kort om norsk olje og gass

Transkript

1

2 kort om norsk olje og gass norsk olje og gass' arbeid skal baseres på følgende prinsipper og verdier: Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Vi representerer 12 medlemsbedrifter. Norsk olje og gass er en landsforening i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon. Gjennom 4 år har olje- og gassaktiviteten på sokkelen utviklet seg til å bli en bærebjelke i norsk økonomi og dannet grunnlaget for utviklingen av velferdsstaten. Fremdeles ligger 6 prosent av ressursene under havbunnen, en fjerdedel er ikke funnet ennå. Sammen med et potensial for økt utvinning fra eksisterende felt, gir dette store muligheter for det norske samfunnet. Det er lange tradisjoner for god ressursforvaltning på norsk sokkel, og dersom forholdene legges til rette vil olje- og gassvirksomheten også i fremtiden kunne forbli et solid fundament i norsk økonomi og samfunnsliv. Respekt for mennesker, sikkerhet og miljø Betydningen av lønnsomhet i virksomheten Prinsippet om fri konkurranse Høy etisk standard og bevissthet om industriens sosiale ansvar norsk olje og gass arbeider for å gjøre sokkelen mer attraktiv ved å: Sikre industrien best mulig rammebetingelser og konkurransevilkår Finne løsninger som bidrar til å øke effektiviteten og levetiden til felt og aktiviteter på sokkelen Påta seg oppgaver og fellesaktiviteter på vegne av medlemsselskapene Norsk olje og gass representerer per januar 213: 5 52 olje- og gassselskaper leverandørbedrifter 35 arbeidstakere sysselsettes tilsammen i medlemsbedriftene 25 arbeidstakere sysselsettes direkte og indirekte i norsk olje- og gassindustri

3 Nye kapitler Den norske kontinentalsokkelen er en fantastisk olje- og gassprovins i en verden som trenger energi i økende mengder. En av de største utfordringer i det globale samfunn er å løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom. Det betinger tilgang til energi. Mye energi. Og Norge har mye å tilby. Som en av verdens reneste produsenter av olje og gass, har vi en viktig posisjon i det globale energimarkedet. I en tid hvor bruk av kullkraft øker voldsomt, spiller naturgass en stadig viktigere rolle som energibærer, på grunn av langt lavere klimautslipp. Vi dekker i dag rundt 3 prosent av gassforbruket til flere europeiske land som for eksempel Frankrike, Storbritannia og Tyskland. EU er avhengig av norsk gass for å nå sine klimamål. Som energinasjon står vi overfor mange spennende muligheter. Flere viktige funn har blitt gjort på kort tid; store prosjekter er i startgropen. I 212 ble det gjort 13 nye funn, fem i Nordsjøen, fem i Norskehavet og tre i Barentshavet. 41 letebrønner ble avsluttet. Det ventes en høyere leteaktivitet i de nærmeste årene fremover. Det lover godt for fremtiden. Vi står samtidig overfor store utfordringer. På den ene siden ser vi at oljeproduksjonen er nær halvert på litt over ett tiår. På den andre siden har vi både forventninger og mandat fra norske myndigheter til å nå ambisiøse produksjonsmål. For å nå disse målene kreves følgende: Vi må lete der vi allerede er. Vi må øke utvinningen fra eksisterende felt. Lovende leteområder må åpnes opp for olje- og gassvirksomhet. De to første punktene er høyt plasserte på agendaen i norsk olje og gassindustri. Det siste punktet vil vi fortsette å minne våre beslutningstagere om så ofte vi kan. Vi går nå inn i en periode med stor økning i investeringer og aktivitet. Vi har en oljeindustri og en leverandørindustri med stor kompetanse og kapasitet til å levere det som skal føre Norge videre i utviklingen av den norske kontinentalsokkelen. Boken om norsk olje- og gasshistorie er på langt nær ferdigskrevet. Vi har disposisjonen klar. Vi er klare for å skrive nye kapitler. Gro Brækken Administrerende direktør Norsk olje og gass Innhold Kort om Norsk olje og gass Lederen: Nye kapitler Næringspolitikk og aktivitetsnivå Arbeidsliv: Tarifforhandlinger 212 Lønnsoppgjør: Sushi med Sande og Brækken Portrettet: Hans Chr. Rønnevik HMS: Suksesshistorier er ingen hvilepute Miljø: Vi trenger hver eneste dråpe Miljø: Havmiljøstudier i 1-millionersklassen Rekruttering: Ungdom og utdanning Nøkkeltall

4 Næringspolitikk og aktivitetsnivå HØY AKTIVITET OG lyse utsikter Med flere nye betydelige funn og et jevnt høyt aktivitetsnivå fortsetter fremtidsoptimismen i næringen. Men neste år blir avgjørende. Etter mer enn førti års aktivitet på norsk sokkel er petroleumsnæringen i dag Norges viktigste næring. Mer enn hver fjerde krone av statens inntekter er en oljekrone og næringen gir betydelige ringvirkninger til det norske samfunnet. Petroleumsressursene har blant annet lagt grunnlaget for en høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig industri som direkte og indirekte bidrar til nær 25. arbeidsplasser i Norge. I tillegg kommer betydelige aktivitet som følge av statens bruk av oljeinntekter. I 213 vil staten bruke nær 124 milliarder kroner fra oljefondet. Dette bidraget utgjør nesten hver åttende krone som brukes på statsbudsjettet neste år. Norge på en gyllen gren. Aktivitetsnivået i petroleumsnæringen har vært økende gjennom de siste årene. På den måten har næringen bidratt til å opprettholde en vedvarende sterk utvikling i norsk økonomi på samme tid som utviklingen hos våre handelspartnere har vært preget av gjelds- og budsjettproblemer, økonomiske tilbakeslag og sterk økning i arbeidsledigheten. Sviktende eksportmarkeder har samtidig blitt en stadig større utfordring for vår tradisjonelle eksportindustri. På dette grunnlaget har mange gjennom året uttrykt bekymring for det som har blitt betegnet som en økende to-deling av norsk økonomi, og at de høye petroleumsinvesteringene og et særnorsk kostnadsnivå bidrar til å presse ut den tradisjonelle industrien. Dette bildet blir for unyansert i en kompleks diskusjon. Problemene i den tradisjonelle eksportindustrien er i første rekke skapt av lavkonjunktur og sviktende eksportmarked i Europa. Når noen også bruker denne situasjonen som et argument mot å åpne nye leteområder for industrien viser de manglende forståelser for en næring som i natur er langsiktig. Gode år, men fallende produksjon krever tiltak. I 211 ble det gjort 22 nye funn, og for første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 ble det samlet sett funnet mer enn årsproduksjonen fra norsk sokkel. Også 212 tegner til å bli et godt leteår på norsk sokkel. Så langt i år er det gjort fem betydelige funn, hvorav tre i Nordsjøen, ett i Norskehavet og ett i Barentshavet. En markert økning i letevirksomheten fra midten av forrige tiår må ses som en viktig årsak til den positive funnutviklingen. I 211 ble det ferdigstilt 54 letebrønner på norsk sokkel. I år forventes rundt 5 fullførte letebrønner. Oljeproduksjonen på norsk sokkel har imidlertid falt med nesten femti prosent siden årtusenskiftet. I tilsvarende periode har gassproduksjonen tatt seg betydelig opp. De nærmeste årene er det forventet en tilnærmet flat produksjonsutvikling. Skal norsk produksjon opprettholdes og leverandørindustrien beholdes og videreutvikles også etter 22 er fire faktorer avgjørende: Økt utvinning fra eksisterende felt, bygge ut drivverdige funn, finne mer i åpne områder og åpning av nye leteområder. På veien nordover. Et av de mest lovende områdene av norsk sokkel som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet er havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Disse områdene har kjent geologi, ny seismikk er samlet inn, og det ligger nær eksisterende infrastruktur. Aktivitet i disse områdene vil sikre et jevnt aktivitetsnivå for oljeselskapene og leverandørindustrien inn i neste tiår, og bidra til en industriell utvikling lokalt og regionalt. Dersom områdene vedtas åpnet, og det gjøres drivverdige funn, kan aktivitetsnivået raskt ta seg opp. Også små funn kan være lønnsomme i dette området. Den fremlagte Kunnskapsinnhentingen (KI) om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet viser at det ikke er miljømessige eller sikkerhetsmessige grunner for ikke å åpne hele området for petroleumsaktivitet. Norsk olje og gass krever derfor at en i neste stortingsperiode starter en konsekvensutredning av uåpnede deler av Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2, i tillegg til å starte petroleumsaktivitet i allerede åpne områder i Nordland 6. Den igangsatte konsekvensutredning med sikte på petroleumsaktivitet av det tidligere omstridte området i Barentshavet (Barentshavet sørøst), er gledelig. Dette er imidlertid et nytt område hvor industrien ennå ikke kjenner ressursgrunnlaget eller geologien på samme måte som på norsk sokkel forøvrig. Havområdet ligger langt fra land, marked og infrastruktur. Tiden fra et slikt område åpnes til det er klart for produksjon er erfaringsmessig 15 år. I praksis kan det bety en produksjonsstart tidligst rundt 23. Verdensledende leverandørindustri. Erfaring, kunnskap og teknologi utviklet på norsk sokkel, har gitt grunnlag for verdensledende leverandørindustri til olje- og gassnæringen. Omsetningen i 211 passerte 36 milliarder kroner, og dette gjør den til Norges største fastlandsnæring med bedrifter over hele landet. Av omsetningen er nær halvparten (152 milliarder) internasjonal omsetning hvilket gjør leverandørindustrien til Norges største eksportnæring etter olje og gass. Denne næringen er fundamentert på årtier med maritim kompetanse og står i dag for leveranser av teknologi til så vidt ulike virksomhetsområder som fornybar energi og medisinske utstyr. 4 olje- og gassåret 212

5 pågående og fremtidige feltutbygginger* på norsk sokkel (utvalgte) Skrugard / havis (218) *Ikke alle feltene har levert PUD / fått godkjent PUD goliat (214) hammerfest tromsø harstad Aasta Hansteen (216) zidane (217) linnorm (216) trondheim valemon (214) martin linge (216) ivar aasen (216) gudrun (214) edvard grieg (215) johan sverdrup (218) bergen stavanger oslo olje- og gassåret 212 5

6 arbeidsliv Tarifforhandlinger 212: Konfliktfylt sommer Etter flere år uten streik på norsk sokkel, opplevde vi sommeren 212 to på rad med bare få dagers mellomrom. Krav om å tariffeste pensjonsordninger gjorde det umulig å komme til enighet i sokkeloppgjøret og førte til en 16 dager lang streik. Tariffsesongen startet med konflikt i Baker Hughes, som var første streik på norsk sokkel siden 26. Konflikten, som varte i en uke, berørte flere ulike operatører, og ble avsluttet få dager før meklingen på sokkelavtalene startet. Da konflikten var over inngikk Norsk olje og gass ny tariffavtale med SAFE som skal regulere oljeserviceområdet. Tidligere er det kun Industri Energi som har hatt avtale med Norsk olje og gass for ansatte i oljeserviceselskapene. Fagforeningssamarbeid. 212 var år for hovedoppgjør hvor fire avtaler skulle forhandles. For første gang på ti år samarbeidet Industri Energi og SAFE i forhandlingene. Lederne opererte med selvstendige krav. Forhandlingene på Landbaseavtalen kom tidlig i orden. Men da sokkelavtalene ble sendt til riksmeklerens bord ble både oppgjøret på landavtalene og oljeserviceområdet utsatt, i påvente av resultatet på sokkelavtalene. Pensjonskravet. Som følge av pensjonsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 211, har de aller fleste bedriftene endret sine pensjonsordninger. Et av hovedprinsippene i reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Ansatte på sokkelavtalen har i hovedsak pensjonsalder på 65 år. De har alle AFP-ordning som gjør at de kan gå av ved 62 år dersom de ønsker det, men dersom de velger å arbeide til de fyller 65 år må dette lønne seg. Dette var ikke fagforeningene enige i ved årets oppgjør. De ønsket å tariffeste fulle pensjonsrettigheter ved 62 år, noe som etter Norsk olje og gass syn ville vært å belønne kompetente og viktige arbeidstakere for å tre ut av arbeidslivet. Tariffesting av pensjon er noe fagforeningene har arbeidet for å få inn i denne avtalen siden 198. Vår vurdering er at etter pensjonsreformen er det enda mindre aktuelt å gå med på dette kravet. Partene sto steilt mot hverandre, og da riksmekleren ikke klarte å finne en løsning partene kunne godta, valgte fagforeningene og ta flere av sine medlemmer ut i streik. Lockoutvarsel. De som ble tatt ut i streik arbeidet i Statoil, ESS og i BP. Da de hadde streiket i 12 dager, og partene ved flere anledninger hadde vært hos riksmekleren for å se på ulike veier ut av konflikten, så Norsk olje og gass ingen annen løsning enn å varsle lockout. Det 32 år gamle pensjonskravet var urimelig og umulig å innfri, bedriftene og det norske samfunnet tapte over 2 millioner kroner per dag og Vikarbyrådirektivet Fra 1. januar 213 implementeres det mye omtalte vikarbyrådirektivet. Formålet med direktivet er å beskytte innleid personell ved at de likebehandler faste ansatte. I tillegg skal vikarbyrå anerkjennes som arbeidsgivere. Dette vil føre til utfordringer for mange bransjer i Norge. vårt omdømme som stabil energileverandør til Europa var i ferd med å få seg en ripe i lakken. Kritikk på lockoutvarsel. Selv om lockout er det eneste virkemiddel arbeidsgiver har i en arbeidskonflikt, utløste varselet kritikk fra flere hold. Streiken hadde i løpet av 16 dager kostet samfunnet 3 milliarder kroner, og flere av de involverte parter var betydelig rammet. Kritikken, ikke minst fra myndighetene, aktualiserer derfor behovet for å diskutere nødvendigheten av å modernisere regler og verktøy til bruk i arbeidskonflikt. Rikslønnsnemd. Rikslønnsnemda valgte i sin kjennelse som ventet å holde pensjonsspørsmålet utenfor tariffavtalen. Likevel fikk SAFE og Industri Energi delvis gjennomslag for sitt krav om at lærlinger skal få godkjent ansiennitet etter endt læretid. Sett fra Norsk olje og gass ståsted er dette beklagelig, da dette i praksis øker startlønnen for offshoreansatte. Fagforeningene fikk tidligere i årets tariffoppgjør innvilget det samme kravet for landbasert industri. Her er det mer naturlig å ta inn slike bestemmelser, da det er større utfordringer knyttet til rekrutteringen til landindustrien. Bruk av vikarer og midlertidig ansatte kan i enkelte tilfeller for være helt nødvendig for å bevare nødvendig fleksibilitet for bedriftene. En del aktører i leverandørindustrien er mer preget av konjunktursvingningene enn andre. Tidvis trengs det da ekstra personell for å komme i mål med krevende prosjekter. Med vikarbyrådirektivet kan sluttregningen fort bli svært høy. Dette kan bli kritisk for bedrifter som operer med små marginer. 6 olje- og gassåret 212 les mer: Sushi med Sande og Brækken

7 olje- og gassåret 212 7

8 8 olje- og gassåret 212

9 lønnsoppgjøret Sushi med Sande og Brækken Det ligger i sakens natur at de skal være uenige, forbundsleder Leif Sande i Industri Energi og administrerende direktør Gro Brækken i Norsk olje og gass. Sommeren 212 ble de mer uenige enn vanlig streik ble etterfulgt av lockout og tvungen lønnsnemd. Så kommer dagene derpå, og nødvendigheten av å snakke sammen. Over middagsbordet i et stille hjørne på en restaurant på Majorstua er de begge enige om at sushi er godt. De har et vanskelig lønnsoppgjør bak seg. Nå gir de hverandre gode råd når spisepinner skal styres. Heller ikke det er lett. Det hviler symbolikk over måltidet. Maten hentes fra samme fat. Spisepinnene kommer fra samme stykke tre. De har begge et ansvar for at rikdommen på kontinentalsokkelen kommer hele fellesskapet til gode. Ingen virksomhet er i nærheten av å skape tilsvarende verdier i det norske samfunn. Det var heller ikke lett da Sandes folk streiket i seksten dager i sommer, da Brækken varslet lockout og da regjeringen satte foten ned og grep inn med tvungen lønnsnemd. I ettertid kan det sies at utfallet av oppgjøret i 212 sannsynligvis ikke kunne bli annerledes. «Det var pensjonsspørsmålet i Statoil som utløste elendigheten», sier Leif Sande. «Jeg hører hva du sier, men jeg avstår fra å kommentere akkurat dette. Pensjon er ikke en del av tariffavtalen. Pensjon må settes inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng, der vi ikke kan se bort fra den pensjonsreformen som ble etablert i 211. Da pensjon ble en del av oppgjøret i 212, måtte vi definere det som er klassisk ja-nei-spørsmål. Vi hadde ikke noe å gå på. Derfor var våre medlemsbedrifter forberedt på at det kunne bli lockout», sier Gro Brækken. «I LO og YS var vi like involvert i pensjonsreformen i 211 som arbeidsgiversiden, og det ville aldri ha blitt satt i gang en konflikt hadde vi vært i den minste tvil om dette. Vår krav var å få omdisponert noen av de pengene som forbundene har stående i banken som en forsikring for de som mister helsesertifikatet. Vi mener at disse pengene også kan dekke våre pensjonskrav. Vi mener dessuten at denne saken viser brudd på løfter som er gitt tidligere», sier Sande. Det ble en het og heftig sommer. «Det var følelser og retorikk. Slik blir det i konfliktsituasjoner, bemerker Sande. Bakgrunn To av de mest sentrale aktørene i lønnsoppgjøret 212 møtes på nøytral grunn over sushi. Vil de klare å spise fra samme fat eller blir det fektekamp med spisepinnene? olje- og gassåret 212 9

10 Sushi med Sande og Brækken For en gangs skyld sitter de to motpartene ved samme side av bordet, og de gir hverandre til og med gode råd om hvilke sushi-stykker som er de beste: «Når følelser kommer i bevegelse i en konflikt blir våre sterke sider noen GANGer også våre svake sider, men det ARBeides ikke flere timer offshore enn på LANd for å oppnå en meget god lønn», sier Brækken. «Prøv denne, Leif.» «Jo, jo, slett ikke verst.» Mørket på utsiden og de første julelysene forteller oss at vi er på vei inn i adventstiden i et av verdens rikeste og beste land. Det er intervjueren som har fordelen av å sitte på andre siden av bordet med frihet til å spørre: «Medlemmene dine har det ikke direkte vondt, Leif, og det var ikke mange hjelpepleiere og førskolelærere som støttet dere i kampen mot oljeselskapene?» «Jeg har aldri sagt at vi er dårlig betalt, og jeg er heller ikke misfornøyd med de økonomiske oppgjørene. Men vi har hatt dårligere lønnsutvikling enn resten av samfunnet de siste ti årene, og arbeidsrotasjonen er som i industrien på land, og vi liker ikke å bli provosert på dette. Konflikten i sommer dreide seg om prinsipper, pensjonsvilkårene for en gruppe mennesker som har en spesiell arbeidsplass og arbeidssituasjon. Ut av konflikten trekker jeg to betraktninger: Aldri har samholdet i våre rekker vært sterkere, men samtidig er vårt omdømme blant folk blitt svekket. Skylden for de siste legger jeg på arbeidsgiverne. Måten vi omtales på skaper et inntrykk av at vi er en gjeng med latsabber. Å bli fremstilt på denne måten syntes jeg faktisk var det verste», sier Leif Sande. NEDKJØLING: Sommerens lønnsdebatt var tidvis svært opphetet. «Jeg forstår hva du sier. Mitt budskap er at vi har 25 høyt kvalifiserte folk i den norske oljeog gassindustrien. Det har aldri vært vår mening å gi et feilaktig inntrykk av disse menneskenes kvalifikasjoner og innsats. Vi er begge enige om olje- og gassvirksomhetens store betydning for det norske samfunn», sier Brækken. Hun legger vekt på det langsiktige; forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser. Det høye kostnadsnivået bekymrer. Hun viser blant annet til rapporten fra det regjeringsoppnevnte riggutvalget, der fagbevegelsens representant valgte å trekke seg. Det er vanskelig å finne løsninger som reduserer kostnader og øker tilgjengeligheten i riggmarkedet. «Norge er et høykostland. Alt er dyrt i Norge. Det er også oljeindustrien en del av. Vi er opptatt av å vedlikeholde et høyt lønnsnivå», sier Sande. «Og mer konflikt, kanskje», skyter Brækken inn. I den opphetede debatt om lønnsoppgjøret reagerte Brækken på utsagnet fra Sande om at det ble drevet rovdrift på oljearbeiderne. «Jeg sa rovdrift da vi ble møtt med påstander om at oljearbeideren har én million i lønn. Man skal arbeide temmelig mye overtid for å oppnå dette. Vi er et høykostland, og vi har en industri som tåler høye lønninger», sier Sande. Det begge er enige om er at man må ha respekt for hverandres roller. «Når følelser kommer i bevegelse i en konflikt blir våre sterke sider noen ganger også våre svake sider, men det arbeides ikke flere timer offshore enn på land for å oppnå en meget god lønn», sier Brækken. Dialog er og blir viktig. «Selvfølgelig er det viktig også å ha en arbeidsgiverforening. Ellers ville det bli kaos i arbeidslivet», mener Sande. De er begge opptatt av rekruttering; sørge for at industrien tiltrekker seg de gode fagfolkene, og Brækken sier at gode folk alltid vil være etterspurte, både i og utenfor olje- og gassektoren. «Så er det viktig at denne industrien ikke bare fremstilles som noe som dreier seg om forurensning og elendighet. Vi hører ofte negative fremstillinger av det som skjer ute i havet. Omdømmemessig er dette en utfordring. Vi må aldri glemme at det vi her snakker om er skikkelig industri av stor verdi for de som arbeider der og for nasjonen», sier Gro Brækken. 1 olje- og gassåret 212

11 lønnsoppgjøret leif Sande Forbundsleder i Industri Energi siden stiftelsen av forbundet i 26. Han har tidligere vært leder og nestleder i NOPEF og har flere verv i fagbevegelsen. gro brækken Administrerende direktør i Norsk olje og gass siden januar 21. Brækken har lang erfaring fra energisektoren, men har også jobbet innen bank og finans. Mellom 1999 og 29 var hun generalsekretær i Redd Barna. olje- og gassåret

12 12 olje- og gassåret 212

13 portrettet Hans Chr. Rønnevik, letesjef i lundin et geni og en stabukk «Man trenger ikke å være stor for å gjøre store funn. Størrelse er viktigere når store funn skal bygges ut.» Med filosofisk innlevelse snakker geologen Hans Chr. Rønnevik om veien til den nye generasjon norske olje- og gassfelt; langt på vei er overraskelser og resultat av at gamle sannheter blitt utfordret. De nye feltene er derimot gitt gamle navn som Johan Sverdrup, Edvard Grieg og Alvheim. Om selskapsstrukturen på norsk sokkel, sier han: «Mangfold er viktigere enn størrelse.» Han jobber i et lite selskap med stor aktivitet, undergrunnsforståelse, treffsikkerhet og suksess: Lundin. Tidlig oppe. Oljemannen J. Paul Getty formulerte et ordtak for suksess: Stå opp tidlig, arbeid hardt og finn olje. Rønnevik er gjerne på jobb klokken fem om morgenen. Letesjefen i Lundin bruker flere morgentimer på å tolke data selv, tar så fatt på de mange oppgavene en letesjef har og bruker gjerne noen ettermiddagstimer på tolking. På denne måten finner han ikke bare olje-vannkontakten, hvilket er grunnleggende i kartlegging av et reservoar, men han finner også bakkekontakten, og beholder den. Geologen fra Haugesund er en jordnær mann. Han er et eksempel på de verdier som springer ut av det gamle ordtak: skomaker bli ved din lest! Han er født i 1945 og kunne for alle praktiske formål vært pensjonist. Gått turer i marka i Oslo, der han bor, fisket ved fritidseiendommen i Austrheim i Nordhordland eller spilt golf i Spania, der han har fritidsbolig. «Meningen med livet er å leve», sier Rønnevik. For ham er arbeid fortsatt en sentral del av livet. Da han startet sine studier ved Universitetet i Bergen det han fortsatt omtaler som Leninhøyden konsentrerte han seg om realfagene matematikk, kjemi og geologi. Året var «Vi levde fortsatt i skyggen av utsagnet fra Norges Geologiske Undersøkelse i 1958 om at vi kunne se bort fra muligheten for at det skulle finnes olje på den norske kontinentalsokkelen. Likevel ble noen av oss geologer», sier Rønnevik. Først i 1968 lettet sløret over norsk sokkel da Cod ble funnet. Så kom Ekofisk, og en liten nasjon seilte inn i en stor oljealder. Etter å ha gjort ferdig studiene i 1971 arbeidet han som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Bergen. 1. september 1972 ble han ansatt i Industridepartementet. Han ble en del av pionergenerasjonen ved oljekontoret. Noen måneder tidligere hadde Stortinget besluttet å opprette Oljedirektoratet og Statoil. Tanken var at personellet ved oljekontoret i stor grad skulle gå inn i de nye statlige oljeforetakene. Rønnevik havnet i Oljedirektoratet. Der ble han i ti år. Etter en kort tur innom Shell, havnet han i Saga Petroleum, der han ble med til selskapets slutt i Saga ble slukt av Hydro og Statoil. Det ble også starten på en prosess som førte til fusjonen mellom Statoil og olje- og gassdelen av Hydro. HANS CHR. rønnevik Letesjef i Lundin. Rønnevik har lang fartstid fra norsk olje- og gassvirksomhet blant annet fra Oljedirektoratet, Shell og Saga Petroleum. olje- og gassåret

14 geni og stabukk «Høsten 1999 hadde noen av oss en prosess som sprang ut fra at vi mente at det ville være et behov for et nytt supplerende selskap til de store. Vi endte opp hos Berge Larsen og i DNO», forteller Rønnevik. I 24 gikk Rønnevik og en liten kjernegruppe ut, og en del av DNOporteføljen ble solgt til Lundin. Det ble starten på et nytt stykke norsk oljeeventyr. «I DNO hadde vi bestemt oss for at vi skulle tjene penger fra dag null. Da vi startet i Lundin satset vi på organisk vekst fra dag null. Vi skulle lete og finne selv. Vi boret vår første brønn i 27 og gjorde vårt første funn samme år; Edvard Grieg», forklarer Rønnevik. «Vi har så langt funnet 859 millioner fat oljeekvivalenter på norsk sokkel, til en funnkostnad på under 1 dollar per fat. Dette er et resultat av at vi har sikret oss arealer som vi HAR tro på og KAPASitet til å gjennomføre det vi har satt oss fore.» Nå hylles Lundin av norske myndigheter. Det lille selskapet som etter Statoil er i tet med hensyn til antall brønner og kontinuerlig letevirksomhet på norsk sokkel. 1 dollar fatet. Rønneviks konsept er enkelt; ikke tro på alt det du en gang lærte. Han våger å vende ryggen til kunnskapen fra bøker og forelesninger og å utfordre de etablerte sannheter. «Et tett og åpent miljø der kunnskapen deles og gjøres tilgjengelig for alle. Et samlet miljø med kollektive løsninger. Rask spredning av informasjon. Kontinuerlig dialog og symposium. Prosjektene oppe simultant i alle faser. Mindre behov for møter.» Han snakker sine oppskrifter i enkle hovedsetninger. «Det er viktig å anerkjenne det vi vet og ikke vet», lyder det filosofisk. Og resultatene? «Vi bestemte oss for å være med på en revitalisering av den norske kontinentalsokkelen. Vi skulle ikke kjøpe reserver. Vi skulle finne reserver. Vi skulle ha organisk vekst. Vi skulle ikke teste for å tilfredsstille børsen, men for å øke vår egen forståelse. Vi skulle bygge reserver og verdier. Ser vi oss tilbake, har vi hatt et gjennombrudd hvert tredje år. Vi har så langt funnet 859 millioner fat oljeekvivalenter på norsk sokkel, til en funnkostnad på under 1 dollar per fat. Dette er et resultat av at vi har sikret oss arealer som vi har tro på og kapasitet til å gjennomføre det vi har satt oss fore», sier Rønnevik. Ikke unge, men erfarne. De har en høy gjennomsnittsalder i Lundin; 5 år. Det medfører også at erfaringsalderen er høy; 25 år. «Hvor sitter kunnskapen: i selskapene eller menneskene?» spør Rønnevik. Han kan vise til at i Lundin har «de gamle» erfaring fra de aller fleste selskaper på norsk sokkel, de aller fleste funn, de aller fleste prosjekter», påpeker Rønnevik. En av de største feilvurderingene vi gjorde var å tro at eventyret på norsk sokkel var over. Rønnevik mener det var en midlertidig pause som oppsto fordi vi boret for lite. «Vi må ha en kultur som evner å ta risiko. Jeg er skeptisk til ensidige kost/nytte-vurderinger, men vil ikke sløse med penger. For meg er seismikk en forbruksvare og ikke et endelig produkt. Derfor må vi bore. Bore. Bore», sier Hans Chr. Rønnevik. KYNDIG BLIKK: Rønnevik ser olje og gass der andre bare ser streker og mønstre. Etter å ha tilbrakt utallige morgentimer over detaljerte kart, har han blitt en petroleumsjeger av de sjeldene. 14 olje- og gassåret 212

15 portrettet Karl- Edwin Manshaus om rønnevik «Vi bestemte oss for å være med på en revitalisering av den norske kontinentalsokkelen. Vi skulle ikke kjøpe reserver. Vi skulle finne reserver.» «Han er en stabukk». «Der Schlumberger og andre setter to streker under svaret, der begynner Rønnevik. Han er en stabukk som aldri viker unna», sier tidligere departementsråd i Olje- og energidepartementet, Karl-Edwin Manshaus. Manshaus er gjennom tidene en av oljenasjonens mektigste. «Hansemann er en av Norges beste geologer. Han har alltid evnet å ta i bruk det siste av teknologi for å flytte grenser. Det er ikke alltid de kommersielle aktørene har lyttet til ham, men han har aldri veket unna og aldri gitt opp. Han vet hva han snakker om, og han kan mer enn å snakke. Han kan finne olje og gass», sier Kalle Manshaus. Farouk Al-Kasim om rønnevik «Hansemann er et geni». «Hansemann er egentlig et geni. Han er ikke bare en god geolog blant de aller beste men han er også en reflektert filosof. Det er denne kombinasjonen som har gjort ham til det han er. Jeg leste meg tidlig til i organisasjonslitteraturen at det finnes formelle og reelle ledere. Rønnevik er det siste. Jeg var hans sjef i Oljedirektoratet. Jeg så at Hansemann måtte ha rom. Det fikk han. Men han kvitterte alltid med lojalitet. Han har oppnådd mye, fordi han har den sjeldne evne til å kombinere geologisk intuisjon med intelligens og handlekraft. Jeg både unner og misunner ham det», sier geologen Farouk Al- Kasim, som var kollega i Industridepartementet og Oljedirektoratets første ressursdirektør. olje- og gassåret

16 HMS Suksesshistorier er ingen hvilepute I 212 har vi sett en ytterligere reduksjon av antall gasslekkasjer på norsk sokkel. Det er likevel ingen grunn til å trappe ned arbeidet med å redusere antall lekkasjer på norske innretninger. Arbeidet i hydrokarbonlekkasjeprosjektet viser at målrettet innsats nytter. Arbeidet viser også at den målrettede innsatsen ikke må la seg distrahere av gode resultater, men at gode resultater tvert om viser hvor viktig det hele tiden er å holde trykket oppe. Erfaringsoverføring. Prosjektarbeidet i Norsk olje og gass er å bidra til å redusere risiko for storulykker ved å redusere antall hydrokarbonlekkasjer på offshoreinnretninger på norsk sokkel. Anbefalingene fra prosjektet vil bli gjort fritt tilgjengelig for alle. Økt risikoforståelse hos dem som arbeider offshore, er et av virkemidlene for å gjøre risikoen for storulykker enda lavere enn den er i dag. Norsk olje- og gassindustri bruker store ressurser på hele tiden å redusere antall personskader og langsiktige helseskader som følge av arbeidsmiljøet. Begge delene er viktig, og innsatsen vil fortsette. Samtidig er den høyeste prioriteten i Norsk olje og gass arbeid at næringen hele tiden arbeider målrettet for å redusere risikoen for storulykker. Suksesshistorie. Siden begynnelsen av 2- tallet har antallet gasslekkasjer på norsk sokkel blitt redusert betydelig. Etter en utflating i perioden , har næringen fått til en ytterligere reduksjon i antallet det siste året. Den positive utviklingen av risikonivået på norsk sokkel, som er grundig dokumentert av Petroleumstilsynet i rapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), har på ingen måte fått næringen til å lette på gassen i sikkerhetsarbeidet. 16 olje- og gassåret 212

17 arbeidet med å hindre fallende gjenstander. Alt er fritt tilgjengelig på norskoljeoggass.no/ fallendegjenstander. Rammebetingelser. Forutsigbare og stabile rammebetingelser er en forutsetning for sikker og effektiv drift. I 212 har Norsk olje og gass bidratt inn i det regjeringsoppnevnte riggutvalget. I tillegg er det brukt mye ressurser inn mot EU og EU-kommisjonens forslag til et nytt sikkerhetsregelverk for olje- og gassindustrien. Norsk olje og gass deltar aktivt i Regelverksforum og på andre aktuelle arenaer for å bidra til at nye lover og forskrifter tar hensyn til både behovet for sikker og forsvarlig drift og god ressursutnyttelse. Standardisering er et viktig element i det funksjonelle regelverksregimet. Norsk olje og gass har også i 212 tatt på seg en ledende rolle i sektorstyret for petroleumsstandardisering hos Standard Norge. Prosjektarbeidet i Norsk olje og GASS er å bidra til å redusere risiko for storulykker ved å redusere antall hydrokarbonlekkasjer på offshoreinnretninger på norsk sokkel. Anbefalingene fra prosjektet vil bli gjort fritt tilgjengelig for alle. Prosjektets hovedaktiviteter er å analysere hydrokarbonlekkasjer som har vært på norsk sokkel for å kartlegge årsaksforhold, bidra til erfaringsutveksling mellom selskapene som opererer på sokkelen slik at alle får best mulig kunnskap om hva som kan gjøres for å redusere antall lekkasjer og erfaringsutveksling med andre lands petroleumsvirksomhet, spesielt i Storbritannia. Deepwater Horizon-oppfølging. Norsk olje og gass Deepwater Horizon-prosjekt ga ut sin sluttrapport i juni 212. Forebygging av storulykker har vært hovedprioriteringen i norsk oljeindustris oppfølging av Deepwater Horizonulykken. Rapporten bygger på en gjennomgang av de mest sentrale granskningsrapportene i kjølvannet av ulykken i Mexicogulfen. Arbeidet har foregått i tett dialog med myndigheter og fagforbund for å sikre en så bred tilnærming og felles forståelse av problemstillinger som mulig. Rapporten inneholder 45 konkrete anbefalinger til hvordan næringen skal bli enda bedre på å unngå storulykker. Prosjektet har i tillegg koordinert arbeidet med internasjonale aktiviteter, ikke minst gjennom OGP* og Oil and Gas UK. Helsemessige langtidseffekter. Støyprosjektet som startet opp i 211, har fortsatt arbeidet i 212. Støyskader er blitt framhevet i RNNP-rapportene som en utfordring, og prosjektet vil være en viktig del av arbeidet med å få redusert langtidsskader som følge av støyeksponering. Prosjektet er blant annet i gang med å identifisere ny teknologi som kan erstatte håndholdt verktøy. Det er i løpet av året blitt avholdt flere seminarer og frokostmøter om temaet, og oppslutningen rundt arrangementene har vært stor. Fallende gjenstander. Fallende gjenstander har potensial i seg til å forårsake skader på både mennesker og utstyr. Gjennom de siste to årene har et prosjekt i Norsk olje og gass arbeidet med å kartlegge årsakene til at gjenstander faller. Prosjektet har munnet ut i en fritt tilgjengelig opplæringspakke for hele logistikkjeden i olje- og gassindustrien. Responsen og engasjementet blant de som arbeider offshore og på landbasene har vært stor gjennom hele prosjektet, og innspillene derfra har vært viktige i opplæringspakken. Det er også laget en egen tiltakspakke, som skal være til hjelp for bedriftene i det videre Brønnhendelser og brønnintegritet. Aktiviteten og engasjementet i Norsk olje og gass Drilling Managers Forum (DMF) og underliggende nettverk er et viktig bidrag for å redusere antall brønnhendelser. Det er blant annet arbeidet fram flere presentasjoner med erfaringsoverføring fra tidligere hendelser. Presentasjonene er spredt til installasjonene på sokkelen for å bidra til ytterligere forebyggende fokus og at de som arbeider med boring og brønn til daglig også lærer av hendelser på andre installasjoner. Gjennom nettverket WIF (Well Integrity Forum) foregår aktivt og konstruktivt arbeid med retningslinjer og oppdatering av Norsok standard D-1. I tillegg er Norsk olje og gass sterkt representert i OGPs (International Organisation of Oil and Gas Producers) Well Expert Committee for å bidra til erfaringsoverføring og læring på tvers av lande- og selskapsgrenser. Fokusområder i OGPs ekspertgruppe er database for brønnhendelser; brønnkontroll utstyr og pålitelighet; kompetanse og standardisering. FOKUSERT: Til tross for svært gode HMSresultater i 212 er den høyeste prioriteten i Norsk olje og gass' arbeid fortsatt at næringen skal jobbe målrettet for å unngå storulykker. * The International Association of Oil & Gas producers olje- og gassåret

18 miljø Det Internasjonale Energibyrået Vi trenger hver eneste drape IEAs sjeføkonom Fatih Birol slår fast at verden trenger hver eneste norske oljedråpe. Samtidig er han klar på at to tredeler av verdens fossile reserver må bli i bakken, dersom utfordringen knyttet til fangst og lagring av CO 2 ikke blir løst. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) lanserte i november 212 sin World Energy Outlook. I den norske energi- og klimadebatten ble rapporten umiddelbart feilaktig ført som bevis for at to tredeler av de norske olje- og gassreservene av klimahensyn ikke kan produseres. IEAs Birol kom imidlertid raskt på banen og fremholdt at verden trenger hver eneste norske oljedråpe. Helhetsperspektiv. Olje, og ikke minst naturgass, er mye mer miljøvennlig enn kull. I hovedsak er det dermed kullet som må forbli ubrukt om verden innen 25 skal klare å begrense den globale temperaturstigningen til to grader, slik FNs Klimapanel anbefaler. Men selv innenfor rammen av togradersmålet vil fossile brensler bidra med en betydelig andel av verdens energiforsyning i 25 naturgassen vil sågar måtte styrke sin posisjon. Slik er imidlertid ikke dagens virkelighetsbilde. Blant de fossile energikildene hadde kull den sterkeste forbruksøkningen i 211. Kull har faktisk toppet denne listen åtte av de siste ti årene, og sto for 3,3 prosent av den globale energiforsyningen i 211. Dette er den høyeste andelen siden Verdens bruk av kull går med andre ord i feil retning. Skal verdenssamfunnet klare å begrense den globale temperaturøkningen, må den fossile energimiksen endres. Forbruket av naturgass må opp og forbruket av kull må ned. Virksomheten på norsk sokkel er derfor viktig for å sikre at kull ikke er det fossile brenselet som øker mest fremover. Det hører også med til helhetsbildet at IEAs budskap om at to tredeler av verdens fossiler reserver må forbli uprodusert forutsetter at fangst og lagring av CO 2 ikke blir benyttet i større omfang. Dette kan fort vise seg å bli forutsetningen som brast, spesielt sett i lys av de siste tiårs teknologiutviklingstempo. Dessuten anbefaler også IEA sterk satsing på fangst og lagring. Miljøvennlig olje- og gassprodusent. Norsk olje- og gassindustri er i verdenstoppen på utvinningsgrad. Samtidig holdes CO 2 -utslippene per produsert oljefat på et lavt nivå. Det blir dokumentert i Norsk olje og gass miljørapport for 212. Etter hvert som norsk sokkel modnes og olje- og gassfeltene tømmes, kreves mer energi for å hente opp ressursene fra undergrunnen. Likevel leverer olje- og gassnæringen gode klimaresultater. Bakgrunnen for dette er blant annet at næringen gjennom flere tiår har gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslippene. Resultatet er en offshorenæring i internasjonal toppklasse i energieffektiv produksjon og lave CO 2 -utslipp per produsert enhet. Miljørapporten viser også at enkelte andre oljeprovinser etter hvert kan vise til klare miljøforbedringer ved at de iverksetter driftsmønstre tilsvarende de på norsk sokkel, som for eksempel redusert bruk av fakling. 18 olje- og gassåret 212

19 Verdifullt miljøprosjekt Havmiljøstudier i 1-millionersklassen Påvirker olje- og gassvirksomheten livet i havet over tid, og i så fall hvordan? Dette var i hovedsak utgangspunktet for en omfattende forskningsinnsats som så dagens lys i 22. I 212 kom en statusrapport. Ti år, 65 prosjekter, 11 publikasjoner og ikke minst 1 millioner kroner har gitt mye ny kunnskap. Siden 22 har Norges forskningsråd koordinert forskningsprogrammet Havet og Kysten, hvor en del av arbeidet er å framskaffe økt viten om mulige langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp til havet. Kunnskapen er blant annet viktig for at oljeselskapene skal kunne ivareta miljøet på en optimal måte. Et fellestrekk for undersøkelsene er at en mulig påvirkning på miljøet kun kan tenkes å skje i umiddelbar nærhet av plattformene. I 212 ble en oppsummeringsrapport fra arbeidet utarbeidet og publisert. Hovedfunnene innenfor de mest diskuterte temaene beskrives nedenfor. Produsert vann. Laboratorieforsøk med produsert vann, vann som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen og gassen, ved høy dose og lang varighet har blant annet påvist forstyrret kjønnsutvikling og reproduksjon hos fisk og andre marine organismer. I havmiljøet er imidlertid situasjonen en annen. Resultater fra undersøkelser rundt plattformene indikerer at det ikke kan utelukkes at enkelte fisk kan påvirkes, men at utslagene på fisk er lokale fordi det produserte vannet fortynnes raskt. Det er derfor konkludert med at produsert vann på norsk sokkel ikke forårsaker negative effekter på fiskebestandene. Nordområdene ikke mer følsomme. Barentshavet skiller seg fra områdene lenger sør på sokkelen ved lavere temperatur, andre lysforhold og forekomst av is. Forskningsresultater viser at det er små forskjeller mellom arktiske og tempererte marine organismer og samfunn i følsomhet for oljerelatert forurensning. Utslagene kan gå begge veier, og det er ikke grunn til å forvente at arktiske organismer i seg selv er mer følsomme for utslipp fra petroleumsindustrien enn organismer i andre norske havområder. Effekter av boreutslipp. Miljøundersøkelser som gjennomføres rundt oljeinnretningene offshore har gjennom flere år påvist effekter på bunnfaunaen etter utslipp av oljeholdig borekaks i enkelte tilfeller ut til mellom tre og fire kilometer fra plattformene. Etter at utslipp av oljeholdig kaks opphørte i 1993, har det påvirkede området blitt betydelig redusert. I dag er det sjelden å finne faunapåvirkning av gammel oljeholdig kaks lenger ut enn 5 meter fra innretningene. Miljøovervåkingen har ikke påvist effekter av utslipp av borekaks med vannbasert borevæske utenfor en avstand på 25 meter fra utslippspunktet, vanligvis bare 5 til 1 meter. Forsøk har vist redusert forekomst av enkelte følsomme bunndyr, selv om ingen arter forsvant helt. Overvåking av og forsøk med kaldtvannskoraller indikerer at de ikke er spesielt følsomme for kaksutslipp. Dette samsvarer med mange funn av kaldtvannskoraller på oljeinstallasjoner der det har foregått utslipp av flere typer kaks over mange år korallene gror og lever på plattformbeina. Veien videre. Det er fortsatt behov for mer kunnskap. Blant annet er det et spørsmål om effekter utslippene fra petroleumsaktiviteten har på enkeltindivider kan tenkes å ha virkning på populasjoner og økosystemer, og om virkningene er langsiktige. Forskningsprosjektet om langtidseffekter av utslipp fra olje- og gassvirksomheten vil fortsette ut 215, og bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass vil støtte arbeidet ut perioden. olje- og gassåret

20 2 olje- og gassåret 212