det voldsomme terrorangrepet som rammet Nairobi i fjor høst. Da kenyanske myndigheter fikk kontroll over kjøpesenteret fire dager senere, var 72 mennesker drept og mer enn 200 skadet. Den somaliske islamistgruppen Harakat al-shabaab al-mujahideen (HSM) påtok seg ansvaret for det verste terrorangrepet på kenyansk jord siden bomben mot den amerikanske ambassaden i Det glansede tidsskriftet er ett av flere virkemidler i al-shabaabs propaganda-apparat. Bladet er fritt tilgjengelig på internett. Målet er å rekruttere ungdom til hellig krig. kenyas korstog «Bilder av blod og død ble sendt verden rundt, slik at alle fikk se ( ). Det folk flest lurte på var hvorfor Mujahideen angrep akkurat her?» For å svare på det spørsmålet må man, ifølge artikkelforfatterne, gå tre år tilbake i tid og se nærmere på situasjonen i Kenya og Somalia: «Harakat al-shabaab al-mujahideen (HSM) hadde kontroll over mesteparten av Sentral- og Sør-Somalia ( ). Det fantes ingen militæroperasjoner inne i Kenya fra Mujahideen, og Kenyas turistindustri blomstret og det var business as usual. Men, tross slagord som «Karibu Kenya hakuna matata» Kenya var ikke på noen måte i humør til fred og godt naboskap. I stedet, akkurat som sine slaveherrer (den britiske kolonimakten, journ.anm.), valgte de å bruke hemmelig taktikk ved å trene opp barbariske ikke-troende militser til å slåss mot Mujahideen». Det ble besluttet å gjennomføre et korstog mot muslimene i Somalia, he- Magasinet Gaidi Mtaani gir al-shabaabs versjon av virkeligheten. ter det i reportasjen, og den peker på kidnappingen av to europeere som en av de utløsende faktorene («Al-Shabaab has, on many occasions and in clear terms, categorally rejected such claims»). Gaidi Mtaani, som for øvrig kan oversettes til Den lokale terroristen, siterer den velrenommerte somaliske journalisten Hamza Mohamed (Al- Jazeera/BBC) for å underbygge sitt budskap om at terroren mot Westgate var et hevnangrep: «Al-Shabaab ser på dette som en reaksjon mot Kenyas aksjon (inne i Somalia; journ anm.)». et «takk for sist» Det er den norske forskeren, forfatter av boka «al-shabaab in Somalia», Stig Jarle Hansen enig med den somaliske journalisten i: Enkelte analytikere sier Westgate-angrepet er et bevis på globaliseringen av Shabaab. At lederen Godane er mest opptatt av et verdenskalifat. Det er ikke så sikkert, jeg mener det i beste fall er et unyansert perspektiv. Om man hører på talene hans, er retorikken veldig nasjonalistisk. Al-Shabaab har stort sett angrepet folk som har vært en trussel for den taktiske situasjonen inne i Somalia, og Kenya har utvilsomt påført organisasjonen store tap i Somalia. Jeg mener Westgate er et «takk for sist» ikke et ønske om noe verdenskalifat, sier forskeren fra Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås til Bistandsaktuelt. Artikkelen i det islamistiske tidsskriftet ramser opp en lang rekke av det de omtaler som provokative handlinger fra Kenya inne i Somalia og konkluderer: «de britiske slavene drepte så mange sivile de kunne ( ). Klokka tikket mens Mujahideen talte grusomheter begått av kenyanere og, det bør være unødvendig å si, hevn var avgjørende. Hevn for massakrerte menn, kvinner og barn! Hevn for voldtatte muslimske kvinner! Alle advarslene var ikke nok for disse britiske slavene, det eneste de forstår er voldens språk. Som ventet, sto verden stille og bevitnet disiplineringen av kenyanerne, og Mujahideens budskap ble godt forstått», heter det. Bladet er tilgjengelig i både papirformat og som digital versjon. Det bærer preg av å være gjennomarbeidet, men om innpakningen er gjenkjennelig i form, er innholdet mer tendensiøst, med sitater fra koranen og al-shabaabs ledere, og uten tilsvar fra omtalte personer og kenyanske myndigheter. spre frykt i befolkningen Samtidig har det islamistiske bladet gjennomgått både «vestlige» og kenyanske mediers dekning av Westgateaksjonen. Målet er å å finne huller i kenyanske myndigheters håndtering av de skjebnesvangre dagene i september (kenyansk politi gjentok gang på gang at de var i ferd med å ta over kjøpesenteret gjennom de fire dagene aksjonen pågikk): «Kenyas gjentatte proklamering av seieren hadde en ødeleggende effekt som gjorde at mange kenyanere

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn utgjør en stadig større andel av skattytermassen. Artikkelen viser at denne gruppen skiller seg ut

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER.

HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER. SOS -BARNEBYER HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER. FILOSOFI: DET BLIR IKKE FRED I VERDEN BARE VED AT NOEN POLITIKERE SETTER SINE SIGNATURER PÅ ET STYKKE PAPIR SOM DE KALLER

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator

Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Kuttene i budsjettforslaget for 2016 Konsekvenser for forskning om utvikling og for

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Besøk til flyktninghjem i Khartoum

Besøk til flyktninghjem i Khartoum Besøk til flyktninghjem i Khartoum Det var om ettermiddagen torsdag den 5. februar 2009 at jeg (Andom Hasho, tokulturell underviser i KO programmet) vandret i byen Khartoum for å se på leveforhold blant

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer