Globalnytt_2-2008:Layout :55 Side 1 GL BAL NYTT. Nummer 1/2008. Nord-Sør Samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Globalnytt_2-2008:Layout 1 30-05-08 13:55 Side 1 GL BAL NYTT. Nummer 1/2008. Nord-Sør Samarbeid"

Transkript

1 Globalnytt_2-2008:Layout :55 Side 1 GL BAL NYTT Nummer 1/2008 Nord-Sør Samarbeid

2 Globalnytt_2-2008:Layout :55 Side 2 Leder Likeverdig partnerskap er en forutsetning for at Global kan oppnå visjonen, «Sammen løfter vi verden!» Vi er avhengige av gode partnere i Sør som klarer å omdanne pengene vi sender til resultater for de mange menneskene de jobber med enten det er barn som får mat eller får gå på skole ved hjelp av arbeidet til Madagaskar KFUM, unge jenter som klarer å si nei til omskjæring på grunn av arbeidet til Kenya KFUK eller ungdommer og kvinner som får hjelp til å behandle sine traumer etter å bli utsatt for vold i Palestina. Paulus bilde om legemet og lemmene i Korinterbrevet gjelder også for utviklingsarbeidet. Global, deg som giver og KFUK og KFUM partnerne i Sør er ulike lemmer på det samme legemet. Vi har ulike funksjoner, men det er kun sammen at vi kan løfte verden. Mens Global gjennom sine givere i Norge og donorer slik som Norad og FOKUS kan skaffe penger til de gode prosjektene som partnerne driver i Sør, er det kun våre partnere som kan gjennomføre prosjektene og sørge for at barn får gå på skole, kvinner får hjelp til å bearbeide traumer eller slipper å bli omskåret. Så har Global et ansvar for å rapportere tilbake til deg som giver og til Norad og FOKUS og sørge for å kvalitetssikre prosjektene. Våre YWCA og YMCA partnere er føttene og hendene på legemet og som gjør at mennesker og verden blir løftet. I dette nummeret av Globalnytt setter vi fokuset på partnerskap. I tillegg får du også en oversikt over partnerne og prosjektene til Global. På finner du også mer informasjon og nyheter om partnerne vi samarbeider med og prosjektene du er med å støtte som giver til Global. Takk for din støtte! Sammen løfter vi verden! God lesning av Globalnytt! GLOBALNYTT 1/2008 Postadresse: Postboks 6814 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: St. Olavsgt. 25, 0166 Oslo Tlf: Fax: Web: E-post: global@kfuk-kfum.no Organisasjonsnr: Kontonummer: STYRET: Leder: Anne Sjømæling Nestleder: Vigleik Aas Medlemmer: Eli Vigestad Berge Synne Dokka Thorbjørn Geirbo Ingeborg Kvammen Møterett, tale- og forslagsrett: Adelheid Firing Hvambsal Per Ove Løkstad Kjetil Østnor Sekretariat: Utenlandssjef: Kjetil Østnor Økonomileder: Trond Ørnholt Rådgiver Midtøsten og Assisterende utenlandssjef: Kjersti Lindøe (Permisjon medio april ) Vikar prosjektansvarlig Midtøsten: Huda Ghalegolabi Administrasjon: Vara I. H. Nielsen Prosjektansvarlig utveksling: Maria Pilar Ambro Informasjons- og markedsføringsansvarlig: Ellen Hestnes Ribeiro Sivilarbeider: Einar Eriksen Redaktør: Ellen Hestnes Ribeiro Ansvarlig redaktør: Kjetil Østnor Grafisk formgiving: Prinfo Unique, Larvik Globalnytt er støttet av NORAD 2 GLOBALNYTT 1/2008

3 Globalnytt_2-2008:Layout :55 Side Leder 2 Innholdsfortegnelse 3 Situasjonsrapport fra Sri Lanka 4-5 Fra jente til kvinne 6-7 Tema: Nord- Sør samarbeid Det handler om menneskesyn 8 Perspektiver på partnerskap fra sør 9-10 Vil dele erfaring 11 Samarbeid med bakkekontakt Saman løfter me verda 15 Vil gi litt tilbake 21 En ulykke kommer sjelden alene 22 Is gir skole i Bangladesh 23 Fortel dei heime om oss! Madagaskar KFUM hjelper de fattigste 27 Kritisk for folk på Gazastripen Smått om stort Dette gjør vi sammen i Dette lever vi av! 19 Vil bøte på urettferdighet GLOBALNYTT 1/2008 3

4 Globalnytt_2-2008:Layout :55 Side 4 Situasjonsrapport fra Sri Lanka: Det er krig vi skal tenke nå! «Det er krig vi skal tenke nå!» Det var den klare beskjeden fra mange av de vi snakket med på Sri Lanka. I en situasjon hvor både mediefolk og politikere blir kidnappet, drept eller forsvinner på mystiske måter hvis de kritiserer krigen, eller om de prøver å snakke om fred, er det vanskelig å drive med fred og forsoningsarbeid. TEKST:STINA FRØVOLL THORESEN FOTO:TORBJØRN GJEFSEN ILL:SRI LANKA KFUM Etter jul, og etter at våpenhvileavtalen ble brutt, har situasjonen for sivilbefolkningen på Sri Lanka blitt dramatisk verre. Folk mistenker hverandre for å være selvmordsbombere, og sjekker hverandres vesker på bussen. Alt på nyhetene handler om krig, men folk på Sri Lanka får ikke hele sannheten om krigen. Det er vanskelig å vite hva man skal tro når mediene er kontrollert og bare forteller deler av sannheten. Mennesker lever i frykt for hverandre, og for de andre. Den siste tiden har det også blitt farligere å drive med fredsarbeid fordi man risikerer å bli stemplet eller mistenkeliggjort som motstandere av myndighetene med de represaliene man da risikerer. Fredstørst I påska var det samlet ungdommer fra hele Sri Lanka til ICY seminar. Det var tøft gjort å delta slik som situasjonen var. Omtrent tretti tapre ungdommer trosset frykten og deltok på seminaret «Thirst for Peace». Det var samlet unge jenter og gutter fra både nord og sør, fra alle de store etniske gruppene, og fra både YMCA og YWCA. For noen var det første gang de snakket med mennesker fra en annen etnisk gruppe. I starten var mange av deltagerne veldig skeptiske, og også litt redde. Kanskje ikke ubegrunnet når det kommer folk som setter andre perspektiver i fokus, og forteller en annen historie enn den de har hørt før? En av ungdommene på seminaret fortalte at hver kveld kommer det soldater til huset hennes og teller opp om alle er hjemme. En annen fortalte at de hadde fått opplæring i å lage og gjenkjenne bomber og våpen på skolen. I løpet av de fire dagene seminaret varte snudde plutselig stemninga fra skepsis og frykt til ivrig handling! Produktet ble en handlings- 4 GLOBALNYTT 1/2008

5 Globalnytt_2-2008:Layout :55 Side 5 plan og opprettelse av en nasjonal koordineringsgruppe for ICY på Sri Lanka, bestående av representanter fra alle de deltagende gruppene. Planen er å fortsette å finne ut av hva som er sant og hva som ikke stemmer av det som mediene skriver, lære hverandre til å være skeptiske og jobbe videre mot å oppnå fred og forsoning på Sri Lanka! SEMINARDELTAKERE APRIL ICY Den følgende uttalelsen ble vedtatt av møtet. ICY på Sri Lanka og i Norge vil jobbe for bred støtte til «Sunflower declaration» nasjonalt og internasjonalt: Sunflower Declaration ICY s stand on the conflict in Sri Lanka «The war in Sri Lanka, caused by the ethnic conflict, affects all parts of the society, and is depriving the youth of their rightful opportunities. As youth organizations, the YMCA and YWCA cannot accept this development. We cannot stay silent towards the brutal consequences of the war. Therefore, we as ICY want to break this silence by committing ourselves to work towards achieving peace, for the greater common good of Sri Lanka.» Adopted by the youth gathered at the ICY seminar at Sunflower Beach Hotel, Negombo between 21st and 24th of March ICY - Internationally Committed Youth is a youth network within the YMCA and YWCA. Visste du at Sri Lanka er en liten øystat sør-øst for India. Det er bare 31 km over stredet. Sri Lanka var britisk koloni fra år 1818 til Folkegruppen singalesere er i flertall på øya (Ca 70% av befolkningen). Etter frigjøringen i 1948 har de vært dominerende også politisk. Buddhismen som er singalesernes religion er statsreligion. Tamilene er den største av minoritetene på Sri Lanka. De er flest i øst og i nord. De fleste av tamilene er hinduer. De tilhører også en annen språkgruppe enn singaleserne. Siden 1983 har det vært borgerkrig på Sri Lanka. LTTE, eller Tamiltigrene sloss for en selvstendig tamilsk stat. Våpenhvilen som ble inngått i 2002 ble definitivt oppgitt i Regjeringshæren er nå inne i en ny offensiv og ser ut til å ha tatt tilbake kontrollen i øst. Folk på Sri Lanka er hardt rammet og lever i et klima preget av frykt. Det er sterke nasjonalistiske strømninger på øya og stor skepsis til utenlandsk innblanding. KFUK-KFUM Global samarbeider både med KFUK og KFUM på Sri Lanka, blant annet om speiderarbeid og «Håpets Hus» for jenter på Østkysten. INDIA Kalpitiya Gulf of Mannar Jaffna Palk Bay Negombo Dehiwala- Mt. Lavinia Moratuwa Mannar Puttalam Matale COLOMBO Kotte Galle 0 0 Anuradhapura Kandy Ratnapura km ml Trincomalee Badulla Bay of Bengal Hambantota Batticaloa GLOBALNYTT 1/2008 5

6 Globalnytt_2-2008:Layout :55 Side 6 Fra jente til kvinne; alternativ til FGM TEKST:ELLEN HESTNES RIBEIRO FOTO:GRACE OKELLO,KENYA KFUK Bare i 2008 regner en med at omlag 3 millioner jenter utsettes for kjønnslemlestelse eller «kvinnelig omskjæring». På verdensbasis antas det at 130 millioner jenter og kvinner er omskåret. Lokalsamfunn i Kenya utvikler nå nye måter å markere overgangen fra jente til kvinne på- uten vold. De fleste samfunn i verden markerer og feirer overgangen fra barn til voksen, fra jente til kvinne. Etter å ha vært gjennom en overgangsrite blir barn eller ungdom klare til å ta del i det voksne samfunnet. Det kan for eksempel dreie seg om å få mulighet for, eller forpliktelse til, ekteskap, eiendomsrett og å bli respektert som et moralsk individ som fortjener respekt. På tross av at FGM har vært forbudt i Kenya siden 2002 er det i mange deler av landet fortsatt stor andel av kvinner som utsettes for kjønnslemlestelse. I mange tilfeller skjer lemlestingen for å markere at jenter er blitt kvinner, for å kontrollere deres seksualitet og forsikre seg om at denne forvaltes på en moralsk forsvarlig måte. Kjønnslemlestelse er ikke en religiøs skikk, i Kenya blir jenter fra flere religioner utsatt for dette. «Skikkelige» kvinner I følge folketroen i Kajiadodistriktet i Rift Valley bunner tradisjonen i historien om en ung jente kalt Naipei. Naipei ble lemlestet etter å ha hatt samleie med en mann i en familie som hennes familie var fiender med. Familien gjorde dette for å straffe 6 GLOBALNYTT 1/2008

7 Globalnytt_2-2008:Layout :55 Side 7 henne, og ikke minst for å beskytte henne mot følelsene som fikk henne til å forbryte seg på denne måten. Ifølge myten slik den er gjengitt av Kenya KFUK, har Maasaiene siden beskyttet jentenes og sitt samfunns ære ved å omskjære jentene. Etter at jentene er omskåret i en tradisjonell seremoni følger en periode der de får opplæring. De lærer blant annet om sine rettigheter og plikter som kvinner i samfunnet, om hvordan de skal lage mat, skape et hjem og ta vare på barn og ektefelle. Maasaijentene i Kajiadodistriktet blir tradisjonelt regnet for å være barn fram til den dagen de blir omskåret. En god mor og far som vil det beste for sitt jentebarn vil vanligvis velge å sørge for at hun blir omskåret slik at hun har mulighet til å bli en «skikkelig» kvinne og istand til å gifte seg. I området er det i tillegg vanlig at menn ikke vil gifte seg med en kvinne som ikke er omskåret, og hun kan risikere å bli sosialt isolert. Kenya KFUK satser på endring Familiene og lokalsamfunn i Kajiiadoområdet (nærmere bestemt Naserian, Kitengela og Ipolosat) er et av tre distrikter som Kenya KFUK satser på i prosjektet «Kjønnslemlesting, endring av eksisterende praksis og holdninger». I 2007 fikk 29 jenter i området være med på en alternativ overgangsrite som også innebærer undervisning i temaer som er viktige for unge jenter. Noen av jentene fra kurset deltar også aktivt i holdningsskapende arbeid i lokalmiljøet. Avslutningen av kurset var et høytidelig offentlig opptog som ble avsluttet med en samling der representanter fra offentlige myndigheter var invitert. Utdeling av diplom til deltakerne var et sentralt punkt i programmet. Målet for Kenya KFUK er at seremonien skal erstatte kjønnslemlestingen og slik bidra til at jentene blir ansett for å være «skikkelige» kvinner uten å måtte sette liv og helse på spill. Det er på denne bakgrunn at det er viktig at kurset og diplomutdelingen blir synlig i lokalsamfunnet. I dette distriktet har det også blitt arbeidet med å endre holdninger hos unge gutter og menn. Noen av disse går nå ut offentlig, blant annet i kirkene, og sier at de ønsker å gifte seg med jenter som ikke er omskåret. En av de involverte mennene i prosjektet forteller at de er svært engasjerte i problemet. Det er tross alt våre døtre, søstre og koner det handler om, sier han. FAKTA: FGM- Female genital mutilation eller kjønnslemlestelse innebærer fjerning av hele eller deler av kjønnsorganet, og det finnes ulike grader av kjønnslemlestelse. Ofte snakkes det om tre ulike typer kjønnslemlestelse: Sunna: Vanligste form, omlag 80%. Innebærer snitt i,-eller fjerning av deler av klitoris eller forhud. Klitoridektomi: Fjerning av hele klitoris og ofte fjerning av deler eller hele de indre kjønnsleppene Infibulasjon: Fjerner klitoris og de indre kjønnslepper samt deler av de ytre kjønnslepper. Ved infibulasjon sys det som er igjen av kjønnsleppene sammen, kun et lite hull blir igjen. Omlag 15% av tilfellene. Problemene som kan oppstå etter kjønnslemlesting: Umiddelbare komplikasjoner kan være store smerter, sjokk, blødning, sår i genitalregionen og skade på omliggende vev. Blødning og infeksjon kan forårsake dødsfall. Langsiktige skader inkluderer cyster og svulster, skade på urinblære pga inkontinens, smertefull seksuelle samleier og seksuell dysfunksjon og fødselskomplikasjoner. Psykoseksuell og psykologisk helse: for de kvinnene som har gjennomgått kjønnslemlestelse kan opplevelsen forårsake følelser som utilstrekkelighet, angst og depresjon. Kilde: FOKUSKVINNER.NO Prosjektet som Kenya KFUK driver er støttet av FOKUS og KFUK-KFUM Global. GLOBALNYTT 1/2008 7

8 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 8 Temasider Det handler i bunn og grunn om menneskesyn! Partnerskap i utviklingsarbeid handler i bunn og grunn om å ta det kristne menneskesynet på alvor! Hvis vi virkelig tror og lever etter at alle mennesker er skapt i Guds bilde og er like mye verd, da gjelder jo dette uansett økonomisk klasse, hudfarge, kjønn, etnisitet, religion og nasjonalitet både i forhold til personer og organisasjoner. TEKST:KJETIL ØSTNOR FOTO:ELLEN RIBEIRO OG JOHANNE HUGO Partnerrelasjoner i utviklingsarbeidet Likeverdet gjelder også i forhold til partnerrelasjoner i utviklingsarbeidet. Hvis vi tar på alvor at alle er like mye verd, så gjelder dette også mellom organisasjoner, mellom KFUK-KFUM bevegelsen i Norge og YWCA eller YMCA i Kenya, Madagaskar, Palestina, Bangladesh, Russland eller Sri Lanka. Dette betyr at vi i KFUK- KFUM i Norge har like mye å lære av våre venner i YWCA og YMCA i Sør som de har å lære av oss, men også at vi som har blitt forfordelt i forhold til økonomiske ressurser har FRA PARTNERMØTE I OSLO I JANUAR 2008 et ansvar for å dele med våre søskenorganisasjoner i Sør. I det internasjonale utviklingssamarbeidet har partnerskapstenkningen blitt viktigere og viktigere og man har skjønt at gode partnerskapsrelasjoner og lokalt eierskap for prosjekter er helt uunnværlig skal man lykkes med å nå Tusenårsmålene, målene som alle verdens nasjoner og de ledende utviklingsorganisasjonene har blitt enige om å nå innen Det åttende Tusenårsmålet er faktisk å utvikle et globalt partnerskap for utvikling. Medlemmer av samme Verdensorganisasjoner KFUK-KFUM Global har en unik relasjon til partnerne i sør fordi våre partnere er YWCA og YMCA organisasjoner. Vi er dermed medlemmer av samme verdensorganisasjoner, World YWCA og World Alliance of YMCAs. Vi deler visjon og grunnleggende verdier med våre partnere i Afrika, Asia, Russland og Midtøsten. Internasjonalt Råd KFUK-KFUM Global har en lang og stolt historie med likeverd i partnerskap. I en rekke år har vi arrangert partnermøter hvor Globals partnerne har vært samlet for å diskutere felles utfordringer og muligheter. Det er vedtektsfestet at KFUK-KFUM Global hvert andre år inviterer partnerne til Internasjonalt Råd. Her inviteres samarbeidspartnerne i YWCA og YMCA i Sør til å drøfte virksomheten i organisasjonen. Det internasjonale rådet har i oppgave å evaluere deler eller og helhet i programmene til Global, samt fremme forslag til endringer i prinsippdokument, hovedmål, strategier og prioriteringer. På denne måten tas ønsker og tilbakemeldinger fra partnerne på alvor. Utfordringer Likeverdet ligger innbakt i partner- 8 GLOBALNYTT 1/2008

9 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 9 skapsbegrepet, men dette betyr ikke at relasjonene til KFUK-KFUM Global sine samarbeidspartnere alltid er en dans på roser. Partnerskap innebærer utfordringer siden man lever og jobber i veldig ulike kontekster. Misforståelser og konflikter kan oppstå. Utfordringene dreier seg ofte om at vår organisasjon har relativt strenge krav i forhold til rapportering videre til Norad, FOKUS, Fredskorpset eller andre som vi får penger fra. Vi tvinges derfor også til å legge et press på våre partnere slik at vi klarer å møte kravene på en profesjonell måte. Med grunnleggende likeverdstenkning i bunnen kan utfordringene løses gjennom dialog og tydelig og god kommunikasjon. EINAR INGEBRIGTSEN (NORGE) OG SAM HENSMEN (SRI LANKA) PÅ GLOBAL WEEK I 2007 Gjensidig læring Den lange historien med partnerskapstenkning sitter i veggene i organisasjonen og dermed er KFUK- KFUM Global sine partnere blitt vant til å bli behandlet som likeverdige partnere. Dette gjør de tør å si ifra hvis de har forslag til hvordan Global kan forbedre seg! Det er det beste tegnet på ekte partnerskap! Det er viktig for KFUK-KFUM Global at vi har dyktige partnere som tør å utfordre oss! Det gjør at vi lærer like mye, og kanskje mer, av å samarbeide med våre partnere som de lærer av å samarbeide med oss. Vi er heller ikke redde for å utfordre våre partnere og komme med innspill eller støtte dem til hvordan de kan forbedre sitt arbeid eller sine rutiner. Dermed er både KFUK-KFUM Global og våre partnere i YWCA og YMCA i stadig utvikling og lærer av hverandre. Perspektiver på partnerskap fra Sør! Carlos Sanvee, Generalssekretær i Afrika Alliansen av KFUM, paraplyen for alle de nasjonale KFUM organisasjoner i Afrika, deler her sine perspektiver og tanker om partnerskap med Nord partnere og hvordan vi som partnere i Nord kan forbedre oss. TEKST:CARLOS SANVEE OG KJETIL ØSTNOR For mange organisasjoner i sør er det en grunnleggende utfordring at de har mange partnerskap å håndtere samtidig. De forskjellige organisasjonene som en samarbeider nært med har ulike forventninger og krav- og ønsker å bidra inn i arbeidet på ulike måter. For å få et bilde av hvordan Carlos Sanvee som leder av Afrika Alliansen av KFUM må forholde seg til en rekke partnere og donorer spør Globalnytt ham om hvor mange partnere Afrika Alliansen av KFUM har. Vi får til svar at de totalt har 9 partnere: Tysk KFUM, Hong Kong KFUM, Japan KFUM, Svensk KFUK/KFUM, KFUK- KFUM Global, KFUM i USA, Canada KFUM, Y-Care International og Ys Men International. Vi skjønner at det kan være en utfordring å forholde seg til så mange ulike partnere spesielt ettersom vi som Nordpartnere ofte har våre egne søknads- og rapporteringsformater og frister. Behovet for koordinering av Nord partnerne blir tydelig og dette er grunnen til at man har startet med jevnlige telefonmøter der alle partnerne til Afrika Alliansen samles for å koordinere seg. Partnere har et felles oppdrag På spørsmål fra Globalnytt forteller Sanvee at Afrikaalliansen skiller mellom partnere og giverorganisasjoner. Giverorganisasjonene er først og fremst interessert i aktivitetene, prosjektene og initiativer som de støtter. Så lenge det eksisterer felles prosjekter og initiativer, opprettholdes relasjonen med disse, men fokus er først og fremst på pengene. Sanvee forteller at GLOBALNYTT 1/2008 9

10 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 10 Temasider han tenker på følgende måte overfor disse giverne: «vi trenger pengene de har pengene, og de vil ha prosjekter». «Til forskjell fra de andre giverorganisasjonene er partnere organisasjoner som tenker likt som oss» fortsetter Sanvee. Partnere deler en felles visjon, oppdrag og formål. Han forklarer at generelt er partnernes interesse først og fremst på hvordan vi oppnår resultater. Partnernes fokus er på våre organisasjoners gjensidige deling, gjensidig læring, ansvarlighet og mulighetene for å gjøre noe med situasjonen i landene i Sør innenfor det som er vårt oppdrag som KFUM organisasjon. Gjør for lite hjemme Når Globalnytt spør om hvilke frustrasjoner Afrika Alliansen har i forhold til å samarbeide med partnere i nord, svarer Sanvee klart at den største utfordringen de ser er at partnere til tider oppfører seg som donorer. Partnerne blir fort som andre giverorganisasjoner opptatt av prosjekter og ikke så mye av organisasjonen, forklarer Sanvee. De gjør heller ikke nok i forhold til å implementere aktiviteter i sine egne land, slik som kampanjer som kan støtte vårt arbeid. Våre partnere jobber heller ikke nok overfor sine myndigheter for å forbedre rammebetingelser som påvirker vår organisasjon i Afrika KFUM, hevder han. På dette feltet mener Afrika Alliansens generalsekretær at partnerne i nord kan forbedre seg. «På grunn av begrensninger fra organisasjonene i nord som dere får penger fra, har dere blitt byråkratiske og teknokratiske», sier Carlos Sanvee. «Dette skaper et stort press på oss i Afrika Alliansen og de nasjonale KFUM organisasjonene i Afrika. Enda viktigere er det at vi dessverre ikke har kapasitet til å oppfylle de mange krav som donorer har fordi det har vært manglede initiativ fra partnerne i nord til å bygge opp slik kapasitet». Vil samarbeide om effektivitet Globalnytt spør Sanvee om han opplever at han når igjennom med ideer, kommentarer og tilbakemeldinger til partnerne, inkludert til KFUK-KFUM Global? GENERALSEKRETÆR I AFRIKA ALLIANSEN AV KFUM, CARLOS SANVEE Han forteller at Afrika Alliansen ikke alltid føler de når igjennom med tilbakemeldinger og kommentarer til partnerne. Afrika Alliansen sitt viktigste anliggende er nå å bygge kapasitet. Partnerorganisasjonene begynner etter hans oppfatning å bli mer oppmerksomme på behovet for kapasitetsbygging, men mye av oppmerksomheten fra partnerne fokuserer på å forbedre partnernes levering til sine donorer, slik som for eksempel levering av rapporter. Sanvee forteller at det fra Afrika Alliansen sin side ville blitt svært verdsatt hvis de kunne fått mer oppmerksomhet omkring spørsmål som hvordan det er mulig å øke innflytelsen til sin egen organisasjon gjennom arbeidet de gjør. «Vi får heller ikk nok støtte til å bygge vår kapasitet i forhold til å utvikle ressurser i Afrika. Ekte partnerskap jobber for å utvikle bærekraft», mener han. Forstå vårt grunnlag Til slutt spør vi Carlos Sanvee om hvordan vi som partnere i nord kan forbedre oss som deres partnere? AFRIKA ALLIANSEN ARBEIDER MED ORGANISASJONSBYGGING PÅ ULIKE FELT. HER FRA EN AV DERES SAMLINGER OM LIKESTILLING Sanvee ber om at vi som partnere utvikler en dypere forståelse av deres kjerneidentitet som består av tre grunnleggende elementer: Afrikahet, Økumenisme og Ungdommelighet. Afrika KFUM ønsker å være tydelig økumeniske, afrikanske og ungdommelige organisasjoner. «Våre partnere i Nord kan forbedre sin forståelse av dynamikken vi jobber med og justere hvordan de opererer i forhold til denne dynamikken. Dette er viktig for oss i forhold til hvordan vi forholder oss til våre partnere», avslutter han. 10 GLOBALNYTT 1/2008

11 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 11 Øst-Jerusalem KFUM: vil dele erfaring TEKST:ELLEN HESTNES RIBEIRO FOTO:ELLEN H. RIBEIRO OG NADER ABU AMSHA Øst-Jerusalem KFUM er i ferd med å opparbeide seg omdømme som eksperter på behandling av traumer. I løpet av 2007 har rådgivere fra organisasjonen undervist psykologer og sosialarbeidere blant annet i Colombia og Kosovo. Nader Abu Amsha som leder rehabiliteringsprogrammet i Beit Sahour forteller at det er svært viktig for organisasjonen og de ansatte å oppleve at de kan tilføre kompetanse, og at deres dyrekjøpte erfaringer er verdifulle for tilsvarende organisasjoner andre steder. KFUM har i over 18 år arbeidet med psykisk og fysisk rehabilitering av personer med traumer som følge av politisk vold på Vestbredden. Prosjektet som støttes av KFUK-KFUM Global og Norad ble igangsatt som et svar på den første intifadaen ( ) da horder av unge mennesker ble skadet etter å ha gjennomført protester som ble slått ned på brutale måter. Også under det andre opprøret, fra år 2000, ble mengder av unge involvert i voldelige episoder og skadet fysisk og mentalt. KFUM fulgte umiddelbart opp med å tilby psykososial støtte til overlevende, og samtidig utruste sine egne ansatte til å håndtere den nye situasjonen. Etter Israels fornyede okkupasjon av Vestbredden i 2002 ble det blant annet etablert lokale kriseintervensjonsteam flere steder i området. I løpet av de 18 årene arbeidet har pågått har Øst-Jerusalem KFUM utviklet seg til å bli ledende og nyskapende på feltet. Særlig har arbeidet med de nye terapeutiske teknikkene EMDR (Eye-Movement Desensitization and Reprocessing teknikk) og Butterflyhug fått anseelse. Kunnskap basert på erfaring I løpet av 2007 har rådgivere fra organisasjonen undervist fagpersoner i Kosovo, Colombia og Peru. I 2008 planlegger de i tillegg å undervise sosialarbeidere og psykologer som arbeider med traumebehandling i Irak. Nader Abu Amsha forteller at de er blitt svært godt mottatt både i Europa og Sør-Amerika, og at det særlig er den erfaringsbaserte kunnskapen som gjør inntrykk. «Folk merker at det vi sier og gjør er basert på vår egen erfaring», understreker han. «Vi vet hva det vil si å leve med politisk konflikt, vold, fattigdom og stadige kriser. Våre personlige erfaringer gir oss mer tyngde når det gjelder å møte mennesker i krisesituasjoner, det gjør oss troverdige og gjør at vi snakker fra hjerte til hjerte». «Den internasjonale eksponeringen er også viktig for å videreutvikle egen kompetanse», forteller han. «Gjennom å prøve ut hvordan de ulike teknikkene fungerer i ulike kontekster, og gjennom å lære bort, føyer vi også til mer kunnskap om feltet». Han sier dette er viktig særlig når det gjelder den terapeutiske teknikken EMDR. Teknikken er forholdsvis ny og ser ut til å være et svært effektivt verktøy for å bygge opp mennesker som har vært gjennom traumatiserende hendelser. Rådgiverne i Øst-Jerusalem KFUM er foreløpig de første i den arabiske verden som er kvalifiserte til å undervise i teknikkene. Fra mottaker til ekspert I tillegg til den faglige videreutviklingen har prosjektet en annen sentral dimensjon for organisasjonen. Amsha legger vekt på at organisasjoner i konfliktområder og i utviklingsland ofte blir betraktet kun som «mottakere» og dermed settes i en rolle der de skal hjelpes og utdannes. Det gjelder også mange palestinske organisasjoner som er helt avhengige av bistand. Han sier at: «Verden har en tendens til å glemme at en gjennom kriser og konflikt får en mengde erfaring og kunnskap som bør deles. Gjennom prosjektet forsøker vi å synliggjøre hvordan vi har noe å tilføre verdens totale kjennskap til dette viktige feltet, vi ønsker å dele erfaring og å vise solidaritet med mennesker som møter liknende utfordringer som oss i sine liv». GLOBALNYTT 1/

12 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 12 Temasider Lokal til lokal: samarbeid med bakkekontakt TEKST:JOHANNE HUGO FOTO:ANE AADLAND KFUK-KFUM bevegelsen er først og fremst en grasrotorganisasjon, og lokalttil-lokalt samarbeid er en viktig del av vårt arbeid. STINE KIIL SAGA (BUSKERUD) KURI CHIZM (DHAKA) OG MUKTA BISWAS (BIRISIRI). ABK i oppstartsfasen Vi ønsker å engasjere alle som deltar på våre arrangement! Forteller Per Marius Pettersen fra Asker- og Bærum krets av Norges KFUK- KFUM (ABK). I august 2007 ble det avholdt en strategisamling for kretsstyret og aktive medlemmer i kretsen. Her kom det frem et sterkt ønske om et tydeligere internasjonalt fokus i ABK, og det ble bestemt at et av kretsens hovedutviklingsområder skulle være å starte et internasjonalt arbeid, nærmere bestemt et lokalttil-lokalt samarbeid. Vi ser for oss et utvekslingsopplegg der unge ABK-ere drar på en ukes opphold i Kenya. Her vil de kunne se og lære mer om arbeidet de selv er med på å støtte. Vi håper også å kunne få til et besøk fra Kenya til Norge, forteller Pettersen. Erfaren i spillet En annen krets som for lengst er på banen innenfor lokalt-til-lokalt samarbeid, er Buskerud krets. I år feirer de 10-års jubielum for partnerskapet med Bangladesh YWCA. I følge de evalueringene vi har hatt både hjemme i kretsen og med Bangladesh YWCA er det ingen tvil om at vi kommer til å fortsette med partnerskapet vårt, forteller Stine Kiil 12 GLOBALNYTT 1/2008

13 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 13 Saga som sitter i «Bangla-utvalget» til Buskerud krets. I en evaluering med ungdommer fra begge parter som tidligere har vært delaktige i partnerskapet, kommer betydningen av dette samarbeidet tydelig til uttrykk. Det fortelles om nye vennskap, personlig utvikling, økende internasjonalt engasjement i KFUK- KFUM. Kontakt, en del av samarbeidet KFUK-KFUM Global har utviklet et reguleringsdokument for lokalt-tillokalt samarbeid innad i organisasjonen. Her defineres innholdet i et slikt samarbeid utifra målet om å dele tro, ressurser og kamp for rettferdighet. Deling av ressurser kan forstås som ulike prosjekter der representanter fra begge parter kan komme sammen om eksempelvis ledertrening, kulturutveksling og gjensidig læring. En viktig del av kontakten mellom Buskerud og Bangladesh YWCA er «Bangladelegasjonen» der en delegasjon ungdommer årlig reiser fra Buskerud til Bangladesh, i tillegg til at en delegasjon kommer fra Bangladesh til oss, sier Saga. Bangladelegasjonen fungerer som et slags utvekslingsprosjekt, og for de norske deltakerne, innebærer dette et helt år med forpliktelse. Som deltaker går man gjennom forbredelse, blant annet i form av lederkurs, «team-building» og Global-Week. Videre følger reisen til Bangladesh, og i etterkant et oppfølgings-kurs som fokuserer på etterarbeid. Bangladelegasjonen er blant annet svært synlige på kretsens arrangementer, de holder for eksempel solidaritetsmarket på Ten-Sing festivalen og har andakt på «nattcupen». KRETSSEKRETÆR TURID WERRUM MED «BANGLABOD» PÅ TT 07 Felles kamp for rettferdighet I tillegg til utveksling jobber kretsen også med rettferdig handel. Produkter bestilles fra YWCAs Craft Center, og selges på ulike arrangementer. Overskuddet går rett tilbake til Bangladesh YWCA. Et lokalt-tillokalt samarbeid forplikter til å jobbe med temaer som har med global urettferdighet å gjøre særlig som partneren også er opptatt av! forklarer Saga. Ved en gjennomgående synlig internasjonal profil på sine arrangementer, ser Buskerud ut til å ha lykkes med å gi så godt som alle medlemmer i kretsen, også de som ikke selv har vært ute og reist, et forhold til deres samarbeidspartner. Vi tror dette er verdifullt, forteller Saga videre. Å forholde seg til et konkret land og konkret arbeid gjør det lettere å forholde seg til urettferdighet og fattigdom. Jeg tror at holdningsskapende arbeid gjennom et så nært partnerskap over lang tid gjør noe med vårt arbeid i Buskerud. At man på den ene siden lærer om global urettferdighet og på den andre siden får jobbe med helt konkrete prosjekter, gjør at man kan se så tydelig at det går an å skape forandring! Utfordrende med likeverd KFUK-KFUM Global ser likeverd GLOBALNYTT 1/

14 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 14 Temasider mellom partnere som en viktig del av et partnerskap. I samarbeidet mellom Buskerud krets og Bangladesh YWCA handler mye av partnerskapet, i tillegg til «Bangladelegasjonen», om Buskeruds økonomiske støtte til prosjekter som drives av partneren i Bangladesh. Saga mener det i denne forbindelse er viktig å være bevisst det maktforholdet som naturlig oppstår når den ene parten gir økonomisk støtte til den andre. I Global sitt reguleringsdokument fokuseres det på nettopp dette. Det er viktig at et lokalt-til-lokalt samarbeid eies av begge parter, hvilket innebærer at begge parter skal ha lik mulighet til å legge premissene og bestemme innholdet i relasjonen. Vi prøver å bevisstgjøre oss selv, og deltakere som skal ut å reise, hvordan vi fremstiller og omtaler «Sør». Hvordan vi i Norge snakker om «de andre» og «de fattige». Denne holdningen håper vi også gjenspeiles videre i lokalgruppene, forteller Saga. Engasjement i kretsen Saga forteller videre om hvordan økonomiske støtte til prosjekter i Bangladesh, på en positiv måte har engasjert unge og gamle i Buskerud krets til de mest kreative innsamlingsvarianter. I tillegg til fast givertjeneste i kretsen, kan nevnes Globalløp, sangkvelder med kollekt og ulike solidaritetsaksjoner, der for eksempel «Bangla-bingo» har vokst fram som en stor hit. Mottoet til Bangladesh YWCA er «By love serve one another». Disse ordene ser også ut til å kunne beskrive deres lokalt-til-lokalt samarbeid. Det er flott at vi sammen i samme organisasjon med veldig ulikt arbeid kan jobbe for en bedre verden der vi tjener hverandre i kjærlighet og hele veien jobber med å gjøre nettopp dèt bedre og bedre. Vi i Buskerud krets ser alt det fantastiske arbeidet som gjøres i Bangladesh YWCA, og er stolte over å høre til i denne organisasjonen! KFUK-KFUM Global vil legge til rette Global ønsker å være en ressurs for kretser og lokalgrupper som ønsker å opprette lokalt-til-lokalt samarbeid. I kontakt med Global har vi fått hjelp til å finne et lokalt prosjekt vi kan støtte og engasjere oss i. Global hjelper oss også å opprette en kontakt, og gir oss tips til hvordan arbeidet kan ta form, informerer Per Marius Pettersen som så langt bekrefter Globals vilje til å bidra i oppstartsfasen, og som gjerne anbefaler andre kretser og lokalgrupper å starte opp denne formen for internasjonalt arbeid. JULIA RUMA MOLLICK FRA DHAKA YMCA OG DIPA SARKER FRA KHULNA YWCA PÅ TT GLOBALNYTT 1/2008

15 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 15 Saman løfter me verda! TEKST OG FOTO: BRITA MJØS Eg kom til Bangkok, Thailand, tidleg ein onsdags morgon. Sola hadde nettopp stått opp, men dei store gråe vegane var for lengst dekka av fargefulle bilar, mopedar og trehjuls motorsyklar («tuk tuk»). For fyrste gong sette eg min fot på det asiatiske kontinentet. Grunnen til at eg no var i Thailand var at eg skulle representere KFUK- KFUM Global på ein internasjonal YMCA konferanse for unge leiarar i YMCA. Agendaen for konferansen var å lære om YMCA sitt arbeid i ulike land, samt å sjå korleis me unge kan styrke YMCA både lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Eg var spent på om dette kom til å bli endå ein internasjonal konferanse der ein berre pratar om og diskuterer kva ein kan gjere for å løfte verda, eller om me faktisk ville kome med konkrete tiltak til kva me unge kan gjere. Lik eller ulik? Eg var ein av dei fyrste deltakarane som kom til Bangkok og fekk nokre dagar i hovudstaden til å sjå meg rundt før programmet starta. Bangkok er ein enorm by, særleg når ein kjem frå ei lita bygd på Osterøy, og trafikken var det fyrste eg la merke til. Eg kan godt forstå at folk bruker munnbind, og at trafikkdirigentar går på smilekurs for å kome i betre humør der dei står midt i den hektiske trafikken. Det andre som slo meg var at kongen nesten blir forguda med hundrevis av gule, kongelege flagg og bilete av hans majestet kongen var overalt. Søstra til kongen døydde nokre dagar før eg kom til Thailand og hennar bortgang var markert ved at folk hengde opp svarte og kvite bannar og fleire av innbyggjarane kledde seg også i svart/kvitt. Det var rart å sjå denne kongedyrkinga, men samtidig forståeleg når ein lærer om alt kongen har gjort for landet og folket sitt. Thailand er på mange måtar svært ulikt Noreg, til dømes når det gjeld religion, kongedyrking, matrettar, måtar å helse på og kva ein kan og ikkje kan gjere (t.d å ikkje kysse offentleg). Samtidig lever folk på mange måtar like liv som oss nordbuarar: Ein står opp, et frukost, går på skule eller jobb, kjem heim, et middag og gjer ulike kveldsaktivitetar før ein legg seg igjen. Og det var nettopp det ein prøvde å fokusere på i laupet av konferansen; at me er meir like enn ulike, og ved å sjå det positive i ulikskapane kan ein få til det mest utrulege. Kvifor internasjonalt samarbeid? Eit av tema me snakka om under konferansen, var media si rolle i å skape ulike bilete av korleis verda er. Kvifor skal det vere slik at negative heller enn positive nyhende sel best? Og kva kan me unge gjere for å vere med på å gjere verda meir rettferdig, og gjere globalisering til noko positivt for fleirtalet og ikkje berre for mindretalet (i dag har ca 20% av verdas innbyggjarar kontroll over meir enn 80% av verdas ressursar). Som norsk ser eg gjerne globalisering som noko positivt fordi eg kan reise meir, møte nye kulturar og kjøpe billege varer frå heile verda. På den andre sida har du folk frå land som t.d. Ghana som strever med at økonomisk rike land utnyttar deira ressursar. Det er nettopp på grunn av dette at me unge, som jo blir neste generasjon av verdas leiarar, må kome saman og lære av kvarandre for å finne betre løysingar på fordeling av verdas gode og onder. Noko av det flotte med å vere saman med ein gjeng frå heile verda er at eg ser kor fint me kan samarbeide og verte einige om alt frå små til store løysingar. Ja, me ser ulike ut, kler oss ulikt, snakkar ulike språk og har ulike draumar. Likevel blir me som systrer og brør etter å ha delt personlege erfaringar og opplevd eit nytt land, nye stader og ikkje minst etter å ha budd og ete saman. Eg trur at nettopp ved å knytte personlege band mellom menneske så kan ein oppnå heilt andre resultat enn om ein verken vil gje av seg sjølv eller ta i mot frå andre. Å leve saman YMCA i Thailand er eit godt døme på korleis folk med ulike livssyn kan leve og jobbe saman. Mange som jobbar i YMCA i Thailand er buddhistar, medan YMCA står for Young Men's Christian Association og byggjer på kristne verdiar, men her er religion ingen hindring så lenge saka er viktig nok. For meg var det spanande å bu heime hjå ein thai buddhistisk familie og sjå at me er meir like enn ulike. Eg tenkjer på Noreg og korleis me lever side om side med folk med ulike livssyn og at me kanskje må bli endå flinkare til å samarbeide. Turen til Thailand, og møtet med ungdom frå fem ulike kontinent, fekk meg til å kjenne at ei verd der me samhandlar betre er mogleg. GLOBALNYTT 1/

16 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 16 Dette gjør vi sammen i 2008! KFUK-KFUM Global har i sin langtidsplan tre hovedsatsingsområder når det gjelder utearbeidet. Flere av prosjektene dekker flere av satsingsområdene. Sammen med våre søsterorganisasjoner er det dette vi gjør i 2008: TEKST:ELLEN HESTNES RIBEIRO BILDER:GAZA KFUM, KJETIL ØSTNOR OG JON RAGNE BOLSTAD Skole og utdanning Skole og utdanning er en menneskerett og en nøkkel til å forbedre levekårene og å utvide valgmulighetene for enkeltmennesker og grupper. Dette gjelder både formell skolegang og uformell yrkesopplæring. Manglende utdanning og opplæring bidrar til å skape og opprettholde urettferdige skjevheter i samfunnet. KFUK-KFUM Global vil bidra til drift og utvikling av ulike skoletilbud og utdanningsprogram for barn, unge og kvinner. Madagaskar KFUM: 100 av de fattigste barna i slumområdet Ankazomanga i Antananarivo får tilbud om skolegang, mat, fritidsaktiviteter og helsestell. Også foreldrene får opplæring blant annet i barns rettigheter. Madagaskar KFUK: Støtte til grunnskole for barn. Bangladesh KFUM: Støtte til friskoler- uformell grunnskoleutdanning for barn. BARN LEKER I GAZA KFUMS BARNEHAGE 16 GLOBALNYTT 1/2008

17 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 17 Krigshandlinger, overgrep og vold truer livet og menneskeverdet til altfor mange. Dette gjelder både mellomstatlige konflikt og borgerkrig, men også trusler og voldsbruk enkeltpersoner blir utsatt for i sine nærmeste omgivelser. I slike sammenhenger er noen grupper særlig sårbare og har behov for barmhjertighet og solidarisk samhold. KFUK-KFUM Global vil bidra til fred og forsoning i områder med krig og konflikt, skape trygge lokalsamfunn og beskytte mennesker som blir truet i sine hjem. Sri Lanka KFUK: Håpets hus gir tilbud til jenter som må flykte, og familier som fortsatt er adskilt etter Tsunamien. Sri Lanka KFUM: Speiderarbeidet i regi av Sri Lanka KFUM møter mange utfordringer i et klima preget av frykt og fiendskap. Arbeidet skaper møteplasser som kan bygge ned fordommer og skape vennskap på tvers av etniske skillelinjer. ICY har et lokalt samarbeid med ICY på Sri Lanka som også arbeider aktivt med fredsbygging. JENTER OG KVINNER I BATTICALOA PÅ SRI LANKA FÅR HJELP ETTER TSUNAMIEN Bangladesh KFUK: Utdanningsprogram for jenter og kvinner. Utdanningen dreier seg blant annet om rettigheter, barselhjelp og HIV/AIDS. Sudan KFUK: I løpet av 2008 vil bygging av barnehage i Maridi i Sør- Sudan igangsettes. Prosjektet vil gi kvinner og søsken mulighet til å gå på skole og til å kunne forsørge familien. Skole er også i planleggingsfasen. Palestina KFUK: Studenter ved Palestina KFUKs skole i Ramallah får blant annet opplæring og oppfølging i hvordan de kan håndtere traumatiske opplevelser. Gaza KFUM: sosialarbeidere skoleres i barns rettigheter og organiserer samlinger der barn involverer lokalsamfunn flere steder på Gazastripen for eksempel til utstillinger, forestillinger eller andre typer samlinger om samme tema. Trygghet og sårbarhet Kenya KFUK: Kenya KFUK jobber aktivt mot omskjæring av jenter og kvinner. Dette gjør de blant annet ved å tilby innkvartering for jenter som trenger beskyttelse, innføre alternative overgangsriter og å omskolere og gi alternative jobbmuligheter til omskjærerne. Kenya KFUK og KFUM: Både KFUK og KFUM i Kenya er aktivt inne i forsoningsarbeidet etter urolighetene i forbindelse med valget i desember Global støtter arbeidet. Sudan KFUK: Sudan KFUK er en ny organisasjon i et land preget av årevis med borgerkrig. Organisasjonen arbeider med å sette kvinner i stand til å være aktive samfunnsborgere og aktører for fred. JAI: Joint Advocacy Initiative er et samarbeid mellom GLOBALNYTT 1/

18 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 18 Palestina KFUK og Øst Jerusalem KFUM. Keep Hope Allive er navnet på kampanjen som støtter palestinske familier gjennom planting av oliventrær. Trærne erstatter trær som er tapt blant annet i forbindelse med bygging av muren og er viktig både økonomisk, sosialt og symbolsk. Vi støtter også annet advocacyarbeid med sikte på rettferdig fred i Palestina. Øst Jerusalem KFUM: Rådgivere og assistenter får opplæring i hvordan de kan håndtere og bearbeide traumer. De har egne praksiser lokalt flere steder på Vestbredden. Rådgivere fra organisasjonen kurser i tillegg kollegaer i Kosovo, Peru og Colombia i tilsvarende problematikk. Organisasjonsutvikling Et levedyktig sivilt samfunn er avgjørende for å skape en positiv samfunnsutvikling med varige bedringer av menneskers livsvilkår. Aktører i det sivile samfunn kan på unike måter ha nærkontakt med enkeltmenneskers og gruppers særlige behov og livssituasjon, og kan representere disse overfor andre grupper og politiske myndigheter. De kan være talspersoner for solidaritet og påpeke menneskerettighetsbrudd og urettferdighet. Organisasjoner møter imidlertid store utfordringer i arbeidet med å utvikle seg til selvstendige, demokratiske og bærekraftige aktører. Vi vil styrke samarbeidspartnernes evne til å ta på seg slike sentrale oppgaver til beste for enkeltmennesker og storsamfunnet. Afrika Alliansen av KFUM: Afrika Alliansen er i en fase der organisasjonsbygging er et viktig satsingsområde. KFUK-KFUM Global støtter prosessen blant annet med bevisstgjøring omkring likestilling i de ulike afrikanske KFUM-ene. Madagaskar KFUM: Lederutvikling og omstillingskapasitet er viktige prosesser som støttes her. Madagaskar KFUK: Støtte til små lokale prosjekter med mål om lokal bærekraftighet. Sudan KFUK: Organisasjonen ble i 2007 opptatt i verdensforbundet av KFUK. Nå er fokuset primært å styrke de lokale foreningene, samt å fortsette å profesjonalisere organisasjonen særlig med tanke på økonomi og regnskap. Russland KFUM: Demokratiutvikling er et satsingsområde i Russland. I 2008 har vi ikke ekstern finansiering til dette arbeidet med gjennom samarbeidet med Y-smen fortsetter arbeidet med å bygge demokrati og fremme ungdomsdeltakelse i Russisk KFUM. Kenya KFUK: Kenya KFUK mottok midler fra Oslo s KFUK-fond for å styrke organisasjonens kapasitet når det gjelder planlegging og ledelse. Palestina KFUK: Vi støtter organisasjonen med transformasjonen mot å i større grad være medlemsstyrt og programorientert. Også oppgraderingen av KFUKs lokaler får fortsatt støtte i Makedonia og Albania KFUM: Europe YMCA satser på oppbygging av KFUM i Makedonia og Albania. Vi er aktivt inne i disse prosessene. GENERALSEKRETÆR MODI ENOSA MBARAZA I SUDAN KFUK OG PROSJEKTANSVARLIG CAMILLA MIKKELSEN I KFUK-KFUM GLOBAL Sør Afrika KFUM: Vi støtter videreutviklingen av Ten Sing arbeidet i Sør Afrika. Vi samarbeider også om utveksling. 18 GLOBALNYTT 1/2008

19 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 19 Dette lever vi av! Globals faste givere gav nesten 3 millioner i 2007! Til tross for at antallet givere sank med om lag femti gikk summen opp fra 2, kr i 2006 til 2, i I gjennomsnitt gav hver giver 1023 kr til KFUK-KFUM Global i fjor. Giverne er svært viktige for Global både direkte og indirekte. På grunn av de faste giverne kan organisasjonen også få offentlige midler fra for eksempel Norad. I alle bistandsprosjekter som støttes av Norad må organisasjonen selv tilføre minst 10%. Globalnytt er nysgjerrig på hvem giverne våre er- vi har derfor snakket med to av dem for å finne ut hvorfor de støtter arbeidet. På de neste sidene blir du mer kjent medtoavvåregivere 2007 beløp Faste givere Arv og gaver Kirkeofringer, foreninger og arv Offentlige tillskudd Norad, Fredskorps, UD, FOKUS Stiftelser, fonds Fondsmidler Aksjoner Andre innbet NESTEN KRONER BLE SAMLET INN PÅ KFUK-KFUM-SPEIDERNES ROVERKONGRESS I TRONHEIM I FEBRUAR. GLOBALNYTT 1/

20 Globalnytt_2-2008:Layout :56 Side 20 Kristian Skeie: Vil bøte på urettferdighet TEKST OG BILDE ELLEN HESTNES RIBEIRO Navn: Alder: Fra: Studerer: Bakgrunn: Gir også til: Kristian Stenerud Skeie 21 år Lunner på Hadeland energi og miljøfag ved Ingeniørhøgskolen i Oslo fra leire i Hedmark og Oppland krets av KFUK-KFUM og Ten Sing Norway 06/07 Amnesty International Vi får en masse informasjon om hvor urettferdig verden er og om hvor urettferdig verdens ressurser er fordelt. Om man orker å ta kunnskapen inn over seg blir det en naturlig konsekvens at man gir, sier Kristian Stenerud Skeie. Han er opptatt av å gi fordi han bor i Norge og har muligheten. Selv om det ikke er mye jeg gir, kan pengene mine faktisk gjøre en forskjell for folk, understreker han. Kristian vil fordele pengene sine mellom gode formål, og har valgt å gi fast både til KFUK-KFUM Global og til Amnesty International. Lett å gi fast Kristian er opptatt av å kunne gi fast for å forhindre at det å gi bare blir tilfeldig hva man gir til forskjellige saker. Det er mer forutsigbart både for meg selv og for det arbeidet jeg støtter. Slik sikrer han seg og at han faktisk gir så mye som han har lyst til. Det er enkelt for folk som ikke er så strukturert at pengene trekkes av konto hver måned. Han har begynt å gi nå som han har blitt student. Selv ser han på det som en start på en god vane og tenker at han etter hvert kan gi mer. Nå er han student med liten inntekt, men han tror han uansett ikke ville sett noe til pengenede ville bare gått til noe tull likevel, hevder han. Globalnytt: Det er nok mange som tenker at de burde gi fast- men som allikevel aldri får seg til å inngå en avtale. Hva var det som fikk deg over kneika og inn blant de faste giverne? Kristian: Jeg hadde i grunnen tenkt tanken lenge- og så begynte noen venner å snakke sammen om det. Og da jeg fikk en konkret utfordring ble det alvor. Globalt engasjert Jeg har møtt mennesker som har gitt meg et globalt engasjement, forteller Kristian. Både Ten-Sing Norway året i Øst- Europa, deltakere på GoCY-programmet og internasjonale TT- deltakere har gitt han innblikk i de ulike virkelighetene folk lever i. Dette ledet ham både til å engasjere seg i ICY i Oslo og til å bli fast giver. Kristian er kristen og det er derfor viktig for ham å gi en del av pengene til en organisasjon som har et kristent verdigrunnlag. Vi er skapt til å forvalte jorden. Gjennom å gi til Global tar jeg noe av oppgaven som forvalter på alvor. 20 GLOBALNYTT 1/2008

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

du og jeg og icy introduksjonshefte

du og jeg og icy introduksjonshefte du og jeg og icy introduksjonshefte Du er ikke alene. Du som synes verden i blant kan være blodig urettferdig. Du som vil lære mer om hvorfor det er sånn. Du som vil gjøre noe med det. Du som vil se steder

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Rundt våre leirbål er det plass til alle!

Rundt våre leirbål er det plass til alle! VISJON Rundt våre leirbål er det plass til alle! Alle er velkomne som medlemmer hos oss, uavhengig av tro, etnisk eller kulturell tilhørighet, legning, identitet eller funksjonsevne. har vi nådd nye målgrupper

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Gi utdanning i Myanmar

Gi utdanning i Myanmar Gi utdanning i Myanmar : ADRA #19543 KONTO: 3000.30.31000 SMS: Send ADRA til 2468 (200,-) Du er også en nøkkelperson SLIK BRUKES PENGENE DINE: 1500,- Startpakke med symaskin eller annet teknisk utstyr

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

BAKGRUNN VEDLEGG FORSLAGSSTILLER: Landsstyret VEDTAKSKATEGORI: Vedtak. FORSLAG TIL VEDTAK: Landsting godkjenner strategi for perioden

BAKGRUNN VEDLEGG FORSLAGSSTILLER: Landsstyret VEDTAKSKATEGORI: Vedtak. FORSLAG TIL VEDTAK: Landsting godkjenner strategi for perioden FORSLAGSSTILLER: VEDTAKSKATEGORI: Landsstyret Vedtak FORSLAG TIL VEDTAK: Landsting godkjenner strategi for perioden 2020-2025 BAKGRUNN Siden landstinget i 2017 har arbeidet med ny strategi for perioden

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Den spennende fortsettelsen...

Den spennende fortsettelsen... Den spennende fortsettelsen... Da var september her igjen, skolene har startet opp og ungdomsgruppene våre er i gang igjen. For meg som nå har vært her et år er det fint å "Jeg kan ikke takke dere nok

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo 2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer