Grenseløs innvandring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grenseløs innvandring"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- Grenseløs innvandring asylsøkere ventes til Norge i år, men bare 15 av den 236 mil lange Schengen grensen, k ontrolleres jevnlig. Side 14-15

2 2 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Vår åpne grense Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Solrun Dregelid Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer EØS-avtalen sikret Norge fri flyt av tjenester, varer og persontrafikk. Også for k riminelle. Tall fra politidistriktene viser at utenlandske kriminelle nå er i ferd med å kvele enhver politikapasitet. Justisministerens mål om å uttransportere minst 4900 personer med ulovlig opphold er kun et signal om en forståelse av alvorligheten. I tillegg kommer ekstrasatsingen rettet mot grensenær kontroll øremerket til Østfold og operasjon grenseløs som gir gode resultater. Men politiet kunne ha lagt grunnlaget for å transportere langt flere ut av landet hvis de begynner å gjennomføre grensenære kontroller. I dag gjøres det praktisk talt ikke. Politiforum var med da politiet i Kongsvinger på bare ett tog fant 16 passasjerer med brudd på utlendingsloven. Men, det er lenge til neste kontroll. De har nemlig ikke ressurser. Mye av politiets etterforskning blir dermed omtrent som å lense en lekk båt. De etterforsker etter at kriminelle utlendinger har kommet seg inn i landet, i stedet for å stanse flest mulig på et tidlig stadium. Tall fra politiet viser at 85 prosent av innvandrerne har ID-papirer når de treffes på en uventet grensenær kontroll, mens bare fem prosent har ID-papirer når de offisielt søker om asyl. Jobben med få finne deres identitet blir dermed svært mye tyngre for politiets del. Samtidig som mangel på grensenære kontroller sikrer nærmest fri flyt av kriminelle bander. Politikerne sa ja til å melde Norge inn i EØS-samarbeidet. Da er det rimelig at de også sier ja til å sette politiet i stand til å håndtere både ulovlige innvandrere og den sterke flommen av utenlandske kriminelle som nå strømmer inn i Norge. Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forside illustrasjon: upstruct berlin oslo ISSN: Fra Politihøgskolen og rett til Nav? Landets politimestere viser konsekvensene av tildelt budsjett for inneværende år. For å holde budsjettet velger de å holde over 360 politistillinger vakante til 2011-budsjette t er kjent. Samtidig skal 550 politistudenter uteksamineres fra Politihøgskolen til s ommeren. Studenter, som etter planen, skulle ut for å gjøre hverdagen tryggere for landets innbyggere. I fjor var justisministeren sterkt kritisk til at medlemmer i Politiets Fellesforbund ikke ønsket å arbeide overtid, og gikk langt i å kalle det som skjedde en aksjon. Men det som skjer nå ønsker han ikke å kommentere. For konsekvensene med redusert politibemanning inneværende år kan bli langt større enn under fjorårets konflikt med Politiets Fellesforbund. Men nå er det altså politimestrene som har regien. Fordi de har ikke råd til annet. En kollega er tapt 48 år gamle Børge Ivarsen ble polititjenestemann nr. 30 som er drept i tjeneste siden slik opptelling begynte på 1920-tallet. Nok en gang får vi bekreftet at politiyrket kan være risikofylt. Ivarsen var ingen nybegynner i faget operativ tjeneste. Han jobbet både som innsatsleder og var med i politidistriktets utrykningsenhet. Dette kunne skjedd med alle operative der ute, i daglig kamp for å gjøre samfunnet til et tryggere sted for deg og meg. Vi sender all vår omtanke til ektefelle, tre barn og nære kolleger. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

3 INNHOLD INDEX 3 2 Et politidistrikt i sorg 16 Patruljerer på nettet 24 Er det positivt for mistenkte å samarbeide? 26 Som politimann har jeg sett skyggesiden 28 Spesialenheten med lang saksbehandlingstid 49 Sjekk opptjeningstiden din FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt Fritt frem for ulovlig innvandring Kongsvinger tok 16 personer med ulovlig opphold i landet da de gjennomførte årets trolig eneste grensenære kontroll. Nedprioritering av slike kontroller i landets politidistrikt gjør at det er fritt frem for ulovlig innvandring Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad 50 Politiets verden Slavekontrakt og Trandum ute av kontroll Nok en gang er det store problemer ved Politiets utlendingsenhet som er i ferd med å utvikle seg til en eneste stor verkebyll. Store politimessige utfordringer uten datalagring Digitale spor har blitt helt vesentlig for politiets etterforskere. Konstituert statsadvokat, Håvard Kampen, mener det blir et paradigmeskifte hvis politiet mister dette verktøyet Hvor har det blitt av politipengene? Politimestrene er tvunget til å redusere bemanningen fordi de ikke har penger til å lønne så mange som i fjor. PF-leder, Arne Johannssen, og politistasjonsjef, Rune Solbakken, forklarer hvorfor pengene ikke strekker til. Politisivile krever lønnsprioritet Det trekker opp mot lønnsoppgjøret, og posisjoneringen innad i PF er i full gang (arkivbilde).

4 4 NYHETER POLITIDRAPET VERDIG. En fullsatt Kristiansand domkirke gav en verdig avskjed for politiførstebetjent Børge Ivarsen. Foto: Petter Sandell Et politidistrikt i sorg Du er ikke alene Tone, sa PF-leder Arne Johannessen til ektefelle av avdøde Børge Ivarsen i sin minnetale. Av Ole Martin Mortvedt Til dype slag fra en malmfull kirkeklokke i Kristiansand domkirke tok familie, venner og politikolleger avskjed med høyt avholdte politiførstebetjent Børge Ivarsen i Agder politidistrikt. Et stort antall uniformerte politikolleger med sorgtunge ansikter preget kirkerommet. Mer enn én barsk polititjenestemann var blank i øynene under seremonien i kirken etter drapet som har berørt mennesker i samfunnet langt utenfor politiets egne rekker. Heldigvis er slike tragedier sjeldne, og det bringer politietaten tetter sammen. Det gir inntrykk når regjeringen er representert med justisminister Knut Storberget, og når to fylkesmenn, tre ordførere og politidirektøren personlig møter til begravelse og minneord. I tillegg møtte både ambulansefolk og brannmenn, de andre nødetatene som ofte jobber sammen med politifolkene i kritiske situasjoner. Dette er signaler om at samfunnet bryr seg når politiet mister en av sine. Vi har ingen å miste. Børge Ivarsen var slik vi vil en politimann skal være, sa justisminister Knut Storberget i kirken. Av og til er det uforståelig kort mellom liv og død. Børge døde fordi han gjorde jobben sin. En familie har mistet en som er uerstattelig. Men også nære kolleger sliter i en slik tung stund, sa politidirektør Ingelin Killengreen. Hun beskrev Ivarsen som en fremragende tjenestemann som bestandig viste vilje til å ta ansvar. En slik mann er med på å gi norsk politi den tilliten politiet har hos befolkningen, sa hun. Politimester Kirsten Lindeberg fremhevet at Børge Ivarsen var en mann kollegaene gjerne hadde som leder i skarpe situasjoner, mens politioverbetjent Bård Austad trakk fram at Ivarsen var en mann som fikset problemene når alt annet svikter. En gjennom operativ politimann som var et godt forbilde som skapte trygghet rundt seg. Ditt oppdrag er utført, avsluttet Austad. Den TYNgste dagen Den tøffeste dagen i mitt politiliv, sa politistasjonssjef Jon Steven Hasseldal om dagen da Ivarsen ble drept. Han fremhevet Ivarsen som en éner innen det operative fagfeltet. I mange politifamilier er det etter drapet på Børge Ivarsen vært en diskusjon rundt risikoen med politiyrket. Mer enn en liten sønn eller datter har reist bekymrede spørsmål til sin politimor eller far om politijobben. Heldigvis er det sjelden slikt skjer. Men marginene er små. Mens prosesjonen gikk fra kirken, stanset Kristiansand sentrum opp. Folk stanset, noen tok av seg luene. Enkelte av politiets kjenninger gikk bort til politifolkene og kondolerte. Slikt vitner om politiets sterke posisjon ute i samfunnet, sa PF-leder Arne Johannessen i sin tale. Han fremhevet også politiledelsen i Agder for godt lederskap og omtanke i forbindelsen med Børge Ivarsens bortgang. Faktaboks: Natt til torsdag 4. mars ble politiførstebetjent Børge Ivarsen påkjørt og drept av en kriminell på flukt fra politiet. Det skjedde mens han skulle legge ut en spikermatte på E18 ved Sørlandsporten for å stanse føreren.

5 Børge Ivarsen Det var med sjokk og vantro vi mottok melding den 4. mars - om at vår kjære kollega, Børge Ivarsen var død. Han var på nattevakt for å skape trygghet i samfunnet, da han brutalt ble kjørt ned og drept. Det er uforståelig, tragisk og meningsløst. Børge Ivarsen ble 48 år. Han gikk ut politiskolen i 1984, og startet sin arbeidskarriere på Sentrum politistasjon i Oslo. Børge begynte så ved Arendal politikammer i 1988, Birkenes lensmannskontor. Etter dette jobbet han ved Lillesand lensmannskontor før han var i utenlandstjeneste Han har også jobbet på Operasjonssentralen, og jobbet nå på Grimstad politistasjon. Børge var en særdeles kunnskapsrik politimann, som hadde et stort engasjement for operative disipliner. Han tok grunnkurs Ueh i 1986, og var fortsatt med der. Han hadde instruktørutdannelse på våpen, taktikk og arrestasjonsteknikk. Mange har opplevd Børges flotte pedagogiske evner som instruktør, både i Agder og ved PHS. Han var den som var opptatt av at ting skulle gjøres riktig, og at sikkerheten skulle ivaretaes. Børge var også den som tok imot nytt utstyr og nye metoder, med stor entusiasme. Alt som kunne bidra til å gjøre jobben bedre var viktig. Børge var den som skapte trygghet blant egne mannskaper, og den som satte seg i respekt ute i felten. De nærmeste kollegaene karakteriserer han som: faglig dyktig, en ener, god samtalepartner og venn, yrkesstolt, omtenksom, konkurransemann, fysisk meget sterk, perfeksjonist, godt humør, lojal og ærlig. Han var teamleder i Ueh for livvakt/eskorte, og arbeidet som vaktleder/ innsatsleder i Sand driftsenhet. Familien betydde mye for han. Det han virkelig så frem til nå, var ferie med familien i påska. Han fulgte barna tett opp i fritidsaktiviteter spesielt innenfor kampsport og klatring. Lokalsamfunnet hadde også stor nytte av hans engasjement og kunnskaper. Selv var han ivrig både med kampsport, løping, sykling og vekter. Det var viktig for han å holde seg i god form. At det tragiske dødsfallet har satt sine spor også utenfor etaten, kommer til syne på Facebook der det pr.dd. er over 8500 medlemmer på siden som er opprettet til minne om Børge. Agder politidistrikt er blitt fattigere, og mange sørger over tapet av en god venn og kollega. Våre tanker går til hans kone og tre barn, som har mistet sin aller kjæreste venn og beste pappa. Vi lyser fred over Børge Ivarsens gode minne. Ernst-Olav lunde Leder Pf-Agder Politiansatte drept i tjeneste ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE 2010 Børge Ivarsen Agder Påkjørt 2008 Gunnar Angeltveit Hordaland Trafikkulykke 2004 Arne Sigve Klungland Rogaland Skutt 1999 Tore Johan Vidnes Hordaland Trafikkulykke 1998 Sigurd Wang Helgeland Skutt 1998 Trond Kirkeby Helgeland Skutt 1996 Kim Verzijlbergen Oslo Trafikkulykke 1991 Åse Utne Nygaard Oslo Rideulykke 1991 Roy Arne Steen Søndre Buskerud Drepe av bilbombe 1990 Arne Andreas Mæland Rogaland Skutt 1984 Magne Knarrum Rogaland Trafikkulykke 1978 Hakon Ivar Lyby Østfold Trafikkulykke 1976 Rolf S. Svalastog Olsen Oslo Trafikkulykke 1974 Sverre Angell Weinholdt Oslo Skutt 1973 Torkel Tjørnholm Rogaland Skutt ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE 1971 Ole Mogstad Sør-Trøndelag Druknet 1967 Jarle Pettersen Nordmøre og Romsdal Skutt 1966 Arnfinn Næss Østfold Døde av brannskader 1963 Kåre Nilsen Troms Drept under pågripelse 1959 Magne Ubostad Farsund Drept under pågripelse 1957 Åge Waldemar Berntzen Sunnmøre Drept med kniv 1957 Magne Kjølberg Oslo Trafikkulykke 1943 Gunnar Eilifsen Oslo Henrettet under krigen 1942 Per Øvist Christensen Hedmark Skutt 1941 Øyvind Ask Vestfold Skutt av tyskere 1941 Ukjent under krigen Telemark Under transport til fangeleir 1941 Sverre Osnes Sunnmøre Drept av sinnsyk 1938 Olaf G. Taaneby Hedmark Skutt 1926 John Solumsmoen Nordre Buskerud Skutt 1926 Oluf Aalde Nordre Buskerud Skutt

6 6 NYHETER BUDSJETT TROVERDIGHETSPROBLEM. Når politidistriktene nå må kutte i antall ansatte, får justisministeren et troverdighetsproblem, sier PF-leder Arne Johannessen. Foto: Solrun Dregelid

7 7 Hvor har det blitt av politipengene? På justisministerens kontor er det stor undring over hvor alle politipengene er blitt av. Har rekordøkningen på 1,3 milliarder på årets politibudsjett fordunstet? Av Ole Martin Mortvedt Politiet fikk en solid økning på årets budsjett. Likevel melder politidistriktene om så lite disponible penger at de er, i følge VG, tvunget til å ha rundt 360 ansatte færre på lønningslista i løpet av 2010 for å overholde budsjettet. Hvordan kan dette skje? Jeg ser at det er en rimelig stor pedagogisk utfordring å forklare både politikere og samfunnet at det aldri har vært dårligere med tilgjengelige driftsmidler for politidistriktene, når politiet fremstilles som budsjettvinner. Og at politiet fikk en rekordøkning i fjor, er også riktig, sier PFleder Arne Johannessen og trekker pusten. Nå vil han fortelle hvorfor. DetaljsTYRing Det er forholdsvis enkelt å forstå hvis man er villig til å se på fakta, sier han. For det første: Det er ekstremt mye politisk detaljstyring, hvor politiledelsen er fratatt mulighet til å styre ressursene på et politifaglig grunnlag. Aldri har vi før sett en slik oppbinding av midler gjennom politiske føringer, sier Johannessen. Han peker på en justisminister som i detalj plasserer stillinger geografisk, og som øremerker midler til politiske prosjekter og ulike gode formål. Faktisk er mange av tiltakene saker som PF selv har vært med å kjempe frem, og som vi er glade for. For eksempel sentral finansiering av alle DNA analysene. Men øremerkingen gir selvsagt mindre handlingsrom for politimestrene, sier Johannessen. For det andre: Politidirektoratet (POD) har holdt tilbake nær 200 millioner kroner fra politidistriktenes driftsbudsjett for å ruste opp en IKT-infrastruktur som har vært neglisjert i flere år. Tiltaket er jeg enig i, og må gjøres fordi regjeringen ikke har kommet med penger til dette høyst nødvendige tiltaket. Men resultatet er at budsjettøkningen ute i distriktene uteblir, samtidig med at straffesaksutgiftene stiger kraftig. Det gjør at midlene som politidistriktene har til fri disposisjon går kraftig ned. Den eneste måten politimestrene kan møte dette på er å holde stillinger ubesatt. Jeg hører at både politidirektør og justisminister sier at de ikke har bedt politimestrene om å redusere antall stillinger. Men hvilke andre valg har politimestrene, spør Johannessen. Bare forsmaken Han frykter nå scenariet fremover. Finansminister, Sigbjørn Johnsen, har varslet at statens utgifter skal kuttes med to til fire prosent. For politiets del utgjør det millioner. Det skal skje samtidig med at politiet skal holde et høyt investeringsnivå på IKT over flere år. Samtidig som det foreligger et stort investeringsbehov for å bytte ut utslitte politibiler. Dessverre har både POD og Justisdepartementet skjøvet investeringsutfordringene foran seg. I tillegg kommer 2020-rapporten og Fürst og Høverstad modellen som peker på behovet for å øke antall ansatte i politiet betraktelig. Det er fremdeles store etterslep for å nå målet om to politiansatte pr 1000 innbyggere. 540 nye sivile skal ansettes og skal det finnes lønnsmidler for de rekordstore kullene som uteksamineres fra Politihøgskolen. Jeg regner med at det ikke er justisministerens plan at det er NAV som skal lønne de nyutdannede politifolkene. Jeg frykter det vi opplever nå i år, bare er forsmaken på det vi er foran. Det er et alvorlig paradoks at enkelte politidistrikt, som skulle stå for den største bemanningsøkningen, nå kutter mellom 50 og 70 stillinger når de egentlig skal opp med mellom Her har justisministeren et alvorlig troverdighetsproblem, sier Johannessen. Konsekvenser av åpne grenser Han mener politiet ikke har fått midler til å møte konsekvensene av åpne grenser. Strikken er hele tiden tøyd i forhold til manglende utstyr og manglende personellressurser. Det er nesten så en kan tro at enkelte har trodd at problemet går over av seg selv, mens problemet bare blir større og større. Politikerne åpnet grensene, uten å ruste politiet for å møte bølgen av grenseoverskridende kriminalitet, sier Johannessen.

8 8 NYHETER BUDSJETT Driftsutgiftene eksploderer I Bergen fortviler politistasjonssjef Rune Solbakken. Han registrerer at politiet har fått rekordbudsjett inneværende år, men samtidig at utgiftene øker mer enn inntektene. KRIMINELT. Kriminelle utlendinger er kriminelt dyrt. Politistasjonssjef Rune Solbakken får ikke endene til å møtes. Blant annet fordi at etterforskning av kriminelle utlendinger er svært kostnadsdrivende. Foto: Gry Benedicte Hallseth For meg, som skal bekjempe kriminaliteten her i Bergen, må vi ned på mikronivå i økonomien. Jeg trenger ikke økonomisk høyskoleutdanning for å skjønne at vi ikke har dekning til å fortsette som før. Budsjettøkningen er for vårt vedkommende kun nominell, ikke reell. Vi ser at budsjettene øker, men utgiftene øker mer. Hovedårsaken til våre økonomiske bekymringer knytter seg til at i tillegg til økning i lønnsutgiftene, har driftsutgiftene eksplodert. Dette er sammensatt av flere kostnadsdrivende effekter. Kompetanseutvikling knyttet til nødvendig spesialisering av etterforskere og utgifter vi pådrar oss under etterforskningen av saker, er kostbart. Særlig tolkeutgifter og kjøp av trafikkdata og obduksjoner, trekker penger, men er nødvendige utgifter som øker sterkt. I tillegg opplever vi økte krav til rettssikkerhet, hvor forhold i langt større grad grundig må dokumenteres. Mer enn før må vi drive dobbeltetterforskning fordi at enten domstolen, påtalemyndigheten eller forsvarere ønsker forhold sjekket ut, mens saken går for retten. Det betyr at mine etterforskere bruker mer tid på hver sak. Når det blir et gap mellom det vi har fått på budsjettet og utgiftene, er min eneste mulighet å holde stillinger ubesatte, sier Solbakken. Dyre utenlandske kriminelle Kriminalitetsutvikling er kostnadsdrivende i seg selv. Det er åpenbart langt mer kostbart å etterforske en nigerianer med falsk identitet enn Peder Aas fra Bergen. Vi kan ikke velge å etterforske kriminelle ut fra økonomiske hensyn. Etterforskning av kriminelle utlendinger gir oss ekstrautgifter, sammen med at dyrebar tid går med for å få sjekket identiteten. I tillegg kommer vi bort i komplekse kriminelle nettverk med forgreninger langt utenfor Norges grenser. Vi har også en situasjon hvor varetektssituasjonen er sprengt. I begynnelsen av mars hadde seksjon for organisert kriminalitet ved vår politistasjon, 53 personer varetektsfengslet. 44 av disse var utlendinger. Disse er spredd på syv forskjellige fengsler i hele Norge, sukker Solbakken. Han viser til at det i 2007 var 274 årsverk ved Bergen politistasjon. I 2009 ble det redusert til 250, og for å balansere budsjettet i år, må det reduseres ytterligere. Hva koster en voldtekt? Solbakken forstår politikerne som etterlyser virkningen av budsjettøkningene. Han har ikke tro på at dette blir synliggjort før politiet begynner å definere sine sluttprodukt og kostnadssette tjenestene, slik det gjøres både i privat og annen offentlig sektor. Er det noen som har regnet på hva en patruljetime egentlig koster? Hva er timeprisen for mannskap i kategori ? Hvis vi vil ha en viss kompetanse på operative mannskaper har det en pris. Hva koster etterforsking av en overfallsvoldtekt med ukjent gjerningsmann? Hva koster et dommeravhør av mindreårige utenlandske utsatt for kjønnslemlestelse? Hva er kostnadene knyttet til politiske beslutninger om vakt- og beredskap på dagens nivå i samfunnet? Hva koster det at patruljen må kjøre 20 mil når det ikke er noen lokale tjenestemenn der det skjer, spør Solbakken. Han mener politikerne ikke får rede på hvor pengene har gått før politiet har kostnadssatt sine tjenester. Vi måler jo på sykefravær. Det ville vært langt mer riktig å måle tilstedeværelse. Hvis vi ser hvor mange som møter for å gjøre sin reelle jobb i forhold til hvor mange som egentlig er ansatt, tror jeg mange ville få en overraskelse. Jeg tror fraværet ligger på prosent. Fordi mange er borte på nødvendig kompetanseutvikling, lovpålagt tjeneste, rettsoppmøter, ferieavvikling og avspasering, sier Solbakken. FORSTANDIG. Politimester Ragnar L. Auglend i Hordaland avviser at politidistriktet har sløst bort pengene. Vi har på ingen måte flottet oss, sier han. Foto: Tom Johannessen Vi har ikke flottet oss Politimester Ragnar L. Auglend i Hordaland politidistrikt må selv redusere med rundt 10 stillinger i løpet av året. Men han tar avstand fra antydninger om at politidistriktet har flottet seg med unødvendige dyre innkjøp. - Vi har på ingen måte flottet oss, og det tror jeg heller ikke andre politidistrikt har. Vi har skåret inn til beinet, og forsøker etter beste evne å få mest og best mulig polititjeneste for pengene. Mange av våre utgifter er faste. Husleieandelen ligger godt under normen på 10 prosent. Videre krever både operative forutsetninger og HMS-hensyn investeringer i utstyr og kjøretøyer. Målet er å få mest mulig av ressursene ut i den spisse enden, sier Auglend. Han legger imidlertid ikke skjul på at det er flere utgifter som stiger kraftig. - Tolkeutgiftene har på fire år steget fra en million til fire millioner i fjor. Andelen av kriminelle fra den tidligere Østblokken økte med 170 prosent fra 2008 til Etterforskingen blir ekstremt dyr når vi må forholde oss til mistenkte og vitner på multiple tungemål. Den gevinsten på fire mill som vi fikk ved at DNA-utgiftene ble dekket sentralt er nå spist opp gjennom økningen av tolkeutgiftene.

9 Lavt sykefravær hos Politiets Fellesforbund SMÅSTOFF 9 Hos Politiets Fellesforbund var sykefraværet hos fast ansatte og valgte sekretærer siste år 1,39 prosent. Nordisk politiforbund passerer medlemmer MANGE har søkt om plass ved Politihøgskolen. 720 av disse skal få prøve seg i politiuniformen, slik som her ved avslutningsoppstillingen i Foto: Stig Kolstad Rekordmange vil bli politi 3220 søkere hadde Politighøgskolen som 1. prioritet da søknadsfrisen gjennom Samordna Opptak (SO) gikk ut 4. mars. Nylig passerte Nordisk politiforbund medlemmer. Medlemstallet i de nordiske politiforeningene øker jevnt og trutt, bortsett fra i Finland. Der har de etter noen års stagnasjon fått færre medlemmer. Årsaken er at det har blitt færre politijobber. Kan resultatet bli det samme for Norges del etter de bebudede kuttene? Fottøy for profesjonelle - Dette er svært gledelig. Jeg føler meg trygg på at det bak tallene skjuler seg mange dyktige politifolk, sier rektor ved Politihøgskolen, Hans Sverre Sjøvold. - Dette må også være meget oppmuntrende for regjeringen som har satset stort på økt politibemanning gjennom økte studentkull. Gjennomsnittlig alder for søkerne er 22,7 år og andelen jenter er 34 prosent. Andelen søkere som har oppgitt at de har minoritetsbakgrunn vil ikke være registrert før i begynnelsen av mai. - Å se at så mange viser interesse for politiyrket er hyggelig, sier Sjøvold. - Særlig i en tid med mye fokus på politiets komplekse og krevende samfunnsoppdrag. Tallene tyder også på at Politihøgskolen oppfattes som en attraktiv og velrenommert utdanningsinstitusjon. I alt skal Politihøgskolen ta opp 720 studenter. Dette er det største studentopptaket i skolens historie. Fra og med høsten 2010 vil også Stavern være et av studiestedene som tilbys studentene. 168 unge vil starte sine studier her som en konsekvens av det høye opptaket. Politiets grunnutdanning vil da foregå på Majorstua, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Søkere som innkalles til fysisk test vil få skriftlig beskjed om dette ca 1. mai. Selve opptaksprøven og personlig intervju vil finne sted i mai/juni og avsluttes i slutningen av juni. Studieplasser tildeles fra 20. juli. Den 26. juli er den absolutte frist for å takke ja til ordinær studieplass ved Politihøgskolen. Distributør i Norge:

10 10 NYHETER RESSURSMANGEL I PU Tillitsvalgt: En ren slaveko Ansatte i Politiets Utlendingsenhet (PU) kan være på reise i opptil 24 timer i strekk uten hvile når de frakter innvandrere ut av Norge. Sikkerheten for de ansatte ivaretas ikke av arbeidsgiver, mener hovedverneombud. Tekst og foto: Solrun Dregelid Ansatte i Politiets utlendingsenhet har sett seg lei av å jobbe enorme mengder med overtid samtidig som de bare får betalt for halve tiden de er på jobb.

11 11 ntrakt Ved rundt 20 anledninger hvor ledelsen har beordret folk på jobb har hovedvernombud, Einar Sagli, grepet inn fordi han mener de ansattes helse og sikkerhet har vært truet. Nå har de ansatte sett seg lei de elendige arbeidsforholdene og takker ikke lenger ja til å jobbe utenom ordinær arbeidstid. Årsaken til at de ansatte nå velger å verne om fritiden sin er en arbeidstidsavtale mellom Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet (POD), som de ansatte mener er helt urimelig. Forslaget til arbeidstidsavtale som POD har kommet med er en ren slavekontrakt, sier Odd Asbjørn Johansen, lokallagsleder i PU. På jobb i 24 timer får betalt for halvparten Kort sagt mener POD at en som driver med uttransport kun er på jobb fra det tidsrommet han/hun henter fangen på Trandum til fangen er levert i mottakslandet. Dermed anser de tilbakereisen til den ansatte som fritid. Siden arbeidstidsavtalen, som nå foreligger, skisserer at den ansatte har krav på hvile etter 12 timers jobb, slår dette sjelden inn fordi ansatte som oftest har levert fra seg fangen før det har gått 12 timer. Den ansatte må derfor ofte sette seg på flyet tilbake til Norge igjen uten å få hvile. Ofte er de PU-ansatte på reise i forbindelse med jobb i opptil 24 timer ifølge Johansen, mens de bare får betalt for halvparten av tiden. TvingER folk til jobbe risikofylt I tillegg til at de ansatte må jobbe under disse vilkårene har de den siste tiden flere ganger blitt beordret på oppdrag der deres helse og sikkerhet ikke har blir ivaretatt, mener hovedvernombud Einar Sagli. I over 20 saker i år har jeg varslet arbeidsgiver om at helse og sikkerhet for de ansatte ikke er ivaretatt og at jeg vil stoppe uttransporten dersom de ikke ivaretar dette, sier Sagli. I ett tilfelle, tross advarsel, valgte arbeidsgiver likevel å gjennomføre transporten med åtte fanger på tre tjenestemenn mot normalt to fanger pr tjenestemann. Det endte opp med at Sagli stoppet denne uttransporten i siste time overtidstimer Et økende antall uttransporter de siste årene har gjort at PU i stadig større grad baserer uttransporteringene på overtidstimer hos de ansatte. fjor ble 4359 personer uten lovlig opphold uttransportert fra Norge. Det var 1468 flere enn året før og det høyeste antall uttransporterte siden 2004, men i år skal altså tallet økes ytterligere - til Ifølge Saglie er overtidsbruken i PU enorm. Svært mange tjenestemenn jobbet 500 overtidstimer i fjor, noen over 1000 timer. Dersom arbeidsgiver hadde fulgt opp bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og arbeidstidsbestemmelsene, ville denne overtidsmengden ikke være mulig. Ledelsen i PU er pålagt av POD å kartlegge og risikovurdere virksomheten, også overtidsbruken. Dette har de ikke gjort, sier Sagli. Hvilken avtale kan Politiets Fellesforbund se seg fornøyd med? Vi ønsker at også returreiser skal regnes som arbeidstid. Det er helt urimelig at de nå regnes som fritid. Ellers i staten er returreisen alltid regnet som full eller halv arbeidstid. Hvis ikke staten klarer å løse denne saken her, klarer de aldri å nå den politiske målsetningen om uttransport av flere slik justisministeren har lovet. Det får store politiske konsekvenser, sier Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund. POD gir imidlertid ingen signaler om at de vil rokke seg. De mener arbeidstidsbestemmelsene er forsvarlige. Arbeidstaker vil etter PODs syn i praksis aldri være på reise i 24 timer, og sjelden over 16 timer uten overnatting, dersom arbeidstaker selv ikke ønsker dette. I de tilfeller hvor arbeidstaker selv velger å avstå fra overnatting, vil retningslinjene sikre arbeidstaker 12 timer arbeidsfri etter retur bopel/arbeidssted. POD mener retningslinjene er forsvarlige, skriver leder for personalseksjonen i Politidirektoratet, Katharina Svensson, i en e-post.

12 12 NYHETER RESSURSMANGEL I PU Antallet asylhoppere til Norge mer enn doblet seg fra 2008 til Ressursmangel i utlendings forvaltningen gjør at fristen for å få dem ut av landet brytes. Det taper Norge millioner på. Av Solrun Dregelid Kostbar ressursmangel Aldri før har det kommet flere asylhoppere til Norge. Det gjør at norske myndigheter ikke rekker å få dem ut av landet innen fristen og må selv gjennomføre den kostbare realitetsbehandling. Foto SCANPIX, KYRRE LIEN Av de asylsøkerne som kom til Norge i fjor, var hele 23 prosent, eller 3965 personer, såkalte dublinerne. Mer enn en dobling fra Dublinere er asylsøkere som tidligere er registrert i et annet EU-land (samt Island og Sveits). Dersom dublinerne sendes tilbake til første asylland innen seks måneder etter at dette landet har blitt ansvarlig for å ta vedkommende tilbake, slipper norske myndigheter å realitetsbehandle asylsøknaden deres. Men, dersom vi bryter seksmånedersfristen, slipper vi ikke unna en slik realitetsbehandling. Ressursmangel gjør at frister brytes Og det er akkurat slike fristbrudd som er årsaken til at hele 46 dublinsaker har blitt overført til realitetsbehandling i årets seks første uker. Til sammenligning gikk 77 slike saker til realitetsbehandling i hele Tallene stammer fra Dublinenheten i Politiets Utlendingsenhet (PU). Ingrid Wirum, leder av PU, forklarer fristbruddene med lengre saksbehandlingstider i Utlendingsdirektoratet (UDI), noe som har gjort at fristene for å få effektuert uttransportene har blitt tilsvarende kortere. Oppfølgingen av dublinsakene har gitt et økt press på hele vår organisasjon, særlig i forhold til tilgjengelige personell ressurser. Vi har økt bemanningen og iverksatt tiltak for å unngå realitetsbehandling, sier Ingrid Wirum, leder av PU. Informasjonsenheten i PU ønsker likevel ikke å gå ut med ferskere tall på antallet realitetsbehandlede Dublin-saker for å vise at den økte bemanning faktisk hjelper. Kostbar realitetsbehandling Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) koster det årlig kroner å ha en asylsøker på asylmottak mens de realitetsbehandler søknaden. Mange asylsøkere blir værende på mottak i flere år. I tillegg til dette knyttes de allerede pressede personellressursene i UDI, opp til en langvarig saksbehandling. Dette samtidig som restansene i direktoratet øker kraftig.

13 13 Arbeidstilsynet mener sikkerheten til de ansatte ikke ivaretaes på Trandum interneringsleir. Til tider har det vært 16 innsatte per ansatt. Av Solrun Dregelid Trandum ute av kontroll En halv tomat kommer flygende mot Politiforums utsendte fordi hun hever kameraet. Den treffer heldigvis veggen og ikke linsen. Testosteronnivået, aggresjonen og frustrasjonen er til å føle på inne på avdeling B på Trandum interneringsleir ved Gardermoen. De 32 mennene, som har dette som sitt siste stoppested i Norge før de blir sendt ut av landet, er i sin største livskrise. 16 innsatte per ansatt Likevel er det denne dagen bare fire ansatte på jobb. Åtte på en innsatt. Selv om forholdstallet mellom ansatte og innsatte er fire ganger så høyt som i kriminalomsorgen, er åtte på en ansatt luksus. Noen dager har det nemlig vært hele 16 innsatte per ansatt. Dette kommer frem i et notat hovedvernombud i PU, Einar Sagli, sendte til PU-sjef, Ingrid Wirum 12.februar i år. To dager etter notatet kom Wirum i hende fikk ubalansen mellom antallet innsatte og ansatte, alvorlige følger. Da forskanset fire beboere seg på et rom og tente på sengetøyet. Fem ansatte og 32 innsatte ble sendt på legevakten, noen av dem med røykskader. Avdelingen fikk store skader i brannen og arbeidet med å gjøre avdelingen beboelig igjen, er ennå ikke ferdig. Årsaken til at internatet er, og har vært, smekkfullt er et høyt antall uttransporter kombinert med PU-konflikten, som gjør at mange uttransporter blir kansellert på grunn av mangel på ledsagere. Knusende rapport Det var på grunn av brannen og notatet til Sagli, at Arbeidstilsynet gjennomførte sitt eget tilsyn ved interneringsleiren i slutten av februar. Rapporten de la frem mandag 1.mars er knusende. Den peker på flere brudd på arbeidsmiljøloven og mener at disse bruddene blant annet fører til at «arbeidstakerne På grunn av mange uttransporter, kombinert med en konflikt mellom ansatte og ledelsen i PU om overtidsarbeid, har Trandum vært smekk full i januar og februar. Til tider har det vært 16 innsatte på en ansatt. Foto: Solrun Dregelid kan bli utsatt for overhengende fare for egen sikkerhet og uheldige helsebelastninger.» Da vi var på tilsyn kom vi frem til at sikkerheten til de ansatte ikke ble ivaretatt. At vi nå krever strakstiltak er et sterkt virkemiddel til arbeidstilsynet å være, sier Hanne Luthen, leder for Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus. Tilsynet krevde en umiddelbar styrking av bemanningen ved interneringsleiren. Faren for brann er stor når sigarettstumper ligger og flyter slik som dette. Foto: privat Overfører fra andre enheter Ifølge fungerende sjef for PU, Åge Gustad, gjør de nå alt de kan for å få opp bemanningen. Da Politiforum gikk i trykken første uken i mars, hadde PU overført personell fra øvrige enheter i PU til internatet, samt at de hadde fått bistand fra politidistriktene. I alt skal bemanningen økes med 27 personer på Trandum innen kort tid. Utlysningen til noen av disse nyansettelsene ble kunngjort alt i desember hevder Gustad.

14 14 NYHETER UBEVOKTET GRENSE Døren på vidt gap For å hindre ulovlig innvandring har regjeringen lovet bedre kontroll av Schengengrensen, men bare rundt 20 av 379 grenseoverganger kontrolleres jevnlig. Samtidig forventes det asylsøkere hit i Tekst og foto: Solrun Dregelid GJENGANGER. Politibetjent Sjur Korsvoldlien ved utlendingsseksjonen i Hedmark politidistrikt avslører at en kvinne, som tidligere er bortvist, er på vei inn i Norge igjen.

15 Hei, har du ID-papirer? Politibetjent, Sjur Korsvoldlien, ved utlendingsseksjonen i Hedmark politidistrikt, stopper opp ved en mørkhudet kvinne på toget, som er på vei fra Charlottenberg i Sverige til Kongsvinger i Norge. Hun har ikke pass, men rekker ham et annet kort med bilde på. Dette ID-kortet sier meg ingenting, sier Korsvoldlien. Kvinnen innbringes til Kongsvinger politistasjon hvor hun sjekkes opp mot det sentrale utlendingsregisteret. Det viser seg at hun er tidligere bortvist fra Norge. Nå skal hun bortvises igjen. Effektiv kontroll, men altfor sjelden Kontrollen utlendingsseksjonen ved Hedmark politidistrikt hadde forrige måned ved en av de 35 grensepasseringene i distriktet, og på utesteder i Kongsvinger, ga gode resultater. I tillegg til kvinnen på toget, ble hele 15 personer anmeldt for brudd på utlendingsloven. 10 av disse hadde oversittet utreisefristen, noen av dem i flere år. Men, selv om slike grensenære kontroller er svært effektive for å få bukt med ulovlig innvandring (les faktaboks), vil det bli svært lenge til neste gang Hedmark politidistrikt igjen gjennomfører en slik kontroll. Helst skulle vi gjort grensenære kontroller hver uke, men på grunn av ressurssituasjonen vil det gå måneder, kanskje et år, til neste gang, sier Reidar Skjønnsfjell, politioverbetjent i Hedmark politidistrikt. Over 300 ubevoktede GRENSEOVERGANGER Og situasjonen er ikke mye annerledes for de andre politidistriktene i Norge. Av en tiltakspakke fra regjeringen på 150 millioner kroner til utlendingsfeltet, gikk alle de 19,9 millioner som ble dedikert til grensenær kontroll, til Østfold (les sidesak). Dermed har vi hele 215 mil og over 300 ubevoktede grenseoverganger langs Schengengrensen med internasjonal trafikk (havner, store veier og toglinjer). Dette selv om Justisministeren i 2008 pekte på at flere grensenære kontroller skulle bli et viktig tiltak for å få bukt med ulovlig innvandring. Nedprioriterer Kontroller Det er politidistriktene som har ansvaret for grensenære kontroller, men stikkprøver Politiforum har gjort i tre tilfeldig valgte politidistrikt med land, luft eller sjøgrense til Schengenlandene, viser at grensenær kontroll kommer langt ned på prioriteringslisten. I fjor hadde vi en dobling både av antallet utvisningssaker og utransporteringer. Ressursene går til dette og det blir derfor bare sporadiske kontroller på danskebåten og av fly fra Italia og Hellas, selv om vi ser at mange ulovlige innvandrere kommer inn til Norge denne veien, sier Jan Vidar Ødegaard, leder for utlendingsseksjonen i Agder politidistrikt Det er svært tilfeldig og sjelden vi foretar grensenære kontroller på de tre passeringene inn til distriktet vårt. Når det gjelder havnene kontrollerer vi aldri båtene fysisk selv om vi har skipstrafikk både fra land innenfor og utenfor Schengenområdet, sier Frode Øksenes, leder for Utlendingsseksjonen i Nord-Trøndelag. I Romerike politidistrikt er det ikke sjelden grensekontrollørene på Gardermoen må sette asylsøkere på en buss til Oslo sentrum og håpe på det beste. På hovedflyplassen mangler det 36 grensekontrollører. Foreløpig får de vaktsettene til å gå rundt ved hjelp av dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene, men dispensasjonen går ut i april. Politidirektoratet er varslet om bemanningsmangelen. I år har regjeringen en rekordsatsing på å få uttransportert 4900 innvandrere. Satsingen på å få innvandrerne ut av landet er altså langt større enn på å hindre at folk passerer grensen ulovlig. FAKTA Viktigheten av grensenære kontroller Er stikkprøver som gjøres på grensen mellom Schengenland for å avdekke ulovlig innvandring eller annen type kriminalitet. Siden 85 prosent av innvandrerne fremdeles har identifikasjonspapirer på seg når de passerer grensen, er kontrollene viktige for å stadfeste asylsøkernes identitet. Bare fem prosent av asylsøkerne har ID-kort når de søker asyl i Oslo. Identitetsavklaring er viktig for å få asylsøknaden raskt behandlet og for å få folk med avslag raskt ut av landet. Kontrollene hindrer også at innvandrere, som kommer ulovlig over grensen, går under jorden i Norge. Schengen-regelverket Gjennom Schengenavtalen og EØS-avtalen ble personkontrollen opphevet mellom de ulike landegrensene. Politiet fikk imidlertid adgang til «grensenær kontroll» for å håndheve utlendingsreglene. Schengenavtalen innebærer at den grensenære kontrollen må basere seg på de alminnelige regler om utlendingskontroll, og skal ikke ha samme form eller omfang som regulær grensekontroll. Satsinger for å begrense asyltilstrømningen i 2010 Etablering av NID (18,6 mill) og UTSYS (12,4 mill.) 31,0 Håndtering av 3500 flere asylankomster 13,5 Gjennomføre 900 ekstra uttransporteringer 70,0 Lokale registreringsenheter i Østfold og Romerike 35,5 Egen transportløsning fra grensen til PU, Samarbeidsprosjekt politiet, PU og UDI i 4 PD, Økt territorialkontroll i Østfold inkl. «grensebil», Styrket arbeid mot menneskehandel (østfold) SUM 150,0 Kilde: Justisdepartementet Schengen -grense overganger i Norge med internasjonal trafikk Havner: 263 Flyplasser: 46 Veier av en viss størrelse: 70 Kilde: Tollvesenet Forsegler Svinesund Den største inngangsporten til Norge skal endelig bevoktes godt. Østfold politidistrikt har satt den første kontrollbilen på veiene. Mannskapet knyttet til kontrollbilen jobber med å kontrollere grenseområdene for å avdekke ulovlig innvandring, sier politimester i Østfold politidistrikt, Otto Stærk. Han fikk 19,9 millioner i øremerkede midler av Politidirektoratet, som skal gå til bedre kontroll av grenseområdene. I løpet av året skal 30 nye årsverk komme på plass i distriktet. Svinesund, den største porten inn i Norge, skal endelig bli godt bevoktet. Av de 30 årsverkene skal fire av dem etterforske menneskesmugling. To årsverk skal bemanne en mobil registreringsenhet og 24 årsverk skal knyttes til grensekontroll og til å døgnbemanne en grensekontrollbil. Denne bilen kommer også til å bevokte grensen i Follo. Ifølge Stærk er noen av de 30 allerede ansatt, mens resten skal rekrutteres i mars. Med denne bemanningen tror jeg vi skal klare bra resultater. Innsatsen skal først og fremst bidra til at vi ikke får ID-løse inn i landet. I tillegg skal vi så godt som mulig legge til rette for at PU raskt kan få folk ut av landet, sier Stærk. Han legger til at resultatene trolig også vil syns på andre områder. Det er ikke vanntette skott mellom seksjonene. Vi kommer til å ta tak i alt vi kommer borti av ulovligheter, sier han.

16 16 NYHETER SOSIALE MEDIER Patruljerer på nett PST var først. Nå tar stadig flere politidistrikt sosiale medier i bruk. - Det gjør terskelen lavere for at vanlige folk tar kontakt, sier rådgiver i digital kommunikasjon. 3. februar hadde Dagbladet.no et foto på forsiden som viste en tegning av islams profet, Muhammed, fremstilt som en gris. Tegningen fikk tusenvis av muslimer til å demonstrere i gatene. Like etterpå hadde PSTs facebookside en lenke til den omstridte tegningen. Lenken på siden var ikke lagt ut av PST selv, men av en av de over 7000 medlemmene på siden. - Eksempler som dette viser helt klart at det er en risiko ved å være tilgjengelig på sosiale medier. Politiet kan også risikere at navngitte polititjenestemenn blir hengt ut på deres egen blogg. Likevel mener jeg at de positive ringvirkningene ved å være tilstede på sosiale medier utligner de negative konsekvensene, sier Ingeborg Volan, rådgiver i digital kommunikasjon for konsulentselskapet Sermo. Avmystifiserer politiet Hun peker blant annet på at politiet på den måten lettere kommer i kontakt med vanlige folk. - Mange forbinder politiet med noe negativt og litt skummelt. Gjennom sosiale medier avmystifiseres politiet. Folk får et mer realistisk og positivt bilde av hva de gjør og det reduserer terskelen for at vanlige folk tar kontakt med dem, sier Volan. Og det er akkurat derfor både Vestfold og Telemark politidistrikt, samt Voss lensmannskontor nå har sine egne facebooksider. - Som lokalpoliti er det viktig for oss å være i tett dialog med folk. Da må vi være på de arenaene ungdommen er, og vi må kommunisere med dem på deres premisser, sier Ivar Hellene, lensmann på Voss som er med å drifte siden. LENSMANN IVAR HELLENE. Facebooksiden til Voss lensmannskontor er populær. På en måned fikk den over 400 medlemmer. Bra til forebyggende arbeid Drøyt en måned etter at siden ble opprettet, har den nær 500 medlemmer mange av dem ungdommer. Fire polititjenestemenn bytter på å være innom siden to ganger om dagen for å legge ut informasjon til brukerne og svare på spørsmål. Gjennom Facebook får vi vite mer om hva som rører seg i ungdomsmiljøene og hvor de ferdes. På den måten får vi drevet bedre forebyggende arbeid. Facebook er også en måte å drive imagebygging på. Det viser at vi følger med i timen, sier Hellene. Vurderer dere sosiale medier? Tenkt på følgende: Internett er en arena for dialog, ikke monolog. Driv samtale, ikke bare informasjon. Ha en plan for å drifte arbeidet og en dedikert dialogansvarlig. Bestem dere på forhånd hvilket innhold dere ønsker å ha der. Ha en plan på hvordan dere skal håndtere kritiske kommentarer og dersom navngitte politifolk blir diskutert på nettet.

17 Politimester på Twitter Det er viktig å være fremme, ikke bli sett på som sidrumpa. Det sier politimester Kaare Songstad, som twitrer rundt rollen sin. 17 Tekst og foto Lise-M. Vikse Kallåk DAGLIG INNOM: Politimester Kaare Songstad i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er daglig innom Twitter for å legge ut aktuell informasjon. Det krever to runder i bakhodet. Du må være ekstra bevisst idet du trykker enter på grunn av at vi er de vi er, påpeker politimesteren i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Han var første politimester ut i landet med å registrere seg på Twitter. 4. februar tok han kanalen i bruk. Vi skal føle oss frem de første ukene, ha kanalen levende, sier Songstad, som daglig er innom Twitter for å legge ut informasjon til pressen og andre som har interesse av å følge politiets arbeid. På Twitter informerer han lokale medier, opplyser om at han er på ledersamling i Ryfylke og politisjefmøte i Holmenkollen. Han minner også om søknadsfristen til Politihøgskolen. Dette er informasjon du ellers ville måtte oppsøke eller få på annen måte, forklarer han. Songstad ønsker å gi saklig og nøktern informasjon knyttet opp mot rollen sin. Men etter hvert som han vinner erfaring kan han også tenke seg å bruke kanalen operativt ved behov. Det kan være meldinger av typen: 500 omkomne, hold dere utenfor!, forklarer Songstad. Eller: Brann slukket! når han har behov for å informere raskt, i stedet for at pressen ringer ham. Det krever at mange nok er på listen, påpeker Songstad. Politimesteren har 133 som følger hans personlige brukerprofil, mens politidistriktet har sin egen brukergruppe opprettet 19. februar med 24 followers. Spørsmål og kommentarer fra folk er en type dialog politidistriktet også kan dra nytte av. Ferie i påsken? :-) PF Reiseforsikring gjelder: på hytta hos bestemor I Australia på Strynefjellet osv osv... Info: tlf epost web

18 18 NYHETER DATALAGRINGSDIREKTIVET EUs datalagringsdirektiv Vedtatt i 2006 for å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Går i korte trekk ut på at all trafikkdata fra mobiltelefoni, ip-telefoni, internettilgang og e-post skal lagres fra minst seks måneder til maksimalt 24 måneder, for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Innhold i kommunikasjonen registreres ikke. I dag eksisterer det ikke noe pålegg om at tele og dataselskapene skal lagre trafikkdata. Grunnen til at data lagres i dag er at selskapene gjør det av faktureringshensyn. Det er ikke tatt med i konsesjonsvilkårene at selskapene er pliktige til å lagre data, og behovet for å gjøre det av faktureringshensyn vil trolig i større og større grad bortfalle fordi kundene kjøper fastprisabonnement. Da trenger ikke teleselskapene bruke ressurser på å lagre trafikkdata lenger. Jeg synes debatten så langt er preget av at mange av debattantene ikke har vært klar over hva et slikt påbud om å lagre d atatrafikk egenlig innebærer, sier konstituert statsadvokat Håvard Kampen ved det Nasjonale embetet (Påtalemyndigheten for Kripos og PST). Han mener det blir et p aradigmeskifte hvis Norge ikke vedtar EU s Datalagringsdirektiv. Dagen s s ituasjon er at politiet gjennom teleselskapene har tilgang til rundt fem måneder gamle trafikkdata. Dersom Norge ikke vedtar D atalagringsdirektivet kan det bli slutt på dette. Dette vil skje fordi teleselskapene i større og s tørre grad går over til fastprisabonnement, og IP telefoni. Dermed faller behovet for å lagre trafikkdata bort. En hverdag som har eksistert i flere tiår, hvor politiet har hatt tilgang på trafikkdata, vil altså forsvinne dersom ikke direktivet vedtas. Selve direktivet medfører ikke noen faktisk endring, men en formalisering av en hverdag som har eksistert i de siste 20 årene, sier Kampen. Organisert kriminalitet er avhengi g av kommunikasjon. Mobiltelefon og inter nett er derfor uunnværlige verktøy for k riminelle. Uten trafikkdata, gjøres politiets oppgave betydelig vanskeligere. Hvis politiet skal bli blindet i den digitale verden, overlates en stor arena til de kriminelle, forklarer Kampen. For i den virkelige verden har politie t øyenvitner, DNA og fingeravtrykk å lete etter når kriminalitet skal oppklares. Men i den digitale verden er det kun d igitale spor. Uten påbud om datalagring vil politie t famle helt i blinde i cyberspace.

19 19 Uten datalagring blir den digitale arena overlatt til de kriminelle Statsadvokat, Håvard Kampen, advarer mot følgene av manglende tilgang på datatrafikk. PARADIGMESKIFTE. Å ikke innføre påbud om datalagring vil være å gjøre noe annet enn det vi i praksis har i dag. En hel digital verden vil bli overlatt til å bli en arena der kriminelle har fritt spillerom, advarer konstituert statsadvokat Håvard Kampen. Foto: Ida Follerås. Av Ole Martin Mortvedt Dermed får de kriminelle alle f ordeler av den teknologiske utviklingen, sier Kampen. Saken e han har vært involvert i, gjennom sin s tilling som politiadvokat hos Kripos, er menneske smugling, tunge narkotikasaker, ran og barnepornografi. Jeg har ikke jobbet med èn stor sak der trafikkdata ikke har vært avgjørende for sakens oppklaring, sier han. Etter hvert som en større del av hverdagen vår foregår online blir dette stadig viktigere. Han bruker saken «Broken L orry» som eksempel. Over 20 kg heroin og tre tonn hasj medførte 300 pådømte fengselsår og nærmere 50 millioner i inndragning. To nederlandske bakmenn fikk 21 års fengsel. Når føreren av vogntoget, som kom med narkotikaen, ble pågrepet, gikk p olitiet inn på hans telefon. Der kunne de se de siste samtalene. Politiet gikk deretter inn på trafikkdataen til disse telefonene bakover i tid, og kunne se når sjåføren og de andre kontaktene hadde vært på et konkret sted. Denne s poringen gjorde at vi til slutt fikk dømt over 30 kriminelle for innførsler nøyaktig fem måneder tilbake i tid. Var det fordi at de akkurat for fem måneder siden begynte å smugle narkotika? Eller var det fordi vi ikke hadde trafikkdata lenger tilbake i tid, spør Kampen retorisk. Mister bakmennene Det er en erklært politikk at det er bakmennene politiet helst skal ta. Men uten mulighet til å grave bakover i tid på k ontakter og å se mønstre, blir det nærmest umulig å få tak i den vi helst skulle ha tak i, sier Kampen. En annen sak var den kjente MUF er saken hvor irakiske kurdere hadde fått opphold i landet på grunnlag av falske d okumenter. Når vi fant frem til falskneren, s jekket vi hvem som hadde ringt ham. Deretter s jekket vi deres dokumenter. De som hadde fått dokumenter de siste fem månedene kunne vi avsløre. Mange ble aldri tatt og l ever nok med den falske identiteten her i dag. Trusler mot skoler Det er kjent at det forut for skole massakre i utlandet har vært lagt ut advarsler på YouTube eller andre steder på nettet. Den eneste måten politiet kan finne den som legger ut slike trusler, er via lagrede trafikkdata. For det er ingen å spørre, det er ingen vitner. Vi har kun datasporet å forfølge. En villet politikk, hvor disse sporene skal lede til intet, vil frata oss muligheten til å være forut for h endelser, sier Kam

20 20 NYHETER DATALAGRINGSDIREKTIVET pen og spør om det er det m otstanderne mot Datalagrings direktivet ønsker. Fritt frem for innsidehandler Handel med verdipapirer foregår i all h ovedsak elektronisk, og det er i lovverket utviklet et sterkt regelverk mot innsidehandel og kursmanipulasjon. Hvis det skal bli slik at man kan gjøre verdipapirhandler uten å legge igjen elektroniske spor, vil kampen mot økonomisk kriminalitet og kontrollen med verdipapirhandelen lide. Mer alvorlig er at tilliten til den norske børsen, svekkes. Den anonyme ytring har aldri vært vernet i Norge, sier Kampen. Han viser til at det er lov å demonstrere, men det er straffbart å maskere seg under demonstrasjonen. Poenget er at du skal nyte full ytringsfrihet, men du skal stå for ytringen din, sier Kampen. En annen gruppe som har dratt «nytte» av mulighetene på Internett er de pedofile. Hjemme fra husets beskyttende private sfære kan pedofile klikke seg inn på barnepornografiske bilder fra hele verden. Og med det utvide etterspørselen etter nye bilder fra groteske handlinger. Jeg tror kanskje ikke motstanderne av datalagringsdirektivet har sett alle s ammenhengene mellom det man er mot, og det man da implisitt er for, sier Kampen. for og i mot i aftenposten Aftenposten er et godt eksempel på en debattant som ikke har sett konsekvensen av egen argumentasjon mot Datalagringsdirektivet, mener Kampen. På lederplass er de mot Datalagrings direktivet. Samtidig kritiserer de politiet for ikke å ha innhentet trafikkdata i en konkret sak. For ikke lenge siden ble det innført regler om registreringsplikt for mobiltelefoner. Formålet med den loven faller bort hvis det ikke er noen form for datalagring. Jeg opplever et veldig motstridende budskap akkurat på dette området, sier Kampen. Brudd på Menneskerettighetene Menneskerettighetskonvensjonen har to personvernkrav til Norge. Det første er at staten skal respektere retten til privat liv. Det andre er at staten skal sikre at andre ikke krenker den retten. Resten av Europa mener at trusselen mot borgerne ikke primært kommer fra staten, men fra andre borgere, sier Kampen. Han trekker frem en dom fra den europeiske menneske rettighetsdomstolen fra En finsk gutt som ble utsatt for nettsjikane, og anmeldte dette. Politiet sporet IP adressen. Men på den tiden hadde Finland en lov som gav internettoperatørene full taushetsplikt overfor politiet. Denne taushetsplikten beskyttet altså personvernet til gjerningsmannen men rammet samtidig offerets personvern, sier Kampen. Finland ble dømt fordi landet ikke beskyttet guttens privatliv for krenkelser fra andre. Hvis Norge ikke vedtar datalagringsdirektivet kan vi fort havne i strid med menneskerettighetene fordi man skaper en situasjon som ikke gir noe vern for borgerne. Mangel på lover er ikke frihet, men den sterkestes rett. Den pedofile 50-åringen kan uten reell fare for oppdagelse begå overgrep mot en tilfeldig 11 åring online, i personvernets navn. Dette strider imot hvordan vi har organisert samfunnet vårt på alle andre områder. Privatisert RETTshåndhevelse på internett På mange måter har samfunnet k ommet skjevt ut med ulovligheter knyttet til i nternett. Hvis du får innbrudd i huset, ringer du politiet. Men hvis noen hacker seg inn i din PC, kjøper du nytt virusprogram og brannmur. For en tid tilbake var det kriminelle som hadde hacket hjemm esiden til Barneog familiedepartementet. Brukere, som oppsøkte siden, ble utsatt for datainnbrudd, men det ble ikke noen politisak. Den som frontet saken i media var en person fra et privat datafirma. Hadde det stått en innbruddstyv inne på departementets kontorer og stjålet personopplysninger fra besøkende, er jeg sikker på at de hadde ringt politiet, men det gjøres ikke med datakrim, sier Kampen. Han mener at det for mange ligger en slags romantisk

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

NATIONAL POLICE IMMIGRATION SERVICE. PU og UTSYS. 8. September 2015

NATIONAL POLICE IMMIGRATION SERVICE. PU og UTSYS. 8. September 2015 PU og UTSYS 8. September 2015 Politiets utlendingsenhet (PU) Etablert 1. januar 2004 for å styrke, effektivisere og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet Pr september 2015: 623 faste ansatte +

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2011/01863-5 008 13.01.2012 Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013 Marianne Høva Rustberggard Studentombud ved Universitetet i Oslo INNLEDNING Studentombudet er det første studentombudet i Norge og ved UiO, og har vært i virksomhet

Detaljer

Det er et mål at personer uten lovlig opphold returneres raskt, og primært med assistert retur, men om nødvendig med tvang.

Det er et mål at personer uten lovlig opphold returneres raskt, og primært med assistert retur, men om nødvendig med tvang. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2014/04527-1 05.12.2014 Status uttransporteringer av lengeværende barn I tildelingsbrevet for 2014 har

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis Internering og fengsling av asylsøkere Hovedfunn og anbefalinger NOAS rapport om internering og fengsling av asylsøkere

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet Politiet mot 2020 Ingelin Killengreen Politidirektør (Denne presentasjonen er hovedpunktene i Politidirektørens foredrag i OMS 17. november 2008) Agenda Grunnprinsippene for norsk politi Samfunnsutviklingen

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN Til stede Jan Olav Vagle Per Henrik Bykvist Roar Gjerde Stein Dølplads Frafall Tom Løvskogen Randi Spørck Hening Johansen Grete Bru Trygve Møllerbakk Sak

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Årsoversikt HSPD 2012

Årsoversikt HSPD 2012 Årsoversikt HSPD 2012 Utvikling anmeldte forbrytelser pr. 1000 innbyggere Kilde: JUS066, 068 De anmeldte forbrytelsene går faktisk ned selv om befolkningen øker relativt mye i samme periode Kilde: SSB

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Får de jobb? Årets avgangsstudenter finner få politijobber å søke på? Er fjorårets akutte politimangel borte? s. 2, 4-5-6

Får de jobb? Årets avgangsstudenter finner få politijobber å søke på? Er fjorårets akutte politimangel borte? s. 2, 4-5-6 nr 5 20.05.2010 løssalg kr 55,- Får de jobb? Årets avgangsstudenter finner få politijobber å søke på? Er fjorårets akutte politimangel borte? s. 2, 4-5-6 2 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014.

Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014. Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014. 1 Lærer vi av våre feil? Lærer politiet av sine feil? Hvordan kan ledere i politiet opptre for å redusere antallet kritikkverdige

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN POD-publikasjon nr. 2014/07 Rettet versjon. Rettelser i tabell

Detaljer

RESSURSANALYSE 2014 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

RESSURSANALYSE 2014 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 214 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN 2 / innhold INNHOLD 1 SAMMENDRAG 4 2 INNLEDNING 6 2.1 Formål 6 2.2 Innretning og avgrensning 6 3 OVERORDNET UTVIKLING I UTGIFTER 7

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Elektroniske spor Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening Når ulykken rammer Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening 22.juli og presseetikken Akuttrapporteringen Tilnærmingen til ofre og pårørende Detaljer fra handlingene

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Fangetransport prosjektet

Fangetransport prosjektet Fangetransport prosjektet 2004-2006 Hafslund Sikkerhet AS Forord «Å frakte fanger har slukt politikapasitet. Politimestere har klaget i en årrekke. Samtidig har politiet tviholdt på å få utføre transportene

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN Min historie fra drapsetterforsker til varsler Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Forsidefoto:

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av uønskede hendelser i politi- og lensmannsetaten i 2012. Rapporten beskriver

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer