Skolens organisering ivaretar den de behov tunghørte elever har?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolens organisering ivaretar den de behov tunghørte elever har?"

Transkript

1 Skolens organisering ivaretar den de behov tunghørte elever har? En kvalitativ studie i grunnskolen Masteroppgave PED 4390, allmenn studieretning Hanne Rying Merkesvik Høsten 2006 UNIVERSITETET I OSLO Det utdanningsvitenskaplige fakultet Pedagogisk forskningsinstitutt

2 ii SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I PEDAGOGIKK TITTEL: SKOLENS ORGANISERING - IVARETAR DEN DE BEHOV TUNGHØRTE ELEVER HAR? En kvalitativ studie i grunnskolen AV: Hanne RYING MERKESVIK EKSAMEN: Masteroppgave i Pedagogikk, allmenn studieretning, SEMESTER: Høsten 2006 PED 4390 STIKKORD: Spesialpedagogikk Organisering i skolen Tilpasset opplæring Problemområde: Bakgrunnen for at jeg i denne studien ønsker å se nærmere på organisering i grunnskolen der det er tunghørte elever, er indikasjoner jeg har fått på at tunghørte elever har vanskelige læringsforhold. Oppgavens problemstilling er identisk med oppgavens tittel: Skolens organisering ivaretar den de behov tunghørte elever har?

3 iii Hensikten med studien er å øke kunnskapen omkring tunghørte elevers opplæringssituasjon. Det er videre et håp om at studien kan bidra til økt bevissthet om behov tunghørte elever har for å få tilpasset sin opplæring. Teori: Min studie beskrives med bakgrunn i sosiokulturell teori. Jeg legger til grunn at læring formidles gjennom bruk av verktøy i et samspill mellom individer og i et fellesskap. Den tunghørte elevens mulighet for deltakelse i kommunikasjons- og samhandlingssituasjoner utgjør et viktig perspektiv i denne oppgaven. Tunghørte elevers spesielle behov for tilrettelagt opplæring beskrives. Med bakgrunn i skolepolitiske intensjoner og pedagogiske utfordringer omkring ivaretakelse av tunghørte elevers behov, blir følgende underproblemstilling utledet: Hvordan organiserer skolen opplæringen for å ivareta spesielle behov hos tunghørte elever, og hvilke suksessfaktorer synes å være viktige når tunghørte elever deltar i kommunikasjons- og samhandlingssituasjoner? Metode: Studien av organiseringen i grunnskolen er foretatt ved en eksplorerende framgangsmåte der forskningsstrategien er fire case-studier i ulike barneskoler og kommuner i et fylke. Metoder for datainnsamling er gjennomført ved observasjon av kommunikasjons- og samhandlingssituasjoner, intervju av lærere og elever, dokumentgjennomgang og bruk av feltnotat. Data i form av tykke beskrivelser, utgjør grunnlaget for analysene som er foretatt i studiet. Analysearbeidet utvikler tre kategorier som blir utgangspunkt for resultatene i undersøkelsen. Kategoriene er; beskrivelse av informasjonen om hørselsproblemet, beskrivelse av kontekstens betydning for organiseringen og analyse av strukturelle faktorer i kommunikasjons- og samhandlingssituasjoner. Resultater: En viktig suksessfaktor for god organisering som ivaretar tunghørte elevers behov, er at lærere har kompetanse om den tunghørte elevens hørselsnedsettelse og derigjennom forstår hvorfor teknisk og pedagogisk tilrettelegging er viktig for elevens læringsutbytte. Resultat fra denne undersøkelsen viser at det ved tre av de fire skolene mangler nødvendig kunnskap

4 iv om den tunghørte elevens hørselsnedsettelse. Det synes også å mangle rutiner for overføring av kunnskap om den tunghørte eleven internt i personalet ved skolene, og det er i de fleste tilfeller de tunghørte elevene selv som må forsøke å tilpasse seg omgivelsene. Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen, indikerer at organiseringen i tre av de fire skolene i liten grad ivaretar relasjonelle forhold som er viktige for at tunghørte elever skal kunne delta i kommunikasjon og samhandling på lik linje med normalhørende elever. Med bakgrunn i resultatene mener jeg det er viktig å rette fokus mot informasjonsrutiner i skolene og mellom skolene og statlig spesialpedagogisk støttesystem / audiopedagogisk tjeneste. Det vil også være grunn til å vurdere kvaliteten på den hørselsfaglige veiledning som gis til skolene, slik at tunghørte elever oppnår en best mulig tilpasset opplæring.

5 v Forord Jeg vil rette en stor takk til min veileder, professor Arnfinn M. Vonen, som har ledet meg gjennom prosessen og bidratt med konstruktiv støtte og motstand underveis i arbeidet. Jeg har lært mye. Jeg vil også takke kolleger og ledelse ved Nedre Gausen kompetansesenter som har lagt til rette for meg slik at jeg har kunnet gjennomføre studiet ved siden av jobb. En takk også til audiopedagogtjenesten som har bistått med hjelp til å trekke utvalget mitt. Mine informanter, både elever og lærere, har gjort det mulig for meg å foreta undersøkelsene. Uten dere hadde ikke dette gått, og jeg er takknemlig for at dere stilte opp og lot meg få låne av deres tid. Til sist vil jeg takke familien min som med tålmodighet og forståelse, alltid støtter meg som aldri blir ferdig med å studere. Ringshaug Hanne R. Merkesvik

6 vi Innhold Forord... v Innhold... vi 1. INNLEDNING Bakgrunn for valg av oppgaven Organisering av oppgaven BEGREPSAVKLARINGER Funksjonshemning Hørselshemmede Døv Tunghørt Forsterkerutstyr Høreapparat: FM-anlegg Høyttalere Oppsummering SKOLEPOLITISKE INTENSJONER L06 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring) St.meld. nr 30 ( ) Kultur for læring Opplæringslova (oppl.l) KUF (2000) Å høre eller ikke høre St.meld. 14 ( ) Om opplæringstilbod for hørselshemma Innovasjon Tilpasset opplæring - ordinær undervisning - spesialundervisning Oppsummering PEDAGOGISKE UTFORDRINGER Konsekvenser av hørselstap Tiltak Forutsetninger Audiopedagogisk forskning i skolen Oppsummering TEORETISK REFERANSERAMME Vitenskapsteori Sosiokulturell teori...28

7 vii Verktøy Mediering Situert læring Aktivitetssystemet Kommunikasjon Oppsummering PROBLEMSTILLING Formål METODE Innledning Metodiske betraktninger Case-studier Observasjon Feltnotat Forskningsintervju Dokumentopplysninger, loggbok Fortolkning Kriterier for utvalg Utvalget Tilgang til feltet Pilotundersøkelsen Datainnsamlingen VALIDITET Validitet Troverdighet Overførbarhet Pålitelighet Bekreftbarhet Etiske spørsmål ANALYSE Analyseverktøy Analyseprosess Caseundersøkelsene Presentasjon av mine case Skole A: Skole B Skole D Skole E RESULTATER Informasjon om hørselsproblemet Oppsummering, informasjon om hørselsproblemet... 69

8 viii Drøfting, informasjon om hørselsproblemet Kontekstens betydning for organiseringen Oppsummering, kontekstens betydning for organiseringen Drøfting, kontekstens betydning for organiseringen Drøfting, kontekstens betydning for ivaretakelse av tunghørt elev Suksessfaktorer for deltakelse Skole A struktur i undervisningen Skole B struktur i undervisningen Skole D struktur i undervisningen Skole E struktur i undervisningen Oppsummering, suksessfaktorer for deltakelse: AVSLUTTENDE KOMMENTARER Refleksjoner, veien videre...95 Kildeliste VEDLEGG

9 1 1. INNLEDNING Med erfaring som klasselærer og sosiallærer i grunnskolen har jeg alltid vært opptatt av at skolen skal organisere for en opplæring som tar hensyn til den enkelte elevs forutsetninger for læring på best mulig måte. Organisering i skolen har i en tid vært gjenstand for debatt i media, i skolemiljøer og i forskningsmiljøer. Reform 97 ga rom for fleksible løsninger for organisering, og flere forsøks- og utviklingstiltak ble i denne forbindelse initiert. I 2003 ble opplæringslovens 8-2 ble vedtatt, og skolene ble gitt større handlingsrom når det gjaldt å organisere opplæringen. Flere skoler har foretatt endringer i organiseringen av opplæringen, og den tradisjonelle klasseromsorganiseringen er ved flere skoler byttet ut med ulike gruppeorganiseringer basert på mange eller få elever fordelt i ulike rom. Synspunkter om organisering har som følge av dette igjen blomstret opp i den offentlige debatt. 1.1 Bakgrunn for valg av oppgaven De siste tre år har jeg arbeidet som konsulent ved Nedre gausen kompetansesenter for hørselshemmede. Jeg ønsket derfor å skrive masteroppgave med tema som fokuserte på organisering i skolen med vekt på tilrettelegging som ivaretar de spesielle behov tunghørte elever har for sin tilpassede opplæring. Samtidig er temaet om tilrettelegging i skolen for hørselshemmede elever et viktig felt innenfor kompetansesenterets satsingsområder og jeg fant det derfor nyttig for egen utvikling og læring å fordype meg i temaet. En av mine arbeidsoppgaver er å arrangere kurs for tunghørte grunnskoleelever og foreldre, og gjennom kursene får jeg således kontakt med mange tunghørte elever og deres foreldre. Ulike spørsmål og utfordringer omkring den enkelte tunghørte elevs spesielle behov for tilrettelegging i skolesituasjonen, er ett av temaene på kursene. Audiopedagogisk tjeneste, enten den er tilknyttet fylkene eller Statped (Det statlige spesialpedagogisk støttesystem), skal blant annet gi veiledning omkring hørselsrelevante temaer, derav tilrettelegging for tilpasset opplæring, til de enkelte skoler. Jeg har derfor undret meg når tunghørte elever og foreldre eller fagfolk forteller om opplæringssituasjoner i skoler som oppleves å ikke fungere tilfredsstillende med hensyn til å

10 2 ivareta den tunghørte elevens behov. Mange av de jeg kommer i kontakt med, beskriver situasjoner med dårlige tilrettelagte undervisningsforhold i skolen og om hørselstekniske hjelpemidler som ikke fungerer slik de skal. Men samtidig hører jeg også om eksempler fra skoler som, i følge elever, foreldre eller fagfolk, organiserer opplæringen på en tilfredsstillende måte for tunghørte elever. I undersøkelser Riksrevisjonen (2006:58) har gjort av opplæringen i grunnskolen, vises det til at det er vesentlige forskjeller i ressurssituasjonen i grunnskolen. Det framkommer av samme undersøkelse at det i grunnskolen er mangler ved flere sentrale forutsetninger for å gi et forsvarlig opplæringstilbud. Med forsvarlig opplæringstilbud menes at undervisningen er utformet slik at alle elever får et tilfredsstillende utbytte i tråd med opplæringslovens bestemmelser. Informasjonen har gjort meg nysgjerrig på hvordan organiseringen er i de skoler som har tunghørte elever. Organisering i skolen omfatter mange forhold, og synspunkter og meninger om hvilken organisering som er best, er som nevnt mange og avhengig av øynene som ser. Jeg har forsøkt å finne fram til nyere norsk forskning eller undersøkelser omkring hvordan organiseringen gjennomføres ved grunnskoler som har tunghørte elever, men har ikke funnet dette. Det er likeledes lite litteratur om dette temaet mer generelt. Heller ikke Statistisk sentralbyrå eller Utdanningsdirektoratet kan vise til statistikk eller undersøkelser når det gjelder hvor mange skoler som nå organiserer opplæringen utfra endrede betingelser som opl.l. 8-2 gir rom for, eller hvilke skoler som synes å lykkes best i å tilpasse opplæringen for tunghørte elever. Riksrevisjonen sier dette under bemerkninger i sin rapport: Riksrevisjonens undersøkelser viser nettopp at det mangler informasjon om viktige forhold som påvirker elevenes læringssituasjon, som organisering av undervisningen og fordeling av ressursene (Riksrevisjonen, 2006:12). I forskningssammenheng er det foreslått å rette fokus mot de miljø der tunghørte elever er for å kunne utvikle mer teori om praksisfeltet. Vi trenger forskning som har som mål å utvikle empirisk baserte kunnskaper og begreper om hvordan teknologi og andre kulturelle redskaper utnyttes i undervisningen av hørselshemmede barn og unge under endrede betingelser [...] Forskning på læring og undervisning av hørselshemmede barn må følgelig i større grad vende oppmerksomheten mot barna i et læringsmiljø, og blant annet se på hva som karakteriserer dette med tanke på interaksjon og deltakelse. (Hjulstad, O. m.fl. 2002:76, 77).

11 3 Jeg finner det derfor interessant å kunne beskrive hvordan organiseringen er i skoler som har tunghørte elever. For å få best mulig kunnskap om hvordan organiseringen ivaretar tunghørte elevers behov, ønsker jeg å undersøke ute i skolene ved å observere forholdene og samtidig høre hvordan lærere og tunghørte elever opplever den praksis som er omkring organisering. Ved hjelp av en slik eksplorerende (utforskende) fremgangsmåte håper jeg å kunne finne empiri om skolenes organisering i forhold til behov tunghørte elever har. Jeg ønsker også å identifisere eventuelle suksessfaktorer som synes å ligge til grunn ved en god opplæringssituasjon for tunghørte elever. 1.2 Organisering av oppgaven Oppgaven er delt inn i 11 kapitler som presenteres kortfattet under. Etter dette første innledende kapitlet, presenterer jeg i kapittel 2 definisjoner av sentrale begreper innenfor temaet. I kapittel 3 redegjør jeg for dokumenter, som inneholder politiske intensjoner og forventninger når det gjelder endringer og reformer i skolen. Disse dokumenter refereres det til i forbindelse med drøftinger jeg gjør senere i oppgaven. Med bakgrunn i dokumentene og de endringer disse signaliserer i skolen, beskriver jeg også innovasjonsarbeid i skolen som en viktig del av skolens forutsetning for å klare å imøtekomme nye forventninger og krav. I kapittel 4 redegjør jeg for en del av de konsekvenser nedsatt hørsel har og hvilke tiltak og forutsetninger som er viktige å være klar over og ta hensyn til når skolen skal tilrettelegge for opplæring som ivaretar tunghørte elevers behov. Jeg presenterer også annen forskning og undersøkelser som er gjort rundt hørselshemmede elever og som jeg vil benytte som referanse i drøftinger jeg foretar senere. Kapittel 5 er en teoretisk referanseramme der jeg omtaler sosiokulturell teori. Jeg refererer til Vygotskijs ideer om kunnskapstilegning og hans fokus på sosial samhandling, det situerte perspektivet og læringskonteksten. Jeg viser også til Säljö (2001) og Dysthe (2001) når jeg omtaler teorien. Videre har jeg beskrevet deltakelse innefor et relasjonelt perspektiv og jeg redegjør kort for kommunikasjon der språket utgjør et spesielt viktig verktøy innenfor sosiokulturell teori. I denne forbindelse er også dialogbegrepet omtalt. Jeg presenterer i dette

12 4 kapittel også Aktivitetssystemet og benytter dette som grunnlag for datainnssamling og analyser senere i oppgaven. I kapittel 6 presenterer jeg problemstilling og formålet med oppgaven. Kapittel 7 er metodekapittelet. Jeg redegjør for forskningsdesign /strategi og presenterer i denne forbindelse hovedtrekkene i case-studier. Jeg presenterer også de ulike datametoder jeg har benyttet og gir videre en beskrivelse av pilotundersøkelsen jeg foretok. Kapittelet omhandler også utvalg, utvalgskriterier og hvordan jeg fikk tilgang til forskningsfeltet. I kapittel 8 drøfter jeg validiteten utfra kriteriene; troverdighet, overførbarhet, pålitelighet og bekreftbarhet. (Lincoln og Guba 1985). Jeg drøfter også etiske sider ved mitt forskningsarbeid. I kapittel 9 beskriver jeg analyseverktøy som er benyttet og gir også en beskrivelse av analyseprosessen og hvordan jeg kom frem til kategorier som utgjorde grunnlaget for oppgavens resultater. Jeg presenterer også de fire casene i dette kapittel. Kapittel 10 er resultatkapittelet. Jeg presenterer de mest sentrale funn fra undersøkelsen. Funnene er relatert til de nevnte kategorier i kap 9, og deles inn i følgende underkapitler: 10.1 Informasjon om hørselsproblemet, 10.2 Kontekstens betydning for organiseringen og 10.3 Suksessfaktorer for deltakelse. Hvert underkapittel avsluttes med en oppsummering og drøfting. Kapittel 11 omhandler kommentarer av funn og drøftinger jeg har foretatt og avsluttes med konklusjon. I lys av dette reflekterer jeg over videre utfordringer for praksis og peker på muligheter for videre forskning.

13 5 2. BEGREPSAVKLARINGER 2.1 Funksjonshemning I offentlige dokumenter og regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede på tallet heter det: Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse (Romøren 2000:10). Definisjonen karakteriserer funksjonshemning i forhold til to perspektiv; relativt og relasjonelt. Det relative ligger i understrekningen i at personer kan være funksjonshemmede i visse situasjoner eller omgivelser, mens de i andre sammenhenger ikke er det. Det relasjonelle ligger i at funksjonshemningen sees som et forhold, og ikke som en egenskap ved en person (Romøren 2000). Med bakgrunn i dette ses funksjonshemning derfor som forholdet mellom individuelle forutsetninger og de krav som stilles fra omgivelsene. 2.2 Hørselshemmede I norsk offentlig språkbruk (Bø og Helle 2002) brukes begrepet hørselshemmede som en fellesbetegnelse på personer med alle grader av nedsatt/manglende hørsel. Gruppen hørselshemmede er en heterogen gruppe med personer som har vidt forskjellige hørselsmessige forutsetninger. Det er vanlig å dele gruppen inn i døv og tunghørt Døv Det som karakteriserer en døv er at han har et så stort hørselstap at det hindrer både oppfattelse av tale via hørselen og kontroll av egen stemme, selv ved hjelp av høreapparat og / eller annet hørselsteknisk utstyr (Nedre Gausen 2006a). Døve vil ofte ha behov for tegnspråk som sitt førstespråk ved kommunikasjon.

14 Tunghørt Jeg bruker en definisjon på tunghørt hentet fra Nedre Gausen Kompetansesenter sin internett hjemmeside, 2006: (..) Hørselshemmede personer betegnes som tunghørte når de ved hjelp av høreapparat eller hørselstekniske hjelpemidler kan oppfatte andres tale og kontrollere sin egen stemme. Tunghørte vil i sosiale situasjoner der det er mye støy kunne fungere som døve. (Nedre Gausen 2006a) Jeg har valgt denne definisjonen av begrepet tunghørt fordi jeg oppfatter to perspektiver. Det vises både til individuelle forhold og til det relasjonelle, situasjonsbetingede. Tunghørte har en hørselsrest som det vil være av stor betydning å kunne utnytte best mulig. Sissel Marit Grønlie, psykolog med erfaring med hørselshemmede, sier følgende om tunghørte barn: Tunghørte barn skal erfare gjennom oppveksten at opplevelsen av å ikke høre, er legitim og blir tatt alvorlig, og at hørselsresten er noe man skal være glad for, fordi den er grei å ha. Den er nyttig i forhold til å utvikle en god og forståelig talestemme; den er nyttig sammen med munnavlesing i samtale med én eller to hørende; den gir en del orienterende lydinntrykk. Men den gjør en ikke hørende. Tunghørte har en utnyttbar hørselsrest. Men deres handikap er at de hører så dårlig. Det må være utgangspunktet for språkopplæring og familieveiledning. (Grønlie 2005:100) Konsekvensene av hørselstap avhenger av en rekke faktorer. Art og grad av hørselstap og alder for når hørselstapet inntraff har stor betydning. Dette gjelder både i forhold til den evne hjernen har til å tolke hørselsinntrykk, den enkeltes intellektuelle utrustning og evnen den tunghørte har til å kompensere for sitt hørselstap ved f.eks bruk av synssansen. Dette vil jeg imidlertid ikke redegjøre for i denne oppgaven, men viser til utfyllende lesing, bla. Enden (1989), Stach (1998), Kvam (1982). I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i omgivelsenes forutsetninger for å tilrettelegge for en opplæring som oppfyller individuelle behov den tunghørte har. Graden av hørselstap blir ofte klargjort ved hjelp av audiometriske målinger. Ved å måle den minste lyd som kan oppfattes ved bruk av rene toner for ulike frekvenser, kan man avlese resultatet i db (desibel) hørselstap og tegne det ned i et såkalt toneaudiogram. Toneaudiogrammet er standardisert i et x-y-diagram med målefrekvensene avmerket langs den horisontale akse og lydnivåene (høreterskelen) nedover langs den vertikale. Det er lik avstand mellom hver oktav slik at det f.eks. er samme avstand mellom 125 og 250 Hz som

15 7 mellom 2000 og 4000 Hz. Samme avstand som mellom hver oktav i den horisontale akse tilsvarer avstanden 20 db i den vertikale akse. Hørselstapet avmerkes for hver oktav i 5 db s trinn. Det gjennomsnittlige hørselstap beregnes ut fra tre eller flere frekvenser i taleområdet, som regnes fra 500 til 4000 Hz (Nedre Gausen 2006a). For nærmere forklaringer av faguttrykk brukt i dette avsnittet viser jeg til Enden (1989) og Falkenberg og Kvam (2001). I forhold til dette vil beregningen av et gjennomsnittlig hørselstap variere utfra hvilke frekvenser målingen foretas. Det finnes ikke en entydig klassifisering av gjennomsnittlig hørselstap og til tross for svakheter ved utregningen av hørselstap, har jeg ikke funnet andre presise måter å klassifisere hørselstap på (Hegna 2001, Kvam 1989). Innenfor det pedagogiske området er det vanlig å inndele graden av tunghørthet utfra funksjonsbeskrivelser og gjennomsnittlig hørselstap. Disse opplysninger tas ofte i bruk når ressurser skal tildeles og når tiltak iverksettes for at den tunghørtes hørselsrest skal bli utnyttet best mulig. Tabell 1: Klassifisering av hørselstap Funksjonsbeskrivelse av hørsel Normal Lett hørselstap Moderat hørselstap Moderat til alvorlig hørselstap Alvorlig hørselstap Døvhet Gjennomsnittlig tap på beste øre 0 20 db db db db db > 90 db I følge denne hørselsklassifiseringen anses de tunghørte informantene i min undersøkelse å ha lett hørselstap, moderat hørselstap og moderat til alvorlig hørselstap (Kvam, 1989). De generelle funksjonsbeskrivelsene og gjennomsnittlige hørselstap sier lite om den enkelte tunghørtes funksjonsevne, det vil si evne til å fungere i ulike situasjoner. Evnen til å mestre hverdagen vil være forskjellige. To tunghørte som har samme funksjonsbeskrivelse, eks moderat tunghørt og 50dB hørselstap, vil kunne fungere ulikt når det gjelder å mestre samme

16 8 situasjoner. Faktorer som influerer på funksjonsevnen vil være relative; egenskaper hos den tunghørte og hvordan han/hun forholder seg til omgivelsene og relasjonelle; hvordan omgivelsene forholder seg til den tunghørte. En tunghørt med et hørselstap på 60dB vil således kunne fungere bedre i en gitt situasjon enn en tunghørt med hørselstap på 40 db. Jeg har søkt etter statistikk på hvor mange tunghørte elever det er i grunnskolen i Norge i dag, men finner kun at det er gjennomført en kartlegging i år (KUF 2000, kap.3.2.3) Her fremkommer at 2571 elever under 20 år har et hørselstap fra 21dB -70dB. Av disse er 1729 elever mellom 6-15 år. Dette tilsier at tunghørte elever er en marginal gruppe og den tunghørte eleven vil ofte oppleve å være alene som tunghørt på skolen. 2.3 Forsterkerutstyr Med forsterkerutstyr mener jeg utstyr som forsterker lyden slik at den blir lettere å fange opp for tunghørte og/eller andre. Prinsippet for forsterkerutstyr er likt, og utstyret er bygd opp av følgende hovedkomponenter: Mikrofon: omdanner lydbølger til elektriske svingninger. Forsterker: forsterker de elektriske svingninger. Høyttaler/telefon (omvender): omformer de forsterkede elektriske svingninger slik at de igjen blir lydbølge ( Kvam 1982). Eksempler på forsterkerutstyr kan være: Høreapparat: Et høreapparat er et lite og kroppsnært elektronisk hjelpemiddel som tilpasses den tunghørte etter funksjonsbeskrivelse og hørselstap. Høreapparatet har en mikrofon som hjelper den tunghørte med å fange opp og forsterke lyden i omgivelsene. Høreapparatet kan hjelpe den tunghørte til å få bedre orienteringsevne, stemme, artikulasjon og språkutvikling. Det vil bli lettere for den tunghørte å oppfatte andres tale og han vil dermed kunne ha mulighet til å få mer informasjon, kunnskap og større trygghet i hverdagen (Jonassen 1998). Selv om høreapparatene utvikles og blir bedre på å tilpasse seg omgivelsene, har de en betydelig begrensning i det de kun forsterker den hørselsresten som tunghørte har. I hvilken grad hørselsresten er nyttig og godt egnet for forsterkning avhenger av hvor mye nedsatt hørselen er, hvor jevnt hørselsresten er fordelt over de ulike frekvensene og kvaliteten på lydinntrykk

17 9 (Grønlie 1995, 2005). Nytteverdien av høreapparat er derfor individuell og subjektiv og et høreapparat kan aldri fullt ut kompensere for hørselstapet (Jonassen 1998) FM-anlegg Består av to deler, en Frekvens-Modulert (FM) radiosender med mikrofon og en mottaker som fanger opp signalene. Lyden overføres trådløst med radiobølger fra FM-senderen til mottakeren. Fra mottakeren sendes det strøm ut i en ledning som er lagt som en spole (vikling) rundt i et rom, kalt teleslynge. Når lydsignalet fra en forsterker sendes inn i slyngen, oppstår et magnetfelt som fanges opp av høreapparatets telespole. Teleslyngen kan også være så liten at den henges rundt halsen, såkalt bærbar minislynge. De magnetiske signalene omdannes til elektriske signaler som forsterkes og overføres til øret i form av lyd. I skolesammenheng vil som oftest lærer snakke i FM-mikrofonen mens den tunghørte eleven har mottakeren direkte koblet til sitt høreapparat. Det finnes også elevmikrofoner som medelever kan snakke i slik at den tunghørte også fanger inn medelevers tale i høreapparatet. (Enden 1989, Jonassen 1998, Nedre Gausen 2006a). Når høreapparatbrukeren mottar lydsignaler via hørepparatets telespole, vil ikke støy og etterklangslyd forstyrre. Høreapparatbrukeren vil heller ikke da kunne fange opp for eksempel småprat rundt seg så godt. For å gi høreapparatbrukere valgmuligheter, vil mange i dag ha både telespole og vanlig mikrofon på apparatet sitt slik at de selv kan bestemme på hvilken måte de ønsker å forsterke lyden. I dag finnes det ulike typer av mottakere og trådløse mikrofoner og valgmulighetene innenfor det tekniske utstyret er stort. For utfyllende lesing viser jeg til Jonassen (2004) som beskriver og omtaler erfaringer med hørselsteknisk utstyr Høyttalere Ved bruk av mikrofon vil lyden forsterkes slik at alle som er i rommet vil oppleve den (Nedre Gausen 2006a). I mange klasserom vil lærer og elever bruke mikrofoner som forsterker stemmen gjennom høyttalere som er plassert i rommet. En slik forsterkning fører til at talen legger seg over annen lyd i rommet og vil være tilgjengelig for alle i rommet

18 10 Det finnes i dag en mengde ulike typer og slag av forsterkerutstyr. Dersom tunghørte elever skal ha nytte av utstyret, uansett hva slags utstyr som benyttes, er det viktig at de som har befatning med det kjenner til prinsippet for hvordan det virker og vet hvilken hjelp det utgjør for den tunghørte. Forsterkerutstyr kan aldri gi den tunghørte normal hørsel, men ved riktig bruk kan det føre til at ønsket lyd kommer nærmere og uønsket lyd holdes på avstand. Hørselen kan aldri bli så god som normal, og eleven er med andre ord fremdeles tunghørt etter at han har fått høreapparat eller annet forsterkerutstyr (Enden 1989). 2.4 Oppsummering I dette kapittel beskrives begrepet funksjonshemming ut fra et relasjonelt og situasjonsbetinget perspektiv. Gruppen hørselshemmede brukes om alle personer som har en nedsatt hørselsfunksjon. Betegnelsen tunghørte knyttes til personer som ved hjelp av forsterkerutstyr kan oppfatte andres tale og kontrollere egen stemme. Videre vil tunghørte være avhengige av at omgivelsene rundt er tilrettelagt i forhold til ressurstildeling og tiltak som er uttalt for den enkeltes mulighet til å fungere best mulig. Forsterkerutstyr, som høreapparat, FM-anlegg og høyttalere er hjelp som tildeles tunghørte for å forsterke hørselsresten slik at de kan fungere bedre i enkelte situasjoner. Forsterkerutstyr forklares med bakgrunn i komponentene mikrofon, forsterker og høyttaler/omvender.

19 11 3. SKOLEPOLITISKE INTENSJONER Samfunnsutviklingen i Norge har bidratt til omfattende endringer og reformer i skoleverket. Nye skolepolitiske intensjoner fremheves gjennom lover, planer og stortingsmeldinger, og viser at skolen forventes å tilpasse seg et samfunn i endring og samtidig utvikle en inkluderende skole for alle. I tilknytning til oppgavens tema, organisering og tunghørtes behov, vil jeg trekke fram noen slike skoledokumenter fra Norge de siste år som jeg anser er relevante i forhold til den vinkling jeg gir oppgaven. 3.1 L06 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring) Læreplanens (L06) generelle del, som er beholdt fra Lærerplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97, angir overordnede mål for opplæringen. I innledningen slås det fast: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi (Utdanningsdirektoratet 2006a:3). Det er ambisiøse mål som nedfelles og som gjelder alle, også barn og unge med spesielle behov, som for eksempel tunghørte. Gjennom kunnskapsløftet er tidligere politiske idealer videreført. Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven (oppl.l.) og forskrifter til loven. Dette synliggjøres gjennom læringsplakaten, som ved 11 punkter gir et forpliktende grunnlag for arbeidet med opplæringen. I følge læringsplakaten skal skolen blant annet: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. jfr.oppl.l. 1-2 [...] 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse, jfr oppl.l kap 10. [...]

20 12 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring, jfr. oppl.l. 9a. Prinsippene for opplæringen skal inngå i grunnlaget for videreutvikling av kvaliteten i grunnopplæringen. Lærerne trenger, slik jeg ser det, et bredt spekter av faglig og pedagogisk kunnskap dersom de skal oppfylle de mange forpliktelser som gjelder i grunnskolen. 3.2 St.meld. nr 30 ( ) Kultur for læring St.meld 30 ( ), Kultur for læring, som bl.a.danner grunnlaget for Kunnskapsløftet, viser til endringer i grunnopplæringen som skal realiseres gjennom Kunnskapsløftet. Som i tidligere meldinger foreslås det en bred satsing for å sikre at alle elever får en bedre tilpasset opplæring. I kapittel 8 heter det: Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever og lærlinger er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger. Stortingsmeldingen viser til departementet som angir behov for målrettet satsing på kompetanseutvikling for å utvikle læringsmiljøet ved alle skoler, slik at de kan møte variasjonene i elevenes forutsetninger og behov. Slik jeg forstår dette må skolene dermed tilpasse seg de elever de får. I stortingsmeldingen fremmes det en rekke tiltak som er viktige for å nå målet om en bedre tilpasset opplæring for alle. Blant annet foreslås det en bedre samordning av ulike instansers arbeid knyttet til tilpasset opplæring, og å styrke Statpeds (statlig spesialpedagogisk støttesystem) og PP-tjenestens (Pedagogisk-Psykologisk tjeneste) kompetanse til systemrettet arbeid. Stortingsmeldingen viser videre til at for å realisere innholdet i reformen er det nødvendig med kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet, blant annet innenfor området skolen som lærende organisasjon og bedre tilpasset opplæring (rundskriv F-13/04). 3.3 Opplæringslova (oppl.l) I Norge har det siden 1998 vært lovfestet at elever som har teiknspråk som førstespråk har rett til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk jfr. Oppl.l 2-6. Det er foreldrene og

Skolens organisering ivaretar den de behov tunghørte elever har?

Skolens organisering ivaretar den de behov tunghørte elever har? Skolens organisering ivaretar den de behov tunghørte elever har? En kvalitativ studie i grunnskolen Masteroppgave PED 4390, allmenn studieretning Hanne Rying Merkesvik Høsten 2006 UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo 15.desember 2008 Referanse: / HMN

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo 15.desember 2008 Referanse: / HMN Brynsveien 13 Telefon: 22 63 99 00 E-post: hlf@hlf.no Pb 6652 Etterstad Telefaks: 22 63 99 01 Org.nr.: 970 205 195 0609 Oslo Tekst-tlf.: 22 63 99 12 Bankgiro: 8397 05 08816 Til Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Eva-Signe Falkenberg

Eva-Signe Falkenberg SPRÅK OG SOSIALISERING HOS TUNGHØRTE, DØVBLITTE OG COCHLEAIMPLANTERTE BARRIERER OG MULIGHETER Eva-Signe Falkenberg SPED 1010 21 03 2006 DISPOSISJON Innledning Definisjoner døve døvblitte tunghørte Betegnelser

Detaljer

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012 Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole Turi Enge 17.04.2012 Forutsetninger for å kunne gi vurdering for læring Skolen skal legge til rette slik at også den tunghørte eleven

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole

Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole 1 Introduksjon Briskeby skole og kompetansesenter as eies av Hørselshemmedes landsforbund (HLF) og er en del av det statlige spesialpedagogiske

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Likeverdig og inkluderende opplæring

Likeverdig og inkluderende opplæring Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Sluttrapport. Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / Grunnskole for tegnspråklige elever

Sluttrapport. Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / Grunnskole for tegnspråklige elever Sluttrapport Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / 0370 Grunnskole for tegnspråklige elever Utrede muligheter for etablering av en landsdekkende non profit privat grunnskole for tegnspråklige i Oslo regionen

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming Kort presentasjon Krav til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Plikt til generell tilrettelegging Bestemmelsen gir både

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Barnehageloven Opplæringsloven

Barnehageloven Opplæringsloven Barnehageloven Opplæringsloven Kurs om rettigheter for foreldre/pårørende til barn med nedsatt funksjonsevne 25.11.09 seniorrådgiver Maiken Messel Rett til barnehageplass for alle Barnehageloven 12 a Barn

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Plikt til å vurdere utbyttet av en før vedtak om spesialundervisning, jf. oppll. 5-4 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver,

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Hører du meg nå? Har du spørsmål ta kontakt med:

Hører du meg nå? Har du spørsmål ta kontakt med: Denne veilederen er laget i forbindelse med prosjektet, som er et samarbeid mellom Statped og St. Olavs Hospital. Prosjektet er finansiert gjennom Ekstrastiftelsen. Hørselshemmedes landsforbund (HLF) er

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks:

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks: www.nfunorge.org Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo E-post:post@nfunorge.org Telefon:22 39 60 50 Telefaks:22 39 60 60 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15.12.2008 954/2.00/IS

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

De pedagogiske tilbudene

De pedagogiske tilbudene De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever 1 Hva er Statpeds oppdrag for hørselshemmede elever? Statpeds arbeidsområder og ansvarsfelt er vedtatt av Stortinget. I Stortingsmelding 18 (2010-2011)

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

ELEVENS LÆRINGSMILJØ ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer