ØF-Rapport nr. 09/2000 FRA PLØYE TIL PLEIE. Hedmark fra landbruk til tjenesteproduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØF-Rapport nr. 09/2000 FRA PLØYE TIL PLEIE. Hedmark fra landbruk til tjenesteproduksjon"

Transkript

1 ØF-Rapport nr. 09/2000 FRA PLØYE TIL PLEIE Hedmark fra landbruk til tjenesteproduksjon av Hugo Birkelund, Morten Ørbeck og Kristian Lein REVIDERT UTGAVE

2 Forord I denne rapporten drøftes struktur og utfordringer for næringsliv og befolkning i Hedmark. Rapporten inneholder også beregninger og sammenligninger av de viktigste pengestrømmer mellom staten og regionene i Hedmark. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Sparebanken Hedmark og Hedmark fylkeskommune, som sammen har finansiert prosjektarbeidet. På vanlig måte har en imidlertid i prosjektet trukket betydelige veksler på andre arbeider, både ved Østlandsforskning og andre FoU-institusjoner. For å lette tilgjengeligheten er det utarbeidet et relativt fyldig sammendrag som inngår i kapittel 1. Mange lesere vil derfor finne det tilstrekkelig å lese kapittel 1, slik at kapittelet er trykket opp separat og gitt en bredere distribusjon enn selve rapporten. Rapporten for øvrig består av fire hoveddeler som danner basis for hovedkonklusjonene som er gjengitt i sammendraget. De enkelte delene av rapporten kan leses uavhengig av hverandre. Prosjektet har vært ledet av Hugo Birkelund. De ulike delene er skrevet i fellesskap. Men hovedansvaret for del I og III har Morten Ørbeck hatt, mens del II og IV er skrevet av Hugo Birkelund og Kristian Lein. Lillehammer, Svein Erik Hagen Forskningsleder Hugo Birkelund Prosjektleder

3 2

4 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING, BAKGRUNN OG SAMMENDRAG MÅLSETNING OG PROBLEMSTILLING RAPPORTENS INNHOLD NÆRINGSSTRUKTUR I HEDMARK BEFOLKNINGEN I HEDMARK ARBEIDSMARKED OG PENDLING I HEDMARK HVA LEVER SÅ HEDMARKINGEN AV? OVERFØRINGER KAN EN SÅ SI NOE OM FREMTIDEN?...22 DEL I HVA LEVER HEDMARKINGEN AV VERDISKAPING OG INNTEKTER I HEDMARK HVORDAN DEFINERER OG MÅLER VI VERDISKAPING OG INNTEKTER NIVÅ OG SAMMENSETNING PÅ VERDISKAPNING OG INNTEKT...30 DEL II NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I HEDMARK GENERELT OM NÆRINGSSTRUKTUREN I HEDMARK INNLEDNING NÆRINGSSTRUKTUREN PÅ FYLKESNIVÅ REGIONALE FORSKJELLER JORDBRUKET I HEDMARK INNLEDNING ARBEIDSPLASSER I JORDBRUKET I HEDMARK SYSSELSETTING OG INNTEKTSDANNELSE FOR BRUKERNE UTFORDRINGER FOR JORDBRUKET I HEDMARK NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN I HEDMARK OMGIVELSESFAKTORER NÆRINGSMIDDELINDUSTRI ENS UTVIKLING OG BET YDNING I HEDMARK SKOGBRUK OG SKOGINDUSTRI INNLEDNING SKOGBRUK OG SKOGINDUSTRIENS OMFANG OG BETYDNING NOEN UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG MULIGHETER FREMOVER INDUSTRIEN OG BYGG/ANLEGG INDUSTRIENS UTVIKLING OG REGIONALE FORDELING ØVRIG INDUSTRI BYGG OG ANLEGG

5 8 TJENESTESEKTOREN OVERSIKT OVER TJENEST ESEKTOREN HUSHOLDNINGSRETTEDE TJENESTER PRODUKSJONSRETTEDE TJENESTER KIFT-NÆRINGENE DEL III OVERFØRINGER TIL HEDMARK INNTEKTSFORHOLD I HEDMARK OG STATENS ROLLE INNLEDNING STATSBUDSJETTET OG HVILKE OVERFØRINGER VI HAR SETT PÅ OMFANG OG FORDELING AV DE STATLIGE OVERFØRINGER I STATENS ROLLE I KOMMUNEØKONOMIEN STATEN OG FYLKESKOMMUNEN OG FYLKESKOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER STATENS ROLLE FOR PERSONERS DISPONIBLE INNTEKT OG SKATTEGRUNNLAG STATLIG AVHENGIGHET OG SÅRBARHET DEL IV ARBEIDSMARKED OG BEFOLKNING BEFOLKNINGEN I HEDMARK, SAMMENSETNING OG UTVIKLING INNLEDNING UTVIKLING I BEFOLKNINGENS STØRRELSE DE SISTE 10 ÅR NIVÅ OG ENDRING I BEFOLKNINGEN SISTE 10 ÅR MULIG FRAMTIDIG BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNING OG OVERFØRINGER BEFOLKNING, OVERFØRINGER OG INNTEKT ARBEIDSMARKED, YRKESDELTAGELSE OG PENDLING KLARERING AV ARBEIDSMARKEDET MOBILITET I DE REGIONALE ARBEIDSMARKEDENE REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG TIL DEL I VEDLEGG TIL DEL II VEDLEGG TIL DEL III VEDLEGG TIL DEL IV

6 5

7 6

8 1 Innledning, bakgrunn og sammendrag 1.1 Målsetning og problemstilling Målet med prosjektet er å fremskaffe og dokumentere faktaunderlag om næringsmessige forhold i Hedmark, samt analyser til underlag for offentlige og private beslutningstagere. En av hovedmålsetningene i den norske distriktspolitikken (i vid forstand) har i flere ti-år vært å jevne ut regionale forskjeller på en rekke områder. I stor grad har politikken lyktes i å frikople utvikling i sysselsetting, inntekt og velferd fra struktur og utvikling i det lokale private næringsliv. Sagt på en annen måte, det er ikke bare gevinsten fra regionenes egen økonomiske utvikling som har skapt det realøkonomiske fundamentet for velferdsnivået i regionene. Minst like viktig er på den ene siden statens skattlegging som trekker midler ut av regionen, og på den annen side overføringer fra staten som tilfører regionen midler. I tillegg kommer statens egen virksomhet samt inngrep og regulering, bl.a. av den internasjonale handelen med jordbruksvarer. På denne bakgrunn kan heller ikke næringsutviklingen i regionene ses uavhengig av handlingene fra staten. Resultatet, i form av den næringsstruktur som følger av det dynamiske samspillet mellom den privatøkomiske sfære og statens inngrep i denne, er derfor helt forskjellig fra det den ville ha vært uten statens inngrep. De regionale overføringene utløses av ulike geografiske, næringsmessige og demografiske forhold. Det er derfor store regionale forskjeller mht. i hvilken grad regionens velferd hviler på statlig inngrep av den typen vi har beskrevet over. Ved en eventuell stagnasjon i offentlig sektor og nedbygging av overføringene til jordbruket, vil mange regioner stå overfor en rekke utfordringer. I denne rapporten fokuserer vi på Hedmark og analyserer i hvilken grad ulike regioner i fylket hviler på statlige overføringer og støtteordninger. Rapporten studerer sammensetningen av Hedmarks inntekter, både fra næringsaktivitet og fra statlige overføringer. Med dette perspektivet får en innsikt i statens rolle i den lokale økonomien (kommunene/regionene) og den sårbarhet som potensielt følger av dette for Hedmark. 7

9 1.2 Rapportens innhold Når inntekts- og velferdsmessige utfordringer for en region har vært beskrevet og analysert har det tradisjonelt vært fokusert på det lokale næringslivet. I denne rapporten bryter vi med denne disposisjonen ved å starte med å stille spørsmålet: Hva lever hedmarkingen av? Det er nemlig slik at lokale inntekter (i vid forstand) ikke bare genereres i lokale arbeidsplasser gjennom produksjon av varer og tjenester, men i stor grad også bestemmes av næringsaktivitet utenfor fylket, både direkte gjennom at hedmarkingen jobber utenfor fylket og indirekte gjennom statlige overføringer til fylket. Rapporten er delt i 4 deler. I del I ser vi på hva hedmarkingen lever av. Her forsøkes det svart på spørsmål av typen: Hvor mye tjener hedmarkingen sammenliknet med folk i andre fylker? Hvor stammer inntektene fra? Hvilke næringsgrener arbeider hedmarkingen innenfor? Hvilke pensjoner og trygder mottar fylkets borgere? I del II studeres næringsstrukturen i Hedmark. Del II starter med et innledningskapittel som ser på fylket i fugleperspektiv ved hjelp av aggregerte data for fylkets og regionenes næringsliv. Deretter følger underkapitler med mer detaljert beskrivelse av ulike næringer. I denne rapporten har tjenestesektoren fått en bredere presentasjon enn vanlig. Det er og gitt plass til en drøfting av et mye omtalt område innenfor tjenesteyting som går under betegnelsen KunnskapsIntensiv Forretingsmessig Tjenesteyting, KIFT. I del III går rapporten detaljert inn i de statlige overføringsordningene. Poenget med dette er å vise hvordan de viktigste statlige pengestrømmer inn i området avhenger av, og vil endres gjennom endringer i, statlig politikk og befolkningens omfang og sammensetning. I tillegg settes de statlige overføringene inn i en lokaløkonomisk sammenheng. Store deler av inntektsgrunnlaget viser seg å stamme fra personavhengige overføringer. I del IV presenteres derfor demografiske forhold i Hedmark. Poenget er å gi bakgrunnsinformasjon for del III mht. hvordan demografiske forhold påvirker inntektsforhold i fylket. I del IV ser vi også på arbeidsmarkedet i Hedmark. Vi håper med disposisjonen av rapporten å oppnå en pedagogisk effekt, nemlig at leseren først får et oversiktsbilde av hva hedmarkingene lever av, både gjennom lønnsinntekt innenfor fylkets eget arbeidsliv, utenfor fylket gjennom utpendling og gjennom overføringer. I de følgende kapitlene gis det deretter detaljer om hva som bygger opp inntekten til Hedmark. 8

10 1.3 Næringsstruktur i Hedmark Utvikling og status i Hedmark Gjennom analyser av utviklingen i sysselsettingen for Norge på 80-tallet og første halvdel av 90-tallet, har det blitt nærmest opplest og vedtatt at de primærnæringsdominerte regionene i Innlandet er å anse som Sør-Norges fremste distriktsproblem. Fravær av større byer og dynamiske næringer fører til nedgang i sysselsettingen kan være et typisk utsagn. I noen sammenhenger ser en derfor at Hedmark sies å ha et strukturelt problem knyttet til jord og skog. Er det riktig? Ser en på figuren til høyre, som viser utviklingen i arbeidsplasser i fylket på 90-tallet, tyder mye på at Hedmark har et problem. Hedmark fortsatte tilbakegangen i sysselsetting etter at konjunkturene hadde snudd til det bedre for landet som helhet mot slutten av Når oppgangen endelig kommer i fylket i 1995, gjentar historien fra 80-tallet seg. Hedmark Indeks Landet Hedmark vokser markant svakere enn landet for øvrig. Først ved utgangen av 1997 hadde sysselsettingen i fylket hentet seg tilbake til nivået det var på ved inngangen på tiåret Sysselsettingsmessig har Hedmark fortsatt en overrepresentasjon av primærnæringene og deres foredlingsindustri i forhold til landet for øvrig, jf. figuren til høyre, selv om disse næringenes andel av sysselsettingen har falt siden inngangen på 90-tallet. Figuren til høyre viser videre at fylkets næringsliv er sterkt underrepresentert mht. sysselsetting i det som kalles produksjonsrettede tjenester (alle former for tjenester rettet mot inn mot næringsliv og forvalting) samt innnen annen Ressursbasert næringer Produksjonsrettede tjenester Personrettede tjenester Annen industri Landet Hedmark 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % industri (øvrig industri og bygg og anlegg). Det eneste området der fylket er noenlunde på linje med landet for øvrig er innen det vi kaller personrettede tjenester, altså ulike private og offentlige tjenester rettet mot personer/husholdninger. 9

11 Hedmark har altså ved inngangen til det nye årtusenet hovedtyngden av sine arbeidsplassene innen personrettet tjensteyting selv om fylket fortsatt har forholdsvis mye jord- og skogbruksbasert virksomhet sammenliknet med landet for øvrig. Samtidig har ikke fylket hatt samme positive arbeidsplassutvikling som resten av landet på 90-tallet. Men kunne en ventet noe annet? Rapporten viser at den oppleste og vedtatte sannheten om at Hedmark har et strukturelt problem ikke er så entydig som en noen ganger kan få inntrykk av. Bruk av såkalt shift-share-analyse i kapittel 3 viser riktignok at den lave veksten i Hedmark i noen grad skyldes at fylket hadde en uheldig næringsstruktur med tungt innslag av næringer i tilbakegang eller med svak vekst, og lite av næringer med sterk vekst. Likevel var den viktigste årsaken til den svakere veksten i Hedmark at fylket tapte markedsandeler innen mange næringer, både de i tilbakegang og de i vekst. Rapporten tallfester hvordan næringsstrukturen har påvirket utviklingen i antall arbeidsplasser. I første halvdel av 90-tallet var strukturkomponenten sterkest negativ pga fylkets høye eksponering innenfor jord- og skogbruksbaserte aktiviteter, samt for lite produksjonsrettede tjenester. I siste halvdel av 90-har den lave beholdningen av produksjonsrettede tjenester tatt over som fylkets fremste strukturelle problem (slik det defineres over). At næringsstruktur betyr forholdsvis lite, og ikke minst at beregnet strukturell fordel og ulempe kan endres raskt, er muligens noe overraskende. Næringsstruktur, i betydning hva et fylke har relativt mye og lite av, endrer seg erfaringsmessig forholdsvis langsomt. Men om en spesiell næringsstruktur er en ulempe eller fordel (slik det er omtalt) avhenger av veksten i de samme næringene utenfor Hedmark. Og det er nettopp veksten, og sammensettingen av veksten, utenfor Hedmark som har endret seg mellom første og siste halvdel av 1990-tallet, og som har gitt de utslagene vi har sett. Hedmarks næringsstruktur ser ut som den gjør i dag fordi Hedmarks komparative fortrinn historisk har vært innenfor primærproduksjon og foredling av jord- og skogbruksprodukter. At de tekniske og økonomiske ramme- og omgivelsesvilkårene senere har utviklet seg slik at en har fått en sysselsettingsmessig tilbakegang i landbruket er hevet over enhver tvil. Men det betyr ikke automatisk at næringsveien, som tidligere tiders rasjonelle tilpasning ledet til, kan oppfattes som en ulempe for Hedmark i dag. For at det skal være noe hold i en slik forestilling må det nemlig finnes mekanismer som gjør at ressurser som i vid forstand er nødvendig for økonomisk omstilling, ikke i tilstrekkelig grad eller raskt nok ble frigjort fra disse næringene da nedturen kom. Ut fra den drøfting vi foretar i rapporten mener vi det ikke finnes særlig belegg for den grunnleggende forutsetningen en slik forestilling må bygges på, nemlig at immobile ressurser knyttet til landbruket i særlig grad har bremset fremveksten i andre næringer i Hedmark. 10

12 1.3.2 Utvikling og status i regionene i Hedmark Figuren til høyre illustrerer at planregionene i Hedmark er veldig forskjellig mht. antall arbeidsplasser. Størst er Arbeidsplasser Ressursbasert virksomhet Hamarregionen som har vel 47 Produksjonsrettede tjenester prosent av arbeidsplassene i Industri m.v. fylket. Dernest grovt sett halveres Husholdsrettede tjenester andelene for hver region og en finner Nord-Østerdalen i det andre ytterpunktet med litt over prosent av arbeidsplassene i fylket ved inngangen til Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen Den neste figuren viser hvordan fylkets næringsstruktur (firedelt) avviker fra landsgjennomsnittet i de fire regionene i Hedmark. Det fremgår at alle regioner viser avvik i samme retning fra landsgjennomsnittet som fylket samlet. Forskjellen går på hvor mye forskjellig fra landet de er. Innenfor fylket finner vi i den ene enden relativt store regioner (og kommuner) med et for Hedmark variert næringsliv. De viktigste eksemplene på slike kommuner er Hamar, Tynset, Ressursbasert næringer Produksjonsrettede tjenester Personrettede tjenester Annen industri Nord-Østerdalen Sør-Østerdalen Hamarregionen Glåmdalen -50-0,7 % dvs. Ingen +100%, dvs. 0,0 0,7 halvparten forskjell dobbelt å mye Elverum og Kongsvinger. I disse kommunene finner man - både absolutt og relativt - hovedtyngden av varehandelen samt den private- og statlige tjenesteytingen i fylket. Utenfor regionsentrene er hovedtyngden av den private næringsvirksomheten knyttet opp mot primærnæringene og deres tilknyttede foredlingsindustri. Jordbruket og dets betydning for lokalsamfunnet varierer sterkt i Hedmark. Hovedtyngden av produksjonen og inntektene er lokalisert i Hamar- og Glåmdalsregionen. Selv om jordbruket genererer betydelige inntekter i disse to regionene er ikke næringen i den grad viktig i lokaløkonomien slik den er i Østerdalen. Jordbruksbasert næringsmiddelindustri har størst betydning i Ringsaker, Tolga og Sør-Odal. Rapporten viser at en negativ utvikling i sysselsettingen i landbruket nå trolig vil ha en vesentlig svakere effekt på inntektsutviklingen i fylket enn tidligere. Dette både fordi det har blitt færre som driver med landbruk (og det er vanskelig å tenke seg at landbruket forsvinner helt i Hedmark), og fordi mange av brukene etter hvert får forholdsvis liten del av sin husholdningsinntekt fra landbruket, jf. figuren under som viser regionale forskjeller i nivået på og sammensetning av gjennomsnittsinntekten blant jordbrukshusholdningene. 11

13 Det er imidlertid store regionale forskjeller. I Østerdalen utgjør jordbrukshusholdningene fortsatt en betydelig del av Jord, skog Annen næringsinntekt og fiske Lønnsinntekt kundegrunnlaget for øvrig Nord-Østerdalen næringsaktivitet. Svekkelse Sør-Østerdalen her vil redusere kjøpekraften Glåmdalen i lokaløkonomiene sterkere Hamarregionen enn i f.eks, Hamarregionen. Det er også store forskjeller Hedmark mellom brukerne. For enkelte brukere, særlig 1144 brukere 794 brukere 1638 brukere 2268 brukere 5844 brukere Tusen kroner /år heltidsbrukere med svake muligheter for alternativ sysselsetting, er rammevilkårene for jordbruket svært bestemmende deres eget og husholdningenes inntektsnivå. Sør-Østerdalen og Glåmdalen er de viktigste skogbruksområdene, mens hovedtyngden av den skogbaserte industrien er lokalisert i Hamar- og Glåmdalsregionen. Størst relativ betydning for sysselsettingen har de skogbaserte næringene i Glåmdalen og Sør- Østerdalen. Hotell og restaurantbransjen er konsentrert til noen få områder. Målt i arbeidsplasser er næringen størst i Hamarregionen, mens næringen er relativt viktigst i Trysil. Ser vi bort i fra regionsentrene er næringsstrukturen i Hedmark fortsatt relativt ensidig, med hovedvekt på jordbruk og skogbruk og deres tilknyttede foredlingsindustri samt offentlig sektor. Ellers er varehandel og bygg og anlegg viktige næringer. I tillegg finner man i grisgrendte områder andre typer enkeltbedrifter som har stor betydning for lokalsamfunnet, både gjennom de direkte og de økonomiske og kulturelle ringvirkningene slike hjørnesteinsbedrifter skaper i lokalsamfunnet. Dette bildet er ikke uvanlig for utkantkommuner i Norge. En naturlig forklaring er at bedrifter av særlig omfang vil dominere og fortrenge annen næringsvirksomhet innenfor relativt små område, for eksempel småkommuner. Men dette kan ikke forklare ensidigheten for relativt store områder. Det uheldige for Hedmarks del i forhold til ensidig næringsliv er kombinasjonen av lite diversifisert næringsliv og forholdsvis sterk konsentrasjon innenfor jordbruk og næringsmiddelindustri som det er knyttet store overføringer og skjermingsstøtte til. I tillegg er avhengigheten av offentlige arbeidsplasser også stor, spesielt i mindre landkommuner. Mye av utviklingen i jordbruksbasert virksomhet kan sannsynligvis forklares som et resultat av myndighetenes virkemiddelbruk. Innenfor dette feltet har virkemiddelbruken opp til i dag generelt bidratt til å opprettholde et småskala distriktsrettet jordbruk. En effekt av virkemiddelbruken har vært en strukturell spesialisering innenfor landbruket 12

14 som for Hedmarks del - grovt sagt - har medført en konsentrasjon av melk og kjøtt i Østerdalen og korn og potet på flatere områder. Den skjerpede konkurransesituasjonen innenfor jordbruket og dets nærmest tilknyttede industri har imidlertid skapt tilstrekkelig press til at konsentrasjonen innenfor disse næringene har tiltatt i de senere år. Dette er en utvikling en forventer vil fortsette også i de kommende årene. I forhold til vekst er det ingen av regionene som skiller seg veldig sterkt ut fra det bildet vi tegnet for hele fylket som helhet. Teller en antall arbeidsplasser, har de største regionene Hamar og Glåmdalen selvfølgelig sterkest tilbakegang fra 1990 til 1995, mens de har størst fremgang i siste periode. Figuren under viser relativ endring for alle de fire regionene for 1. og 2. halvdel av 90-tallet, fordelt på de ulike næringssektorene. Som i tabellen over har vi splittet opp perioden vi har data for i to, fra 1990 til 1995 og fra 1995 til Trekantene viser den relative veksten for de ulike næringer i de ulike regioner i den første perioden, mens firkantene viser relativ vekst for den siste perioden. Figuren viser at Glåmdalen med 7 prosent hadde den sterkeste (relative) tilbakegangen i Glåmdalen Hamar sysselsettingen fra 1990 til N-Østerdalen S-Østerdalen 30 % 95 til % Dernest følger Nord- 10 % Østerdalen med 4 prosents 0 % tilbakegang. Nord-Østerdalen -10 % -20 % var for øvrig den eneste 90 til % regionen med fremgang i de produksjonsrettede tjenestene i denne perioden. Sysselsettingen i de husholdningsrettede tjenestene var nesten uendret i første halvdel av 90-tallet i alle regioner, mens det var en økning på slutten av 90-tallet. Hus.tjen. Industri m.v. Prod.tjen. Res.bas. Totalt Hus.tjen. Industri m.v. Prod.tjen. Res.bas. Totalt Hus.tjen. Industri m.v. Prod.tjen. Res.bas. Totalt Hus.tjen. Industri m.v. Prod.tjen. Res.bas. Totalt Omslaget til økt sysselsetting (vises ikke i figuren) kom først i Hamar-regionen, der særlig virksomheter innenfor husholdsrettede og produksjonsrettede tjenester bidro til veksten fra 1995 til Også i de andre regionene kom veksten særlig innenfor disse næringene. Hamarregionen og Nord-Østerdalen hadde til forskjell fra de andre regionene markant vekst innenfor industri m.v i denne perioden. 13

15 1.4 Befolkningen i Hedmark Figuren til høyre illustrerer for så vidt et kjent poeng. Hedmark har en forholdsvis gammel befolking. Hvor skjev alderssammensetningen er illustrert i figuren der vi har beregnet hvor mange personer fylket skulle ha hatt i ulike aldersgrupper dersom fylkets aldersstruktur var som landets. Med denne betraktningsmåten skulle fylket hatt vel flere innbyggere mellom 0 4 år. I befolkningsgruppen, år mangler fylket Avvik fra landsgjennomsnittet nesten innbyggere. På den annen side har Hedmark om lag "for mange" over 64 år. Det er store regionale forskjeller. Glåmdalen og Sør-Østerdalen har, sammenlignet med de to andre regionene i fylket, forholdsvis få under 16 år. Disse regionene viser også det vanlige bildet med forholdsvis mange eldre. Nord-Østerdalen er litt spesiell ved at regionen har en aldersstruktur nesten lik Norges for grupper frem til 19 år. Deretter har regionen veldig få åringer. Dette oppveies av forholdsvis mange eldre over 67 år. Også Hamarregionen viser nesten samme mønster, men med mindre utslag enn Nord- Østerdalen. I figuren til høyre er befolkningen brutt ned i ulike ervervsgrupper. Hvordan disse gruppene avviker fra 0-19 studenter Arb. Styrke Uføre A.pensjonister landsgjennomsnittet er så 2500 beregnet for ulike grupper Fylket har en lav 1000 ledighetsprosent og det har også en forholdsvis liten arbeidsstyrke, definert som personer i arbeid pluss registrerte ledige. Noe av underrepresentasjonen her skyldes en forholdsvis høy alder på befolkningen, noe som tyter ut i forholdsvis mange alderspensjonister. Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen Vet en noe om befolkingsutviklingen fremover? Med den aldersstruktur Hedmark har i dag, er det realistisk sett bare stor netto innflytting som kan opprettholde folketallet i fylket de kommende tjue år. Selv med stor netto innflytting må det forventes at folketallet vil gå ned i mange av kommunene i fylket. 14

16 Når det gjelder hvem som flytter og hvor de flytter er de viktigste forholdene oppsummert i den blå boksen til høyre. Antall nykommere (personer som bor i en annen kommune enn sin oppvekstkommune) varierer sterkt fra kommune til kommune, og det er kommuner med stort antall nykommere som mest sannsynlig vil oppleve en positiv befolkningsutvikling. I diskusjoner om befolkningsutviklingen i distriktene fokuseres det ofte på at * Ungdom flytter i stor grad ut i alle kommune * Forholdsvis få kommer tilbake i alle kommuner * Antall nykommere varierer sterkt fra kommune til kommune * Nykommerne søker spesielt sentrale tjenesteytende kommuner. * Tilbakevendere flytter ikke tilbake til hjemkommunen men først og fremst til en mer sentral kommune nær hjemkommunen. * For både nykommere og tilbakevendere er det mest slik at Kvinner søker hovedsakelig offentlige stillinger, også i utkantkommuner Mannlige nykommere søker seg inn i privat tjenesteytenede sektor i regionsentrene. en må holde på ungdommen og/eller at en må få ungdommen til å flytte tilbake. I de fleste sammenhenger sikter en til ungdom som er vokst opp i distriktet. Tallene som kommer fram gjennom livsløpsanalyser som rapporten refererer til, tyder på at en burde legge mer vekt på nykommerne. Dette har trolig stor betydning for hvilke virkemidler som er relevante, og om en i det hele tatt kan nå målet om å hindre ytterligere befolkningstilbakegang. 15

17 1.5 Arbeidsmarked og pendling i Hedmark Fylket har vesentlig flere sysselsatte enn arbeidsplasser, jf. figuren til høyre som viser utviklingen i og fordelingen av arbeidsstyrken i Hedmark. Dette innebærer bl.a. at utviklingen i lokale arbeidsplasser og næringsvirksomheter bare delvis sier noe om uviklingen i lønnsinntektsforholdene i fylket. Arbeidsplasser Netto utpendling Ledige Hvordan utviklet antall yrkesaktive seg? Som figuren viser økte antallet lokale arbeidsplasser i perioden 1994 til 1999, med vel Antall yrkesaktive i Hedmark økte imidlertid enda raskere som følge av en kraftig økning i netto utpendling fra fylket. Netto utpendlingen økte med vel personer tilsvarerende 55 prosent fra 1994 til Mens antall arbeidsplasser i Hedmark i 1999 var det samme som ti år før, økte antall sysselsatte hedmarkinger med vel personer når en ser tiårs perioden under ett. Tilgangen på arbeidsplasser utenfor fylket kompenserer altså noe for svak utvikling i fylkets næringsliv. Det var imidlertid på langt nær nok til å matche den sterke veksten i Nord- Østerdalen sysselsetting på 13 prosent som landet har vist i perioden. Når Sør- Østerdalen Ledige Nettoutpendling det gjelder omfang av Glåmdalen nettoutpendling er det store regionale forskjeller, varierende Hamarregionen fra 6 prosent av Hamarregionens arbeidsstyrke til nesten 18 prosent i Glåmdalsregionen. 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 16

18 1.6 Hva lever så hedmarkingen av? I rapporten brukes tre ulike begreper for verdiskapning, og hvordan verdiskapning i form av inntekt fordeler seg, for å svare på dette spørsmålet. De tre begrepene er angitt i boksen til høyre. -Bruttoregionprodukt (BRP) som sier noe om de verdier som skapes gjennom produksjonsaktiviteter innenfor fylkets grenser (i prinsippet uavhengig av hvem som skaper og mottar verdiene). Hedmarks BRP var i 1995 på 23,3 mrd. kroner eller kr/innbygger. -Bruttoinntekt fra selvangivelsen. Dette beskriver inntektene til bosatte i Hedmark, både i form av lønns-, nærings og kapitalinntekter, uavhengig av hvor disse stammer fra, samt i form av pensjoner fra offentlige eller private ordninger. Hedmarks BRI var i 1998 på 26,6 mrd. kroner, eller nesten kr/innbygger Alle fylker Østfold Oslo/Akershus -Disponibel inntekt som er lik bruttoinntekt (altså begrepet over) korrigert for skattefrie overføringer og innbetalt skatt. Disponibel inntekt er grovt sett et mål på befolkningens materielle velferd og for lokal kjøpekraft. Er for 1998 beregnet til 22 mrd. kroner, eller kr/innbygger i Hedmark. Uansett hvilket av de tre målene vi bruker ligger Hedmark under landsgjennomsnittet. Verst er det med verdiskaping/brp per innbygger hvor Hedmarksnivået bare er tre firedeler av landsgjennomsnittet. Inntrykket av situasjonen for Hedmark bedres imidlertid når en går over fra å se på BRP til bruttoinntekt og disponibel inntekt, hvor fylket ligger hhv. 12 og 9 prosent under landsgjennomsnittet. Dette skyldes at bruttoinntekten på et vis korrigerer verdiskapningstallene (målt ved bruttoprodukt) for nettoutpendling og pensjoner. Videre reflekterer disponibel inntekt at skattesystemet, inklusive de skattefrie overføringene, jevner ut regionale forskjeller i Norge. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland BRP/innbygger Bruttoinntekt/innbygger Disponibel inntekt/innbygger Sogn & F. Møre & R. S-Trøndelag N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Noe av det uheldige inntrykket av forholdet mellom Hedmark og landsgjennomsnittet skyldes det høye nivå på verdiskaping og inntekter i Oslo/Akershus, som i stor grad drar opp landsgjennomsnittet. Likevel er det en kjensgjerning at Hedmark ligger i bunnsjiktet blant landets fylker ved alle disse sammenlikningene. Hvorfor ligger så Hedmark dårlig an? Årsaken til dette er sammensatt, men kan grovt sett deles i en demografisk komponent og en komponent som går på næringsstruktur. Sterkest innflytelse vurderes den demografiske komponenten har ha. Hedmark har en høyere andel alderspensjonister enn noe annet norsk fylke og pensjonister har gjennomgående lavere inntekt enn yrkesaktive. Når det 17

19 gjelder næringsstruktur må en trekke frem at mye av arbeidsplassene i Hedmark finnes innenfor lavinntektsyrker, og at kapitalinntektene er lavere i Hedmark enn på landsbasis. Hvordan er så inntektsforholdene internt i Hedmark? Gjennomsnittlig bruttoinntekt og disponibel inntekt per innbygger er lavere enn landsgjennomsnittet for alle Hedmarksregionene Bruttoinntekt Heller ingen 94 Disponibel inntekt enkeltkommuner matcher landgjennomsnittet for bruttoinntekt, mens Hamar kommune så vidt holder landsgjennomsnittet for disponibel inntekt. Tolga har lavest gjennomsnittsinntekt blant Hedmarkskommunene. Hamarreg. Glåmdal S-Østerdal N-Østerdal Hedmark Alle fylker Hvor stammer så inntektene fra? 73 prosent av Hedmarkingenes gjennomsnittsinntekt kommer fra lønns- og næringsinntekt, over 17 prosent fra offentlige pensjoner og resten fra tjenestepensjoner, kapitalinntekter m.m. Mens vi ofte snakker om Hedmark og mange Hedmarkskommuner som jordbruk- og skogbruksbaserte, er faktum at næringsinntektene fra primærnæringene kun utgjør 3,8 prosent av bruttoinntekten i Hedmark. Det er bare i Tolga, Os og Folldal at inntektene fra primærnæringene er over 10 prosent. Hvordan har så verdiskaping og inntekter utviklet seg i Hedmark? Analyser i rapportens del I viser at verdiskapningen målt ved bruttoregionproduktet økte med 7,1 prosent i nominell verdi mellom 1992 og 1995 (som er siste år med fylkestall fra nasjonalregnskapet). Dette er en meget svak vekst som bare så vidt holdt følge med den generelle prisveksten i perioden. Veksten i Hedmark er under halvparten av veksten på landsbasis. Analysen viser at underveksten i Hedmark bare i mindre grad skyldes at fylket hadde et strukturproblem, dvs. en overrepresentasjon av næringer med tilbakegang eller svak vekst på landsbasis og lite av vekstkraftige næringer. Hovedforklaringen er at fylket tapte markedsandeler, dvs. hadde svakere vekst enn landet ellers innenfor de enkelte næringer. Ser vi på bruttoinntektens utvikling i perioden blir bildet lysere. Her var den prosentvise veksten i Hedmark som på landsbasis når vi regner per innbygger, dvs. korrigerer for at Hedmark i perioden hadde en svak befolkningsnedgang, mens befolkningen vokste på landsbasis. 18

20 1.7 Overføringer Inntekter fra næringsvirksomhet i fylket gir altså på langt nær et fullstendig bilde av inntektskildene i regionen. Rapportens del 3 ser derfor nærmere på omfang og relativ betydning av ulike statlige overføringer inn i Hedmark. Rapporten inneholder en omfattende datakartlegging, bl.a. er utgiftsordninger som på på landsbasis utgjør nær 300 mrd. kroner kommunefordelt. Kategoriene er gjengitt i boksen til høyre. Statlige lønnsutgifter Overføringer til privatpersoner i form av pensjoner, trygder, stønader, stipender, bostøtte osv. Overføringer til kommuner og fylkeskommuner, både øremerkede og rammetilskudd Den direkte jordbruksstøtten, tilskudd gjennom SND og subsidier i form av redusert arbeidsgiveravgift Utliknet skatt på inntekt og formue fordelt på statskatt, fylkesskatt og kommuneskatt Generelt viser kartleggingen og analysen at Hedmark, når vi sammenligner overføringstall regnet i kroner per innbygger, ligger under landsgjennomsnittet mht. statlig aktivitet målt ved utbetalt lønn (som dras betydelig opp av Oslo), men over landsgjennomsnittet både når det gjelder næringsoverføringer, overføringer til privatpersoner og overføringer til primær- og fylkeskommune. Motsatt, det overføres mindre skatt til staten per innbygger fra Hedmark enn Østfold Fylkeskommuneoverføringer Kommuneoverføringer Statslønn Næringsstøtte Personoverføringer Statskatt Akershus på landsbasis. Både om vi regner brutto og netto, dvs. etter å ha korrigert for statskatten, mottar imidlertid Nord-Trøndelag og fylkene i Nord-Norge større overføringer enn Hedmarkingene. Dette er da også sterkt medvirkende til at bosatte i Nord-Norge hadde høyere disponibel inntekt i 1998 enn hedmarkingene. Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & F. Møre & R. S-Trøndelag N-Trøndelag Nordland Troms Finmark Alle fylker Næringsoverføringene er klart størst i Nord-Østerdalen med over kr/innbygger mot drøyt i Hedmark sett under ett. Også kommuneoverføringene er vesentlig høyere i Nord-Østerdal enn ellers i fylket med kroner per innbygger mot i Hedmark under ett. Rapportens del I og II viser at en økende del av vår verdi- og jobbskaping skjer innenfor privat og kommunal tjenesteproduksjon. Aktiviteten innenfor disse næringene hviler i stor grad på nivået på den lokale kjøpekraft og på kommunens inntekter, og er i prinsippet uavhengig av hvem/hva kjøpekraften og skatteinntektene stammer fra. Tradisjonelt har 19

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksmelding, Verdiskapingsanalyse og Mulighetenes Hedmark v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Kommunesamling næringsutvikling Skaslien, 2. oktober 2013 1 Ny

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Innhold Noen definisjoner og sammenhenger Basert på basis

Detaljer

KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET

KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET NOTAT KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET Av Annegrete Bruvoll Dette notatet gjengir en spesialberegning av indikatorene i NHOs KommuneNM 2017 for kommunene Asker, Røyken og Hurum

Detaljer

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Samfunnsregnskap for TINE Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utbygging infrastruktur større tempo Temperaturmåling gjennom Sparebanken Hedmark Med vår

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling

8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling 8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling En positiv arbeidsplassutvikling, både det å skape nye og det å videreutvikle eksisterende arbeidsliv er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene?

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? -Ein tydeleg medspelar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Definisjoner Sentralisering -geografisk sentralisering av befolkningen.

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD NÆRINGSLIVET I BUSKERUD STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Espen Karstensen Regionale innspillsmøter 23. og 26. april 2013 Disposisjon Om befolkningen (demografi) Befolkning Historisk befolkningsvekst Prognoser

Detaljer

Verdiskaping i Nord-Norge

Verdiskaping i Nord-Norge Verdiskaping i Nord-Norge Kort oversikt over utviklingen i næringslivet 2008-2016 Knut Vareide TF-notat nr. 19/2018 Tittel: Verdiskaping i Nord-Norge Undertittel: Kort oversikt over utviklingen i næringslivet

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold)

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Simen Pedersen Tønsberg den 27. januar 2014 Agenda Del 1 Dagens overføringssystem fra stat til kommune Del 2 - Statlige overføringer til kommunene i Vestfold

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

ECON Nasjonalregnskapet

ECON Nasjonalregnskapet ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet

Detaljer

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.2017. Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer