Et kurs med fokus på veien fra offer til aktør i egen rehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et kurs med fokus på veien fra offer til aktør i egen rehabilitering"

Transkript

1 Ta styring - strategi for gode valg i LAR Et kurs med fokus på veien fra offer til aktør i egen rehabilitering Et oppdrag for NAV Østfold for deltakere i LAR-prosjektet Sarpsborg for perioden 2. november desember 2010 Statusrapport pr 30. oktober 2010

2 INNLEDNING... 3 OM REHABPILOTEN... 4 OPPDRAG OG BAKGRUNN FOR KURSET... 4 ENDRINGER... 4 HAR VI LYKKES MED ENDRINGENE?... 5 OM GJENNOMFØRINGEN... 7 METODIKK... 7 KURSINSTRUKTØRENES ROLLE... 8 FAGTEMAER... 8 Elementær dataopplæring... 9 Hvem er jeg - min identitet... 9 Brukermedvirkning og individuell plan AKTIVITETER OG TURER Tyrifjorden hotell Lognvik fjellstue Andre aktiviteter DELTAKERNE HAR ORDET Hvilken effekt har kurset hatt på deg? Hva har vært det viktigste på kurset for deg? Vil du anbefale kurset for andre, hvis ja, hva vil du råde dem til å bruke kursperioden til? Ordet er fritt! BETRAKTNINGER FRA KURSINSTRUKTØRENE POTENSIELLE UTFORDRINGER SUKSESSFAKTORER VEDLEGG KONTRAKT KURSDELTAKERNE EVALUERING SKJEMA FOR TILBAKEMELDING FRA KURSDELTAKERNE RESULTAT AV UNDERSØKELSEN HOVEDTALL FAGTEMA ELEMENTÆR DATAOPPLÆRING HVEM ER JEG - MIN IDENTITET BRUKERMEDVIRKNING INDIVIDUELL PLAN FRA IDE TIL VIRKELIGHET Å SETTE SEG SMARTE MÅL! NETTVERKSBYGGING ANSVARSGRUPPEN SOM MIN RESSURS! PRIVATØKONOMI/GJELDSORDNING RETTIGHETER OG MULIGHETER I DET NORSKE VELFERDSSYSTEMET? HELSE OG LIVSSTIL HVOR GÅR JEG NÅ? - UT I SKOLE OG JOBB Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 2

3 Innledning Med kurset Ta styring i Sarpsborg har vi skapt et sted å lære - og å være. Få være seg selv, og få være sammen med andre i et rusfritt og positivt miljø. Vi vet at vi bidrar til at de som går på kurset føler seg verdsatte og har en større bevissthet om sine egne ressurser og vi vet det fordi de selv forteller det til oss. Vår unikhet ligger i at vi i omfattende grad benytter oss av brukerkompetanse, og vi tror at dette har vært, og er, svært viktig for deltakere på alle våre kurs. Jeg har virkelig følt meg forstått, ønsket og verdig Deltaker på Ta styring i Sarpsborg Dette sitatet er hentet fra evalueringen vi gjennomførte i oktober Det gleder oss å motta en slik tilbakemelding, nettopp fordi den er helt i tråd med noe av det vi har ønsket å oppnå med vår kursvirksomhet i Sarpsborg; å la det enkelte menneske bli både sett og hørt på en respektfull måte. Du kan lese mange flere av deltakerens egne tilbakemeldinger i denne rapporten under overskriften Deltakerne har ordet. Rapporten er en foreløpig oppsummering av REHABpilotens gjennomføring av kurset: Ta styring strategi for gode valg i LAR i Sarpsborg. Som rapporten viser, har vi vært gjennom mange ulike faser. Noen av deltakerne har fulgt kurset siden første dag, noen har sluttet og flere nye har kommet til. Vi har foretatt endringer i hvordan kurset Kursdeltakerne sammen med Ove fra REHABpiloten foran Lognvik Fjellstue. har blitt organisert, og i kursets faglige innhold og aktiviteter. Ved siden av dette har vi tatt bevisste grep for å skape et godt miljø for læring og aktiviteter. Ved å være tilknyttet en kommune og en gruppe deltakerne over et lengre tidsrom har vi identifisert noen faktorer som vi mener spesielt kjennetegner denne typen kursvirksomhet. Noen av faktorene ser vi som potensielle utfordringer, andre faktorer mener vi å ha funnet gode løsninger på og ikke minst; vi ser resultatene av dem. Mange av de som deltar på kurset i dag tilhører en gruppe som trenger omfattende oppfølging over et lengre tidsrom, og de fleste av deltakerne ønsker at kurset i sin nåværende form skal videreføres. Dette gjenspeiler nettopp våre egne erfaringer fra denne tiden i Sarpsborg: Å starte på en reise som innebærer mye fokus på personlig utvikling krever at det etableres trygghet og tillit, og ikke minst at tiden blir tatt til hjelp. Vi måler mange små skritt, og av og til noen litt større men vårt mest viktige fokus er å bidra til at den enkelte opplever gleden over sin egen verdi i hverdagen! Sandvika, 15. november 2010 REHABpiloten AS Cesilie S. Skarpås Prosjektleder Lise Aasmundstad Fagsjef Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 3

4 Om REHABpiloten Kurset Ta styring strategi for gode valg i LAR er en arena for kunnskap, mestring og aktivitet. Målsettingen er å gi den enkelte deltaker motivasjon og verktøy til å delta i det ordinære samfunnsliv med utgangspunkt i den enkeltes mestrings- og ambisjonsnivå. REHABpiloten tilbyr en moderne og individuelt tilpasset tiltakskjede som dekker dagens behov for rusavhengige i rehabilitering og fagfolkene rundt. Alle REHABpilotens programmer er utviklet av tidligere rusavhengige i samarbeid med anerkjente fagpersoner på rusfeltet. Vårt programtilbud spenner fra stabilisering og avklaring til arbeid og utdannelse. REHABpilotens kursinstruktører har variert kompetanse og flere av oss har bakgrunn som rusavhengige og er selv LAR-pasienter. Våre kurs har generelt høy oppmøteprosent, og evalueringer fra kursdeltakerne og fagfolkene rundt gir topp score på faglig innhold og gjennomføring. Oppdrag og bakgrunn for kurset REHABpilotens kurs har en grunnleggende målsetting om at deltakerne skal bli i stand til å ta styring over egne liv og være aktive deltakere i egen rehabilitering. Dette var utgangspunktet da vi startet kurset i Sarpsborg 1. november Oppdraget var blant annet å gi deltakerne ny kunnskap, bidra til at de får frem sine interesser og gi sosial trening og en meningsfull hverdag både under kurset og senere. I tillegg står det i kravspesifikasjonen til kurset at det endelige målet er motivering og sosialisering for deltakelse i yrkeslivet I startfasen hadde vi sterkt fokus på kravet om å oppnå deltakelse i yrkeslivet for deltakerne. I dag legger vi mer vekt sosial trening og det å skape premisser for en meningsfull hverdag. Dette betyr ikke at vi ser bort fra kravet om deltakelse i yrkeslivet, men vi har justert kursets innhold og form for å tilpasse de reelle behovene vi har sett og blitt kjent med over tid. Eksempel på en deltakers utvikling, illustrert. Da vi startet opp det første kurset i Sarpsborg var vår intensjon å gjennomføre et faglig opplegg, gjennomføre sosialiserende tiltak og arrangere ulike aktiviteter for å gjøre deltakerne mer kjent med sitt eget potensial og sine egne interesser. I den første gruppen med deltakere som startet opp på kurset var det store utfordringer når det gjaldt rusmestring. Dette gjorde det krevende å følge planlagt faglig opplegg og aktiviteter, og fordret nye måter å legge opp kursvirksomheten på. Endringer I utgangspunktet var oppdraget at vi skulle levere undervisning i undervisningslokalene og sosial trening i form av ekskursjoner, gå på utstillinger og liknende. Møtet med kursdeltakerne viste oss raskt at fokus måtte endres. Vi måtte begynne med å skape forståelse for kursets hensikt og innhold. De fleste deltakernes motivasjon for å gå på kurset opplevde vi som lav, og vi brukte mye tid på å etablere rammer for hva som kunne ansees som akseptabel oppførsel på kurset, både når det gjaldt innsats og håndtering av rusmidler. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 4

5 REHABpilotens kjernevirksomhet består av å utvikle og levere kurs. Vi har utviklet en modell som inneholder temaer og metoder vi har brukt med suksess i kurs i andre kommuner, og som er tuftet på egen erfaring og kjennskap til rehabilitering. Underveis har vi justert formen på kurset for å imøtekomme de behovene vi har identifisert, og tempoet i den faglige fremdriften har blitt tilpasset deltakernes fase i rehabiliteringen. Vi har hele veien inkludert deltakerne i forhold til endringer vi har gjort og regler vi har innført, og vi har lagt opp til å etablere eierskap i prosesser som har ført frem til avgjørelser. Sakte men sikkert har det formet seg en kultur hvor det ikke blir tolerert at noen møter på kurset i synlig ruset tilstand, og det blir snakket om hvor viktig det er å ta hensyn til hverandre. Resultatet av dette arbeidet med å etablere en kultur hvor alle viser hensyn til hverandre, har blant annet blitt til en kontrakt som hver av deltakerne har inngått med REHABpiloten og hverandre (se vedlegg). Deltakerne har vært svært delaktige i å bestemme innholdet i kontrakten, og kontrakten ble laget sammen med deltakerne gjennom det daglige arbeidet med å identifisere og følge opp deltakernes behov og ønsker. Har vi lykkes med endringene? Vi har basert de fleste endringene vi har foretatt på fortløpende tilbakemeldinger og våre egne observasjoner, samt dialogen vi har hatt med eksterne samarbeidspartnere og medarbeidere ved Kompetansesenteret for rus og psykiatri i Sarpsborg kommune. For å kartlegge hvordan deltakerne opplever arbeidet vi har gjort, foretok vi en evaluering av kurset 21. oktober 2010 (se vedlegg). Syv av dagens 8 deltakere har hatt anledning til å respondere, og det som utpeker seg tydeligst i resultatene av evalueringen er hvilken innvirkning kurset har på deltakernes livskvalitet. Vi ba deltakerne om å indikere hvordan de opplevde sin livskvalitet når de startet på kurset og hvordan de opplever livssituasjonen nå. Under ser du en grafisk fremstilling av svarene, hvor søylen til venstre indikerer livskvalitet ved oppstart og den høyre dagens situasjon (på en skala fra 1-10, hvor 1 er veldig dårlig og 10 veldig bra): Ved kursstart svarte deltakerne at deres livssituasjon var ganske dårlig (gjennomsnitt 3.43). I dag opplever de en betydelig bedring i livskvaliteten, som gjenspeiles i gjennomsnittet på Disse tallene forteller om en markant endring i alle deltakerne sine liv. For oss sier også disse tallene noe Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 5

6 om at arbeidet vi har lagt ned til nå har vært viktig for at deltakerne skal komme til et punkt hvor de er modne for å jobbe enda mer målrettet og med økt fokus på fremtidig aktiv yrkesdeltakelse. Rammer og system begynner å falle på plass slik at kurset kan ta i mot nye deltakere og integrere dem som en naturlig del av vårt miljø, og vi har større kjennskap til hvordan vi kan jobbe med å motivere til aktiv deltakelse. Vi har fremdeles deltakere på kurset som ikke benytter seg av alle muligheter kurset byr på, og vi har utfordringer med deltakere som kunne og burde være mer fysisk og mentalt til stede. Hovedinntrykket er at deltakerne som er mye til stede på kurset trives og vokser som mennesker, mens utfordringene ligger i å unngå at deltakere faller fra og inntar en passiv holdning til egen deltakelse. Tilbakemeldingen fra deltakerne viser også hvor viktig miljø og samspill er. Vi har jobbet mye med å etablere en god kultur og rammer for kurset slik at det nettopp blir en viktig arena for sosialisering og personlig vekst. I tilbakemeldingen fra kursdeltakerne gjenspeiles deltakernes oppfatning av hvor viktig miljøet på kurset og samspill med de andre deltakerne er for dem (søyle til venstre i grafen under), og hvor stor betydning kurset har som en arena for sosial omgang (søyle til høyre). Miljøet på kurset og samspill med de andre deltakerne oppleves som veldig viktig, med et gjennomsnitt på 7.86 på en skala fra 1-10 (hvor 1 er ikke viktig 10 er veldig viktig). Enda viktigere er kurset som arena for sosial omgang, som deltagerne gir 8.86 som gjennomsnitt på samme skala. Dette viser at dette kurset er viktig for deltakerne, og i tillegg er det et bilde på behovet for et slikt tilbud til denne målgruppen. Å bygge tillit, trygghet og et godt miljø er en tidkrevende prosess. Å gi deltagerne tro på at forandring nytter er viktig, de må få tid til å oppleve anerkjennelse for det de mestrer. Hver og en av deltakerne er individer og er på forskjellig funksjonsnivå, det er viktig å ta dette i betraktning og anerkjenne at å skape miljø, samspill og en god arena for sosialisering er tidkrevende. Vi har sett store forandringer hos hver enkelt deltaker og hos gruppen som helhet, og er sikre på at arbeidet med etableringen av en god og trygg kultur har vært en viktig faktor i denne endringen. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 6

7 Om gjennomføringen Metodikk I dag aktualiserer deltakerne selv mye av hverdagen på kurset, vi kaller det for å jobbe uten et forutbestemt design. Vi fyller ofte dagen med det som er viktig for den enkelte eller gruppen som helhet. Vi følger den røde linjen slik den er lagt opp i vår fagplan, og går gjennom temaer (se vedlegg) i en bestemt rekkefølge og med en bestemt hensikt. Vi knytter temaene opp til det som er viktig for deltakerne som er til stede. Gjennom å fasilitere uten forutbestemt design holder vi fokus på tema og hvilket endelig mål vi har med dagen, samtidig som det er rom for at veien dit skapes i et samspill mellom oss og deltakerne. Fagplanen er en kombinasjon av temaer som er relevante for alle mennesker i en endringsprosess og temaer som retter seg konkret mot vår målgruppe og de særegne utfordringene de møter. Metodene vi benytter oss av fungerer godt innenfor begge disse kategoriene. Begreper som er sentrale i vår kursgjennomføring er: Intervensjon, vi griper inn i situasjonene som oppstår der og da. En negativt ladet intervensjon kan være å tre inn i noe som oppstår mellom to deltakere hvis de for eksempel har en konflikt. En positivt ladet intervensjon kan være å ta fatt i for eksempel en god egenskap en deltaker ikke selv er seg så bevisst og være med å dyrke den frem. Improvisasjon bruker vi ofte som virkemiddel for eksempel når det gjelder aktuelle hendelser i en av deltakerne sitt liv. Om en burde ha skrevet og sendt fra seg en søknad, er det ikke så lett å følge med på et annet opplegg. Om forholdene ligger til rette for det setter vi da av tid til å adressere de aktuelle utfordringene. Improvisering og tilstedeværelse: ta tak i det som er aktuelt der og da. Tilstedeværelse å være virkelig tilstede i det vi sier og gjør er en utfordring for veldig mange. Det er lett å fokusere på fortid eller fremtid, ved å stoppe opp og fokusere på hvordan vi har det og hva vi kan gjøre sammen akkurat nå, får vi et mer positivt fokus. Kommunikasjon, hvordan vi kommuniserer både verbalt og non-verbalt lærer oss mye om oss selv og hverandre. Når vi henter eksempler fra hverdagen på kurset blir det og lett å lære mer om hvor viktig kommunikasjon er. Å jobbe bevisst med kommunikasjon er noe vi selv opplever har gitt veldig god effekt på kurset i Sarpsborg. Kontakt med den enkelte deltaker over lengre tid åpner unike muligheter til å trene på og prøve ut hvordan vi kommuniserer med hverandre. Deltakerne på kurset har fått innblikk i at å kommunisere er noe vi alle kan, men som alle ved trening kan bli enda bedre til. Alt samvær med andre mennesker er avhengig av kommunikasjon, jo bedre vi er til å kommunisere med hverandre, desto større sjanse har vi for at tiden vi tilbringer med andre blir vellykket. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 7

8 Vi mener at teoretiske kunnskaper ikke er nok, men baserer oss på et prinsipp om at ekte læring foregår når teori blir satt ut i handling. Flere teoretiske synspunkter legger vekt på sammenhengen mellom praktisk trening og læring. Fellesnevneren for de retningene REHABpiloten bruker er at de alle handler om å oppdage, erfare, handle og gjøre for å lære: Learning by doing. Vi følger læringssirkelen når vi legger opp våre fagtemaer. Ved siden av å fasilitere uten forutbestemt design og å følge prinsippene for learning by doing, benytter vi oss av LØFT-metoden. Kort forklart er dette en metode som er støttende og positiv, hvor en kartlegger hvilke ressurser som allerede finnes, beskriver det som fungerer og forsterker det som allerede er synlig. På kurset i Sarpsborg identifiserer vi hva den enkelte ønsker å oppnå og så teller vi muligheter istedenfor hindringer. I møtet med kursdeltakerne i Sarpsborg og gjennom prosessen med å bli kjent med deres fase i rehabiliteringsprosessen og de behovene de har, har vi utviklet en modell hvor vi har faglig innhold to dager i uka, har en dag til praktisk jobbing og/eller utflukter og hvor den fjerde dagen er til trening, refleksjon, og sosialt samvær. Kursinstruktørenes rolle Ved siden av å være bevisste på hvilke metoder kursinstruktørene bruker, har vi og fokus hvordan vi selv er i rollen som kursinstruktør. Vi forsøker å gi mye ros og unngå for mye kritikk Vi vil gjerne være gode rollemodeller. Vi aktiviserer deltakerne (enveis forelesning er forbudt!) Vi tilpasser oppgaver slik at de er aktuelle for deltakerne Vi spør om deltakerne sine meninger og ber dem komme med eksempler, forslag og oppsummeringer Vi er personlige og byr på oss selv, men vi er opptatt av å ikke trå over grensen til det private Vi minner oss selv ofte på at vi er kursledere, ikke terapauter. Vi oppmuntrer deltakerne til å be om hjelp, også av hverandre Vi jobber hver eneste dag med å være tålmodige og å huske at mange har en del utfordringer Vi bruker humor og prøver å bidra til at ting blir moro. Vi er optimistiske og entusiastiske, vi vet at vår tro på kurset og kursets innhold er smittende! Fagtemaer Temaene i kurset spenner fra gjeldsordning og privatøkonomi, ansvarsgruppemetodikk og individuell plan, til det mer personlige som identitet og personlige egenskaper. Vi gir kursdeltakerne kunnskap om rettigheter og muligheter i det norske velferdssamfunnet, og implementerer konkrete verktøy som kan bidra til at rehabiliteringsprosessen utøves på en målrettet måte. I gjennomføringen av kurset i Sarpsborg har noen fagtemaer vært særlig sentrale sett i lys av deltakernes behov og sted i rehabiliteringen. Disse inkluderer: Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 8

9 Elementær dataopplæring Flere av de som har deltatt på kurs hos oss er brukere av data på et visst nivå, men de fleste har også store utfordringer; de har enten nesten aldri brukt en datamaskin, eller har vært ute av stand til å holde seg oppdaterte. På kurset hos oss jobber vi ikke mot en test eller prøve, vi skal ikke ta datakortet. REHABpiloten fokuserer på bruk av data i et hverdagslig perspektiv. På dette kurset får alle deltakerne utdelt en bærbar datamaskin de selv disponerer gjennom kurset. Vi bruker datamaskinen som en integrert del av hverdagen, lærer tekstehandling når vi skriver dokumenter som søknader, lærer oss å navigere på internett når vi skal lete etter informasjon eller opplysninger, vi oppretter konto på Facebook som en del av nettverksbygging, vi oppretter konto på Skype som et godt og rimelig alternativ for å ringe til andre, og vi går gjennom bruk av nettbank og andre tjenester som det er en selvfølge for de fleste av oss å benytte i dagens samfunn. De aller fleste faglige bolker, levert av faste kursledere eller eksterne forelesere, er med på å bidra til at deltakerne tilegner seg ny og nyttig kunnskap om bruk av datamaskinen. Hvem er jeg - min identitet Det jobber ingen psykologer på kurset, og vi er veldig bevisste på våre roller som kursinstruktører ikke skal skli over i det terapeutiske. Det vi derimot forsøker å bidra med er å synliggjøre muligheter og oppmuntre til å tenke positivt og løsningsorientert. Evalueringen vi gjennomførte 21. oktober viser at vi på dette området vi langt på vei har lykkes. Grafen under viser i hvilken grad deltakerne er bevisste sine egne ressurser, hvor deltakerne har gitt tilbakemelding på følgende påstand: Kurset har gjort at jeg har blitt mer bevisst på mine egne ressurser. Skalaen fra 1 til 10 indikerer fra helt uenig (1) til helt enig (10). Vi vet at deltakerne på kurset fremdeles har en vei å gå, men de aller fleste blitt bedre kjent med seg selv og mange ulike verktøy de kan bruke i sin egen utvikling videre. I arbeidet med personlig utvikling har deltakerne blitt veiledet av ulike coacher, spesialpedagog Øyvind Thorvaldsen, grunnlegger av og fagsjef i REHABpiloten Lise Aasmundstad, Kasopilot og kursinstruktør Cesilie S. Skarpås og kursinstruktørene Ove Fredriksen og Kristin Halvorsen. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 9

10 Å bedre selvfølelse krever at man fokuserer på personlige styrker, ressurser, talenter og gode egenskaper i stedet for svakheter og feil. Vi føler at vi har lykkes når deltakerne på kurset i Sarpsborg sier at vi som kommer oss ut av stoffmisbruk har en helt spesiell kompetanse, en lærer mye om å overkomme store vanskeligheter og vi som har klart å komme oss videre er veldig, veldig sterke. Når vi jobber med personlig utvikling forsøker vi i så stor grad som mulig å ta fatt i de erfaringene og ressursene som allerede befinner seg blant deltakerne. Dette er i tråd med metodene vi bruker, blant annet ved å fasilitere uten forutbestemt design slik det er beskrevet under overskriften metodikk. Et annet viktig element er vår egen brukerkompetanse, vi deler av oss selv og våre egne erfaringer, som er med på å minske avstanden mellom oss som instruktører og kursdeltakerne. Øyvind i dyp konsentrasjon med oppgaver om personlig utvikling. Vi er opptatt av å jobbe med at deltakerne selv skal ta ansvar i eget liv. Vi ser det som viktig å ta hensyn til at mange føler de i årevis kun har fått tilbakemeldinger hvis noe ikke har fungert eller har vært galt. Vi mener det er viktig for deltakerne å lære seg selv å kjenne i et positivt og anerkjennende perspektiv. Alle deltakerne på kurset har tatt personlighetstesten JTI (Jungiansk typeindex), og vi bruker resultatene av testen som et verktøy til å bli bedre kjent med seg selv og sine egenskaper. Vi trekker inn testen i ulike sammenhenger slik at deltakerne får prøvd ut hvordan de kan bruke den til å forstå både seg selv og andre mennesker bedre. En av deltakerne foreslo at vi kunne gjennomføre en slik test sammen med for eksempel den enkeltes ruskonsulent, sammenligne resultatene og ha disse som et utgangspunkt for dialog og samhandling. Dette er en god og spennende ide som vi vil følge opp. Brukermedvirkning og individuell plan Vi har fokusert på brukermedvirkning som tema på kurset fordi vi vet at mange opplever at reell brukermedvirkning styrker selvbildet, og dermed motivasjonen til å ta ansvar for sin egen livssituasjon. Dessuten er brukermedvirkning en lovfestet rett for vår målgruppe, og kan være et godt virkemiddel for å øke treffsikkerheten på det tilbudet de får. Vi har som en målsetning at deltakene på våre kurs skal bli i stand til å ta styring over egne liv, og i denne prosessen er reell brukermedvirkning et viktig verktøy. Brukermedvirkning foregår både på individnivå og systemnivå. På kurset i Sarpsborg har vi først og fremst hatt fokus på individnivå, som i vid forstand kan betegnes som myndiggjøring - en prosess der en oppnår kontroll over viktige forhold i livet sitt. I sosial rehabilitering innebærer brukermedvirkning at en aktivt deltar i eller tar styring over egen rehabilitering. Det har hele veien vært vårt ønske at kurset skal være katalysator for deltakerne sine evner til å benytte brukermedvirkning som verktøy, og at vi som kursinstruktører kan være gode støttespillere i denne sammenhengen. Ved siden av å oppfordre deltakerne til å ta aktivt del i sin egen rehabilitering, har vi hatt besøk av eksterne ressurser som har bidratt til å gjøre ordentlig rede for hva god brukermedvirkning er. Vi har fokusert på at den enkelte skal se sine muligheter til å delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak, et viktig verktøy er da individuell plan (IP). Vi har hatt gjennomgang av hvordan vi kan benytte oss av IP sammen med ansvarlig for koordinerende tjenester i Sarpsborg kommune. På Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 10

11 kurset bruker vi ofte oppsettet til IP for Sarpsborg kommune når vi jobber med målsettinger slik at deltakerne får trening i å bruke -, og stor forståelse for mulighetene i IP. Vi ser på IP som en naturlig forlengelse av brukermedvirkning på individnivå, og forsøker i alle sammenhenger hvor det er mulig å trekke frem hvor positivt målrettet arbeidet med IP kan være. Vår erfaring er at det tar tid for de fleste av deltakerne å innse hvordan de kan bruke IP konstruktivt i sin egen rehabilitering; det er viktig at tillit og god kommunikasjon er etablert i ansvarsgruppene som skal være involvert i arbeidet. Dette går vi igjennom når vi snakker om avklaring i forhold til fagtema ansvarsgruppemetodikk (AGM). Selv om vi først og fremst har snakket om brukermedvirkning på individnivå på kurset, har vi hatt besøk av Jeanette Rundgren, daglig leder i brukerorganisasjonen prolar. Deltakerne ble gjennom dette kjent med brukermedvirkning på systemnivå, og fått kjennskap til at brukerorganisasjoner er representert på ulike nivåer for å ivareta deres rettigheter, og med basis i brukerkompetansen bidrar til å utvikle gode tjenester. Vi har ikke opplevd at noen av deltakerne på kurset i Sarpsborg har ønsket å engasjere seg i brukerorganisasjonene, og har tilpasset vår vinkling deretter. Men nå som prolar er i Individuell plan krever kjennskap til meg som menneske. ferd med å starte opp små lokale grupper for å organisere samtaler og støtte hverandre, har flere av deltakerne vist interesse for å være med på å etablere en slik gruppe. På kurset har vi også hatt besøk av pasient- og brukerombudet i Østfold, Hilde Bråthner Johansen. Vi ønsker å gi deltakerne kjennskap til hvordan de kan være med på påvirke premissene for sin egen hverdag. Våre deltakere har omfattende kontakt med helsetjenesten og sosialtjenesten. Pasient- og brukerombudet arbeider for å ivareta behov, interesser og rettssikkerhet overfor nettopp disse tjenestene, og for å bedre kvaliteten i dem. Ombudet ga veiledning og informasjon, og kan bistå i eventuelle klagesaker. Pasient og brukerombudet sender inn årsmeldinger fra sitt område til helsetilsynet, vi ønsker ikke minst å gjøre deltakerne oppmerksom på at deres innspill har mulighet til å komme med i denne årlige rapporteringen. Det er ikke rettighetene til å klage vi mener det er mest viktig for våre deltakere å bli oppmerksom på men ombudet som en kanal, en mulighet til å formidle egne meninger og erfaringer. Dette fokuserte også ombudet på og fortalte oss at de fleste henvendelsene de får ikke ender i formelle klagesaker, men løses med at det blir lagt til rette for dialog. Hilde Bråthner Johansen kunne fortelle at vår målgruppe i liten grad benytter seg av ombudet i Østfold. Det er mange fylker i landet hvor vår målgruppe til sammenlikning er mye mer aktive med tilbakemeldinger til, og kommunikasjon med ombudet. Hun oppfordret samtlige til å formidle sine erfaringer og betraktninger, og la til rette for kontakt ved å fortelle både om seg selv og sine oppgaver, og sine medarbeidere og deres oppgaver. I prosesser hvor en jobber med ansvarliggjøring, slik vi gjør, er det viktig å synliggjøre at det finnes muligheter til å påvirke om en møter utfordringer eller opplever seg urettferdig behandlet. Alle våre deltakere kjenner nå godt til ombudets oppgaver, og vet at årsmeldingen skal reflektere enkeltmenneskers møte med helsetjenesten og sosialtjenesten - deres stemmer kan og bli hørt! Vi Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 11

12 håper at våre deltakerne vil benytte seg av ombudet når de får behov for det, kanskje terskelen er lavere nå som de til og med er på fornavn med henne. Fagtemaet brukermedvirkning er en sentral del av kurset og en viktig faktor til at så mange av deltakerne har blitt inspirert til å ta aktivt del i egen rehabilitering. Tilbakemeldingen fra deltakerne viser også dette, fire av syv er helt enige i påstanden Jeg er blitt inspirert til å ta mer aktiv del i egen rehabilitering og markerer 10 på skalaen fra 1 (helt uenig) til 10 (helt enig). Gjennomsnittet for de 7 deltakerne er på 9,14, og er høyest i hele undersøkelsen utenom spørsmålet om rusmestring. Aktiviteter og turer Hver 20-ukers periode har vi gjennomført en tur med deltakerne. Den første turen vår gikk til Tyrifjorden hotell, i den andre perioden fikk deltakerne tilbud om å delta på REHABpilotens sommercamp på Lognvik i Rauland. Dessverre var det ikke så mange som benyttet seg av dette tilbudet og vi valgte derfor å arrangere en tur dit spesielt for våre kursdeltakere nå i oktober I tillegg til at turene er hyggelige og gir en fin opplevelse utenfor den vanlige kursdeltakelsen, har vi faglig opplegg kombinert med fysisk aktivitet og sosial mestring i nye omgivelser som naturlige elementer. Tyrifjorden hotell Turen til Tyrifjorden hotell mars 2010 med fire av deltakerne hadde som formålet å komme til nye, annerledes og flotte omgivelser som kunne være med på å inspirere til endring. Denne samlingen hadde vi fokus på klesstil, image, og velvære ved siden av dette spiste vi alle måltider sammen og reflekterte rundt manerer og etikette. Vi fikk oss noen flotte fotturer ved den vinterpyntede Tyrifjorden. Hele turen var selvsagt et alkoholfritt arrangement. Lise Aasmundstad gjennomførte to dager med kurs på et møterom på hotellet, hun underviste i kle seg og te seg den ene dagen, og den andre dagen snakket vi om selvbilde, fremtid og planlegging. Alle lagde en collage som et bilde på hvordan de ønsker å fremstå, og på slutten av dagen ble collagen presentert av hver enkelt. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 12

13 Som et ledd i undervisningen tok vi turen til Sandvika Storsenter hvor hver av deltakerne fikk et pengebeløp til å handle seg et nytt antrekk. Det er naturlige utfordringer i gjennomføringen av et slikt opplegg; deltakerne måtte ta vare på kvitteringer til regnskapet, og samtidig passe budsjett og holde seg innenfor de rammene de har fått. Til tross for utfordringene prioriterer vi å gjennomføre slike opplegg. Kursdeltakerne er inne i en livsfase hvor økonomiske rammer ikke tillater "bli ny" prosesser og utgifter til klær, dette kan ofte være en hindring for å kunne akseptere - og se seg selv som en naturlig del av nye omgivelser. Det å oppleve seg selv som presentabel er særlig viktig i prosessen med å finne veien tilbake til aktiv samfunnsdeltakelse. Å oppleve nye og annerledes omgivelser gir mestringsfølelse og betyr veldig mye for et menneske i en krevende livssituasjon. Det er vår mening at å føle seg vel er en forutsetning for å kunne ha nytte av en slik opplevelse. Vi har selv opplevd at det har blitt sådd et frø når vi har fått tatt del i liknende situasjoner; det har motivert og bidratt til nye målsettinger å strekke seg etter. Etter handleturen kom velstelte, stolte deltakere til middag med rake rygger og store smil. Det er tydelig å se at opplegget har hatt en effekt på både fremtoning og selvtillit hos de som deltok. På denne turen var vi også på Tyrifjordens hotell spa-avdeling. Alle deltakerne fikk en time med massasje, og dette var den aller første opplevelsen samtlige hadde i kategorien velvære. Det var knyttet mye spenning og usikkerhet rundt det hele, og etter massasjen var det ikke tvil om at stemningen var preget av mye glede over å ha brutt en personlig barriere. Selv om vi var godt fornøyde med gjennomføringen av turen til Tyrifjorden, skulle vi selvsagt ønske at flere av deltakerne hadde blitt med, og vi skulle gjerne sett at alle benyttet seg i enda større grad av mulighetene som turen bød på. Selv om vi visste at dette var et viktig innslag i hverdagen for de som valgte å bli med, skulle denne turen og vise seg å bli viktig når vi skulle gjennomføre en ny tur. Lognvik fjellstue Det ble veldig klart for oss hvordan kursets form, miljø og kultur har endret seg igjennom disse 20-ukers periodene da vi alle reiste på tur sammen et halvt år etter første tur. På den første turen hadde vi med 4 av 8 deltakere, og vi hadde noen mindre konflikter på den turen. I mellomtiden har vi jobbet mye med motivasjon til deltakelse i aktiviteter, noe vi høstet fruktene av på den andre turen. Seks måneder etter deltok 7 av 8 deltakere på turen til Lognvik fjellstue. Vi opplevde allerede på reisen til Lognvik at flere så hensikten med turen og var bevisste på hvordan de selv kunne benytte denne sjansen. Deltakere som var på REHABpilotens ferietilbud Camp Rauland hadde inspirert flere til nå å ta del i de samme opplevelsene som det hadde blitt snakket om på kurset. Forberedelser sammen før turen til Lognvik fjellstue. Erfaringen noen deltakere hadde fra ferietilbudet, og som de hadde delt med de andre, fjernet mye usikkerhet og motvilje mot å være med på tur. Dette mener vi var en viktig medvirkende årsak til at samtlige deltakere ønsket å delta på turen til Lognvik i oktober. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 13

14 Å sitte slitne, men glade foran et knitrende peisbål og småprate om dagens fjelltur er en måte å være i ett fellesskap på som de fleste av våre deltakere aldri har hatt mulighet til å ta del i. Når en i tillegg gjør dette på flotte Lognvik fjellstue (tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, se bilde), kan det gjøre noe med en som menneske. Til sammen utgjør fjellet, peisbålet og samtalene at det ikke bare danner seg gode minner men en blir sittende igjen med en virkelig god opplevelse; et bilde på noe en ønsker å legge til rette for at kan skje igjen. Lognvik fjellstue er et sted for korte eller lengre perioder på jakt, fiske, tur, eller bare avslapning i en atmosfære av kultur og tradisjon. Årstiden gjorde at det å gå på tur ble den mest naturlige formen for aktivitet. Vi tok oss også tid til å lære noe om den historiske bygningen vi bodde i under oppholdet, som opprinnelig bestilt av en pelshandler og satt opp på Fornebu utenfor Oslo. Lognvik Fjellstue Vi fikk høre om pelshandleren som hadde store verdier i Russland, og mistet alt under revolusjonen slik at han måtte selge til en familie fra Oslo. Da andre verdenskrig kom stod huset utsatt til, og etter at tyskerne mislyktes sjøveien 9. april, landet de første tyske flyene på Fornebu og okkuperte dette huset. Tyskerne tok det da i bruk som sykehus for sine flyvere. På slutten av 60-tallet da flyplassen på Fornebu skulle utvides var bygningen til salgs med forutsetning av at den ble flyttet. Den ble da kjøpt av Torstein Halvor Kongshem og oppført på Lognvik i Å være flere dager i en bygning som bærer med seg en slik i historie er et godt utgangspunkt for viktige samtaler, og en fin måte å være en del av den større sammenhengen. Turen til Lognvik handlet om nettopp det å være på tur. Hvorfor drar vi på en slik tur, hva ønsker vi å sitte igjen med etterpå? Hvordan er vi sammen som gruppe, hvilke premisser ligger til grunn for at vi skal kunne ha en vellykket tur? Hva pakker vi med oss når vi skal ut å gå i høstfjellet? Hvordan legger vi opp dagene og samarbeider om måltider og andre oppgaver? Hvem kan ta ansvar i ulike situasjoner, hva skal disse personene ta ansvar for? Ved å stille oss disse spørsmålene på forhånd opplevde vi at det ble mulig å gjennomføre en tur hvor de aller fleste fant sin plass, og noe de kunne bidra med til fellesskapet. Vi arrangerte to flotte fotturer i fjellet. Ved siden av hvordan en håndterer det praktiske og fungerer sammen med andre på tur, ønsket vi at det skulle være rom for ettertanke og refleksjon. Vi opplevde at deltakerne enten benyttet anledningen til å ta seg en fottur i området på egenhånd, eller henvendte seg til oss for en samtale på tomannshånd. Det viste seg å være vel lagt til rette både for de gode tankene og de gode samtalene på Lognvik fjellstue! Andre aktiviteter Hver fredag har kursdeltakerne anledning til å trene på Sportsclub i Sarpsborg, og vi har også hatt yogatimer på Yogaskolen i Sarpsborg sentrum. For flere av deltakerne har det å komme i gang med trening vært helt uvurderlig, og det å trene sammen har en positiv effekt som vi ønsker å bygge videre på som en viktig del av kurset i fremtiden. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 14

15 Deltakerne har ordet I undersøkelsen vi foretok blant kursdeltakerne 21. oktober, ga vi flere muligheter for kvalitativ tilbakemelding gjennom ulike åpne spørsmål. Vi har valgt å inkludere deltakernes respons på disse spørsmålene som de ble presentert, da dette gir et ærlig og åpent bilde av kursdeltakernes egne opplevelser og tanker rundt kurset. Hvilken effekt har kurset hatt på deg? Jeg har vokst som menneske Fått mestringsfølelse! Fått viktige verktøy jeg kan bruke på veien videre også fått bedre selvtillit. Blitt bedre kjent med meg selv, har fått to nye personer i mitt nettverk Har sterkere tro på meg selv, samt økt forståelse av gruppedynamikk I stedet for å uføretrygde meg har jeg i stedet veldig lyst/motivert til å komme meg ut i arbeidslivet. Har ikke lyst til å dø lenger, vil leve! Jeg takler motstand mye bedre Opp tidlig og legge meg til normal tid om kvelden På toppen også som menneske. Å samarbeide med andre Føler at jeg gjør nytte for meg Føler at angsten min muligens har blitt noe bedre, hjelper i hvert fall å komme seg ut blant andre mennesker Jeg har utrolig vekst på kort tid og å kunne dele dette med de som jobber på kurset er utrolig flott, det å virkelig kunne være 100% ærlig og få hjelp og støtte er utrolig fint. Hva har vært det viktigste på kurset for deg? Mer ansvarsbevisst, ikke være offer men ta ansvar for egne valg At alle mennesker kan forandre seg og at vi er i utvikling hele livet på diverse områder, og at alt er mulig å få til bare en aldri, aldri gir opp! Økt forståelse for å bruke meg selv og andre og andre sammen for å oppnå mål og videreutvikling Har rett og slett lært meg og bli selvstendig, takler motstand mye bedre! Synes den setningen dekker det meste Lært mye om hva jeg har krav på og rettighetene våre Komme seg vekk fra offerrollen, ta ansvar over eget liv og egne handlinger Samarbeide med andre mennesker Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 15

16 Få faste rutiner, lære å ta ansvar og møte opp på de dagene det er kurs. Fått litt bedre selvfølelse og huske på at det er mange med samme problem som meg At vi alle er ulike individer og bør respektere hverandre for det, og at vi skal ta vare på de gode følelsene/ting som skjer ikke på det negative Ta ansvar for egne valg, være tro mot meg selv. Spørre om hjelp hvis jeg ønsker å få til ting Vil du anbefale kurset for andre, hvis ja, hva vil du råde dem til å bruke kursperioden til? Har allerede anbefalt og pratet med fler LAR-brukere om kurset. For meg har det vært positivt og det tror jeg andre hadde syntes også. Benytte seg av verktøy de får på kurset og omsette dem i praksis. Ta i mot den støtten/omsorgen dere gir til deltakerne, og ta i mot råd/hjelp. Bruke tiden til å vokse som menneske Få orden på økonomien, prøve ut hvor mye de klarer, hvor langt de har kommet i rehabiliteringen sin Komme ut av offerollen og ta ansvar for egne valg og ikke legge skylden på andre Bruk kurset til å komme deg videre i livet (gjeldsordning, startlån og sertifikat)! Vær der for DEG SELV, ta opp ev ting som skjer med de som jobber der (ikke andre deltakere) Pass ekstra godt på å være der de dagene det er eksterne folk (for å lære eller å få hjelp) Bruk mulighetene du får, lær maks! Ta i mot hjelp til å endre livskvaliteten til noe bedre Få struktur i livet ditt! Kurset er en arena for selvutvikling og du får mye bedre forståelse av systemet/forvaltningen Ordet er fritt! Jeg er veldig glad for at jeg begynte på dette kurset, det har gjort at jeg har fått et bedre og mer meningsfylt liv. Ikke minst har hjulpet meg til å holde meg rusfri, og jeg har fått et mer aktivt liv. Har også lært å ta ansvar for å komme presis og møte opp de Ettertanke. dagen det er kurs. Føler at vi gjør nytte for oss når vi kommer ut blant andre mennesker, og føler at vi blir tatt mer på alvor Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 16

17 Har lært en hel masse ting som jeg ikke visste fra før. Har bare positive ting å si om kurset og kurslederne. Håper vi får tilbud om flere slike tiltak, vi trenger absolutt noe å fylle dagene med Jeg har og blitt kjent med nye mennesker som også er rusfrie og et par av de andre deltakerne har jeg begynt å trene med og er en del sammen med dem på fritiden Alle på kurset har en del av de samme problemene som meg selv, det gjør at jeg ikke føler meg alene med disse problemene For meg er det viktig at jeg har blitt kjent med folk i samme situasjon og som jeg også er sammen med på fritiden. Slipper å sitte alene hver kveld, da kan negative tanker fort komme. Alle som er i LAR, som vil, og som er motivert bør få et tilbud på dagtid slik at de kan fortsette fremgangen og veien mot et rusfritt liv Det har vært veldig fint å oppleve at de som jobber på kurset bryr seg om og ikke med både privat og i kurssammenheng, at de som jobber der er kjent med vår bakgrunn på en eller annen måte merkes godt Jeg har virkelig følt meg forstått, ønsket og verdig. Tusen takk, håper jeg fortsatt kan ha kontakt. Jeg har virkelig vokst på det menneskelige plan, selv om det fortsatt er en god vei å gå! Jeg har gått veldig kort tid på kurset, gikk på Hele mennesket før, og jobbet mye med livsmestring og personlig utvikling der, har allikevel prøvd å svare på spørsmålene så godt jeg har kunnet. Kjenner en del av de som har gått på kurset en stund, og jeg har sett en fantastisk personlig utvikling på de fleste. Kurset gjør at mange blir klare til å gå videre, få blomster og får troen på seg selv. Det er hva jeg ser i hvert fall! Kurset har gitt meg utrolig mye. Er ikke helt i mål enda men begynner å nærme meg der jeg har lyst til å være Det har blitt mye mer struktur den siste kursperioden fra 9 august, den manglende strukturen nå er det stort sett kursdeltakerne som står for, og ikke dere som kursledere Jeg hadde god stabil rusmestring da begynte på kurset, men har nå gått ned til å røyke (hasj) bare på fredags og lørdagskveldene. Da jeg begynte på kurset røket jeg 5-7 dager i uken, så bare to er stor fremgang for meg. Det hjelper å være i aktivitet! Tiden har gått alt for fort, tusen takk for et lærerikt kurs. Tiden har gitt meg mye, og dere har skapt en god og trygg atmosfære Jeg håper at kurset får fortsette slik at mange flere får muligheten til å delta. Jeg har vokst så mye at jeg skal begynne å jobbe på nyåret, mye takket være REHABpiloten Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 17

18 Betraktninger fra kursinstruktørene Potensielle utfordringer I ethvert kurs opplever vi ulike utfordringer, hvor noen er vanskeligere å finne gode løsninger på enn andre. Allikevel tenker vi at alt kan løses, og som vi formidler tilkursdeltakerne våre er vi selv også opptatt av å være optimister og se etter løsninger og ikke tenke problemer. Utfordringer som vi har møtt i Sarpsborg, og jobbet med å finne gode løsninger på har inkludert: Sammensetning av gruppa (varierende grad av rusmestring) Varierende kunnskapsnivå (utfordring å tilpasse gruppeundervisning) Tidsperspektivet på kontakt med deltakerne (en bør ha et bestemt system på plass rundt oppstart og oppfølging) Evne til konsentrasjon hos deltakerne Kontiunitet i oppmøte At deltakerne begynner og slutter på ulike tidspunkter i kursperioden Sammensatt problematikk hos deltakerne, koordinering med andre tilbud og annen type oppfølging Bruk av medikamenter, spesielt benzodiazepiner Suksessfaktorer Etter vår mening har deltakerne kommet langt i å få større kontroll og sterkere eierskap over egen rehabilitering. Vi har identifisert noen suksessfaktorer som vi mener har bidratt til at vi har oppnådd resultater vi er fornøyde med: Eierskap til endringer som blir innført Brukerkompetanse Tid til den enkelte deltaker Samarbeid med fagfeltet Evne til å fasilitere uten forutbestemt design God planlegging Godt dokumenterte rutiner Tid og bevisste prosesser rundt å skape en god kultur Evne til å tilpasse det faglige innholdet Veien videre Kurset i Sarpsborg er i skrivende stund inne i en hektisk fase. Vi har fått signaler om at vi kanskje ikke har mer tid sammen med deltakerne etter 17. desember, og det er derfor viktig for oss at alle får forankret sine mål og fremtidsplaner i individuell plan (IP). Arbeidet med IP handler mye om at den blir forstått og anerkjent som et godt verktøy i ansvarsgruppene. En oppgave for oss er å bemyndige deltakerne til selv å kunne ivareta aktiv bruk av IP. Det gjenstår dessuten et avklaringsmøte om IP i ansvarsgruppen for de fleste, noe det blir viktig for deltakerne å være klare for selv å ta initiativ til og ikke minst å gjennomføre. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 18

19 Den siste tiden på kurset vil vi også sette av mer tid til fagtemaet privatøkonomi. Deltakerne våre har alle gjennom kurset fått veiledning, både i plenum og individuelt, av lederen for Gjeldsoffer- Alliansen, Bengt Scheldt. I prosessene med Bengt har det kommet frem at det er viktig for deltakerne å få kunnskap om hvordan en håndterer økonomi fra dag til dag. Vi har avklart behovene for gjeldsordning og/eller betalingsordninger på store fordringer hos deltakerne, og vil nå fokusere inngående på områdene budsjettering og privat regnskap. Det har vært deltakere innom som har vært i aktiv rus og har hatt et omfattende sidebruk. Mange av dem sluttet på kurset etter kort tid. For deltakerne som er aktive i kurset i dag, er samholdet og denne felles arena en stor del av livet, og vi tror at kurset har bidratt i positiv retning de gangene noen har opplevd fristende eller vanskelige øyeblikk. Ingen av de som har vært i relativt stabil situasjon ved kursoppstart har røket utpå i løpet av kursperioden. Dette viser hvor viktig kurset er som en rusfri arena for samtlige deltakere, og vi kjenner på ansvaret for hva deltakerne skal ha å gå til etter at vårt kurs er avsluttet. LAR-pasienter tar så mye plass har vi mange ganger hørt at det har blitt sagt. Vi setter ikke pris på generaliseringen som dette uttrykket innebefatter, men vi hører at det er i bruk, og vil gjerne gjøre noe med det. Hver enkelt deltaker har behov for innpass i et tilbud som bidrar til at de klarer å holde seg rusfrie, fortsetter den fine fremdriften i egen rehabilitering og får videreutviklet troen på seg selv og egne muligheter. Noen kursdeltakere er allerede klare for å delta på ordinære opplæringstiltak eller i arbeidslivet, mens andre fremdeles har en vei å gå før de er der. For å følge opp den enkelte så godt som mulig kommer vi til å sette av tid til samtaler med hver og en av kursdeltakerne slik at de får individuelle tilbakemeldinger fra oss om hvordan de kan fortsette med stø kurs i sin rehabilitering. Vi vil forberede dem på å kunne delta i andre fellesskap, hvor de igjen må gjennom faser for å etablere god kommunikasjon, miljø og samspill med nye mennesker i et nytt miljø. Til slutt vil vi si at våre kursinstruktører på Ta styring i Sarpsborg virkelige er stolte av tilbakemeldingene vi har fått, både muntlig fra deltakerne og skriftlig i evalueringen. Vi opplever at deltakerne ikke bare har en bedre relasjon til seg selv og hverandre, men også til menneskene de forholder seg til i fagfeltet på bakgrunn av statusen som LAR-pasienter. I denne rapporten har vi bevisst valgt å ikke ta i bruk begrepet LAR-pasient, nettopp fordi vi ikke ønsker å se deltakerne på kurset innenfor rammene dette begrepet ofte skaper. Vi har nå arbeidet i et år med relasjoner vi streber etter skal være basert på gjensidig respekt, og vi opplever at deltakerne på kurset har mye å by på av seg selv til oss. De har hver og en vært med på å utforme det vi opplever som et spennende og utfordrende kurs. Vi har alle vokst sammen. Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 19

20 Vedlegg 1. Kontrakt kursdeltakerne KURSKONTRAKT Ta styring strategi for gode valg i LAR mellom REHABpiloten og kursdeltaker for perioden Om Ta styring strategi for gode valg i LAR : Kurset er en arena for kunnskap, mestring og aktivitet. Målsettingen er å gi den enkelte deltaker motivasjon og verktøy til å delta i det ordinære samfunnsliv - ut fra den enkeltes mestrings- og ambisjonsnivå. REHABpiloten sitt kurs tilrettelegger for at den enkelte deltaker når sine mål som LAR pasient, med fokus på R en i LAR - rehabilitering. 1. Kursdeltakelse Deltakeren vil etter beste evne etterstrebe og møte til avtalte tider, og å gi beskjeder til kursleder i god tid hvis en ikke kan møte. Deltakeren forplikter seg til å legge andre avtaler utenfor kurstid såfremt det er mulig. Deltakeren er inneforstått med at man, så langt det er medisinsk mulig, deltar på felles aktiviteter. Deltakeren forplikter seg til å overholde ordensregler og andre regler som gjelder for eller blir utformet under kursperioden. 2. Miljø Miljøet på kurset skal være preget av tillit og bidra til alles utvikling, derfor er deltakeren kjent med og forplikter seg til å utvise respekt, være ærlig og ta hensyn til andre deltakere og kursets ledere. Kursdeltaker vil i kursperioden ivareta premissene for sin egen og de andre deltakernes mulighet til å nyttiggjøre seg kursets innhold. Deltakeren er inneforstått med at alle REHABpiloten sine aktiviteter er rusfrie (inkludert alkohol). Deltakere som går på benzodiazepiner foreskrevet av lege, må selv ta ansvar for at bruken ikke påvirker kurset og de andre deltakerne. 3. Personlige mål Kursdeltaker forplikter seg til å jobbe målrettet med oppsatte mål i Individuell Plan gjennom kursperioden. Kursdeltaker forplikter seg til å sette seg konkrete mål rundt egen innsats i kursperioden, og å følge opp organisert evaluering av disse målene. 4. REHABpiloten REHABpiloten forplikter seg til på aller beste måte å bistå den enkelte deltaker i arbeidet med å nå sine mål. REHABpiloten vil bidra med å tilrettelegge for at den enkelte deltaker kan innfri forpliktelsene i denne kontrakten. Sarpsborg, den 9. august 2010 For REHABpiloten AS Lise Aasmundstad Kursdeltaker Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 20

21 2. Evaluering skjema for tilbakemelding fra kursdeltakerne Spørsmål til evaluering, Ta Styring Sarpsborg. Oktober Vi vil gjerne høre hva du mener om kurset Ta Styring i Sarpsborg. Tilbakemedlingene vil vi bruke til å lage enda bedre innhold på kurset. Vi ønsker at du skal sette ring rundt det som beskriver din vurdering på en skala fra 1-10 hvor 1 = veldig dårlig og 10 = veldig bra 1. a) Hvordan var din livskvalitet når du startet opp på kurset? b) Hvordan vurderer du din livskvalitet nå? Hvordan er din rusmestring nå, sammenliknet med når du startet på kurset? (sett kryss): Bedre: Dårligere: Samme: 3. En av bolkene på kurset er personlig utvikling Påstand 1: Kurset har bidratt at jeg har vokst som menneske Påstand 2: Kurset har gjort at jeg har blitt mer bevisst mine egne ressurser Påstand 3: Kurset har gjort meg bedre til å samarbeide med andre Her følger noen påstander knyttet til kursets innhold: Jeg har fått viktig kunnskap om ansvarsgruppe Jeg har fått økt kunnskap om motivasjon Jeg har økt min kunnskap om brukermedvirkning Jeg har fått viktig kunnskap om individuell plan Jeg har fått økt kunnskap om gjeldsproblematikk Jeg har fått mer innsikt i det norske forvaltningssystemet Jeg er blitt inspirert til å ta mer aktivt del i egen rehabilitering Jeg har fått økt kunnskap om mine rettigheter og muligheter i LAR Jeg har oppdaget nye sider ved meg selv/min identitet Har ditt ambisjonsnivå og planer for fremtiden endret seg i løpet av kursperioden? (Her betyr 1 veldig lite, og 10 veldig mye) Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 21

22 6. Hvor viktig er miljøet på kurset og samspillet med de andre deltakerne for deg? Hvor stor betydning har kurset for deg som en arena for sosial omgang? Har deltakelse på kurset hatt annen effekt for deg? På hvilken måte? 9. Dette er det viktigste for meg på kurset: 10. Dette kunne vært bedre på kurset 11. a) Vil du anbefale kurset for andre (sett ring rundt det som passer)? Ja Nei Hvis ja: Hva ville du rådet dem til å bruke kursperioden til? Hvis nei: Hva begrunner du dette svaret med? 12. Andre tilbakemeldinger (hvis du skriver tilbakemelding knyttet til et av spørsmålene på skjema, er det fint om du skriver hvilket nummer spørsmålet du utdyper har) 3. Resultat av undersøkelsen hovedtall Statusapport: Ta Styring strategi for gode valg i LAR. Sarpsborg Side 22

Moduler i Ta styring! programmet. Ansvarsgruppen som min ressurs!

Moduler i Ta styring! programmet. Ansvarsgruppen som min ressurs! Moduler i Ta styring! programmet Ansvarsgruppen som min ressurs! Hvorfor er en velfungerende ansvarsgruppe så viktig? Hvordan opptrer man i et ansvarsgruppemøte? Hvordan skal avgjørelser fattes? Hvordan

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Medvirkning inkluderer!

Medvirkning inkluderer! Medvirkning inkluderer! Ulike tradisjoner fra aksjonsforskning Myndiggjøring /Empowerment strategien Medvirkningsbaserte metoder Eksemplifisering To hovedstrategier i det forebyggende arbeidet Forebyggende

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac!

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac! P R O V E N C E P R O G R A M M E T Aspire gjennomfører kurs og treningsprogram du ikke finner maken til. Våre program er gjennomprøvde, enkelte kurs har hatt flere hundre deltakere. PROVENCEPROGRAMMET

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset? 1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Litt om Providor Attføringsbedrift i Brumunddal i Ringsaker kommune 33 ordinært ansatte Ca. 175 tiltaksdeltakere (inkludert ART) 12 plasser i Avklaring skjermet

Detaljer

S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013

S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 SMIL ønsker kontakt med deg som er i LAR og har barn under 2 år. SMIL inviterer til nytt prosjektår 2012/2013. 10 mødre m/barn i alder 0-2 år får tilbud om å være

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

M e s t r i n g s k u r s e t K R E M 22.09.2015. Mestringskurset KREM. Nasjonal rusfagkonferanse, miniseminar

M e s t r i n g s k u r s e t K R E M 22.09.2015. Mestringskurset KREM. Nasjonal rusfagkonferanse, miniseminar M e s t r i n g s k u r s e t K R E M 22.09.2015 Mestringskurset KREM Nasjonal rusfagkonferanse, miniseminar M e s t r i n g s k u r s e t K R E M Daniel Nilsen - erfaringskonsulent Walter Thorbjørnsen

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Hva med tiden? Barneoppdragelsens hovedutfordring? Barns levekår har i løpet av 80 og 90-tallet endret seg mye på noen områder. Noen av disse får større

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb - trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Lederutviklingsprogrammet i Farsund kommune

Lederutviklingsprogrammet i Farsund kommune FARSUND KOMMUNE - Et raust mangfold! Lederutviklingsprogrammet i Farsund kommune V/Hanne Kristin Lervik (Prosjektleder) Hanne Kristin Lervik 2 FARSUND 9500 innbyggere Ca 600 ansatte 19 enheter Nærværsprosjekt

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

«UTVIKLENDE LEDELSE»

«UTVIKLENDE LEDELSE» «UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Gled deg til å gå på jobben

Gled deg til å gå på jobben Lederprogrammet for deg som er en kvinne i business Enten du leder et enkeltpersonforetak, lite AS eller har lederansvar i et større selskap, vil du ha nytte av å styrke din evne til selvledelse og god

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2

Detaljer

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Tverrprofesjonell samhandling kjennetegnes ved at flere profesjoner jobber tett sammen. Ulike profesjoner som har en felles oppgave eller misjon.

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer