Styret. Styrets beretning

Transkript

1 Årsrapport 2008

2 Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styret har i 2008 hatt nedenstående sammensetning: Styremedlemmer: John Ekroll, styreleder Heidi Skaug, nestleder Eva Karin Gråberg Arne Hop Varamedlemmer: Oddbjørn Wærås Arne S. Lillehagen Kim Hugo Nyheim Hanne Skamfer Kjell Reiten Observatør: Alf Inge Remen 1. Alf Inge Remen 2. Are Sæther 3. Odd-Geir Brandsæter Varamedlemmer: 1. Are Sæther 2. Odd-Geir Brandsæter Fra venstre: Kjell Reiten, Eva Karin Gråberg, John Ekroll, Heidi Skaug, adm. dir. Bjørn Dybhavn, Arne Hop, Alf Inge Remen. Styrets beretning VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt femtende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet opp til 24 kv i Rauma kommune og kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk. Administrasjon, driftsentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. DATTERSELSKAPER Rauma Energi AS har tre heleide datterselskaper: Rauma Energi Kraft AS Selskapet ble opprettet , og er et rent kraftomsetningsselskap. Rauma Energi Kraft AS fremstår som den naturlige kraftleverandøren i Rauma kommune og skal i tillegg være landsdekkende på utvalgte produkter. Kraftomsetningen er eksponert for prisendringer i kraftmarkedet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstillende styringen med den finansielle risiko. Selskapet hadde et godt resultat i Rauma Energi Bredbånd AS Selskapet ble opprettet og driver salg og drift av bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet har som mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon og samhandling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. Selskapet hadde et positivt resultat Rauma Energi Eiendom AS Selskapet ble opprettet og er et eiendomsselskap som driver utleie til forretnings- og næringsvirksomhet på Øran. Selskapet har god likviditet, og resultatet var positivt i FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Sykefraværet var på 7,1 % mot 4% i Det er i 2008 registrert en hendelse som har ført til fravær. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. Bedriften har gjennomført kurs i sikker nedfiring fra mast, gjennomgang av Forskrift om sikkerhet ved elektrisk arbeid og gjennomført vernerunde i samarbeid med BHT. Rauma Energi er IA bedrift og følger opp fravær etter retningslinjer for Inkluderende arbeidsliv. Selskapet har en aktiv personalforening som legger til rette for aktiviteter og arrangerer personalturer. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser at det er behandlet 12 saker. De viktigste: Oppfølging av rapporter og undersøkelser BHT, Revidering av Internkontrollsystemet, Endring av prosedyre for rapportering av uhell og skader og arbeidsmiljøet i bedriften. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 32 ansatte er 3 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 2 kvinner. 2 Forside: Energimontør Kjell Annar Ugedal på jobb med Isfjordsfjella som bakteppe. Foto: Finn-Eirik Eide.

3 Styrets Heading beretning MILJØRAPPORT Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktivitetene drives i henhold til de krav som myndighetene og selvpålagt internkontrollsystem stiller. Hovedtema for årets vernerunde var stoffkartoteket. Konklusjonen etter vernerunden var at det er ryddige forhold, datablad er på plass og plassering av stoffer følger retningslinjene. FREMTIDIG UTVIKLING Søknaden om opprustning av Verma Kraftverk er under behandling i NVE. Søknaden har vært ute på høring, og Rauma Energi forventer svar fra NVE i løpet av For konsesjonssøknaden på Herje kraftverk er det heller ikke noe nytt. NVE tildelte ny saksbehandling for å få fortgang i behandlingen i slutten av Det er innsendt svar på en del tilleggsspørsmål fra NVE. Det er ønske om å flytte kraftverket lenger opp i vassdraget, for å ivareta anadrom fisk i nedre del. Grunneierne har sagt seg villig til å avstå grunn til ny kraftstasjonsbygning. Presset på NVE med konsesjonssøknader på mini- og småkraftverk har økt betraktelig det siste året. Søknadene som er inne til behandling i NVE er nå på over 500. NVE har beslutta at småkraftverk ikke skal ha balanseansvar på kraftomsetningen. Det betyr at Rauma Energi har ansvaret for dette i Rauma kommune. Resultatet i selskapet er i 2008 meget godt. For å sikre at ressursene blir utnytta på en tilfredsstillende måte er en helt avhengig av at en får opprusta Verma Kraftverk. Anlegget går på overtid, og lite skal til for at anlegget blir satt ut av drift. Dette vil da få store økonomiske konsekvenser for resultatet. Rauma Energi har opparbeidet et godt samarbeid med andre selskaper, og dette gir mer-verdier for selskapet. Samarbeidet med de andre selskapene i E1K er i stadig utvikling og flere fagområder blir implementert i samarbeidet til beste for alle parter. Intensjonsavtalen mellom Rauma Energi AS og Samarbeidsutvalget for elvene i Rauma kommune er sentral for gjennomføringen av viktige prosjekt. I intensjonsavtalen er partene enig om å samarbeide for å oppnå de beste tekniske, økonomiske og miljømessige løsninger innenfor hver sine fagområder. Rauma Energi AS bidrar med økonomisk støtte for sykdomsfrie elver i indre del av Romsdalsfjorden. I forbindelse med småkraftutbygging i Rauma kommune er nå linjenettet i enkelte områder fullt belasta. Linjenettet må da forsterkes eller oppgraderes til høyere spenning. Dette gjelder blant anna i Innfjorden der flere nye prosjekter er innmeldt. I dette tilfelle er det planer om en ny transformering fra 132 kv til 22 kv. Her er det snakk om investeringer på mellom 20 og 25 mill. kr. som må delvis dekkes inn av utbygger ved anleggsbidrag. Utbygging av bredbånd til industribedrifter og utbygging av fibernett til privatkunder er et klart satsningsområde. Første Høykom- prosjekt ble ferdigstilt i I tillegg til internett tilbyr selskapet nå TV på fiber bredbånd. STILLING OG RESULTAT Rauma Energi hadde i 2008 er omsetning på 89,3 mill kroner. For konsernet ble omsetningen 116 mill kroner. Dette er en økning i omsetning på ca 28,5 % i morselskapet og ca 21% i konsernet. Driftsresultatet ble i 2008 på 44 mill kr i morselskapet, og 51,9 mill kroner i konsernet. Dette er 19,2 mill. bedre enn i Årsoverskuddet i konsernet er på 22,7 mill kroner, det beste i selskapets historie. Det er i 2008 tatt inn kr mindre enn tillatt ramme i nettinntekt. Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 41,4 mill kroner. I tillegg har Rauma Energi et ansvarlig lån på 60 mill kroner hos eier. Dette lånet forrentes med 7 % pro anno, noe som gir en årlig renteinntekt på 4,2 mill kroner til Rauma kommune. Investeringene i varige driftsmidler var på 8,1 mill kroner. Sum varige driftsmidler i konsernet var på 179,1 mill kroner pr Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regnskapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av PricewaterhouseCoopers AS Molde. Oppdragsansvarlig revisor er statsautorisert revisor Roald Viken. Finansiell risiko: Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nordpool før en går inn i leveringsåret. Kredittrisiko Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet i Rauma Energi AS som er på kr etter skattekostnad. Foreslått utbytte kr Avsatt til annen egenkapital kr Selskapets frie egenkapital pr var kr Åndalsnes, den Arne Hop Styremedlem Kjell Reiten Styremedlem 3

4 Resultatregnskap Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern Note DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter nett Salg egenproduksjon kraft Andre salgsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 2, DRIFTSKOSTNADER Kjøp av overf.tj/elkraft Nettap Varekostnad Lønnskostnader 3, Avskrivning på driftsmidler Nedskrivning av driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i datterselskaper Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning av andre finansielle anleggsm Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til utbytte Avsatt til annen egenkapital Sum disponert Åndalsnes, 23. april 2009 Arne Hop Styremedlem Kjell Reiten Styremedlem 4

5 Rauma Energi AS Heading Balanse Rauma Energi Konsern EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Maskiner og anlegg/driftsløsøre Sum varige driftsmidler 10, Investeringer i datterselskap Lån til fortak i samme konsern Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varelager Sum varelager Fordringer Kundefordringer Akkumulert mindreinntekt Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern EGENKAPITAL OG GJELD NOTE EGENKAPITAL Aksjekapital 6000 à Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Ansvarlig lån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld 10, Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

6 Kontantstrømanalyse Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern KONTANTSTRØMOPPSTILLING OPErasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Tap/ gevinst ved salg av eiendeler Ordinære avskrivninger Nedskrivning/reversering anleggsmidler Pensjonsforskjeller Res.andel (fra DS/TS) fratr. utdelinger fra selskapet Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i vareleverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Investeringsaktiviteter 0 0 Innbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto endring konsernmellomværende Utbetalinger på lånefordring konsern Innbetalinger ved salg av aksjer og obl Mottatt konsernbidrag Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter Innbetalinger gjeld konsernselskaper Utbetalinger ved nedbetaling av annen gjeld Utbetalinger av utbytte Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter ved per. begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved per. slutt Denne består av: Bankinnskudd m.v

7 Heading Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner og mellomværende er eliminert i konsernregnskapet. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer. Aksjer m.m. Aksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Fordringer /Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friinntekt utgjør for ,2 % av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt, og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen ihht god regnskapsskikk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbar negativ grunnrenteinntekt ved Berild kraftverk, er implementert f.o.m. regnskapsåret 2007, se note 5. Konsernbidrag Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og konsernet (Rauma Energi konsern). Note 2 Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/ mindreinntekt. SEGMENTREGNSKAP 2008 Produksjon Distribusjonsnett Televirksomhet Øvrig virksomhet Avstemming Sum selskap DRIFTSINNTEKTER Energisalg Nettinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Nettap Kjøp av overføringstjenester Lønnskostnader Andre driftskostnader Av og nedskrivninger Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT

8 Noter Note 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnader Lønn og feriepenger Arb.g.avgift Pensjonskostnader Andre ytelser Aktivering eget arbeid Sum lønnskostnad Gjennomsnittlig antall ansatte Ytelser til ledende personer - daglig leder: Lønn og annen godtgjørelse Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for Rauma Energi AS i 2008 utgjør kr ,- eks. mva. Konsulentbistand fra revisor er kostnadsført med kr ,- eks. mva. Note 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Kollektiv pensjonsforsikring/ AFP-ordning Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer plan. Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift kr kr Økning i 2008 kr Det ble i 2005 avsatt kr ,- som gjelder tidligere manglende avsetning på pensjonsforpliktelse ifølge arbeidsavtale adm.dir. Det er ikke gjort ytterligere avsetning for pensjonskostnad til adm.dir. Sammensetning av årets pensjonskostnad: Premie KLP pensjonsforsikring/afp-kostnad Endring avsetning pensjonsforpliktelse Årets pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,50 % Diskonteringsrente 5,30 % Årlig lønnsvekst 4,50 % Årlig økning i grunnbeløpet 4,25 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene år. Medlemsstatus pr i selskapets pensjonsordning: Antall aktive: 26 Antall pensjoner: 25 Note 5 - Skattekostnad og utsatt skattefordel Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Betalbar skatt for grunnrenteinntekt gjelder bare for Verma kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, og har 5,21 mill. kr. i fremførbar negativ grunnrenteinntekt pr Den negative grunnrenteinntekten er redusert med årets positive grunnrenteinntekt på 9,94 mill. kr. Utsatt skatt knyttet til negativ grunnrente er implementert f.o.m Årets kostnad på 2,72 mill. kr. er en del av årets skattekostnad. Endring av sammenligningstall 2007: Etter ferdigstillelse av offisielt regnskap i 2007 ble det foretatt endring i behandling av mindreinntekt ihht uttalelse fra sentralskattekontoret for storbedrifter. Denne medførte at selskapet ikke behøver å ta mindreinntekt til inntekt skattemessig før den er fakturert til kundene, og således får en utsettelse på den tilhørende betalbare skatten. Ligningspapirene ble derfor endret i tråd med dette. Dette medførte ingen endring i skattekostnaden, da konsekvensen ble en redusering av betalbar skatt og tilsvarende økning i utsatt skatt. Sammenligningstallene for 2007 er endret ihht selvangivelsen for 2007, og linjer hvor tall fra 2007 er endret er merket med *. Årets skattekostnad: Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt på årets skattepliktige resultat* Grunnrenteskatt Naturressursskatt Endring i utsatt skatt ihht forskjells-skjema* Årets endring utsatt skattefordel grunnrente Endring betalbar skatt mindreinntekt Endring tidligere skatteoppgjør (-) Naturresursskatt (fratrekkes fellesskatt til staten) Total skattekostnad resultat Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Endring i midlertidige forskjeller * Permanente forskjeller Grunnlag betalbar skatt skattepliktig inntekt* Årets skattepliktige grunnrenteinntekt Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) * Betalbar grunnrenteskatt (30 %) Betalbar skatt på korrigering mindreinntekt Betalbar skatt i årets skattekostnad * Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt på årets resultat * Grunnrenteskatt Sum betalbar skatt i balansen * Friinntekt ved beregning av grunnrenteinntekt Verma Kraftverk Berild Kraftverk Normrente ved beregning av friinntekt 5,2 % 4,9 % Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller: 8

9 Heading Noter Endring Driftsmidler inkl. forr.verdi Utestående fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonspremie/- forpliktelse Mindreinntekt * Grunnlag for beregning av utsatt skatt Anvendt skattesats: 28 % 28 % Utsatt skattefordel forskjells-skjema * Fremførbar negativ grunnrente Skattesats 30 % 30 % Utsatt skattefordel grunnrente Sum utsatt skattefordel i balansen * Årets skattekostnad konsern: Selskap Betalbar skatt Skattekostnad Rauma Energi AS Rauma Energi Kraft AS Rauma Energi Bredbånd Rauma Energi Eiendom Sum Skatt av konsernbidrag Avskriving utsatt skatt Sum skatt konsern Note 6 - Mer-/mindreinntekt Årets endringer fremkommer slik: Inngående saldo Inngående saldo merinntekt 0 Inngående saldo mindreinntekt Inngående saldo renter merinntekt 0 Inngående saldo renter mindreinntekt KORREKSJONER *) Inngående saldo merinntekt 0 Inngående saldo mindreinntekt Inngående saldo renter merinntekt 0 Inngående saldo renter mindreinntekt 0 KORRIGERT INNGÅENDE SALDI Inngående saldo merinntekt 0 Inngående saldo mindreinntekt Inngående saldo renter merinntekt 0 Inngående saldo renter mindreinntekt ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKT Tilbakeføring merinntekt 0 Tilbakeføring mindreinntekt 0 Tilbakeføring renter merinntekt 0 Tilbakeføring renter mindreinntekt 0 Årets merinntekt 0 Årets mindreinntekt Årets avsetning renter merinntekt 0 Årets avsetning renter mindreinntekt UTGÅENDE SALDI Utgående saldo merinntekt 0 Utgående saldo mindreinntekt Utgående saldo renter merinntekt 0 Utgående saldo renter mindreinntekt Korreksjon på kr 2.000,- i saldo mindreinntekt er knyttet til rentesrente i etterberegning for forventet økning i levert energi i perioden Note 7 - Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskaper, som alle har forretningskontor i Åndalsnes: Firma Anskaffet Eierandel Egenkapital Resultat Verdi Rauma Energi Kraft AS % Rauma Energi Eiendom AS % Rauma Energi Bredbånd AS % Avgitt konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS til Rauma Energi AS, kr , er resultatført i morselskap som inntekt på investering i datterselskap. 9

10 Noter Note 8 - Aksjer og verdipapirer m.v. Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdi Diverse aksjer Sum Note nr 9 - Mellomværende i konsern Rauma Energi AS Lån til datterselskap Andre fordringer Differansen mellom anskaffelseskost og balanseført verdi består av årets nedskriving av aksjepost ihht RSKL 5-3. Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l : Rauma Energi AS Konsernet Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld: Bygninger, maskiner med mer Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr ,-, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Note nr 11 - Bundne midler Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr ,- og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr ,- for Rauma Energi AS. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr ,- som sikkerhet for handel med regulerkraft. Note nr 12 - Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler (alle tall i NOK 1000) VARIGE DRIFTSMIDLER Rauma Energi AS Datter Konsern Anskaffelseskost Fallrettigheter Maskiner Anlegg/bygg Bygninger, løsøre, tomt Merverdi Totalt Ansk kost Tilgang i året Avgang i året Ansk. Kost Samlede av og nedskrivinger Bokf verdier Årets ord avskr Årets nedskr Øk levetid 5-15 år år 5-20 år 5 år Avskr plan Ingen Lineær Lineær Lineær Lineær Investeringer eks merverdi Driftsmiddel/investering Maskin, inventar o.l Anlegg og bygninger Sum

11 Noter Note 13 - Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet. Rauma Energi AS og konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Finansielle instrumenter Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for å sikre en fast rente på lånet. Note 14 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr var: Rauma kommune Antall aksjer: Eierandel: 100 % Stemmeandel: 100 % Pålydende pr. aksje: Note 15 - Endring egenkapital Rauma Energi AS Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr Årets resultat Årets utbytte Avsatt til egenkapital Egenkapital Konsern Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr Årets resultat Avsatt utbytte Egenkapital Turbin Berild Kraftverk 11

12 12

13 Nøkkeltall Heading KONSERN Totalrentabilitet 6,9 5,9 5,8 11,6 7,7 8,8 10,2 14,6 12,2 18,5 Egenkapitalrentabilitet 8,2 5,7 3,7 12,8 6,0 7,0 10,0 14,1 12,3 17,8 Egenkapitalprosent 60,2 61,5 50,9 37,2 40,3 39,5 41,1 41,2 45,4 45,4 Driftsmargin 32,2 29,0 21,1 38,1 24,4 32,5 34,7 38,2 36,1 46,3 Resultatgrad 30,2 26,9 19,9 36,7 23,5 31,4 32,9 37,1 34,1 44,8 Lividitetsgrad 1 0,3 0,3 0,3 0,7 0,5 0,5 0,5 0,7 0,6 0,7 Skattesats 31 % 30 % 44 % 37 % 55 % 51 % 44 % 51 % 47 % 52 % Salgspris egenprod. 0,13 0,10 0,16 0,18 0,28 0,24 0,23 0,38 0,23 0,42 KONSERN Driftsinntekter Driftsresultat Finanskostnad Resultat før skattekost Skattekostnad Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Utbytte til eier Driftsmargin Totalrentabilitet DRIFTMARGIN= Her uttrykkes driftresultatet i prosent av driftsinntektene. Driftsmarginen forteller oss hvor mye det blir igjen av hver salgskrone til å dekke bedriftens øvrige kostnader. TOTALRENTABILITET (TOTALKAPITAL RENTABILITET) = Viser avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Avkastningskravet er minimum markedsrente + risikokrav, % regnes som godt Egenkapitalprosent Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) SOLIDITET (Egenkapitalprosent) = Soliditet/Egenkapitalprosent viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital i forhold til totalkapitalen. Stor andel EK styrker bedriftens mulighet for å oppnå gode lånebetingelser, noe som er en forutsetning ved finansiering av kapitalkrevende utbygginger. Gjennomsnitt for kraftbransjen er overkant av 50%. 13

14 Administrerende direktør har ordet Bjørn Dybhavn, adm.direktør. Årsresultatet for 2008 ble svært godt for Rauma Energi AS. Alle virksomheter i selskapet fikk positive resultater, og det har vært lite skade på nett- og produksjonsanlegga. Stor aktivitet og klare mål om resultat og effektiv drift har prega året. En forskrift i energiloven gir myndigheten anledning til å regulere ulike markedsområder for handel med kraft på den nordiske kraftbørs Nord Pool. Fra november 2006 til november 2008 har Midt Norge vært eget prisområde. Dette har ført til en høyere pris til kundene i området, samtidig med at markedspris til produsentene har vært høyere enn elles i landet. For kundene kan dette føles urettferdig, men hensikten er å sikre strømforsyningen inn til midt Norge ved at overføringskapasiteten inn til området dermed blir utnytta maksimalt. For Rauma Energi har dette ført til at vår kraftproduksjon i Verma og Berild har gitt en høy produksjonspris, og bidratt til at selskapet har oppnådd et bedre resultat. Rauma Energi er inne i et generasjonsskifte der flere medarbeidere i selskapet vil bli pensjonister i løpet av de kommende år. Prosessen med å rekruttere nye medarbeidere er på gang og i 2008 ble det ansatt 4 nye medarbeidere. Nye medarbeidere med relevant utdanning og praksis på teknisk sektor er ikke lett å få tak i. Selskapet er innstilt på å ta på seg et større opplæringsansvar som fører fram til en fullverdig kompetanse. Mange aktører har planer om ny vannkraftproduksjon i Rauma. Potensialet er stort, og mulighetene til stede dersom myndighetene vil gi slepp på mer vannkraftutbygging i regionen. Noen har fått konsesjon og noen venter på å få konsesjon. Konsesjonsbehandlingen i NVE tar lang tid, og frustrasjonen på alt for lang ventetid er stor. Rauma Energi har inne to konsesjonssøknader som venter på å bli ferdigbehandla. Det er opprustning av Verma Kraftverk, og bygging av nytt Herje Kraftverk som er selskapet sitt førstevalg. Investeringen for disse to prosjekter med tilførselslinjer vil komme på nærmere 300 mill kr. En slik investering vil få stor betydning for den økonomiske situasjonen i selskapet de nærmeste åra, avhengig av utviklingen i kraftmarkedet. Etter mange år i tenkeboksen har endelig NVE beslutta å innføre AMS (to veis kommunikasjon) for alle strømkunder. Dette skal innføres før utgangen av Rauma Energi er innstilt på å starte prosessen med innføring av 2vk til alle strømkunder så snart forskriftene fra NVE er klar. Kostnaden med innvesteringene vil komme på ca 14 mill kr, og vil bli dekka opp gjennom det ordinære inntektsrammesystemet. Adm. direktør Nye medarbeidere Kim Andre Ditlevsen, Fagarbeider Steinar Hansen, Fagarbeider Endre Strand, Energimontør, tilbake fra permisjon Lars Morten Hegdahl, Energimontør Reidar Støve, Fagarbeider Alexander Lysgård, Energimontørlærling 14

15 Produksjon Heading Verma Kraftstasjon Produksjonen i 2008 ble i Verma MWh. Verma har også i år fungert bra, selv om mye av utstyret er nedslitt. Det har ikke vært store feil og avbrudd og produksjonen er det høyeste som har vært registrert siden kraftverket ble satt i drift. Kraftstasjon har vært ute fra overliggende nett i 15 timer i 2008, 10 timer av disse pga tømming av inntaksdam for å renske inntakskammer og rister. I tillegg til vanlig vedlikehold kan nevnes: I Vermevatn måtte vi skifte ladeutstyret for fjernstyringen da det var eksplosjon i batteribank pga. ladefeil på vindmølle. Det er nå kjøpt en vindmølle med regulator som lader batteribanken. Solsellepanelene og vindmøllen klarer og holde batteribanken nesten fullt oppladet til enhver tid, dette fører til at aggregatet sjelden går og dieselforbruket blir derfor lite. Hytten i Tverråa har fått ny utvendig kledning. Hytten ved Altertjern har blitt beiset utvendig. Berild Kraftverk Berild har også i år fungert meget bra. Produksjon i 2008 ble MWh. I tillegg til vanlig vedlikehold kan nevnes: For 1000V linje til Berildvatn har det blitt skiftet til EX linje der det før var blanktråd. Rørgaten i tunnel har blitt vasket og overdekt da det er en del drypp fra tunnelheng. Det var oppsatt buss fra Øran for omvisning ved Berild kraftverk under åpen dag som ble arrangert 31. mai PRODUKSJON BERILD KRAFTVERK (GWh) PRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON (GWh) Planer Verma Kraftverk Som nevnt i årsrapporten fra 2007 ble det i mai 2007 sendt ny konsesjonssøknad til NVE. I denne søknaden er det planlagt et aggregat på 22,5 MW og årlig produksjon på ca 120 GWh. Kraftstasjonen vil ligge inne i fjellet med adkomsttunnel fra Ormemsbrua. Fra kraftstasjonen drives det tiløpstunnel mot nåværende inntaket, siste strekning til inntaket bores det sjakt med diameter 2 meter. Nåværende inntaksdam bygges om. Avløpstunnelen får utløp ved Løkra, ved Vermefossen, eller ved dagens utløp. I forbindelse med søknaden har Istad Nett AS utført nye nettberegninger for linje/kabel fra Verma til Grytten. Først etter at det var tatt kontakt mot høyeste hold i NVE fikk vi tilbakemelding på denne søknaden. NVE ønsket at søknaden omarbeides på forskjellige punkt. Etter en del fram og tilbake ble omarbeidet konsesjonssøknad og brosjyre sendt NVE juni I september fikk vi brev fra NVE om at planene var ute på høring, med høringsfrist 20. januar Informasjonsbrev om høringen ble sendt til grunneiere, rettighetshavere, hytteeiere og lokale husstander 1. oktober Det ble avholdt folkemøte på Rådhuset med NVE til stede, den 9. desember, der det ble orientert om planene. Ca 30 personer møtte opp på folkemøtet. I pressen har det i 2008 vært omtalt planer for Romsdalen Pumpekraftverk, Rauma Energi er så langt ikke involvert i dette prosjektet. Planer Herje Kraftverk Vi sendte konsesjonssøknad for Herje Kraftverk i januar Etter at søknaden hadde vært ute på høring var det i oktober 2006 befaring med NVE og grunneierne. Signalene etter befaringen var at vi kunne vente svar på søknaden i første halvår Vi er nå ferdig med 2008 og ennå har vi ikke fått svar på søknaden. Ved henvendelse til saksbehandler i NVE får vi til svar at søknaden ligger fortsatt i søknadsbunken. Dette er uakseptabel behandlingstid av NVE for et vasskraftprosjekt uten store konflikter. Dette i en tid med underskudd av kraft i Møre og Romsdal, og der signalene var at prosjekt her skulle prioriteres. Produksjonsmedarbeider Reidar Støve ved dam ved Langevatnet. 15

16 Produksjon Heading I tillegg til vanlig drift og vedlikehold av produksjonsanleggene har 2 ansatte fra produksjonsavdelingen også deltatt på over/ underordnet vakt. I tillegg til dette har ansatte i produksjon jobbet ca.450 timer for andre avdelinger i selskapet. Det er i 2008 laget et system for Internkontroll natur og miljø. Dette skal sikre at pålegg i konsesjoner oppfylles, lover og regler med hensyn til natur og miljø overholdes ved planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg. Det er utarbeid eget rapportskjema for natur og miljø tilsynet. Internkontrollsystemet skal også sikre at våre vassdragsanlegg er trygge med hensyn til allmenne og private interesser. I 2008 er det oppsatt rekkverk nedenfor kraftstasjonsbygningen på Verma da dette var påpekt og vurdert i rapportskjema fra Det er i 2008 satt opp flere fareskilt ved våre vassdragsanlegg. Grindrensk ved Berildvatn. Aktiviteter Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) fra Tafjord Kraftproduksjon har utført årlig kontroll av vassdragsanleggene i Verma og Innfjorden. For å styrke avdelingen ble det i desember 2007 søkt etter ny produksjonsmedarbeider. Reidar Støve ble ansatt i stillingen 1.januar Sammendrag Samlet produksjon for Verma og Berild ble i 2008 på 123,035 GWh. Kraftverkene har i 2008 fungert bra uten store feil og langvarige avbrudd. Vinteren 2007/2008 var snødybden ved Vermevatn ca 1,2 meter ved årsskifte, mesteparten av snøen vinteren 2008 kom i mars. I slutten av mars var snødybden i Vermevatn ca. 2,3 meter. Vårsmeltingen startet seint i 2008 og kom ikke skikkelig i gang før i mai. Luken i Vermevatn ble helt stengt 30.april, og da var vannstanden 1,58 meter over LRV og snødybden var ca 1,8 meter. Det var tørt i august og september slik at tappesesongen fra Vermevatn måtte begynne i slutten av august, da manglet det ca.1 meter før magasinet var fullt. Ved årsskiftet, var beholdningen i magasinene, vannstander ( fra HRV): Vermevatn 2,34 m, Langvatn - 0,90 m., Sjøbolet -1,82 m og Taskedalen -1,97 m. Dam ved Langvatnet, overløp mot Valldal. 16

17 Nettdrift Heading Distribusjon - drift Rauma kommune har en krevende natur og klima å drive linjenett i. 236 km luftlinje og 76 km jordkabel forsyner 363 fordelingstransformatorer med en samlet ytelse på 66 MW. Lavspentnettet består av 235 km luftledning og 235 km jordkabel. Lokal kraftproduksjon i distribusjonsnettet var i 2008 på 153 GWh, mens forbrukskunder tok ut 140 GWh. Økende innmating fra småkraftverk vil etter hvert kreve store investeringer i nettet. Det er registrert aktuelle utbygginger som vil øke innmating i lokalnettet fra dagens 24 MW til totalt 68 MW. Bare fra Innfjorden er det beregnet en investering i nettet på ca 20 mill for å ta mot en økning i produksjonskapasiteten fra dagens 12,7 MW til 24 MW. Økt produksjon fører til at nettselskapets oppgaver øker, og dermed behovet for økt inntektsramme. Dette fanges ikke opp av dagens nettregulering. Nettselskap med stor lokal produksjon vil får redusert avkastning, og uttakskundene får økt nettleie. Tilstandskontroll og befaringer er gjennomført i henhold til forskriftskrav og egne rutiner. I 2008 ble befaring av høyspentlinjer foretatt med helikopter. En del feil som ikke ville bli avdekket fra befaring på bakken ble registrert, men en må også anta at det motsatte er tilfelle, slik at metoden vil variere fra år til år. Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroll. De siste år er det brukt store ressurser på skogrydding i luftnettet. 22 kv er nå à jour, og store deler av lavspentnettet er også ryddet. Med den økningen i gjenvekst som er kommet på grunn av mindre beiting i utmark vil kostnader for skogrydding øke i fremtiden. Feil og avbrudd I desember ble 22 kv linje mot Verma utsatt for kraftig nedising. Ved befaring ble det avdekket 4 trådbrudd og skader på master og oppheng. Linjen var ute av drift i ca en uke før omfattende utbedringer var fullført. Det medførte ubetydelig avbrudd for kunder, da linjen ikke har forbrukere på den skadde strekningen AVBRUDDSKOSTNADER. TALL I NOK Feil i andre nett Feil i eget nett Total mengde ikke levert energi var 17,6 MWh, hvorav 4,8 MWh skyldes feil på overliggende nett. Leveringssikkerheten er dermed 99,99%. Bemanning drift Bemanningen er dimensjonert ut fra beredskapshensyn. Det benyttes entreprenørtjenester til oppgaver som avdelingens egne mannskaper ikke har kapasitet til å utføre. Drift og beredskap samordnes med produksjonsavdeling for rasjonell utnyttelse av tilgjengelige resurser. Avdelingens mannskaper utfører også oppdrag for andre virksomhetsområder, som bredbånd og offentlig belysning. under opplæring fra elektriker til energimontør. Videre er 2 lærlinger under opplæring. Avdelingens administrative personell har, i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbåndsutbygging, ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager/innkjøp og bygningsvedlikehold. Det har blitt søkt etter ingeniør i 2008, og etter at en ingeniør sa opp jobben ved slutten av året steg gjennomsnittsalderen til over 60 år. Inntil nye medarbeidere er på plass og har fått nødvendig opplæring må manglende plankapasitet innleies der det er mulig. Administrative system Nettdriftens hovedverktøy innen planlegging og dokumentering er Netbas. Etter to års drift begynner investeringen å betale tilbake i form av høyere kvalitet på planer og spart tid. Videre utvidelse av bruk og dokumentasjon av nettdata vil bli prioritert. Arbeidsordresystemet ELA har vært i bruk ett år, og kobling mot økonomisystemet sparer tid, og øker oversikten for prosjektledere. Ny versjon av programvaren i 2009 forventes å øke nytteverdien videre. Prosjekt/nyanlegg har vært preget av stor aktivitet innen utvidelse av anlegg til private og mindre bedrifter. Dette førte til 100% overskridelse på denne posten i forhold til budsjett. Første del av Nysetra hyttefelt med to nettstasjoner og ca 2 km høyspent jordkabel fra Sandnes er fullført. Kostnad ble ca 1,2 mill, som i hovedsak finansieres med anleggsbidrag. Holmem Kraft tilkoblet nettet via kabel fra 22 kv linje. Ny nettstasjon og kabelanlegg Øran Vest forsyner boligområde og nytt bygg Wenaas Sport og Fritid. Utbyggingen er første trinn i opprustning av 22 kv koblingsstasjon Kammen og kabelanlegg i området. Ny effektbryter montert i samarbeid med Nesset Kraft i grense mellom konsesjonsområdene. Bryter skal fjernstyres fra Rauma, og vil bedre leveringssikkerheten for tilstøtende områder på begge sider av kommunegrensen. Hurtigruten forespurte om strømforsyning for opp til tre båter som skulle ligge i opplag i Åndalsnes over vinteren. I løpet av kort tid var forsyning til to båter etablert. Leveransen ble kortvarig, da siste båt forlot Åndalsnes i midten av januar Ved slutten av 2007 var bemanningen kritisk, men i løpet av året har vi oppnådd full bemanning på montasje. Ved årskiftet er ansatt 5 energimontører og 3 fagarbeidere hvorav to er Linjearbeid ved Trollveggen 17

18 Nettdrift Kundeservice Antall nettkunder har økt noe siste året og er nå Av disse er det 460, eller 9 % som har annen kraftleverandør enn Rauma Energi Kraft. En firedel av kundene som har annen kraftleverandør er større foretak som er egne aktører i markedet, eller har landsdekkende avtale med en leverandør. Automatisk måleravlesning Løsninger for fullskalautbygging av toveiskommunikasjon, eller Avanserte Måle- og Styringssystemer, AMS, som er det nye offisielle navnet, har vært vurdert i løpet av året. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, arbeider med en kravspesifikasjon som er ventet ferdig sommeren Rauma Energi har gjort et valg av en leverandør, som vi forhandler videre med. Målsetningen er å signere en avtale om fullskalautbygging, så snart NVE's krav foreligger. Avtalegiro og efaktura Nærmere 2000 kunder benytter seg av elektronisk faktura eller avtalegiro, fordelt med 75 % på avtalegiro og 25 % på efaktura. Kundene får en enkel håndtering av regningene, med mulighet for månedsvis betaling, mens vi slipper å sende regningene i posten. Dette er løsninger som vi markedsfører kontinuerlig. Måleravlesning Andelen kunder som leverer måleravlesning elektronisk er ganske konstant, rundt 60 %. For å få inn avlesninger fra kunder som ikke er like flinke til å lese av måleren har vi sendt ut brev til disse to ganger. Dette har resultert i en bra respons som igjen fører til mer korrekt fakturering. Ny balanseavregning NVE vedtok i desember 2008 at produksjon heretter skal avregnes etter en to-pris modell. Utgangspunktet for endringene er ønske om en harmonisert nordisk balanseavregning og er fremforhandlet av de systemansvarlige nettselskapene i Norden. I arbeidet med forskriftsendringene har NVE lagt stor vekt på ønske om - og betydningen av å komme frem til felles nordiske løsninger. Avregningen gjelder ubalanser i forbruk og produksjon, eller med andre ord forskjellen mellom planlagt og faktisk produksjon og forbruk. På grunn av problemer med å regulere produksjonen i de minste kraftverkene gjelder ikke endringene kraftverk med ytelse under 3 MW. Endringen er et ledd i innføring av felles nordisk balansehåndtering, som igjen vil åpne for at vi kan levere kraft til sluttbrukere i de andre nordiske landene. Mer informasjon om dette finnes under pressemeldinger på Det lokale EL-tilsyn I mai 2005 ble det besluttet at DLE fortsatt skal være organisert i de lokale nettselskapene (hos konsesjonshaver). Det var en forutsetning når ny forskrift kom på plass i juli 2007, at DSB skulle etablere en intern struktur for DLE med en person i hver region. Disse skal føre tilsyn med DLE etter DLE-forskriften. I tillegg vil disse personene danne et fagmiljø på myndighetssiden, sammen med en person i DSB sentralt som har ansvar for DLE forskriften. Det er en forutsetning at tilsyn med DLE skal gjøres likt over hele landet og det er etablert en intern nettverksgruppe for DLE-forskriften. De skal jobbe med styrende dokumenter for tilsyn med DLE slik at vi får etablert en felles plattform for disse tilsynene. De fleste everk / nettselskaper er med hjemmel i tilsynslover pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområde. Det lokale eltilsyn ved everket / nettselskapet er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet og utøver tilsyn under DSBs kontroll. DLE Er en del av energiverket/ nettselskapet. Er faglig underlagt regionen i det området verket/ nettselskapet ligger. Fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet energiverkets/ nettselskapets forsynings anlegg. Fører tilsyn med omsetningen av elektrisk utstyr innenfor everkets/ nettselskapets forsyningsområde. Utfører sitt tilsyn etter rammer fra DSB og er pålagt å rapportere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater. DLE ved Rauma Energi AS har i 2008 bestått av en person som har brukt ca 7 månedsverk på tilsynsvirksomheten, resten av tiden er brukt til diverse andre gjøremål i forbindelse med kundeservice og avregning. Tilsynsvirksomheten er utført etter de føringer som står i DLE sitt rammebrev for vedtak (rapporter) er skrevet ut i 2008, disse fordeler seg på boliger, næringsvirksomheter, jordfeilmeldinger og div. kommunale anlegg. Det har kommet til 39 nye boliger, 4 nye hytter og 8 nyanlegg av forskjellige næringsvirksomheter som har fått tilkoplet strøm og måler. Type- og enkeltgodkjenninger på campingvogner og campingbiler for Kroken Caravan har opphørt i DLE har avviklet kontrollordningen for registrering hos Statens Vegvesen. Aksjon boligbrann 2008 var vi med på. Ca 40 husstander ble besøkt. Informasjon om el.sikkerhet til skoler, til eldre ved hjelp av hjemmehjelpen og hjemmesykepleien er utført som tidligere. Tilsynsleder Reidar Ellingseter (stående) gir stafettpinnen videre til Kjetil Alnæs. Rauma Energi har ansatt ny tilsynsleder, som er på plass fra 1. januar Nåværende tilsynsleder går over i pensjonistenes rekker i slutten av året. 18

19 Som grafikken viser har kraftproduksjonen i Rauma kommune vært jevnt stigende de siste 10 årene. I tillegg til Rauma Energis egne kraftverk på Verma og Berild, har flere mini- og mikrokraftverk kommet til siden Tveråkraft på Mittet, Unhjemkraft i Isfjorden og Vikdalskraft i Innfjorden har alle bidratt til at produksjonsmengden nå har passert det årlige kraftforbruket i kommunen. Denne tendensen vil forsterkes i kommende år, da både Herje Kraftverk ved Åfarnes og flere private minikraftverk kommer til i nær framtid. Utbedring og kapasitetsøkning ved Verma kraftstasjon vil trolig også komme i løpet av få år, og dermed legge enda større press på et allerede hardt belastet linjenett Nettdrift Heading Sammenstilling av forbruk og produksjon i Rauma Forbruk i RE's nett (GWh) Produksjon i RE's nett (GWh) Annen virksomhet Arbeid for andre og handel Driftsavdelingen utfører en del arbeid utenfor nettvirksomheten. I hovedsak gjelder dette etablering av byggestrøm, reparasjoner på private anlegg og mindre oppdrag med spesialutstyr som liftbil. Bedriften har gode innkjøpsavtaler på en del materiell, og videreselger en del til entreprenører og kunder. Virksomheten har begrenset omfang, og liten økonomisk betydning. Offentlig belysning Rauma kommunale kraftverk hadde ansvar for utbygging og drift av offentlig belysning i Rauma kommune. Anlegg langs offentlige veier ble bygget etter søknad fra oppsittere, og kostnadene belastet kraftverkets regnskap. Ved overgang til aksjeselskap ble det inngått avtale med Rauma kommune om drift av anleggene. Totalt er det 2500 gatelysarmaturer i kommunen, fordelt på et stort antall veistrekninger. Disse anleggene er i stor grad integrert med andre lavspentanlegg, og forsynes direkte fra disse. Belysningsanleggene er derfor vanskelig å skille eiendomsmessig fra det ordinære lavspentnett. Av den grunn står Rauma Energi AS som eier, men Rauma kommune dekker totale kostnader med drift, inklusiv avskrivning. Nettleie avregnes etter brukstid ganger total effekt på lamper. Statens Vegvesen betaler driftstilskudd for belysning på en del riksveistrekninger innen kommunen. Bredbånd Rauma Energi AS eier og bygger ut infrastruktur for bredbånd. Utbyggingen startet i 1999 i samarbeid med Enitel, BaneTele tok over rettighetene til Enitel, og i 2003 ble det inngått avtaler om bruk av infrastruktur og levering av tjenester. Det satses hovedsakelig på fiber, men det er også bygget en del radiobaserte forbindelser mot lokasjoner der fiber blir for kostnadskrevende. Fiberanlegg i området Hensengan til Dalsbygda fullført i Også området Kavli til Grøvdal bygges ut med med fiber. Dette anlegget fullføres våren Disse prosjekter støttes av Høykom via Rauma kommune. I forbindelse med ny vannledning fra Toklehagen og utover Brevikstranda, ble det lagt fiberrør i samme grøft. Våren 2009 vil dette anlegget bli knyttet sammen med fibernettet i Hen sentrum. Driftsavdelingen bistår med utbygging og vurderer fiberrør ved alle gravearbeider. Lavspent kabler med integrert fiberrør er standard ved utbygging av lavspent fordelingsnett. Utskifting av bilparken er nødvendig, og i 2008 ble flere nye biler innkjøpt. Til venstre en firmaets eldre modeller. Bredbånd infrastruktur som disponeres av Rauma Energi AS leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS i henhold til avtale mellom selskapene. 19

20 Rauma Energi, postboks 214, 6301 Åndalsnes. Tlf.: HØGTRYKK AS - ÅNDALSNES