Et kurs med fokus på veien fra offer til aktør i egen rehabilitering
|
|
- Svanhild Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ta styring - strategi for gode valg i LAR Et kurs med fokus på veien fra offer til aktør i egen rehabilitering Et oppdrag for NAV Østfold for deltakere i LAR-prosjektet Sarpsborg for perioden 2. november desember 2010 Statusrapport pr 30. oktober 2010
2 INNLEDNING... 3 OM REHABPILOTEN... 4 OPPDRAG OG BAKGRUNN FOR KURSET... 4 ENDRINGER... 4 HAR VI LYKKES MED ENDRINGENE?... 5 OM GJENNOMFØRINGEN... 7 METODIKK... 7 KURSINSTRUKTØRENES ROLLE... 8 FAGTEMAER... 8 Elementær dataopplæring... 9 Hvem er jeg - min identitet... 9 Brukermedvirkning og individuell plan AKTIVITETER OG TURER Tyrifjorden hotell Lognvik fjellstue Andre aktiviteter DELTAKERNE HAR ORDET Hvilken effekt har kurset hatt på deg? Hva har vært det viktigste på kurset for deg? Vil du anbefale kurset for andre, hvis ja, hva vil du råde dem til å bruke kursperioden til? Ordet er fritt! BETRAKTNINGER FRA KURSINSTRUKTØRENE POTENSIELLE UTFORDRINGER SUKSESSFAKTORER VEDLEGG KONTRAKT KURSDELTAKERNE EVALUERING SKJEMA FOR TILBAKEMELDING FRA KURSDELTAKERNE RESULTAT AV UNDERSØKELSEN HOVEDTALL FAGTEMA ELEMENTÆR DATAOPPLÆRING HVEM ER JEG - MIN IDENTITET BRUKERMEDVIRKNING INDIVIDUELL PLAN FRA IDE TIL VIRKELIGHET Å SETTE SEG SMARTE MÅL! NETTVERKSBYGGING ANSVARSGRUPPEN SOM MIN RESSURS! PRIVATØKONOMI/GJELDSORDNING RETTIGHETER OG MULIGHETER I DET NORSKE VELFERDSSYSTEMET? HELSE OG LIVSSTIL HVOR GÅR JEG NÅ? - UT I SKOLE OG JOBB Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 2
3 Innledning Med kurset Ta styring i Sarpsborg har vi skapt et sted å lære - og å være. Få være seg selv, og få være sammen med andre i et rusfritt og positivt miljø. Vi vet at vi bidrar til at de som går på kurset føler seg verdsatte og har en større bevissthet om sine egne ressurser og vi vet det fordi de selv forteller det til oss. Vår unikhet ligger i at vi i omfattende grad benytter oss av brukerkompetanse, og vi tror at dette har vært, og er, svært viktig for deltakere på alle våre kurs. Jeg har virkelig følt meg forstått, ønsket og verdig Deltaker på Ta styring i Sarpsborg Dette sitatet er hentet fra evalueringen vi gjennomførte i oktober Det gleder oss å motta en slik tilbakemelding, nettopp fordi den er helt i tråd med noe av det vi har ønsket å oppnå med vår kursvirksomhet i Sarpsborg; å la det enkelte menneske bli både sett og hørt på en respektfull måte. Du kan lese mange flere av deltakerens egne tilbakemeldinger i denne rapporten under overskriften Deltakerne har ordet. Rapporten er en foreløpig oppsummering av REHABpilotens gjennomføring av kurset: Ta styring strategi for gode valg i LAR i Sarpsborg. Som rapporten viser, har vi vært gjennom mange ulike faser. Noen av deltakerne har fulgt kurset siden første dag, noen har sluttet og flere nye har kommet til. Vi har foretatt endringer i hvordan kurset Kursdeltakerne sammen med Ove fra REHABpiloten foran Lognvik Fjellstue. har blitt organisert, og i kursets faglige innhold og aktiviteter. Ved siden av dette har vi tatt bevisste grep for å skape et godt miljø for læring og aktiviteter. Ved å være tilknyttet en kommune og en gruppe deltakerne over et lengre tidsrom har vi identifisert noen faktorer som vi mener spesielt kjennetegner denne typen kursvirksomhet. Noen av faktorene ser vi som potensielle utfordringer, andre faktorer mener vi å ha funnet gode løsninger på og ikke minst; vi ser resultatene av dem. Mange av de som deltar på kurset i dag tilhører en gruppe som trenger omfattende oppfølging over et lengre tidsrom, og de fleste av deltakerne ønsker at kurset i sin nåværende form skal videreføres. Dette gjenspeiler nettopp våre egne erfaringer fra denne tiden i Sarpsborg: Å starte på en reise som innebærer mye fokus på personlig utvikling krever at det etableres trygghet og tillit, og ikke minst at tiden blir tatt til hjelp. Vi måler mange små skritt, og av og til noen litt større men vårt mest viktige fokus er å bidra til at den enkelte opplever gleden over sin egen verdi i hverdagen! Sandvika, 15. november 2010 REHABpiloten AS Cesilie S. Skarpås Prosjektleder Lise Aasmundstad Fagsjef Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 3
4 Om REHABpiloten Kurset Ta styring strategi for gode valg i LAR er en arena for kunnskap, mestring og aktivitet. Målsettingen er å gi den enkelte deltaker motivasjon og verktøy til å delta i det ordinære samfunnsliv med utgangspunkt i den enkeltes mestrings- og ambisjonsnivå. REHABpiloten tilbyr en moderne og individuelt tilpasset tiltakskjede som dekker dagens behov for rusavhengige i rehabilitering og fagfolkene rundt. Alle REHABpilotens programmer er utviklet av tidligere rusavhengige i samarbeid med anerkjente fagpersoner på rusfeltet. Vårt programtilbud spenner fra stabilisering og avklaring til arbeid og utdannelse. REHABpilotens kursinstruktører har variert kompetanse og flere av oss har bakgrunn som rusavhengige og er selv LAR-pasienter. Våre kurs har generelt høy oppmøteprosent, og evalueringer fra kursdeltakerne og fagfolkene rundt gir topp score på faglig innhold og gjennomføring. Oppdrag og bakgrunn for kurset REHABpilotens kurs har en grunnleggende målsetting om at deltakerne skal bli i stand til å ta styring over egne liv og være aktive deltakere i egen rehabilitering. Dette var utgangspunktet da vi startet kurset i Sarpsborg 1. november Oppdraget var blant annet å gi deltakerne ny kunnskap, bidra til at de får frem sine interesser og gi sosial trening og en meningsfull hverdag både under kurset og senere. I tillegg står det i kravspesifikasjonen til kurset at det endelige målet er motivering og sosialisering for deltakelse i yrkeslivet I startfasen hadde vi sterkt fokus på kravet om å oppnå deltakelse i yrkeslivet for deltakerne. I dag legger vi mer vekt sosial trening og det å skape premisser for en meningsfull hverdag. Dette betyr ikke at vi ser bort fra kravet om deltakelse i yrkeslivet, men vi har justert kursets innhold og form for å tilpasse de reelle behovene vi har sett og blitt kjent med over tid. Eksempel på en deltakers utvikling, illustrert. Da vi startet opp det første kurset i Sarpsborg var vår intensjon å gjennomføre et faglig opplegg, gjennomføre sosialiserende tiltak og arrangere ulike aktiviteter for å gjøre deltakerne mer kjent med sitt eget potensial og sine egne interesser. I den første gruppen med deltakere som startet opp på kurset var det store utfordringer når det gjaldt rusmestring. Dette gjorde det krevende å følge planlagt faglig opplegg og aktiviteter, og fordret nye måter å legge opp kursvirksomheten på. Endringer I utgangspunktet var oppdraget at vi skulle levere undervisning i undervisningslokalene og sosial trening i form av ekskursjoner, gå på utstillinger og liknende. Møtet med kursdeltakerne viste oss raskt at fokus måtte endres. Vi måtte begynne med å skape forståelse for kursets hensikt og innhold. De fleste deltakernes motivasjon for å gå på kurset opplevde vi som lav, og vi brukte mye tid på å etablere rammer for hva som kunne ansees som akseptabel oppførsel på kurset, både når det gjaldt innsats og håndtering av rusmidler. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 4
5 REHABpilotens kjernevirksomhet består av å utvikle og levere kurs. Vi har utviklet en modell som inneholder temaer og metoder vi har brukt med suksess i kurs i andre kommuner, og som er tuftet på egen erfaring og kjennskap til rehabilitering. Underveis har vi justert formen på kurset for å imøtekomme de behovene vi har identifisert, og tempoet i den faglige fremdriften har blitt tilpasset deltakernes fase i rehabiliteringen. Vi har hele veien inkludert deltakerne i forhold til endringer vi har gjort og regler vi har innført, og vi har lagt opp til å etablere eierskap i prosesser som har ført frem til avgjørelser. Sakte men sikkert har det formet seg en kultur hvor det ikke blir tolerert at noen møter på kurset i synlig ruset tilstand, og det blir snakket om hvor viktig det er å ta hensyn til hverandre. Resultatet av dette arbeidet med å etablere en kultur hvor alle viser hensyn til hverandre, har blant annet blitt til en kontrakt som hver av deltakerne har inngått med REHABpiloten og hverandre (se vedlegg). Deltakerne har vært svært delaktige i å bestemme innholdet i kontrakten, og kontrakten ble laget sammen med deltakerne gjennom det daglige arbeidet med å identifisere og følge opp deltakernes behov og ønsker. Har vi lykkes med endringene? Vi har basert de fleste endringene vi har foretatt på fortløpende tilbakemeldinger og våre egne observasjoner, samt dialogen vi har hatt med eksterne samarbeidspartnere og medarbeidere ved Kompetansesenteret for rus og psykiatri i Sarpsborg kommune. For å kartlegge hvordan deltakerne opplever arbeidet vi har gjort, foretok vi en evaluering av kurset 21. oktober 2010 (se vedlegg). Syv av dagens 8 deltakere har hatt anledning til å respondere, og det som utpeker seg tydeligst i resultatene av evalueringen er hvilken innvirkning kurset har på deltakernes livskvalitet. Vi ba deltakerne om å indikere hvordan de opplevde sin livskvalitet når de startet på kurset og hvordan de opplever livssituasjonen nå. Under ser du en grafisk fremstilling av svarene, hvor søylen til venstre indikerer livskvalitet ved oppstart og den høyre dagens situasjon (på en skala fra 1-10, hvor 1 er veldig dårlig og 10 veldig bra): Ved kursstart svarte deltakerne at deres livssituasjon var ganske dårlig (gjennomsnitt 3.43). I dag opplever de en betydelig bedring i livskvaliteten, som gjenspeiles i gjennomsnittet på Disse tallene forteller om en markant endring i alle deltakerne sine liv. For oss sier også disse tallene noe Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 5
6 om at arbeidet vi har lagt ned til nå har vært viktig for at deltakerne skal komme til et punkt hvor de er modne for å jobbe enda mer målrettet og med økt fokus på fremtidig aktiv yrkesdeltakelse. Rammer og system begynner å falle på plass slik at kurset kan ta i mot nye deltakere og integrere dem som en naturlig del av vårt miljø, og vi har større kjennskap til hvordan vi kan jobbe med å motivere til aktiv deltakelse. Vi har fremdeles deltakere på kurset som ikke benytter seg av alle muligheter kurset byr på, og vi har utfordringer med deltakere som kunne og burde være mer fysisk og mentalt til stede. Hovedinntrykket er at deltakerne som er mye til stede på kurset trives og vokser som mennesker, mens utfordringene ligger i å unngå at deltakere faller fra og inntar en passiv holdning til egen deltakelse. Tilbakemeldingen fra deltakerne viser også hvor viktig miljø og samspill er. Vi har jobbet mye med å etablere en god kultur og rammer for kurset slik at det nettopp blir en viktig arena for sosialisering og personlig vekst. I tilbakemeldingen fra kursdeltakerne gjenspeiles deltakernes oppfatning av hvor viktig miljøet på kurset og samspill med de andre deltakerne er for dem (søyle til venstre i grafen under), og hvor stor betydning kurset har som en arena for sosial omgang (søyle til høyre). Miljøet på kurset og samspill med de andre deltakerne oppleves som veldig viktig, med et gjennomsnitt på 7.86 på en skala fra 1-10 (hvor 1 er ikke viktig 10 er veldig viktig). Enda viktigere er kurset som arena for sosial omgang, som deltagerne gir 8.86 som gjennomsnitt på samme skala. Dette viser at dette kurset er viktig for deltakerne, og i tillegg er det et bilde på behovet for et slikt tilbud til denne målgruppen. Å bygge tillit, trygghet og et godt miljø er en tidkrevende prosess. Å gi deltagerne tro på at forandring nytter er viktig, de må få tid til å oppleve anerkjennelse for det de mestrer. Hver og en av deltakerne er individer og er på forskjellig funksjonsnivå, det er viktig å ta dette i betraktning og anerkjenne at å skape miljø, samspill og en god arena for sosialisering er tidkrevende. Vi har sett store forandringer hos hver enkelt deltaker og hos gruppen som helhet, og er sikre på at arbeidet med etableringen av en god og trygg kultur har vært en viktig faktor i denne endringen. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 6
7 Om gjennomføringen Metodikk I dag aktualiserer deltakerne selv mye av hverdagen på kurset, vi kaller det for å jobbe uten et forutbestemt design. Vi fyller ofte dagen med det som er viktig for den enkelte eller gruppen som helhet. Vi følger den røde linjen slik den er lagt opp i vår fagplan, og går gjennom temaer (se vedlegg) i en bestemt rekkefølge og med en bestemt hensikt. Vi knytter temaene opp til det som er viktig for deltakerne som er til stede. Gjennom å fasilitere uten forutbestemt design holder vi fokus på tema og hvilket endelig mål vi har med dagen, samtidig som det er rom for at veien dit skapes i et samspill mellom oss og deltakerne. Fagplanen er en kombinasjon av temaer som er relevante for alle mennesker i en endringsprosess og temaer som retter seg konkret mot vår målgruppe og de særegne utfordringene de møter. Metodene vi benytter oss av fungerer godt innenfor begge disse kategoriene. Begreper som er sentrale i vår kursgjennomføring er: Intervensjon, vi griper inn i situasjonene som oppstår der og da. En negativt ladet intervensjon kan være å tre inn i noe som oppstår mellom to deltakere hvis de for eksempel har en konflikt. En positivt ladet intervensjon kan være å ta fatt i for eksempel en god egenskap en deltaker ikke selv er seg så bevisst og være med å dyrke den frem. Improvisasjon bruker vi ofte som virkemiddel for eksempel når det gjelder aktuelle hendelser i en av deltakerne sitt liv. Om en burde ha skrevet og sendt fra seg en søknad, er det ikke så lett å følge med på et annet opplegg. Om forholdene ligger til rette for det setter vi da av tid til å adressere de aktuelle utfordringene. Improvisering og tilstedeværelse: ta tak i det som er aktuelt der og da. Tilstedeværelse å være virkelig tilstede i det vi sier og gjør er en utfordring for veldig mange. Det er lett å fokusere på fortid eller fremtid, ved å stoppe opp og fokusere på hvordan vi har det og hva vi kan gjøre sammen akkurat nå, får vi et mer positivt fokus. Kommunikasjon, hvordan vi kommuniserer både verbalt og non-verbalt lærer oss mye om oss selv og hverandre. Når vi henter eksempler fra hverdagen på kurset blir det og lett å lære mer om hvor viktig kommunikasjon er. Å jobbe bevisst med kommunikasjon er noe vi selv opplever har gitt veldig god effekt på kurset i Sarpsborg. Kontakt med den enkelte deltaker over lengre tid åpner unike muligheter til å trene på og prøve ut hvordan vi kommuniserer med hverandre. Deltakerne på kurset har fått innblikk i at å kommunisere er noe vi alle kan, men som alle ved trening kan bli enda bedre til. Alt samvær med andre mennesker er avhengig av kommunikasjon, jo bedre vi er til å kommunisere med hverandre, desto større sjanse har vi for at tiden vi tilbringer med andre blir vellykket. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 7
8 Vi mener at teoretiske kunnskaper ikke er nok, men baserer oss på et prinsipp om at ekte læring foregår når teori blir satt ut i handling. Flere teoretiske synspunkter legger vekt på sammenhengen mellom praktisk trening og læring. Fellesnevneren for de retningene REHABpiloten bruker er at de alle handler om å oppdage, erfare, handle og gjøre for å lære: Learning by doing. Vi følger læringssirkelen når vi legger opp våre fagtemaer. Ved siden av å fasilitere uten forutbestemt design og å følge prinsippene for learning by doing, benytter vi oss av LØFT-metoden. Kort forklart er dette en metode som er støttende og positiv, hvor en kartlegger hvilke ressurser som allerede finnes, beskriver det som fungerer og forsterker det som allerede er synlig. På kurset i Sarpsborg identifiserer vi hva den enkelte ønsker å oppnå og så teller vi muligheter istedenfor hindringer. I møtet med kursdeltakerne i Sarpsborg og gjennom prosessen med å bli kjent med deres fase i rehabiliteringsprosessen og de behovene de har, har vi utviklet en modell hvor vi har faglig innhold to dager i uka, har en dag til praktisk jobbing og/eller utflukter og hvor den fjerde dagen er til trening, refleksjon, og sosialt samvær. Kursinstruktørenes rolle Ved siden av å være bevisste på hvilke metoder kursinstruktørene bruker, har vi og fokus hvordan vi selv er i rollen som kursinstruktør. Vi forsøker å gi mye ros og unngå for mye kritikk Vi vil gjerne være gode rollemodeller. Vi aktiviserer deltakerne (enveis forelesning er forbudt!) Vi tilpasser oppgaver slik at de er aktuelle for deltakerne Vi spør om deltakerne sine meninger og ber dem komme med eksempler, forslag og oppsummeringer Vi er personlige og byr på oss selv, men vi er opptatt av å ikke trå over grensen til det private Vi minner oss selv ofte på at vi er kursledere, ikke terapauter. Vi oppmuntrer deltakerne til å be om hjelp, også av hverandre Vi jobber hver eneste dag med å være tålmodige og å huske at mange har en del utfordringer Vi bruker humor og prøver å bidra til at ting blir moro. Vi er optimistiske og entusiastiske, vi vet at vår tro på kurset og kursets innhold er smittende! Fagtemaer Temaene i kurset spenner fra gjeldsordning og privatøkonomi, ansvarsgruppemetodikk og individuell plan, til det mer personlige som identitet og personlige egenskaper. Vi gir kursdeltakerne kunnskap om rettigheter og muligheter i det norske velferdssamfunnet, og implementerer konkrete verktøy som kan bidra til at rehabiliteringsprosessen utøves på en målrettet måte. I gjennomføringen av kurset i Sarpsborg har noen fagtemaer vært særlig sentrale sett i lys av deltakernes behov og sted i rehabiliteringen. Disse inkluderer: Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 8
9 Elementær dataopplæring Flere av de som har deltatt på kurs hos oss er brukere av data på et visst nivå, men de fleste har også store utfordringer; de har enten nesten aldri brukt en datamaskin, eller har vært ute av stand til å holde seg oppdaterte. På kurset hos oss jobber vi ikke mot en test eller prøve, vi skal ikke ta datakortet. REHABpiloten fokuserer på bruk av data i et hverdagslig perspektiv. På dette kurset får alle deltakerne utdelt en bærbar datamaskin de selv disponerer gjennom kurset. Vi bruker datamaskinen som en integrert del av hverdagen, lærer tekstehandling når vi skriver dokumenter som søknader, lærer oss å navigere på internett når vi skal lete etter informasjon eller opplysninger, vi oppretter konto på Facebook som en del av nettverksbygging, vi oppretter konto på Skype som et godt og rimelig alternativ for å ringe til andre, og vi går gjennom bruk av nettbank og andre tjenester som det er en selvfølge for de fleste av oss å benytte i dagens samfunn. De aller fleste faglige bolker, levert av faste kursledere eller eksterne forelesere, er med på å bidra til at deltakerne tilegner seg ny og nyttig kunnskap om bruk av datamaskinen. Hvem er jeg - min identitet Det jobber ingen psykologer på kurset, og vi er veldig bevisste på våre roller som kursinstruktører ikke skal skli over i det terapeutiske. Det vi derimot forsøker å bidra med er å synliggjøre muligheter og oppmuntre til å tenke positivt og løsningsorientert. Evalueringen vi gjennomførte 21. oktober viser at vi på dette området vi langt på vei har lykkes. Grafen under viser i hvilken grad deltakerne er bevisste sine egne ressurser, hvor deltakerne har gitt tilbakemelding på følgende påstand: Kurset har gjort at jeg har blitt mer bevisst på mine egne ressurser. Skalaen fra 1 til 10 indikerer fra helt uenig (1) til helt enig (10). Vi vet at deltakerne på kurset fremdeles har en vei å gå, men de aller fleste blitt bedre kjent med seg selv og mange ulike verktøy de kan bruke i sin egen utvikling videre. I arbeidet med personlig utvikling har deltakerne blitt veiledet av ulike coacher, spesialpedagog Øyvind Thorvaldsen, grunnlegger av og fagsjef i REHABpiloten Lise Aasmundstad, Kasopilot og kursinstruktør Cesilie S. Skarpås og kursinstruktørene Ove Fredriksen og Kristin Halvorsen. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 9
10 Å bedre selvfølelse krever at man fokuserer på personlige styrker, ressurser, talenter og gode egenskaper i stedet for svakheter og feil. Vi føler at vi har lykkes når deltakerne på kurset i Sarpsborg sier at vi som kommer oss ut av stoffmisbruk har en helt spesiell kompetanse, en lærer mye om å overkomme store vanskeligheter og vi som har klart å komme oss videre er veldig, veldig sterke. Når vi jobber med personlig utvikling forsøker vi i så stor grad som mulig å ta fatt i de erfaringene og ressursene som allerede befinner seg blant deltakerne. Dette er i tråd med metodene vi bruker, blant annet ved å fasilitere uten forutbestemt design slik det er beskrevet under overskriften metodikk. Et annet viktig element er vår egen brukerkompetanse, vi deler av oss selv og våre egne erfaringer, som er med på å minske avstanden mellom oss som instruktører og kursdeltakerne. Øyvind i dyp konsentrasjon med oppgaver om personlig utvikling. Vi er opptatt av å jobbe med at deltakerne selv skal ta ansvar i eget liv. Vi ser det som viktig å ta hensyn til at mange føler de i årevis kun har fått tilbakemeldinger hvis noe ikke har fungert eller har vært galt. Vi mener det er viktig for deltakerne å lære seg selv å kjenne i et positivt og anerkjennende perspektiv. Alle deltakerne på kurset har tatt personlighetstesten JTI (Jungiansk typeindex), og vi bruker resultatene av testen som et verktøy til å bli bedre kjent med seg selv og sine egenskaper. Vi trekker inn testen i ulike sammenhenger slik at deltakerne får prøvd ut hvordan de kan bruke den til å forstå både seg selv og andre mennesker bedre. En av deltakerne foreslo at vi kunne gjennomføre en slik test sammen med for eksempel den enkeltes ruskonsulent, sammenligne resultatene og ha disse som et utgangspunkt for dialog og samhandling. Dette er en god og spennende ide som vi vil følge opp. Brukermedvirkning og individuell plan Vi har fokusert på brukermedvirkning som tema på kurset fordi vi vet at mange opplever at reell brukermedvirkning styrker selvbildet, og dermed motivasjonen til å ta ansvar for sin egen livssituasjon. Dessuten er brukermedvirkning en lovfestet rett for vår målgruppe, og kan være et godt virkemiddel for å øke treffsikkerheten på det tilbudet de får. Vi har som en målsetning at deltakene på våre kurs skal bli i stand til å ta styring over egne liv, og i denne prosessen er reell brukermedvirkning et viktig verktøy. Brukermedvirkning foregår både på individnivå og systemnivå. På kurset i Sarpsborg har vi først og fremst hatt fokus på individnivå, som i vid forstand kan betegnes som myndiggjøring - en prosess der en oppnår kontroll over viktige forhold i livet sitt. I sosial rehabilitering innebærer brukermedvirkning at en aktivt deltar i eller tar styring over egen rehabilitering. Det har hele veien vært vårt ønske at kurset skal være katalysator for deltakerne sine evner til å benytte brukermedvirkning som verktøy, og at vi som kursinstruktører kan være gode støttespillere i denne sammenhengen. Ved siden av å oppfordre deltakerne til å ta aktivt del i sin egen rehabilitering, har vi hatt besøk av eksterne ressurser som har bidratt til å gjøre ordentlig rede for hva god brukermedvirkning er. Vi har fokusert på at den enkelte skal se sine muligheter til å delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak, et viktig verktøy er da individuell plan (IP). Vi har hatt gjennomgang av hvordan vi kan benytte oss av IP sammen med ansvarlig for koordinerende tjenester i Sarpsborg kommune. På Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 10
11 kurset bruker vi ofte oppsettet til IP for Sarpsborg kommune når vi jobber med målsettinger slik at deltakerne får trening i å bruke -, og stor forståelse for mulighetene i IP. Vi ser på IP som en naturlig forlengelse av brukermedvirkning på individnivå, og forsøker i alle sammenhenger hvor det er mulig å trekke frem hvor positivt målrettet arbeidet med IP kan være. Vår erfaring er at det tar tid for de fleste av deltakerne å innse hvordan de kan bruke IP konstruktivt i sin egen rehabilitering; det er viktig at tillit og god kommunikasjon er etablert i ansvarsgruppene som skal være involvert i arbeidet. Dette går vi igjennom når vi snakker om avklaring i forhold til fagtema ansvarsgruppemetodikk (AGM). Selv om vi først og fremst har snakket om brukermedvirkning på individnivå på kurset, har vi hatt besøk av Jeanette Rundgren, daglig leder i brukerorganisasjonen prolar. Deltakerne ble gjennom dette kjent med brukermedvirkning på systemnivå, og fått kjennskap til at brukerorganisasjoner er representert på ulike nivåer for å ivareta deres rettigheter, og med basis i brukerkompetansen bidrar til å utvikle gode tjenester. Vi har ikke opplevd at noen av deltakerne på kurset i Sarpsborg har ønsket å engasjere seg i brukerorganisasjonene, og har tilpasset vår vinkling deretter. Men nå som prolar er i Individuell plan krever kjennskap til meg som menneske. ferd med å starte opp små lokale grupper for å organisere samtaler og støtte hverandre, har flere av deltakerne vist interesse for å være med på å etablere en slik gruppe. På kurset har vi også hatt besøk av pasient- og brukerombudet i Østfold, Hilde Bråthner Johansen. Vi ønsker å gi deltakerne kjennskap til hvordan de kan være med på påvirke premissene for sin egen hverdag. Våre deltakere har omfattende kontakt med helsetjenesten og sosialtjenesten. Pasient- og brukerombudet arbeider for å ivareta behov, interesser og rettssikkerhet overfor nettopp disse tjenestene, og for å bedre kvaliteten i dem. Ombudet ga veiledning og informasjon, og kan bistå i eventuelle klagesaker. Pasient og brukerombudet sender inn årsmeldinger fra sitt område til helsetilsynet, vi ønsker ikke minst å gjøre deltakerne oppmerksom på at deres innspill har mulighet til å komme med i denne årlige rapporteringen. Det er ikke rettighetene til å klage vi mener det er mest viktig for våre deltakere å bli oppmerksom på men ombudet som en kanal, en mulighet til å formidle egne meninger og erfaringer. Dette fokuserte også ombudet på og fortalte oss at de fleste henvendelsene de får ikke ender i formelle klagesaker, men løses med at det blir lagt til rette for dialog. Hilde Bråthner Johansen kunne fortelle at vår målgruppe i liten grad benytter seg av ombudet i Østfold. Det er mange fylker i landet hvor vår målgruppe til sammenlikning er mye mer aktive med tilbakemeldinger til, og kommunikasjon med ombudet. Hun oppfordret samtlige til å formidle sine erfaringer og betraktninger, og la til rette for kontakt ved å fortelle både om seg selv og sine oppgaver, og sine medarbeidere og deres oppgaver. I prosesser hvor en jobber med ansvarliggjøring, slik vi gjør, er det viktig å synliggjøre at det finnes muligheter til å påvirke om en møter utfordringer eller opplever seg urettferdig behandlet. Alle våre deltakere kjenner nå godt til ombudets oppgaver, og vet at årsmeldingen skal reflektere enkeltmenneskers møte med helsetjenesten og sosialtjenesten - deres stemmer kan og bli hørt! Vi Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 11
12 håper at våre deltakerne vil benytte seg av ombudet når de får behov for det, kanskje terskelen er lavere nå som de til og med er på fornavn med henne. Fagtemaet brukermedvirkning er en sentral del av kurset og en viktig faktor til at så mange av deltakerne har blitt inspirert til å ta aktivt del i egen rehabilitering. Tilbakemeldingen fra deltakerne viser også dette, fire av syv er helt enige i påstanden Jeg er blitt inspirert til å ta mer aktiv del i egen rehabilitering og markerer 10 på skalaen fra 1 (helt uenig) til 10 (helt enig). Gjennomsnittet for de 7 deltakerne er på 9,14, og er høyest i hele undersøkelsen utenom spørsmålet om rusmestring. Aktiviteter og turer Hver 20-ukers periode har vi gjennomført en tur med deltakerne. Den første turen vår gikk til Tyrifjorden hotell, i den andre perioden fikk deltakerne tilbud om å delta på REHABpilotens sommercamp på Lognvik i Rauland. Dessverre var det ikke så mange som benyttet seg av dette tilbudet og vi valgte derfor å arrangere en tur dit spesielt for våre kursdeltakere nå i oktober I tillegg til at turene er hyggelige og gir en fin opplevelse utenfor den vanlige kursdeltakelsen, har vi faglig opplegg kombinert med fysisk aktivitet og sosial mestring i nye omgivelser som naturlige elementer. Tyrifjorden hotell Turen til Tyrifjorden hotell mars 2010 med fire av deltakerne hadde som formålet å komme til nye, annerledes og flotte omgivelser som kunne være med på å inspirere til endring. Denne samlingen hadde vi fokus på klesstil, image, og velvære ved siden av dette spiste vi alle måltider sammen og reflekterte rundt manerer og etikette. Vi fikk oss noen flotte fotturer ved den vinterpyntede Tyrifjorden. Hele turen var selvsagt et alkoholfritt arrangement. Lise Aasmundstad gjennomførte to dager med kurs på et møterom på hotellet, hun underviste i kle seg og te seg den ene dagen, og den andre dagen snakket vi om selvbilde, fremtid og planlegging. Alle lagde en collage som et bilde på hvordan de ønsker å fremstå, og på slutten av dagen ble collagen presentert av hver enkelt. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 12
13 Som et ledd i undervisningen tok vi turen til Sandvika Storsenter hvor hver av deltakerne fikk et pengebeløp til å handle seg et nytt antrekk. Det er naturlige utfordringer i gjennomføringen av et slikt opplegg; deltakerne måtte ta vare på kvitteringer til regnskapet, og samtidig passe budsjett og holde seg innenfor de rammene de har fått. Til tross for utfordringene prioriterer vi å gjennomføre slike opplegg. Kursdeltakerne er inne i en livsfase hvor økonomiske rammer ikke tillater "bli ny" prosesser og utgifter til klær, dette kan ofte være en hindring for å kunne akseptere - og se seg selv som en naturlig del av nye omgivelser. Det å oppleve seg selv som presentabel er særlig viktig i prosessen med å finne veien tilbake til aktiv samfunnsdeltakelse. Å oppleve nye og annerledes omgivelser gir mestringsfølelse og betyr veldig mye for et menneske i en krevende livssituasjon. Det er vår mening at å føle seg vel er en forutsetning for å kunne ha nytte av en slik opplevelse. Vi har selv opplevd at det har blitt sådd et frø når vi har fått tatt del i liknende situasjoner; det har motivert og bidratt til nye målsettinger å strekke seg etter. Etter handleturen kom velstelte, stolte deltakere til middag med rake rygger og store smil. Det er tydelig å se at opplegget har hatt en effekt på både fremtoning og selvtillit hos de som deltok. På denne turen var vi også på Tyrifjordens hotell spa-avdeling. Alle deltakerne fikk en time med massasje, og dette var den aller første opplevelsen samtlige hadde i kategorien velvære. Det var knyttet mye spenning og usikkerhet rundt det hele, og etter massasjen var det ikke tvil om at stemningen var preget av mye glede over å ha brutt en personlig barriere. Selv om vi var godt fornøyde med gjennomføringen av turen til Tyrifjorden, skulle vi selvsagt ønske at flere av deltakerne hadde blitt med, og vi skulle gjerne sett at alle benyttet seg i enda større grad av mulighetene som turen bød på. Selv om vi visste at dette var et viktig innslag i hverdagen for de som valgte å bli med, skulle denne turen og vise seg å bli viktig når vi skulle gjennomføre en ny tur. Lognvik fjellstue Det ble veldig klart for oss hvordan kursets form, miljø og kultur har endret seg igjennom disse 20-ukers periodene da vi alle reiste på tur sammen et halvt år etter første tur. På den første turen hadde vi med 4 av 8 deltakere, og vi hadde noen mindre konflikter på den turen. I mellomtiden har vi jobbet mye med motivasjon til deltakelse i aktiviteter, noe vi høstet fruktene av på den andre turen. Seks måneder etter deltok 7 av 8 deltakere på turen til Lognvik fjellstue. Vi opplevde allerede på reisen til Lognvik at flere så hensikten med turen og var bevisste på hvordan de selv kunne benytte denne sjansen. Deltakere som var på REHABpilotens ferietilbud Camp Rauland hadde inspirert flere til nå å ta del i de samme opplevelsene som det hadde blitt snakket om på kurset. Forberedelser sammen før turen til Lognvik fjellstue. Erfaringen noen deltakere hadde fra ferietilbudet, og som de hadde delt med de andre, fjernet mye usikkerhet og motvilje mot å være med på tur. Dette mener vi var en viktig medvirkende årsak til at samtlige deltakere ønsket å delta på turen til Lognvik i oktober. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 13
Moduler i Ta styring! programmet. Ansvarsgruppen som min ressurs!
Moduler i Ta styring! programmet Ansvarsgruppen som min ressurs! Hvorfor er en velfungerende ansvarsgruppe så viktig? Hvordan opptrer man i et ansvarsgruppemøte? Hvordan skal avgjørelser fattes? Hvordan
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerEVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008
EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerÅ starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang
Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerNarvik Svømmeklubbs veileder
Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerRÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA
RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerMestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming
Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre
Detaljer-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!
-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerTakk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.
Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerSøknadsskjema The Lightning Process TM seminar
Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerOfot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.
Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerCoachende trenerstil
Coachende trenerstil Hva er Coaching? Det er en resultatorientert interaktiv prosess mellom coach og klient der det er en forhåndsklarert hensikt, intensjon, ønskede mål og spesifikke bevis på at målet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerTANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!
Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner
DetaljerGled deg til å gå på jobben
Lederprogrammet for deg som er en kvinne i business Enten du leder et enkeltpersonforetak, lite AS eller har lederansvar i et større selskap, vil du ha nytte av å styrke din evne til selvledelse og god
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerFRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012
FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerDu har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
DetaljerSøknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer
Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerKurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring
Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre
DetaljerMRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?
1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
Detaljer7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!
7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til
DetaljerTine Anette, Arbeidsinstituttet
Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerDel 3 Handlingskompetanse
Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
Detaljer- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb
- trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og
DetaljerBarnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen
Barnas Plattform Brukerundersøkelse 100 familier Av Herman Johansen Oversikt Antall kursdeltakere kontaktet på telefon mai 2017: 371 stk. Var på kurs i november 2016: 194 kursdeltagere Var på kurs i desember
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerBarnas Pla)orm. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen
Barnas Pla)orm Brukerundersøkelse 1 familier Av Herman Johansen Antall deltakere som deltok i undersøkelsen: Oversikt Antall kursdeltakere kontaktet på telefon mars-april 218: 361 stk. Var på kurs i september
DetaljerKongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist: 05.11.2012
Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet Og oppgavene til neste gang: Hvilke mål er det naturlig å sette for din butikk? Hvordan vil du sette målene? Hvordan tenker du å bryte dem ned til mål du kan bruke
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerLage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne
Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerØke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.
PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold
DetaljerSluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite
Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerAamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.
Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerMedvirkning inkluderer!
Medvirkning inkluderer! Ulike tradisjoner fra aksjonsforskning Myndiggjøring /Empowerment strategien Medvirkningsbaserte metoder Eksemplifisering To hovedstrategier i det forebyggende arbeidet Forebyggende
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
Detaljer«UTVIKLENDE LEDELSE»
«UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske
Detaljer«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI
«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerKURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring
KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå
DetaljerDen coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007
Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerPlanleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.
Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerJAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerNikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
Detaljer