Hovedmålsettinger: omstillinger og høy yrkesdeltakelse

Transkript

1 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. 6/6/214 Omstillinger og ny vekst i norsk økonomi NHO - Dag Aarnes Foto: Jo Michael Hovedmålsettinger: omstillinger og høy yrkesdeltakelse Potensiale for økt yrkesdeltaking i Norge Politikken bør legge til rette for omstilling og innovasjon, ikke låse næringsstrukturen Produktiviteten i gj.snitt får bli hva den blir! Men produktivitet likevel viktig i enkeltnæringer Arbeidsstyrke og sysselsatte i pst av befolkning

2 Hvor gode er vi på omstillinger? Industriproduksjon ulike bransjer. SSB produksjonsindeks 25 Maskinindustri Bygging av skip og oljeplattformer 2 Maskinreparasjon og installasjon Metallvareindustri M1 26M5 26M9 27M1 27M5 27M9 28M1 28M5 28M9 29M1 29M5 29M9 21M1 21M5 21M9 211M1 211M5 211M9 212M1 212M5 212M9 213M1 213M5 213M9 214M1 Data-, elektrisk utstyrsindustri Kjemiske råvarer Nærings-, drikkevare- og tob.ind. (i alt) Ikke-jernholdige metaller Trelast- og trevareindustri Møbel- og annen industri Papir- og papirvareindustri 3 NHOs medlemsundersøkelse prioritering av rammebetingelser. Andel som svarer meget viktig/viktig Politikkområde/tiltak Alle < >1 Reduserte skjema- og oppgavebyrder Økonomisk politikk som bidrar til lav rente Politikk for mer effektiv offentlig sektor Mer fleksible ansettelses- og oppsigelsesregler Økt satsing på relevant utdanning Mer fleksible arbeidstidsreguleringer Lavere skattesats på bedriftsoverskudd

3 Veksten i norsk økonomi tok seg opp etter finanskrisen, falt deretter noe av (NHOs markedsindeks og fastlands-bnp ) 35 3,5 3 3, 25 2,5 2 2, 15 1, ,,5 Mainl-GDP (right axis) NHO lead ind, -5 -,5-1 -1, -15-1,5 Kilde: NHO 5 Sparerate og forbruksvekst Vekst i husholdningenes forbruk omregnet i årsvekst. I prosent Årsvekst i forbruk Sparerate (prosent) Kilde: SSB/ NHO 6 3

4 Investeringer i olje- og gassutvinning Prognoser for 214 to 218 NOK mrd. Løpende priser 25 Piping Exploration Operating fields 2 New fields On shore Projections Kilde: SSB/ Norsk olje og gass/ ECON Oil and Gas 7 Crowding out effekter og økonomisk politikk Indeks, realinvesteringer i faste priser. 27=1. 16 Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) 15 Næringer fastland (bruttoinvestering) 14 Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) Kilde: SSB 8 4

5 Utfordring å holde jevn vekst i økonomien (stabiliseringspolitikken) BNP i Fastlands-Norge (vekst i pst.) Ulike tiltak/politikkområder Automatiske stabilisatorer, (skattesystemet) Pengepolitikk, rentesetting og rentebaner Bankreguleringer -1 Samspill mellom disse! Samspill mellom konjunkturforløp, stabiliseringspolitikk og crowding out effekter på investeringer Oljesektoren: Skatteregime destabiliserende (ingen automatisk stabilisering) Pengepolitikk lite følsom for strammere pengepolitikk Finansmarkedsvirkning: bedre obligasjonsmarked? Boligsektoren: Skatteregime destabiliserende (rentefradrag formuesskatt) Pengepolitikk innstrammende Finansmarkedsvirkning: Sterk konkurranse reduserer virkning Næringsinvesteringer fastland Skattevirkning nøytral innstrammende Pengepolitikk innstrammende Relativt sett nedprioritert i banksektoren 1 5

6 Reguleringer av arbeidsmarkedet og omstillinger Arbeidsmiljøloven er moden for endringer. Grenser for gjennomsnittsberegning av arbeidstid og adgang til avvikende arbeidstidsordninger Utvidet rett til midlertidig ansettelse Reformer for å få høyere arbeidsinnsats og færre på trygd, spesielt ved å styrke innsatsen mot unge Yrkesveiledning, arbeidsformidling 11 Et utdanningssystem som gir grunnlaget for omstillinger Utdanningssystemet: skaffe arbeidskraft med rett kompetanse 6 av 1 NHO-bedrifter har udekket kompetansebehov Behovet er størst innenfor ingeniørfag og håndverksfag Bedriftenes behov samsvarer ikke med studentenes valg Fag- og yrkesopplæring Bedre betingelser for lærlingebedrifter, Innføre praksisbrev Høyere utdanning Færre og bedre koordinerte studieprogrammer Bedre insentivstruktur 12 6

7 Skattepolitikk som fremmer omstillinger Innenfor fiskale og fordelingspolitiske rammer må skattesystemet: Sikre at samfunnets ressurser brukes slik at de kaster mest mulig av seg (effektivitet) Sikre norske skattegrunnlag Derfor må: Formuesskatten fjernes Selskapsskatten tilpasses nye rammebetingelser Eiendomsskatten reformeres 13 Formuesskatten skadelig for omstillinger Høy marginalskatt gjør færre prosjekter lønnsomme etter skatt Skjev verdsetting vrir investeringer bort fra næringsvirksomhet Formuesskatten diskriminerer risikable investeringer, i motsetning til en symmetrisk inntektsskatt hvor staten bærer en andel av risikoen tilsvarende skattesatsen 14 7

8 Selskapsskatten også en utfordring Formelle skattesatser Inntekter fra selskapsskatt i pst av BNP Norge OECD gjennomsnitt Behov for reform av skatt på eiendom Kan legge til grunn at fast eiendom blir et viktigere skatteobjekt i takt med økt globalisering Viktige faktorer ved en reform: Statlig eller kommunal? Klare regler for hva som skal inngå i grunnlaget Klare regler for hvordan verdsettelsen skal skje Forutsigbarhet Som alltid; lave satser og brede grunnlag 16 8

9 Skatter rangert etter økonomiske skadevirkninger Bedriftsbeskatning Arbeidsgiveravgift / formuesskatt Personlig inntektsbeskatning Merverdiavgift Eiendomsskatt Miljøavgifter Skatt på ressursrente Sterkt veksthemmende Mindre veksthemmende 17 9