Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-6550 Saksbeh: TRKO Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Bergen brannvesen Dato: 30. oktober 2015 Helhetlig brannsikringsplan sikring av tett trehusbebyggelse Hva saken gjelder: Med bakgrunn i Sikringsprosjektet fra 2010 og fokuset på branner i tett trehusbebyggelse etter brannen i Lærdal i januar 2014, ble det juni 2014 igangsatt et prosjektarbeid for å utarbeide forslag til helhetlig brannsikringsplan for de tolv definerte tette trehusområdene i Bergen. Brannen i Kong Oscars gate / Nedre Hamburgersmau torsdag 30. juli 2014 var den tredje store brannen i den tette trehusbebyggelsen på kort tid. Hendelsen er en sterk påminnelse om viktigheten av å sikre den tette trehusbebyggelsen. Forslaget til helhetlig brannsikringsplan for den tette trehusbebyggelsen i Bergen angir 34 risikoreduserende tiltak som i sum vil gi et godt brannsikkerhetsnivå og bidra til å koordinere aktivitetene til de mange aktørene som har en rolle eller et ansvar for brannsikkerheten. Vedtakskompetanse I henhold til forvaltningsloven 2c defineres vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller ubestemt krets personer som forskrift. Slike forskrifter skal forelegges bystyret for vedtak. Med bakgrunn i den nevnte lovbestemmelsen må forslaget til Helhetlig brannsikringsplan for den tette trehusbebyggelsen behandles som forskrift. Anbefalt forslag fra Bergen brannvesen 1. Bystyret slutter seg til forslaget til helhetlig brannsikringsplan, og ber om at de anbefalte tiltak legges til grunn for det videre arbeidet med sikring av den tette trehusbebyggelsen. 2. Bystyret godkjenner innføring av totalforbud mot bruk av fyrverkeri i den tette trehusbebyggelsen. 3. Bystyret ber om at mulighetene for innføring av gebyr for å finansiere oppgaver forbundet med oppfølging av brannsikring av den tette trehusbebyggelsen utredes. 1

2 Johnny Breivik - brannsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 2

3 Saksutredning: Sommeren 2014 ble prosjektet Helhetlig brannsikringsplan - sikring av tett trehusbebyggelse etablert av Bergen brannvesen. Målet var å etablere en helhetlig brannsikringsplan for å redusere risikonivået og legge føringer for innsats ved hendelser i de tolv områdene med tett trehusbebyggelse i Bergen, samt Havråtunet på Osterøy. Planen skulle også beskrive løpende brannforebyggende og brannbegrensende tiltak. Videre skulle prosjektet etablere et system for oppfølging av tiltakene og foreslå plassering av ansvar hos relevante aktører. Sikring av den verneverdige trehusbebyggelsen krever at ulike aktører samarbeider om å finne helhetlige og langsiktige løsninger. Prosjektet ble derfor satt sammen av en rekke offentlige og private aktører som alle har delansvar for den tette trehusbebyggelsen. Byantikvaren, BIR, Bergen brannvesen, etat for byggesak og private planer, trafikketaten, vann- og avløpsetaten, etat for boligforvaltning, det lokale el-tilsyn (DLE/BKK), velforeninger i den tette trehusbebyggelsen, samt Bergens Næringsråd har deltatt i prosjektet. Det er ikke foretatt egne utredninger i prosjektet, men aktørene har foretatt en grundig gjennomgang av tidligere utredninger og rapporter på området. Konklusjoner og forslag om tiltak fra disse publikasjonene er blitt tatt inn og vurdert i dette prosjektet. For at tiltakene som er beskrevet i brannsikringsplanen skal kunne settes i verk, må visse forutsetninger være på plass, blant annet finansiering, ansvarsplassering og nødvendige vedtak. Kortversjonen av forslaget til Helhetlig brannsikringsplan, som inneholder en oversikt over alle foreslåtte tiltak, ble overlevert til byrådslederen torsdag 2. juli på Bryggen. Dette skjedde i forbindelse med 60-års markeringen av brannen på Bryggen i Den nylig vedtatte brannordningen for Bergen kommune har den tette trehusbebyggelsen som den viktigste dimensjonerende risiko. Sammen med brannordningen og de tiltak som foreslås i Helhetlig brannsikringsplan, vil risikoen for en ny bybrann reduseres ytterligere. Brannsjefens vurdering av foreslåtte tiltak I arbeidet med Helhetlig brannsikringsplan har prosjektgruppen hatt stor frihet til å foreslå de tiltak som anses nødvendig for å forebygge utfordrende branner i den tette trehusbebyggelsen. Hensikten har vært å sikre et godt beslutningsgrunnlag når endelige vedtak skal fattes. Dette betyr at økonomiske forhold eller andre prinsipielle sider ikke har vært vektlagt i prosjektgruppens arbeid. På lik linje med prosjektgruppen, vil også brannsjefen utelukkende benytte brannfaglige argumenter i vurderingen av de foreslåtte tiltakene. Noen konkrete forslag vil likevel bli redegjort nærmere for. Selv om forslaget til Helhetlig brannsikringsplan er ambisiøst og omfattende, vurderes forslaget i all hovedsak som overkommelig. De fleste tiltakene handler mer om koordinering for å sette de ulike aktørenes samlede innsats i et målrettet system. Gjennom bedre koordinering og organisering av arbeidet vil en kunne oppnå økt brannsikkerhet uten tilsvarende økning i ressursbruken. Noen av forslagene forutsetter nødvendige prinsipielle avklaringer og / eller økonomisk tilrettelegging. Disse er: Fyrverkeriforbud 3

4 Brannsikringsplanen foreslår totalforbud mot bruk av fyrverkeri i de tette trehusområdene i Bergen. Dette er en skjerpelse av bystyrevedtak av 3. desember 2003 om forbud mot bruk av fyrverkeri (klasse III og IV) innenfor bompengeringen i Bergen sentrum på nyttårsaften. Fyrverkeri klasse I og II representerer effekter som stjerneskudd, lysfontener, bengalske fakler, romerske lys, knatterartikler, mindre effektbatterier o.l. Disse artiklene er potensielle tennkilder som utgjør en ikke ubetydelig brannrisiko i disse områdene. Av hensyn til håndheving av forbudet, er det valgt ikke å skille mellom fyrverkeri klasse I og II. Vedtak om totalforbud mot bruk av fyrverkeri i de tette trehusområdene fattes med hjemmel i Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, 2-10A. Fullmakt for kommunen til å fastsette regionale begrensninger i bruk av fyrverkeri. Politiet slutter seg til forslaget. Brannslangeposter Brannsikringsplanen foreslår etablering av brannslangeposter i alle de tette trehusområdene i forbindelse med utbyggingen av bossnettet. Brannslangeposter vurderes som et viktig sikringstiltak for beboerne i området. Med god informasjon gjennom velforeningene og innføring av fadderordning for brannposter, settes beboerne bedre i stand til selv å håndtere utvendige branntilløp. Vi vet at hvert branntilløp representerer en potensiell storbrann i den tette trehusbebyggelsen på grunn av korte avstander og stor spredningsfare mellom bygg. Hurtig slukking av selv det minste branntilløp er derfor et viktig bidrag i forebygging av storbranner / bybranner. Etablering av bossnettet er en unik mulighet til å etablere brannslangeposter. Som følge av utbygging, vil det bli mindre kostnader knyttet til etablering av tiltaket. Det forutsettes at avklaringer er gjort med hensyn til ansvar for kostnader til etablering, drift og vedlikehold av brannslangepostene. Selv om noen viktige avklaringer fortsatt gjenstår, fremmes forslaget grunnet tiltakets brannsikkerhetsmessige effekt. støtte til etablering av brannslangeposter. Brannslokkeanlegg Brannsikringsplanen viser til at installering av stasjonære slokkeanlegg (sprinkler eller bruk av Inergen* slukkeluft) i bygningene er et effektivt tiltak for slokking av innvendig brann i den enkelte bygning. Krav om slike anlegg utløses ofte i forbindelse med bygningsmessige tiltak. Det er derfor en gradvis økning, dog beskjeden, i antall slike anlegg i den tette trehusbebyggelsen. Prosjektgruppen påpeker at insentiver til økt antall automatiske brannslokkeanlegg vil være et viktig risikoreduserende tiltak. En tilskuddsordning med et slikt omfang som trehusbebyggelsen representerer, er lett å foreslå og tilsvarende krevende å etablere. Kommunens bidrag vil være å tilrettelegge for en økonomisk tilskuddsordning og forvalte en eventuell ordning. 4

5 støtte til en tilskuddsordning som skal fremme montering av automatiske brannslokkeanlegg. * Inergen slukker en brann ved at O 2 -nivået i luften senkes fra ca. 21 % til et nivå som det ikke brenner i eller kan oppstå ny brann i. Inergen er en slukkeluft som er komponert spesielt med tanke på også å ivareta personsikkerheten. Deteksjon Brannsikringsplanen foreslår at Bergen brannvesen skal åpne for mottak av automatiske brannalarmer direkte til 110-sentralen fra boliger i de tette trehusområdene. Bergen brannvesen skal gi fritak for tilknytningsgebyr og årsgebyr for huseiere i tett trehusbebyggelse som installerer automatisk brannalarmanlegg med direkte varsling til 110-sentralen. Direktetilknytting til 110-sentralen for anlegg i private boliger er prinsipiell av to årsaker. 1. Automatiske brannalarmer i private boliger henvises til kommersielle alarmsentraler og er ikke en prioritert oppgave for 110-sentralen. Når det her åpnes for unntak for boliger i den tette trehusbebyggelsen, har dette en sammenheng med risiko for brannspredning i bebyggelsen og viktigheten av tidlig varsling av brannvesenet. 2. Boliger i den tette trehusbebyggelsen vil få gratis tilknytting og fritak for årsavgift. Dette er i prinsippet en forskjellbehandling til fordel for boliger i den tette trehusbebyggelsen. En slik forskjellsbehandling vil være et viktig risikoreduserende tiltak for et helt kvartal / område, og vil derfor kunne forsvares. støtte til som skal fremme montering av automatiske brannalarmanlegg. Fritak for byggesaksgebyr Brannsikringsplanen foreslår at det gis fritak fra byggesaksgebyret for nyetablering av tekniske tiltak som slokke- og brannvarslingsanlegg. Dette gjelder utelukkende anlegg som installeres som et enkeltstående brannsikringstiltak ikke installasjoner som kan knyttes til andre bygningsmessige tiltak, søknad om bruksendring o.l. Etat for byggesak og private planer er bekymret for inntektsbortfall, og konkluderer med at fritak ikke er tilrådelig grunnet stramme finansielle marginer. Tiltaket vil også medføre bruk av kapasitet som er satt til å behandle andre søknader, herunder søknader som er forbundet med saksbehandlingsfrister. Brannsjefen har stor forståelse for fagetatens innvending og begrunnelsen den er basert på. Dersom politisk ledelse likevel ønsker å sende et slikt signal til eiere av bygg i den tette trehusbebyggelsen, kan brannvesenet avsette nødvendig kapasitet til å saksbehandle disse konkrete søknadene. Montering av automatiske slokke- og brannvarslingsanlegg vurderes som et viktig risikoreduserende tiltak, og vil være en god begrunnelse for bruk av brannforebyggende ressurser. Kameraovervåking Brannsikringsplanen foreslår varmekameraer i den tette trehusbebyggelsen i Bergen. Et varmekamera kan oppdage brann i en tidlig fase. Varmekameraer er pålitelige med få unødige alarmer og mindre vedlikehold enn andre alternativer. Et varmekamera detekterer utendørsbranner og erstatter derfor ikke brannalarmanlegg inne i bygninger. Utvendig 5

6 overvåkning er viktig for å oppdage og hindre brannspredning i den tette trehusbebyggelsen. støtte til anskaffelse av varmekameraer i alle tolv områder med tett trehusbebyggelse i Bergen kommune. Støtte til det første kameraet er allerede innvilget. All erfaring viser at tidlig varsling er en avgjørende faktor for utfallet av brannvesenets innsats i branner. I den tette trehusbebyggelsen er denne faktoren ekstra viktig, da spredningsfaren er stor og hurtig innsats er avgjørende for utfallet. Helhetlig ansvar for oppfølging av oppgaver rettet mot tett trehusbebyggelse Det finnes i dag ingen funksjon som har et helhetlig ansvar for sikring av den tette trehusbebyggelsen i Bergen. Den enkelte huseier har ansvar for å sikre sin egen bygning, men en overordnet koordinering for å ivareta helheten for en gruppe bygninger / et område savnes. Til forskjell fra andre småhusmiljøer med god avstand mellom bygg, er denne dimensjonen viktig for den tette trehusbebyggelsen. Siden Bergen kommune er den største enkelteier av enheter (291 i følge matrikkel) og grunn i den tette trehusbebyggelsen, har brannsikringsplanen forslått at Bergen kommune tillegges denne koordineringsfunksjonen. I mangel på god organisering og oppfølging av trehusbebyggelsen som helhet, er det i løpet av de siste ti til femten årene gjennomført en rekke utredninger og tverrfaglige prosjekter. Dette er i seg selv en god indikasjon på behovet for en helhetlig oppfølging av den tette trehusbebyggelsen. Varige driftsoppgaver løses som kjent ikke med midlertidige prosjektgrupper eller flotte rapporter. Basert på anbefalingene i forslaget til Helhetlig brannsikringsplan og konklusjonene i tidligere rapporter og utredninger, er brannsjefen overbevist om at en bedre organisering av arbeidet rettet mot den tette trehusbebyggelsen vil være et viktig risikoreduserende tiltak. Hvilken avdeling eller etat som skal tillegges denne koordineringsfunksjonen, bør fastsettes av administrasjonen i etterkant av et eventuelt vedtak i bystyret. Finansiering I sum omhandler forslaget til Helhetlig brannsikringsplan tiltak som representerer et omfattende finansieringsbehov. Spesielt gjelder dette forslaget om en tilskuddsordning som insentiv til installasjon av automatiske slokkeanlegg og brannalarmanlegg. Det er ikke kommunens oppgave å finansiere slike anlegg i private boliger / bygninger, ei heller å bidra med midler til en tilskuddsordning. I dette arbeidet vil kommunens bidrag være tilrettelegging for, etablering og forvaltning av en eventuell tilskuddsordning. Aktuelle bidragsytere til en slik ordning vil kunne være Riksantikvaren, stiftelser, fond o.l. Når det gjelder brannslangeposter, forutsettes det at avklaringer er gjort med hensyn til ansvar for kostnader til etablering, drift og vedlikehold. Selv om noen viktige avklaringer fortsatt gjenstår, fremmes forslaget grunnet tiltakets brannsikkerhetsmessige effekt. støtte til etablering av brannslangeposter. 6

7 Alarmoverføring til 110-sentralen vil kunne realiseres innenfor brannvesenets egne rammer, også merarbeidet slike overføringer medfører. Dette tiltaket handler mer om bortfall av potensielle inntekter enn behov for ressurser til å gjennomføre tiltaket. I tråd med Brannsikringsplanen er det for året 2016 søkt riksantikvaren om støtte til bl.a følgende enkelt tiltak; Brannslangeposter, varmekamera og etablering av tilskuddsordning for brannslokkeanlegg og automatisk brannalarmanlegg. En rekke løpende tiltak omhandler bedre samkjøring og mer målrettet samlet innsats mot de utfordringer den tette trehusbebyggelse representerer. Slik brannsjefen vurderer disse «skjerpelsene», bør dette være håndterbart innenfor dagens ressursbruk. Den Helhetlige brannsikringsplanen forslår noen tiltak som representerer nye oppgaver for kommunen. Dette er: 1. Tilsyn i boliger / bygninger uten fyringsanlegg 2. Tilrettelegging, etablering og forvaltning av en tilskuddsordning 3. Helhetlig ansvar for sikringsarbeidet rettet mot den tette trehusbebyggelsen Oppgavene i listen ovenfor er verken lovpålagte eller oppgaver som er en naturlig del av den kommunale porteføljen. Effekten av tiltakene er like viktig for den enkelte private huseier som for kommunen. Departementet bør utfordres til å angi retningslinjer for innføring av et brannsikringsgebyr som finansiering av konkrete tiltak for arbeid knyttet til brannsikkerhet i den tette trehusbebyggelsen. Anslagsvis vil størrelsen på et slikt gebyr bli om lag kr pr. enhet. Særskilte brannobjekter / risikoobjekter må vurderes separat. Brann- og eksplosjonsvernloven 28 regulerer kommunens muligheter til å fastsette gebyr til dekning av utgifter forbundet med oppgaver etter loven; «Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven». «Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg». Risikovurderingen som er lagt til grunn for dimensjonering og organisering av Bergen brannvesen, brannordningen, har brann i den tette trehusbebyggelsen som en fremtredende dimensjonerende faktor. Oppgaver knyttet til brannsikkerhet i den tette trehusbebyggelsen omfattes derfor av brann- og eksplosjonsvernloven 28, 1. ledd. Et foreløpig anslag viser at tiltakene har et finansieringsbehov på om lag kr ,- pr. år Inntil en eventuell finansiering med bruk av gebyr foreligger, må en eventuell iverksettelse av tiltakene utsettes eller finansieres av bykassen. Vedlegg: Helhetlig brannsikringsplan 7