AktivHMS inneholder nettbasert HMSinformasjon

Transkript

1 AktivHMS inneholder nettbasert HMSinformasjon for ikke-eksperter Innholdet på er utviklet av HMS-tjenesten i Larvik kommune i samarbeid med SINTEF Energiforskning og Stiftelsen VEKST Nettsidene presenteres av rådgiver Gunnar Jødahl, FOBE

2 Weben støttes av: Kompetanseinstituttet VOX ENOVA Husbanken, FoU-midler KLP-skadeforsikring Kommunenes sentralforbund, KS Norges Astma og Allergiforbund

3 Åpningsbilde

4 Denne weben er stedet der ansatte i kommuner og næringsliv kan hente ideer, verktøy og metoder til å iverksette praktisk helse, miljø og sikkerhet (HMS) på egen arbeidsplass. De neste sidene vil gi innblikk i noe av det weben inneholder av faktakunnskap og materiell.

5 Du kan lese om inneklima som er et samspill mellom miljøfaktorene. Temperatur (Termisk miljø) Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) Belysning / stråling (Aktinisk miljø) Lyd / støy (Akustisk miljø) Utforming / innredning (Mekanisk miljø)

6 Temperatur (Termisk miljø) Kroppens varmebalanse med omgivelsene Luftfuktighet Lufthastighet og trekk Kuldestråling fra vinduer Påkledning og aktiviteter.

7 Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) Gasser/damper Lukter/partikler Levende organismer (bakterier, pollen Muggsopp Husstøvmidd), rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester osv.).

8 Belysning / stråling (Aktinisk miljø) Lysarmaturer Lysstyrke Blendingsforhold Radon og elektriske og magnetiske felt.

9 Radon I boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på mellom 200 og 400 Bq/m3 bør enkle og billige tiltak for å redusere konsentrasjonen gjennomføres. Hvis radonkonsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3 anbefales alltid å gjennomføre mottiltak.

10 Lyd / støy (Akustisk miljø) Støy og vibrasjoner Lydoverføring Etterklangstid.

11 Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Påvirkning fra de fysiske omgivelser (gulv, innredning, utforming), kunnskap om ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen, aktiviteter både ute og inne.

12 Verktøy som kan benyttes ved nybygg og rehabilitering Miljøorientert kravspesifikasjon skolebygg Miljøorientert kravspesifikasjon barnehage

13 Arbeidsmiljøloven stiller krav til deltakelse av både verneombud, AMU og BHT, og om søknad til Arbeidstilsynet ved nybygg ( 18-9). Forskriften om byggesamtykke krever at ved søknad om samtykke til å oppføre bygning skal det utarbeides konsekvensanalyser, det skal sikres medvirkning, og man skal finne fram til løsninger i pakt med tidens krav og kunnskap.

14 Miljøorientert kravspesifikasjon vil være et verktøy når lokale ressurspersoner skal delta aktivt i planarbeid. AML 18-9

15 Det et er mål at webverktøyet kan bidra til at byggeier: Kan få mer igjen for pengene. Involverer medarbeidere og brukere. Deltakerne forstår aktuelle fagområder for å stille relevante spørsmål. Gjennomfører praktisk miljørettet helsevern, HMS- og MHV-arbeid og internkontroll.

16 Vi håper at weben kan bidra til: Å øke bestillerkompetansen. Å øke kunnskapen om inneklima og energi. Å omsette lover og forskrifter til praktisk handling HMS (helse, miljø og sikkerhet) ansatte MHV (miljørettet helsevern) elever. Å etablere skolens, barnehagens og bygningens prosjektperm med sjekklister som kan benyttes i dialog med utbygger, arkitekt og rådgivere.

17 Still krav til innemiljø i prosjektene Selv i nybygg glimrer krav til innemiljøstandard med sitt fravær. Selv om plan og bygningslovens minimumskrav ligger til grunn, er det ofte tilfeldig hvordan byggeprogrammet blir løst på dette området. Altfor ofte ender man opp med å slite med funksjonalitet og bruksegenskaper i hele driftsperioden. En solid kravspesifikasjon på innemiljøområder er et verktøy for å unngå slike problemer. Kilde Lars Wessel Johnsen

18 På weben finner du praktisk kunnskap og sjekklister. Vi håper at weben kan være et verktøy som kan bidra til at du kan bli en aktiv bidragsyter ved rehabilitering og nybygg. De neste bildene viser noen eksempler fra weben!

19 Varmekilder, eks.: En radiator (el./vann) avgir varmen både i form av stråling og konveksjon (varm oppadstigende luft). Varmekilder plasseres som oftest under vindu for å stoppe kaldras (romluft som avkjøles av kald vindusflate og raser ned). Varmestråling fra varmekildens overflate opphever kuldestråling fra en kald vindusflate/yttervegg.

20 Ventilasjon, eks.: Ventilasjonens oppgave er som nevnt å sørge for tilførsel av frisk luft og å fjerne brukt luft og forurensninger.

21 Ventilasjon, eks. forts. Les hvordan luft kan tilføres og fjernes fra bygninger: Naturlig ventilasjon Mekanisk ventilasjon Mekanisk balansert ventilasjon Hybrid ventilasjon Her kan du lese om de ulike ventilasjonsløsninger en sammenligning

22 Valg av ventilasjon, eks. forts. Kjøling vil som regel føre til økt energiforbruk og påvirke inneklimaet i både positiv og negativ retning, avhengig av kvaliteten på klimaanleggene. Plassering av luftinntak og valg av filterkvalitet er eksempel på andre tiltak for å redusere ulempene fra lokale forurensningskilder.

23 Sentralstøvsuger i kulvert Viktig å tilrettelegge for gode renholdsrutiner i driftsfasen

24 Varmekilder Renholdsvennlige varmekilder med lav overflatetemperatur.

25 Inneklima skal dokumenteres! Dagslystilpasset belysning og CO2 føler i alle rom

26 Dagslyset er viktig. Skoler bygges ofte med store vindusflater, det kan føre til svært varme klasserom og dårlig inneklima. Stopp varmen ute! Ved Ra ungdomsskole er det valgt såkalte "selektive glass" som slipper dagslyset inn, men holder solvarmen ute.

27 Tilgjengelighet for alle Gode avskrapningsriser i plan med underlaget stopper sand og bøss ute Lett å komme frem i bygget!

28 Valg av inventar og utstyr har betydning for inneklima Elevreol har hjul slik at de lett kan flyttes. Elevskap bygges inn, og det gir færre støvflater og et effektivt renhold!

29 Brukermedvirkning Inventar og utstyr er valgt med tanke på ergonomi og brukermedvirkning. Sentralstøvsuger i alle rom.

30 Praktiske sjekklister som inviterer til dialog med utbygger, arkitekt og rådgivere Praktiske sjekklister med gjenkjennbare spørsmål og avkrysningsboksen kan bidra til konstruktiv dialog rundt de ulike temaene

31 Lag bygningens HMS- perm Materiell til idédugnad laster du ned fra

32 Weben er under utvikling! Webplattformen Forvaltning, drift og vedlikehold utvikles i samarbeid med SINTEF Energiforskning. Weben er finansiert av Husbanken.

33 Mål for weben: Hovedtema for web-prosjektet er å bidra til mer energi- og miljøvennlig drift og vedlikehold av bygninger i norske kommuner. Dette skal gjøres ved å utvikle en praktisk kunnskapsweb innen drift inklusive energibruk og vedlikehold. Weben blir utformet slik at virksomheten kan lage sin egen drifts- og vedlikeholdsperm med sjekklister som er viktige for internkontroll. Permen tenkes benyttet av byggeier i samhandling med ansatte og brukere i det forebyggende drifts- og vedlikeholdsarbeid.

34 Funksjonsprøving Ventilasjon inneholder praktiske sjekklister som viser: Hva bør som bør sjekkes: Vår Sommer Høst Vinter Utskriftsvennlige sjekklister kan lastes ned.

35 Forslag til forbedringer, nye temaer og fagstoff mottas med takk! Lykke til med seminaret! Hilsen Kai Gustavsen