Årsplan med læringsmål KIDSA Sølvberget

Transkript

1 Årsplan med læringsmål KIDSA Sølvberget

2 Innhold 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager overordnede mål Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens egenart 3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger Barns medvirkning Samarbeid med barnas hjem Danning gjennom omsorg, lek og læring Sosial kompetanse og Inkluderende felleskap Overgang mellom barnehage og skole Barnas fysiske miljø 4. Kidsa barnehagers læringsmål I forhold til våre fagområder 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering 6. Kalender og lokale begivenheter Viktige datoer i barnehagen

3 1. Årsplanarbeid Barnehagenes planer finner sitt grunnlag i lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Alle barnehager er pålagt å lage en årsplan. Denne skal presentere barnehagen slik at det fremkommer hvordan personalet jobber med alle områdene i rammeplanen. Kidsa barnehagers årsplaner har en varighet på 1 år, gjeldende fra den 1. august hvert år. Daglig leder har det faglige ansvar for årsplanen, og skal i samarbeid med barnehagens pedagoger og ansatte utarbeide barnehagens planer Årsplanens tiltak skal konkretiseres av barnehagen øvrige planer. I Rammeplan for barnehagen står dette om årsplanenes innhold: «Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil jobbe med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes.» Årsplanen med læringsmål skal sammen med barnehagens øvrige planer gi foreldrene god innsikt i barnehagens pedagogiske arbeid og danne grunnlag for innspill fra foreldrene. Årsplanen skal også si noe om barnehagens lokale begivenheter og barnas medvirkning. Årsplanen skal fastsettes i barnehagens samarbeidsutvalg. Kidsa barnehagers årsplaner skal gi mulighet for dem som leser den til å ta fatt i egne erfaringer og eller faglighet og kunnskap, og inspirere til å komme med innspill til utvidelser. «Skal vi være venner? Kan vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig synes jeg. Vi kan være venner. Vi kan leke sammen du og jeg. Kom og rekk meg hånden, så går vi sammen på vår vei.» (tekst: Bjarte Leithaug)

4 Pedagogisk plattform Kjernen i vår relasjon til KIDSA er å være anerkjennende, raus og tilstede på barnas premisser

5 Kidsa Sølvbergets pedagogiske grunnsyn Menneskesyn Kidsa Sølvberget og Kidsa Eidsvåg ser på barnet som et kompetent menneske, med egne tanker, meninger, følelser og grenser som vi er interesserte å forstå og ta hensyn til. Barndommen har verdi i seg selv og vi ser etter hva barna kan, hva som engasjerer dem, og har en respekt og likeverdighet i dialogen med barna. Vi ser dermed på barnet som subjekt, og ikke som et objekt som kan styres og formes. Dette har selvfølgelig store konsekvenser for vårt læringssyn. Læringssyn Et helhetlig læringssyn innebærer at barna lærer i alle situasjoner i hverdagen, ikke bare i formelle læringssituasjoner. Barna lærer i all samhandling med andre og kommunikasjon med andre barn og voksne. Barna har rett til å bli hørt og lyttet til, og skal oppleve anerkjennelse for den de er og for det de tenker. Dette er grunnleggende for vårt læringssyn, og står i kontrast til læring der en voksen har definisjonsmakten på hva som er rett og galt. En kommunikasjonsform der barna gis rom for å ha egne opplevelser og følelser, vil også gi rom for utvikling av tillit til egen tenkning og utvikling av selvfølelse. Vi bruker ulike metoder for å finne ut hva barna engasjerer seg for og bygger videre på det. Vi undersøker hva barna allerede vet og får høre deres perspektiv på ulike saker og opplevelser. Vi gir dem førstehåndsopplevelser for å gi nye moment til videre tenkning og læring. Vi filosoferer og undrer oss sammen med barna, uten å gi dem svarene. Tiltak Vi er anerkjennende, rause og tilstede, både fysisk og mentalt, med barna: Vi er anerkjennende i kommunikasjonen med barna og møter dem med positiv interesse for det de mener og gir uttrykk for. Vi er rause i måten vår å møte ulikheter på og møter dem med positiv nysgjerrighet. Vi er tilstede fysisk, og ikke minst mentalt tilstede med barna. Vi er oppmerksomme på hva som skjer her og no i samspillet mellom barna og er sensitive på barnas behov. Vi kan gå inn og støtte barn som trenger det, og vi kan gripe muligheter for læring.

6 2. Om barnehagen Kidsa Sølvbergets mål for Kidsa Sølvberget skal arbeide med å kvalitetsutvikle følgende områder: Barnas prosjekt! Barna skal få oppleve at det de tenker og uttrykker har betydning, og slik få tillit til egen tenkning. o Tiltak: Prosjektene tar utgangspunkt i barnas interesser og behov, og utvikles i tråd med deres tanker og uttrykk. Pedagogisk dokumentasjon: Vårt pedagogiske fokus skal synliggjøres gjennom bilder og tekst. o Tiltak: Personalet skal selektivt ta bilder som forteller om det pedagogiske fokuset og tekst skal synliggjøre fokuset. Fysisk miljø inne: Tilgjengelighet og tydelig inspirasjon til aktivitet skal prege rommene. o Tiltak: Vi prøver ut hvordan møblering inspirerer til ulik lek, og hvordan tilgjengelighet av leker og materiell stimulerer til lek/læring. Kidsa Sølvberget fortsetter med satsning på natur og friluftsliv for barna i alle aldrer: Jeg fant, jeg fant! Barna skal få opplevelser i naturen, som utfordrer kroppen og skaper undring og engasjement. o Tiltak: Nærområdet brukes aktivt og barna har faste turdager. Gode fysiske utfordringer, undring og utforskning er vårt pedagogiske fokus.

7 Barnehagens egenart Den lille barnehagen med det store hjertet! Kidsa Sølvberget er en liten og trivelig barnehage som ligger i enden av Sølvberget borettslag, og er preget av mye liv og røre. Barnehagen har faktisk vært i drift i over 40 år, og hus og lekeplass er oppgradert mange ganger. Vi har en liten lekeplass på forsiden av vårt åttekantete hus, og på baksiden har vi et stort naturområde til fri utfoldelse. Nærområdet og turterrenget rundt blir mye brukt i barnehagens hverdag. Kidsa Sølvberget er en av de få små barnehagene i Bergen, med ca 30 barn fordelt på to avdelinger. Dette barnehageåret blir Trollstuen for de barna i alderen 1-2,5 år og Bjørnebo for barna i alderen 2-6år, og i løpet av året vil de eldste på Trollstuen flytte over til Bjørnebo. Vi ser det som viktig at vi har et godt samarbeid på tvers av avdelingene og vi opplever at vi er ett hus og at vi har felles ansvar for barna. Ved å være sammen deler av dagen, lærer barna å gi og ta imot omsorg. Personalet er anerkjennende, rause og tilstede for alle barna. Gjennom å støtte, utfordre og legge tilrette, arbeider vi for at barna får en god barnehagehverdag. Kidsa Sølvberget og Kidsa Eidsvåg, som også er en liten 2-avdelings barnehage, har felles ledelse og personalet i de to barnehagene har felles personalmøter med fokus på faglig utvikling.

8 3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger Barns medvirkning Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehageloven 1 Formål, 2 ledd) Barna i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) I Kidsa barnehager skal barna få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering. Barn skal gis tid og rom til innspill som bidrar til at de opplever å påvirke sin egen hverdag. Gjennom samtaler, observasjon og bruk av praksisfortellinger får vi tak i hva barna selv er opptatt av, og bygger videre på dette i tilretteleggingen av det pedagogiske opplegget. Tiltak Vi undersøker hva barna allerede vet og får høre deres perspektiv på ulike saker og opplevelser. Vi gir dem førstehåndsopplevelser for å gi nye moment til videre tenkning og læring. Vi filosoferer og undrer oss sammen med barna, uten å gi dem svarene.

9 Samarbeid med barnas hjem og hjemmets medvirkning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd) For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Foreldre skal være trygge på at barna i Kidsa barnehager blir sett, respektert og at de får delta i et felleskap som er positivt for deres utvikling. Den daglige kontakten mellom foreldre og personalet legger grunnlaget for et godt samarbeid, og vi oppdaterer hverandre om hendelser og barnets opplevelser. Alle foreldre tilbys to foreldresamtaler hvert år. Vi ber foreldre ta kontakt med pedagogisk leder dersom de ønsker eller har behov for samtale. Det er viktig for oss at dere har meninger om barnehagen og at dere formidler dette til barnehagen. Tiltak 24.september inviteres det til foreldremøte i Kidsa Sølvberget,kl Uformelle sammenkomster i barnehagen er også en god anledning til å bli kjent med barnehagens indre liv, samtidig som foreldre får anledning til bli litt kjent med andre foreldre. Alle foreldre er medlem av Foreldrerådet i barnehagen. To foreldrerepresentanter er også medlem av Samarbeidsutvalget i barnehagen, og barnehagen innkaller til minst 2 møter i året.

10 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende kristne verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd) I Kidsa barnehager står både enkeltbarnet og barnegruppen i fokus. Barna skal få opplevelser, erfaringer og utfordringer som fremmer barns læring. Omsorg Personalet er trygge voksne, som ser barnas behov og anerkjenner barnas emosjonelle uttrykk. Dette er noe av det viktigste for at barna skal ha det godt, trives og utvikle seg. Vi jobber for at barna skal være gode rollemodeller for hverandre og gi hverandre omsorg. Tiltak Lek Vi legger tilrette for lekegrupper og smågrupper, for å gi dem gode lekeerfaringer. Personalet er interessert i barnas lek og støtter dem i leken når barna har behov for det. Læring Barna lærer gjennom egne erfaringer, og vi undrer oss og finner svar sammen med dem. Vi gir barna utfordringer og opplevelser tilpasset barnets behov og utviklingsnivå, i tråd med barnehagens læringsmål.

11 Sosial kompetanse og Inkluderende felleskap Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 4. ledd) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 3. ledd) I Kidsa barnehager skal barn utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gir dem mulighet til å komme inn og bli værende i et positivt fellesskap. Alle barn skal oppleve at de er viktige for fellesskapet. Sosial kompetanse Inkluderende felleskap Tiltak Lekegrupper, der personalet er tilgjengelige og kan støtte, veilede og inkludere. Vise omsorg for hverandre. Tilrettelegge for smågrupper. Personalet bruker elementer fra Steg for Steg, alle følelser er lov. Vi gir tid og rom for lek. Vi snakker om likheter og ulikheter, og verdsette at vi alle er forskjellige Vi deler ikke inn etter kjønn, men etter interesse og utvikling. Barna blir oppfordret til å ha sine egne meninger og ta det på alvor. Gir barna veiledning og tid til refleksjon ved konflikter. Gjennom å delta i ulike hverdagssituasjoner øver barna seg på å bli en kompetent gruppedeltager. Enkeltbarnet får fokus i gruppesammenheng, for eksempel i samlingsstund. Vi markerer FN-dagen.

12 Overgang mellom barnehage og skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan side 59) Kidsa barnehager skal bidra til å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole. Vi skal legge til rette for et helhetlig læringsløp som ivaretar alle som går fra Kidsa barnehager og over i skolen. Barn som har spesielle behov er viktig blir godt ivaretatt ved skolestart. Barnehagen tar initiativ til et møte mellom foreldre, barnehage og skole i januar/febr. Tiltak I september starter vi opp med Skolestarter-gruppen. Her arbeider vi med temaer og aktiviteter som forbereder barna på skolestart fast en gang i uken. Pedagogisk leder på Bjørnebo vil i løpet av høsten ha et møte med Hellen skole for å oppnå et helhetlig læringsløp for barna. Hellen skole inviterer barnehagen til en besøksdag på Hellen Festning i juni, der barna har en aktivitetsdag og får møte fadderne deres i 4.klasse. Barnas fysiske miljø Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd, annet punktum) Barnehagen skal gi barn muligheterfor lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 2. ledd) Det fysiske miljøet i Kidsa barnehager skal medvirke til gode opplevelser, god helse, trivsel og utvikling. Inne Vi organiserer barnegruppene slik at vi kan bruke huset på en best mulig måte, der vi gir gode muligheter til lek og aktiviteter. Tilgjengelighet og tydelig inspirasjon til aktivitet skal prege rommene. Tiltak Vi prøver ut hvordan møblering inspirerer til ulik lek, og hvordan tilgjengelighet av leker og materiell stimulerer til lek og læring. Ute Vi utvikler lekeområdet bak huset, slik at vi stimulerer barna til utfoldelse i ulendt terreng. Barnehagens nærmiljøet blir brukt aktivt på turer, med flotte turterreng for små og store i umiddelbar nærhet.

13 4. Kidsa Barnehagers Læringsmål Læringsmål for Kidsa Barnehager Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål. 2 og 3 ledd) Kidsa barnehagers læringsmål skal vise progresjon i opplevelser, aktiviteter og utfordringer i takt med modning og alder. Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5 åringene Kommunikasjon, språk og tekst Barna opplever samhold og glede i kommunikasjon og lek med de andre barna. Vi støtter og oppmuntrer barnas nonverbale språk og gi dem respons. Barna får førstehåndserfaringer, og vi forsterker fokuset med ord til handling og handling til ord. Barna kan selv hente peke- og bildebøker og vi leser sammen. Samlingsstunder med bruk av sang, rim og regler, og bruk av konkreter. Vi har systematiske språksamlinger også for de yngste barna. Vi leser eventyr og fortellinger, og kan også lage fortellinger med barna og dramatisere. Barna blir kjent med skriftspråket og blir nysgjerrige på bokstavene mm. Vi bruker spill og bildelotto, rim og regler, og vitser og gåter. Personalet benevner og setter ord på handlinger og opplevelser i hverdagen. Barna er med på språksamlinger, der vi bruker spennende språkposer og ulike konkreter når vi forteller historier/eventyr. Barna øver på å ta i mot og utføre beskjeder som inneholder flere handlinger Barna er med på å skape egne tekster og fortellinger. Barna får systematisk arbeid med språk, som en grunnleggende lese- og skriveforberedende aktivitet. Barna øver opp konsentrasjonen og evnen til å lytte gjennom blant annet turtaking i gruppen. Barna klarer å skrive navnet sitt.

14 Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5 åringene Kropp, bevegelse og helse Vi har faste turdager, også for de minste, og helst uten vogn og i ulendt terreng. Barna synger mye, danser til musikk og har mange bevegelsesleker. Barna skal lære seg rutinene med håndvask etter dobesøk og før måltidene. Vi øver på å bli selvstendige, å spise selv og klare selv. Bli kjent med ulike smaker og konsistenser gjennom et variert og sundt kosthold. Voksne stimulerer og tilrettelegger for allsidig aktivitet og hvile. Faste turdager i nærmiljøet, litt lengre turer enn tidligere. Barna bruker puterommet til fysisk utfoldelse og lek. Barna utfordres til å bruke kroppen ute med veiledning og støtte fra de voksne, f.eks sykling, klatring, ballspill, hopping og løping. Fortsetter med å etablere gode hygieniske vaner og bli mer selvstendig ved måltid og toalettbesøk, og i av- og påkledning. Gode vennskap betyr mye for trivsel og helse. Vi arbeider for at alle barna skal etablere gode vennskap Faste turdager, og barna er med på å bestemme hvor turene skal gå. Skal være variasjon i hvor turene går i løpet av året. Vi tilrettelegger for stor grad av selvstendighet i rutinesituasjoner, slik som toalettbesøk, av- og påkledning osv. Vi har sangleker, regelleker og kroppslige utfordringer som gir barna mestringsfølelser. Finmotoriske hverdagsaktiviteter som klippe, lime, veve, spikke, knytte skolisser, lukke glidelåser og borrelåser. Hygiene/tannhelse/tannfelling er et naturlig og spennende område å lære mer om. Kunst, kultur og kreativitet Barna bruker sansene i ulike formingsaktiviteter, kjenne, ta, føle, smake, se osv. Bli kjent med primærfargene og oppdage deres egenskaper. Vi dramatiserer enkle eventyr og leker de etterpå. Vi bruker musikk, sang og rytmeinstrumenter. Barna får oppleve magiske samlingsstunder gjennom hele året. Barna får utforske ulike formingsmateriell. Barna kan selv velge forskjellige formingsmateriell som er tilgjengelig. Barna lager egne rytmeinstrument, vi lager musikk og barna dramatiserer selv eventyr. Barna får begynnende innsikt i hvorfor vi feirer og markerer ulike kulturelle tradisjoner og høytider. De eldste barna blir kjent med Gamle Bergen og nær historie. Barna lager et kreativt uttrykk i etterkant. De største barna har spesielle roller i Lucia-toget og andre arrangement i barnehagen. Barna lager sin egen førskolemappe. Barna opplever skaperglede, både alene og sammen med andre Barna får oppleve ulike musikalske uttrykk og begynnende innsikt i ulike kulturer.

15 Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5 åringene Natur, miljø og teknikk Vi opplever og leker med sand, jord, vann og stein. Barna går korte turer i nærområdet og spiser lunsjen ute når det er mulig. Vi følger med på hva som skjer i naturen gjennom årstidene. Enkel kildesortering av avfallet. Barna har forstørrelsesbokser med på tur og studerer insekter og annet. Barna lærer å ta vare på naturen. Vi snakker om boss i naturen, og vi prøver ut nedbrytningstid av avfall. Kildesortering i barnehagen. Utforske hva som skjer med snøen når den smelter, hva som flyter og synker, og hva som får frø til å spire osv. Barna begynner å se sammenhenger i naturen og kretsløpet. Barna får mer innsikt i naturen og studerer og kategoriserer dyr og arter. Barna lærer seg å bruke kniv og sag. Får kjennskap til personlige opplysninger som adresse og fødselsdag. Etikk, religion og filosofi "Den gyldne regel" - du skal være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg- er et godt utgangspunkt for hvordan vi skal være med hverandre. Lære forskjell på rett og galt og vise følelser gjennom kroppsspråk. Gi barna ord for følelser. Akseptere at egne ønsker ikke alltid blir oppfylt. Vi markerer de norske tradisjonene rundt jul og påske. Sammen med barna setter vi ord på ulike følelser. Fokus på vennskap, empati og høflighet Vi markerer jul og påske, og visualiserer noe som symboliserer høytidene og de norske tradisjonene. Barna går i Lucia-tog. Barna lærer seg å stille spørsmål og finne ut av ting. Vi undrer oss og filosoferer sammen med barna, vi gir ikke alle de ferdige svarene. Barna møter andre kulturer med respekt og undring, og vi kan markere andre kulturers merkedager. Vi har samlinger som omhandler prososial adferd, empati, rose hverandre. Snakke om bakgrunnen for høytider, og ulike kulturers høytider. Vi tar del i barns undring, og deltar i samtaler der vi reflekterer over ulike erfaringer. Filosofere sammen med barna rundt eksistensielle spørsmål når det er naturlig.

16 Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5 åringene Nærmiljø og samfunn Barna skal føle tilhørighet gjennom felles opplevelser, for eksempel i samlingsstunder, turer, måltid og fester. Vi går turer i nærmiljøet. Vi bruker kollektivtransport. Vi blir kjent i nærmiljøet. Vi øver på forståelse for trafikkregler og hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Barna skal oppleve at det de uttrykker blir lyttet til og har betydning. Barna kjenner til noe av lokalhistorien i nærmiljøet. Vi besøker skolen. Vi blir kjent med ulike trafikkskilt. Barna lærer å bli aktive deltagere i vårt demokratiske samfunnet, ved å bli vant til å bli involvert, medvirke og ved å si sin mening om egen hverdag. Antall, form og rom Benevne tall og mengder i alle hverdagssituasjoner, slik at barna får en begynnende forståelse. 1-3 er fokustall. Barna spiller ulike puslespill. Vi bruker eventyr med magiske tall som 3 bukkene bruse og gullhår og de 3 bjørnene Barna bruker kroppen sin til å orientere seg både ute og inne. Barna blir kjent med flere tall, og får erfare at hvert tall og siffer står for en bestemt mengde. Telle 1-10 og skille en og mange. Vi visualiserer tall og dato i hverdagen. Barna spiller ulike spill, og peketeller på terninger. Vi samtaler rundt og ser etter geometriske figurer i barnehagen. Barna lærer seg å telle langt og blir kjent med flere geometriske former. Barna får erfaringer med ulike størrelser og måleenheter. De utforsker og erfarer avstand, retning og tempo med kroppen. Barna klarer å orientere seg og kan f.eks lage et kart over barnehagens uteområde.

17 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årsplanenes innhold skal beskrives nærmere i barnehagens periodeplaner. Periodeplaner skal lages for å sikre at barnehagen klarer å nå sine målsetninger. I disse planene skal det ligge hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årsplanen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenters og vurderes. Det skal legges til rette for at barn, foreldre, barnehagens personale og eiere kan delta i planlegging, dokumentasjon og i vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. Barnegruppens og enkeltbarnets behov skal observeres og vurderes fortløpende. Periodeplaner og dokumentasjon. Periodeplanene vil gi informasjon om hva barnehagen har planlagt, samt noe praktisk informasjon. Men siden barnas interesser skal styre prosjektinnholdet, vil planene ikke være detaljerte i forkant, men heller ha fokus på hva som rører seg i barnegruppen og fokus på retning vi ser for oss at vi skal arbeide mot. Dokumentasjon av hva barna har opplevd, vært interessert i og lært, vil derfor være viktig. Alle barna har hver sin perm med bilder og annet fra barnehagen, som til slutt blir en god perm med dokumentasjon fra barnets hverdag. Tiltak Valgt område for kvalitetsutvikling. Området for vurdering dette året blir kommunikasjon mellom barnehage og hjem: Foreldre skal oppleve å få tilstrekkelig informasjon om barnegruppens interesser og læreprosesser, slik at de kan bedre følge opp barna hjemme. Vi sender ut en spørreundersøkelse til alle foreldre i slutten av september og vil intervjue noen foreldre nærmere, og vil prøve å finne ut en god måte å møte dette informasjonsbehovet. Det er ikke individuell oppfølging og tilbakemelding angående enkeltbarn som er fokusområde, da dette blir ivaretatt i kommunikasjon i hverdagen og gjennom foreldresamtaler. Men foreldre har meldt at de ønsker å vite hva barna har lært og vist interesse for, slik at de bedre kan følge opp barna hjemme og bygge videre på det barna har opplevd og lært.

18 6. Kalender og markering av lokale begivenheter Lokale begivenheter Viktige datoer August Velkommen til nye og gamle barn! September Vi starter opp med prosjektene våre Barnas prosjekter! og Jeg fant, jeg fant! Disse jobber vi videre med gjennom hele høsten. 15. sept: Planleggingsdag og barnehagen er stengt. Brannvernuke, vi har brannøvelser, og barna lærer om brannvern. 24.sept foreldremøte kl Oktober okt: skolens høstferie. Prosjektene utvikler seg med utgangspunkt i det barna interesserer seg for. Vi markerer FN-dagen 24.okt. 10.okt: planleggingsdag og barnehagen er stengt. 31.okt: planleggingsdag og barnehagen er stengt. November Desember Januar Trivelige juleforberedelser og adventstunder. 12.des Luciafeiring med foreldre og søsken kl des Nissefest Vi starter opp igjen med Barnas prosjekter! og Jeg fant, jeg fant! og jobber videre med dem resten av barnehageåret. Husk å melde fra dersom ditt barn skal ha fri i romjulen. 2. jan: Planleggingsdag og barnehagen er stengt. Februar Mars 13. feb Karneval! Barna kommer ferdig utkledd til barnehagen. Påskeforberedelser : skolens vinterferie. April 24.april - vårfrokost! Foreldre og søsken er velkommen kl 8. Påske! 01.april stenger vi kl. 12, og er stengt april.

19 Mai 14.mai: Kristihimmelfartsdag 13.mai Sykkeløp og såpeboble-fest 15.mai: Planleggingsdag og barnehagen er stengt. Juni 4.juni - Velkommen til Sommerfest kl ! 9.juni Stoltzen opp for de eldste barna i Kidsa barnehager. Juli Sommeropplevelser og ferie for små og store. Uke 29 Kidsa Eidsvåg og Sølvberget er sammen, vi er i Kidsa Sølvberget. Uke 30 og 31 barnehagen er stengt. Hjemmets egne notater:

20 Kontaktinformasjon Kidsa Sølvberget Telefonsentral Daglig leder Hilde Gunnarson Assisterende daglig leder Bente Einmo Bjørnebo Trollstuen