Levanger kommune Sakspapir

Transkript

1 Levanger kommune Sakspapir Vurdering om Riksantikvarens vedtak om midlertidig fredning av Levanger sentrum skal påklages Saksbehandler: Epost: Tlf.: Hilde Røstad Arkivref: 2008/3969 /1719/315/172 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Vedtak i PUK sak 108/08 oppheves. 2. Plan og utviklingskomiteen ser at en fredning av deler av sentrum kan gi positive muligheter til markedsføring av byen, faglig rådgivning i bevaringsarbeidet og muligheter for å søke tilskudd fra Riksantikvaren. 3. Plan og utviklingskomiteen klager på avgrensningen av det midlertidige fredningsområdet, og ber om at det avgrenses til område som er avsatt til spesialområde bevaring i reguleringsplan for Levanger sentrum (Forvaltningslovens 28). 4. Plan og utviklingskomiteen ønsker at det vedtatte utredningsarbeidet som kommunen skal igangsette (pkt. 4 i kommunestyrets vedtak i sak 51/08), samordnes med det fredningsarbeid Riksantikvaren skal igangsette. I den sammenheng er det behov for å vurdere om andre kvartaler/ bygningsmiljøer innenfor reguleringsplanens område skal inngå i arbeidet. Vedlegg: 1 PUK sak 48/08, 77/08 og 87/08 2 Kulturminnelovens 20 og 22 3 Pressemelding datert Vedtak om midlertidig fredning iht kulturminneloven i Levanger sentrum 5 rev til Riksantikvaren datert Notat vedr. vedtak om midlertidig fredning ihht. Kulturminneloven Kulturmiljø i Levanger sentrum 7 PUK sak 108/08 8 Forskrift om fredning av irkelunden kulturmiljø, Oslo 9 Pressemelding fra Riksantikvaren PowerPoint presentasjon fra møte med Riksantikvaren Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Riksantikvarens vedtak: Riksantikvaren fattet den følgende vedtak: 1 av 85

2 Med hjemmel i kulturminneloven av 9. juni 1978 nr nr.4 jf. 20 freder Riksantikvaren midlertidig et samlet kulturmiljø i levanger sentrum, Levanger kommune. Avgrensning av området for den midlertidige fredningen fremgår av vedlagt kart. Vedtaket omfatter eksteriører/ fasader på eiendommene. Fredningen omfatter følgende eiendommer: Gnr/bnr 315/90 jøråsgården, Håkon den godes gate 32 Gnr/bnr 315/172 Larsengården, Jernbanegata 27A I tillegg omfatter den midlertidige fredningen gårds og bruksnumre vist i kolonnene nedenfor. Det henvises også til vedlagte kart som viser omfanget. Riksantikvarens vedlegg og begrunnelse for vedtaket følger vedlagt (vedlegg 4). Vedtaket om midlertidig fredning kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. Forvaltningsloven 28 første ledd. Normalt er det tre ukers klagefrist i slike saker. Riksantikvaren har i epost mottatt her den gitt kommunen utvidet klagefrist til (6 uker). Plan og utviklingskomiteens vedtak: Plan og utviklingskomiteen fattet den , sak 108/08 følgende vedtak: Plan og Utviklingskomiteen i Levanger Kommune vil med hjemmel i forvaltningslovens 28 første ledd, klage på vedtak fattet av Riksantikvaren om midlertidig fredning av et samlet kulturmiljø i Levanger sentrum. Levanger Kommunestyre vedtok i sak 51/08 Reguleringsplan Levanger sentrum. Plan og Utviklingskomiteen vil ha svar på om det er mangler i Kommunestyrevedtak 51/08 som gjør at store deler av sentrum er midlertidig fredet. Kunne Riksantikvaren midlertidig ha fredet bare jørås og Larsengården? Dersom klagen ikke fører frem vil kommunen allerede nå signalisere at vi raskt ønsker og komme i dialog med Riksantikvaren for å få avklart hvilke områder og hus som vil omfattes av varig fredning. Vedtak og begrunnelse følger vedlagt (vedlegg 7). Det er i møte med riksantikvaren den kommet til så mange nye momenter i saken at vi mener den bør vurderes på nytt. Midlertidig fredning: Midlertidig fredning kan anvendes der det foreligger en akutt trussel mot et kulturminne i form av inngrep eller ødeleggelser før det er etablert en form for vern. Kulturminnelovens 22.4 anledning til å vedta midlertidig fredning. 2 av 85

3 Midlertidig fredning skal kun brukes der kulturminnet eller området er direkte truet av fysiske inngrep. Midlertidig fredning kan utelukkende anvendes i tilfeller der man har til hensikt å gjennomføre permanent fredning etter kulturminnelovens 15, 19 eller 20. Hvis den ordinære fredningsprosedyren ikke allerede er startet opp, forutsetter loven at ordinær fredningssak igangsettes uten unødig opphold etter at det midlertidige fredningsvedtaket er fattet, eventuelt etter at klagesaken er avgjort. Kulturminneloven har ikke bestemmelser om saksbehandling for vedtak om midlertidig fredning. Vedtak om midlertidig fredning må ofte treffes raskt for å hindre inngrep som kan redusere verneverdien. De ordinære saksbehandlingsreglene som er beskrevet i kml 22, kan derfor ikke anvendes. Forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling for enkeltvedtak gjelder. Med bakgrunn i ovennevnte kan vi ikke se at Riksantikvaren har gjort juridiske feil i saken, kun departementet kan overprøve Riksantikvarens vedtak. Fredningsvedtaket innebærer: Fredningsvedtaket innebærer blant annet at bygningene ikke kan rives, verken helt eller delvis, samt at alle ytre endringer og inngrep skal godkjennes av kulturminnemyndigheten før arbeidet settes i gang. Fylkeskommunen vil få ansvar for behandling av en del type saker. Det er ennå ikke avklart hvilke saker de vil få ansvaret for. Inntil annet er bestemt skal alle sakene sendes Riksantikvaren. Ordinær fredningssak med hjemmel i kulturminnelovens 20, jf. 22 vil bli igangsatt. Det midlertidige fredningsvedtaket gjelder så lenge det ikke blir erstattet av et varig fredningsvedtak på hele område eller deler av området, eller at riksantikvaren konkluderer med å ikke frede noe. Riksantikvaren ønsker å bidra til at aktiviteten i sentrum ikke stopper opp, det er derfor fullt ut mulig å søke Riksantikvaren om prosjekter, også i den midlertidige fredningsperioden. Saksgang i en permanent fredningssak: Kulturminnelovens 22 fastsetter følgende regler for saksbehandling i permanente fredningssaker: 1. Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf. 15, 19 og 20) starter opp, skal det tas kontakt med berørte kommuner for å drøfte avgrensning av området, innhold i fredningsbestemmelser og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Fredningsmyndigheten skal kunngjøre en melding, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet, der det gjøres rede for det påtenkte fredningstiltak og de følger det antas å få. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev og gis en rimelig frist for å komme med merknader før forslag utformes. På et tidlig tidspunkt i forberedelse av fredningssaken skal det søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket. 2. Når forslag om fredning er utarbeidet skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet at forslag om fredning er utlagt til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive hva forslaget omfatter og gi en rimelig 3 av 85

4 frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker fra kunngjøringen. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere i området underrettes ved brev. I samarbeid med kunngjøringen skal saken legges fram for berørte statlige fagorganer til uttalelse. 3. Før vedtak om fredning treffes, skal forslaget forelegges kommunestyret. Det kan settes en frist for kommunestyrets uttalelse. 4. Departementet kan treffe vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort. 5. Vedtak etter 6, 15, 19 og 20 skal tinglyses. Som ovennevnte viser har kommunen stor påvirkningsmulighet i en permanent fredningssak. Kulturmiljøfredning: egrepet kulturmiljø kom inn i kulturminneloven da den ble revidert i Lovendringen gav hjemmel til å frede et kulturmiljø ut fra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet var fredningsverdige i seg selv. Pr. i dag er følgende 6 andre kulturmiljøer vedtatt fredet i Norge: Gården Havrå i Hordaland Området rundt Ulstein kloster i Rogaland Skoltebyen Neiden i Finnmark Kongsberg Sølvverk, Sogndalstrand i Rogaland Området rundt irkelunden park i Oslo (vedlegg 8). Kun eksteriøret er fredet. ygninger og miljøer kan få forskjellige bestemmelser mht. istandsetting etc. Denne fredningen kan ikke sammenlignes med den fredningen som er gjort på Røros, der enkeltbygg er fredet bygg for bygg. Avgrensning av området: 4 av 85

5 Området som er midlertidig fredet omfatter så og si hele det gamle bysentrum i Levanger, rundt 190 eiendommen. Se kart ovenfor. Grensene følger de grenser som ble satt mht. vurdering av byen i det nasjonale prosjektet. Område regulert til spesialområde bevaring: Kartet nedenfor viser hvilke områder som er avsatt til spesialområde bevaring i reguleringsplanen for Levanger sentrum (skraverte områder). Som kartene viser omfatter Riksantikvarens fredning en rekke bygninger som ikke er regulert til spesialområde bevaring. En del bygninger som er regulert til spesialområde bevaring ligger utenfor fredningsområdet (dampskipsbrygga, gulbygget ved Levanger skole, rektorboligen, lærerskolebygget, Kirkegata 5). Grense for midlertidig fredning Vertikale strek: Spesialområde bevaring Møte med Riksantikvaren: Møte med Riksantikvaren: Det ble den avholdt møte med riksantikvaren. Fra kommunen møtte ordfører Robert Svarva, kommunalsjef Alf irger Haugnes og konstituert enhetsleder for plan, byggesak, oppmåling og miljø Øivind Holand. Følgende punkter ble blant annet diskutert: Områdeavgrensning: Vedtaket om områdegrensning er fattet, Riksantikvaren har derfor ingen mulighet for å endre områdeavgrensningen nå. Departementet kan ved en eventuell klage vedta en annen områdeavgrensning. Når en permanent fredningssak igangsettes vil det bli foretatt en nøye vurdering av hva som skal fredes permanent, området kan etter denne gjennomgangen bli endret. Virkning for prosjekter som er på gang: Av større prosjekter på gang kan nevnes følgende: Domuskvartalet (Håkon den godes gate 4 og 10) Jernbanegata 20 Sundparken Alle prosjektene må til Riksantikvaren til behandling før sakene kan byggesaksbehandles på vanlig måte. Dette betyr ikke at det vil være umulig å få godkjent tiltak i sentrum. Riksantikvaren vil vurdere hver enkelt prosjekt. En rekke bygg innenfor det midlertidige 5 av 85

6 fredningsområdet vil det være mulig å få tillatelse til å gjøre endringer på. Men alle slike saker må inn til Riksantikvaren til behandling. Sakene vil da naturlig nok ta noe lengre tid. Tidsperspektiv: Kulturminnelovens 22 har regler for saksbehandling når det gjelder permanent fredning. Riksantikvaren antyder at en fredningssak vil ta min. 2 år. Dersom kommunen klager på vedtaket om midlertidig fredning vil Riksantikvaren ikke sette i gang saken vedrørende permanent fredning før klagesaken i departementet er avgjort. Også andre klager vil gjøre at oppstarten av den permanente fredningssaken blir forsinket, om ikke så mye som kommunens klage. Vi har kjennskap til at en klage og 3 uttalelser er mottatt av Riksantikvaren. Tilskuddsmidler: Tilskuddet til fredete bygninger vil være differansen mellom vanlig vedlikehold og antikvarisk vedlikehold. Det kan i noen tilfeller kunne bety betydelige beløp. Samarbeid om prosjekt for gjennomgang av bebyggelsen i Levanger sentrum: I forbindelse med vedtaket av reguleringsplanen for Levanger sentrum, sak 51/08, ble det vedtatt å sette i gang prosjektarbeid med følgende innhold: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv. Kulturfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget Ny veileder for byggeskikk. Veileder for fargesetting. Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. Dette prosjektet er nå stoppet opp med bakgrunn i fredningsvedtaket. Riksantikvaren ønsker uansett utfall av fredningssaken å delta i kommunens prosjekt. De var også enig i at arbeidet med fredningen må ses i sammenheng med dette prosjektet. Endre reguleringsbestemmelsene for Levanger sentrum: I reguleringsbestemmelsene for Levanger sentrum 19 for spesialområde bevaring av bebyggelse med kulturhistorisk verdi står følgende: a) Områdene går fram av oversikten over alle kvartaler/ reguleringsområder ( 3) samt av plankartet. b) Planens formål er å søke bevart de historiske, antikvariske og andre kulturelle verdier som ligger i de enkelte byggs og kvartalets helhet og egenart, og å sikre grunnlaget for utbedring av bygningene og området. c) Ved nybygging skal det kreves utarbeidet planmateriale som på best mulig måte viser konsekvensene for kvartalet, fasaderekken og omgivelsene. d) Eksisterende bygg innenfor bevaringsområde kan bare rives med planutvalgets tillatelse. Sammen med rivingssøknad skal det foreligge skisser/tegninger av planlagt nybygg. Følgende prosedyre skal følges: 1. Søknad om rivingstillatelse skal forelegges regional kulturminnemyndighet for uttalelse, før saken tas opp til behandling i planutvalget. 2. Planutvalget behandler søknad om rivingstillatelse. f) Nybygg skal i volum, møne og gesimshøyde tilpasses eksisterende bebyggelse. Nybygg trenger ikke oppføres som kopi av tidligere bygning, men kan oppføres 6 av 85

7 med et mer moderne og samtidsmessig formspråk, under forutsetning av at det oppnås et estetisk godt samspill med omkringliggende bebyggelse. Søknad om byggetillatelse for ny bebyggelse skal forelegges regional kulturminnemyndighet til uttalelse, før saken tas opp til behandling. Nye utomhusanlegg som belysning, gjerder, trapper o.a. skal gis en utforming som harmonerer med strøkets opprinnelige karakter. g) Eksisterende bygg kan påbygges, tilbygges, utbedres og repareres, innenfor de rammene planen setter. Ved slike arbeider skal bygningens former, materialer, detaljer, farger og lignende bli opprettholdt eller ført tilbake nærmest mulig det opprinnelige. Ethvert eksteriørmessig tiltak på bygninger, skal forelegges regional kulturminnemyndighet til uttalelse. Dette gjelder også tiltak som er søknads eller meldepliktig i hht. plan og bygningslovens 86 a og 93. h) Takform går fram av tabell, 3. Mindre takoppbygg som arker kan bare tillates på den delen av taket som vender mot indre del av kvartalet. Arkene må ligge vesentlig tilbaketrukket i forhold til ytterveggliv i etasjen under, og må ikke dekke mer enn 50 % av denne delen av taket. i) Taktekking Taktekking skal utføres i mest mulig samsvar med det opprinnelige tekkingsmaterialet. j) Vinduer Løssprosser tillates ikke. Originale vindu skal fortrinnsvis restaureres. Ved utskifting bør de originale vinduene kopieres. Riksantikvaren mente at problemet med reguleringsplanen for Levanger sentrum var at bestemmelsene for spesialområde bevaring gir en åpning for at bygninger kan rives i noen tilfeller. Dersom bestemmelsene ble tydelige nok i forhold til bevaring er det mulig at Riksantikvaren trekker hele fredningssaken. Vurdering: Vi setter stor pris på at Riksantikvaren ønsker å vurdere en kulturmiljøfredning i Levanger sentrum, og at han ønsker å se på vårt prosjekt og prosessen med varig fredning i sammenheng. Som nevnt ovenfor skal tilskuddet til fredete bygninger være differansen mellom vanlig vedlikehold og antikvarisk vedlikehold. Det kan i noen tilfeller kunne bety betydelige beløp. Et fredet sentrum vil dessuten være positivt i en markedsføringssammenheng. Det er en viktig signaleffekt at Riksantikvaren ønsker å frede Levanger by sin trehusbebyggelse i en nasjonal sammenheng. Kommunen arbeider også med å løfte trehusmiljøet inn som en del av de konsoliderte museene i Nord Trøndelag. Dette ligger i dag i de vedtatte vedtekter for stiftelsen Kunst i Nord Trøndelag (KiNT). Et fredningsvedtak vil derfor være et viktig element i dette arbeidet. Det foreligger følgende 3 aktuelle alternativer til vedtak: 1. Reguleringsbestemmelsene endres slik at bestemmelsene blir tydelige nok i forhold til bevaring. 2. Det midlertidige fredningsvedtaket påklages (Forvaltningslovens 28). PUK anbefaler at fredningsområdet begrenses til det som er regulert til spesialområde bevaring i reguleringsplan for Levanger sentrum. 3. Man velger å ikke klage på det midlertidige fredningsvedtaket. 7 av 85

8 Vedr. alternativ 1: Dette kan nok langt på vei hindre at det blir revet hus innenfor det som i dag er regulert til spesialområde bevaring. En slik bestemmelse vil nok stort sett innebære det samme som en fredning hvis riksantikvaren skal godta denne, men huseierne vil verken få tilskudd eller faglige råd fra riksantikvaren. Det kan søkes om dispensasjon i henhold til plan og bygningslovens 7 og vi kan få dispensasjonssaker som er vanskelige å håndtere. Fordelene vil være at tiltakshaverne sparer tid, da en i de sakene hvor det ikke søkes om dispensasjon kan få en rask behandling. Vedr. alternativ 2: Man kan i en klage foreslå en annen områdeavgrensning av det midlertidige fredningsområdet enn den Riksantikvaren har vedtatt. Departementet har myndighet til å foreta en annen områdeavgrensning. Vi ser at man bør se nærmere på områdeavgrensningen. Eksempel på bygninger som bør inngå: Eksempel på bygninger som bør utgå: 8 av 85

9 Reguleringsplanen for Levanger sentrum har blitt til gjennom en omfattende prosess. Vi mener derfor det vil være fornuftig å anbefale at det midlertidige fredningsområdet begrenses til det som er regulert til spesialområde bevaring i planen. Gjennom prosjektet (kommunestyrets sak 51/08) vil også områder utenfor spesialområde bevaring bli gjennomgått. Dette alternativet ivaretar Riksantikvarens ønske om å hindre riving innenfor spesialområde (jfr. uttalelsen om mulighetene for en løsning gjennom endring av reguleringsbestemmelsene) samtidig som kommunen stiller seg positiv til en vurdering av aktuelle områder/ bygninger utenfor spesialområde. Fordelene ved dette vil være at dersom man får medhold i departementet, vil søknader i områdene som ligger utenfor bevaringsområdet få en enkel og rask saksbehandling. For de områdene som blir fredet vil sakene først måtte behandles av riksantikvaren etter kulturminneloven før den kan behandles av kommunen etter plan og bygningsloven. Etter at klagen er behandlet vil arbeidet med endelig fredning oppstartes. Vedr. alternativ 3: Dersom man velger alternativ 3 vil saken vedrørende varig fredning kunne igangsettes raskt (Riksantikvaren har antydet at de vil bruke lengre tid på sin del av vurderingen om kommunen klager, enn om en enkelt huseier klager). Hvis klage ikke sendes er det også et klart signal ovenfor riksantikvaren om samarbeid. Ulempene er at man må forholde seg til hele området for midlertidig fredning i tidsperioden fredningsarbeidet pågår. Konklusjon: Fredningen løfter trehusmiljøet opp på et nasjonalt nivå. Dette kan være med på å snu den negative utviklingen mht. aktivitet i sentrum. Vi ser de muligheter som ligger i en varig fredning av kvartaler og bygningsmiljø i deler av byen. Samtidig ser vi også at nye prosjekter utenfor spesialområde bevaring kan være positivt for sentrum. Alternativ 2 bør kunne ivareta både det sterke ønske om en levende by og hindre at bygninger blir revet innenfor spesialområde bevaring. 9 av 85

10 VEDLEGG Levanger kommune Sakspapir 1719/315/172 og 1719/315/90 yggmester Grande AS søknad om riving av bygninger Jernbanegata 27 A og Håkon den godes gate 32 Klage fra Nord Trøndelag Fylkeskommune Saksbehandler: Epost: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherredsamkommune.no Arkivref: 2008/3969 /1719/315/172 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan og utviklingskomiteen i Levanger /08 Plan og utviklingskomiteen i Levanger /08 Plan og utviklingskomiteen i Levanger /08 Saksprotokoll i Plan og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til vedtak fra Einar Vandvik, V: Klagen fra NordTrøndelag fylkeskommune tas til følge. Forslag til endring fra Olav Strid, DNA: Følgende punkt strykes i rådmannens forslag: Den næringsvirksomhet som er tenkt i bygget er viktig å beholde i Levanger sentrum. Avstemning: Strids forslag til endring avvist med 7 mot 4 stemmer. Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og Vandviks forslag: Rådmannens forslag til vedtak vedtatt med 7 mot 4 stemmer (Strid (DNA), Vandvik (V), G. Løvås (SV) og Persøy (FRP)) VEDTAK: I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegget og i Plan og utviklingskomiteens sak 77/08 opprettholdes det vedtak som ble fattet av plan og utviklingskomiteen i sak 77/08 med følgende tillegg i begrunnelsen: Den næringsvirksomhet som er tenkt i bygget er viktig å beholde i Levanger sentrum. Saken oversendes Fylkesmannen i NordTrøndelag for endelig avgjørelse. Rådmannens forslag til vedtak: I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegget og i Plan og utviklingskomiteens sak 77/08 opprettholdes det vedtak som ble fattet av plan og utviklingskomiteen i sak 77/08 med følgende tillegg i begrunnelsen: 10 av 85

11 Den næringsvirksomhet som er tenkt i bygget er viktig å beholde i Levanger sentrum. Saken oversendes Fylkesmannen i NordTrøndelag for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1 Klage fra NordTrøndelag Fylkeskommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Tilstandsanalyse datert Redegjørelse intensjon med ny bebyggelse datert Søknad om tillatelse til tiltak datert Uttalelse fra NordTrøndelag Fylkeskommune datert Klage på vedtak i PUK sak 48/08 fra ymuseet i Levanger, salt og Levanger vel datert Uttalelse fra NordTrøndelag Fylkeskommune datert Uttalelse fra enhet for kultur datert Uttalelse fra estetikkutvalget datert Saksopplysninger: Saken gjelder søknad om riving av eiendommene Jernbanegata 27A og Håkon den godes gate 32 i Levanger sentrum. Plan og utviklingskomiteen fattet i sak 77/08 følgende vedtak: Søknad om riving av bygningene på eiendommene Jernbanegate 27 A og Håkon den godes gate 32 godkjennes. Tiltakshaver bygger et nytt bygg på eiendommen som tar vare på de opprinnelige bygningers kvaliteter. Det skal tilstrebes å bruke tre i konstruksjonen. Planene utarbeides og legges fram for PUK til godkjenning. Vedtaket gis oppsettende virkning. egrunnelse: Den hardhendte ombyggingen/ restaureringen disse to bygningene har vært utsatt for gjør at bygningenes egenverdi som bevaringsobjekt er blitt vesentlig svekket. Nytt prosjekt ivaretar dimensjonene mot parkaksen der rytme, form, volum, gesimshøyde og mønehøyde er sentrale elementer. I møte den har NordTrøndelag Fylkeskommune v/ Fylkesrådet påklaget vedtaket. Følgende vedtak ble fattet enstemmig: Fylkesrådens innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet klager i medhold av plan og bygningslovens 15 på vedtak i sak om riving av Jernbanegata 27A og Håkon den godes gate 32 fattet i plan og utviklingskomiteen, Levanger kommune den Klagen begrunnes med følgende momenter: 11 av 85

12 egrunnelse for vedtaket er ikke i tråd med gjeldende reguleringsplan av Faren for presedens i lignende saker blir derfor høy både for kommunen og fylket for øvrig. 2. NordTrøndelag fylkeskommune vil støtte opp om et initiativ fra Levanger kommune om å være førende blant byer i NordTrøndelag på å sette fokus på temaet bevaring og næring. Fylkesrådens vurdering og saksutredningen for Fylkesrådet følger vedlagt (vedlegg 1) Vurdering: I henhold til plan og bygningslovens 15 kan fylkeskommunen og statlig organ påklage enkeltvedtak etter plan og bygningsloven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Ved klage over vedtak av det faste utvalget for plansaker skal saken forelegges utvalget som kan omgjøre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. I motsatt fall sendes klagen til departementet, dvs. fylkesmannen. Fylkeskommunen har som kulturminnemyndighet klagerett i denne saken. Kort oppsummert går Fylkeskommunens klage på følgende: 1. ygningene har høy miljøverdi ut fra sin beliggenhet i parkaksen. Når bygningers miljøverdi skal vurderes er det bygningenes plassering og beliggenhet som er vesentlig. Om bygningen ser opprinnelig ut, er en styrke, men ikke det vesentligste og avgjørende for bevaringsverdien. 2. Den begrunnelse som er gitt er ikke i samsvar med den nylige vedtatte reguleringsplanen for Levanger sentrum. 3. Faren for presedens er stor. Det er mange bygninger i Levanger sentrum som er hardt istandsatt. 4. jøråsgården er ikke hardt igangsatt. Etter all sannsynlighet har bygningen original taktekking og kledning. 5. Det ligger et potensial for verdiskapning i Levanger by nettopp med grunnlag i den godt bevarte trehusbebyggelsen. 6. Det er satt i gang et prosjekt som skal se nærmere på Trehusbyen i et kulturhistorisk perspektiv. 7. Levanger har nylig fått status som by med nasjonale verdier av Riksantikvaren. 8. Det vil være naturlig å sette som vilkår at bygningene skal dokumenters før de rives. Vedr. pkt.1: Som fylkeskommunen skriver er det de to gårdenes sentrale beliggenhet ved parken som gjør at bygningene har høg miljøverdi. I vurderingen av miljøverdien skal fokus legges på helheten, sammenhengen og de ulike bygningenes betydning for helheten. Vi kan derfor forstå at det er viktig at så sentrale bygninger forblir en del av den gamle trehusbebyggelsen. Nytt prosjekt er imidlertid vurdert i forhold til møne og gesimshøyde og rytme i rekka. Når det gjelder utnyttingsgrad er denne fastsatt i reguleringsplanen til 70% YA for dette området. Vedr. pkt.2: 12 av 85

13 I reguleringsbestemmelsene for område avsatt til spesialområde bevaring står blant annet følgende: 19b) Planens formål er å søke bevart de historiske, antikvariske og andre kulturelle verdier som ligger i de enkelte byggs og kvartalets helhet og egenart, og å sikre grunnlaget for utbedring av bygninger og området. 19d) Eksisterende bygg innenfor bevaringsområdet kan bare rives med planutvalgets tillatelse. Sammen med rivingssøknad skal det foreligger skisser/ tegninger av planlagt nybygg. Følgende prosedyre skal følges: 1. Søknad om rivingstillatelse skal forelegges regional kulturminnemyndighet for uttalelse før saken tas opp til behandling i planutvalget. 2. Planutvalget behandler søknad om rivingstillatelse. I og med at det i nylig vedtatt reguleringsplan for Levanger sentrum ikke er noe absolutt forbud mot riving innenfor spesialområde bevaring ( 19d), kan vi vanskelig se at riving vil være i strid med reguleringsbestemmelsene. Kravene til hvordan en rivingssøknad skal behandles er fulgt. Reguleringsbestemmelsen 19b) er av svært generell karakter. Det ligger imidlertid i formålet at det bør være en høy terskel for å tillate riving innenfor spesialområde bevaring. Vedr. pkt.3: Selv om vedtaket i sak 77/08 er begrunnet ut i fra at bygningenes egenverdi som bevaringsobjekt er svekket og at nytt prosjekt ivaretar dimensjonene i parkaksen, vil det kunne gi presedens for senere saker. Som nevnt i sak 77/08 finner man innenfor området avsatt til spesialområde bevaring alt fra autentiske bygninger som har stor egenverdi som bevaringsobjekt til bygninger som er hardt restaurert hvor egenverdien som bevaringsobjekt har blitt svekket. Vedtaket kan derfor med fordel utdypes mere, slik at presedensfaren blir mindre. Vedr. pkt. 4: I sak 77/08 ble det lagt til grunn at tegningene i byggesaksarkivet ble fulgt når bygget ble oppført. Vi ser imidlertid av bilde sendt oss fra fylkeskommunen at tegningene sannsynligvis ikke er fulgt. Dette tyder på at både kledning av taktekking sannsynligvis er originale. Opprinnelige tegninger av Håkon den godes gate av 85

14 ilde av Håkon den godes gate 32 Håkon den godes gate 32 i dag Vedr. pkt.5: Vi er enig med fylkeskommunen i at utfordringen ligger å få et sentrum med allsidig og balansert sammensetning mellom bolig, næring som er til berikelse for stedet. Det er i følge reguleringsplanen tillatt med både bolig, forretning og kontor i dette området. åde bolig og mindre næringsvirksomhet vil være mulig å få til i eksisterende bygninger. Vedr. pkt.6: Det er satt i gang et prosjekt som skal se på Trehusbyen i et kulturhistorisk perspektiv. Dette var med i vurderingen i sak 77/08 og er således ikke noe nytt i saken. Vedr. pkt. 7: I følge telefonsamtale med Vøien hos Riksantikvaren den skal arbeidet med databasen for byer med nasjonale verdier være ferdigstilt ved årsskiftet. Denne databasen skal vise hva som er av nasjonal verdi i de enkelte byene. Vedr. pkt. 8: Det er små muligheter til å sette vilkår i denne saken, da det ikke er en søknad om dispensasjon. Vi vil likevel sterkt anmode om at tiltakshaver gir fylkeskommunen tillatelse til å dokumentere bygningene før de rives. Konklusjon/ oppsummering: Plan og byggesakssjefen har kommentert de momenter som NordTrøndelag Fylkeskommune har anført i sin klage, men mener det meste var kjent da saken var til behandling forrige gang. De nye momentene vurderes ikke så vesentlige for saken at vi finner grunnlag for å anbefale at vedtaket endres. Med bakgrunn i pkt.3 ovenfor, faren for presedens, anbefaler vi følgende tillegg i begrunnelsen: 14 av 85

15 Den næringsvirksomhet som er tenkt i bygget er viktig å beholde i Levanger sentrum. Med bakgrunn i ovennevnte vil vi anbefale at vedtaket i sak 77/08 opprettholdes med ovennevnte tillegg. Sak 77/08, behandlet i PUK : Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om riving av bygningene på eiendommene Jernbanegate 27 A og Håkon den godes gate 32 avslås med hjemmel i reguleringsformålet spesialområde bevaring i reguleringsplanen for Levanger sentrum, stadfestet av kommunestyret Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket. Saksprotokoll i Plan og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til vedtak fra Alf Magnar Reberg, SP: Søknad om riving av bygningene på eiendommene Jernbanegate 27 A og Håkon den godes gate 32 godkjennes. Tiltakshaver bygger et nytt bygg på eiendommen som tar vare på de opprinnelige bygningers kvaliteter. Det skal tilstrebes å bruke tre i konstruksjonen. Planene utarbeides og legges fram for PUK til godkjenning. Vedtaket gis oppsettende virkning. egrunnelse: Den hardhendte ombyggingen/ restaureringen disse to bygningene har vært utsatt for gjør at bygningenes egenverdi som bevaringsobjekt er blitt vesentlig svekket. Nytt prosjekt ivaretar dimensjonene mot parkaksen der rytme, form, volum, gesimshøyde og mønehøyde er sentrale elementer. Forslag til vedtak fra Gunnar Løvås, SV: Saken utsettes Avstemning: G. Løvås sitt forslag om utsettelse avvist med 7 mot 4 stemmer. Alternativ avstemning mellom Rebergs forslag og rådmannens forslag: Rebergs forslag til vedtak vedtatt med 7 mot 4 stemmer. VEDTAK: Søknad om riving av bygningene på eiendommene Jernbanegate 27 A og Håkon den godes gate 32 godkjennes. Tiltakshaver bygger et nytt bygg på eiendommen som tar vare på de opprinnelige bygningers kvaliteter. Det skal tilstrebes å bruke tre i konstruksjonen. Planene utarbeides og legges fram for PUK til godkjenning. 15 av 85

16 Vedtaket gis oppsettende virkning. egrunnelse: Den hardhendte ombyggingen/ restaureringen disse to bygningene har vært utsatt for gjør at bygningenes egenverdi som bevaringsobjekt er blitt vesentlig svekket. Nytt prosjekt ivaretar dimensjonene mot parkaksen der rytme, form, volum, gesimshøyde og mønehøyde er sentrale elementer. Vedlegg: 1 PUK sak 48/08 2 Tilstandsanalyse 3 Redegjørelse intensjon med ny bebyggelse 4 Klage på vedtak i PUK sak 48/08 fra ymuseet i Levanger, Salt og Levanger vel Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 5. Søknad om tillatelse til tiltak datert Uttalelse fra NordTrøndelag Fylkeskommune datert Uttalelse fra NordTrøndelag Fylkeskommune datert Uttalelse fra enhet for kultur datert Uttalelse fra estetikkutvalget datert Saksopplysninger: Plan og utviklingskomiteen fattet den , sak 48/08 følgende vedtak: Det legges ned midlertidig forbud mot deling og byggearbeid på eiendommen gnr 315 bnr.172 og gnr.315/90 (PL 33). yggmester Grande utarbeider i samarbeid med estetikkutvalget fasadetegninger som er helt i tråd med opprinnelige fasader i jørås og Larsengården. Det vil være uaktuelt å vurdere riving dersom gårdene ikke tilbakeføres til sine opprinnelige fasader. Sammenbyggingen av gårdene må være tilbaketrukket og lite visuelt preget. Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket. Når det er lagt ned midlertidig forbud mot deling av byggearbeid skal saken tas opp til ny behandling så snart reguleringsplanen er vedtatt. Reguleringsplanen for Levanger sentrum ble vedtatt i kommunestyret den Vi har mottatt en klage på vedtaket i sak 48/08 fra ymuseet i Levanger, Salt og Levanger vel. Klagen går ikke på at det er lagt ned Midlertidig bygge og deleforbud, men på siste del av vedtaket. Det har vært tvil om siste del av vedtaket er å betrakte som et enkeltvedtak, og dermed er påklagbart i henhold til Forvaltningsloven. Etter å ha konferert med Fylkesmannens jurister er siste del av vedtaket å oppfatte som en politisk føring og dermed ikke påklagbart. Klagen/ uttalelsen fra ymuseet i Levanger, Salt og Levanger vel legges imidlertid ved som et vedlegg til saken (vedlegg 4). 16 av 85

17 Med bakgrunn i vedtak i PUK sak 48/08 har Letnes Arkitektkontor utarbeidet nye skisser/tegninger av nytt bygg. Det siste utkastet til skisser/ tegninger ligger vel noe nærmere originalen enn det første utkastet, men er ingen kopi. Som skissene ovenfor viser er tiltakshaver er innstilt på å bygge et nytt forretningsbygg på eiendommen som tar vare på kvaliteter i trehusbebyggelsen. Nybygget er delt opp i to bygårder i tre, sammenbygd med et tilbaketrukket glassbygg med moderne utforming. I følge vedtaket i PUK sak 48/08 skal yggmester Grande i samarbeid med estetikkutvalget utarbeide fasadetegninger. Denne arbeidsformen er diskutert med estetikkutvalget. Estetikkutvalget ønsker å komme med uttalelse i slike saker, men ikke å arbeide direkte mot utbyggere og arkitekter. På bakgrunn av dette er saken oversendt estetikkutvalget for uttalelse. åde Håkon den godes gate 32 og Jernbanegata 27A er oppført i 1911 i en enkel sveitserstil. yggene er noe yngre enn hoveddelen av bygningsmassen i Levanger sentrum, som er oppført rett etter siste bybrann i Håkon den godes gate 32 har vært nyttet som bolighus. Som vi ser av tegningene og bildet nedenfor er det meste av detaljeringen gått tapt, vinduer og bordkledning er skiftet, men huset har beholdt form, høyde og volum. Opprinnelige tegninger av Håkon den godes gate av 85

18 Håkon den godes gate 32 i dag Jernbanegata 27A har vært nyttet hovedsaklig til boligformål, men også som sykkelverksted og drosjesentral. Som vi ser av bildene nedenfor er også her det meste av detaljeringen gått tapt, men huset har beholdt form, høyde og volum. Den karakteristiske knekken i hjørnet som mange av hjørnegårdene i Levanger har, er også bevart. ildene viser Jernbanegata 27A før og etter restaureringen egge byggene har vært flotte sveitserstilhus med krysspostvinduer, brystningsfelt, rikt profilerte listeverk og flotte detaljer. Dessverre er dette gått tapt. I nylig vedtatt reguleringsplan for Levanger sentrum er området regulert til spesialområde bevaring. I bestemmelsene i reguleringsplanen for Levanger sentrum 19 står blant annet følgende om spesialområde bevaring av bebyggelse med kulturhistorisk verdi : d) Eksisterende bygg innenfor bevaringsområde kan bare rives med planutvalgets tillatelse. Sammen med rivingssøknad skal det foreligge skisser/ tegninger av planlagt nybygg. Følgende prosedyre skal følges: 1. Søknad om rivingstillatelse skal forelegges regional kulturminnemyndighet for uttalelse før saken tas opp i planutvalget. 18 av 85

19 2. Planutvalget behandler søknad om rivingstillatelse. Levanger kommune plan og utviklingskomiteen sak 13/09 f) Nybygg skal i volum, møne og gesimshøyde tilpasses eksisterende bebyggelse. Nybygg trenger ikke oppføres som kopi av tidligere bygning, men kan oppføres med et mer moderne og samfunnsmessig formspråk, under forutsetning av at det oppnås et estetisk godt samspill med omkringliggende bebyggelse. Søknad om byggetillatelse for ny bebyggelse skal forelegges regional kulturminnemyndighet til uttalelse, før saken tas opp til behandling. Forslaget til ny plan har også bestemmelser om maks. 70 % utnytting, gesimshøyde på 6 meter og totalhøyde på 9.5 meter, samt at takvinkel skal ligge mellom 25 og 40 grader. I tillegg til å vedta reguleringsplanen vedtok kommunestyret i sak 46/08 blant annet følgende: Prosjektarbeid med følgende innhold igangsettes: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv. Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk. Veileder for fargesetting. Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. Saken er sendt til NordTrøndelag Fylkeskommune, enhet for kultur og estetikkutvalget for vurdering. Fra enhet for kultur har vi den mottatt følgende uttalelse: ygningene det gjelder er begge bygd i 1911, henholdsvis av Nils Hveding og Andreas robakk. Hveding har selv tegnet Jernbaneg. 27a, mens Johan Jonsen Aarvik har tegnet Håkon den godes gate 32b. Foruten å være benyttet til boligformål har bygningene huset ulike handverksvirksomheter, i Jernbaneg. 27a var det i mange år også drosjesentral. Tegninger og gamle bilder viser at husene opprinnelig har hatt en enkel sveitserstil. Husene er kjøpt av yggmester Grande a/s og det er søkt om rivingstillatelse. I møte gjorde Plan og utvklingskomiteen følgende vedtak: Det legges ned midlertidig forbud mot deling og byggearbeid på eiendommen gnr 315 bnr.172 og gnr.315/90 (PL 33). yggmester Grande utarbeider i samarbeid med estetikkutvalget fasadetegninger som er helt i tråd med opprinnelige fasader i jørås og Larsengården. Det vil være uaktuelt å vurdere riving dersom gårdene ikke tilbakeføres til sine opprinnelige fasader. Sammenbyggingen av gårdene må være tilbaketrukket og lite visuelt preget. Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket. Ifølge fylkesmannen er imidlertid punkt to i vedtaket ikke gyldig og må kun betraktes som en føring/tilråding fra politikernes side. Slik vi forstår det er både eier og arkitekt innstilt på å bygge et forretningsbygg som søker å ta vare på kvaliteter i trehusbebyggelsen, kopiere de gamle fasadene og trekke 19 av 85

20 den mer moderne delen vekk fra gata og inn i bakgårdene. Eier og arkitekt har presentert to forslag til nybygg, ingen av dem viser imidlertid fasadene som rene kopier. Men det siste utkastet, som er utarbeidet etter Plan og utviklingskomiteens vedtak, ligger vel noe nærmere originalen enn det første. egge må sies å være tilpasset arkitektur. De to bygningene er plassert sentralt i byen og utgjør viktige deler av en helhet og er viktige elementer i gateløpet langs parkaksen. Gamle Levanger er i ferd med å forsvinne og bli erstattet med nye bygg som er pene og ordentlige, men uten stemningsskapende evne og historisk troverdighet. Det kan diskuteres hvor stor verneverdi de to omsøkte husene har som enkeltobjekt slik de nå framstår, men de er meget viktige i en helhet som elementer som er viktig å bevare for Levangers nåværende og framtidige stedsidentitet. Kopier eller såkalt tilpasset bebyggelse kan ikke erstatte originalen. Utfra et kulturvernsynspunkt er kopiering bare interessant i spesielle tilfeller når originalen er spesielt verdifull og har gått fullstendig tapt f.eks. ved brann eller krigshandlinger. Her kan det vises til en lang og omfattende debatt i fagmiljøene både nasjonalt og internasjonalt. Men en kopi av en bygning kan like lite som en reproduksjon av et kunstverk erstatte originalen. Det er noe særpreget med et hvert hus, det er bare en original. Ved riving er et byggverk tapt for alltid, både synlige og ikkesynlige tidstypiske bygningstekniske løsninger og detaljer er borte for alltid. Kunnskap om eldre tiders byggeskikk og materialvalg, om lokale løsninger av motestrømninger i tiden forsvinner med hvert gamle hus som rives. En original kan ikke gjenskapes fullt og helt, men restaureres og tilbakeføres så langt som det er mulig. Fasaden på Håkon den godes gate 32 og Jernbaneg. 27A er endret i forhold til det opprinnelige mht. panel, vinduer og listeverk. ygningene gir dessuten inntrykk av dårlig vedlikehold. Selv om tilstandsrapporten tegner et negativt bilde av tilstanden til de to bygningene mener vi at det er fullt mulig å rehabilitere bygningene. Det finnes mange eksempler på vellykkede restaureringer av bygninger hvor forfallet har vært langt mer framskredet enn i disse bygningene. Med en del grunnarbeid, bevisst materialbruk, tilbakeføring av panel, vinduer, gesimslister og andre detaljer, vil husenes verdi som bevaringsobjekter øke samtidig med at kvaliteten på bymiljøet i Levanger heves, vil fasaden igjen framstå som tidstypisk, interessant og levende. Området hvor de to bygningene ligger er i den nye reguleringsplanen for Levanger sentrum regulert til spesialområde bevaring noe som tilsier svært tungtveiende grunner for å gi rivningstillatelse, selv om det ikke gir et absolutt vern slik en fredning etter Kulturminneloven gir. Presset på den gamle trehusbebyggelsen i Levanger er økende, selv i områder regulert til spesialområde bevaring. Utfordringer er store, både for administrasjon og politikere, når det gjelder valg mellom vern, restaurering, rivning og utbygging. egge bygningene er prioritert i Fylkeskonservatorens dokument Hus og bygningsmiljø i Levanger fra En rapport som dannet grunnlaget for reguleringsplanen for Levanger sentrum fra 1984 og bevaringsplanen for Levanger sentrum hvor Larsengården høyt prioritert og jøråsgården lavt prioritert. Det er også viktig å være oppmerksom på at Levanger sentrum er prioritert i Fylkets Verneplan for Kulturmiljøer og plukket ut av Riksantikvaren blant byer som blir vurdert for status som byer med nasjonale verdier. Riksantikvaren vil i sin vurdering både vektlegge både enkeltmiljø og helhet, grad av autentisitet og bevaringsgrad. Det er helt åpnebart at kopiering av trehus ikke vil bidra til å styrke vurderingen av Levanger som trehusby av nasjonal betydning. 20 av 85

21 I sin uttalelse datert peker fylkeskommunen på tre sentrale problemstillinger: 1. Hvor går tålegrensa for riving av enkelthus før særpreget ved trehusbyen Levanger forsvinner? 2. I hvilken grad forringes trehusbyen Levanger dersom gamle hus rives og erstattes med ny arkitektur som er godt tilpasset trehusbebyggelsen? 3. Faren for å skape presedens. Over tid kan vi observere at byens særpreg gradvis viskes ut. Små detaljer, som enkeltvis virker ubetydelige, blir borte og særpreget forsvinner sakte men sikkert. Verneverdi måles gjerne ut fra en rekke kriterier bl.a. knyttet til objektets kunnskapsverdi, pedagogisk verdi, representativitet, autentisitet, alder mf. Levanger sentrum skåret fortsatt høyt på mange av disse målene. Levanger kommune har et betydelig ansvar for å ivareta byens identitet og verneverdier for kommende generasjoner. Dette innebærer både et lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar. Fylkeskommunen konkluderer i sitt brev datert med at tålegrensa for riving av den eldre trehusbebyggelsen er nådd. Vi er enige med fylkeskommunen mhp at vi har nådd tålegrensen for riving av enkeltbygg for å ivareta særpreget og volumet av trehusbyen Levanger. Trehusene må bestå av et visst utvalg, en viss mengde og ha et mest mulig autentisk preg for å kunne sette preg på en by. Gis det tillatelse til å rive verneverdig bebyggelse har det lett for å danne presedens ved framtidige rivingssøknader. Det er søkt om rivingstilltatelse for nabohuset, Jernbanegt 20. Dette huset har en mer autentisk fasade og står på egne bein arkitektonisk på en helt annen måte enn de 2 første. ygningen ligger også i et område som er regulert til spesialområde bevaring og har større verneverdi enn de to andre fordi mye av det opprinnelige er bevart Likevel: tilstandsrapportene for alle tre peker mot det samme. Alder, slitasje, tildels manglende vedlikehold i betydelig grad. Vi ser faren for at dersom det gis rivingstillatelse for Jernbanegata 27A og Håkon den godes gate 32 vil dette svekke vernet av Jernbanegata 20 og andre bygninger som ligger i områder regulert som spesialområde bevaring. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om en bygning, isolert sett, ikke har høy antikvarisk verdi, kan den være et viktig element i forhold til opplevelsen av Levanger som en helhetlig trehusby. Gjennom sin strategiske plassering ved parkaksen visavis Rådhuset, innordner Larsen og jøråsgården seg i en stram kvartalsstruktur og ivaretar sammen med nabohusene i fellesskap en svært viktig fasade i Levanger sentrum, en fasade som blir enda viktigere gjennom den planlagte videreutviklingen av Parkaksen. Det må være meget tungtveiende grunner for å rive disse husene. Med bakgrunn i det som er anført ovenfor mener vi at disse grunnene ikke er tilstede og går mot riving av jøråsgården (315/90) og Larsengården (315/172). Fra NordTrøndelag fylkeskommune har vi den mottatt følgende uttalelse: 21 av 85

22 22 av 85

23 23 av 85

24 Fylkeskommunen er også bedt om å uttale seg til de nye skissene/ tegningene som ble utarbeidet etter vedtaket i PUK sak 48/08. Vi har den mottatt følgende uttalelse: Vi har ikke fått framlagt foto eller tegninger av bygningene slik de så ut opprinnelig. Vi har imidlertid fått kopi av to fotografier ant. fra før krigen fra Levanger museums fotosamling (se vedlegg), og viser for øvrig til foto i kommunens saksframstilling i forbindelse med møte i Plan og utviklingskomiteen ( PUK) Det er videre hentet informasjon fra ygårder i Levanger ( Eklo 1999) og kulturmiljøanalyse Levanger sentrum (Hatling 1994). Det mangler opplysninger om materialvalg, og forklaring på de tilsendte tegningene/skissene. Volum, takhøyde, takvinkler er vanskelig å bedømme eksakt i forhold til de originale, imidlertid ser det ut til at dette er i overensstemmelse med de øvrige i gata, og dermed antageligvis også de originale bygningene. Vi har i denne vurderinga ikke gått inn på krav som stilles i reguleringsplanen i forhold til disse punktene (samt takvindu/ takoppløft) og videre krav til utnyttelsesgrad osv. Dersom det ikke blir fattet endelig vedtak i PUKs møte den imøtekommer vi gjerne en presentasjon av tegningene. Med dette som bakgrunn tar vi i denne vurderingen, forbehold i forhold til vår tolkning av tegningene. Vår uttalelse er videre en vurdering av hvorvidt tiltakshaver, gjennom de nye tegningene, imøtekommer vedtaket i PUK den som sier følgende: 24 av 85

25 yggmester Grande utarbeider i samarbeid med estetikkutvalget fasadetegninger som er i tråd med opprinnelige fasader i jørås og Larsengården. Det vil være uaktuelt å vurdere riving dersom gårdene ikke tilbakeføres til sine opprinnelige fasader. Sammenbyggingen av gårdene må være tilbaketrukket og lite visuelt preget. ( andre ledd av vedtaket). Vi tolker vedtaket slik at det godtas riving dersom de nye bygningene blir kopier av jøråsgården og Larsengårdens opprinnelige utseende. Vurdering av jøråsgården: jøråsgården i Håkon den godes gate 32, bygd i 1911, ble tegnet av John Jonsen Aarvik (Eklo 1999). Vi går ut i fra at dette er de tegningene som er framlagt i kommunens saksutredning til møtet den Av tegningen ser vi en kombinasjon av stående og liggende kledning, brystningslister, krysspostvinduer, fyllingsdør, solformet detaljering i møne og spettet tak (kan tolkes til takstein; sementstein eller skifer.) Et fotografi, antagelig fra før krigen, hentet fra Levanger museums fotosamling, viser at bygningen har Tpost vindu (med unntak av ett dobbelt krysspostvindu mot gata), men mangler brystningslister og detaljering i møne. Det er imidlertid vanskelig å se på bildet om det er stående eller liggende kledning, taktekkingen er heller ikke lett å se. Da dette fotografiet må være tatt bare noen få tiår etter byggetidspunktet, er det berettiget å spørre om huset ble bygd etter arkitekttegningene, eller om det allerede tidlig ble ombygd. Eklo skriver i ygårder i Levanger at bygningen opprinnelig hadde T postvinduer og liggende kledning. ygningen har i dag liggende kledning og skifertak, begge disse bygningselementene kan være originale. De sist framlagte tegninger/skisser fra tiltakshaver spriker noe i forhold til slik man kan anta at bygningen opprinnelig så ut. ygningen har her fått stående kledning, mye tyder på at den opprinnelig hadde liggende kledning, evt en kombinasjon av liggende og stående kledning (jf over). Type taktekkingsmaterial framgår ikke av tegningene og skorstein er ikke tegnet inn. Mest påfallende kontrast fra den eksisterende bygningen og det materiale vi er i besittelse av, er imidlertid vinduene. Fasaden mot veien har nå fått et bryggepreg gjennom to store vinduer (eller er det dør i 1.etg?) i midten under takoppløftet på gatesiden, samt ett Tpost vindu på hver side. Mye tyder på at bygningen originalt hadde ett dobbeltvindu i 2. etg under takoppløftet og to vinduer i 1. etg, jf både arkitekttegningen, fotografiet og eksisterende bygning. Nærmere Larsengården, fortsatt på fasaden mot gata, tolker vi tegningen slik at det er laget et brudd slik at 1. etasje er trukket inn i forhold til 2. etasje. Det er ingenting som tyder på at bygningen originalt hadde et slikt brudd. I 2. etg på samme vegg er det vinduer som går opp i taket, noe som vi heller ikke finner belegg for at fantes originalt i bygget. Vurdering av Larsengården: Larsengården er bygd samme år som jøråsgården og tegnet av samme arkitekt ( Eklo 1999). Fotografiet fra Levanger museum og fotografiet i saksframlegget ser ut til å stemme godt overens. Vi har her i tilegg til det tidligere omtalte fotografiet fra Levanger museum, også et detaljbilde fra inngangen i Larsengården, også det fra Levanger museums fotosamling. ygningen hadde liggende kledning overfor brystningslista og stående kledning under. Taket er tekket med skifer. Det er krysspostvinduer og detaljering i møne og på vindskier. Døra mot gata har et glassfelt på hver side. Utformingen av selve døra har vi ikke belegg for å si noe om, annet enn at fyllingsdører var typiske for sveitserstilen. 25 av 85

26 De nye tegningene/skissene fra tiltakshaver viser en bygning med samme preg som den originale. ygningen har fått samme kombinasjon mellom liggende og stående kledning. Kjelleren går dypere og vinduer i kjelleren er tatt bort. Dette endrer fasaden noe. Det er ikke tegnet inn noen dør i fasaden mot Tollbugata. Det er videre gjort en tydeligere markering av feltet under takoppløftet, som vi ikke finner igjen på de eldre fotografiene. Vinduene er plassert noe annerledes, blant annet er dobbeltvinduet i annen etasje mot tollbugata erstattet i to enkle vinduer, mens vinduet under takoppløftet i hjørnet mellom Tollbugata og Jernbanegata er beholdt som et tredelt vindu. De øvrige vinduer i 2. etasje mot Jernbanegata går som på jøråsgården opp i taket. Vi ser ikke at det finnes belegg for at dette er noen kopi av originale vinduer på husene. Vurderinger i forhold til den moderne delen av bygget Den moderne delen av bygget er ser ut til å være tilbaketrukket, men det er vanskelig å se av tegningen i hvilken grad. Videre ser det ut til at glass dominerer som bygningsmateriale. Den moderne delen representerer en kontrast til den gamle, imidlertid er det vanskelig å vurdere ut fra tegningen/skissen om denne vil framstå som lite visuelt preget ( jfr vedtaket i PUK ). Mellom husene har det (jf foto fra Levanger museum) tidligere vært et høyt gjerde med to markante porter i. På tegningen ser det ut til å være tenkt betongmur eller lignende noe som kan synes litt for massivt. Konklusjon Den nye tegningen/skissen imøtekommer ikke fullt ut PUKs vedtak av 18,06 om at bygningene må oppføres som kopier av slik jøråsgården og Larsengården så ut originalt. Fra estetikkutvalget har vi den mottatt følgende uttalelse: Estetiske vurderinger knyttet til enkelttiltak i Levanger sentrum kan ikke sees isolert, men må sees i forhold til en analyse av den estetiske egenarten byen som helhet besitter. Levanger sentrums særegne trehusbebyggelse, et rettvinklet gatenett/kvadratur, parkdraget og karébebyggelsen er typiske, estetiske trekk ved Levanger som det er svært viktig å ivareta. Det at Levanger sentrum er prioritert i fylkets Verneplan for Kulturmiljøer og at byen blir vurdert av Riksanikvaren for status som byer med nasjonal verdi, underbygger dette. Estetikk handler om verdier og kvaliteter, og opplevelsen av et steds identitet knyttes til hvordan stedets kvaliteter framheves og forvaltes. Generelt Våre vurderinger av Jernbanegata 27A og Håkon den godes gate 32, begrenses ikke til disse to hus alene, men vurderes opp i mot det kvartalet de befinner seg i, tilliggende kvartaler og parkaksen. yggene grenser mot kvartalene langs Jernbanegata med homogen småhusbebyggelse (reg.pl. 13 og 09), samt bebyggelsen langs Tollbugata fra Elvegata til Sjøgata (Parkaksen). Her er bebyggelsen relativt homogen med unntak av bankbygget (reg.pl. 11C) med arkitektur fra 80tallet. I den videre omtalen av byggene i Jernbanegata 27 A og Håkon den godes gate 32 blir de vurdert opp imot disse to aksene; Jernbanegata og parkaksen. Når det gjelder Jernbanegata vil det være viktig at begge sider av gata har en sammenfallende arkitektur for å holde på opplevelsen av å ferdes i en gammel småhusbebyggelse. Unntaket er kirka. Kirker er imidlertid signalbygg og oppleves 26 av 85

27 annerledes enn øvrig bebyggelse enten de er gamle eller av nyere dato. Dette legitimerer ikke å bryte ytterligere opp i strukturen. Opplevelsen av gateløpet og fasadene i parkaksen (Tollbugata) kan utvikles i to retninger. Ved å beholde/ tilbakeføre til opprinnelige fasader og dagens volumer, vil man kunne forsterke det helhetlige preget langs parkasen. Ved å fortette og tilføre nyere arkitektur vil man i større grad bryte med omgivelsene. Arkitektur/fasader Skisseforslag/fasadeoppriss fra yggmester Grande AS på nybygg, synliggjør en kombinasjon av gammelt og nytt uttrykk, hvor nytt trebygg utgjør tidligere bygningsvolumer og økt utnyttinggrad tydliggjøres i mer moderne arkitektur. Det gamle uttrykket er ikke en tilbakeføring til opprinnelig arkitektur, men slik vi forstår det en ny tolkning av eksisterende fasader opp mot et nybygg i glass. Dette er således ikke i tråd med vedtak i PUK , sak 48/08, som sier: Det vil være uaktuelt å vurdere riving dersom gårdene ikke tilbakeføres til sine opprinnelige fasader. Trehusdelen av nybygget bidrar ikke til målsettinger om å bevare særpreg i trehusbebyggelsen i sentrum (jfr. planbestemmelser til reguleringsplan) i større grad enn dagens fasader. På bakgrunn av et enkelt skisseforslag er det vanskelig å vurdere om kombinasjonen nytt og gammelt i fasadene er vellykket eller ikke. Utfordringene her ligger i å kunne skape variasjon og spennende overganger i grensesnittet nytt og gammelt bygg. I den grad man skal tillate seg å kommentere et skisseutkast, virker det mer som glassfasade mot trehus. Romopplevelse/ volumer og grad av utnyttelse Dagens situasjon er enhetlige volumer av trehus. Økt utnyttingsgrad med gjenbygging mellom husene vil endre karakteren i kvartalet. Åpningene mellom husene er med på å skape dybde, grønne lunger og variasjon som gir spenning i omgivelsene. Dette er viktige faktorer i å skape gode uterom og bokvaliteter i byrom. I sammenhengende gatefasader som Kirkegata er økt utnyttingsgrad av gårder enklere å forsvare. ruk av bygningsmasser Estetikkutvalget ønsker å poengtere at miljø og estetikk i byrommet direkte eller indirekte blir påvirket av bruk av bygningsvolumer. Hus som benyttes til mindre forretningsvirksomhet eller bolig vil ha andre muligheter for utnytting av gamle bygningsmasser enn det større forretningsvirksomheter har. Dette er viktig med tanke de grep og retninger man tar i utviklig av byrom og bygningsmasser. Kultur, miljø og estetikk Det er viktig å være bevisst på at de valg man tar i byutviklingen har stor betydning i forhold til byens orginalitet/ identitet, miljø og historie. Opplevelsen av en tydelig stedsidentitet er knyttet til hvordan man forvalter og synliggjør et steds særegenhet. Levangers identitet har sterk forankring i den historiske trehusbebyggelsen, og kan vanskelig presenteres i omtrentlige kopier av originale fasader og prosjekter som bærer preg av kulisser. Prinsipiell debatt Det blir viktig å finne ut hvor grensene går for det man kaller for trehusbebyggelsen, hvilke kvartal og hus det gjelder. Hva innebærer intensjonen om å bevare særpreget med trehusbebyggelsen? Hva vil det si i forhold til arkitektur og byggeskikk? Larsengården 27A og Håkon den Godes gate 32 er en prinsipiell sak hvor man bør finne ut hva som 27 av 85

28 er viktig og riktig, da det kan komme mange slike saker. Skal det gamle bevares, skal man kopiere eller bygges nytt og funksjonelt med god tilpassning. Valgene man tar vil over tid i stor grad være avgjørende for opplevelsen av historie, miljø og stedsidentitet i bykjernen. Det bør gjennomføres en stedsanalyse som kan belyse viktige føringer med hensyn til bebyggelsesstruktur, byggverk og uterom sett i en større sammenheng. Samtidig som historisk, arkitektonisk og kulturell verdi belyses. Med bakgrunn i en slik analyse vil det være enklere å ta stilling til hvordan byutviklingen og næringsutviklingen kan skje i samspill. Denne saken bør etter vår oppfatning få en grundigere og mer prinsipiell gjennomgang. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger i saken, anbefaler Estetikkutvalget ikke riving av Jernbanegata 27A og Håkon den Godes gate 32. Planstyring har på vegne av yggmester Grande AS utarbeidet en tilstandsanalyse for eiendommene. Tilstandsanalysen følger som helhet vedlagt (vedlegg 2). Kort oppsummert er konklusjonene som følger: Håkon den godes gate 32 er følgende (jøråsgården): ygården bærer preg av stor slitasje og mangelfullt vedlikehold. Dette gjelder både bygningsmessig og teknisk. Ut i fra en helhetsvurdering er det ikke økonomisk forsvarlig å restaurere bygningsmassen, kontra å rive og bygge nytt, slik at dagens standardkrav kan oppfylles. Her kan nevnes hovedårsaker som elendig grunnmur (kjeller generelt), sannsynligvis fullstendig manglende drenering, underdimensjonerte etasjeskillere m.m. Jernbanegata 27A: ygården bærer preg av stor slitasje og mangelfullt vedlikehold. Dette gjelder både bygningsmessig og teknisk. Ut fra en helhetsvurdering, er det ikke økonomisk forsvarlig å restaurere bygningsmassen, kontra å rive og bygge nytt, slik at dagens standardkrav kan oppfylles. Her kan nevnes hovedårsaker som elendig grunnmur, dårlig drenering, underdimensjonerte etasjeskillere m.m. Vurdering: I forslaget til ny reguleringsplan for Levanger sentrum er området avsatt til spesialområde bevaring. Dersom annet ikke er fastsatt, gjelder et generelt endrings, rivings og nybyggingsforbud innenfor områder regulert til spesialområde bevaring. Kommunen kan dermed gi avslag på søknad om både rive og byggetillatelse med henvisning til at området er regulert til spesialområde bevaring (jf. riksantikvarens veileder, kulturminner og kulturmiljøer plan og bygningsloven). I nylig vedtatt reguleringsplan for Levanger sentrum er det imidlertid ikke noe absolutt forbud mot riving innenfor spesialområde bevaring, men det er i reguleringsbestemmelsene stilt strenge krav til hvordan en rivingssøknad skal behandles. Rivingssaker skal behandles av Plan og utviklingskomiteen etter at det er innhentet uttalelse fra Fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Som nevnt ovenfor er søknaden ovenfor sendt NordTrøndelag Fylkeskommune, enhet for kultur og estetikkutvalget for uttalelse. Samtlige instanser har kommet med grundige vurderinger i saken og konkludert med at de går imot riving av Håkon den godes gate 32 og Jernbanegata 27A. Kort oppsummert går uttalelsene på følgende: 28 av 85

29 ygningene er viktige deler av en helhet og viktige elementer i gateløpet og langs parkaksen. ygningene er viktige for å bevare Levangers nåværende og fremtidige stedsidentitet. Kopier eller stedstilpasset bebyggelse kan ikke erstatte originalen. En original kan ikke gjenskapes fullt og helt, men restaureres og tilbakeføres så langt som det er mulig. Det vil være fullt ut mulig å restaurere bygningene. Larsengården er høyt prioritert og jøråsgården er lavt prioritert i Fylkeskonservatorens plan fra Levanger er prioritert i fylkets verneplan for kulturmiljø. Levanger er plukket ut av Riksantikvaren blant byer som blir vurdert for status som byer med nasjonale verdier. Tålegrensa for riving er nådd. Presedens for fremtidige saker innenfor spesialområde bevaring. Husene har sterk bygningsmessig miljøverdi, men mindre egenverdi som bevaringsobjekt. Trehusdelen av nybygget bidrar ikke til målsettinger om å bevare særpreg i trehusbebyggelsen. Økt utnyttingsgrad med gjenbygging mellom trehusene vil endre karakteren i kvartalet. Åpningen mellom husene er med på å skape dybde, grønne lunger og variasjon som gir spenning i omgivelsene. Viktige faktorer for å skape gode uterom og bokvalitet i byrom. Hus som benyttes til mindre forretningsvirksomhet eller bolig vil ha andre muligheter for utnytting av gamle bygninger enn det større forretningsvirksomheter har. Det bør lages en stedsanalyse som kan belyse viktige føringer med hensyn til bebyggelsesstruktur, byggverk og uterom sett i en større sammenheng. De nye tegningene/ skissene imøtekommer ikke fullt ut PUK sitt vedtak av 18.6 om at bygningene må oppføres som kopier av jørås og Larsengården slik de opprinnelig så ut. Etter at det ble lagt ned forbud mot deling og byggearbeid i sak 48/08 ble reguleringsplanen vedtatt av Levanger kommunestyre den (sak 51/08). Som nevnt ovenfor ble området hvor byggene ligger regulert til spesialområde bevaring. Dette ble gjort etter en omfattende høringsrunde. Det ligger i formålet at det bør være en høy terskel for å tillate riving innenfor spesialområde bevaring. Den hardhendte ombyggingen/ restaureringen disse to eiendommene har vært utsatt for gjør at bygningenes egenverdi som bevaringsobjekt er blitt svekket. Husenes verdi er først og fremst deres bidrag i en større helhet der rytme, form, volum, gesimshøyde og mønehøyde er sentrale elementer. Innenfor området som er avsatt til spesialområde bevaring finner vi alt fra autentiske bygninger som har stor egenverdi som bevaringsobjekt til bygninger som er hardt restaurert hvor egenverdien som bevaringsobjekt er blitt sterkt svekket. Mellom disse to ytterpunktene finner vi en rekke bygninger hvor noe av det opprinnelige er bevart. Et ja til riving i denne saken vil kunne danne presedens i andre saker innenfor spesialområde bevaring. Dersom man tillater riving av disse eiendommene er det viktig at vedtaket 29 av 85

30 begrunnes på en slik måte at det får minst mulig presedens for senere saker. Dersom vedtaket begrunnes kun med bygningenes tilstand vil det kunne åpne for en rekke rivingssaker i sentrum. Det er også søkt om riving av Jernbanegata 20A. Dette er et bygg som har betydelig større egenverdi som bevaringsobjekt fordi mye av det opprinnelige er bevart, også detaljeringen. Når rivingssøknader behandles må disse også vurderes opp mot tiltakshavers nye prosjekt. Det er positivt at forslaget til nybygg er delt opp i to bygårder, sammenbygd med et tilbaketrukket glassbygg i moderne utforming. Dette gjør at rytmen i fasaden og dimensjonene mot parken er ivaretatt. ygningene er godt tilpasset eksisterende trehusbebyggelse både i volum og høyde. ygningene er imidlertid ingen fullstendig kopi av originalene (jf. uttalelsen fra NordTrøndelag Fylkeskommune). Plan og byggesakssjefen mener at man kunne valgt et mere spenstig prosjekt dersom man først tillater at det skal rives og bygges nytt, men dette ville ikke være i samsvar med den politiske føringen i vedtaket PUK sak 48/08. åde fagpersoner innenfor kulturminnevern og arkitektur mener at å bygge kopier ikke er noen god løsning. Estetikkutvalget mener at den økte utnyttingsgraden vil endre karakteren i kvartaler og at åpningene er viktige faktorer for å skape gode uterom og bokvalitet i byrom. Det er vedlagt en tilstandsanalyse som konkluderer med at det ikke er økonomisk forsvarlig å restaurere bygningsmassen kontra å bygge nytt. Tilstand er et av flere vernekriterier som vurderes i slike saker. En rekke bygninger med svært forskjellig tilstand er restaurert de senere år i Levanger. Hvert år er det gitt støtte fra restaureringsfondet til slike prosjekter. Restaurering og noe tilbakeføring vil også være mulig også her, selv om det ikke er økonomisk forsvarlig i forhold til å rive og bygge nytt. Det vil nok være økonomisk forsvarlig å rive en rekke bygninger med høy verneverdi i Levanger sentrum. Ønsker man imidlertid å beholde særpreget med trehusbyen Levanger er det andre vernekriterier som må vektlegges høyere. Man har i reguleringsplanarbeidet sett behovet for en grundigere gjennomgang av trehusene i Levanger sentrum. I tillegg til å vedta reguleringsplanen for Levanger sentrum vedtok også kommunestyret at det skulle settes i gang et prosjektarbeid vedr. trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv, kulturfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget, ny veileder for byggeskikk, veileder for fargesetting og gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. Estetikkutvalget mener at også at saken bør få en grundigere og mer prinsipiell gjennomgang, de anbefaler derfor at det lages en stedsanalyse. Viser ellers til saksfremlegget i PUK sak 48/08 (vedlegg 1). Konklusjon: Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 51/08, de entydige uttalelsene fra Nord Trøndelag Fylkeskommune, enhet for kultur og estetikkutvalget, samt faren for presedens, anbefaler plan og byggesakssjefen at det gis avslag på rivingssøknaden. Dersom man gir tillatelse til riving må vedtaket begrunnes på en slik måte at det får minst mulig presedens for senere saker. Dette kan eventuelt gjøres ved at saken begrunnes slik: 30 av 85

31 Den hardhendte ombyggingen/ restaureringen disse to bygningene har vært utsatt for gjør at bygningenes egenverdi som bevaringsobjekt er blitt vesentlig svekket. Nytt prosjekt ivaretar dimensjonene mot parkaksen der rytme, form, volum, gesimshøyde og mønehøyde er sentrale elementer. Fylkeskommunen ber om informasjon om vedtaket i saken for eventuelt å kunne påklage dette. Dersom Fylkeskommunen skal ha en reell klagemulighet, må et eventuelt vedtak om tillatelse til riving få oppsettende virkning slik at rivingsarbeidet ikke kan igangsettes før en eventuell klage er behandlet. Sak 48/08, behandlet i PUK : Rådmannens forslag til vedtak: Det legges ned midlertidig forbud mot deling og byggearbeid på eiendommen gnr 315 bnr.172 og gnr.315/90 (PL 33). Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket. Vedlegg: 1 Tilstandsanalyse (eget hefte) 2 Redegjørelse intensjon med ny bebyggelse 3 Uttalelse fra NordTrøndelag Fylkeskommune 4 Vernekriterier Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om tillatelse til tiltak med vedlegg Saksopplysninger: 31 av 85

32 Saken gjelder en søknad fra Letnes arkitektkontor på vegne av yggmester Grande AS om tillatelse til riving av eiendommene Jernbanegata 27A og Håkon den godes gate 32. Det er den mottatt søknad om etttrinns søknadsbehandling. akgrunnen for at saken tas opp til behandling nå, før ny reguleringsplan for Levanger sentrum er ferdigbehandlet, er at kommunen i henhold til forskrift om saksbehandling og kontroll 23 har 12 ukers frist til å behandle slike saker. Reguleringsmessige forhold: Utsnitt av eksisterende reguleringsplan Utsnitt av forslag til ny reguleringsplan skravert felt viser spesialområde bevaring Området er regulert til byggeområde for forretning og bolig i gjeldende reguleringsplan, stadfestet I forslaget til ny reguleringsplan for Levanger sentrum, som nå er inne i en sluttbehandlingsfase, er området foreslått regulert til spesialområde bevaring. I bestemmelsene i forslag til ny reguleringsplan 19 står blant annet følgende om spesialområde bevaring av bebyggelse med kulturhistorisk verdi : d) Eksisterende bygg innenfor bevaringsområde kan bare rives med planutvalgets tillatelse. Sammen med rivingssøknad skal det foreligge skisser/ tegninger av planlagt nybygg. Følgende prosedyre skal følges: 3. Søknad om rivingstillatelse skal forelegges regional kulturminnemyndighet for uttalelse før saken tas opp i planutvalget. 4. Planutvalget behandler søknad om rivingstillatelse. f) Nybygg skal i volum, møne og gesimshøyde tilpasses eksisterende bebyggelse. Nybygg trenger ikke oppføres som kopi av tidligere bygning, men kan oppføres med et mer moderne og samfunnsmessig formspråk, under forutsetning av at det oppnås et estetisk godt samspill med omkringliggende bebyggelse. Søknad om byggetillatelse for ny bebyggelse skal forelegges regional kulturminnemyndighet til uttalelse, før saken tas opp til behandling. Forslaget til ny plan har også bestemmelser om maks. 70 % utnytting, gesimshøyde på 6 meter og totalhøyde på 9.5 meter, samt at takvinkel skal ligge mellom 25 og 40 grader. Inntil ny plan er vedtatt må man forholde seg til eksisterende reguleringsplanen fra Eksisterende plan har bestemmelsen maks. utnytting på 70 % av tomt, 23 etasjer (2 mot gate og 3 mot indre del av kvartal) og takvinkel mellom 25 og 40 grader. 32 av 85

33 Eksisterende reguleringsplan gir ingen hjemmel for å nekte riving av bygningene i Jernbanegata 27A og Håkon den godes gate 32. Kommunen kan imidlertid med hjemmel i plan og bygningslovens 33, legge ned midlertidig forbud mot deling og byggearbeid i påvente av ny reguleringsplan. I plan og bygningslovens 33 står blant annet følgende om midlertidig forbud mot deling og byggearbeid : Finner det faste utvalg for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres kan utvalget bestemme at tiltak som nevnt i 81, 86a, 86b og 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort. Det samme gjelder andre tiltak som vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen. Det faste utvalg for plansaker kan samtykke i at eiendom blir delt eller at arbeid blir utført, hvis det etter utvalgets skjønn ikke vil vanskeliggjøre den nye regulering... Er reguleringsspørsmålet ikke endelig avgjort senest 2 år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort... estemmelsen gjelder tilsvarende ved revisjon av kommuneplanens arealdel Nytt prosjekt: Skissen ovenfor viser hvordan nybygget er tenkt utformet. Intensjonen fra arkitekten har vært å lage et nybygg med arkitektoniske elementer fra Levangers karakteristiske trehusbebyggelse. For å ivareta rytmen i gatefasaden og dimensjonene mot torget er bygget delt opp i to bygårder som henspeiler seg til de to eksisterende bygårdene uten å kopiere dem. ygårdene er sammenbygd med et glassbygg med moderne utforming, som ligger tilbaketrukket i forhold til trehusene. Fylkeskommunens vurdering: Saken er oversendt NordTrøndelag Fylkeskommune for uttalelse. Uttalelsen fra Nord Trøndelag Fylkeskommune følger vedlagt. Fylkeskommunen går i mot riving av begge bygårdene. Dette begrunner de i hovedsak med følgende: Tålegrensa for riving av enkelthus i Levanger er nådd Levanger er plukket ut blant de byer som er under vurdering av Riksantikvaren for å få status som byer med nasjonale verdier. 33 av 85

34 Husene har sterk bygningsmessig miljøverdi, men mindre egenverdi som bevaringsobjekt. Husene har en sentral beliggenhet. Husene bidrar til en rytme i gata og er viktige brikker i helheten for trehusbebyggelsen i Levanger. Larsengården er høyt prioritert og jøråsgården er lavt prioritert, men like fullt prioritert i Fylkeskonservatorens rapport Hus og bygningsmiljø i Levanger fra Fare for å skape presedens. Også eier av nabohuset, Jernbanegata 20A ønsker å rive dette huset. Dette huset har vesentlig større egenverdi som bevaringsobjekt fordi mye av det opprinnelige er bevart, også i detaljeringen. Fylkeskommunen ber om informasjon om vedtaket i saken for eventuelt å kunne påklage dette. Dersom kommunen tillater riving ber de om at vedtaket gis oppsettende virkning slik at tiltaket ikke kan igangsettes før eventuell klage er behandlet. Jfr. plan og bygningslovens 74.2 (skjønnhetsparagrafen) og 10.1 (kommunens oppgaver og samarbeid) ønsker fylkeskommunen å bidra med synspunkt i forhold til nybygg dersom rivingstillatelse gis. Rapport hus og bygningsmiljø i Levanger fra 1988 Fylkeskommunen viser i sin uttalelse til rapporten hus og bygningsmiljø i Levanger. Denne rapporten ble utarbeidet av fylkeskonservator Olav Lorange i 1988 etter oppdrag fra Levanger kommune. Kommunen ønsket en faglig vurdert oversikt og prioritering av den antikvariske bygningsmassen, til hjelp i arbeidet med å revidere gjeldene reguleringsplan og for å ha et bedre beslutningsgrunnlag for fordeling av tilskudd gjennom Restaureringsfondet. Jernbanegata 27A og Håkon den godes gate 32 ligger innenfor kvartal nr.9. Som kartutsnitt og forklaringen nedenfor viser er Jernbanegata 27A registrert og prioritert, mens Håkon den godes gate 32 er registrert, men ikke prioritert. Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er helt i samsvar med uttalelsen fra fylkeskommunen. Der står det at begge husene er prioritert, Larsengården høyt og jøråsgården lavt prioritert, men like fullt prioritert. 34 av 85

35 I følgende rapporten hus og bygningsmiljø i Levanger er de viktigste vernekriteriene disse: 1. Forskningspotensiale 2. Representativitet 3. Sjeldenhet 4. Alder 5. Pedagogisk verdi 6. Symbol/ identitetsverdi 7. Tilstand 8. Kulturlandskap 9. Praktisk anvendbarhet 10. Tilgjengelighet 11. Turisme Det står videre at kriteriene har ikke samme tyngde, da vektleggingen vil variere med lokale forhold. Generelt kan det sies at ett eller flere av kriteriene 14 alltid vil være til stede for at et kulturminne skal vurderes som verneverdig. En eller flere av kriteriene 5 11 bør imidlertid komme i tillegg, dersom vurderingen skal være positiv. Vedlegg 5 viser hva som ligger i de ulike vernekriteriene. Tilstandsanalyse: Det er utarbeidet en tilstandsanalyse av Planstyring AS for eiendommene. Denne følger vedlagt. Konklusjonen i tilstandsanalysen for jøråsgården, Håkon den godes gate 32 er følgende: ygården bærer preg av stor slitasje og mangelfullt vedlikehold. Dette gjelder både bygningsmessig og teknisk. Ut i fra en helhetsvurdering er det ikke økonomisk forsvarlig å restaurere bygningsmassen, kontra å rive og bygge nytt, slik at dagens standardkrav kan oppfylles. Her kan nevnes hovedårsaker som elendig grunnmur (kjeller generelt), sannsynligvis fullstendig manglende drenering, underdimensjonerte etasjeskillere m.m. Konklusjonen i tilstandsanalysen for Larsengården, Jernbanegata 27A er følgende: 35 av 85

36 ygården bærer preg av stor slitasje og mangelfullt vedlikehold. Dette gjelder både bygningsmessig og teknisk. Ut fra en helhetsvurdering, er det ikke økonomisk forsvarlig å restaurere bygningsmassen, kontra å rive og bygge nytt, slik at dagens standardkrav kan oppfylles. Her kan nevnes hovedårsaker som elendig grunnmur, dårlig drenering, underdimensjonerte etasjeskillere m.m. Vurdering: Som nevnt ovenfor foreligger det ikke hjemmel til å avslå søknaden om riving i eksisterende reguleringsplan. Det foreligger derfor følgende to alternativer til vedtak: Gi tillatelse til riving. Det anbefales da at vedtaket får oppsettende virkning slik at tiltaket ikke kan igangsettes før en eventuell klage fra fylkeskommunen er behandlet. Legge ned midlertidig bygge og deleforbud i henhold til PL 33 i påvente av reguleringsplan som er under arbeid. I forslaget til ny reguleringsplan for Levanger sentrum er området avsatt til spesialområde bevaring. Det er ikke noe absolutt forbud mot riving innenfor spesialområde bevaring i forslag til ny plan, men det er strenge krav til hvordan en rivingssøknad skal behandles. Rivingssaker skal behandles av Plan og utviklingskomiteen etter at det er innhentet uttalelse fra Fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. åde Håkon den godes gate 32 og Jernbanegata 27A er oppført i 1911 i sveitserstil. yggene er noe yngre enn hoveddelen av bygningsmassen i Levanger sentrum, som er oppført rett etter siste bybrann i akgrunnen for at denne delen av byen ble bygd senere enn hoveddelen av byen er at dette området opprinnelig var et sumpområde. Elven i eldre tider hadde gjort en sving innover til torvområdet og tilbake til nåværende elveløp ved jernbanestasjonen. Håkon den godes gate 32 har vært nyttet som bolighus. Som vi ser av tegningene og bildet nedenfor er det meste av detaljeringen gått tapt, vinduer og bordkledning er skiftet, men huset har beholdt form, høyde og volum. Opprinnelige tegninger av Håkon den godes gate av 85

37 Håkon den godes gate 32 i dag Jernbanegata 27A har vært nyttet hovedsaklig til boligformål, men også som sykkelverksted og drosjesentral. Som vi ser av bildene nedenfor er også her det meste av detaljeringen gått tapt, men huset har beholdt form, høyde og volum. Den karakteristiske knekken i hjørnet som mange av hjørnegårdene i Levanger har, er også bevart. ildene viser Jernbanegata 27A før og etter restaureringen egge byggene har vært flotte sveitserstilhus med krysspostvinduer, brystningsfelt, rikt profilerte listeverk og flotte detaljer. Dessverre er dette gått tapt. Den hardhendte ombyggingen/ restaureringen disse to eiendommene har vært utsatt for gjør at bygningenes egenverdi som bevaringsobjekt er blitt vesentlig svekket. Husenes verdi er først og fremst deres bidrag i en større helhet der rytme, form, volum, gesimshøyde og mønehøyde er sentrale elementer. Når rivingssøknader behandles må disse vurderes opp mot tiltakshavers nye prosjekt. Det er positivt at forslaget til nybygg er delt opp i to bygårder, sammenbygd med et tilbaketrukket glassbygg i moderne utforming. Dette gjør at rytmen i fasaden og dimensjonene mot parken er ivaretatt. Slik det ser ut av prinsippskissen mener plan og byggesakssjefen at bygningene godt tilpasset trehusbebyggelsen både i volum og høyde. Vi anbefaler ikke at nybygget blir noen kopi av den eldre bebyggelsen, men at det får et 37 av 85

38 moderne formspråk under forutsetning av at det oppnås et estetisk godt samspill med omkringliggende bebyggelse. Det er imidlertid kun en prinsippskisse for gjenoppbygging etter riving som er vedlagt. Det er svært viktig at de nye byggene ikke blir ruvende i forhold til eksisterende bygninger i rekka. I forslaget til bestemmelser i ny reguleringsplan er maksimal høyde satt til 9.5 meter, dette vil sikre at nybyggene ikke vil ruve i forhold til eksisterende bygninger dersom ny plan blir vedtatt før byggesøknad på nybygg blir behandlet. I eksisterende reguleringsbestemmelser er det imidlertid kun angitt 23 etasjer i bestemmelsene. Fylkeskommunen skriver i sin uttalelse at presedens er et viktig moment i denne saken, da det også er søkt om å rive nabobygget i Jernbanegata 20 A. Plan og byggesakssjefen mener imidlertid at denne rivingssaken ikke er direkte sammenlignbar med Jernbanegata 20A. Jernbanegata 20A har betydelig større egenverdi som bevaringsobjekt fordi mye av det opprinnelige er bevart, også detaljeringen. Det er vedlagt en tilstandsanalyse som konkluderer med at det ikke er økonomisk forsvarlig å restaurere bygningsmassen kontra å bygge nytt. Tilstand er et av flere vernekriterier som vurderes i slike saker. En rekke bygninger med svært forskjellig tilstand er restaurert de senere år i Levanger. Hvert år er det gitt støtte fra restaureringsfondet til slike prosjekter. Restaurering og noe tilbakeføring vil også være mulig også her, selv om det ikke er økonomisk forsvarlig i forhold til å rive og bygge nytt. Det vil nok være økonomisk forsvarlig å rive en rekke bygninger med høy verneverdi i Levanger sentrum. Ønsker man imidlertid å beholde særpreget med trehusbyen Levanger er det andre vernekriterier som må vektlegges høyere (se vernekriterier i hus og bygningsmiljø i Levanger sentrum, gjengitt i saksopplysninger). Oppsummering/ konklusjon: Utfordringen er å kunne utvikle sentrum, skape liv i sentrum, samtidig som man tar vare på Levangers særpreg som trehusby. Her har vi to trehus hvor bygningenes egenverdi som bevaringsobjekt er betydelig svekket etter restaurering/ ombygging. Samtidig har vi et nytt prosjekt hvor skissene viser at nybygget er godt tilpasset trehusbyen med hensyn til rytme, volum og høyde. Vi har to bygninger som det vil være fullt mulig å restaurere og tilbakeføre, selv om det ikke er økonomisk forsvarlig i forhold til å bygge nytt. Ved restaurering vil imidlertid byggene aldri få tilbake verdien som bevaringsobjekt fullt ut. Plan og byggesakssjefen mener denne saken ikke kan sammenlignes med rivingssaken i Jernbanegata 20A på grunn av at Jernbanegata 20A har betydelig større egenverdi som bevaringsobjekt da mye av det opprinnelige er bevart, også detaljeringen. I forslaget til ny reguleringsplan for Levanger sentrum er Håkon den godes gate 32 og Jernbanegata 27A avsatt til spesialområde bevaring. Dette sikrer ikke bare en grundig behandling av rivingssaker, men den sikrer også en grundig behandling av nybygg. Nybygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse med hensyn på volum, møne og gesimshøyde, og det skal oppnås et estetisk godt samspill med omkringliggende bebyggelse. Problemet er at man ikke kan benytte bestemmelsene i ny plan før denne 38 av 85

39 er vedtatt. Gjeldende plan fra 1994 har mangelfulle bestemmelser vedr. byggehøyde, da det kun er angitt maks antall etasjer (23). Vi legger til grunn at nybygget blir utformet omtrent som det er vist på skissen som er vedlagt rivingssøknaden, selv om denne ikke er juridisk bindende. Skissen er ikke i målestokk og viser lite detaljer. Når man skal behandle byggesaken er det viktig at man har vedtatt ny reguleringsplan, slik at man gjennom reguleringsplanen har hjemmel til å kreve at nytt bygg blir godt tilpasset eksisterende bebyggelse. estemmelsene for ny plan sikrer også at Fylkeskommunen blir hørt i byggesaken for nybygg. Vi ser det også som en fordel at rammene for nybygget er på plass før rivingssaken behandles. Med bakgrunn i dette anbefaler plan og byggesakssjefen at det legges ned midlertidig byggeog deleforbud i henhold til plan og bygningslovens 33 inntil ny plan er vedtatt. Dersom det gis tillatelse til riving nå anbefaler vi på det sterkeste at vedtaket gis oppsettende virkning i henhold til Forvaltningslovens 42 inntil en eventuell klage fra NordTrøndelag Fylkeskommune er behandlet. Det har liten hensikt å behandle en klagesak dersom byggene allerede er revet. Fylkeskommunen har klageadgang og 3 ukers klagefrist i henhold til Plan og bygningslovens 15 og forvaltningsloven. Fylkeskommunen kan også legge ned midlertidig fredning med hjemmel i kulturminneloven. 20. Fredning av kulturmiljø. Et kulturmiljø kan fredes av Kongen for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. I fredningsvedtak etter første ledd kan Kongen forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området. 39 av 85

40 22. Regler for saksbehandling. Levanger kommune plan og utviklingskomiteen sak 13/09 1. Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf. 15, 19 og 20) starter opp, skal det tas kontakt med berørte kommuner for å drøfte avgrensning av området, innhold i fredningsbestemmelser og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Fredningsmyndigheten skal kunngjøre en melding, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet, der det gjøres rede for det påtenkte fredningstiltak og de følger det antas å få. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev og gis en rimelig frist for å komme med merknader før forslag utformes. På et tidlig tidspunkt i forberedelse av fredningssaken skal det søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket. 2. Når forslag om fredning er utarbeidet skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet at forslag om fredning er utlagt til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive hva forslaget omfatter og gi en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker fra kunngjøringen. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere i området underrettes ved brev. I samarbeid med kunngjøringen skal saken legges fram for berørte statlige fagorganer til uttalelse. 3. Før vedtak om fredning treffes, skal forslaget forelegges kommunestyret. Det kan settes en frist for kommunestyrets uttalelse. 4. Departementet kan treffe vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort. 5. Vedtak etter 6, 15, 19 og 20 skal tinglyses. 40 av 85

41 Pressemelding 10. desember 2008: Trehusmiljø i Levanger midlertidig fredet Levanger kommune plan og utviklingskomiteen sak 13/09 På grunn av bombing og branner under andre verdenskrig er det få intakte trehusmiljøer i MidtNorge fra perioden Foto: Hanna Geiran Riksantikvaren Et samlet kulturmiljø i Levanger sentrum er i dag midlertidig fredet av Riksantikvaren. Riksantikvaren begrunner vedtaket med at det er viktig å holde kulturmiljøet intakt. Grunnlaget for at Riksantikvaren nå vedtar midlertidig kulturmiljøfredning, er at bevaringsplanen for Levanger sentrum har vist seg å ikke gi bygningene tilstrekkelig vern. evaringsplanen ble utarbeidet for Levanger kommune i 1984, og intensjonen med planen var å bevare det særpregete bygningsmiljøet i Levanger sentrum. Utilstrekkelig bevaringsplan Manglene i bevaringsplanen kommer tydelig til syne når Levanger kommune nå har gitt rivetillatelse til to bygninger i området. NordTrøndelag fylkeskommune har påklaget vedtaket til Fylkesmannen. En riving av de to bygningene vil redusere eller ødelegge kulturmiljøets verneverdi, mener Riksantikvaren. åde byplan og arkitektur representerer kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt. Fredningsvedtaket Rundt 190 eiendommer i Levanger sentrum er omfattet av den midlertidige fredningen. Alle eierne vil få individuelt varsel. Ved oppstart av ordinær kulturmiljøfredningssak vil nærmere avgrensing bli foretatt. Fredningsvedtaket innebærer blant annet at bygningene ikke kan rives, verken helt eller delvis, samt at alle ytre endringer og inngrep skal godkjennes av kulturminnemyndighetene før arbeidet settes i gang. Foto: Hanna Geiran Riksantikvaren 41 av 85

42 Levanger kulturmiljø Levanger sentrum er et av de prioriterte områdene i NordTrøndelags Verneplan for kulturmiljø, som ble utarbeidet allerede i desember Levanger sentrum har bevart mye av særpreget som treby fra slutten av 1800tallet, og har en spesiell byplanhistorie etter flere store branner på 1800tallet. Levangers byutviklingshistorie er spesiell fordi den gjenspeiler bygningslovgivning og byggeskikk over tid. yen er pionerby når det gjelder bygningslovene av 1845 og 1896, og er en av de få helhetlige bebyggelsene i Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av yen var det eneste større tettsted i fylket som unngikk omfattende bombing under krigen. Se fredningsvedtaket her (pdf)» Se kart over området her (pdf)» Kulturmiljøfredning: egrepet kulturmiljø kom inn i kulturminneloven da den ble revidert i En ny lovbestemmelse ( 20) ble tatt i bruk ved årsskiftet Lovendringen gav hjemmel til å frede et kulturmiljø utfra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet var fredningsverdige i seg selv. Dette gjelder kulturmiljøer i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet eller i skog og utmark. Før lovendringen kunne større områder av denne typen kun få et delvis vern gjennom plan og bygningsloven og naturvernloven. Per i dag er seks andre kulturmiljøer vedtatt fredet i Norge. Det er gården Havrå i Hordaland, området rundt Utstein kloster i Rogaland, skoltebyen Neiden i Finnmark, Kongsberg Sølvverk, Sogndalstrand i Rogaland og området rundt irkelunden park i Oslo.. Publisert 10. desember 2008 Riksantikvaren Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning, Dronningensgate 13, Pb Dep., 0034 Oslo, Tlf , Faks , Epost: postmottak@ra.no Utviklet av Idium 42 av 85

43 43 av 85

44 44 av 85

45 45 av 85

46 46 av 85

47 Riksantikvaren v/riksantikvar Nils Marstein Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Deres ref: Vår ref: AH 2008/12610 Dato: Vedtak om midlertidig fredning iht. kulturminneloven (kml) 20 nr.4 jf. 20 av kulturmiljø i Levanger sentrum. Viser til brev av vedr. Vedtak om midlertidig fredning iht. kulturminneloven (kml) 22 nr. 4 jf 20 av kulturmiljø i Levanger sentrum og epost av fra Riksantikvaren v/ juridisk rådgiver Kaare Stang vedr. vedtak om forlengelse av klagefristen til Plan og utviklingskomiteen (PUK) vil sannsynligvis påklage vedtaket om midlertidig fredning av kulturmiljøet i Levanger by. Det er innkalt til et ekstra møte mandag hvor saken vil bli drøftet. Når endelig vedtak foreligger innen utvidet frist vil dette bli oversendt i egen sending. Levanger kommune ønsker et møte med Riksantikvaren for å drøfte det vedtak som er fattet. Vi ønsker også at fylkeskommunen deltar. Ut fra de signaler vi får blant innbyggerne i Levanger, tror vi også det hadde vært formålstjenlig at Riksantikvaren, fylkeskommunen og kommunen hadde stilt opp på et åpent møte. Vi kan stå som arrangør av et slikt møte. På et eventuelt møte med kommunen ønsker vi bl.a. å ha fokus på: Hva ligger i begrepet midlertidig fredning/varig fredning tidshorisont, muligheter, begrensninger etc Områdeavgrensning. Området inneholder bygninger/kvartaler som vi tror fort kan enige om ikke har noen verneverdi. I forbindelse med utarbeidelsen Reguleringsplan for Levanger sentrum med reguleringsbestemmelser, vedtatt i kommunestyret , ble det nedlagt et ganske omfattende arbeid i kartlegging av bevaringsverdi bebyggelse/kvartaler. I dette arbeidet har fylkeskommunen aktivt vært med. I samtaler med saksbehandler for det midlertidige fredningsvedtaket, var det nettopp faren for flere rivningstillatelser ved bruk av reguleringsbestemmelsen knyttet til disse områdene som var den store frykten for at ytterligere trehusbebyggelse ville gå tapt. I tillegg til at området omfatter bebyggelse som ikke er verneverdi, omfatter vedtaket ikke klart verneverdige bygninger utenfor avgrensningen bl.a. Dampskipsbrygge (ligger inntil avgrensningen) og bygninger ved dem gamle lærerskolen på Levanger, jfr. spesialområde, bevaring i reguleringsplanen. Aktiviteten i sentrum har gått ned de siste årene. En del planer for å skape ny aktivitet har vært under planlegging også utenfor de områder som er regulert til bevaring. Her kan nevnes forretningssenter i Domuskvartalet (31 i reg.plan) samt tilstøtende område (32), utbygging i rådhuskvartalet (22) for offentlig formål (omfatter ikke den verneverdige bebyggelsen i dette kvartalet) og opparbeidelse av Sundparken (TS2 og 14) til en aktivitetspark. Ved behandlingen av reguleringsplanen vedtok kommunestyret: 47 av 85

48 4. Prosjektarbeid med følgende innhold igangsettes: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Dette arbeidet er nå stoppet. Arbeidet må etter vår vurdering sees i sammenheng med de vurderinger dere skal gjøre mht. trehusbebyggelsen. Håper dere har anledning til å delta på et møte i Levanger så snart som mulig etter nyttår. Hvis saken kommer opp på det ordinære møte i PUK , hadde det vært formålstjenlig at både møtet med oss og et åpent møte med byens innbyggere ble avviklet før møte i PUK. Med hilsen Alf irger Haugnes Kommunalsjef 48 av 85

49 NOTAT med oppfølging Deres ref: Vår ref: HMR 2008/3969 Dato: Vedrørende vedtak om midlertidig fredning ihht. Kulturminneloven Kulturmiljø i Levanger sentrum Riksantikvarens vedtak: Riksantikvaren fattet den følgende vedtak: Med hjemmel i kulturminneloven av 9. juni 1978 nr nr.4 jf. 20 freder Riksantikvaren midlertidig et samlet kulturmiljø i levanger sentrum, Levanger kommune. Avgrensning av området for den midlertidige fredningen fremgår av vedlagt kart. Vedtaket omfatter eksteriører/ fasader på eiendommene. Fredningen omfatter følgende eiendommer: Gnr/bnr 315/90 jøråsgården, Håkon den godes gate 32 Gnr/bnr 315/172 Larsengården, Jernbanegata 27A I tillegg omfatter den midlertidige fredningen gårds og bruksnumre vist i kolonnene nedenfor. Det henvises også til vedlagte kart som viser omfanget. Dette innebærer fredningsvedtaket: Fredningsvedtaket innebærer blant annet at bygningene ikke kan rives, verken helt eller delvis, samt at alle ytre endringer og inngrep skal godkjennes av kulturminnemyndigheten før arbeidet settes i gang. Som hovedregel skal alle endringer utover vanlig vedlikehold søkes om og godkjennes av fylkeskommunen. Ordinær fredningssak med hjemmel i kulturminnelovens 20, jf. 22 vil bli igangsatt. Klageadgang: Kommunen har fått utsatt klagefrist på fredningsvedtaket til Avgrensning av området: 49 av 85

50 Området som er midlertidig fredet omfatter så og si hele det gamle bysentrum i Levanger, rundt 190 eiendommen. Se kart ovenfor. Fredningsområdet omfatter en blandingsbebyggelse med hovedvekt på trehusbebyggelse oppført i perioden Noen få trehus oppført før siste bybrann i Noen murbygg er oppført like etter det ble innført murtvang i Fredningsområdet inneholder dessuten en rekke nyere bygninger. Enkelte kvartaler består så og si bare av nyere bygninger. Det virker som om grensen for bevaringsområde er satt noe tilfeldig da både dampskipsbrygga (Sjøgata 19) og gulbygget på Levanger skole (Kirkegata 11) er ikke medtatt i bevaringsområdet. Kartet nedenfor viser hvilke områder som er avsatt til spesialområde bevaring i reguleringsplanen for Levanger sentrum (skraverte områder). Det bør vurderes om det er ønskelig å prøve å begrense fredningen til å omfatte det området som er regulert til spesialområde bevaring. 50 av 85

51 Større prosjekter på gang innenfor fredningsområdet: Domuskvartalet (Håkon den godes gate 4 og 10). Jernbanegata 19 Sundparken Jernbanegata 20 Møte med riksantikvaren: Det er ønskelig med en samtale med Riksantikvaren blant annet for å avklare følgende: Samarbeid om prosjekt for gjennomgang av bebyggelsen i Levanger sentrum. Kommunens prosjekt som ble vedtatt satt i gang i kommunestyrets sak 51/08 er midlertidig stanset. Virkning for prosjekter som det er gitt tillatelse til/ prosjekter på gang. 51 av 85

52 Avklare tidsperspektiv for midlertidig fredning. Få prioritert områder med prosjekter på gang. Tilskuddsmidler Sak i møte Med bakgrunn i at det er ønskelig å få til et møte med Riksantikvaren, er det ønskelig å få legge frem saken direkte i PUK møte den Øivind Holand Enhetsleder POM Hilde Røstad Ingeniør Vedlegg: Riksantikvarens vedtak og vurdering. 52 av 85

53 PS 108/08 Vedr. vedtak om midlertidig fredning ihht. Kulturminneloven Kulturmiljø i Levanger sentrum Saksprotokoll i Plan og utviklingskomiteen i Levanger Utdelt i møte: Forslag til vedtak fra Alf Magnar Reberg, SP, med begrunnelse PDF Forslag til vedtak fra Einar Vandvik, V, med begrunnelse PDF Forslag i møte: Forslag til vedtak fra Alf Magnar Reberg, SP: Plan og Utviklingskomiteen i Levanger Kommune vil med hjemmel i forvaltningslovens 28 første ledd, klage på vedtak fattet av Riksantikvaren om midlertidig fredning av et samlet kulturmiljø i Levanger sentrum. Levanger Kommunestyre vedtok i sak 51/08 Reguleringsplan Levanger sentrum. Plan og Utviklingskomiteen vil ha svar på om det er mangler i Kommunestyrevedtak 51/08 som gjør at store deler av sentrum er midlertidig fredet. Kunne Riksantikvaren midlertidig ha fredet bare jørås og Larsengården? Dersom klagen ikke fører frem vil kommunen allerede nå signalisere at vi raskt ønsker og komme i dialog med Riksantikvaren for å få avklart hvilke områder og hus som vil omfattes av varig fredning. Det er Riksantikvaren som etter Kulturminnelovens 22, er pliktig til å ta kontakt med berørte kommuner når arbeid med fredning starter opp. Levanger Kommune ønsker så raskt som mulig avklaring på hva som vil omfattes av en varig fredning, og vil ha dette arbeidet gjennomført samlet slik at ikke noen huseiere må vente lenger på avklaring om fredning enn andre. Administrasjonen i kommunen bes dokumentere og underbygge klagen på midlertidig fredning av Levanger sentrum før saken oversendes Riksantikvaren. Videre bes administrasjonen foreta en juridisk vurdering av lovanvendelsen og håndteringen av saken fra Riksantikvarens side. Dersom det under dette arbeidet dukker opp ting som gjør at saken på nytt bør behandles av PUK, tar vi saken opp på nytt i møte 21. januar. Forslag til vedtak fra Einar Vandvik, V: 1. Levanger kommune tar Riksantikvarens vedtak om midlertidig fredning til etterretning. 2. Levanger kommune vil i samarbeid med statlige og regionale myndigheter sikre Levangers særpreg som trehusby. 3. Med trehusbebyggelsen som grunnlag, vil Levanger kommune arbeide for å skape et aktivt og levedyktig sentrum egrunnelse: Utfallet av denne saken er etter vårt syn høyst sannsynlig en fredning av store deler av Levanger sentrum i en eller annen form. Riksantikvarens påpekning at Levanger sentrum med sin unike trehusbebyggelse og reguleringsplan har nasjonal betydning, taler for at departementet mest sannsynlig ikke vil ta klagen til følge. Vi mener derfor at vi ikke skal kaste bort tid med klagebehandling men ta vedtaket til etterretning. Vi mener videre at det er svært viktig raskt å komme i en konstruktiv dialog med de sentrale og lokale myndigheter for å kartlegge omfanget av fredningen og hvilke gevinster både økonomiske og faglige kommunen kan påregnes å få som følge av en fredning. 53 av 85

54 Med dette som bakgrunn, må kommunen gjennom sine organer sette i gang et arbeid med å gjenskape Levanger sentrum som et aktivt sentrum for bosetning og næringsaktivitet. Her kan vi høste av kunnskap som er ervervet andre steder i landet hvor en har vært gjennom de samme prosessene. Avstemning: Alternativ avstemning mellom Vandviks forslag pkt. 1 og Rebergs forslag: Rebergs forslag vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Vandviks forslag pkt. 2 enstemmig vedtatt Vandviks forslag pkt. 3 enstemmig vedtatt VEDTAK: Plan og Utviklingskomiteen i Levanger Kommune vil med hjemmel i forvaltningslovens 28 første ledd, klage på vedtak fattet av Riksantikvaren om midlertidig fredning av et samlet kulturmiljø i Levanger sentrum. Levanger Kommunestyre vedtok i sak 51/08 Reguleringsplan Levanger sentrum. Plan og Utviklingskomiteen vil ha svar på om det er mangler i Kommunestyrevedtak 51/08 som gjør at store deler av sentrum er midlertidig fredet. Kunne Riksantikvaren midlertidig ha fredet bare jørås og Larsengården? Dersom klagen ikke fører frem vil kommunen allerede nå signalisere at vi raskt ønsker og komme i dialog med Riksantikvaren for å få avklart hvilke områder og hus som vil omfattes av varig fredning. Det er Riksantikvaren som etter Kulturminnelovens 22, er pliktig til å ta kontakt med berørte kommuner når arbeid med fredning starter opp. Levanger Kommune ønsker så raskt som mulig avklaring på hva som vil omfattes av en varig fredning, og vil ha dette arbeidet gjennomført samlet slik at ikke noen huseiere må vente lenger på avklaring om fredning enn andre. Administrasjonen i kommunen bes dokumentere og underbygge klagen på midlertidig fredning av Levanger sentrum før saken oversendes Riksantikvaren. Videre bes administrasjonen foreta en juridisk vurdering av lovanvendelsen og håndteringen av saken fra Riksantikvarens side. Dersom det under dette arbeidet dukker opp ting som gjør at saken på nytt bør behandles av PUK, tar vi saken opp på nytt i møte 21. januar. egrunnelse for klagen: Plan og Utviklingskomiteen (PUK) finner det unødvendig at Riksantikvaren midlertidig freder store deler av Levanger sentrum. PUK er av den oppfatning at den nylig vedtatte reguleringsplanen for Levanger sentrum godt ivaretar den gamle trehusbebyggelsen i sentrum. Reguleringsplanen har satt fokus på å bevare den unike trehusbebyggelsen på flere måter. Her kan nevnes at spesialområde for bevaring nå dekker større områder av sentrum. Videre reguleringsplanens punkt 4. Prosjektarbeid med følgende innhold igangsettes: o o o Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv. Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk. 54 av 85

55 o o Levanger kommune plan og utviklingskomiteen sak 13/09 Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. Her kan nevnes at dette prosjektarbeidet allerede er igangsatt, men at det nå på bakgrunn av den midlertidige fredningen av sentrum fra Riksantikvaren er stoppet da forutsetningene for prosjektet er uvisse. Videre vil PUK bemerke at det er opplagt at det ved en eventuell fredning vil være merkelig at f.eks. Dampskipsbrygga og Gulbygget ved Levanger Skole ikke skulle omfattes av fredningen. Disse byggene er i dag utelatt fra den midlertidige fredningen. Når det gjelder jøråsgården og Larsengården som nå også er midlertidig fredet, så er det av PUK grundig gjennomarbeidet en tillatelse til riving under særdeles skjerpede forutsetninger om at gårdene blir gjenreist med de samme fasader som de hadde da de var nyoppført. Hovedgrunnen til at rivingstillatelse ble gitt er en tilstandsrapport om husene som konkluderer med at restaurering ikke anbefales. Dette med bakgrunn i at grunnmurene må skiftes, svikt i bærekonstruksjoner som i dag er oppstolpet, mugg og sopp, fuktskader etc. Nesten alt treverk vil måtte byttes ut og da er PUK sin vurdering at nye bygg med fasader identisk med originale bygg er å foretrekke. En annen grunn til at PUK vil sette opp nye bygg er at vi da med hjemmel i reguleringsplanen for sentrum vil kunne kreve at fasadene blir helt likedan som når bygårdene var nybygd. Her er det viktig å være klar over at spesielt Larsengården i dag fremstår helt annerledes enn før en omfattende restaurering på 60tallet ødela dens opprinnelige flotte uttrykk. Det er kun ved en rivingstillatelse et krav om opprinnelig utseende kan kreves. Og det er nettopp det PUK har gjort, nemlig å kreve Larsengårdens opprinnelige utseende tilbake ved et nytt bygg. Det samme kravet er gjort gjeldene for jøråsgården. Videre vil PUK arbeide for at Levanger Sentrum skal være et levende sentrum med aktiviteter og tilbud som har som mål at byen brukes og oppleves stimulerende for befolkningen. Dette er viktig for at sentrum ikke skal bli ytterligere preget av utflytting av butikker og annen virksomhet. Levanger har pr. i dag store utfordringer i så måte. Dette er et verdivalg som komiteen har vurdert nøye. Det er PUK`s oppfatning at dette vil bidra sterkt til å ta vare på aktiviteten i sentrum av byen, og da spesielt ned mot nedre torg som i dag brukes alt for lite, samt at videre forfall stoppes. jørås og Larsengården eies i dag av byggmester Grande og har stått tomme etter at byggene på grunn av sin beskaffenhet ikke lenger lovlig kunne leies ut til beboere. Etter PUK`s mening er det verste som kan skje at gårdene fortsatt blir stående tomme og forfaller. Disse byggene er ikke bevaringsverdige i sin nåværende form. Det er viktig og presisere at det er uaktuelt for PUK å vurdere eller innvilge riving for noen andre bygg i områder som faller inn under spesialområde for bevaring, benevnt i sentrumsplanen, så lenge prosjektarbeider nevnt under punkt 4. i planen ikke er ferdigstilt. PUK er sterkt opptatt av å bevare det unike trehusmiljøet i Levanger sentrum, og ser dets verdi både i lokalt og nasjonalt perspektiv. 55 av 85

56 Trehusmiljøet i Levanger sentrum er av flere sammenlignet med trehusmiljøet på Røros. Dette må ses på som en stor ære for Levanger Kommune, og det forplikter. Nå skal det sies at Røros også sliter med aktiviteten og tomme hus i sentrum. Og det skjer på tross av at Røros aldri har tillatt butikker og kjøpesenter utenfor sentrumskjernen. Det er opplagt at Levanger sentrum her har mye større utfordringer på bakgrunn av store kjøpesenter rett utenfor bykjernen. Det er derfor avgjørende viktig for at Levanger skal ha et levende sentrum at det legges til rette for næringsaktivitet også i sentrum. Plan og Utviklingskomiteen i Levanger har tatt et verdivalg! 2. Levanger kommune vil i samarbeid med statlige og regionale myndigheter sikre Levangers særpreg som trehusby. 3. Med trehusbebyggelsen som grunnlag, vil Levanger kommune arbeide for å skape et aktivt og levedyktig sentrum Protokolltilførsel: Et mindretall i Plan og utviklingskomiteen er av den oppfatning at det ikke vil være fornuftig å klage på Riksantikvarens midletidige fredning av Levanger sentrum. Vi anbefaler derimot Levanger kommune å gå i dialog med Riksantikvaren så snart som mulig for å se på hvilke muligheter som ligger i det midlertidige fredningsvedtaket. Levanger sentrum har bevart mye av særpreget som treby fra slutten av 1800tallet og har en spesiell byplanhistorie fordi den gjenspeiler bygningslovgivningen og byggeskikk over tid. Vi mener dette er svært verdifullt både lokalt og nasjonalt. Dialog og mulighetsstudie vil være det riktige i denne situasjonen. 56 av 85

57 Forskrift om fredning av irkelunden kulturmiljø, Oslo kommune, Oslo. Dokumentet er hentet fra Norsk Lovtidend og er ikke ajourført med eventuelle endringer. Klikk her for å se om det finnes en ajourført versjon. DATO: FOR DEPARTEMENT: MV (Miljøvern/vilt) PULISERT: II 2006 hefte 2 s 141 IKRAFTTREDELSE: ENDRER: GJELDER FOR: Oslo HJEMMEL: LOV , LOV , LOV a 16, LOV , LOV , LOV KUNNGJORT: RETTET: JOURNALNR: KORTTITTEL: Forskrift om fredning av irkelunden kulturmiljø INNHOLD Forskrift om fredning av irkelunden kulturmiljø, Oslo kommune, Oslo. Del 1. Omfang og formål 1. Avgrensing 2. Formål 3. Klassifisering av kulturmiljøet 4. Skjøtselsplan 5. Fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner Del 2. Fredningsbestemmelser for kulturmiljøet fredet etter kulturminneloven Generelt 7. ygninger 8. Private uterom 9. Offentlige uterom 10. Skilt og reklame Del 3. Fredningsbestemmelser for trapperom fredet etter kulturminneloven Trapperom fredet etter kml 15 Del 4. Forvaltende myndighet, iverksetting m.m. 12. Myndighet 13. rudd på bestemmelsene 14. Endringer av forskriften 15. Iverksetting Vedlegg 1. ehandling av søknadspliktige tiltak i bygårdene, jf. forskriften del 2 7 nr. 3 dispensasjon Vedlegg 2. Eiendommer fredet etter kulturminneloven 20 Kart 57 av 85

58 Forskrift om fredning av irkelunden kulturmiljø, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt ved kgl.res. 28. april 2006 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 15 og 20, jf. 15a, 16, 17, 18 og 21. Fremmet av Miljøverndepartementet. Del 1. Omfang og formål 1. Avgrensing Det fredete området omfatter helt eller delvis eiendommer og bruksrettigheter innenfor følgende gårds og bruksnummer og de offentlige arealene mellom dem (herunder gategrunn) i Oslo kommune: 227/406410, 228/38, 228/1618, 228/4850, 228/73, 228/75, 228/78, 228/80, 228/82, 228/84, 228/86, 228/9394, 228/96, 228/98, 228/101, 228/150164, 228/166, 228/221223, 228/258263, 228/292297, 228/ , 228/308313, 228/337, 228/339, 228/341, 228/343358, 228/403, 228/405, 228/407408, 228/410411, 228/457458, 228/460, 228/464467, 228/469475, 228/477, 228/531538, 228/541, 228/544, 228/546, 228/591, 228/594, 228/596, 228/598. For adresseliste med bygningsnummer, se vedlegg 2. På 14 av disse eiendommene er trapperommene fredet etter kulturminneloven 15: 228/156, 228/159, 228/160, 228/259, 228/262, 228/293, 228/303, 228/313, 228/344, 228/355, 228/357, 228/410, 228/469, 228/591. Eiendommene 228/293 og 228/357 omfatter 2 bygninger, der trapperommene i begge bygningene er fredet. På eiendommene 228/262 og 228/469 fredes både front og baktrapper. I baktrappen på eiendommen 228/262 unntas 1. etasje i trapperommet fra fredningen. Kulturmiljøet dekker et areal på om lag 116 daa. Grensene for fredningsområdet går fram av vedlagte kart, datert Miljøverndepartementet april De nøyaktige grensene skal merkes i området etter nærmere retningslinjer fra forvaltningsmyndigheten. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Fredningsforskriften og kartet oppbevares i Oslo kommune hos yantikvaren, Plan og bygningsetaten og bydelskontoret for bydel 2 Grünerløkka, hos Riksantikvaren og i Miljøverndepartementet. Fredningen etter kulturminneloven 20 omfatter: Alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kartavgrensningen, herunder portrom, gårdsrom, faste konstruksjoner i terrenget som murer, gjerder, trapper o.l., gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, og parker og annen grønnstruktur. Opplistingen er ikke fullstendig. Fredningen etter kulturminneloven 15 omfatter: Trapperommene og deres interiør, det vil si trappeløp, dører, vinduer og alle overflater. 2. Formål Hovedformålet med fredningen av irkelunden kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø fra annen halvdel av 1800tallet av nasjonal interesse når det gjelder byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. irkelunden kulturmiljø utgjør et viktig vitenskapelig kildemateriale for kunnskap og forskning innenfor 1800tallets byplanlegging og murgårdsarkitektur. Miljøet skal bevares som en historisk referanse, og bidra til å formidle forståelse om denne viktige tidsepoken og dens fysiske uttrykk til nålevende og framtidige generasjoner. Fredningen skal sikre at helheten og sammenhengen i området bevares. De byplanhistoriske, kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene knyttet til området som 58 av 85

59 helhet, til de enkelte kulturminnene og til de historiske, funksjonelle og visuelle sammenhengene mellom dem, skal ivaretas. Fredningen skal i første rekke sikre miljøet gjennom å bevare det opprinnelige. Fredningen skal sikre områdets bystruktur, som består av et rutenett med murgårdskvartaler og hovedsakelig likeverdige gateløp med parken irkelunden i sentrum, flankert av Grünerløkka skole og Paulus kirke, slik strukturen framstår i overensstemmelse med den opprinnelige byplanen for området. Fredningen skal også sikre strukturen innenfor de enkelte kvartalene, herunder bakgårdsbygninger, og så langt som mulig fysiske spor etter opprinnelige eller eldre eiendomsgrenser. Fredningen skal sikre de opprinnelige og eldre bygningenes utvendige arkitektur, materialbruk og detaljering gjennom bevaring av eksteriøret. Den skal videre sikre den opprinnelige eller eldre detaljeringen i de offentlige uterommene, og så langt det er mulig i de private uterommene. ygningseksteriør og uteromsdetaljer fra tiden etter 1945 skal sikres i den grad det er nødvendig av hensyn til kulturmiljøet som helhet. Formålet med fredningen av trapperommene er å sikre interiøret i et utvalg av de best bevarte trappeoppgangene i murgårdene fra 1800tallet. Fredningen skal sikre trapperommenes opprinnelige eller eldre utforming og materialbruk. Fredningen skal ikke være til hinder for at irkelunden kulturmiljø skal kunne opprettholdes og videreføres som et levedyktig bymessig boområde med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme skala som før. 3. Klassifisering av kulturmiljøet ebyggelsen i de 15 kvartalene innenfor fredningsområdet varierer med hensyn til verneverdier og hva som kan aksepteres av endringer og nye tiltak. ygårdene er derfor delt inn i 3 klasser etter graden av opprinnelighet: Klasse A, og C. Klasse A: 1800tallsbygninger som er meget godt bevart og har få endringer i eksteriøret. Klasse : 1800tallsbygninger som spenner fra å være godt bevart med begrensete endringer i eksteriøret til å ha gjennomgått større endringer i eksteriøret. Klasse C: ygninger oppført etter Vedlegg 1 gir nærmere beskrivelse av og utfyllende retningslinjer for behandling av søknadspliktige tiltak i bygårdene. Fredningen omfatter for øvrig gårdsromsbygninger og de offentlige bygningene Paulus kirke, Grünerløkka skole og parkpaviljongen. 4. Skjøtselsplan Det skal utarbeides en skjøtselsplan for de offentlige arealene innenfor irkelunden kulturmiljø. Skjøtselsplanen skal gi utfyllende retningslinjer for forvaltning av fredningsbestemmelsene for de offentlige arealene. Planen skal godkjennes av Riksantikvaren. I områder fredet etter kulturminneloven 20 kan forvaltningsmyndigheten selv gjennomføre vedlikeholds og skjøtselstiltak som er nødvendige av hensyn til formålet med fredningen, jf. kulturminneloven Fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner Fredningen innebærer ingen endring i fredningsstatus for eventuelle automatisk fredete kulturminner i området, jf. kulturminneloven kap. II. Del 2. Fredningsbestemmelser for kulturmiljøet fredet etter kulturminneloven Generelt 59 av 85

60 I det fredete området må det ikke uten særskilt tillatelse, jf. forskriften 7 nr. 3, 8 nr. 3 og 9 nr. 3, iverksettes tiltak, virksomhet eller ferdsel som er egnet til å skade eller skjemme kulturmiljøet eller på annen måte er i strid med formålet med fredningen eller prinsipper nedfelt i skjøtselsplanen. 7. ygninger 1 Vern av bygninger Ut over de tiltakene som kan tillates etter nr. 3, er det ikke tillatt å: a) Rive eller fjerne bygninger eller deler av bygningenes eksteriør. b) Iverksette tiltak, inngrep eller virksomhet som kan endre eksteriøret på bygningene. Med endring forstås også nytt materialvalg på bygninger, som for eksempel skifte av malingstype, farge, panel eller takstein. c) Foreta andre inngrep i bygningene som kan motvirke formålet med fredningen. 2 estemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for a) Vanlig vedlikehold av bygningene. b) Tiltak i eksteriøret på bygninger i klasse C dersom arbeidene ikke er søknads eller meldepliktige etter plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter. c) Drift av eksisterende næringsvirksomhet og etablering av ny næringsvirksomhet som ikke medfører inngrep i bygningens eksteriør. d) Tiltak og ferdsel i forbindelse med ambulanse, rednings, politi, brannvern, oppsyns, vedlikeholds og skjøtselsvirksomhet. 3 Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet, jf. kulturminneloven 20 tredje ledd. Slike tiltak kan blant annet være: a) Tilbakeføring av hele eller deler av bygningenes eksteriør til en dokumentert tidligere tilstand og i samsvar med tradisjonelle metoder og materialbruk. b) Mindre tiltak i eksteriøret til bygninger som er klassifisert i kategori A og, så fremt tiltakene ikke vil endre eksteriøret eller kulturmiljøet for øvrig i vesentlig grad, jf. vedlegg 1. c) Tiltak i eksteriøret til bygninger som er klassifisert i kategori C og som går lenger enn tiltak omtalt under nr. 2 bokstav b), så fremt det ikke vil medføre vesentlige endringer i kulturmiljøet, jf. vedlegg 1. d) Mindre tiltak i eksteriøret til øvrige bygninger, så fremt tiltakene ikke vil endre eksteriøret eller kulturmiljøet for øvrig i vesentlig grad. e) Riving eller fjerning av nyere bygningsmessige tilføyelser eller nyere, mindre bygninger som ikke har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi som del av kulturmiljøet eller i seg selv. f) Oppføring av nye bygninger på tomter som opprinnelig har vært bebygd. Det er en forutsetning at den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bebyggelsesmønster og volum. Nybygget må harmonere med eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. 60 av 85

61 g) Oppføring av nye, mindre bygninger i bakgårdene. Det er en forutsetning at den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bebyggelsesmønster og volum. Nybygg må harmonere med eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. Opplistingen er ikke fullstendig. 8. Private uterom Med private uterom menes alle privateide uterom, herunder bakgårdene, portrommene og de to forhagene mot Paulus plass. 1 Vern av private uterom Ut over de tiltakene som kan tillates etter nr. 3, er det ikke tillatt å: a) ygge igjen uterommene eller deler av dem. b) Rive eller fjerne opprinnelige eller eldre faste konstruksjoner, anlegg eller installasjoner som for eksempel skur, letak, trapper, eldre gjerder og murer. Det samme gjelder for opprinnelig eller eldre vegetasjon, grøntanlegg og hager, og for opprinnelige eller eldre faste dekker og belegg. c) Oppføre nye faste byggverk, konstruksjoner, anlegg og installasjoner, eller etablere nye grøntanlegg. d) Fjerne fysiske spor etter opprinnelige eller eldre eiendomsgrenser, eksempelvis forstøtningsmurer, gjerdefundamenter og liknende. e) Foreta andre fysiske inngrep i uterommene som kan motvirke formålet med fredningen. 2 estemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for a) Vanlig vedlikehold og skjøtsel av uterommene, herunder av vegetasjon, faste dekker og belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner. b) Nødvendig fornyelse av busker og trær, og etablering av ny vegetasjon i eksisterende grøntanlegg. Utskifting av opprinnelig eller eldre busk og trevegetasjon skal så langt det er mulig skje med planter av samme slag. c) Etablering av mindre anlegg for lek og opphold og mindre tekniske installasjoner som sykkelstativ og lave lyktestolper. d) Vanlig vedlikehold og reparasjon av infrastruktur knyttet til VVS, elektrisitet eller telekommunikasjon i samsvar med gjeldende regelverk. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter. e) Graving i grunnen i forbindelse med vanlig vedlikehold og reparasjon av installasjoner i forbindelse med samferdsel, VVS, elektrisitet, telekommunikasjon og liknende. Det eksisterende dekket og eventuelle rester etter eldre dekke under det eksisterende må etableres på nytt etter inngrepet. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter. f) Oppsetting av midlertidige, løse installasjoner som ikke medfører inngrep i uterommene i forbindelse med større eller mindre tidsbegrensete arrangementer. g) Gjennomføring av tiltak og ferdsel i forbindelse med ambulanse, rednings, politi, brannvern, oppsyns, vedlikeholds og skjøtselsvirksomhet. 61 av 85

62 3 Dispensasjon Levanger kommune plan og utviklingskomiteen sak 13/09 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet, jf. kulturminneloven 20 tredje ledd, og som er forenlige med formålet med fredningen, jf. 2. Slike tiltak kan blant annet være: a) Tilbakeføring av hele eller deler av uterommene, herunder grøntanlegg, faste dekker og belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner, dersom dette kan skje på et sikkert dokumentert grunnlag. b) Riving eller fjerning av nyere tilføyelser som ikke har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi som en del av kulturmiljøet. c) Oppføring av mindre, faste konstruksjoner, anlegg eller installasjoner som sykkeloverdekninger, levegger, gjerder, trapper og murer. d) Etablering av nye, mindre grøntanlegg eller etablering av hageanlegg. e) Andre mindre inngrep i uterommene, eksempelvis i grøntanlegg, faste dekker og belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner. f) Vitenskapelige undersøkelser og forskning. Opplistingen er ikke fullstendig. 9. Offentlige uterom Til offentlige uterom regnes alle offentlig eide uterom, det vil blant annet si all gategrunn, parken irkelunden, Paulus plass og skolegården rundt Grünerløkka skole. 1 Vern av offentlige uterom Ut over de tiltakene som kan tillates etter nr. 3, er det ikke tillatt å: a) ygge igjen uterommene eller deler av dem. b) Rive eller fjerne faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner, grøntanlegg eller faste dekker og belegg. c) Oppføre nye, faste konstruksjoner, anlegg eller installasjoner av varig eller midlertidig karakter, eller etablere ny vegetasjon som hageanlegg, busker og trær som ikke inngår i skjøtselsplanen for irkelunden kulturmiljø. d) Endre bredden eller plasseringen av gateløp, endre plasseringen av gangveier og stier eller i særlig grad endre bredden på dem. e) Foreta andre fysiske inngrep i uterommene som kan motvirke formålet med fredningen. 2 estemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for a) Vanlig vedlikehold og skjøtsel av uterommene, herunder av vegetasjon, faste dekker, belegg og plener, konstruksjoner, anlegg og installasjoner. b) Etablering av ny vegetasjon i henhold til skjøtselsplanen for irkelunden kulturmiljø. c) Vanlig vedlikehold og reparasjon av traseer og installasjoner knyttet til samferdsel og offentlig kommunikasjon som buss, trikk og liknende. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter. d) Vanlig vedlikehold og reparasjon av infrastruktur knyttet til VVS, elektrisitet eller telekommunikasjon i samsvar med gjeldende regelverk. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter. 62 av 85

63 e) Graving i grunnen i forbindelse med vanlig vedlikehold og reparasjon av installasjoner i forbindelse med samferdsel, VVS, elektrisitet, telekommunikasjon og liknende. Det eksisterende dekket og eventuelle rester etter eldre dekke under det eksisterende må etableres på nytt etter inngrepet. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter. f) Oppsetting av midlertidige, løse installasjoner som ikke medfører inngrep i uterommene i forbindelse med større eller mindre tidsbegrensete arrangementer. g) Ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse, rednings, politi, brannvern, oppsyns, vedlikeholds og skjøtselsvirksomhet. 3 Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet, jf. kulturminneloven 20 tredje ledd, og som er forenlig med formålet med fredningen, jf. 2. Slike tiltak kan blant annet være: a) Tilbakeføring av hele eller deler av uterommene, herunder eksempelvis grøntanlegg, faste dekker/belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner, dersom dette kan skje på et sikkert dokumentert grunnlag. b) Riving og fjerning av nyere tilføyelser som ikke har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi som del av kulturmiljøet. c) Oppføring av mindre, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner av varig eller midlertidig karakter, som leskur, holdeplasser, lyktestolper, trapper og murer. d) Oppføring av løse konstruksjoner, anlegg og installasjoner av varig karakter. e) Endring av forholdet mellom kjørebane og fortau i gateløpene. f) Andre, mindre inngrep i uterommene, eksempelvis i grøntanleggene, faste dekker og belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner i uterommene. g) Vitenskapelige undersøkelser og forskning. Opplistingen er ikke fullstendig. 10. Skilt og reklame Skilt og reklameinnretninger skal harmonere med kulturmiljøet og bygningene med hensyn til utforming, materialvalg, størrelse og plassering, jf. reglene om skilt og reklameinnretninger i plan og bygningsloven. Del 3. Fredningsbestemmelser for trapperom fredet etter kulturminneloven Trapperom fredet etter kml 15 Denne bestemmelsen gjelder bare for trapperommene på eiendommene avmerket på kart og opplistet i 1 annet ledd. 1 Vern av trapperommene I trapperommene fredet etter 15 må det ikke uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten iverksettes tiltak eller inngrep som kan endre eller innvirke på 63 av 85

64 trapperommenes kulturhistoriske eller arkitektoniske verdier, på opprinnelige eller eldre overflater og detaljer eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. 2 estemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for a) Vanlig vedlikehold i trapperommene. 3 Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i de fredete trapperommene, jf. kulturminneloven 15a. Slike tiltak kan blant annet være: a) Tilbakeføring av hele eller deler av trapperommene der det er foretatt endringer i senere tid, dersom disse kan gjennomføres på et sikkert, dokumentert grunnlag og i tråd med tradisjonelle metoder og materialbruk. b) Istandsetting og mindre, fysiske inngrep. c) Nødvendige sikkerhetstiltak mot brann, innbrudd og liknende. Opplistingen er ikke fullstendig. Del 4. Forvaltende myndighet, iverksetting m.m. 12. Myndighet Forvaltningsmyndigheten etter denne forskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. Forvaltningsmyndigheten for Paulus kirke er lagt til Riksantikvaren. Forvaltningsmyndigheten for skjøtselsplanen er lagt til Riksantikvaren. 13. rudd på bestemmelsene Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse bestemmelsene eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel som nevnt i kulturminneloven Endringer av forskriften Departementet kan vedta mindre vesentlige endringer av forskriften og gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av forskriften. 15. Iverksetting Denne forskriften trer i kraft straks. Vedlegg 1. ehandling av søknadspliktige tiltak i bygårdene, jf. forskriften del 2 7 nr. 3 dispensasjon Innledning Dette vedlegget inneholder rammer for behandling av dispensasjonssøknader som kan falle inn under fredningsforskriften (del 2 7 nr. 3 Dispensasjon, bokstav b og c). Rammene omhandler en del av de mest vanlige byggesakene i bygårdene, og er ikke uttømmende med hensyn til alle typer tiltak som det kan gis tillatelse til. Klassifisering av bygårdene I følge forskriften del 1 3 er bygårdene delt inn i tre klasser etter graden av opprinnelighet, klasse A, og C. Denne klassifiseringen vil utgjøre grunnlaget for 64 av 85

65 behandlingen av dispensasjonssøknader. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de tre klassene. KLASSE A: 1800tallsbygninger som er meget godt bevart og har få endringer i eksteriøret. Opprinnelig utførelse med materialbruk, takflater, stukkatur, vinduer, dører, portblad m.m. er i hovedsak intakt. ygningene har høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk egenverdi. De er svært viktige som kunnskapskilde for bebyggelsens originale utførelse og som referanser ved istandsetting og vedlikehold av den øvrige bygningsmassen. KLASSE : 1800tallsbygninger som spenner fra å være godt bevart med begrensete endringer i eksteriøret til å ha gjennomgått større endringer i eksteriøret før fredningsprosessen ble igangsatt. Opprinnelig utførelse med materialbruk, stukkatur, vindusåpninger, dører og portblad kan i hovedsak være intakt, eller slike bygningselementer kan være sterkt forandret eller fjernet. ygningene kan være med eller uten loftsutbygginger eller andre bygningsmessige tillegg. Felles for bygninger i klasse er at de utgjør hovedmengden av 1800tallsbygningene innenfor kulturmiljøet, og har derfor en høy verdi som del av det helhetlige miljøet, selv om egenverdien som kulturminner varierer. KLASSE C: ygninger oppført etter De fleste bygningene er tilfredsstillende og til dels gode eksempler på innfyllinger som harmonerer med eksisterende hovedstruktur og bygningsstruktur. Noen av bygningene har også gode arkitektoniske kvaliteter i seg selv. ygningene har mindre verdi som kulturminner med utgangspunkt i fredningens formål om bevaring av 1800tallets murgårdsbebyggelse og struktur, men har miljøverdi som en del av helheten og hovedstrukturen. 1 Loftsutbygging a) Vinduer i takflaten Klasse A: egrenset bruk av vinduer i takflaten, fortrinnsvis mot bakgården, kan tillates. Klasse og C: Vinduer i takflaten kan tillates. For klasse A, og C: Det er en forutsetning at inngrepene i takflaten har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som harmonerer med bygningen for øvrig. Dersom takflaten på den aktuelle gården er godt synlig fra bakkenivå og/eller har en klar visuell sammenheng med veggflaten, er det en forutsetning at eventuelle hull i takflaten harmonerer med strukturen og rytmen i veggfasaden. Unntak fra dette kan i særlige tilfeller tillates dersom kravet eksempelvis kommer i konflikt med bygningens takkonstruksjon. Takvinduene må være enkle og ha en begrenset størrelse som er klart mindre enn størrelsen på vinduene i veggflaten. Løsninger ut over dette kan i enkelte tilfeller vurderes for bygninger i klasse C dersom de har klare arkitektoniske kvaliteter som vil være til berikelse for bygningen og gårdsrommet for øvrig. b) Takløft og arker Mot gatefasaden 65 av 85

66 Klasse A og : Takløft og arker tillates ikke. Levanger kommune plan og utviklingskomiteen sak 13/09 Klasse C: Takløft og arker kan tillates. Det er en forutsetning at inngrepene ikke medfører vesentlige endringer i kulturmiljøet for øvrig eller strider mot formålet med fredningen. Det er videre en forutsetning at inngrepene i takflaten har en god arkitektonisk og teknisk kvalitet som harmonerer med resten av bygningen. Mot bakgården Klasse A: Takløft og arker tillates ikke. Klasse : Dersom bygningen har en endret bakgårdsfasade og vender mot en bakgård som for øvrig er mye endret, kan takløft og arker tillates. Klasse C: Takløft og arker kan tillates. Det er forutsetning at inngrepene ikke medfører vesentlige endringer i kulturmiljøet for øvrig eller strider mot formålet med fredningen. For klasse og C: Det er en forutsetning at påbyggene har en god arkitektonisk og teknisk kvalitet som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og gårdsrommet for øvrig. Dersom takflaten på den aktuelle gården er godt synlig fra bakkenivå og/eller har en klar visuell sammenheng med veggflaten, er det en klar forutsetning at eventuelle takløft/arker forholder seg til strukturen og rytmen i veggfasaden. Unntak fra dette kan i særlige tilfeller tillates dersom kravet eksempelvis kommer i konflikt med bygningens takkonstruksjon. Takløftene/arkene må være enkle og ha begrenset størrelse. De må ikke bryte eksisterende gesims eller stikke utenfor vegglivet. Elementene skal plasseres i samme avstand fra gesimsen. Løsninger ut over dette kan tillates på bygninger i klasse C dersom løsningene har klare arkitektoniske kvaliteter som vil være til berikelse for bygningen og gårdsrommet for øvrig. c) Takterrasser Det vil bli praktisert en restriktiv holdning til takterrasser innenfor fredningsområdet på grunn av de arkitektoniske og tekniske utfordringene slike terrasser medfører. Erfaringer har vist at nye takterrasser på eldre murgårder ofte kan føre til store skader på bygningen. Mot gatefasade Takterrasser tillates ikke. Mot gårdsrom Klasse A: Takterrasser tillates ikke. Klasse : Dersom bygningen har en endret bakgårdsfasade og vender mot en bakgård som for øvrig er mye endret, kan takterrasser tillates. Klasse C: Takterrasser kan tillates. Det er forutsetning at inngrepene ikke medfører vesentlige endringer i kulturmiljøet for øvrig. For klasse : Eventuelle takterrasser skal ligge inne i takflaten. De skal være små og enkle og ikke bryte eksisterende gesims eller stikke utenfor vegglivet. Eventuelle unntak fra 66 av 85

67 dette kan vurderes dersom inngrepet har klare arkitektoniske kvaliteter som vil være til berikelse for bygningen og gårdsrommet for øvrig. Dersom takflaten på den aktuelle gården er godt synlig fra bakkenivå og har en klar visuell sammenheng med veggflaten, er det en forutsetning at eventuelle hull i takflaten forholder seg til strukturen og rytmen i veggfasaden. For klasse og C: Det er en forutsetning at takterrassene har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og gårdsrommet for øvrig. Utbygger må gjøre rede for de tekniske løsningene som er valgt og at disse sikrer at takterrassen ikke vil medføre framtidige skader på bygningen. 2. alkonger Mot gatefasaden alkonger tillates ikke. Mot bakgård Klasse A: alkonger tillates ikke. Klasse : Dersom bygningen vender mot en bakgård som er mye endret, kan balkonger tillates. Klasse C: alkonger kan tillates. For klasse og C: Det er en forutsetning at balkongene har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og gårdsrommet for øvrig. Det gis ikke tillatelse til å lage nye åpninger i bygningen, bare til å utvide eksisterende vindusåpninger. Utbygger må gjøre rede for de tekniske løsningene som er valgt, og at disse sikrer at balkongene ikke vil medføre framtidige skader på bygningen. 3. Heis Heis skal fortrinnsvis innpasses inne i bygningene. Mot gatefasaden Utvendig heis tillates ikke. Mot bakgården Klasse A: Utvendig heis tillates ikke. Klasse : Dersom bygningen har en endret bakgårdsfasade og vender mot gårdsrom som for øvrig er mye endret kan utvendig heis tillates. Klasse C: Dersom bygningen vender mot gårdsrom som er endret kan utvendig heis tillates. For klasse og C: Det er en forutsetning at inngrepene har gode arkitektoniske og tekniske løsninger som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og gårdsrommet for øvrig. Det er videre en forutsetning at utbygger kan gjøre rede for de tekniske løsningene som er valgt og at disse sikrer at inngrepet ikke medfører framtidige skader på bygningen. 67 av 85

68 4. Omgjøring av lokaler i 1. etasje fra bolig til næringsformål eller omvendt Klasse A: Funksjonsendringer som medfører endringer i eksteriøret, tillates ikke. Unntatt fra dette er eventuelle dokumenterte tilbakeføringer i eksteriøret, jf. forskriften (del 2 7 nr. 3, annet ledd bokstav a). Klasse : Funksjonsendringer som medfører mindre vesentlige inngrep i eksteriøret kan tillates. Nye vindus eller døråpninger tillates fortrinnsvis som utvidelser eller innskrenkninger av allerede eksisterende åpninger, og bør ha samme format og karakter som andre opprinnelige/eksisterende åpninger i bygningen. Spor i eksteriøret etter gamle åpninger, som trapper, omramminger, trekninger osv. skal bevares så langt det er mulig. Klasse C: Funksjonsendringer som medfører inngrep i eksteriøret kan tillates. For klasse og C: Det er en forutsetning at inngrepene har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. 5. Andre på eller tilbygg Mot gatefasaden Tillates ikke. Mot bakgården På eller tilbygg ut over det som er nevnt ovenfor, tillates i prinsippet ikke. Det kan unntaksvis gis tillatelse til andre typer på eller tilbygg for bygninger i klasse og C dersom påbyggene ikke bidrar til å forandre bygningens hovedform eller fasade i vesentlig grad og er forenlig med formålet med fredningen. På/tilbyggene må ha god arkitektonisk og teknisk kvalitet som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. Tiltakshaver må kunne godtgjøre at et eventuelt på/tilbygg har avgjørende betydning for bruken av bygningen. Vedlegg 2. Eiendommer fredet etter kulturminneloven 20 Adresser, gårds og bruksnummer, bygningsnummer og klassifisering ygninger merket med uthevet skrift har trapperom fredet etter kulturminneloven 15 Adresse/Eiendom Gnr./nr. GAnr. Klassifisering jerkelundgata 1 228/ jerkelundgata 2 228/ jerkelundgata 3 228/ C jerkelundgata 4 228/ jerkelundgata 5 228/ jerkelundgata 6 228/ Falsens gate 16 a, b 228/ Falsens gate 20 a, b 228/ Falsens gate 22 a, b 228/ Fred. Haslunds gate 2 a, b 228/ av 85

69 Fred. Haslunds gate 4 228/ Fred. Haslunds gate 6 228/ Helgesens gate / Helgesens gate 12, / Helgesens gate 16 a, b 228/ Helgesens gate / Helgesens gate / Helgesens gate 22 a, b 228/ Helgesens gate 24 a, b 228/ Hesselbergs gate 3 a, b 228/ Hesselbergs gate 5 228/ Hesselbergs gate 7 a,b 228/ Hesselbergs gate 9 og / Hesselbergs gate 15 a, b 228/ Markveien 1 a, b, c 228/ Markveien 2 228/ Markveien 3 228/ Markveien 4 228/ Markveien 5 228/ Markveien 6 228/ Markveien 7 228/ Markveien 9 228/ Markveien 11 a, b 228/ Markveien 12 a, b 228/ Markveien 13 og / Markveien / Markveien 16 a, b 228/ A Markveien / A 69 av 85

70 Markveien / Markveien 22 a, b 228/ Nissens gate 1 228/ Nissens gate 3 228/ A Nissens gate 5 228/ Paulus plass 1 228/ Paulus plass 2 a, b 228/ A Paulus plass 3 a, b, c 228/ Paulus plass 4 a, b 228/ A Paulus plass 5 a, b 228/ Paulus plass 6 a, b, c 228/ Schleppegrells gate 1 228/ Schleppegrells gate 2 a, b 228/ Schleppegrells gate 2c 228/ Schleppegrells gate 3 228/ Schleppegrells gate 5 228/ Schleppegrells gate 7 228/ Schleppegrells gate 8 228/ Schleppegrells gate 10 a, b 228/ Schleppegrells gate / Schleppegrells gate / Schleppegrells gate / Schleppegrells gate 14 a, b 228/ Schleppegrells gate 15 a, b 228/ Schleppegrells gate 16 a, b 228/ Schleppegrells gate 17 a, b 228/ Schleppegrells gate / Schleppegrells gate / Schleppegrells gate / av 85

71 Schleppegrells gate / Seilduksgata 2 a, b 228/ Seilduksgata 4 228/ Seilduksgata 6 a, b, c 228/ Seilduksgata 7b 228/ Seilduksgata 8 228/ Seilduksgata 9 a, b 228/ Seilduksgata 10 a, b 228/ Seilduksgata / Seilduksgata 13 a, b 228/ Seilduksgata / Seilduksgata 15 a, b 228/ Seilduksgata / Seilduksgata 19 a, b 228/ Seilduksgata 20 irkelunden 228/ Seilduksgata / Seilduksgata 23 a, b 228/ Seilduksgata / Seilduksgata 26 a, b 228/ Seilduksgata 28 a, b 228/ Steenstrups gate / Steenstrups gate 15 a, b 228/ Steenstrups gate / Steenstrups gate / C Steenstrups gate / Steenstrups gate 23 a, b 228/ Thv. Meyers gate 15 a, b 228/ Thv. Meyers gate 17 a, b, c 228/ Thv. Meyers gate / Thv. Meyers gate 23 a, b, c 228/ C 71 av 85

72 Thv. Meyers gate 25 a, b 228/ A Thv. Meyers gate 26 a, b, c 228/ Thv. Meyers gate 27 A, 228/ Thv. Meyers gate 28 a, b 228/ Thv. Meyers gate / Thv. Meyers gate 30 b, c 228/ Thv. Meyers gate 31 Paulus 228/ kirke Thv. Meyers gate 32 a, b 228/ Thv. Meyers gate 33 a, b 228/ Thv. Meyers gate 33 c 228/ Thv. Meyers gate 33 d 228/ Thv. Meyers gate / Mangler nr. Toftes gate / Toftes gate / Toftes gate 29 a, b 228/ Toftes gate / Toftes gate / Toftes gate / Toftes gate / Toftes gate / Toftes gate 44 Grünerløkka skole 228/ Toftes gate 48 a, b 228/ Toftes gate 50 a, b 228/ Toftes gate / Toftes gate 54 a, b 227/ C C C 72 av 85

73 Toftes gate / Toftes gate / Toftes gate / Øvrefoss 1 228/ Øvrefoss 5 228/ Øvrefoss 7 a, b 228/ Øvrefoss 9 228/ C 73 av 85

74 Kart Levanger kommune plan og utviklingskomiteen sak 13/09 Dokumentet er hentet fra Norsk Lovtidend 74 av 85