ØF-Rapport nr. 09/2000 FRA PLØYE TIL PLEIE. Hedmark fra landbruk til tjenesteproduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØF-Rapport nr. 09/2000 FRA PLØYE TIL PLEIE. Hedmark fra landbruk til tjenesteproduksjon"

Transkript

1 ØF-Rapport nr. 09/2000 FRA PLØYE TIL PLEIE Hedmark fra landbruk til tjenesteproduksjon av Hugo Birkelund, Morten Ørbeck og Kristian Lein REVIDERT UTGAVE

2 Forord I denne rapporten drøftes struktur og utfordringer for næringsliv og befolkning i Hedmark. Rapporten inneholder også beregninger og sammenligninger av de viktigste pengestrømmer mellom staten og regionene i Hedmark. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Sparebanken Hedmark og Hedmark fylkeskommune, som sammen har finansiert prosjektarbeidet. På vanlig måte har en imidlertid i prosjektet trukket betydelige veksler på andre arbeider, både ved Østlandsforskning og andre FoU-institusjoner. For å lette tilgjengeligheten er det utarbeidet et relativt fyldig sammendrag som inngår i kapittel 1. Mange lesere vil derfor finne det tilstrekkelig å lese kapittel 1, slik at kapittelet er trykket opp separat og gitt en bredere distribusjon enn selve rapporten. Rapporten for øvrig består av fire hoveddeler som danner basis for hovedkonklusjonene som er gjengitt i sammendraget. De enkelte delene av rapporten kan leses uavhengig av hverandre. Prosjektet har vært ledet av Hugo Birkelund. De ulike delene er skrevet i fellesskap. Men hovedansvaret for del I og III har Morten Ørbeck hatt, mens del II og IV er skrevet av Hugo Birkelund og Kristian Lein. Lillehammer, Svein Erik Hagen Forskningsleder Hugo Birkelund Prosjektleder

3 2

4 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING, BAKGRUNN OG SAMMENDRAG MÅLSETNING OG PROBLEMSTILLING RAPPORTENS INNHOLD NÆRINGSSTRUKTUR I HEDMARK BEFOLKNINGEN I HEDMARK ARBEIDSMARKED OG PENDLING I HEDMARK HVA LEVER SÅ HEDMARKINGEN AV? OVERFØRINGER KAN EN SÅ SI NOE OM FREMTIDEN?...22 DEL I HVA LEVER HEDMARKINGEN AV VERDISKAPING OG INNTEKTER I HEDMARK HVORDAN DEFINERER OG MÅLER VI VERDISKAPING OG INNTEKTER NIVÅ OG SAMMENSETNING PÅ VERDISKAPNING OG INNTEKT...30 DEL II NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I HEDMARK GENERELT OM NÆRINGSSTRUKTUREN I HEDMARK INNLEDNING NÆRINGSSTRUKTUREN PÅ FYLKESNIVÅ REGIONALE FORSKJELLER JORDBRUKET I HEDMARK INNLEDNING ARBEIDSPLASSER I JORDBRUKET I HEDMARK SYSSELSETTING OG INNTEKTSDANNELSE FOR BRUKERNE UTFORDRINGER FOR JORDBRUKET I HEDMARK NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN I HEDMARK OMGIVELSESFAKTORER NÆRINGSMIDDELINDUSTRI ENS UTVIKLING OG BET YDNING I HEDMARK SKOGBRUK OG SKOGINDUSTRI INNLEDNING SKOGBRUK OG SKOGINDUSTRIENS OMFANG OG BETYDNING NOEN UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG MULIGHETER FREMOVER INDUSTRIEN OG BYGG/ANLEGG INDUSTRIENS UTVIKLING OG REGIONALE FORDELING ØVRIG INDUSTRI BYGG OG ANLEGG

5 8 TJENESTESEKTOREN OVERSIKT OVER TJENEST ESEKTOREN HUSHOLDNINGSRETTEDE TJENESTER PRODUKSJONSRETTEDE TJENESTER KIFT-NÆRINGENE DEL III OVERFØRINGER TIL HEDMARK INNTEKTSFORHOLD I HEDMARK OG STATENS ROLLE INNLEDNING STATSBUDSJETTET OG HVILKE OVERFØRINGER VI HAR SETT PÅ OMFANG OG FORDELING AV DE STATLIGE OVERFØRINGER I STATENS ROLLE I KOMMUNEØKONOMIEN STATEN OG FYLKESKOMMUNEN OG FYLKESKOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER STATENS ROLLE FOR PERSONERS DISPONIBLE INNTEKT OG SKATTEGRUNNLAG STATLIG AVHENGIGHET OG SÅRBARHET DEL IV ARBEIDSMARKED OG BEFOLKNING BEFOLKNINGEN I HEDMARK, SAMMENSETNING OG UTVIKLING INNLEDNING UTVIKLING I BEFOLKNINGENS STØRRELSE DE SISTE 10 ÅR NIVÅ OG ENDRING I BEFOLKNINGEN SISTE 10 ÅR MULIG FRAMTIDIG BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNING OG OVERFØRINGER BEFOLKNING, OVERFØRINGER OG INNTEKT ARBEIDSMARKED, YRKESDELTAGELSE OG PENDLING KLARERING AV ARBEIDSMARKEDET MOBILITET I DE REGIONALE ARBEIDSMARKEDENE REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG TIL DEL I VEDLEGG TIL DEL II VEDLEGG TIL DEL III VEDLEGG TIL DEL IV

6 5

7 6

8 1 Innledning, bakgrunn og sammendrag 1.1 Målsetning og problemstilling Målet med prosjektet er å fremskaffe og dokumentere faktaunderlag om næringsmessige forhold i Hedmark, samt analyser til underlag for offentlige og private beslutningstagere. En av hovedmålsetningene i den norske distriktspolitikken (i vid forstand) har i flere ti-år vært å jevne ut regionale forskjeller på en rekke områder. I stor grad har politikken lyktes i å frikople utvikling i sysselsetting, inntekt og velferd fra struktur og utvikling i det lokale private næringsliv. Sagt på en annen måte, det er ikke bare gevinsten fra regionenes egen økonomiske utvikling som har skapt det realøkonomiske fundamentet for velferdsnivået i regionene. Minst like viktig er på den ene siden statens skattlegging som trekker midler ut av regionen, og på den annen side overføringer fra staten som tilfører regionen midler. I tillegg kommer statens egen virksomhet samt inngrep og regulering, bl.a. av den internasjonale handelen med jordbruksvarer. På denne bakgrunn kan heller ikke næringsutviklingen i regionene ses uavhengig av handlingene fra staten. Resultatet, i form av den næringsstruktur som følger av det dynamiske samspillet mellom den privatøkomiske sfære og statens inngrep i denne, er derfor helt forskjellig fra det den ville ha vært uten statens inngrep. De regionale overføringene utløses av ulike geografiske, næringsmessige og demografiske forhold. Det er derfor store regionale forskjeller mht. i hvilken grad regionens velferd hviler på statlig inngrep av den typen vi har beskrevet over. Ved en eventuell stagnasjon i offentlig sektor og nedbygging av overføringene til jordbruket, vil mange regioner stå overfor en rekke utfordringer. I denne rapporten fokuserer vi på Hedmark og analyserer i hvilken grad ulike regioner i fylket hviler på statlige overføringer og støtteordninger. Rapporten studerer sammensetningen av Hedmarks inntekter, både fra næringsaktivitet og fra statlige overføringer. Med dette perspektivet får en innsikt i statens rolle i den lokale økonomien (kommunene/regionene) og den sårbarhet som potensielt følger av dette for Hedmark. 7

9 1.2 Rapportens innhold Når inntekts- og velferdsmessige utfordringer for en region har vært beskrevet og analysert har det tradisjonelt vært fokusert på det lokale næringslivet. I denne rapporten bryter vi med denne disposisjonen ved å starte med å stille spørsmålet: Hva lever hedmarkingen av? Det er nemlig slik at lokale inntekter (i vid forstand) ikke bare genereres i lokale arbeidsplasser gjennom produksjon av varer og tjenester, men i stor grad også bestemmes av næringsaktivitet utenfor fylket, både direkte gjennom at hedmarkingen jobber utenfor fylket og indirekte gjennom statlige overføringer til fylket. Rapporten er delt i 4 deler. I del I ser vi på hva hedmarkingen lever av. Her forsøkes det svart på spørsmål av typen: Hvor mye tjener hedmarkingen sammenliknet med folk i andre fylker? Hvor stammer inntektene fra? Hvilke næringsgrener arbeider hedmarkingen innenfor? Hvilke pensjoner og trygder mottar fylkets borgere? I del II studeres næringsstrukturen i Hedmark. Del II starter med et innledningskapittel som ser på fylket i fugleperspektiv ved hjelp av aggregerte data for fylkets og regionenes næringsliv. Deretter følger underkapitler med mer detaljert beskrivelse av ulike næringer. I denne rapporten har tjenestesektoren fått en bredere presentasjon enn vanlig. Det er og gitt plass til en drøfting av et mye omtalt område innenfor tjenesteyting som går under betegnelsen KunnskapsIntensiv Forretingsmessig Tjenesteyting, KIFT. I del III går rapporten detaljert inn i de statlige overføringsordningene. Poenget med dette er å vise hvordan de viktigste statlige pengestrømmer inn i området avhenger av, og vil endres gjennom endringer i, statlig politikk og befolkningens omfang og sammensetning. I tillegg settes de statlige overføringene inn i en lokaløkonomisk sammenheng. Store deler av inntektsgrunnlaget viser seg å stamme fra personavhengige overføringer. I del IV presenteres derfor demografiske forhold i Hedmark. Poenget er å gi bakgrunnsinformasjon for del III mht. hvordan demografiske forhold påvirker inntektsforhold i fylket. I del IV ser vi også på arbeidsmarkedet i Hedmark. Vi håper med disposisjonen av rapporten å oppnå en pedagogisk effekt, nemlig at leseren først får et oversiktsbilde av hva hedmarkingene lever av, både gjennom lønnsinntekt innenfor fylkets eget arbeidsliv, utenfor fylket gjennom utpendling og gjennom overføringer. I de følgende kapitlene gis det deretter detaljer om hva som bygger opp inntekten til Hedmark. 8

10 1.3 Næringsstruktur i Hedmark Utvikling og status i Hedmark Gjennom analyser av utviklingen i sysselsettingen for Norge på 80-tallet og første halvdel av 90-tallet, har det blitt nærmest opplest og vedtatt at de primærnæringsdominerte regionene i Innlandet er å anse som Sør-Norges fremste distriktsproblem. Fravær av større byer og dynamiske næringer fører til nedgang i sysselsettingen kan være et typisk utsagn. I noen sammenhenger ser en derfor at Hedmark sies å ha et strukturelt problem knyttet til jord og skog. Er det riktig? Ser en på figuren til høyre, som viser utviklingen i arbeidsplasser i fylket på 90-tallet, tyder mye på at Hedmark har et problem. Hedmark fortsatte tilbakegangen i sysselsetting etter at konjunkturene hadde snudd til det bedre for landet som helhet mot slutten av Når oppgangen endelig kommer i fylket i 1995, gjentar historien fra 80-tallet seg. Hedmark Indeks Landet Hedmark vokser markant svakere enn landet for øvrig. Først ved utgangen av 1997 hadde sysselsettingen i fylket hentet seg tilbake til nivået det var på ved inngangen på tiåret Sysselsettingsmessig har Hedmark fortsatt en overrepresentasjon av primærnæringene og deres foredlingsindustri i forhold til landet for øvrig, jf. figuren til høyre, selv om disse næringenes andel av sysselsettingen har falt siden inngangen på 90-tallet. Figuren til høyre viser videre at fylkets næringsliv er sterkt underrepresentert mht. sysselsetting i det som kalles produksjonsrettede tjenester (alle former for tjenester rettet mot inn mot næringsliv og forvalting) samt innnen annen Ressursbasert næringer Produksjonsrettede tjenester Personrettede tjenester Annen industri Landet Hedmark 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % industri (øvrig industri og bygg og anlegg). Det eneste området der fylket er noenlunde på linje med landet for øvrig er innen det vi kaller personrettede tjenester, altså ulike private og offentlige tjenester rettet mot personer/husholdninger. 9

11 Hedmark har altså ved inngangen til det nye årtusenet hovedtyngden av sine arbeidsplassene innen personrettet tjensteyting selv om fylket fortsatt har forholdsvis mye jord- og skogbruksbasert virksomhet sammenliknet med landet for øvrig. Samtidig har ikke fylket hatt samme positive arbeidsplassutvikling som resten av landet på 90-tallet. Men kunne en ventet noe annet? Rapporten viser at den oppleste og vedtatte sannheten om at Hedmark har et strukturelt problem ikke er så entydig som en noen ganger kan få inntrykk av. Bruk av såkalt shift-share-analyse i kapittel 3 viser riktignok at den lave veksten i Hedmark i noen grad skyldes at fylket hadde en uheldig næringsstruktur med tungt innslag av næringer i tilbakegang eller med svak vekst, og lite av næringer med sterk vekst. Likevel var den viktigste årsaken til den svakere veksten i Hedmark at fylket tapte markedsandeler innen mange næringer, både de i tilbakegang og de i vekst. Rapporten tallfester hvordan næringsstrukturen har påvirket utviklingen i antall arbeidsplasser. I første halvdel av 90-tallet var strukturkomponenten sterkest negativ pga fylkets høye eksponering innenfor jord- og skogbruksbaserte aktiviteter, samt for lite produksjonsrettede tjenester. I siste halvdel av 90-har den lave beholdningen av produksjonsrettede tjenester tatt over som fylkets fremste strukturelle problem (slik det defineres over). At næringsstruktur betyr forholdsvis lite, og ikke minst at beregnet strukturell fordel og ulempe kan endres raskt, er muligens noe overraskende. Næringsstruktur, i betydning hva et fylke har relativt mye og lite av, endrer seg erfaringsmessig forholdsvis langsomt. Men om en spesiell næringsstruktur er en ulempe eller fordel (slik det er omtalt) avhenger av veksten i de samme næringene utenfor Hedmark. Og det er nettopp veksten, og sammensettingen av veksten, utenfor Hedmark som har endret seg mellom første og siste halvdel av 1990-tallet, og som har gitt de utslagene vi har sett. Hedmarks næringsstruktur ser ut som den gjør i dag fordi Hedmarks komparative fortrinn historisk har vært innenfor primærproduksjon og foredling av jord- og skogbruksprodukter. At de tekniske og økonomiske ramme- og omgivelsesvilkårene senere har utviklet seg slik at en har fått en sysselsettingsmessig tilbakegang i landbruket er hevet over enhver tvil. Men det betyr ikke automatisk at næringsveien, som tidligere tiders rasjonelle tilpasning ledet til, kan oppfattes som en ulempe for Hedmark i dag. For at det skal være noe hold i en slik forestilling må det nemlig finnes mekanismer som gjør at ressurser som i vid forstand er nødvendig for økonomisk omstilling, ikke i tilstrekkelig grad eller raskt nok ble frigjort fra disse næringene da nedturen kom. Ut fra den drøfting vi foretar i rapporten mener vi det ikke finnes særlig belegg for den grunnleggende forutsetningen en slik forestilling må bygges på, nemlig at immobile ressurser knyttet til landbruket i særlig grad har bremset fremveksten i andre næringer i Hedmark. 10

12 1.3.2 Utvikling og status i regionene i Hedmark Figuren til høyre illustrerer at planregionene i Hedmark er veldig forskjellig mht. antall arbeidsplasser. Størst er Arbeidsplasser Ressursbasert virksomhet Hamarregionen som har vel 47 Produksjonsrettede tjenester prosent av arbeidsplassene i Industri m.v. fylket. Dernest grovt sett halveres Husholdsrettede tjenester andelene for hver region og en finner Nord-Østerdalen i det andre ytterpunktet med litt over prosent av arbeidsplassene i fylket ved inngangen til Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen Den neste figuren viser hvordan fylkets næringsstruktur (firedelt) avviker fra landsgjennomsnittet i de fire regionene i Hedmark. Det fremgår at alle regioner viser avvik i samme retning fra landsgjennomsnittet som fylket samlet. Forskjellen går på hvor mye forskjellig fra landet de er. Innenfor fylket finner vi i den ene enden relativt store regioner (og kommuner) med et for Hedmark variert næringsliv. De viktigste eksemplene på slike kommuner er Hamar, Tynset, Ressursbasert næringer Produksjonsrettede tjenester Personrettede tjenester Annen industri Nord-Østerdalen Sør-Østerdalen Hamarregionen Glåmdalen -50-0,7 % dvs. Ingen +100%, dvs. 0,0 0,7 halvparten forskjell dobbelt å mye Elverum og Kongsvinger. I disse kommunene finner man - både absolutt og relativt - hovedtyngden av varehandelen samt den private- og statlige tjenesteytingen i fylket. Utenfor regionsentrene er hovedtyngden av den private næringsvirksomheten knyttet opp mot primærnæringene og deres tilknyttede foredlingsindustri. Jordbruket og dets betydning for lokalsamfunnet varierer sterkt i Hedmark. Hovedtyngden av produksjonen og inntektene er lokalisert i Hamar- og Glåmdalsregionen. Selv om jordbruket genererer betydelige inntekter i disse to regionene er ikke næringen i den grad viktig i lokaløkonomien slik den er i Østerdalen. Jordbruksbasert næringsmiddelindustri har størst betydning i Ringsaker, Tolga og Sør-Odal. Rapporten viser at en negativ utvikling i sysselsettingen i landbruket nå trolig vil ha en vesentlig svakere effekt på inntektsutviklingen i fylket enn tidligere. Dette både fordi det har blitt færre som driver med landbruk (og det er vanskelig å tenke seg at landbruket forsvinner helt i Hedmark), og fordi mange av brukene etter hvert får forholdsvis liten del av sin husholdningsinntekt fra landbruket, jf. figuren under som viser regionale forskjeller i nivået på og sammensetning av gjennomsnittsinntekten blant jordbrukshusholdningene. 11

13 Det er imidlertid store regionale forskjeller. I Østerdalen utgjør jordbrukshusholdningene fortsatt en betydelig del av Jord, skog Annen næringsinntekt og fiske Lønnsinntekt kundegrunnlaget for øvrig Nord-Østerdalen næringsaktivitet. Svekkelse Sør-Østerdalen her vil redusere kjøpekraften Glåmdalen i lokaløkonomiene sterkere Hamarregionen enn i f.eks, Hamarregionen. Det er også store forskjeller Hedmark mellom brukerne. For enkelte brukere, særlig 1144 brukere 794 brukere 1638 brukere 2268 brukere 5844 brukere Tusen kroner /år heltidsbrukere med svake muligheter for alternativ sysselsetting, er rammevilkårene for jordbruket svært bestemmende deres eget og husholdningenes inntektsnivå. Sør-Østerdalen og Glåmdalen er de viktigste skogbruksområdene, mens hovedtyngden av den skogbaserte industrien er lokalisert i Hamar- og Glåmdalsregionen. Størst relativ betydning for sysselsettingen har de skogbaserte næringene i Glåmdalen og Sør- Østerdalen. Hotell og restaurantbransjen er konsentrert til noen få områder. Målt i arbeidsplasser er næringen størst i Hamarregionen, mens næringen er relativt viktigst i Trysil. Ser vi bort i fra regionsentrene er næringsstrukturen i Hedmark fortsatt relativt ensidig, med hovedvekt på jordbruk og skogbruk og deres tilknyttede foredlingsindustri samt offentlig sektor. Ellers er varehandel og bygg og anlegg viktige næringer. I tillegg finner man i grisgrendte områder andre typer enkeltbedrifter som har stor betydning for lokalsamfunnet, både gjennom de direkte og de økonomiske og kulturelle ringvirkningene slike hjørnesteinsbedrifter skaper i lokalsamfunnet. Dette bildet er ikke uvanlig for utkantkommuner i Norge. En naturlig forklaring er at bedrifter av særlig omfang vil dominere og fortrenge annen næringsvirksomhet innenfor relativt små område, for eksempel småkommuner. Men dette kan ikke forklare ensidigheten for relativt store områder. Det uheldige for Hedmarks del i forhold til ensidig næringsliv er kombinasjonen av lite diversifisert næringsliv og forholdsvis sterk konsentrasjon innenfor jordbruk og næringsmiddelindustri som det er knyttet store overføringer og skjermingsstøtte til. I tillegg er avhengigheten av offentlige arbeidsplasser også stor, spesielt i mindre landkommuner. Mye av utviklingen i jordbruksbasert virksomhet kan sannsynligvis forklares som et resultat av myndighetenes virkemiddelbruk. Innenfor dette feltet har virkemiddelbruken opp til i dag generelt bidratt til å opprettholde et småskala distriktsrettet jordbruk. En effekt av virkemiddelbruken har vært en strukturell spesialisering innenfor landbruket 12

14 som for Hedmarks del - grovt sagt - har medført en konsentrasjon av melk og kjøtt i Østerdalen og korn og potet på flatere områder. Den skjerpede konkurransesituasjonen innenfor jordbruket og dets nærmest tilknyttede industri har imidlertid skapt tilstrekkelig press til at konsentrasjonen innenfor disse næringene har tiltatt i de senere år. Dette er en utvikling en forventer vil fortsette også i de kommende årene. I forhold til vekst er det ingen av regionene som skiller seg veldig sterkt ut fra det bildet vi tegnet for hele fylket som helhet. Teller en antall arbeidsplasser, har de største regionene Hamar og Glåmdalen selvfølgelig sterkest tilbakegang fra 1990 til 1995, mens de har størst fremgang i siste periode. Figuren under viser relativ endring for alle de fire regionene for 1. og 2. halvdel av 90-tallet, fordelt på de ulike næringssektorene. Som i tabellen over har vi splittet opp perioden vi har data for i to, fra 1990 til 1995 og fra 1995 til Trekantene viser den relative veksten for de ulike næringer i de ulike regioner i den første perioden, mens firkantene viser relativ vekst for den siste perioden. Figuren viser at Glåmdalen med 7 prosent hadde den sterkeste (relative) tilbakegangen i Glåmdalen Hamar sysselsettingen fra 1990 til N-Østerdalen S-Østerdalen 30 % 95 til % Dernest følger Nord- 10 % Østerdalen med 4 prosents 0 % tilbakegang. Nord-Østerdalen -10 % -20 % var for øvrig den eneste 90 til % regionen med fremgang i de produksjonsrettede tjenestene i denne perioden. Sysselsettingen i de husholdningsrettede tjenestene var nesten uendret i første halvdel av 90-tallet i alle regioner, mens det var en økning på slutten av 90-tallet. Hus.tjen. Industri m.v. Prod.tjen. Res.bas. Totalt Hus.tjen. Industri m.v. Prod.tjen. Res.bas. Totalt Hus.tjen. Industri m.v. Prod.tjen. Res.bas. Totalt Hus.tjen. Industri m.v. Prod.tjen. Res.bas. Totalt Omslaget til økt sysselsetting (vises ikke i figuren) kom først i Hamar-regionen, der særlig virksomheter innenfor husholdsrettede og produksjonsrettede tjenester bidro til veksten fra 1995 til Også i de andre regionene kom veksten særlig innenfor disse næringene. Hamarregionen og Nord-Østerdalen hadde til forskjell fra de andre regionene markant vekst innenfor industri m.v i denne perioden. 13

15 1.4 Befolkningen i Hedmark Figuren til høyre illustrerer for så vidt et kjent poeng. Hedmark har en forholdsvis gammel befolking. Hvor skjev alderssammensetningen er illustrert i figuren der vi har beregnet hvor mange personer fylket skulle ha hatt i ulike aldersgrupper dersom fylkets aldersstruktur var som landets. Med denne betraktningsmåten skulle fylket hatt vel flere innbyggere mellom 0 4 år. I befolkningsgruppen, år mangler fylket Avvik fra landsgjennomsnittet nesten innbyggere. På den annen side har Hedmark om lag "for mange" over 64 år. Det er store regionale forskjeller. Glåmdalen og Sør-Østerdalen har, sammenlignet med de to andre regionene i fylket, forholdsvis få under 16 år. Disse regionene viser også det vanlige bildet med forholdsvis mange eldre. Nord-Østerdalen er litt spesiell ved at regionen har en aldersstruktur nesten lik Norges for grupper frem til 19 år. Deretter har regionen veldig få åringer. Dette oppveies av forholdsvis mange eldre over 67 år. Også Hamarregionen viser nesten samme mønster, men med mindre utslag enn Nord- Østerdalen. I figuren til høyre er befolkningen brutt ned i ulike ervervsgrupper. Hvordan disse gruppene avviker fra 0-19 studenter Arb. Styrke Uføre A.pensjonister landsgjennomsnittet er så 2500 beregnet for ulike grupper Fylket har en lav 1000 ledighetsprosent og det har også en forholdsvis liten arbeidsstyrke, definert som personer i arbeid pluss registrerte ledige. Noe av underrepresentasjonen her skyldes en forholdsvis høy alder på befolkningen, noe som tyter ut i forholdsvis mange alderspensjonister. Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen Vet en noe om befolkingsutviklingen fremover? Med den aldersstruktur Hedmark har i dag, er det realistisk sett bare stor netto innflytting som kan opprettholde folketallet i fylket de kommende tjue år. Selv med stor netto innflytting må det forventes at folketallet vil gå ned i mange av kommunene i fylket. 14

16 Når det gjelder hvem som flytter og hvor de flytter er de viktigste forholdene oppsummert i den blå boksen til høyre. Antall nykommere (personer som bor i en annen kommune enn sin oppvekstkommune) varierer sterkt fra kommune til kommune, og det er kommuner med stort antall nykommere som mest sannsynlig vil oppleve en positiv befolkningsutvikling. I diskusjoner om befolkningsutviklingen i distriktene fokuseres det ofte på at * Ungdom flytter i stor grad ut i alle kommune * Forholdsvis få kommer tilbake i alle kommuner * Antall nykommere varierer sterkt fra kommune til kommune * Nykommerne søker spesielt sentrale tjenesteytende kommuner. * Tilbakevendere flytter ikke tilbake til hjemkommunen men først og fremst til en mer sentral kommune nær hjemkommunen. * For både nykommere og tilbakevendere er det mest slik at Kvinner søker hovedsakelig offentlige stillinger, også i utkantkommuner Mannlige nykommere søker seg inn i privat tjenesteytenede sektor i regionsentrene. en må holde på ungdommen og/eller at en må få ungdommen til å flytte tilbake. I de fleste sammenhenger sikter en til ungdom som er vokst opp i distriktet. Tallene som kommer fram gjennom livsløpsanalyser som rapporten refererer til, tyder på at en burde legge mer vekt på nykommerne. Dette har trolig stor betydning for hvilke virkemidler som er relevante, og om en i det hele tatt kan nå målet om å hindre ytterligere befolkningstilbakegang. 15

17 1.5 Arbeidsmarked og pendling i Hedmark Fylket har vesentlig flere sysselsatte enn arbeidsplasser, jf. figuren til høyre som viser utviklingen i og fordelingen av arbeidsstyrken i Hedmark. Dette innebærer bl.a. at utviklingen i lokale arbeidsplasser og næringsvirksomheter bare delvis sier noe om uviklingen i lønnsinntektsforholdene i fylket. Arbeidsplasser Netto utpendling Ledige Hvordan utviklet antall yrkesaktive seg? Som figuren viser økte antallet lokale arbeidsplasser i perioden 1994 til 1999, med vel Antall yrkesaktive i Hedmark økte imidlertid enda raskere som følge av en kraftig økning i netto utpendling fra fylket. Netto utpendlingen økte med vel personer tilsvarerende 55 prosent fra 1994 til Mens antall arbeidsplasser i Hedmark i 1999 var det samme som ti år før, økte antall sysselsatte hedmarkinger med vel personer når en ser tiårs perioden under ett. Tilgangen på arbeidsplasser utenfor fylket kompenserer altså noe for svak utvikling i fylkets næringsliv. Det var imidlertid på langt nær nok til å matche den sterke veksten i Nord- Østerdalen sysselsetting på 13 prosent som landet har vist i perioden. Når Sør- Østerdalen Ledige Nettoutpendling det gjelder omfang av Glåmdalen nettoutpendling er det store regionale forskjeller, varierende Hamarregionen fra 6 prosent av Hamarregionens arbeidsstyrke til nesten 18 prosent i Glåmdalsregionen. 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 16

18 1.6 Hva lever så hedmarkingen av? I rapporten brukes tre ulike begreper for verdiskapning, og hvordan verdiskapning i form av inntekt fordeler seg, for å svare på dette spørsmålet. De tre begrepene er angitt i boksen til høyre. -Bruttoregionprodukt (BRP) som sier noe om de verdier som skapes gjennom produksjonsaktiviteter innenfor fylkets grenser (i prinsippet uavhengig av hvem som skaper og mottar verdiene). Hedmarks BRP var i 1995 på 23,3 mrd. kroner eller kr/innbygger. -Bruttoinntekt fra selvangivelsen. Dette beskriver inntektene til bosatte i Hedmark, både i form av lønns-, nærings og kapitalinntekter, uavhengig av hvor disse stammer fra, samt i form av pensjoner fra offentlige eller private ordninger. Hedmarks BRI var i 1998 på 26,6 mrd. kroner, eller nesten kr/innbygger Alle fylker Østfold Oslo/Akershus -Disponibel inntekt som er lik bruttoinntekt (altså begrepet over) korrigert for skattefrie overføringer og innbetalt skatt. Disponibel inntekt er grovt sett et mål på befolkningens materielle velferd og for lokal kjøpekraft. Er for 1998 beregnet til 22 mrd. kroner, eller kr/innbygger i Hedmark. Uansett hvilket av de tre målene vi bruker ligger Hedmark under landsgjennomsnittet. Verst er det med verdiskaping/brp per innbygger hvor Hedmarksnivået bare er tre firedeler av landsgjennomsnittet. Inntrykket av situasjonen for Hedmark bedres imidlertid når en går over fra å se på BRP til bruttoinntekt og disponibel inntekt, hvor fylket ligger hhv. 12 og 9 prosent under landsgjennomsnittet. Dette skyldes at bruttoinntekten på et vis korrigerer verdiskapningstallene (målt ved bruttoprodukt) for nettoutpendling og pensjoner. Videre reflekterer disponibel inntekt at skattesystemet, inklusive de skattefrie overføringene, jevner ut regionale forskjeller i Norge. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland BRP/innbygger Bruttoinntekt/innbygger Disponibel inntekt/innbygger Sogn & F. Møre & R. S-Trøndelag N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Noe av det uheldige inntrykket av forholdet mellom Hedmark og landsgjennomsnittet skyldes det høye nivå på verdiskaping og inntekter i Oslo/Akershus, som i stor grad drar opp landsgjennomsnittet. Likevel er det en kjensgjerning at Hedmark ligger i bunnsjiktet blant landets fylker ved alle disse sammenlikningene. Hvorfor ligger så Hedmark dårlig an? Årsaken til dette er sammensatt, men kan grovt sett deles i en demografisk komponent og en komponent som går på næringsstruktur. Sterkest innflytelse vurderes den demografiske komponenten har ha. Hedmark har en høyere andel alderspensjonister enn noe annet norsk fylke og pensjonister har gjennomgående lavere inntekt enn yrkesaktive. Når det 17

19 gjelder næringsstruktur må en trekke frem at mye av arbeidsplassene i Hedmark finnes innenfor lavinntektsyrker, og at kapitalinntektene er lavere i Hedmark enn på landsbasis. Hvordan er så inntektsforholdene internt i Hedmark? Gjennomsnittlig bruttoinntekt og disponibel inntekt per innbygger er lavere enn landsgjennomsnittet for alle Hedmarksregionene Bruttoinntekt Heller ingen 94 Disponibel inntekt enkeltkommuner matcher landgjennomsnittet for bruttoinntekt, mens Hamar kommune så vidt holder landsgjennomsnittet for disponibel inntekt. Tolga har lavest gjennomsnittsinntekt blant Hedmarkskommunene. Hamarreg. Glåmdal S-Østerdal N-Østerdal Hedmark Alle fylker Hvor stammer så inntektene fra? 73 prosent av Hedmarkingenes gjennomsnittsinntekt kommer fra lønns- og næringsinntekt, over 17 prosent fra offentlige pensjoner og resten fra tjenestepensjoner, kapitalinntekter m.m. Mens vi ofte snakker om Hedmark og mange Hedmarkskommuner som jordbruk- og skogbruksbaserte, er faktum at næringsinntektene fra primærnæringene kun utgjør 3,8 prosent av bruttoinntekten i Hedmark. Det er bare i Tolga, Os og Folldal at inntektene fra primærnæringene er over 10 prosent. Hvordan har så verdiskaping og inntekter utviklet seg i Hedmark? Analyser i rapportens del I viser at verdiskapningen målt ved bruttoregionproduktet økte med 7,1 prosent i nominell verdi mellom 1992 og 1995 (som er siste år med fylkestall fra nasjonalregnskapet). Dette er en meget svak vekst som bare så vidt holdt følge med den generelle prisveksten i perioden. Veksten i Hedmark er under halvparten av veksten på landsbasis. Analysen viser at underveksten i Hedmark bare i mindre grad skyldes at fylket hadde et strukturproblem, dvs. en overrepresentasjon av næringer med tilbakegang eller svak vekst på landsbasis og lite av vekstkraftige næringer. Hovedforklaringen er at fylket tapte markedsandeler, dvs. hadde svakere vekst enn landet ellers innenfor de enkelte næringer. Ser vi på bruttoinntektens utvikling i perioden blir bildet lysere. Her var den prosentvise veksten i Hedmark som på landsbasis når vi regner per innbygger, dvs. korrigerer for at Hedmark i perioden hadde en svak befolkningsnedgang, mens befolkningen vokste på landsbasis. 18

20 1.7 Overføringer Inntekter fra næringsvirksomhet i fylket gir altså på langt nær et fullstendig bilde av inntektskildene i regionen. Rapportens del 3 ser derfor nærmere på omfang og relativ betydning av ulike statlige overføringer inn i Hedmark. Rapporten inneholder en omfattende datakartlegging, bl.a. er utgiftsordninger som på på landsbasis utgjør nær 300 mrd. kroner kommunefordelt. Kategoriene er gjengitt i boksen til høyre. Statlige lønnsutgifter Overføringer til privatpersoner i form av pensjoner, trygder, stønader, stipender, bostøtte osv. Overføringer til kommuner og fylkeskommuner, både øremerkede og rammetilskudd Den direkte jordbruksstøtten, tilskudd gjennom SND og subsidier i form av redusert arbeidsgiveravgift Utliknet skatt på inntekt og formue fordelt på statskatt, fylkesskatt og kommuneskatt Generelt viser kartleggingen og analysen at Hedmark, når vi sammenligner overføringstall regnet i kroner per innbygger, ligger under landsgjennomsnittet mht. statlig aktivitet målt ved utbetalt lønn (som dras betydelig opp av Oslo), men over landsgjennomsnittet både når det gjelder næringsoverføringer, overføringer til privatpersoner og overføringer til primær- og fylkeskommune. Motsatt, det overføres mindre skatt til staten per innbygger fra Hedmark enn Østfold Fylkeskommuneoverføringer Kommuneoverføringer Statslønn Næringsstøtte Personoverføringer Statskatt Akershus på landsbasis. Både om vi regner brutto og netto, dvs. etter å ha korrigert for statskatten, mottar imidlertid Nord-Trøndelag og fylkene i Nord-Norge større overføringer enn Hedmarkingene. Dette er da også sterkt medvirkende til at bosatte i Nord-Norge hadde høyere disponibel inntekt i 1998 enn hedmarkingene. Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & F. Møre & R. S-Trøndelag N-Trøndelag Nordland Troms Finmark Alle fylker Næringsoverføringene er klart størst i Nord-Østerdalen med over kr/innbygger mot drøyt i Hedmark sett under ett. Også kommuneoverføringene er vesentlig høyere i Nord-Østerdal enn ellers i fylket med kroner per innbygger mot i Hedmark under ett. Rapportens del I og II viser at en økende del av vår verdi- og jobbskaping skjer innenfor privat og kommunal tjenesteproduksjon. Aktiviteten innenfor disse næringene hviler i stor grad på nivået på den lokale kjøpekraft og på kommunens inntekter, og er i prinsippet uavhengig av hvem/hva kjøpekraften og skatteinntektene stammer fra. Tradisjonelt har 19

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Innhold Noen definisjoner og sammenhenger Basert på basis

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utbygging infrastruktur større tempo Temperaturmåling gjennom Sparebanken Hedmark Med vår

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

ØF-notat nr. 03/2003. Effekter av statlig politikk i indre Østlandsområdet. Morten Ørbeck Gro Marit Grimsrud Svein Erik Hagen

ØF-notat nr. 03/2003. Effekter av statlig politikk i indre Østlandsområdet. Morten Ørbeck Gro Marit Grimsrud Svein Erik Hagen ØF-notat nr. 03/2003 Effekter av statlig politikk i indre Østlandsområdet av Morten Ørbeck Gro Marit Grimsrud Svein Erik Hagen Tittel: Effekter av statlig politikk i indre Østlandsområdet Forfattere: Morten

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Statlig budsjettpolitikk og regional utvikling En kvantitativ analyse for Effektutvalget

Statlig budsjettpolitikk og regional utvikling En kvantitativ analyse for Effektutvalget ØF-rapport nr. 15/2002 Statlig budsjettpolitikk og regional utvikling En kvantitativ analyse for Effektutvalget av Morten Ørbeck Tittel: Forfattere: Statlig budsjettpolitikk og regional utvikling. Morten

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet TØI rapport 513/2001 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2001, 136 sider Sammendrag: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet Veiutbygging og økt

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Statlige overføringer og lokale økonomier Et forprosjekt til KRDs Effektutredning

Statlige overføringer og lokale økonomier Et forprosjekt til KRDs Effektutredning ØF-rapport nr. 11/2000 Statlige overføringer og lokale økonomier Et forprosjekt til KRDs Effektutredning av Morten Ørbeck og Kristian Lein Østlandsforskning Tittel: Forfattere: Statlige overføringer og

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer