Handlingsprogram/ økonomiplan og Årsbudsjett Justering av strategiske valg i kommunedelplanene

Transkript

1 Lunner kommune Handlingsprogram/ økonomiplan og Årsbudsjett 2015 Justering av strategiske valg i kommunedelplanene «Vi skal skape best mulig tjenester innenfor de rammer vi har til rådighet Arkivsak 14/ Side 1

2 Handlingsprogram/Økonomiplan Justering av strategiske valg i kommunedelplanene INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RÅDMANNENS INNLEDNING SAMFUNNSUTVIKLING ENDRINGER/TILLEGG TIL STRATEGIER KOMMUNEORGANISASJON ENDRINGER/TILLEGG TIL STRATEGIER KULTUR TILLEGG/ENDRINGER MÅL OG STRATEGIER OPPVEKST TILLEGG/ENDRINGER STRATEGIER OMSORG TILLEGG/ENDRINGER STRATEGIER TEKNISK TILLEGG/ENDRINGER STRATEGIER INVESTERING GENERELT OM INVESTERINGER TILTAK INVESTERINGER LÅNEOPPTAK VEKTET GJENNOMSNITTLIG AVDRAGSTID FOR BUDSJETTERTE LÅNEOPPTAK I LÅNEOPPTAK I

3 Handlingsprogram/Økonomiplan Justering av strategiske valg i kommunedelplanene 1 RÅDMAN NENS INNLEDNING Gjennom rapporteringen per 1. tertial i år ble det tydelig at Lunner kommune ville få et underskudd ved årets slutt anslått til å være ca 13 mill. kroner. Kommunestyret vedtok 12. juni i år en rekke justeringer av budsjettet med lavere forventet skatteinnt ekt og lavere nivå på tjenestetilbudet for ProsessenVarig balanse 1 ble gjennomført, slik at prognosen ble bedret. Tiltakene skal være varige, og vil derfor bidra til å bringe driftsbudsjettet i balanse for Likevel byr 2015 på ytterligere utf ordringer i form av inndekning av antatt resterende underskudd i 2014, samt midler til å dekke vedtatte investeringer. Formannskapet ga i møtet 5. juni 2014 rådmannen føringer om at det skulle utarbeide s et budsjett for 2015 ytterli gere nedjustert med 12 mill. kroner. Dissetiltakene legger formannskapet ut på egen høring den 19. september. Høringsbehandling og vedtak av disse tiltakene er planlagt i formannskapet den 9. oktober og kommunestyret tilsvarende den 16. oktober. Varig Balanse, del 1, fase 1 (2014), fase 2 (2015) og del 2 (2015) kan beskrives i følgende figur: Lunner kommune har i 2014 gjort en omfattende gjennomgang av en rekke av kommunens tjenester, kjent som Tjenesteoptimalisering. Viktige deler av dette omstilling sarbeidet har skjedd gjennom et trepartssamarbeid. Det er rådmannens opplevelse at dette har gitt klokere valg, bedre løsninger og større gjennomføringsevne. Både i del 1 og 2 av Varig Balansehar det vært nødvendig med nedbemanninger, også i form av oppsigelser. Dette er krevende prosesserog endringer for de berørte. Lunner kommune vil gjøre sitt beste for at kommunen også i dette skal være en god arbeidsgiver. Arbeidet med Varig balanse har medført en omfattende jakt på andre kommuners bedre praksis. Det gir at reduserte budsjettrammer vil kreve en vurdering av å endre strategi (retning) versus omfang (tjenestetilbud). Det er rådmannens intensjon at Lunner kommune skal klare å gå i samme retning med noe lavere nivå på tjenestetilbudet. Arbeidet med Varig balanse del I og II skal sikre at kommunen har et forsvarlig driftsnivå, som samsvarer med kommunens reelle inntektsnivå. Arbeidet har som målsetning at endringer og nedtak skal gi varige effekter, slik at det er mulig å videreutvikle driften og investere for fremtiden. Det er viktig at oppbyggingen av tjenester og tjenestenivå skal skje på rett tid, det vil si når behovet er der, ikke for tidlig, og ikke for sent. 3

4 Samtidig må vi evne å være innovative i forhold til hva vi har lært av kommuner med mindre økonomiske rammer enn Lunner, og som samtidig leverer gode tjenester. Varig Balanse gjennomføres for å sikre en robust økonomi i Lunner over flere år. Selv om statsbudsjettet per i dag ikke er kjent i forhold til å bedre kommunens økonomi, er omstillingen nødvendig slik at man både skal unngå tilsvarende prosesser hvert år og har rom for å gjøre planlagte og nødvendige investeringer. Med bakgrunn i Varig Balanses effekt på tjenesteytingen i Lunner kommune vil det i løpet av høsten bli gjennomført ulike utredninger: Det pågår et arbeid med barnehageutredning parallelt med plan og budsjettarbeidet. Utredningen vil gjennom sitt mandat peke på forhold knyttet til organisering, ressursfordeling og bemanning. Målsetningen er å harmonisere anbefalinger og konklusjoner i utredningen med sluttføring av budsjettet senhøsten Rådmannen vil se på en skolebruksplan, med hovedfokus på Harestua grunnet demografiutviklingen i kommunen. Det finnes flere måter å organisere en kommune. I løpet av høsten vil dagens organisering bli evaluert. Jakten på bedre praksis i andre kommuner kan medføre flere utredninger. Dette dokumentet synliggjør derfor nødvendige justeringer i de strategiske valgene i de seks kommunedelplanene slik at de samsvarer med de økonomiske rammene og handlingsrommet som finnes etter at tiltakene i Varig Balanse er gjennomført. Du anbefales derfor å se rulleringen av kommuneplanene i sammenheng med tiltakene i Varig Balanse. Lunner, september 2014 Rådmann 4

5 2 SAMFUNNSUTVIKLING 2.1 Endringer/tillegg til strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg foreslått for følgende punkter: 2.4 Klima og energi Følgende strategi utgår som følge av at avtalene vedrørende Energikanalen/Energiportalen ikke forlenges: Det skal legges til rette for at husholdninger har tilgang til relevant informasjon og veiledning, samt økonomiske støtteordninger som kan utløse energieffektivisering og energiomlegging som ellers ikke ville blitt gjort. 2.7 Annen næring Følgende strategi utgår som følge av at støtte til næringslivet er redusert (kr ,-): Lunner kommune skal drive aktiv markedsføring og omdømmeprofilering o Utvikle en visuell identitet. Profil/logo o Utvikle en attraktiv hjemmeside med egen fane om næringslivet o Utvikle en «skrytebrosjyre» o Stå på stands og drive utadrettet tiltak o Bruke og støtte Regionrådets kommunikasjonsstrategi o Annonsering i tidsskrifter og på websider 5

6 3 KOMMUNEORGANISASJON 3.1 Endringer/tillegg til strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg foreslått for følgende punkter: Inkluderende arbeidsliv Endres fra: Røykeforbud i alle kommunale bygg. Røyking på anviste plasser på kommunens utearealer. Holdningsskapende, forebyggende og ivaretagende tiltak for enkeltindividet og mennesker i mellom. Endres til: Røykeforbud i arbeidstiden for alle kommunens ansatte. Endres alternativt til: Røykeforbud i alle kommunale bygg, utendørs inngangspartier til offentlige virksomheter og kommunale kjøretøyer og på skolenes og barnehagenes uteområder. Røyking kun tillatt på anviste plasser på kommunens utearealer. Holdningsskapende, forebyggende og ivaretagende tiltak for enkeltindividet og mennesker i mellom. Utvikle et overordnet system for skolene for forebygging av vold og aggressiv adferd i skolen. Systemet skal være en del av kommunens HMS-system. 6

7 4 KULTUR 4.1 Tillegg/endringer mål og strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg foreslått for følgende punkter: 2.3 Kulturskolen Som følge av redusert bevilgning til kulturskolen tas følgende målsetting ut: Målsetting Ambisjon Målemetode Øke kapasiteten slik at flere elever får tilbud i kulturskolen Bevilgningen økes med 20% i løpet av 4-årsperioden KOSTRA Følgende strategi tas ut som følge av at det er utarbeidet forslag til Virksomhetsplan for Kulturskolen: Det utarbeides en utviklingsplan for kulturskolen i Lunner. Dette for å sikre ønsket utvikling og nødvendige vedtak og bevilgninger. Virksomhetsplanen for Kulturskolen blir lagt fram for politisk behandling høsten

8 5 OPPVEKST 5.1 Tillegg/endringer strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg foreslått for følgende punkter: 2.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste Følgende strategi går ut: Bemanningen styrkes, særlig i forhold til å kunne ivareta de kompetanse- og utviklingsrettede oppgavene i forhold til skoler og barnehager. Økt antall saker binder PPT opp i utredningsarbeid. En styrking av tjenesten gir muligheter for veiledning og utvikling av skoler og barnehager og setter de i stand til, på egen hånd, å sette inn innsats tidlig. Utvikle et godt faglig nettverkssamarbeid med de andre PPT-kontorene på Hadeland. Opphør av interkommunalt samarbeid medfører behov for å sikre et godt faglig fellesskap gjennom nettverk med de andre PPT på Hadeland. 2.4 Barnehager Følgende strategi går ut: Bemanningen i barnehagene prioriteres økt i forhold til dagens nivå. Øke ressursen til styrerfunksjonen i de store barnehagene. Muligheter for økning av øvrig bemanning i Lunners barnehager vurderes fortløpende med tanke på rom for å øke voksentetthet, og videreføre opplegget knyttet til barn som har behov for spesialpedagogiske tiltak. Det må jobbes aktivt med å rekruttere og beholde kvalifisert personale spesielt pedagoger. Være aktiv pådriver i å legge til rette for fortsatt desentralisert utdanning. Nye strategier: Kommunen deltar i satsingen «Trafikksikker kommune». Det utvikles felles tiltak innenfor dette området på barnehagesektoren. Satsing på språkpedagog til minoritetsspråklige som et lavterskeltilbud. Endre organisering for støtteassistenter og spesialpedagogisk hjelp i barnehagene for å få en bedre ressursutnyttelse. 2.5 Skole Redaksjonelle endringer Deltakelse i «Ungdomstrinn i utvikling» (tidligere GNIST) nasjonalt utviklingsprogram for ungdomstrinnet Gjennom et skolebasert utviklingsprogram som starter på Hadeland høsten 2014, skal ungdomstrinnet utvikle sin undervisning slik at elevenes grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning og skriving styrkes. Samtidig vil fokus på klasseledelse bli videreført fra Læringsmiljø Hadeland Skolene aktiviseres på en positiv måte i natur-, klima- og energiarbeid 8

9 Det settes i gang systematisk holdningsarbeid om temaene gjennom egnede programmer og aktiviteter. Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen. Programmet vurderes innført i skolene i Lunner.(Naturlig skolesekk og klima/energi slås sammen) Nye strategier: Kommunen deltar i satsingen «Trafikksikker kommune». Det utvikles felles tiltak innenfor dette området på skolesektoren. 2.8 Flyktningetjenesten Antall flyktninger som bosettes i Lunner kommune skal sees i sammenheng med kommunens tjenestetilbud og nivå på disse. 9

10 6 OMSORG 6.1 Tillegg/endringer strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg foreslått for følgende punkter: 2.1 Omsorg i institusjon Følgende strategier endres fra: «Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenesten nord i kommunen.» til: Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenesten. Følgende strategier endres fra: «På Harestua skal det etableres dagaktivitetssenter og omsorgsboliger som bemannes fra tilhørende base for hjemmetjenester.» til: Det etableres dagaktivitetssenter og omsorgsboliger som bemannes fra tilhørende base for hjemmetjenester. Antall langtidsplasser i institusjon reduseres og inntakskriteriene for institusjonsopphold revideres. 2.3 Hjemmebaserte tjenester Kommunen deltar i Nasjonalt læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp i kommunene. Prosjekt hverdagsrehabilitering gjennomføres for å redusere og/eller utsette behovet for omfattende omsorgstjenester. 2.4 Omsorg i bolig Redaksjonelle endringer: «Omsorg i bolig (TT)» endres til «Omsorg i bolig» Utrede muligheten for etablering av bemannede omsorgsboliger på Bergo. 2.5 Psykisk helse Endring av 1. kulepunkt fra: «Utvidelse av dagens kontor for psykisk helse til et bo- og veiledningsteam/miljøarbeidertjeneste med utvidete åpningstider..» til: «Utvikle dagens kontor for psykisk helse til også å omfatte et bo- og veiledningsteam.» Utvidede åpningstider strykes fra teksten. 10

11 2.6 Differensierte dagtilbud Følgende strategi utgår, som konsekvens av at Bergosenteret nedlegges Dagtilbudet for eldre og uføre ved Bergosenteret ses i sammenheng med dagaktivitetstilbud på Los og på Harestua, og det utredes om Bergosenteret kan være et dagsenter for eldre på vedtak. Et dagtilbud er et godt forebyggende tiltak som bidrar til en meningsfull hverdag og utsetter behovet for mer omfattende omsorgstjenester. Etablere økt antall vedtaksbaserte dagaktivitetsplasser på Lunner omsorgssenter. 11

12 7 TEKNISK 7.1 Tillegg/endringer strategier 2.6 Trafikksikkerhet Som følge av at Lunner kommune deltar i ordningen «Trafikksikker kommune», innebærer dette at følgende kriterier skal være implementert innen 15. november 2015: Følgende strategi utgår, da dette fanges opp innenfor «Trafikksikker kommune»: 12

13 Handlingsplan / Økonomiplan Kommunen skal, i samarbeid med andre relevante instanser, gjennomføre informasjonskampanje i forbindelse med skolestart. Det skal alltid vurderes holdningsskapende tiltak i stedet for eller i tillegg til fysiske tiltak. Trafikksikkerhetstiltak i prioritert rekkefølge: Pri Veg Tiltak ÅDT Estimat kostnader Merknad Fortau Solvang- Oulie, Mangler 250m fortau for å få sammenhengende gang- og 1 Fylkesveg 5 ca 200 m sykkelnett mellom Lunner sentrum og Lunner barneskole. Det er 1170 Inne i HP fylkesveger gangavstand mellom Lunner sentrum og Lunner barneskole, 1, km. Strekningen er definert som særlig trafikkfarlig skoleveg. Etter 2 Fylkesveg 16 Fortau, Grua sentrum, ca 100 m Brudd i sammenhengende fortau. Strekningen har et kaotisk trafikkbilde. G/s-veg/fortau fra Kalvsjø dagligvare til Folkets hus, Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Strekningen er definert som særlig trafikkfarlig for elver trinn. Tiltaket vil medføre at elever langs fylkesveg 13 Oppenvegen kan gå til Lunner 3 Fylkesveg m 785 barneskole. Oppland fylkeskommune har påbegynt arbeidet med reguleringsplan. Inne i HP fylkesveger 2015 Strekningen har fartsgrense RV 35 (E16) Avkjøringer til Lunner, Som et minimum bør krysset ved Kalvsjø få belysning og både oppe ved Kalvsjø og vurdering av sikt. ved Berge 5 Fylkesveg 16, arm til Roa st 6 Fylkesveg 3 7 Fylkesveg 12 8 Fv 16 9 Fv Fv Kommunal veg 12 Riksveg 4 Fortau, 1 km Prosjektet påbegynnes i 2013 G/sveg/fortau Melbykrysset - Heimly - avkjøring Lunner barneskole Fortau fra x fv 13 til Schiongsvingen, ca 200 m Inne i HP fylkesveger 2017 G/s-veg fra Skolevegen til innkjøring til Viubråtan, 1,4 km G/s-veg/fortau Volla- Lunner sentrum, 1 km G/s-veg Grua idrettsplass- Grua Auto, 1 km Kryssløsning Lunnerlinna Lunnerkollen Korsrudlinna G/s-veg fra Roa mot Gran grense Det er tidvis stor trafikk på strekningen opp til stasjonen. Høg fart inn mot avgangstider for tog. Vegen er delvis svingete og uoversiktlig. Det er mangelfull påstigningsplass for skoleelever til Lunner barneskole på vegstrekningen. I området er det to barnehager. Nedre del av strekningen er sentrumsområde med et kaotisk trafikkbilde. Midlertidig avtale om gangforbindelse til Lunner barneskole erstattes med permanent løsning langsfylkesvegen Brudd i sammenhengende fortau/gang- og sykkelveg. Strekningen er skoleveg for ca. 50 elever. Fv 12 har ÅDT 2570 og Fv 13 har ÅDT Fartsgrense er 50. Det er gatebelysning. Fra Skolevegen til Haneknemoen ligger deler av traseen klar som Gamle kongeveg. Fra Haneknemoen til innkjøring til Viubråtan er vegen grovplanert i fb med VA-anlegg. Prosjektet innebærer asfaltering av hele strekningen og gatelys på strekningen Skolevegen - Observatorievegen. Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Vegen er både smal og svingete. Strekningen har fartsgrense 50. Strekningen er betraktet som særlig trafikkfarlig for elever til og med 4. trinn hele året og for 5. 7 trinn i vinterhalvåret. Strekningen har fartsgrense 60. Forutsettes gjennomført gjennom utbyggingsavtaler Hadelandsparken. Dette prosjektet bør sees i sammenheng med utbygging av Liåker Sees i sammenheng med reguleringsplan ny RV4 13 Fv 16 G/s-veg fra Bøhrentangen til Harestua senter Ikke kostnadsberegnet. Tiltaket vil ligge innenfor Marka-grensa. 13

14 2.8 Bygningsmessig vedlikehold inkl. renhold og vaktmestertjenester Handlingsplan / Økonomiplan Ved revisjon av Kommunedelplan Teknisk skjedde det en feil mellom at planen ble lagt ut til offentlig ettersyn og at den ble vedtatt endelig i kommunestyret. To strategiske valg som var vedtatt i høringsforslaget falt ut i endelig forslag. Følgende strategier foreslås derfor lagt inn ved rullering av planen for : Ved vedtak av nye investeringer på eiendom skal framtidige vedlikeholdskostnader inngå i samme vedtak (P3-vedtaket). Budsjetterte vedlikeholdskostnader skal avsettes til bundet driftsfond. Kommunens håndverkerlag må bemanningsmessig tilpasses de investeringsprosjekter kommunen til enhver tid skal gjennomføre i egen regi. Kommunens vaktmestertjeneste organiseres hovedsakelig som ambulerende tjeneste. Tjenestestedene må melde inn oppdrag gjennom Facilit. 14

15 8 INVESTERING 8.1 Generelt om investeringer Investeringer i planperioden har en ramme på 104,235 mill. kroner. Prioriterte tiltak til investeringer innebærer låneopptak på til sammen 61,177 mill. kroner totalt i 4- årsperioden hvorav 3,1 mill. kroner er selvfinansierende. Det vil si at låneopptak utover selvfinansierende er 58,077 mill. kroner hvorav kr 11,8 mill. kroner i I tillegg kommer vedtak fra 2014 som det ikke er gjort låneopptak for, jf. tabell i kapittel 9.1. Det vises til arbeidet med å skape varig balanse i kommunens driftsøkonomi. I den forbindelse er det viktig at det gjøres en avveining mellom nødvendig økning i finanskostnader og de kutt i driftsbudsjettet dette vil måtte medføre. Med selvfinansierende lån menes her lån innen vann- og avløpssektoren, hvor selvkostberegninger kommer til anvendelse. Investeringsbudsjettet er utarbeidet iht. veileder for Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Dette innebærer at flerårige prosjekter fordeles over årene iht. forventet fremdriftsplan for prosjektet. Finansiering for prosjekter som strekker seg over mer enn ett budsjettår vil således vedtas årlig og ikke 100% i år 1 slik som tidligere. Rutinen for budsjettering av investeringer innebærer bl.a. følgende: Kostnadsramme for prosjektet er et separat årsuavhengig vedtak som setter den økonomiske rammen for prosjektet og gir grunnlag for økonomiplanlegging. Økonomiplan investering er et separat planvedtak og har som formål å planlegge kommunens fremtidige virksomhet. Årsbudsjett investering er et separat bevilgningsvedtak med finansiering for budsjettåret. Finansiering skjer ikke per prosjekt, men for investeringsbudsjettet som helhet. Dette med grunnlag i at alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen unntatt øremerket finansiering fra andre. I dette dokumentet ligger årets nye investeringer inne. Før endelig behandling i desember vil vi imidlertid inkludere rebudsjettering av gjenstående arbeid på påbegynte ikke ferdige prosjekter. Den endelige rebudsjetteringen kan ikke skje før etter årsavslutning for 2014 med endelige tall. Dette vil ikke påvirke låneopptaket. 15

16 8.2 Tiltak investeringer Beløp i hele 1000-kroner Tiltak Kode Plan Prio plan Prio tot KOMMENTAR Dette gjelder allerede etablerte lån og er Formidlingslån F TE differansen mellom nedbetaling av lån og utlån. Idrettshall, basishall og bordtennis Klemma V KU K-sak 86/14 gir prosjektet en kostnadsramme på 130,8 mnok. Tidligere vedtatt HPØ ,9 mnok, hvorav 62,34 mnok i Foreløpig vurdering av kostnader pr funksjon som følger: Idrett 75,8 mnok, barnehage 45 mnok og utomhus (i teknisk plan) 10 mnok. Fordelingen pr funksjon vil endres etter detaljprosjektering og anbud- og meldes opp til nytt P4-b vedtak. Harestua skole kultursal V KU 540 Budsjettert sammen med idrettshall i P Barnehage Klemmaparken V OP K-sak 86/14 gir prosjektet en kostnadsramme på 130,8 mnok. Tidligere vedtatt 111,9 mnok. Foreløpig vurdering av kostnader pr funksjon som følger: Idrett 75,8 mnok, barnehage 45 mnok og utomhus (i teknisk plan) 10 mnok. Fordelingen pr funksjon vil endres etter detaljprosjektering og anbud- og meldes opp til nytt P4-b vedtak. Egenkapitaltilskudd KLP V OR Finansieres med driftsmidler. Legger inn en økning hvert år. Ettersom lønnskostnadene vår øker noe fra år til år, vil også denne utgiften øke noe. Bidrag etablering av Klemmaparken V TE 515 Jf. utbyggingsavtale med Lunner Almenning. Uteområde inkl. aktivitetspark Klemma V TE K-sak 86/14 gir prosjektet en kostnadsramme på 130,8 mnok. Tidligere vedtatt 111,9 mnok. Foreløpig vurdering av kostnader pr funksjon som følger: Idrett 75,8 mnok, barnehage 45 mnok og utomhus (i teknisk plan) 10 mnok. Fordelingen pr funksjon vil endres etter detaljprosjektering og anbud- og meldes opp til nytt P4-b vedtak. E&I felles maskiner driftsteknisk S TE Utstyr knyttet til driftsbasen Volla. IKT - årlige investeringer O OR Generelt. IKT - årlige investeringer O OR Gjelder IT-investeringer i skolesektoren. Trafikksikkerhetstiltak O TE Til arbeid med prioriterte tiltak i trafikksikkerhetsplan. I 2015 og 2016 delfinansieres prosjektet med kr i bruk av fond. I 2017 delfinansieres prosjektet med kr i bruk av fond. Resten 600 finansieres ved momskomp. og lån. Rehabiliteringsprosjekter Kirken KU Diverse tiltak i Lunner kirke, Grua kirke og Oppdalen kapell. Man kan søke 400 rentekompensasjon for hele prosjektet. Grøa vannverk S TE 500 Det må legges ny vannledning fra skjeldbreia til Grøa for å ha tilstrekkelig vannforsyning når Gran kobles til for fullt. Lunner kommunes andel av prosjekteringsutgifter er kr (kr faktureres Gran). Kostemaskin TE 200 Gammel kostemaskin fra 1984 kollapset i vår. Lastebil Volla TE Behov for ny lastebil. Rema 1000 Grua tilknytning vann/avløp ca 120 m til det komm. systemet S TE 700 Rehabilitering VA anlegg S TE Rema 1000 har tidligere betalt kr som står på fond og dekker deler av investeringen. Det trengs midler til rehabilitering av gamle anlegg. Det er vedtatt i teknisk plan at det skal rehabiliteres 1 % av anlegget hvert år. Dette gjelder vann /avløp. (tabellen fortsetter på neste side). 16

17 Tiltak investeringer forts. Beløp i hele 1000-kroner Prio Prio Tiltak Kode Plan plan tot KOMMENTAR Ventilasjon klasserom Harestua skole TE Tiltak for reduksjon av radon og ventilasjon i de klasserom som ikke har ventilasjon i dag. Lunner Barneskole sannere asbest / eternitt tak på 2 paviljonger TE 800 Sanere asbest og eternitt tak slik at man ved evt. lekkasjer o.l. kan utbedre uten å stoppes av eternitt tekking. Lunner Barneskole -Utvidelse av 1 paviljong F (den med eks. heis) TE Fjerne pipe midt i eks. klasserom og utvide til 60 m2 klasserom. Lunner Barneskole - ny renholdssentral ca 15 m2 + utstyr TE 600 Dette vil avhjelpe dagens situasjon med lange avstander med tunge våte mopper, særlig på vinterstid. Grua skole - nytt skolekjøkken 112 m2 (skadedyr og utslitt) TE Hele rommet må renoveres, inkl. vinduer og alle overflater, samt innredning og hvitevarer. Grua skole - manglende solskjerming ca. 26 store vindusfelt TE 240 Påpekt i enøk rapport fra NEE og HMS tiltak. Harestua skole - manglende solskjerming ca 26 vinduer TE 250 Påpekt i HMS - rapport i 2012 HMS - øst. Adgangskontroll på rådhuset - ingen utvidelsesmulighet i eksisterende sentral TE 600 Det er behov for utvidelse til fløydører og bedre styring av systemet. Rådhuset - fløy areal/ teknisk/ frivilligsentral- nytt ventilasjonsaggregat (16000 m3) TE 850 Utskifting av vaskemaskiner, Frøystad,Harestua skole,barneskolen,eventyrskogen bh.(er ingen), rådhuset og tørketrommel på rådhuset TE 200 Felles maskiner og utstyr kjøkken LOS OM Felles maskiner og utstyr sykehjem og hjemmetjeneste LOS OM Minibuss LOS OM 400 Digitale nøkler hjemmetjenesten OM Digitalisering av eiendomsarkivet OR 100 Anlegget er underdimensjonert og gammelt. Tiltak for å få ned radonkonsentrasjonen. Dagens maskiner er gamle og det har vært mye reparasjoner på dem, særlig på maskinene på rådhuset. Diverse utstyr til kjøkken på LOS som vurderes som nødvendig for å sikre forsvarlig drift fremover. Dette er en vesentlig økning ift gjeldende HPØ. Diverse utstyr til Sykehjemmet og Hjemmetjenesten, bl.a. senger, madrasser, leselamper og nattbordskap. Nytt tiltak ift gjeldende HPØ. Planen er å kunne stå for kjøring av dagpasienter selv, f.eks. kjøring til tannlege med mer. Målet er å redusere taxiutgifter, anslått innsparing i 2015 er kroner i driftsbudsjettet. Nytt tiltak ift gjeldende HPØ. Vi har manko på nøkler til nøkkelbokser montert hos pas. som får hjemmetjenester. De har blitt borte/mistet samt at vi mangler nok til alle ansatte. Vurderer i samarbeid med Gran å gå til innkjøp av elektroniske nøkler som vil dokumentere tid for når og hvor lenge pas har besøk og av hvem. Pris noe usikker. Nytt tiltak ift gjeldende HPØ. Utrede samarbeide med IKA Opplandene i De er ny tilbyder på området. Sum prioriterte prosjekter Finansiering (beløp i hele 1000 kroner) Overføring fra drift Moms.komp Fond Annet Lån totalt* Sum finansiering

18 9 LÅNEOPPTAK Handlingsplan / Økonomiplan Vektet gjennomsnittlig avdragstid for budsjetterte låneopptak i 2015 Investering Avdrag- Beløp Avdrag Avdrag år 1 tid år 1 v/separate lån Bidrag etablering av Klemmaparken E&I felles maskiner driftsteknisk IKT - årlige investeringer IKT - årlige investeringer Trafikksikkerhetstiltak Rehabiliteringsprosjekter Kirken Grøa vannverk Kostemaskin Lastebil Volla Rema 1000 Grua tilknytning vann/avløp ca 120 m til det komm. systemet Rehabilitering VA anlegg Ventilasjon klasserom Harestua skole Lunner Barneskole sannere asbest / eternitt tak på 2 paviljonger Grua skole - nytt skolekjøkken 112 m2 (skadedyr og utslitt) Grua skole - manglende solskjerming ca. 26 store vindusfelt Harestua skole - manglende solskjerming ca 26 vinduer Utskifting av vaskemaskiner, Frøystad,Harestua skole,barneskolen,eventyrskogen bh.(er ingen), rådhuset og tørketrommel på rådhuset Felles maskiner og utstyr kjøkken LOS Felles maskiner og utstyr sykehjem og hjemmetjeneste LOS Minibuss LOS Digitale nøkler hjemmetjenesten Digitalisering av eiendomsarkivet Lånefinansiering av årets investeringer K-sak 45/14 Utarbeide reguleringsplan for Grua kirkegård K-sak 70/14 Dagsenter Psykiatri - økning i ramme K-sak 84/14 EPC prosjekt Lånefinansiering i Finansiering ved avdrag på utlån Ubrukte lånemidler 0 Låneopptak i

19 9.2 Låneopptak i 2015 Handlingsplan / Økonomiplan Gitt at alle nye tiltak blir vedtatt, må rammen for låneopptak settes til kr i løpet av 2015 med en avdragstid på 34 år. Av dette gjelder kr låneopptak på vedtatte prosjekter i løpet av Startlån er en lånefinansiering for husstander med etableringsproblemer. Dette innebærer at kommunen tar opp lån i Husbanken for videre utlån. Det budsjetteres med låneopptak for videre-utlån som startlån på inntil kr 8 MNOK i 2015 med en avdragstid på 25 år. 19