Ledningsnett Utfordringer i kvalitet og rørmaterialer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ledningsnett Utfordringer i kvalitet og rørmaterialer"

Baard Aas
7 år siden
Visninger:

1 Ledningsnett Utfordringer i kvalitet og rørmaterialer 1 Kvalitet i utførelse Prosjektering: Rapport 193: Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem Rapport 196: Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer VA-norm og VA/Miljø-blad Rapport 207: Stikkledninger ansvar og teknisk utforming Rapport 208: Sikring av kvalitet på ledningsanlegg (kommer) NS 3420 Anleggsutførelse: ADK1 kurs (anleggsbas til stede!) VA-norm og VA/Miljø-blad

2 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystemer 2 Dimensjoneringsråd for både drikkevann og avløpsanlegg Målsetting å få en helhetlig og oppdatert veiledning som erstatter tidligere veiledninger og rundskriv ol. Viser også overordnede prinsipper for utforming For detaljerte løsninger vises til VA/Miljø-blad, andre Norsk Vann rapporter, Statens Vegvesens «Håndbok 018», NS 3420 mv. Supplement til lærebok i Vannog avløpsteknikk

3 Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer Hvordan finne gode grunnlagsdata for å vurdere tilstanden på nettet? Riktig fornyelsestakt? Økonomi versus driftssikkerhet Valg av fornyelsesmetode Det er lagt vekt på No-Dig i rapporten 3 Planleggingsnivå: Strategisk (hovedplan langtidsplanlegging) Taktisk (saneringsplan prioritering prosjekter) Operativt/teknisk (årsplan detaljprosjekt)

4 Kvalitet rørmaterialer Rapport 158: Termoplastrør i Norge før og nå Rapport 173: Veiledning for bruk av støpejernsrør Veiledning i valg og bruk av plastrør (før sommeren Veiledning betongrør og kummer (nytt prosjekt) Overbyggende ledningsnettprosjekt? (neste prosjektrunde) 4

5 5 Livsløpskostnader 100 års levetid

6 6

7 Stive kontra fleksible rør Stive rør Betongrør, støpejernsrør Fleksible rør Plastrør, glassfiberrør, stålrør, syrefaste stålrør 7 For fleksible rør tillates en viss deformasjon (ovalitet). Når massene setter seg overføres krefter til massene på siden (massene over røret henger i massene på siden). I prinsippet er derfor massene under, rundt og over røret, og utførelse av komprimeringen viktigere enn rørets ringstivhet Stive rør må ha en viss styrke for å ta de aktuelle belastninger!

8 8

9 Riktig utførelse av grøft! 9 God fundamentering Ved dårlig grunn; masseutskiftning/forsterkning under fundamentsonen Utkiling ved overgang dårlig grunn/ fast grunn (fjell) Friksjonsmasser, god komprimering, løsgjøring ved muffer og under rør God sidestøtte Friksjonsmasser, god komprimering!! Beskyttelseslag Friksjonsmasser Tilstrekkelig lagtykkelse (normalt 30 cm) Nødvendig avstand til steiner og lignende (d<1/3 av avstand til rør) Tilbakefylling Lagvis i lengre partier av gangen, forsiktig tilbakefylling

10 Plastrør - historikk 10 PVC: I bruk i Norge fra ca 1965 Noe problemer (materialkvalitet, utførelse, muffeløsninger Varierende utførelse fram til 1975/1980 PE: Nyere rør bedre kvalitet (variasjoner på 1970 tallet) PP: Nytt materiale, lavere E-modul enn PVC GRP: Nyere rør bedre kvalitet (kontroll produksjon, utvendig/ innvendig beskyttelse Generelt: Levetid vil øke med et godt dimensjonert rør (mindre belastninger, mer gods mer antioksydanter)

11 Termoplastrør - egenskaper 11 PVC (Polyvinylklorid) Et dominerende rørmateriale for spillvannsledninger siden slutten av 1970 tallet, og også mye brukt til vannledninger Blir sprø i kulde PP (Polypropylen) Litt mykere enn PVC, men ellers mange likheter Blir ikke så sprø som PVC i kulde PE (Polyetylen) PEL, PEM, PEH, PE50, PE80, PE100 (RC pluss) Fleksibelt (mykt og med relativt stor veggtykkelse) Mye brukt til undervannsledninger og i terreng der røret kan føye seg etter terrenget. Ikke så store krav til friksjonsmasser Generelt brukes disse rørene til både trykkledninger og selvfallsledninger, men PP og PVC brukes sjelden i større dimensjoner (store konsekvenser ved brudd)

12 Termoplastrør med konstruert rørvegg 12 DV-rør (dobbeltvegget rør) Materiale: PP Glatt innerrør, og korrugert ytterrør som gir god ringstivhet i forhold til materialbruk Dvs. lett rør å håndtere (sammenlignet med betong) Liten stivhet i lengderetning, dvs. fare for varige deformasjoner ved uheldig lagring Ved små dimensjoner blir veggtykkelsene små, dvs. lett å skade rør Uoversiktlig situasjon mht. utførelse/ skjøtemuffer, utvendig og innvendig dimensjonsserie mv Flersjiktsrør?? Glatt innvendig og utvendig med skum i mellomskikt (se innlegg i Bulletin 4/2013)

13 Veggtykkelse/ringstivhet plastrør PVC/PP grunnavløpsrør: Ringstivhet SN 8 SN 4 brukes i Europa, men anbefales ikke i Norge Noen (bl.a. Tyskland og Østerrike) har begynt med SN10 eller SN 12, men vi ser ikke behov for dette under normale forhold 13 PE og PVC trykkrør: Spesifiser kun SDR-verdi i forhold til bruksområde SDR: Forholdstall ytre diameter/veggtykkelse, dvs. lavt tall gir høy trykklasse

14 14

15 15

16 Glassfiberrør (GRP) Er relativt stive (er bl. a. anvendt over terreng med understøttelse og fritt spenn i mellom) Alternativ til termoplastrør for større dimensjoner Kan brukes både til vann og avløp Designes i forhold til bruk (trykklasse mv) Skjøtemetode tillater liten avvinkling 16 Ved No Dig: Glassfiberstrømpe

17 Støpejern - historikk Grått støpejern : Horisontalstøpte rør i sandformer : Vertikalstøpte rør i sandformer : Rotasjonsstøpte rør Duktilt støpejern Fra 1965 (1960) 17 Korrosjonsbeskyttelse støpejern i Norge fra ca. 1970

18 Støpejernsrør Grått støpejern Relativt sprøtt materiale Mye brudd pga. korrosjon eller punktlaster (skolinger eller stedlige masser med grov stein ) 18 Duktilt støpejern Også kalt seigjern, kulegrafittjern Mekanisk mye bedre enn grått støpejern Styrkemessig høy sikkerhetsfaktor i forhold til belastninger og innvendig trykk Problem korrosjon i marine områder og ved vekslende grunnforhold (grunnvann, masser) Veggtykkelse på støpejern redusert i senere tid

19 Utfordringer korrosjon 19 Utvendig korrosjon Luftningsceller (ulik oksygentilgang) Sedimenter, begroing innvendig Ligger i masser med forskjellig tetthet Ledningen ligger i grunnvannsnivået Mikrobiell korrosjon (SRB) Oksygenfritt miljø Sulfater Organisk materiale ph 5,5-9,0 (marin leire, alunskifer) Galvanisk korrosjon (anboringsklammer) Likestrøm (trikkeskinner)

20 Utvendig korrosjonsbeskyttelse Gode grunnforhold (drenert grunn, pukk rundt rør): 20 Sink/bitumen (som har vært den dominerende løsning fram til senere tid) Vanskelige(-re) grunnforhold: Ekstrudert polyuretan og zink (min 2 mm PE) Polyuretan (PUX) Epoxy (fra 2001: 400 g/m 2 sink og 100 µm epoksy) Armert mørtel utenpå sink (PE-strømpe) PE-tape (mest ved skjøter og rørdeler

21 21 Ekstrudert PE med sink under

22 Veggtykkelse (K9, K10, C-klasser) K9 (veggtykkelsesklasse) har vært mest brukt i Norge C-klasser fra 2010 (men noen bruker K-klasser fortsatt) 22

23 23 Anbefaling fra Norsk Vann

24 Betongrør Uarmert (mindre dimensjoner, normal grøftedybde) Armert (store dimensjoner, stor grøftedybde) Betongrør brukes mest til overvann, men brukes også til spillvann/fellesavløp Robuste rør når det gjelder grove dimensjoner og som stikkrenner/kulverter (jf. erfaringer fra «monsterregn» i senere tid) 24 Vannledninger av betong (Premo, Sentab, Bonna) Armerte rør Ca 1000 km lagt i Norge, lite i senere tid (store overføringsledninger) Utluting og nedbryting over tid, betongkorrosjon

25 Andre rørmaterialer (stål mm.) 25 Vanlig stål (St 37): Ikke så vanlig i kommunale anlegg, men i enkelte overføringsledninger og i industrianlegg Vanligvis sveiste forbindelser Korrosjonsbeskyttelse som støpejern Syrefast stål Disse har liten veggtykkelse, slik at de er lette å håndtere, og de må betraktes som fleksible rør De har vært lite brukt, men erfaringer fra prøveanlegg i Lørenskog viste ingen innvendig begroing etter flere års bruk. Kopperrør (hold ph over 7,1-7,2) Asbestcement , ca 70% lagt i 1960 årene Tæringshastighet opp til 0,15 mm/år (avtakende) Ca 4000 km i Norge

26 NoDig (grøftefrie metoder) Tenk NoDig først! I Norsk Vann rapport 196/2013 er ulike metoder og bruksområder beskrevet Nytt prosjekt: «To Dig or not to Dig. That s the question» 26

27 SSTT ( Scandinavian Society for Trenchless Technology Grøftefrie metoder: Styrt boring (pressing) - i løsmasser Rørpressing (varerør av stål i løsmasser) Fjellboring Microtunnel - styrt boring i fjell 27 Rehabilitering (eksist. rør eller der en har et hull): Utblokking/ inntrekking av nytt rør Inntrekking av nytt rør Innvendig belegg (sprøyting, strømpe, mv) NoDig-håndboken er fritt tilgjengelig på hjemmesiden over

Like dokumenter

Valg av ledningsmaterialer for framtida

Valg av ledningsmaterialer for framtida Skal vi velge plast (PVC, PE, GRP), duktilt støpejern eller betong? Når bør vi velge NoDig? 1 2 Kan det komme godt vann ut av dette røret? Stive kontra fleksible