Evaluering og vurdering. av tiltak og behov. i skoleverket i Herøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering og vurdering. av tiltak og behov. i skoleverket i Herøy"

Transkript

1 Evaluering og vurdering av tiltak og behov i skoleverket i Herøy Herøy kommune våren 2009

2 2

3 INNHOLD Innledning... 4 Avklaring av oppdraget... 4 Gjennomførte tiltak... 4 Faktiske behov... 4 Kvalitetsbegrepet... 5 Prosessen... 6 Grunnlagsmateriale... 6 Bakgrunn... 6 Lærertetthet... 8 Spesialundervisning Kompetanse Registrert kompetanse Anvendt kompetanse Resultater Endringer høsten Vurdering Gjennomførte tiltak De faktiske behov Konklusjon Vedlegg Uttalelse fra Utdanningforbundet Uttalelse fra FAU

4 Innledning I forbindelse med den politiske behandlingen av budsjett 2009 og økonomiplan vedtok kommunestyret i møte den i sak 60/08 følgende: Med bakgrunn i endring av skolestrukturen ber kommunestyret rådmannen evaluere de gjennomførte tiltak med formål å få fram om lærerressursene er tilpasset de faktiske behov. Evalueringen forventes ferdig innen 1. april Når det gjelder forslaget om reduksjon av stillinger, ca 130 %, vil kommunestyret komme tilbake til saken når evalueringen er ferdig. Avklaring av oppdraget Oppdraget fra kommunestyret inneholder to begrep som må avklares for å avgrense rapporten. Kommunestyret ber rådmannen evaluere de gjennomførte tiltak, og få fram om lærerressursene er tilpasset de faktiske behov. Gjennomførte tiltak Skolesektoren i Herøy har vært i en omstrukturerings- og nedbemanningssituasjon helt siden Vi velger derfor å se hele perioden under ett i evalueringen av de gjennomførte tiltak Faktiske behov Hva er de faktiske behov når det gjelder lærerressurser i skolen? Her velger vi å ta utgangspunkt i skolens samfunnsmandat. Skolen i Herøy skal drive i samsvar med lover og forskrifter. Dette vil si at skolen skal gi elevene det antall timer undervisning de har rett til i henhold til vedtatt timefordelingsplan, og at innholdet skal være tilpasset den enkelte elev jamfør 1-3 i opplæringsloven og for elever som har rett til spesialundervisning etter kap. 5 i opplæringsloven. I tillegg skal skolen ivareta statlige og kommunale styringssignaler og pålegg slik de fremkommer i Læreplan for kunnskapsløftet og stortingsmeldinger. I tillegg kommer kommunale satsingsområder som er vedtatt i økonomiplanen og annet kommunalt planverk. De faktiske behov i skolen er ikke en konkret målbar parameter, men vil alltid være gjenstand for en skjønnvurdering. 8-2 i opplæringsloven beskriver hvordan organiseringen av elever i grupper skal skje: 8-2. Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. 4

5 De faktiske behov er da dekket når skolen er i stand til å dele elevene inn i grupper som har en størrelse som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. En annen side av de faktiske behov som må vurderes er om skolen har den kompetansen som er nødvendig for å kunne ivareta sitt samfunnsmandat. Herøy kommune har i dag ingen lærere tilsatt i skoleverket som ikke oppfyller kompetansekravene slik de fremkommer i forskriften til opplæringsloven. Men i fra høsten 2008 ble kompetansekravene til nytilsatte lærere skjerpet. Dette gjelder spesielt for lærere i norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet. Vi har ingen lærere som er tilsatt etter august 2008 slik at de nye kompetansekravene gjelder i utgangspunktet ikke for våre lærere. I st.meld.nr. 11 ( ) læreren - rollen og utdanningen legges det likevel vekt på at alle lærere ideelt sett burde ha formell kompetanse i de fagene de underviser i. Kvalitetsbegrepet I en diskusjon om konsekvenser av endring av lærerressurser i skolen dukker kvalitetsbegrepet raskt opp. Endringer vil kunne få konsekvenser for kvaliteten i skolen. Men hva er egentlig kvalitet i skolen? St. meld.nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, sier at kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene i samfunnsmandatet for grunnopplæringen virkeliggjøres. Dette konkretiseres gjennom den generelle delen av læreplanen samt kompetansemålene i de enkelte fag. Stortingsmeldingen nevner også tidlig innsats og kompetanse som viktige stikkord. Regjeringen har satt opp noen konkrete mål for kvaliteten i grunnopplæringen: 1. Alle elever som går i grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Kvaliteten ligger da i graden av måloppnåelse. Dette er vanskelig å vurdere, men det finnes indikatorer som kan gi oss en pekepinn om kvaliteten i skolen i Herøy. I denne rapporten har vi valgt å se på følgende tre indikatorer: Lærertetthet Lærerkompetanse Elevresultater 5

6 Prosessen Evalueringsprosessen som har vært gjennomført har vært delt i to faser. 1. Dialog mellom rådmannsnivået og enhetsleder for skole. Det har vært gjennomført en rekke møter i perioden januar til mars der målet har vært å avklare og avgrense oppdraget og samle grunnlagsdata for evalueringsprosessen. 2. Grunnlagsdata har vært presentert for representanter for utdanningsforbundet og FAU, som har dannet grunnlag for en diskusjon om konsekvenser av en reduksjon av lærerstillingene ved Herøy sentralskole og hvordan dette vil påvirke skolen. Det ble gjennomført to møter i månedsskifte mars/april. Vi ble enige om at Utdanningsforbundet og FAU skulle utarbeide egne uttalelser som vil ligge som vedlegg til dette dokumentet, slik at kommunestyret vil kunne se de ulike synsvinklene som er i saken. Grunnlagsmateriale I denne delen av rapporten vil vi presentere grunnlagsmaterialet som ligger til grunn for de vurderinger som administrasjonen gjør. Vi tar også utgangspunkt i data som beskriver endringene som har skjedd i skoleverket i Herøy i perioden Bakgrunn Skolesektoren i Herøy har vært i en omstrukturerings- og nedbemanningssituasjon helt siden Hovedårsaken til dette har vært synkende elevtall, og behovet for å ha en hensiktmessig drift i forhold til skolebygg og ressurser. I perioden foregikk nedbemanning i hovedsak ved naturlig avgang og permisjoner, med unntak av 1 lærer, som ble oppsagt fra Nord-Herøy skole ble nedlagt og elevene overført til Herøy sentralskole høsten I perioden ble antall årsverk til undervisning i Herøy redusert fra 31,71 til 22,16. Den største omleggingen i forhold til skolestruktur ble iverksatt høsten 2008 da de tre siste grendeskolene ble nedlagt og samtlige elever i Herøy ble overført til Herøy sentralskole. I forbindelse med omstruktureringen gikk Herøy kommune inn i en nedbemanningsprosess som fremdeles ikke er avsluttet og som er en direkte årsak til denne evalueringen. I budsjettvedtaket for 2009 har kommunestyret vedtatt at Herøy sentralskole skal redusere den pedagogiske bemanningen med 1,3 årsverk fra I perioden har antall årsverk til undervisning gått ned med 11,48 årsverk, noe som tilsvarer en reduksjon på 36,2 %. 6

7 Elevtallsutvikling Antall elever / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /09 Skoleår Figur 1: Oversikt over elevtallsutviklingen i Herøyi perioden I perioden har elevtallet i Herøy gått dramatisk ned fra i underkant av 320 elever til 190. Dette er en nedgang i elevtallet på 40 % på 24 år. Disse tallene er hentet fra GSI (Grunnskolens Informasjonssystem). Hvis vi ser fremover er det stor sannsynlighet for at elevtallet i Herøy skal ytterligere ned. Skoleåret Sum 2008/ / / / / / Figur 2: Elevtallsprognose i Herøy for perioden bygd på kjente fødselstall fra folkeregisteret per Denne prognosen er bygd på kjente elev- og fødselstall per , og viser at elevtallet skal ned med rundt 20 elever til. I tre av de siste seks årene er fødselstallet 15 eller lavere. Dette øker også sannsynligheten for at elevtallet vil nærme seg 150 i tiden etter

8 Herøy (Nordl.) Figur 3: Fremskrevne fødselstall hentet fra SSB sin prognose bygd på middels nasjonal vekst for perioden Fremskrevne fødselstall fra SSB, med alternativ middels nasjonal vekst viser en prognose der fødselstallene skal ytterligere ned. Dette kan vi verste fall bety at elevtallet skal ned mot 120 frem mot Lærertetthet Vi har sett på hvordan elevtallet har endret seg, og vil endre seg, men hvordan har dette påvirket lærerressursene? Som nevnt tidligere, har antallet undervisningsstillinger i Herøy også blitt redusert i perioden fra 2000 og fram til i dag. Følgende graf er laget med bakgrunn i tall hentet fra GSI, og viser endringen i antall årsverk til undervisningsstillinger i Herøy i perioden 2000 til Undervisningsstillinger i Herøy Å rsverk 15 Årsverk undervisningspersonale totalt - HS Årsverk undervisningspersonale totalt År Figur 4: Oversikt over endringer i antall årsverk til undervisningspersonalet for Herøy kommune sammenlignet med antall årsverk til undervisningspersonale på Herøy sentralskole i perioden Tallene er hentet fra GSI. Vi kan også se endringene i skolestrukturen ved at tallene for Herøy sentralskole er sammenholdt med tall for hele kommunen. Fra høsten 2008 er samtlige 8

9 undervisningsstillinger plassert ved Herøy sentralskole. Til tross for den relativt store nedgangen i årsverk til undervisning har ikke lærertettheten endret seg vesentlig i perioden. I KOSTRA-tallene er det særlig tre indikatorer som kan fortelle oss noe om endringene i forholdet mellom elevtall og antall undervisningsstillinger. Og det er: Elever per undervisningsrelatert årsverk som viser forholdet mellom elevtall og antall årsverk til undervisning. (Teller er antall elever i vanlig grunnskole og nevner er antall årsverk undervisningspersonale) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. (Teller fremkommer ved å multiplisere antall elever med timetallet på hvert trinn, og summere dette på kommunenivå. Nevner er det samlede antall timer lærerne underviser(med unntak av finsk og morsmålsopplæring)) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8. til 10. årstrinn Beregnes som indikatoren over. Vi har valgt å sammenligne oss med Kommunegruppe 06, som er et gjennomsnitt av kommunene i gruppen der Herøy er plassert, og Alstahaug og Leirfjord. Alstahaug er valgt da vi har hatt en stor sentralisering av skoledriften i kommunen, og vil derfor kunne være sammenlignbar med en liten bykommune. Leirfjord er et annet ytterpunkt med en relativt desentralisert skolestruktur. Elever per undervisningsrelatert årsverk Herøy Elever /undervisningsrelatert årsverk KG06 Elever /undervisningsrelatert årsverk Alstahaug Elever /undervisningsrelatert årsverk Leirfjord Elever /undervisningsrelatert årsverk Figur 5: Oversikt over utviklingen av elever per undervisningsrelatert årsverk. Dette er en standard indikator fra KOSTRA-statistikken til SSB. Indikatoren viser at elevtallet per undervisningsrelatert årsverk har variert mellom 10,5 og 8,3 i perioden. Høsten 2008 ligger elevtallet per undervisningsrelatert årsverk (10,0) i underkant av nivået i Herøy kommune har i hele perioden hatt flere elever per årsverk enn gjennomsnittet i KG06, med unntak av 2006, da Herøy bare lå 0,3 over. 9

10 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. til 7. trinn Herøy gr 1-7 KG06 gr 1-7 Alstahaug gr 1-7 Leirfjord gr Figur 6: Oversikt over utviklingen av gjennomsnittlig gruppestørrelse i trinn (barnetrinnet) for Herøy kommune. Dette er en standard indikator fra KOSTRA-statistikken til SSB. Det siste fallet i elevtallet i Herøy kommune satte i gang for alvor fra høsten I perioden gikk gruppestørrelsen på barnetrinnet ned med nesten 3 elever. Høsten 2008 er virkningene av endringene i skolestrukturen blitt synlige og gruppestørrelsen på barnetrinnet øker med i overkant av 2 elever per gruppe, som er noe under 2003-nivå. Gjennomsnittet for Herøy (9,18) for hele perioden er så å si identisk med gjennomsnittet i KG06 (9,22). 10

11 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8. til 10. trinn Herøy Gr 8-10 KG06 Gr 8-10 Alstahaug Gr 8-10 Leirfjord Gr Figur 7: : Oversikt over utviklingen av gjennomsnittlig gruppestørrelse i trinn (barnetrinnet) for Herøy kommune. Dette er en standard indikator fra KOSTRA-statistikken til SSB. Skolestrukturen på ungdomstrinnet har vært sentralisert i Herøy i lang tid. Endringer i skolestrukturen har derfor ikke hatt noen innvirkning på gruppestørrelsen på ungdomstrinnet. Gruppestørrelsen har variert mellom 13,6 (2005) og 12 (2006) i perioden. Endringene er påvirket av endringer i elevtallet og endringer i undervisningsstillinger. Herøy kommune har gjennomsnittlig hatt større grupper på ungdomstrinnet per lærer i hele perioden enn KG06. Gjennomsnittet for perioden for Herøy er 13,02 og for KG06 er den 9,67. Endringene i perioden 2003 til 2008 har ikke ført til endringer i lærertettheten som avviker fra det som har vært gjennomført tidligere. Spesialundervisning I juridiske termer er spesialundervisning å anse som en rasjonert ytelse. Det vil si en rett som påvirkes av tilgangen på ressurser sett opp mot en elevs rett etter 5 i opplæringsloven. Endringer i ressurstilgang og skolestruktur vil derfor også kunne påvirke hvordan spesialundervisningen blir tildelt. Dette er en del av den undervisningsressursen som blir lagt ut på skolen og er med å påvirke blant annet lærertetthet. Vi har sett på to ulike indikatorer, forholdet mellom andel av undervisningstimer som gis som spesialundervisning og andelen av elever som får spesialundervisning. Vi mener at det også kan være interessant å se på hvordan den gjennomsnittlige tildelingen av timer per elev har utviklet seg i perioden. Tallmaterialet er hentet fra GSI. 11

12 Spesialundervisning % 8 6 Andel undervisningstimer til spesialundervisning Andel elever som har spesialundervisning År Figur 8: Oversikt over endringer i andelen elever som får spesialundervisning i Herøy i perioden sett opp mot andelen av undervisningstimene som går til spesialundervisning. Tallene er hentet fra KOSTRAstatistikken til SSB. Det ser ut som om variasjonene i andelen elever som får spesialundervisning og andelen av undervisningsressursene som brukes til spesialundervisning i stor grad følger behovene til elevene, da endringene i tallene ikke følger noen trend. Andelen elever som får spesialundervisning har variert mellom 6 8,7 % og andelen av undervisningstimer som går til spesialundervisning har variert mellom 7,5-13 %. 12

13 Gjennomsnittlig tildeling av timer til spesialundervisning 4,5 4 3,5 Undervisningstime/uke 3 2,5 2 1,5 1 0, År Figur 9: Grafen viser endringer i antallet timer til spesialundervisning per uke per elev i perioden Tallene er bygd på data hentet fra GSI. Oversikten over gjennomsnittlig tildeling av spesialundervisningstimer per uke per elev viser en villet og ønsket politikk. Det har vært arbeidet helt siden 2003 med å få en klarere profil på spesialundervisningen, og et klarere skille mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Dette har ført til at antallet elever som har spesialundervising har falt noe, og den gjennomsnittlige tildelingen har økt fra ca. 2,5 undervisningstimer per uke til i underkant av 4 undervisningstimer per uke. Vår vurdering er at ressursene til spesialundervisning i liten grad har blitt berørt av de strukturendringer som har vært gjennomført i kommunen. Kompetanse I St.meld.nr. 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen står følgende føringer i forhold til lærere og kompetanse: Solid faglig kompetanse gir både trygghet og stolthet, og er nødvendig for å kunne differensiere opplæringen på en god måte. Faglig trygghet gir godt grunnlag for å vurdere elevenes faglige nivå og utvikling i forhold til kompetansemålene for faget. Faglig trygghet åpner også for en friere tilnærming til faget og et grunnlag for improvisasjon når det er nødvendig, slik at undervisningen kan varieres gjennom bruk av ulike arbeidsmåter og et bredt repertoar av læremidler. Solid fagkompetanse motiverer ofte for fortsatt faglig utvikling i yrket. For å sikre høy faglig kompetanse for å kunne tilsettes for undervisning i prioriterte fag i grunnskolen har departementet endret forskrift til opplæringsloven. Ideelt bør alle lærere ha formell kompetanse i de fagene de underviser i. 13

14 I skolen er læreren den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, og langt viktigere enn for eksempel klassestørrelse og nivåspredning. Kompetanse er altså en svært viktig faktor i kvalitetsbegrepet i skolen. Det er viktig å se på hvilken kompetanse skoleverket i Herøy har tilgjengelig og ikke minst hvordan den blir brukt. Vi tar for oss registrert kompetanse i Herøy i inneværende skoleår og høsten 2009, og anvendt kompetanse slik den kommer frem i planene som er lagt så langt for neste skoleår. Registrert kompetanse Følgende oversikt viser antall lærere i Herøy som har studiepoeng og 60 eller flere studiepoeng i et undervisningsfag. Dette er kompetanse som skolen har til rådighet, men som ikke nødvendigvis blir brukt. Tallene i parentes er antatte endringer høsten 2009 ut fra de videreutdanningsløpene som lærere i Herøy tar stp stp. RLE 1 2 Norsk 1(2) 9(8) Matematikk 0(1) 9(8) Naturfag 2 1 Engelsk 0 5(7) Annet fremmedspråk 1 0(1) Samfunnsfag 6 2 Kunst og håndverk 2 5 Musikk 2 2 Mat og helse 0 4 Kroppsøving 1 1 Figur 10: Tabellen viser en oversikt over antallet lærere som har en utdanning i undervisningsfagene i skolen som tilsvarer studiepoeng og antallet lærere som har en utdanning på 60 studiepoeng eller mer. 14

15 Anvendt kompetanse Normal sett vil planene for neste skoleår være klare i månedsskifte mai/juni, men på grunn av ekstraordinære omstendigheter grunnet nedbemanning og evaluering av lærerressursene har dette arbeidet blitt forsert. Det er likevel ikke mulig å kunne få på plass et komplett bilde av hvilke lærere som skal ha hvilke fag på hvilke trinn, på grunn av uavklarte ting slik som permisjonssøknader, resultater fra eksamener osv. Følgende oversikt er derfor veiledende for hvilken kompetanse som blir brukt på det enkelte trinn. Høsten 2008 ble kompetansekravene for lærere i grunnskolen endret, men dette gjaldt bare nytilsatte lærere. De som er tilsatt i Herøy er tilsatt ut fra gamle forskrifter og oppfyller disse. Likevel bør vi ta hensyn til at Kunnskapsdepartementet mener at ideelt sett bør alle lærere har utdanning i de fagene de underviser i ved anvendelse av kompetanse og i arbeidet med kompetanseplaner for personalet i skolen RLE Norsk???? Matematikk Naturfag?? Engelsk Annet fremmespråk Samfunnsfag Kunst og håndverk? Musikk???? Mat og helse Kroppsøving? 0 29 studiepoeng studiepoeng 60 + studiepoeng Ikke avklart enda Trinnet har ikke faget Figur 11: Figuren viser nivået på formalkompetansen til lærere som skal undervise i det enkelte fag, slik forslaget til timeplan for skoleåret 2009/10 foreligger per april På grunn av uavklarte spørsmål rundt nedbemanning, permisjoner og annet er det ikke mulig å ha dette klart i alle fag. Der dette enda ikke er avklart er faget merket med blått. Tabellen bygger på kjent kompetanse per 1. mars 2009 og foreløpig undervisningsplan for Herøy sentralskole for skoleåret 2009/10. En viktig mangel ved oppsettet over er at realkompetanse ikke kommer frem. Det har betydning om en lærer har praktisert i faget over tid. Det er forskjell på om en lærer har tatt 60 studiepoeng i et fag for 20 år siden og aldri praktisert og om en lærer har tatt 15 studiepoeng for 20 år siden og har 20 års praksis i å undervise i faget. Dette er og faktorer som vil ha betydning for kvaliteten i kompetanse og undervisning. 15

16 Resultater En indikator på kvalitet i skolen som har vært mye omtalt i media er resultatene til elevene. Dette har vært debattert gjennom de nasjonale resultatene på undersøkelser som PISA og TIMMS. Når det gjelder lokale forhold har vi først og fremst resultatene fra eksamen og nasjonale prøver. Dette er i utgangspunktet resultater det er vanskelig å si noe om. Det første problemet i en analyse av resultater er det lave antallet elever i Herøy, som gjør at vi ikke kan få et stort nok elevtall til å få et representativt utvalg. Årlige variasjoner blir for store til å kunne tolke resultatene. I tillegg er ikke eksamensresultatene bare en vurdering av elevene, de avhenger også av kvaliteten på eksamensoppgavene og på sensorene, som kan variere fra år til år. Her følger en oversikt over resultatene i de skriftlige eksamenene i norsk, matematikk og engelsk i perioden Eksamensresultater i norsk ,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 Herøy Norsk Nordland Norsk Nasjonalt Norsk 3,3 3,2 3,1 3 2,9 2001/ / / / / / /08 Figur 12: Oversikt over de skriftlige eksamensresultatene for Herøy i norsk sammenlignet med nivået nasjonalt og i Nordland fylkeskommune i perioden Dataene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. 16

17 Eksamensresultater i matematikk ,5 3 2,5 2 Herøy Matematikk Nordland Matematikk Nasjonalt Matematikk 1,5 1 0, / / / / / / /08 Figur 13: Oversikt over de skriftlige eksamensresultatene for Herøy i matematikk sammenlignet med nivået nasjonalt og i Nordland fylkeskommune i perioden Dataene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. 17

18 Eksamensresultater i engelsk ,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 Herøy Engelsk Nordland Engelsk Nasjonalt Engelsk 3,3 3,2 3,1 3 2,9 2001/ / / / / / /08 Figur 14: Oversikt over de skriftlige eksamensresultatene for Herøy i norsk sammenlignet med nivået nasjonalt og i Nordland fylkeskommune i perioden Dataene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Eksamensresultatene i norsk har variert relativt mye i perioden, men i to av tre eksamener ligger Herøy på landsgjennomsnittet. I matematikk har ikke Herøy noen gode resultater å vise til, men det har vært en liten økning i perioden. Om dette skyldes tilfeldigheter eller målrettet arbeid er umulig å fastslå. Engelskfaget har kanskje de største variasjonene i perioden fra 0,2 over landsgjennomsnittet til 0,4 under. Nasjonale prøver har vært gjennomført to år på rad, men det var først høsten 2008 at de fikk sin endelige form. Resultatene fra år 1 og 2 er derfor ikke sammenlignbare. Vi velger derfor å se bort fra disse resultatene. Fra og med 2008 ble det innført en ny indikator i KOSTRA-tallene med gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Dette er i praksis den gjennomsnittkarakteren elevene får i alle fag. Siden indikatoren er ny har vi ikke historiske data å sammenligne oss med, men Tom Wennemo har laget en interessant sammenstillinger som viser resultatene for kommunene i Nordland, og hvordan dette fordeler seg mellom kjønnene. 18

19 Grunnskolepoeng i gjennomsnitt for kommuner i Nordland 2008 Begge kjønn Gutter Jenter 50 Poeng Evenes - 26 Rødøy - 29 Vågan Flakstad - 14 Hadsel Gildeskål - 22 Værøy - 12 Hemnes - 68 Sørfold - 36 Nesna - 30 Bindal - 10 Bodø Meløy - 95 Beiarn - 17 Hamarøy - 22 Tjeldsund - 17 Brønnøy Vega - 19 Vestvågøy Dønna - 23 Grane - 25 Narvik Tysfjord - 33 Lurøy - 21 Vefsn Leirfjord - 32 Sømna - 46 Steigen - 42 Saltdal - 70 Rana Herøy - 26 Andøy - 61 Lødingen - 32 Sortland Hattfjelldal - 22 Ballangen - 44 Fauske Alstahaug Øksnes - 59 Bø - 35 Moskenes - 9 Røst - 18 Træna - 5 Vevelstad - 6 Kommune og antall elever i 10. trinn 1. oktober 2007 Figur 15: Oversikt over fordelingen av grunnskolepoeng for kommunene i Nordland per oktober 2007 utarbeidet av Tom Wennemo. Grunnlagsdataene er hentet fra KOSTRA-statistikken til SSB. Oversikten viser at Herøy kom på en 31. plass i Nordland, og at vi har et relativt stort sprik i karakterene mellom kjønnene. Endringer høsten 2009 Til syvende og sist handler denne rapporten om konsekvensene av endringene av lærerressursene ved Herøy sentralskole fra høsten Da er det viktig å kunne slå fast hvilke endringer som faktisk vil komme til å skje. Det er også viktig å se dette opp mot endringer i elevtall som er den viktigste forutsetningen for ressursinnsatsen i skolen. Følgende tabell viser fordelingen av lærerressursene ved Herøy sentralskole fra høsten 2005 til høsten Tallene er årsverk der 100 er lik ett årsverk. Utr og btr viser årsverk til undervisning inkludert delingstimer. Spesped. Btr og utr viser årsverk til spesialundervisning ved henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. Oppf. Spu er undervisningsressurser til oppfølging av spesialundervisning uten elever. Elevr/kl.råd. er ressurser som settes av til elevråds- og klasserådsarbeid. Kontl. Er årsverk som går til kontaktlærerfunksjonen Senior er ressurser som settes av i forhold til seniortiltak som ligger i tariffavtalen. Trinnl. Er ressurs som brukes til administrasjonstid for trinnledere Adm. Består av funksjonene som er listet opp i rubrikken Adm. Under. 19

20 Annet er en sekkepost der ting som ikke er dekket av de andre funksjonene. I rubrikken Annet under vises noen av tiltakene denne ressursen har blitt brukt til i perioden. Skoleår elevtall Utr Btr Spesp. btr Spesp. utr Oppf. spu Elevr. /kl.råd Kontl. Senior Trinnl. Adm Annet Sum 05/ / / / / Adm: Annet: Rektor Skolebibliotek Undervisningsinspektør Ammetid Rådgiver Hovedtillitsvalgt s-team Frikjøp klubbleder Sosiallærer Fast vikar IKT No-2 Leksehjelp Prosjektstilling Den kulturelle skolesekken Figur 16: Oversikt over endringene i årsverk til undervisningsstillinger ved Herøy sentralskole i perioden kategorisert i undergrupper. Dataene er hentet fra arbeidstidsavtalene til den enkelte lærer ved Herøy sentralskole i perioden. Beskrivelsene av kategoriene adm. Og annet er bygd på arbeidsoppgaver og annet som har vært innarbeidet i arbeidsavtaler i perioden. Herøy sentralskole vi gi elevene det samme timetallet skoleåret 2009/10 som det som ble gitt skoleåret 2008/09. Likevel vil stillingsressursen til barnetrinnet reduseres med ca. 30 %. Dette går utover delingstimer på trinnet, men kompenseres noe ved at 1. trinn styrkes med en ekstra lærer. Ressursene som har vært brukt til klasseråd som ikke er lovpålagt tas bort. Sosiallærerfunksjonen blir lagt inn i stillingen til rådgiver og går ut som egen funksjon. Leksehjelpfunksjonen slik den er organisert i dag forsvinner, men i stedet settes det av fem minutter av hver undervisningstime som skal brukes til elevveiledning, arbeidstimer, leksehjelp og lignende. I henhold til avtaleverket skal arbeidsgiver sette av tid til å drive fagforeningsarbeid. Dette har vært gjort ved at hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet har fått en ressurs tilvarende en 10 % stilling. Dette tas bort, i stedet setter arbeidsgiver inn vikar når det er behov når tillitsvalgte må være borte. Vurdering Jamfør arbeidsordren fra kommunestyret skal vi evaluere de gjennomførte tiltak med formål å få fram om lærerressursene er tilpasset de faktiske behov Gjennomførte tiltak I perioden 2001 til 2009 er det i utgangspunktet to ulike kategorier tiltak som er gjennomført. Det ene er endringer i stillingshjemlene i skolen, der antall årsverk til undervisning er redusert med bakgrunn i synkende elevtall, og kommer frem via de vedtatte budsjetter. Hovedårsaken til disse endringene er å ha en rasjonell drift og en hensiktsmessig utnyttelse av ressursene. 20

21 Den andre kategorien tiltak som er gjennomført er større strukturelle endringer som har medført at skoler har blitt lagt ned. Ut fra de fakta som foreligger mener vi at det ikke er mulig å si noe konkret om hvilke innvirkning endringstiltakene har hatt på kvaliteten av undervisningen i skolen. Det som i hvert fall kan slås fast er at Herøy kommune har en meget rasjonell drift innen skoleverket der det ikke er mulig å sentralisere driften ytterligere. Vi mener også at det etter de vedtatte kutt fra høsten 2009 ikke er mulig å rasjonalisere driften ytterligere med samme elevtall uten at det vil gå ut over kvaliteten på undervisningsarbeidet. En viktig faktor som påvirker kvaliteten i undrevisningen er de marginale vikarressursene i skolen. Dette fører til at det i de fleste sammenhenger ikke settes inn vikar for lærer nummer to i klasserommet. Fra høsten 2009 vil Herøy sentralskole ha økte utfordringer på det spesialpedagogiske området. Dette fører til at assistentressurser som i dag er knyttet opp mot gruppedeling i praktisk-estetiske fag, i stedet vil bli prioritert til å dekke et omsorgstilbud for elever med spesielle behov. Dette vil føre til en lavere voksentetthet i de praktisk-estetiske fagene fra høsten De faktiske behov Hva er så skolens faktiske behov for skoleåret 2009/10? Dette er et svært vanskelig spørsmål å besvare, og vil i alle tilfeller bygge sterkt på en skjønnsvurdering. En måte å forenkle vurderingen på er å anta at skolen har ressurser som dekker de faktiske behov i inneværende skoleår. Dersom denne antakelsen er korrekt trenger vi bare å vurdere konsekvensene av endringene i bemanningen for høsten 2009 og se på hvordan de påvirker driften i skolen. Ut fra dialog med skolen og kjente nasjonale føringer kan vi si at skolen har følgende nye utfordringer til høsten: Skolen vil få inn nye elever med kjente behov for spesialundervisning Staten legger opp til at begynneropplæringen skal styrkes ved økt lærertetthet. Elevtallet ved skolen endres ikke vesentlig Det er et større fokus på lærerens formelle kompetanse Ut fra den foreløpige timeplanen for neste skoleår vil en reduksjon i bemanningen få konsekvenser for: Undervisningsressursene ved barnetrinnet som går ned med ca. 3 % Ressursene til spesialundervisning ved barnetrinnet reduseres med ca. 3 % Ressursene til spesialundervisning ved ungdomstrinnet som går ned ca. 10 % Organiseringen av elevrådsarbeidet som endres Den administrative organiseringen ved skolen, der funksjonene som sosiallærer og rådgiver slås sammen Organiseringen av tilbudet om leksehjelp 21

22 Disse utfordringene vil skole møte ved å: Endre organiseringen av skoledagen. Det settes av en pott på 5 minutter av hver undervisningstime, som skal brukes til individuell elevveiledning, leksehjelp, planarbeid med mer. Prioritere assistentressursene ved skolen i sterkere grad mot omsorg og spesielle behov enn tidligere. En tydeligere dreining av innsatsen inne spesialpedagogikk mot tidlig innsats og et tydeligere skille mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Utarbeide en klarere profil på bruken av ressurser til videre og etterutdanning i skolens plan for kompetanseutvikling. Konklusjon Ut fra de kjente behov skolen har og de løsninger skolen har skissert på utfordringene fra høsten, mener vi at skolen har tilstrekkelige rammebetingelser for å ha en god og forsvarlig drift i budsjettåret En reduksjon av undervisningsstillingene i skolen vil likevel kunne påvirke graden av kvalitet i undervisningsarbeidet i skolen, avhengig av i hvilken grad skolen klarer å tilpasse seg en ny situasjon gjennom gode utviklingsprosjekter og endring av praksis. Det er viktig at skolen lykkes i læreplanens pålegg om å være en lærende organisasjon. Dette bør og kan skje gjennom en sterkere satsing på kompetanse både hos ledelsen og den enkelte lærer ved Herøy sentralskole. Dersom det skulle bli mulig å tildele skolen mer ressurser anbefaler vi at disse brukes til å styrke spesialundervisningen og lærertettheten på trinnene. Dersom det er mulig bør også vikarressursen styrkes. 22

23 Vedlegg Uttalelser fra Utdanningsforbundet og FAU er vedlagt dette dokumentet. 23

24 Uttalelse fra Utdanningforbundet Utdanningsforbundet Herøy v/åge Johansen 8850 Herøy UTTALELSE EVALUERING LÆRERRESSURSER. Bakgrunn for evalueringen er kommunestyrevedtak fra desember 2008: Med bakgrunn i endringer av skolestrukturen ber kommunestyret rådmannen evaluere de gjennomførte tiltak med formål å få fram om lærerressursene er tilpasset de faktiske behov. Evalueringen forventes ferdig innen 1. april Når det gjelder reduksjon av stillinger, ca 130%, vil kommunestyret komme tilbake til saken når evalueringen er ferdig. Fra skoleåret 2008/2009 til 2009/2010 vil det ikke være stor endringer i elevtallet ved skolen. Klassetallet vil være det samme, og vi vil få en økning i spesialundervisning. Vi har en del tunge kasus som er svært ressurskrevende. I de siste årene er timetallet på barnetrinnet i flere omganger økt, og skole har også blitt pålagt en del nye oppgaver. I tillegg kan det se ut til at forsterket opplæring i norsk og matematikk på trinn vil bli lovfestet. På bakgrunn av disse fakta, vil vi peke på følgende: Innenfor dagens ressurser greier vi å ha det vi mener er: 1. En forsvarlig størrelse på elevgruppene. 2. En tilfredsstillende kvalitet på spesialundervisning og tilpasset undervisning. 3. Et godt tilbud om leksehjelp til mellomtrinn og ungdomstrinn. 4. Et godt faglig tilbud til elevene. 5. Vi kan til en viss grad bruke assistenter til å avhjelpe adferdsmessige og sosiale problem inne i den enkelte klasse. Det som vi mener er negativt innefor dagens ressurser er: 1. Etter hvert som vi blir færre og færre lærere innsnevres mangfoldet. 2. Et lavt vikarbudsjett gjør at tilbudet til elevene ved fravær blir dårligere. 3. Færre tolærere gir en mindre fleksibel organisasjon. 4. Noen organisatoriske grep innefor spesialundervisningen er ikke heldig. Behov framover: 1. Et antall timer til leksehjelp. Dette er ikke lovpålagt, men en viktig faktor for å utjevne sosiale ulikheter. 2. Fra høsten vil det begynne ca 20 elever i første klasse. Dette krever to pedagoger. 3. En økning av spesialundervisning. 4. Flere tunge kasus som krever mye ressurser. 24

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Samarbeidsutvalget, Grødem skole

Samarbeidsutvalget, Grødem skole Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger:

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger: Vedlegg 1. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Født 02 03 04 05 06 07 Sulitjelma 4 5 5 7 7 2 Finneid 14 21 13 16 13 22 Hauan ( 1 ) 14 ( 1 ) 13 ( 2 ) 14 (2) 16 15 ( 3) 15 Vestmyra(sentrum)

Detaljer

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling Komite for næring Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 16 005 540,- til kommunale næringsfond i 2012, fordelt med kr 11 100 000,-

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kommunebarometer for 2009

Kommunebarometer for 2009 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.10.2010 54940/2010 2010/214 212 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/131 Formannskapet 13.10.2010 10/109 Bystyret 28.10.2010 Kommunebarometer for

Detaljer

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema Salten rundt Røst Mulighetsrom Salten lab Nr Kommune Folketall 1.1.2014 1 1804

Detaljer

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST Foto: June Eva Wennberg Årmøtet, FDV-avtalen pkt 3 3. ORGANISERING OG ÅRLIG REVISJON Arbeidet koordineres av Statens kartverk (med Statens kartverk menes i FDV-avtalen det lokale

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 HØRING - FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE I UNDERVISNINGEN â INNSTILLING

Detaljer

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Gode skoleeiere Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Innhold Undersøke hvordan kommunene i programmet har tilpasset ressursbruken til det nivå staten mener kommunene bør ligge

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Avstand/Skolevei/skyss - Læringsresultater -

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Barne- og ungdomsrådet. Sekretær, Jan Nikolaisen. Det var ingen merknader til innkalling og saksliste

HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Barne- og ungdomsrådet. Sekretær, Jan Nikolaisen. Det var ingen merknader til innkalling og saksliste HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Barne- og ungdomsrådet Møtested: Formannskapssalen, rådhuset Møtedato: 08.12.2011 Fra kl: 18.00 Til kl: Til stede på møtet Medlemmer: Helene Heggheim Espen Bakkelid Egil Zahl

Detaljer

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017.

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017. Vår dato 04.11.2013 Vår saksbehandler Hans Fredrik Hansen Sandnes Direkte telefon 51335579 Bystyret Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE 2013-2015 VEDTATT AV VARDØ BYSTYRE 23.05.13 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE Grunnskolen i Vardø har siden 2008 hatt sin egen kvalitetsplan for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

GSI 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008

GSI 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008 I 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I08, Grunnskoleskjema Datert: 19.09.2008 Generelt Enhetens navn Telefon Postadresse

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014.

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. I tillegg er det laget en fullversjon med for de som ønsker å fordype

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

25115 Levekårsutvalget 39115 Formannskap 56/15 Kommunestyre Ressurser til skolene 201,612017

25115 Levekårsutvalget 39115 Formannskap 56/15 Kommunestyre Ressurser til skolene 201,612017 LOPPA KOMMUNE Oppvekst- og kulturavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 3.08.205 20r560t-t I Liv Beate Karlsen liv.b.karsen@loppa.kommune. no Saknsnr Utvalg 255 Levekårsutvalget 395 Formannskap 56/5 Kommunestyre

Detaljer

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014.

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. 1. Virkeområde 1. Reglementet gjelder for studenter ved bachelorstudiene i sykepleie ved Universitet i Nordland. 2. Reglementet

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer