STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 25. SEPTEMBER - 8. OKTOBER. Fred, frihet og alt gratis. Side 34

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 25. SEPTEMBER - 8. OKTOBER Fred, frihet og alt gratis Side 34

2 NYHET REDAKSJON 7 Kjærlighetskurs Frykter faglige hull i psykologutdanningen 12 STATSbudsjettet Krever slutt på Djupedals hvileskjær ANSVARLIG REDAKTØR (Konst.) Eva-Therese Grøttum, tlf: GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: Entreprenørskap Savner gründersatsing på Dragvoll 15 politikk Varaordføreren tar selvkritikk for lite studentfokus REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Skipenes Smedsrud, tlf: FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: Svindel En av to under 30 synes forsikringssvindel er ok 18 TRANSIT Gufs fra fortiden preger Sør- Afrikas skolesystem 12 GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: REPORTASJE ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, Cecilia Novas, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Goldstein, Hanne Strypet, Hege Lind, Henrik Arneberg, Irene Stendal, Knut Steinfeld, Marit Eline Christensen, Marte Borhaug, Marte Haakonsen, Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per Magnus Riseng, Pia Farstad Eriksen, Sivert Rossing, Stian Mathisen, Tale Moldestad og Tonje Espeland. FOTOGRAFER Asbjørn Flø, Hans-Erik Olsen, Kari Sørnes, Mari Vold, Pål Sandnes, Sarah Afeef, Ståle Storvik, Sveinung Sivertsen og Thor Christian Hobæk ILLUSTRATØRER Helene Mørk, Jan-André Granheim, Joachim Andersen og Niclas Damerell GRAFISKE MEDARBEIDERE Ørjan Steffensen (nyhet), Silje Christine Sandness (kultur), Iris Ørnhaug (reportasje), Heine Jensvold, Ingrid Kirknes, Karin Myren og Kristine Ugstad UTENLANDSSTUDIER Begraver eventyrlysten 30 Portrettet Maja Ratkje 34 GRATISBUTIKKEN Der gammelt skrot blir nye skatter 36 TANKESPINN Ordene som former virkeligheten «Vi har en kjempejobb å gjøre med tanke på samfunnet vi lever i, som er på trynet.» - Maja Ratkje, samtidskomponist ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ina Nathalia Henneli, Jane Slette, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen DATA Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Marvin Lillehaug og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Christian Stendal, Elin Grotnes, Gøril Furu og Pål Vikesland OMSLAGSFOTO Merete Skogrand TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. KULTUR 39 UKAslipp Trail of Dead spiller i Storsalen 14.oktober 43 performance Jason Havneraas skal lære seg norsk på en måned 40 uteliv Tronheims utelivsnæring er preget av uærlighet og overetablering 45 musikk Pop- og rocksenteret havner på Brattøra 46 Språk NTNU mangler språkprofil, hevder professor Brit Mæhlum 50 Anmeldelse Håkon Gebhardts Rock Furore overbeviste på Blæst 21. september 43

3 LEDER SVs utdanningssvik I hele sin korte levetid har Kunnskapsdepartementet vært et vitnesbyrd om de rødgrønnes manglende satsing på forskning og høyere utdanning. I stedet for å la den nye departementsinndelingen gi høyere utdanning og forskning mer plass, ble nok en sektor barnehagene dyttet inn i det tidligere utdannings- og forskningsdepartementet. Dette var attpåtil den sektoren de rødgrønne hadde lagt mye av sin prestisje i, med løfter om full barnehagedekning. Kunnskapsminster Øystein Djupedal sto overfor et vanskelig dilemma: å bryte SVs viktigste valgløfte, eller å kutte i utdanningssektoren. Løsningen ble «hvileskjæret» et pauseår for økonomisk vekst for utdanning og forskning. At et parti som snakker varmt om Norge som kunnskapsnasjon velger i kutte i sårt tiltrengte bevilgninger til sektoren, er selvsagt en dårlig løsning. «Hvileskjæret» har gjort Djupedal til en av de mest utskjelte ministerne i den rødgrønne regjeringen. I forkant av lokalvalget var Djupedal, sammen med miljøvernminister Helen Bjørnøy, den ministeren flest av landets ordførere ønsket ut av regjeringen. Etter SVs elendige valgresultat ønsket flere av partiets egne representanter det samme. Men som finansminister og SVs partileder Kristin Halvorsen understreket i Dagsavisen i forrige uke, er dette hele regjeringens, og ikke bare Djupedals, ansvar. Denne innrømmelsen bør følges opp med langt mer enn et plaster på såret i neste statsbudsjett. I så måte blir budsjettframlegget 5. oktober en avgjørende dag for den rødgrønne utdanningspolitikken. At regjeringen i fjor kuttet støtten til høyere utdanning med én prosent har skadet SV: Til Morgenbladet uttalte Akademikernes leder Christl Kvam at tidligere SV-lojale akademikere nå lengter tilbake til tiden med høyreregjering. De ser at den norske utdanningssektoren ikke klarer å holde følge i den internasjonale kunnskapskonkurransen. Men dette har vært vanskelig for SV å forstå, noe partileder Halvorsen åpent innrømmer: «Den erkjennelsen [at regjeringens kutt innen høyere utdanning og forskning har skadet SV] kom etter at vi la hovedprioriteringene for neste års budsjett. Men det kommer flere, så det er ennå ikke for sent å rette opp», sier hun til Dagsavisen. Om årets statsbudsjett gir utdannings-norge nok et hvileskjær, vil det mest sannsynlig bli katastrofalt for SVs oppslutning. Mer alvorlig er det likevel at utdanning og forskning i Norge vil ta nok et skadelig tilbakesteg. Nye kutt vil få så alvorlige konsekvenser at det vil ta langt mer enn to nye budsjetter å rette dem opp, og det er lite trolig at SV får noe mer tid enn det. Gründer-psykosen 1000 nye ingeniører skal vinne nasjonen rikdom og heder. KOMMENTAR Entreprenørskolen ved NTNU, som skal utstyre potensielle gründere med kompetanse og kunnskaper til å møte markedet, er stengt for alle som ikke studerer til sivilingeniør. Det eksisterer åpenbart en oppfatning om at ekte gründere utelukkende velger å ta sivilingeniørutdanning. Dette trenger ikke nødvendigvis være sant; ved Boston University i gründerlandet USA rister man på hodet av denslags diskriminering, og holder gründerskolen åpen for studenter med alle fagbakgrunner. BJØRN GRIMSMO Nyhetsjournalist Det ville være lett å kritisere dette påfunnet som et eksempel på uprofesjonell bokstavtolkning av visjoner og løsninger fra NTNU-ledelsens side. Men det er mer sannsynlig at NTNU uforvarende har gjort seg til et gissel for vårt lands tidsånd. På den ene siden handler dette om en samtid der stadig flere industribedrifter flagger ut til lavkostland. For å bevare vårt gerhardsenske image som industriland, må vi komme med stadig mer innovative påfunn. «Gründer» er ordet som fyller alle med assosiasjoner til den skapende nordmannen. På den andre siden opphøyes ingeniørutdanningen voldsomt i media. Stadig får vi lese oppslag om mangelen på ingeniører i næringslivet. Skribenter og kommenta- torer kappes om å ta avstand fra studentenes manglende interesse for de tekniske fagene. Det ligger en ubestemmelig trussel et sted i nær framtid, og ingeniøren blir en slags frelserskikkelse som skal gjenopprette harmonien. Sammen tegner disse tendensene et bilde av framtiden. En framtid full av teknologi, men hvor den rene, vitenskapelige ånd får lite plass i retorikken. Det er innovasjon, men ikke utvikling. Og oppdraget er entydig: Gjør Norge konkurransedyktig på verdensmarkedet, skap arbeidsplasser her i landet. Men hva blir det så igjen av studentens integritet? Er du student i kraft av deg selv og dine visjoner, eller kun av den verdien fantasien og arbeidskraften din kan ha for oss? Jobber du for varige verdier, eller Norges snevre økonomiske interesser? Når tankegangen først skal være så snever, virker heller ikke Entreprenørskolens ensretting så malplassert. Den kan endog forsvare sin eksistens: Den leverer jo til et samfunn som kun vil ha ingeniører. Norge lever i en ny renessanse for «bygge landet»-myten. Med slagord som innovasjon og konkurransedyktighet, hvordan kan et ambisiøst universitet som NTNU la være å henge seg på? Det er bra at universitetet ønsker å lære studenter nyskaping, men hva skjer når institusjonen selv ikke tør tale tidsånden imot? NTNU presenterer stadig sine aspirasjoner om å bli et universitet rangert side om side med presitisjebærerne i USA. Da bør det ta seg råd til å tenke selvstendig og åpne skolen for alle som kan, ikke bare for dem som passer i den etablerte ingeniørmalen. ʻʻ Norge lever i en ny renessanse for «bygge landet»- myten Illustratør: Helene Mørk

4 SIDEN SIST 25. september - 8. oktober 2007 Student kastet på glattcelle En studentleder ble en fredag kveld i forrige uke lagt i bakken og kastet på glattcelle etter å ha truet vaktene på studentutestedet Kvarteret i Bergen. Det skriver studentavisen Studvest. Han truet vaktene med å slå ut tennene på dem, sier en student som var vitne til episoden. Studentlederen hadde vært ute og røyket under en konsert på Kvarteret og fikk beskjed om å stille seg i kø på nytt fordi stedet ikke hadde noen stempelordning. Da studentlederen kom forrest i køen igjen, fikk han imidlertid beskjed om at det var fullt. Han truet da de ansatte som sto i døren. Etter gjentatte trusler om fysisk motstand, ble han hentet av politiet og bragt til fyllearresten, hvor han måtte tilbringe natten. Vil ha mastergrad i O-fag Det er nå ti år siden barneskolefaget O-fag, eller orienteringsfag, forsvant. Nå vil en ny O-fagspatrulje videreføre fagets ånd, melder Hugin, studentavisen i Stavanger. Målet med patruljen er å blåse liv i O-faget og ta vare på navnet. Hovedvekten ligger på naturfagsdelen, sier lærerstudent Bjarte Børgen Olsenved Høgskolen i Oslo. Han var en av initiativtakerne til den nye patruljen, som drar på ekskursjoner og samler inn bilder. Et masterstudium på universitetsnivå i O-fag, med hovedvekt på naturfagsdelen, hadde vært drømmen, sier Bjørgen Olsen. Men på tross for at mange har gode minner fra faget, var ikke alt like rosenrødt. Faget prøvde nok å gape over for mye, tror tidligere O-fagslærer Thor Henning Thodal. DETTE HAR HENDT Mot nytt hvileskjær? Finansminister Kristin Halvorsen sier til Dagsavisen at det er regjeringens ansvar, ikke kunnskapsminister Øystein Djupedals, at han ikke fikk nok penger til høyere utdanning på sitt budsjett. Hun mener dette har skadet omdømmet til partiet, men lover likevel ikke bedring i det kommende statsbudsjettet. Denne erkjennelsen kom etter at vi la hovedprioriteringene for neste års budsjett, men det kommer flere, så det er ennå ikke for sent å rette opp. Vi må lære av de feilene vi har gjort, sier Halvorsen til Dagsavisen. (Les også leder side 3 og sak side 12.) Stryk i internasjonalisering En fersk OECD-rapport viser at Norge ligger på bunn i internasjonalisering av høyere utdanning med kun 1,9 prosent internasjonale studenter. I tillegg er det færre norske studenter som drar til utlandet. Manglende informasjon til internasjonale studenter i Norge er et veldig stort problem. Stadig færre norske utenlandsstudenter og bunnplassering i studentmobilitet bør få Kunnskapsdepartementet til å handle, men foreløpig virker det som om de er mest opptatt av å utrede og å vente på bedre tider. Kunnskapsdepartementet har ikke gjort lånebyrden til utenlandsstudenter noe mindre og åpner heller ikke for at utlendinger fra ikke-vestlige land skal få godkjent utdanningen sin i Norge, sier leder Anders Fjelland Bentsen i ANSA. (Les mer side 26.) Mindre svevestøv i byen Vinternivåene av svevestøv i Trondheim er betydelig redusert de siste årene. Det går fram av rapporten «Svevestøv i Trondheim 2006». Fremdeles overskrides likevel grenseverdiene enkelte dager, og svevestøvnivåene må reduseres ytterligere for å møte grenseverdikravene. Trondheim kommune ønsker derfor å iverksette tiltak for å bedre luftkvaliteten ytterligere, ifølge kommunens nettsider. Trådløst nett til alle Trådløse Trondheim er ikke lenger et tilbud kun for studenter og ansatte ved NTNU, eller ansatte i Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune. Fra torsdag 13. september har alle kunnet benytte seg av Trådløse Trondheim. Sikkerheten ivaretas ved at brukeren benytter sin mobiltelefon for å autentisere seg. Vi er glade for å kunne lansere en løsning for alle. Det gir oss mulighet til å teste nye tjenester på hele byens befolkning, sier daglig leder i Trådløse Trondheim, Thomas Jelle, i en pressemelding. NTNU-ere til bystyret Omtrent halvparten av NTNU-erne som stilte til kommunevalget i Trondheim får fast plass i bystyret. Seks er studenter ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT), skriver Universitetsavisa. Til sammen 19 NTNU-studenter sto på kommunevalglistene, 15 av dem fra SVTfakultetet. Den tetteste konsentrasjonen av disse hadde Fremskrittspartiet, med seks SVT-studenter nominert i spennet fra 3. til 35. plass. Studenter skal gradere lærestedene Forskningsstiftelsen Nifu step har gjennomført en ny undersøkelse av læringsmiljø, læringsutbytte og læringsinnsats i høyere utdanning, skriver Aftenposten. Ideen med prosjektet er å samle, koordinere og standardisere de tilbakemeldingene studentene gir på ulike skoler, i en landsrepresentativ undersøkelse ved navn Nautilus. Prosjektet skal gjøre det enklere, mer effektivt og mer oversiktlig å vite hvor skoen trykker, både hos studentene og ved skolene. NSU-forsikring selger dårlig Etter fire måneder med markedsføring har bare 40 av de studentene tilknyttet Norsk Student- union kjøpt unionens uføreforsikring, melder Universitas. 75 studenter har kjøpt skadeforsikringspakken. NSU-leder Per Anders Langerød medgir at det hadde vært ønskelig å få solgt de 200 første uføreforsikringene, som ifølge avtalen med Bafo forutsetter at man leverer inn helseerklæring. Den grensa ønsker vi å nå, så der har vi en utfordring, sier Langerød. Kontrovers om NTHringen Ved Universitetet i Stavanger (UiS) selges det en siv.ing.-ring som er til forveksling lik NTH-ringen til dobbel pris, melder Universitetsavisa. Beskrivelsen som benyttes i markedsføringen av UiS-ringen er også nesten ordrett lik den Gullsmed Dahlsveen i Trondheim har benyttet i mange år. Ettersom den originale NTH-ringen kun var kopibeskyttet i 60 år, har ikke UiS gjort noe galt. Om de har lov til å kopiere NTHringen på denne måten, vet jeg ikke, men det er i hvert fall ganske fantasiløst, sier en oppgitt Marte Wahl i Gullsmed Dahlsveen til Universitetsavisa.

5 Jusstudenter i pengeknipe Fra og med våren 2008 mister jusstudentene i Oslo retten til utsatt eksamen. Tapet for den enkelte student kan bli over kroner, melder studentavisen Universitas. Juridisk studentutvalg (JUS) har hatt en nedgang i inntekter basert på avlagte studiepoeng, og må derfor kutte i budsjettet. Ved å fjerne tilbudet om utsatt prøve, regner de med å spare kroner i året. Nestleder Aksel Hillestad i JUS sier han har forståelse for den vanskelige situasjonen fakultetet er i, men synes kuttene som nå er gjort i for stor grad skjer på Stopp for pappkopp bekostning av studentene. Alle andre steder i samfunnet har man gode rettigheter dersom man blir syk. Her må man bare holde pusten og vente et semester, og i tillegg få beskjed fra fakultetet om at «de problemene du får med Lånekassa er ikke vårt problem», sier han til Universitas. Blir man syk på eksamensdagen, og dermed et halvt år forsinket i studieløpet, vil man med dagens lånekasseregelverk ende opp med kroner ekstra i studielån. UD FOR SIDEN SIST 75 år siden Arbeidsvilkårene for unge ingeniører Vi vet alle at de er meget slette for tiden. Ingeniørforeningens engagementskontor kan notere sitt dårligste år siden det begynte i 1921, med flere ledige ingeniører og færre stillinger enn noengang før. Den eneste gruppe hvor der har vært litt liv er kjemikernes. Forståelsen av den betydning det har for selv små industrier å bruke faglærte kjemi-ingeniører har vært i gledelig vekst og der har vært en ganske stor efterspørsel efter kjemikere. Samskipnadens miljøkopp er en suksess blant studentene. Den positive trenden har ført til en nedgang i bruk av pappbegere på rundt 40 prosent. MILJØ TEKST: HENRIK ARNEBERG henrikar@underdusken.no FOTO: SARAH AFEEF Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle, sier Kjell Erik Ronæss. Han er administrerende direktør for SiT Kafé og SiT Tapir, og kan fortelle at det i de to siste semestrene er blitt delt ut miljøkopper. Det koster oss 30 øre å lage et engangsbeger. I tillegg sparer vi inn på innkjøp av vaskemidler og bestilling av engangskoppene. Kort sagt spares miljøet for unødvendig mye avfall og vi får en økonomisk gevinst ved å slippe utgifter, forteller han. Miljøsamarbeid Miljøkoppen er resultatet av et samarbeid mellom NTNU, HiST og SIT. I to år har vi ved semesteroppstart delt ut miljøkoppen gratis til alle studenter. Den blir også nevnt som et viktig miljøtiltak i rektor Torbjørn Digernes sin velkomsttale, opplyser Ronæss. NTNU er et universitet med miljøfokus. SiT følger derfor opp alle miljømessige tiltak og innretter seg etter universitetets opplegg, forklarer han. TENKER GRØNT: Kristian Heier bruker miljøkoppen på skolen hver eneste dag. Da bidrar han til å spare miljøet. Ronæss forteller at de i tillegg til de utdelte gratiskoppene har solgt over miljøkopper på de ulike campusene, og skjenket over miljøkopper kaffe i forrige studieår. Tenker miljø Student Kristian Heier har alltid med miljøkoppen sin på skolen. Jeg syns koppen er et utrolig bra tiltak. Det blir både billigere og kaffen holder seg varm lenge. Men det viktigste er selvfølgelig å tenke på miljøet, mener han. At koppen både er billig i bruk og miljøvennlig bekreftes av Ronæss. Materialet i koppen er miljøvennlig. Dette har vi sjekket opp med leverandør siden vi vet at mange av brukerne er opptatte av miljøet. Dessuten sparer man en krone på å bruke miljøkoppen framfor engangskoppene, sier han. Kristian Heier er ikke i tvil om at miljøkoppen hans kommer til å bli flittig brukt fremover. Jeg kommer mest sannsynlig til å bruke den hver dag. Det er jo deilig med en kopp varm kaffe når kulda kommer krypende, sier han.ud 25 år siden 60 uten vitnemål Paragrafrytteri og barnepikementalitet hersker fremdeles på sjukepleierskolen. 360 studenter nekter fortsatt fraværsregistrering og egenmelding. Striden har pågått i 3 år. For å gjennvinne disiplinen er det skifta taktikk. Rektor er nå pålagt av Skolestyre å ikke skrive ut vitnemål til de nyutdanna sjukepleierne til jul. Dermed vil 60 sjukepleiere i Sør-Trøndelag stå uten offentlig godkjenning i en 10 År siden Studenter i stereo Hjemme hos Hans Martin Olsen stilles jeg overfor et stereoanlegg jeg aldri har sett maken til. Forsterkeren alene er en halvmeter høy, med en vekt på 80 kg. De svarte golvhøyttalerne når meg nesten til haka og er blanke som et nypolert flygel. Høyttalerkablene er lilla og to tommer brede. (...) Skolegangen har vært utsatt til fordel for jobbing, sier han, blant annet for å ha råd til hi-fi. Han har et stereoanlegg til en kvart million. 5

6 Høst salg Store avslag på bøker, papir og rekvisita oktober

7 NYHETER NTNU tilbyr omstridt kjærlighetskurs Endelig kan psykologstudentene studere samlivsforhold. Men bare hvis de betaler en avgift på over 3000 kroner. FAGTILBUD TEKST: MARIT KRISTINE VEA FOTO: MARTE LOHNE Da jeg jobbet som psykolog gikk det ikke en dag uten at pasienter ville ha hjelp til å løse kjærlighetsproblemer. Derfor er det et paradoks at psykologstudenter ikke lærer noe om dette, sier førsteamanuensis Richard Alapack ved Psykologisk institutt ved NTNU. Han har i mange år kjempet for å inkludere kjærlighet i pensumet til psykologstudentene. Først i år fikk han gjennomslag for å lede kurset «Kjærlighetsforhold psykisk velvære på jobb og i hverdagsliv». Kurset ble imidlertid en del av videreutdanningsprogrammene ved NTNU. Kurset har blitt avvist av instituttet en rekke ganger. Først etter at de så muligheten for å bruke det i videreutdanningen ble det godtatt, forteller Alapack. Han er ikke i tvil om årsaken til at emnet plutselig ble akseptert. Når faget inngår i videreutdanningen kan universitetet kreve en kursavgift på 6500 kroner per deltaker. Dermed blir det lønnsomt. Kjærlighet undervurderes Alapack er skuffet over at studenter ikke har anledning til å ta kurset uten å betale for det. Han mener kjærlighet er et undervurdert tema ved Psykolo- Lite kjærlighet på pensum: Den nyforlovede psykologstudenten Sverre Urnes Johnsen har hell i kjærligheten. Det kan han ikke takke NTNU for. gisk instututt. To ting i livet er helt sikkert: at du vil dø og at du vil oppleve kjærlighet. Likevel oppleves det som at mine kolleger fnyser av tema som handler om nettopp intimitet, nærhet, kyss og berøring. Det er et ikke-tema i lærebøker og faglige diskusjonsfora, mener han. Alapack er bekymret for nyutdannede psykologers evner til å håndtere pasienters utfordringer knyttet til kjærlighet. For dyrt for studentene Psykologstudent på tredje året, Sverre Urnes Johnsen, forteller at psykologstudiet så langt ikke har berørt kjærlighet i noen særlig grad. Han mener et rendyrket kjærlighetsfag kunne vært interessant for en bredere del av studentmassen. Som en del av grunnkurset kunne faget vært kjempeinteressant. Hvis emnet hadde vært åpent ville også studenter fra andre linjer meldt sin interesse, tror Johnsen. Kjærlighetskurset er i dag åpent for studenter mot at de betaler halve kursavgiften. Dette tilbudet tror ikke Johnsen studentene vil benytte seg av. Vi betaler semesteravgift, men ikke noe mer. Selv om interessen rundt et slikt fag kunne vært stor, tviler jeg på at noen vil bruke flere tusen kroner på det, sier psykologstudenten. Kamp om pensumplassen Fagkoordinator og professor i psykologi, Hans Nordahl, kjenner til at det er mange emner innenfor psykologien som ikke vies nok tid. Han mener likevel ikke det eksisterer en offentlig skepsis mot tema knyttet til kjærlighet ved Psykologisk institutt. Det er beklagelig at vi ikke har tatt dette inn i pensum, men sånn blir det når det er konkurranse om å få plass til emner, sier Nordahl. Kontorsjef Terje Johansen ved samme institutt ser ikke noen grunn til at temaet ikke kunne blitt en del av enten et psykologifag eller et av de åpne emnene ved instituttet. Forslag om fagendringer må legges fram i fagmiljøenes utvalg og råd. Dersom det kommer fram at etterspørselen etter denne typen fag er stor, er det ikke umulig på sikt, sier Johansen.UD Doblede karrieremuligheter Karrieredagen har aldri vært større. Bedriftene er optimistiske, og ivrer etter nye medarbeidere. KARRIERE TEKST: BJØRN GRIMSMO bjorngri@underdusken.no Det var 94 bedrifter til stede på Karrieredagen. Det er dobbelt så mange som i fjor, sier Magnus Valmot. Han er leder av Bindeleddet, som er en av linjeforeningene for Industriell økonomi og teknologiledelse. For å gjennomføre dette på en fornuftig måte måtte vi bygge vår egen messehall. Bindeleddet arrangerte Karrieredagen sammen med studentgruppen Index. I messehallen kunne studentene komme i kontakt med rekrutterende bedrifter på de mange standene. Stigende økonomi Mer enn halvparten av alle bedrifter har flere ansatte nå enn for tolv måneder siden, ifølge en en pressemelding fra TNS Gallup. Manpower melder at fire av ti industribedrifter forventer å øke bemanningen i fjerde kvartal. Magnus Valmot mener den gode økonomien forklarer mye av hvorfor så mange bedrifter ville komme. Men nå er det ikke sånn at de som jobber i Bindeleddet hviler på laurbærene heller. Vi jobber hardere nå enn noensinne, sier han. UD 7

8 NYHETER 25. september - 8. oktober 2007 Sier nei til dragvoll For å bli entreprenør måtte Ingrid Oline Ødegård gi opp Trondheim og dra til Boston. NTNUs egen gründerskole ville nemlig ikke ha henne. ENTREPRENØRSKAP TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI OG EVA-THERESE GRØTTUM ud@underdusken.no Tidligere samfunnsøkonomistudent ved NTNU Ingrid Oline Ødegård ønsket å søke på Entreprenørskolen i fjor. Hun undersøkte om det var mulig for henne å begynne på det toårige masterstudiet. Foreleserne var positive. De ville gjerne ha inn folk som ikke var sivilingeniører, særlig jenter, forteller hun. Ikke kvalifisert Men ledelsen ved Institutt for industriell økonomi ga Ødegård klar beskjed om at hun ikke oppfylte inntakskriteriene. For å bli tatt opp ved Entreprenørskolen kreves det at man har gjennomført obligatoriske sivilingeniørfag som statistikk og matte. Det var ikke snakk om å lempe på kravene der. Paradokset er at ingen av fagene det undervises i ved Entreprenørskolen, krever noen forkunnskaper. Praktisk sett kunne jeg ha begynt der, men jeg kunne ikke fått sivilingeniørtittel når jeg ble ferdig, forklarer Ødegård. Hun mener derfor NTNU heller burde opprette et masterprogram for alle studenter, uavhengig av fagbakgrunn. Men da hun konfronterte instituttledelsen med at fagkravene var irrelevante, møtte hun liten forståelse. Jeg fikk en vag unnskyldning om at de måtte sikre at alle hadde samme bakgrunn, for at studiekvaliteten skulle bli best mulig, sier Ødegård. Vil sikre studiekvaliteten Nestleder Øystein Moen ved Institutt for industriell økonomi er godt kjent med at flere enn sivilingeniørstudentene ønsker å bli entreprenører. Han viser til at Entrepenørskolen ble opprettet med et klart utgangspunkt i realfags- og teknologistudier. Vi må vite at vi lykkes med dette først, før vi eventuelt kan åpne opp for flere studieretninger. Vi har en grunnleggende positiv holdning til entreprenørskap fra ikke-tekniske fagretninger, men vi må først vite at det fungerer godt med de tekniske studentene. Fungerer det? Ja, det ser absolutt ut til å fungere, men vi har ennå ikke hatt en seriøs instituttdiskusjon på å åpne studiet. Slik NTNU distribuerer basisbevilgninger internt i dag, er det lite lønnsomt å opprette nye mastergrader. Før en diskusjon om å åpne Entreprenørskolen kommer, må dette endres, mener Moen. Han får støtte av student Erik Nikolai Stavseth, som går siste året på Entreprenørskolen. Han viser også til at NTNU vedtok å satse på kommersialisering av teknologi da skolen ble opprettet, og at det derfor ikke er plass til studenter med ikke-teknologisk bakgrunn. Vi ønsker økt rekruttering fra andre steder enn NTNU, men først og fremst studenter med teknisk bakgrunn. Vi fungerer som et bindeledd mellom næringslivet og fagmiljøene. Vi skal se kommersielle muligheter i tekniske løsninger, og da vil nok studenter med ikke-teknisk bakgrunn komme til kort. Hva tenker du om å åpne Entreprenørskolen for ikke-tekniske fagretninger? Da ville nok studentopptaket bli en mer skjønnsmessig vurdering av den enkelte student. Man kan si at det forenkler opptaksgrunnlaget å bare ta inn studenter med teknisk kompetanse, fordi de tre første årene ved sivilingeniørstudiet er såpass rigide at man vet hva studentene kan etterpå. En treårig utdanning fra Dragvoll gir ikke samme utgangspunkt, for der er kompetansenivået mye mer spredt, mener Stavseth. Har gitt opp NTNU Ingrid Oline Ødegård har nå gitt opp NTNU. Etter å ha deltatt på en tre måneders gründerskole ved Universitetet i Boston i USA, har hun fått bekreftet at entreprenørskap ikke kun er en sivilingeniøraktivitet. Situasjonen ved NTNU illustrerer en fundamentalt feil holdning til entreprenørskap. Én ting er å ha fokus på teknologi, med det er feil å tro at det kun er studenter med teknisk bakgrunn som mestrer innovasjonstenkning, mener hun. Ved gründerskolen i Boston, hvor Ødegård nå studerer, har studentene svært variert fagkompetanse. Her legges det mer vekt på person enn formell bakgrunn og karakterer. En god entreprenør er en som ser muligheter til å løse problemer i praksis, og som ser hvordan man skal tilpasse seg markedet og kundens behov. Ødegård frykter at sivilingeniører kun fokuserer på tekniske løsninger, og ender med å lete etter et marked for et produkt i stedet for omvendt. Generelt er utdanningen ved NTNU altfor teoretisk, og stimulerer lite til personlig utvikling, mener Boston-studenten.UD Braksuksess for blindpassasjer Fredrik Wisløff skulle aldri kommet inn på Entreprenørskolen. Nå er han en av NTNUs mest lovende gründere. Fredrik Wisløff ble tatt opp ved Entreprenørskolen etter å ha fullført en bachelorgrad i informatikk. Det skulle ikke vært mulig. Da Wisløff fattet interesse for Entreprenørskolen, var det eneste han fikk vite at man måtte ha en teknisk eller naturvitenskapelig bakgrunn. Han sendte derfor inn en søknad, og ble kalt inn på intervju. På intervjuet ble det vektlagt at man måtte ha et sterkt ønske om å starte for seg selv. Det hadde jeg veldig tidlig. Ble kalt inn på teppet Ikke før halvannet år senere oppdaget instituttledelsen at Wisløff ikke hadde tatt matte- og fysikkfagene som sivilingeniørstudentene hadde. Da var beskjeden klar: Han måtte studere et halvt år ekstra. Wisløff var da snart ferdig ved Entreprenørskolen og hadde kommet langt med sitt bedriftsprosjekt, Vireo AS. Et halvt år ekstra med realfag var derfor helt uaktuelt. Men ledelsen ga seg ikke. NTNUs Advokaten ble koplet inn, og de sto fast på at han ikke hadde noe valg. Wisløff tok opp kampen, og kontaktet fagforeningen Tekna, samt representantene i NTNU-styret. Da begynte det å løsne, og han ble kalt inn på teppet hos studiedirektøren. Hun la fram et forslag om å opprette en egen midlertidig mastergrad spesielt for han, som så måtte godkjennes av styret ved NTNU. Der gikk saken gjennom. I dag er Fredrik Wisløff, sammen med en annen student i samme situasjon, de eneste i verden med graden «master i entreprenørskap» fra NTNU. Mer utdanning mindre egnet Det er lite som tilsier at du etter tre år som sivilingeniør er bedre egnet som entreprenør enn andre. Snarere tvert imot. Hvis man ser på 8

9 NYHETER gründere DRO TIL BOSTON: Ingrid Oline Ødegård synes det er for dårlig at NTNU ikke satser på gründertalenter fra Dragvoll. Nå har hun dratt til USA for å bli entreprenør. (Foto: Berit Bye, Studvest) de som har lyktes, så er det gjerne folk som har minst mulig utdanning. Se bare på Bill Gates og Kjell Inge Røkke, sier Wisløff. Selv har han fått lite bruk for sin it-bakgrunn som gründer. Vireo AS er tilknyttet et helt annet felt, nemlig bioteknologi. Bedriften har nådd langt i flere konkurranser, og Wisløff mener ambisjoner er den avgjørende egenskapen hos en entreprenør. Hvordan tror du det ville ha vært å gå på Entreprenørskolen dersom studentene hadde hatt ulik fagbakgrunn? Det ville vært kjempepositivt. Jo mer tverrfaglighet, desto bedre. Tenker man forskjellig, får man belyst mange ulike sider av saken. Det er ikke sikkert at teknologene er best til å utvikle gode produkt. Det kan godt hende at andre, for eksempel psykologer, er flinkere til å se hva folk trenger, sier den unge gründeren, og legger til: Løsningen er åpenbar og enkel: Få inn de beste studentene uavhengig av bakgrunn og innfør to grader.«master i teknologi innen entrepenørskap» og «Master i entreprenørskap». Så blir alle fornøyde.ud! DETTE ER ENTREPRENØRSKOLEN NTNUs Entreprenørskole er et toårig masterprogram i kommersialisering av teknologi. Formålet med skolen er å gi et undervisningstilbud til personer som ønsker å arbeide med kommersialisering av teknologibaserte forretningsideer, samt bidra til at ideer fra teknologimiljøene ved NTNU og andre steder blir kommersialiserte. Opptaksgrunnlaget er tre år på sivilingeniørutdanningen til NTNU, eller annen likeverdig fagbakgrunn. Masterprogrammet ble opprettet i 2004 ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og har 18 studieplasser. Kilde: NTNU School of Entrepreneurship

10 IMMORTAL...AND YOU WILL KNOW US BY THE TRAIL OF DEAD (US) TURBONEGER / TIMBUKTU (S) / MONEYBROTHER (S) DDE / HANS ROTMO OG VØMLINGAN / THE KIDS KINGS OF CONVENIENCE KRISTOPHER SCHAU / BLACK DEBBATH / BARE EGIL BAND / EL CUERO RAGA ROCKERS MINOR MAJORITY UKEREVYEN GALLERY SODA FOUNTAIN RAG THE BOX OF MOTHERS LUKESTAR POW POW KAKKMADDAFAKKA THE FERNETS MONOLITHIC SLARAFFENLAND UKAS ARTISTER: DOG DAY (CA) WHO MADE WHO (DK) / SUNKISSED AUDREY HORNE THE GRAND OPENING / GIANT BOAR THE GRAND OG MOVING OOS THE SOUTH EROTISK AFTEN MED MADS LARSEN, AYLAR, MANSHOW OG FHM ESPEN THORESEN HVÆRSAAGOD TAKKSKALDUHA, TERJE SPORSEM OG JONNA STØME OKTOBERFEST MED REDNEX 90-TALLSFEST MED ANITA DOTH FRA 2UNLIMITED SOLISTKONSERTEN MED JØRGEN LARSEN ATOMIC / PUMA / TJO JAN ERIK VOLD HEINE TOTLAND OG GISLE BØRGE STYVE ANNE B. RAGDE OG UNNI LINDELL Les mer på UKA.no Billetter kjøpes på Samfundets utsalgssteder, på torget, Posten, Narvesen, 7-Eleven.

11 NYHETER Risikerer rykte og framtid Halvparten av alle unge under 30 år synes forsikringssvindel er helt greit, viser fersk undersøkelse. SVINDEL TEKST: MARTE HAAKONSEN FOTO: SARAH AFEEF En ny undersøkelse fra Gjensidige og Opinion viser at nesten 50 prosent av alle unge mener det er helt i orden å plusse på ekstra når det skal sendes inn forsikringskrav etter skade. Det er en oppgang på nesten 10 prosentpoeng fra i fjor. Ofte er svindel blant unge et resultat av impulshandlinger hvor personen ikke har tenkt gjennom konsekvensene på forhånd, sier utreder Morten Singsaas i Gjensidige. Dette støttes av Hans-Jacob Anonsen, fagdirektør i svindelforebyggende seksjon i Finansnæringens Hovedorganisasjon. Unge har lettere for å begå straffbare handlinger. De hører på andre studenter som forteller hvor lett det er å svindle, sier Anonsen. Han er forbauset over hvor små summer unge som regel svindler til seg. Ofte dreier det seg bare om noen tusenlapper. De bør spørre seg selv om dette virkelig er verdt sitt eget rykte og sin egen framtid, mener han. Dramatiske konsekvenser Utreder Singsaas forteller at dersom man blir avslørt, kan det føre til politianmeldelse, som igjen vil føre til domfellelse. Det kan få dramatiske konsekvenser hvis man blir tatt. Én ting er straff, og en anmerkning på rullebladet, men det kan også medføre problemer med å få tegnet ny forsikring i andre selskaper. Dette kan påvirke både jobb- og lånemuligheter, forteller Singaas. For en som planlegger studier i utlandet er domfellelse et hinder. Et eksempel er en medisinstudent i Polen som ble tatt for svindel, og som måtte avslutte studiene på grunn av dette. Det er trist når slikt skjer, synes Singsaas. BEKYMRET: Utreder Morten Singsaas i Gjensidige tror få tenker gjennom konsekvensene av å begå svindel. Han mener mange studenter faller for fristelsen fordi det er så dyrt å være student, og tror få vet at andre, ærlige kunder må betale for svindelen i form av høyere forsikringspremier. Han påpeker imidlertid at det ikke finnes grunnlag for å si at studenter er verre enn andre unge. I Trondheim er det relativt få svindelsaker relatert til ungdom generelt, og jeg erfarer ingen foruroligende endring her. Til tross for at det er studenter i byen, er det lite svindel. Det er jeg positivt overrasket over, sier han. Speilbilde av samtiden Singsaas tror mye av årsaken til utviklingen ligger i holdningsendringer i samfunnet. Ungdom kommer dårligst ut i denne undersøkelsen, men trenden er mer et speilbilde av tiden vi lever i. Jeg tror ikke det er flere kjeltringer blant de unge enn før, men at det har vært en generell holdningsendring i samfunnet, mener Singsaas. Dette kan professor Ottar Hellevik ved Universitetet i Oslo (UiO) bekrefte. Han har tidligere forsket på slike holdningsendringer. En årsak til at den tradisjonelle moralen er blitt svekket, kan være at folks materielle behov har økt. Det har blitt så viktig å ha mye penger at det ikke lenger er så farlig å ta ulovlige snarveier. Hellevik tror også det har skjedd en endring i hvordan folk oppdrar barna sine. Oppdragelse er veldig avgjørende når det gjelder moral. Voksne må ta ansvar som rollemodeller, og ikke la barn være vitne til forsikringssvindel og andre ulovligheter, sier han.ud 5 PÅ STRIPA 1. Hva synes du om å plusse på litt ekstra i skademeldinger? 2. Hvorfor tror du mange synes det er greit? Rune Kolstad, 2. året på kom.tek. 1. Vet ikke helt, men det er ikke noe man bør gjøre. 2. De mener vel at forsikringsselskapene har nok penger. Brit Elin Gihleengen, 5. året på fys.mat. 1. Det blir som stjeling. Man blir en tyv for veldig lite penger. 2. Fordi mange studenter har så dårlig råd. Det blir lett å ta penger der du kan få dem. Leiv Oppel, 5. året på ind.øk. 1. Jeg ser ingen problemer med det, og ville gjort det selv. 2. Det har ikke så mye å si for selskapet, fordi de har så mye penger uansett. Johannes Molland, 5. året på ingeniørvitenskap & IKT 1. Det er ikke akseptabelt. 2. For å benytte seg av muligheten, men det er forkastelig. Pernille Stølen, 1. året på bygg 1. Jeg vet ikke, nesten alle gjør det. 2. Kanskje fordi de ser på forsikringsselskapene som store og rike firmaer. 11

12 NYHETER 25. september - 8. oktober 2007 Forventer rekord Et rekordstort statsbudsjett kan sikre bedre tider for høyere utdanning. STATSBUDSJETTET TEKST: IRENE STENDAL irenest@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN Regjeringen vil bruke mer penger enn noen gang tidligere i høstens statsbudsjett, tror førsteamanuensis Egil Matsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU. Det vil være interessant å se hvor de vil spytte inn disse pengene. Med tanke på hvilke partier som sitter med makten, vil det nok gå en del til offentlig sektor, sier Matsen. Regjeringen må satse på høyere utdanning det kommende året. Kunnskapsministeren sa at 2007 var et hvileskjær. Jeg tolker det slik at det bare skulle vare i ett år. Politisk vil regjeringen tape mye på å fortsette å kutte innen høyere utdanning og forskning, tror han. Leder for Studentparlament ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Daniel Georg Weber, er lei kuttene. Hvileskjæret må ta slutt. Nå må regjeringen innse at det er noe som heter høyere utdanning og forskning. Dersom regjeringen skal leve opp til de målene de har satt seg, må de prioritere riktig, sier Weber. Rekordmye penger Når regjeringen skal beregne hvor mye penger de har til rådighet, må de følge den såkalte handlingsregelen. Den sier at regjeringen i utgangspunktet kan bruke fire prosent av avkastningen fra oljefondet. Samtidig kan det brukes mindre i gode tider og mer i dårlige. Nå er det rekordhøy aktivitet i norsk økonomi. Hvis vi noen gang skal ligge under fire prosent, bør det altså skje i Men det kan være vanskelig for regjeringen, særlig når man har en finansminister fra SV, sier Egil Matsen. Uansett om regjeringen velger å bruke mindre penger, kommer det til å være rekordmye penger i budsjettet i år. Savner fokus på heltidsstudenten I Soria Moria-erklæringen står det at «man vil sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid». De siste årene har man fulgt opp med å indeksregulere studiestøtten. Likevel etterlyser studentparlamentslederen endringer. Dersom jeg kunne valgt én ting man skulle bevilget penger til, ville jeg økt studiestøtten. Kvalitetsreformen krever at vi har muligheten til å studere på heltid. Den støtten vi får er langt i fra god nok, blant annet med tanke på de høye boligprisene i Trondheim, sier han. Skeptisk: Studentparlamentsleder ved HiST Daniel Georg Weber tror ikke på økte bevilgninger til høyere utdanning før han ser det. Ikke imponert I forrige uka sa finansminister Kristin Halvorsen til Dagsavisen at regjeringen ikke innså hvor alvorlige kuttene i utdanningssektoren har vært før etter at årets budsjett ble planlagt. Det kan tyde på at sektoren får se lite til den gode norske økonomien også HÅPER: Studenttingsleder Martin Sværen ved NTNU lever i troen på at hvileskjæret ikke skal bli et feilskjær. (Foto: Marte Lohne) i år. Det eneste kunnskapsminister Øystein Djupedal har lovet så langt, er fire millioner kroner ekstra til HiSTs sykepleierutdanninge. Vi er fornøyd med at kunnskapsministeren allerede har lovet oss penger. Det kommer godt med og vil styrke sykepleierutdanningen. Likevel er det viktig å fokusere på de andre utfordringene som finnes. Jeg håper at bevilgningene kommer, men jeg tror det ikke før jeg ser det, sier Weber. Heller ikke Martin Sværen, leder av Studenttinget ved NTNU, er imponert. Regjeringen har gitt en del drypp til både forskning og utdanning i forkant av budsjettslippet. Det virker som de prøver å blidgjøre oss på forhånd, slik at vi ikke henger oss opp i enda et dårlig budsjett til høyere utdanning, sier Sværen. Regjeringen har lovet at det skal bygges 1000 studentboliger hvert år, og det har de jo ikke klart. Men jeg lever i troen på at regjeringen ikke skal la hvileskjæret bli et feilskjær, sier han.ud 12

13 NYHETER budsjett Dette krever studentorganisasjonene 1. Hva ønsker dere skal bli hovedsatsingen innen utdanning i statsbudsjettet for 2008? 2. Hvordan har dere jobbet for å få gjennom deres krav? 3. Tror dere kravene deres blir hørt? Studentenes Landsforbunds Leder Olav ØYE 1. Vi krever at bevilgningene til universitetene og høgskolene skal økes med 600 millioner til opprettelse av 1000 nye faste forsker- og undervisningsstillinger ved institusjonene. Vi ønsker også å øke studiestøtten til kroner i året. 2. Vi har drevet en del lobbyvirksomhet opp mot Kunnskapsdepartementet og Stortinget, der vi har prøvd å belyse problemene rundt rekruttering innenfor forskning. Dersom vi ikke har nok stipendiater vil vi heller ikke på sikt ha nok undervisningspersonell. 3. Vi frykter det verste. Norsk Studentunions Velferdsansvarlig Stine Møller Nilsen 1. Vi krever økte bevilgninger til studentboliger. 2. Vi har hovedsakelig vært en del i media. Spesielt rundt studiestart har problematikken rundt studentboliger blitt belyst. Samtidig har vi snakket med opposisjonspartier og andre politikere, hvor vi blant annet har fått støtte fra ordfører i Trondheim, Rita Ottervik(Ap). 3. Dersom studentene får noe i det kommende statsbudsjettet, tror jeg vi blir hørt angående studentboliger. ANSA Leder Anders Fjelland Bentsen 1. Vi krever støtte til utdanning for det første året i ikkevestlige land. HiST får minst Det er nesten umulig å oppfylle de samfunnsoppdragene vi har innenfor forskning og utdanning, sier HiST-rektor Trond Andersen. 2. Vi har drevet med vanlig lobbyarbeid. Vi uttaler oss ofte om at det blir færre og færre norske studenter som reiser til utlandet. En mulighet for slik støtte ville nok gjort situasjonen lettere. 3. På bakgrunn av det regjeringen har levert så langt, har vi ikke så høye forventninger, men vi har håp. Kunnskapsdepartementet har lovet oss en stortingsmelding angående internasjonalisering av høyere utdanning i Norge, men vi er redde for at det vil ta for lang tid. Tall fra statsbudsjettet 2007 viser at Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) får mindre penger per student enn andre høyskoler. Dette gir oss vesentlig dårligere rammevilkår, og gjør det nesten umulig å oppfylle de samfunnsoppdragene vi har innenfor forskning og utdanning, sier rektor ved HiST, Trond Andersen. Høyskole- og universitetssektoren har gjennomgått et kutt på rundt 275 millioner kroner de to siste årene. Disse kuttene har også hatt betydning for HiST. Selvfølgelig har vi merket det. Vi har vært tvunget til å kutte studieplasser, noe som har svekket økonomien ved flere avdelinger. Dette fører til nedbygging av fagmiljø og det er ikke akkurat en ideell situasjon for oss, sier Andersen. Andersen har klare mål for HiSTs framtid. Han ønsker at skolen skal bidra til regional utvikling, særlig innenfor innovasjon og entreprenørskap. Jeg driver vel indirekte med lobbyvirksomhet. Når jeg er på konferanser forteller jeg om de utfordringene vi har grunnet den lave basisstøtten. Vi ønsker å være en aktør i den regionale utviklingen, og vi trenger gode rammevilkår for å få det til, sier han. UD 13

14 =fkf1 >\`i Df^\e Skal du kjøpe din første bolig og lurer på...alt? Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar Mer enn 100 % finansiering Ikke krav om BSU Ingen øvre aldersgrense Kan overføres fra annen bank Snakk med en rådgiver, ring Få informasjon til din mobil send første til BYENS BESTE S T UDENT I LBUD! 15,4 HP Pavilion dv ,4 Acer Aspire 5613ZWLMi AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M 9 495,- Eller 394,- i 36 mnd.* Varenr.: GT377EA#UUW 14,1 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 7300M Varenr.: LX.AGQ0X HP Pavilion dv2510 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M Varenr.: GJ028EA#UUW Tatung 32 LCD-TV HD Ready (720p/1080i) Kontrast: 1000:1 Oppløsning: 1366x768 Lysstyrke: 550 cd/m2 3D Comb-filter & De-interlace Varenr.: V32MCHK 8 995,- Eller 376,- i 36 mnd.* Varenr.: LX.AKG0X ,- Eller 302,- i 36 mnd.* Acer Aspire ,1 Vekt: 1,8kg! 6 995,- Intel Core Duo T GB harddisk 1024MB minne Windows Vista Business 7 995,- Eller 339,- i 36 mnd.* Varenr.: VFY:EM75V3205AX4NC 15,4 Amilo PRO V3515 AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 7000M Eller 302,- i 36 mnd.* Amilo PRO V3205 Intel Celeron M520 80GB harddisk 1024MB minne Vista Home Basic Varenr.: VFY:EM77V3515AP5NC 4 995,- Eller 229,- i 36 mnd.* *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Forbruker.no, Godt kjøp! 4 495,- Eller 272,- i 24 mnd.* Stort utvalg Gode priser God service Vi kan i samarbeid med DnB NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. betalingsutsettelse for opptill kroner, med henholdsvis 99,- og 275 kroner i gebyr. Mamoz Nardo Røde kors huset Nardoveien 4b Tlf.: Mamoz Mercur Mercursenteret Kongens gt. 8 Med forbehold om trykkfeil.

15 NYHETER Varaordfører Knut Fagerbakke: Vi har nedprioritert studentene Studentene utgjør nesten 20 prosent av Trondheims befolkning. De rødgrønne vier dem tre setninger i sin 13-siders politiske plattform. KOMMUNEPOLITIKK TEKST: KNUT STEINFELD steinfel@underdusken.no Jeg innrømmer at studentdelen ikke var den delen som ble mest diskutert da dokumentet ble formet, sier varaordfører, Knut Fagerbakke (SV). 20. september ble de rødgrønnes plattform for de fire neste årene i Trondheim presentert. Leder Martin Sværen i Stundenttinget savner løfter om konkrete tiltak. De skriver at de vil tilrettelegge for en løsning i boligproblematikken og campusutviklingen, men de sier ikke hva de vil gjøre, kommenterer han. Kommunen har som målsetting å hjelpe Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) med å nå en boligdekning på 20 prosent. Fagerbakke er enig i at spesifikke løfter som dette kunne vært inkludert: Vi har nedprioritert studentsaker siden de ikke er kontroversielle. Likevel er jeg enig i at vi burde vært mer spesifikke og tatt med mer i punktene som angår studenter. BEKLAGER: Varaordfører Knut Fagerbakke er enig i at kommunen kunne vært mer spesifikke i sin satsing på byens studenter. (Arkivfoto: Marte Lohne) «En av byens viktigste ressurser» I plattformen står det at «Studentene er en av byens viktigste ressurser. Vi vil tilrettelegge for at studentene trives i byen, og at flere blir boende i regionen etter endt studietid. Kommunen skal ha et aktivt engasjement i campusutvikling, og gjennom tomtepolitikken legge til rette for at det bygges flere rimelige studentboliger». Den delen gir en følelse av festtalestemning, sier Sværen, og fortsetter: De ønsker å ha studentene boende i byen, men forklarer ikke hvordan de vil tilrettelegge for dem. Der kunne de skrevet om praksisplasser og sommerjobber, for eksempel. Ikke en del av kulturbildet At verken Samfundet, UKA eller ISFiT blir nevnt når det i plattformen brukes over en side på å skrive om kulturlivet i byen, synes Sværen er rart. Det er merkelig at frivillighetskulturen blant studentene ikke er nevnt, når de skriver om frivillighetskulturen i kommunen, sier han. Det at en del ikke er inkludert i dokumentet betyr ikke at den ikke satses på, sier Fagerbakke, og forsikrer at Samfundet, UKA og ISFiT er viktige deler av kulturlivet i byen.ud Boligløsningen kommer fra Bergen Inspirert av prosjektet Bergenstudenten.no, skal trondheimsstudenters boligsituasjon bedres. BOLIG TEKST: KNUT STEINFELD steinfel@underdusken.no Bystyret i Trondheim har bedt Rådmannen om å utrede et tiltak inspi- rert av Bergenstudenten.no. I Bergen har nemlig studentene de siste årene fått hjelp i boligjakten. Prosjektet går ut på at studenter kurses som boligrådgivere, og går på visning for studenter som skal flytte til Bergen fra andre byer. De tar bilder og skriver en evaluering, slik at studentene ikke må slå til på boliger usett. Videre er de rådgivere og jushjelp for ferske studenter på boligjakt. Sammen med SiT skal StudiebyEN og kommunen nå organisere et lignende prosjekt i Trondheim. Håper på start til sommeren Leder Sebastian Eidem i Velferdstinget ser det som ideelt å få et slikt prosjekt her i byen til neste sommer. Da er markedet brennhett igjen. Nå har kommunen en gyllen mulighet til å vise seg handlekraftig, sier han. Tidsperspektivet hans støttes av kommunen og SiT. Et prosjekt lignende Bergenstudenten.no er et kjempeflott tiltak, sier direktør Terje Bostad i SiT Bolig. Han mener en oppstart rundt neste sommer er realistisk, men legger til at det ikke er klart hvordan prosjektet skal gjennomføres. 750 henvendelser Frode Singstad jobbet i sommer som boligrådgiver i Bergenstudenten.no. Jeg har bare positive erfaringer fra prosjektet og anbefaler det på det varmeste, sier han. I sommer fikk de rundt 750 ulike henvendelser. Singstad mener dette viser tiltakets suksess.ud 15

16 NYHETER 25. september - 8. oktober 2007 Pc-løs skolestart Andre kunder får tolv dagers leveringsgaranti. NTNU-studenter må vente et halvt semester på pcene fra Dell. STUDENT-PC TEKST: ANDERS BERG-HANSEN andebe@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN It-avdelingens årlige tilbud om bærbar pc er kraftig forsinket fordi leverandøren mangler skjermer. Pc-ene, som produseres og leveres av Dell, skulle egentlig vært klare for henting på Gløshaugen 29. august. Det ble raskt klart at leveringsfristen ikke kunne overholdes, og datoen ble utsatt til 13. september. Kort tid etter kom en ny forsinkelse: Pc-ene kunne ikke leveres før tidligst i midten av oktober. Vi følger opp Dell og forsøker å presse på. Men dessverre er det lite NTNU kan gjøre i denne saken, sier it-sjef Tor Holmen ved NTNU. Håpløst for pc-løse Uten pc-er er vi handikappede, sier gløshaugenstudentene Dan Eirik Voldnes, Øyvind A. Bruun og Gard Sviggum Saabye. De tre ferske NTNU-studentene valgte å slå til på tilbudet på grunn av rabatt og anbefaling fra faglærer. MANGLER PC: Gløshaugen-studentene Gard Sviggum Saabye, Øyvind A. Bruun og Dan Eirik Voldnes må finne seg i at pc-ene de har bestilt først blir levert midtveis i semesteret. Lærerne fortalte at vi måtte ha pc for å kunne følge med i faget. I it-forelesningene programmerer vi mye, og derfor bør vi ha maskinene tilgjengelige i klasserommet. Fra studiehold blir vi også oppfordret til å gå hjem og prøve ut det vi lærer på våre egne pc-er. Tre-fire programmer er vi helt avhengige av, forteller de kommende maskiningeniørene. 100 har avbestilt Studentene som har kjøpt pc har fått tilbud om å få pengene tilbake fra Dell. Av de 600 studentene som bestilte har nå 100 avbestilt. Har dere vurdert å heve kjøpet? Ja, men vi har allerede bestilt og vært gjennom en kjøpsprosess. Det er lite fristende å gjøre dette på nytt. Dessuten er vi jo blitt anbefalt denne pc-en av lærerne, svarer NTNU-student Voldnes. I en uttalelse på NTNUs hjemmesider beklager Dell Norge at pc-ene kommer to måneder for sent. Også ved videregående skoler i Oppland har mange hundre elever blitt rammet av forsinkelsen. Ifølge fagbladet Computerworld har Dell vært klar over omfanget av leveransene siden juni.ud Vil revurdere Dell-avtale NTNUs it-sjef Tor Holmen vurderer å droppe sin faste leverandør av datamaskiner. NTNU er bare mellomledd i denne ordningen. Vi legger til rette og har ingen juridisk forpliktelse overfor DROPPER DELL: NTNUs IT-sjef Tor Holmen vurderer å droppe Dell etter forsinkelsene med Student-pc-ordningen. studentene. Kjøpet er et forhold mellom student og leverandør, sier Holmen. Han mener derfor at universitetet ikke kan klandres for forsinkelsene. Kunne NTNU inngått avtalen med Dell tidligere? Nei, det er jo studentene som bestiller pc-ene, ikke vi. Vil dere bruke Dell til ordningen med student-pc også neste høst? Det må vi seriøst vurdere. Dette ser ikke bra ut for Dell. NTNU har også en mer omfattende kontrakt om pc-leveranser fra samme leverandør. Nå vil it-sjefen revurdere denne. Vi vil nok vurdere andre leverandører. Men når det finnes en rammeavtale, kan vi ikke bare gå ut av den. Uansett kommer vi til å be om en forklaring fra Dell.UD 16

17 NYHETER Kritisk til anerkjent kvalitetsmål Kan det settes en samlet karakter på kvaliteten ved et universitet, spør nederlandsk professor. RANGERINGSLISTER TEKST: STIAN MATHISEN FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN Rangeringslistene som finnes nå er en dårlig indikator på kvalitet, sier Robert Coelen, professor ved universitetet i Leiden, Nederland. Han var i Trondheim i anledning en konferanse holdt av European Association for International Education (EAIE), for å holde foredrag om problematikken rundt de internasjonale rangeringene av universiteter. Det er vanskelig å bygge opp et datasett som sier noe konkret om kvaliteten ved en utdanningsinstitusjon. Et universitet er en omfattende organisasjon, så en samlet karakter kan by på problemer. Uenighet om hvilke krite- rier som best måler kvalitet fører til at listene baseres på forskjellige indikatorer, hevder Coelen. I Nederland regner man for eksempel ikke personer som tar doktorgrader som studenter. Dermed får man en skjevhet i datamaterialet i forhold til andre land der doktorgradsstudenter regnes som en del av studentmassen. Mange av listene baserer seg dessuten på data institusjonene selv formidler, noe som kan føre til upålitelig datamateriale, ettersom alle institusjonene er interessert i å framstå best mulig på listene. Framhever viktigheten Taiwans utdanningsminister TU Cheng-sheng var også i Trondheim i forbindelse med EAIE-konferansen. Han er kritisk til rangeringssystemet, men framhever samtidig verdien av å hevde seg på listene: Rangeringslistene har en funksjon, ettersom et godt rykte kan tiltrekke flere studenter. Derfor er det viktig for hvert enkelt universitet å arbeide for å nå gode plasseringer på listene, sier han til Under Dusken. Mange faller utenfor Mange universiteter faller likevel utenfor når disse listene skal utarbeides. Av institusjoner skal noen hundre velges ut. Ifølge Coelen er det for øyeblikket 2,7 millioner studenter som studerer utenfor hjemlandet, men kun av disse studerer ved de institusjonene som befinner seg blant de øverste 100 på «Academic Ranking of World Universities», «The Times Higher Education Supplement» og Newsweeks lister. Likevel framhever Coelen verdien av å oppnå en god plass på disse rangeringslistene. Antallet studenter som tar høyere utdanning utenfor hjemlandet øker med seks prosent hvert år, og de globale rangeringslistene konsulteres av svært mange av disse. NTNU gjør det dårlig NTNU gjør seg lite bemerket på listene. På «Academic Ranking of World Universities» faller trondheimsuniversitetet utenfor rangeringssystemet. Her er det kun de 100 beste utdanningsinstitusjonene som føres opp med nøyaktige listeplasseringer. NTNU står oppført i kategorien 203. til 304. plass, mens Universitetet i Oslo (UiO) er på 69. plass. På «The Times Higher Education Supplement» er det kun ett norsk universitet, UiO på 177. plass.ud UENIG: I motsetning til professor Robert Coelen, mener Taiwans utdanningsminister TU Cheng-sheng at rangeringslister har en viktig funksjon. Bare nesten i mål NTNU-styret har endelig vedtatt kvalitetsikringsrapporten om campusutvikling. Høgskolen i Sør-Trøndelag vil behandle saken på nytt. CAMPUSUTVIKLING TEKST: IRENE STENDAL irenest@underdusken.no I forrige utgave av Under Dusken kunne du lese om behandlingen av kvalitetssikringsrapporten (KS1). Rapporten skal utrede forskjellige modeller for campusutvikling i Trondheim for Kunnskapsdepartementet. NTNU ønsker en tocampusløsning, mens HiST ønsker et campus nær et samlet NTNU. På NTNUs styremøte 13. september ble universitetsstyret enig om innholdet i NTNUs del av rapporten. Det har vært en bra saksbehandling av arbeidsutvalget som så på dokumentet før det styremøtet. Det siste dokumentet var bedre, sier Marte Sendstad, studentrepresentant i NTNU-styret. Hva synes du om at så mange i styret stemte for rapporten, men samtidig uttrykte uenighet med innholdet? Det skal mye til for at alle skal bli helt fornøyde. Alle hadde sine kampsaker som de gjerne skulle hatt eller ikke hatt med. Det er også et poeng at vi kunne tape mye på å vente enda lenger med å sende det, sier hun. Ny behandling på høyskolen KS1 er en felles rapport fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU. Ettersom behandlingen i styret til NTNU har tatt så lang tid, ønsker HiST å se på rapporten på ny. Da vi stemte for rapporten så den annerledes ut enn det den gjør i dag. Derfor vil det være naturlig for meg å spørre styret om de ønsker å endre sitt vedtak, sier rektor ved HiST, Trond Andersen. Han presiserer at saken er viktig for dem fordi de også ønsker å få fram sitt syn i rapporten. Marte Sendstad forstår ønsket om ny behandling. Jeg forstår at denne saken er viktig for HiST, og det er naturlig at de ønsker å se nærmere på sin del av rapporten.ud Nynorskpraktikant i NRK? Søk før 1.oktober Er du nynorskbrukar og vil bli journalist er kanskje dette noko for deg. Sjå full utlysing 17

18 TRANSIT 25. september - 8. oktober 2007 I skyggen av apartheids Høyere utdanning i Sør-Afrika er fortsatt forbeholdt den hvite eliten. Internasjonal utdanning TEKST: GINA MARIA G. ØSTMOE ginamao@underdusken.no Sør-Afrika er på mange måter et vestlig orientert samfunn med mange gode utdanningsinstitusjoner, men i den svarte majoritetsbefolkningen er det få som har mulighet til å ta høyere utdanning. Det største hinderet for fattige svarte ungdommer er den dårlige kvaliteten i grunnskolen, forteller Wendy Lewin. Hun er koordinator for helse, offentlige relasjoner og utvikling i studentorganisasjonen Students health and welfare centres organisation (SHAWCO) ved University of Cape Town. I tillegg er det veldig mange som ikke går på skole i det hele tatt, forteller hun videre. Store forskjeller i grunnskolen Lewin har sett hvordan de store forskjellene i grunnskolene følger elevenes hudfarge. En av de mest langvarige effektene etter apartheidsystemet er «Group area act», som har ført til at folk med ulik hudfarge lever i ulike områder. Siden 1994 har folk hatt lov til å bo der de vil, men mange har fortsatt ikke råd til å bo i områdene der de beste skolene er, forteller hun. Levin forklarer at ettersom den fargede befolkningen har blitt systematisk forskjellsbehandlet på alle områder i veldig mange år, bor nå store deler av den svarte befolkningen i fattige slumområder utenfor byene. Skolene med mye ressurser ligger i de rike, og hovedsakelig hvite, områdene og tar imot unger fra familier som har råd til å betale høy skoleavgift. Min sønns skoleavgift er 1400 rand (Sør-Afrikansk myntenhet, red.anm.) i måneden, forteller Lewin. Hun forklarer at sønnen går på en av de relativt bedre skolene rand tilsvarer omtrent 1100 kroner. På grunn av høye skolepenger har mange skoler forblitt «hvite» selv om de teknisk sett ikke diskriminerer etter rase. Noen få rikere skoler har prøvd å prioritere svarte elever fra slumområdene. Selv om disse elevene kan få hjelp til å betale skolepengene, er det fortsatt ekstremt dyrt å ha barn på disse skolene, forteller hun. Skolene med færre ressurser ligger i de fattigere områdene hvor folk ikke har råd til å betale skoleavgift, men hvor skolene må ta imot elevene uansett fordi de tilhører skolekretsen. De rike skolene må også i prinsippet ta imot elever som ikke har råd til å betale, men det er sjeldent tilfelle at det bor fattigere familier i disse områdene. Innførte skive med peanøttsmør Andrew Nash er professor i statsvitenskap ved University of Cape Town. Han mener det har vært spede forsøk på å bedre muligheten for at et bredere lag av befolkningen skal få ta høyere utdanning.! SØR-AFRIKA Innbyggertallet i Sør-Afrika er 47,9 millioner. Av disse er 80 prosent svarte. Apartheid ble avskaffet i 1994 da landet hadde sittt første demokratiske valg der svarte fikk stemme. Nelson Mandela ble valgt til president. Sør-Afrika er et av landene i verden med størst sosiale forskjeller. I 2001 hadde den fattigste sjettedelen av befolkningen 3,3 prosent av landets totale inntekter, mens den rikeste sjettedelen hadde 72,2 prosent. Økonomisk ulikhet følger i sterk grad hudfarge. Store deler av den svarte befolkningen lever i store slumområder utenfor byene. Dette er såkalte uformelle bosettinger hvor man ikke har oversikt over antall innbyggere. Sør-Afrika Arbeidsledigheten har de siste årene ligget på rundt 40 prosent. Èn av tre sørafrikanere over 20 år hadde i 2001 ikke fullført grunnskolen. SHAWCO (Students' health and welfare centres organisation) er en studentorganisasjon som ble stiftet i 1943, og jobber for å bedre tilgangen på skole- og helsetilbud for de fattige i slummen. Kilder: Human development report 2004, www. sahistory.org.za Det har vært mange ambisiøse planer for skolesystemet, for eksempel resultatorientert undervisning og voksenopplæring for å bekjempe analfabetisme. I praksis er resultatorientert undervisning bare gjennomførbart ved de skolene som har mye ressurser. Dette gjelder bare en liten minoritet av skolene, hovedsakelig i de store byene. Og lite penger har blitt gitt til voksenopplæring, sier Nash. Et av de få initiativene som faktisk har blitt forsøkt gjennomført i skolesystemet var et enkelttiltak rett etter at Mandela kom til makten i Alle skoleelever skulle få en brødskive med peanøttsmør hver dag. Disse programmene ble raskt et mål for korrupsjon, forteller Nash. Universiteter er eliteinstitusjoner Nash hevder politikerne har latt markedskreftene bidra sterkt til å opprettholde ulikhetene og til å holde den svarte befolkningen utenfor skolesystemet. Dette ved at de gode skolene er dyre, og at universitetene i stor grad evalueres med hensyn til høye akademiske resultater og krav fra store private selskaper. Det siste fører til at universitetene ikke ønsker å ta opp studenter på noe annet grunnlag enn karakterene de kan vise til fra grunnutdanningen. Wendy Lewin fra SHAWCO mener universitetene må legge bedre til rette for å ta opp flere elever fra de fattige områdene. Jeg synes opptakskravene til universitetene må endres. Heldigvis er allerede University of Cape Town i gang med det på flere områder, ved å 18

19 TRANSIT fall NOTERT Jaget av flaggermus Mer enn 200 studenter ved Texas Southern University har blitt fordrevet fra sovesalen sin, melder The Associated Press. Årsaken er en invasjon av flaggermus, og helsemyndigheter frykter rabiessmitte. Flere av studentene har nå blitt vaksinert mot sykdommen. På nettet kan man se film studentene selv har spilt inn av seg selv mens de jager flaggermus i korridorene. Da vi så videoen, skjønte vi at vi hadde et problem, sier en talskvinne for helsekomiteen i Houston by. Universitetet leide mandag 17. september inn skadedyrkontroll for å få bukt med problemet. Det er uklart hvor mange flaggermus som befant seg i bygget. Sjal til besvær PRIVILIGERT: Denne sørafrikanske ser en datamaskin for første gang i sitt liv. Som en av få svarte i landet har hun fått muligheten til å ta høyere utdanning. (Foto: Reuters) teste elever i matematisk forståelse og generell problemløsning ved siden av eksamensresultatene de har med seg fra skolen, forteller hun. SHAWCO jobber med å gi ekstraundervisning til grunnskoleelever i slumområdene, men det er veldig få av dem som får ekstrahjelp gjennom SHAWCO som faktisk blir studenter ved et universitet. Når noen av disse klarer å komme inn på universitetet, begynner jobben vår for alvor. Vi ser at det dukker opp problemer fordi de ikke har lært hvordan de skal takle universitets- miljøet, forklarer hun. Ny svart elite Da Sør-Afrika fikk sin første svarte regjering i 1994 vokste det fram en liten svart politisk og økonomisk elite. Nash forteller at en av de største endringene i systemet for høyere utdanning er at denne eliten får ta del i privilegiene som tidligere bare har vært reservert for hvite. Med andre ord har ikke endringene utfordret de store ulikhetene i muligheten for å ta høyere utdanning, men gjort at noen svarte nå er en del av den lille minoriteten som nyter godt av de store forskjellene, forteller Nash. Har kravet om likhet stilnet etter at aparheid ble avskaffet? Kravet om likhet har blitt et krav om likhet blant dem på toppen av samfunnet Den politikken som formes bygger, beklagelig nok, ofte på en forutsetning om fortsatt stor ulikhet i samfunnet som helhet. Å gi noen svarte innpass i den tradisjonelle eliten er en kostnad som den rike, og fortsatt i stor grad hvite, eliten er villig til å betale så lenge det hjelper til med å sikre et klassesamfunn basert på ulikhet i samfunnet, sier Nash.UD Den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan må ta en beslutning om hvorvidt det fremdeles skal være ulovlig å bære sjal i et offentlig miljø i Tyrkia, skriver svenske Dagens Nyheter. Både statsministeren og den ferske tyrkiske presidenten, Abdullah Gül, som begge representerer det muslimske partiet AKP, ønsker at bruk av sjal skal bli tillatt ved for eksempel læresteder. Erdogan mener det er urettferdig at kvinner som ønsker å bære sjal nektes retten til å ta høyere utdanning. Den tyriske rektorkonferansen er imidlertid negativ til å heve forbudet, og mener det ikke strider med retten til å utøve sin religion. Konferansen henviser til en uttalelse fra EU-domstolen fra 2005, som fastslo at sjalforbudet ikke utelater noen fra høyere utdanning. Tyrkia har en sterk sekulær tradisjon, noe som blant annet har ført til at den nyvalgte presidenten ble møtt med protester fordi han er åpent religiøs. Nettopp at hans kone bruker religiøst sjal i offentlighet har skapt debatt i landet. 19

20 BETENKNINGSTID 25. september - 8. oktober 2007 MIN STUDIETID JON STEINAR GUDMUNDS- SON Professor ved Institutt for petroleumsteknologi ved NTNU. Har studert kjemiteknikk ved Heriot-Watt University i Edinburgh. Tok doktorgrad ved universitetet i Birmingham. Nylig valgt inn i bystyret. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Fordi jeg ville bidra med å utvikle jordvarmeindustrien på Island. Men det var tilfeldig at jeg tok doktorgrad i kjemiteknikk. Jeg hadde tenkt å ta mastergrad i businessadministrasjon i London, men professoren min i Edinburgh ville at jeg skulle ta turen innom Birmingham, fordi de ville de ha en dyktig student til å ta mastergrad i kjemiteknikk. Jeg stakk innom Birmingham, og denne professoren var en så sjarmerende og flott mann at jeg aksepterte tilbudet. Var du en flittig student? Nei. Jeg var en helt vanlig student. Jeg likte å studere, men var ikke veldig flittig. Hva er ditt beste studieminne? Det var å begynne på studiene om høsten, når det begynte å bli litt kaldt. Jeg fikk alltid en god følelse når jeg begynte på skolen igjen. Kan du fortelle en morsom historie fra studietiden? Jeg hadde en professor i Edinburgh som pendlet mellom Edinburgh og Newcastle. Han begynte å bli gammel. En gang kom han med fly til Edinburgh og satte seg i bilen og kjørte. Da han kom til en rundkjøring, kjørte han for langt rundt og tenkte at nå var han på vei hjem. Han kjørte tilbake til flyplassen og tok flyet hjem til Newcastle. Hva er ditt verste studieminne? Vi fikk karakterer gjennom hele året, som ble satt opp på en tavle så alle kunne se det. En gang fikk jeg dårlige karakterer. Jeg husker at det ikke var noe særlig. Hva er ditt råd til dagens studenter? Jeg mener at man skal studere ut fra interesse og ikke følge konjunkturene i samfunnet. Stol på deg selv og studér noe du elsker. Det er det beste rådet jeg kan gi studenter. Av Sindre Midttun Ingen snarveier til Celina Midelfart er kåret til en av Norges dyktigste ledere. Hun mener hardt arbeid og en indre overbevisning er nøkkelen til suksess. karriere TEKST: Marit Kristine Vea maritkv@underdusken.no ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL Kvinner er flere og gjør det bedre enn menn både på videregående skole og på lavere nivå på universitetet. På tross av dette er det langt flere menn i toppen både innenfor næringslivet og akademia. Hvorfor? Jeg tror ikke hvorvidt du er mann eller kvinne er avgjørende for om du lykkes. Arbeidsgivere og ledere ser ikke på kjønn, men på muligheter. Årsaken til at kvinner faller av på et gitt tidspunkt er veldig komplekst og sammensatt, men har åpenbart sammenheng med de livsvalg kvinner tar når de går inn i en rolle som partner og ofte mor. Dette rollebyttet medfører fremdeles endrede prioriteringer for mange kvinner. Tror du karriereforfølgelse og familieliv lar seg kombinere? Personlig opplever jeg det som naturlig Celina Midelfart Administrerende direktør i kosmetikkog helseproduktselskapet Midelfart AS. Hun er en av de mest profilerte norske næringslivslederne og har studert økonomi blant annet ved London School of Economics. at det å bli mor endrer på både ønske, vilje og evne til å dedikere så mye tid, energi og ressurser som det faktisk kreves for å nå langt innenfor akademia eller næringslivet. For å nå helt til topps kan du ikke være halvveis med, da kommer det plutselig andre som er villige til å gi enda mer og gjøre en bedre jobb enn deg. Det er en tid for alt, og det er ikke nødvendigvis ønskelig å kombinere en toppjobb med familieliv. Hva har du gjort for å nå dit du er i dag? Det går på å se seg selv i et perspektiv hvor man er bevisst sitt eget utgangspunkt og forutsetninger, og griper de muligheter disse gir. Man må jobbe målrettet, ta bevisste valg og være villig til å ofre. Kun da tror jeg man evner å realisere målene sine i et langt perspektiv. Det viktige virkelighetsbildet starter på det mentale plan. Man må prøve å skape seg sitt eget virkelighetsbilde uavhengig av det som råder i samfunnet. Dette krever masse energi og et indre positivt pågangsmot. Men samtidig oppleves det som veldig berikende. Med en indre oppdrift og overbevisning og en mulighetsorientert visjon tror jeg man kan oppheve de begrensningene man har fra før eller opplever underveis. Men det koster mye. Finnes det snarveier til toppen? Jeg tror ikke det finnes noen lettvinte løsninger. Hardt arbeid alene er ingen garanti for suksess, men uten hardt arbeid tror jeg ikke det er mulig å oppnå suksess i et langt perspektiv. Jeg har fram til nå hatt en familiesituasjon som ikke har krevd mye tid og fokus fra meg. Dette har gitt meg muligheten til å vie veldig mye av mitt liv så langt til å utvikle vår familiebedrift. Det har vært min beste investering fordi det har gitt meg et veldig rikt og spennende liv, men jeg utelukker ikke at jeg på et eller annet tidspunkt vil gjøre helt andre prioriteringer. På NTNU trekkes kvinner fremdeles mot fagene med et såkalt «mykt» verdigrunnlag. Navneendring på et fag som tidligere het «elkraftutvikling» til «energi og miljø» har for eksempel økt den kvinnelige søkerandelen betraktelig. Tror du kvinner må bli hardere og mer kyniske, mer som den prototypiske mann, for å lykkes i toppen? Jeg tror det er rom for alle typer verdier, kvaliteter og egenskaper, både i lederstillinger og hos eiere og styremedlemmer. Jeg tror, til forskjell fra mange, at både menn og kvinner spiller på et stort register og at man deler de samme egenskapene og kvalitetene, dels overlappende og i sterkere eller svakere grad. Selv om man representerer det ene eller det andre kjønnet, må man like fullt være lydhør og ha en evne å spille på alle frekvenser. Kan det være et fortrinn å være kvinne i en lederrolle? Absolutt. Det som er viktig er å evne å lytte og kommunisere langs begge dimensjoner. Ledelse er komplisert og mellommenneskelige forhold må forvaltes med skjønnsomhet. Som leder tror jeg det er en fordel å ha både feminine og mer klassisk maskuline egenskaper. Er utdanning en nødvendighet for å nå til topps i dag? Jeg mener vi har nok gode eksempler på både gründere og verdiskapere uten utdanning til å kunne slå fast at utdanning ikke er en absolutt nødvendighet. Men jeg tror absolutt at en utdanning er en god investering. Hvorfor? Jeg tror på å ta krevende utdanningsvalg fordi det gir deg valgmuligheter senere. Dessuten forbereder en utdanning deg godt mentalt og intellektuelt til en senere jobbsituasjon. I et økonomisk perspektiv er «Norge AS» dessuten helt avhengig av at unge mennesker tar tunge utdanningsvalg. Ingeniører vil være blant de viktigste innsatsfaktorene Norge har i den globale konkurransen. Uten disse er «Norge AS» dømt til å tape på den internasjonale arenaen.ud 20