kort om norsk olje og gass

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kort om norsk olje og gass"

Transkript

1

2 kort om norsk olje og gass norsk olje og gass' arbeid skal baseres på følgende prinsipper og verdier: Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Vi representerer 12 medlemsbedrifter. Norsk olje og gass er en landsforening i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon. Gjennom 4 år har olje- og gassaktiviteten på sokkelen utviklet seg til å bli en bærebjelke i norsk økonomi og dannet grunnlaget for utviklingen av velferdsstaten. Fremdeles ligger 6 prosent av ressursene under havbunnen, en fjerdedel er ikke funnet ennå. Sammen med et potensial for økt utvinning fra eksisterende felt, gir dette store muligheter for det norske samfunnet. Det er lange tradisjoner for god ressursforvaltning på norsk sokkel, og dersom forholdene legges til rette vil olje- og gassvirksomheten også i fremtiden kunne forbli et solid fundament i norsk økonomi og samfunnsliv. Respekt for mennesker, sikkerhet og miljø Betydningen av lønnsomhet i virksomheten Prinsippet om fri konkurranse Høy etisk standard og bevissthet om industriens sosiale ansvar norsk olje og gass arbeider for å gjøre sokkelen mer attraktiv ved å: Sikre industrien best mulig rammebetingelser og konkurransevilkår Finne løsninger som bidrar til å øke effektiviteten og levetiden til felt og aktiviteter på sokkelen Påta seg oppgaver og fellesaktiviteter på vegne av medlemsselskapene Norsk olje og gass representerer per januar 213: 5 52 olje- og gassselskaper leverandørbedrifter 35 arbeidstakere sysselsettes tilsammen i medlemsbedriftene 25 arbeidstakere sysselsettes direkte og indirekte i norsk olje- og gassindustri

3 Nye kapitler Den norske kontinentalsokkelen er en fantastisk olje- og gassprovins i en verden som trenger energi i økende mengder. En av de største utfordringer i det globale samfunn er å løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom. Det betinger tilgang til energi. Mye energi. Og Norge har mye å tilby. Som en av verdens reneste produsenter av olje og gass, har vi en viktig posisjon i det globale energimarkedet. I en tid hvor bruk av kullkraft øker voldsomt, spiller naturgass en stadig viktigere rolle som energibærer, på grunn av langt lavere klimautslipp. Vi dekker i dag rundt 3 prosent av gassforbruket til flere europeiske land som for eksempel Frankrike, Storbritannia og Tyskland. EU er avhengig av norsk gass for å nå sine klimamål. Som energinasjon står vi overfor mange spennende muligheter. Flere viktige funn har blitt gjort på kort tid; store prosjekter er i startgropen. I 212 ble det gjort 13 nye funn, fem i Nordsjøen, fem i Norskehavet og tre i Barentshavet. 41 letebrønner ble avsluttet. Det ventes en høyere leteaktivitet i de nærmeste årene fremover. Det lover godt for fremtiden. Vi står samtidig overfor store utfordringer. På den ene siden ser vi at oljeproduksjonen er nær halvert på litt over ett tiår. På den andre siden har vi både forventninger og mandat fra norske myndigheter til å nå ambisiøse produksjonsmål. For å nå disse målene kreves følgende: Vi må lete der vi allerede er. Vi må øke utvinningen fra eksisterende felt. Lovende leteområder må åpnes opp for olje- og gassvirksomhet. De to første punktene er høyt plasserte på agendaen i norsk olje og gassindustri. Det siste punktet vil vi fortsette å minne våre beslutningstagere om så ofte vi kan. Vi går nå inn i en periode med stor økning i investeringer og aktivitet. Vi har en oljeindustri og en leverandørindustri med stor kompetanse og kapasitet til å levere det som skal føre Norge videre i utviklingen av den norske kontinentalsokkelen. Boken om norsk olje- og gasshistorie er på langt nær ferdigskrevet. Vi har disposisjonen klar. Vi er klare for å skrive nye kapitler. Gro Brækken Administrerende direktør Norsk olje og gass Innhold Kort om Norsk olje og gass Lederen: Nye kapitler Næringspolitikk og aktivitetsnivå Arbeidsliv: Tarifforhandlinger 212 Lønnsoppgjør: Sushi med Sande og Brækken Portrettet: Hans Chr. Rønnevik HMS: Suksesshistorier er ingen hvilepute Miljø: Vi trenger hver eneste dråpe Miljø: Havmiljøstudier i 1-millionersklassen Rekruttering: Ungdom og utdanning Nøkkeltall

4 Næringspolitikk og aktivitetsnivå HØY AKTIVITET OG lyse utsikter Med flere nye betydelige funn og et jevnt høyt aktivitetsnivå fortsetter fremtidsoptimismen i næringen. Men neste år blir avgjørende. Etter mer enn førti års aktivitet på norsk sokkel er petroleumsnæringen i dag Norges viktigste næring. Mer enn hver fjerde krone av statens inntekter er en oljekrone og næringen gir betydelige ringvirkninger til det norske samfunnet. Petroleumsressursene har blant annet lagt grunnlaget for en høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig industri som direkte og indirekte bidrar til nær 25. arbeidsplasser i Norge. I tillegg kommer betydelige aktivitet som følge av statens bruk av oljeinntekter. I 213 vil staten bruke nær 124 milliarder kroner fra oljefondet. Dette bidraget utgjør nesten hver åttende krone som brukes på statsbudsjettet neste år. Norge på en gyllen gren. Aktivitetsnivået i petroleumsnæringen har vært økende gjennom de siste årene. På den måten har næringen bidratt til å opprettholde en vedvarende sterk utvikling i norsk økonomi på samme tid som utviklingen hos våre handelspartnere har vært preget av gjelds- og budsjettproblemer, økonomiske tilbakeslag og sterk økning i arbeidsledigheten. Sviktende eksportmarkeder har samtidig blitt en stadig større utfordring for vår tradisjonelle eksportindustri. På dette grunnlaget har mange gjennom året uttrykt bekymring for det som har blitt betegnet som en økende to-deling av norsk økonomi, og at de høye petroleumsinvesteringene og et særnorsk kostnadsnivå bidrar til å presse ut den tradisjonelle industrien. Dette bildet blir for unyansert i en kompleks diskusjon. Problemene i den tradisjonelle eksportindustrien er i første rekke skapt av lavkonjunktur og sviktende eksportmarked i Europa. Når noen også bruker denne situasjonen som et argument mot å åpne nye leteområder for industrien viser de manglende forståelser for en næring som i natur er langsiktig. Gode år, men fallende produksjon krever tiltak. I 211 ble det gjort 22 nye funn, og for første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 ble det samlet sett funnet mer enn årsproduksjonen fra norsk sokkel. Også 212 tegner til å bli et godt leteår på norsk sokkel. Så langt i år er det gjort fem betydelige funn, hvorav tre i Nordsjøen, ett i Norskehavet og ett i Barentshavet. En markert økning i letevirksomheten fra midten av forrige tiår må ses som en viktig årsak til den positive funnutviklingen. I 211 ble det ferdigstilt 54 letebrønner på norsk sokkel. I år forventes rundt 5 fullførte letebrønner. Oljeproduksjonen på norsk sokkel har imidlertid falt med nesten femti prosent siden årtusenskiftet. I tilsvarende periode har gassproduksjonen tatt seg betydelig opp. De nærmeste årene er det forventet en tilnærmet flat produksjonsutvikling. Skal norsk produksjon opprettholdes og leverandørindustrien beholdes og videreutvikles også etter 22 er fire faktorer avgjørende: Økt utvinning fra eksisterende felt, bygge ut drivverdige funn, finne mer i åpne områder og åpning av nye leteområder. På veien nordover. Et av de mest lovende områdene av norsk sokkel som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet er havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Disse områdene har kjent geologi, ny seismikk er samlet inn, og det ligger nær eksisterende infrastruktur. Aktivitet i disse områdene vil sikre et jevnt aktivitetsnivå for oljeselskapene og leverandørindustrien inn i neste tiår, og bidra til en industriell utvikling lokalt og regionalt. Dersom områdene vedtas åpnet, og det gjøres drivverdige funn, kan aktivitetsnivået raskt ta seg opp. Også små funn kan være lønnsomme i dette området. Den fremlagte Kunnskapsinnhentingen (KI) om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet viser at det ikke er miljømessige eller sikkerhetsmessige grunner for ikke å åpne hele området for petroleumsaktivitet. Norsk olje og gass krever derfor at en i neste stortingsperiode starter en konsekvensutredning av uåpnede deler av Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2, i tillegg til å starte petroleumsaktivitet i allerede åpne områder i Nordland 6. Den igangsatte konsekvensutredning med sikte på petroleumsaktivitet av det tidligere omstridte området i Barentshavet (Barentshavet sørøst), er gledelig. Dette er imidlertid et nytt område hvor industrien ennå ikke kjenner ressursgrunnlaget eller geologien på samme måte som på norsk sokkel forøvrig. Havområdet ligger langt fra land, marked og infrastruktur. Tiden fra et slikt område åpnes til det er klart for produksjon er erfaringsmessig 15 år. I praksis kan det bety en produksjonsstart tidligst rundt 23. Verdensledende leverandørindustri. Erfaring, kunnskap og teknologi utviklet på norsk sokkel, har gitt grunnlag for verdensledende leverandørindustri til olje- og gassnæringen. Omsetningen i 211 passerte 36 milliarder kroner, og dette gjør den til Norges største fastlandsnæring med bedrifter over hele landet. Av omsetningen er nær halvparten (152 milliarder) internasjonal omsetning hvilket gjør leverandørindustrien til Norges største eksportnæring etter olje og gass. Denne næringen er fundamentert på årtier med maritim kompetanse og står i dag for leveranser av teknologi til så vidt ulike virksomhetsområder som fornybar energi og medisinske utstyr. 4 olje- og gassåret 212

5 pågående og fremtidige feltutbygginger* på norsk sokkel (utvalgte) Skrugard / havis (218) *Ikke alle feltene har levert PUD / fått godkjent PUD goliat (214) hammerfest tromsø harstad Aasta Hansteen (216) zidane (217) linnorm (216) trondheim valemon (214) martin linge (216) ivar aasen (216) gudrun (214) edvard grieg (215) johan sverdrup (218) bergen stavanger oslo olje- og gassåret 212 5

6 arbeidsliv Tarifforhandlinger 212: Konfliktfylt sommer Etter flere år uten streik på norsk sokkel, opplevde vi sommeren 212 to på rad med bare få dagers mellomrom. Krav om å tariffeste pensjonsordninger gjorde det umulig å komme til enighet i sokkeloppgjøret og førte til en 16 dager lang streik. Tariffsesongen startet med konflikt i Baker Hughes, som var første streik på norsk sokkel siden 26. Konflikten, som varte i en uke, berørte flere ulike operatører, og ble avsluttet få dager før meklingen på sokkelavtalene startet. Da konflikten var over inngikk Norsk olje og gass ny tariffavtale med SAFE som skal regulere oljeserviceområdet. Tidligere er det kun Industri Energi som har hatt avtale med Norsk olje og gass for ansatte i oljeserviceselskapene. Fagforeningssamarbeid. 212 var år for hovedoppgjør hvor fire avtaler skulle forhandles. For første gang på ti år samarbeidet Industri Energi og SAFE i forhandlingene. Lederne opererte med selvstendige krav. Forhandlingene på Landbaseavtalen kom tidlig i orden. Men da sokkelavtalene ble sendt til riksmeklerens bord ble både oppgjøret på landavtalene og oljeserviceområdet utsatt, i påvente av resultatet på sokkelavtalene. Pensjonskravet. Som følge av pensjonsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 211, har de aller fleste bedriftene endret sine pensjonsordninger. Et av hovedprinsippene i reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Ansatte på sokkelavtalen har i hovedsak pensjonsalder på 65 år. De har alle AFP-ordning som gjør at de kan gå av ved 62 år dersom de ønsker det, men dersom de velger å arbeide til de fyller 65 år må dette lønne seg. Dette var ikke fagforeningene enige i ved årets oppgjør. De ønsket å tariffeste fulle pensjonsrettigheter ved 62 år, noe som etter Norsk olje og gass syn ville vært å belønne kompetente og viktige arbeidstakere for å tre ut av arbeidslivet. Tariffesting av pensjon er noe fagforeningene har arbeidet for å få inn i denne avtalen siden 198. Vår vurdering er at etter pensjonsreformen er det enda mindre aktuelt å gå med på dette kravet. Partene sto steilt mot hverandre, og da riksmekleren ikke klarte å finne en løsning partene kunne godta, valgte fagforeningene og ta flere av sine medlemmer ut i streik. Lockoutvarsel. De som ble tatt ut i streik arbeidet i Statoil, ESS og i BP. Da de hadde streiket i 12 dager, og partene ved flere anledninger hadde vært hos riksmekleren for å se på ulike veier ut av konflikten, så Norsk olje og gass ingen annen løsning enn å varsle lockout. Det 32 år gamle pensjonskravet var urimelig og umulig å innfri, bedriftene og det norske samfunnet tapte over 2 millioner kroner per dag og Vikarbyrådirektivet Fra 1. januar 213 implementeres det mye omtalte vikarbyrådirektivet. Formålet med direktivet er å beskytte innleid personell ved at de likebehandler faste ansatte. I tillegg skal vikarbyrå anerkjennes som arbeidsgivere. Dette vil føre til utfordringer for mange bransjer i Norge. vårt omdømme som stabil energileverandør til Europa var i ferd med å få seg en ripe i lakken. Kritikk på lockoutvarsel. Selv om lockout er det eneste virkemiddel arbeidsgiver har i en arbeidskonflikt, utløste varselet kritikk fra flere hold. Streiken hadde i løpet av 16 dager kostet samfunnet 3 milliarder kroner, og flere av de involverte parter var betydelig rammet. Kritikken, ikke minst fra myndighetene, aktualiserer derfor behovet for å diskutere nødvendigheten av å modernisere regler og verktøy til bruk i arbeidskonflikt. Rikslønnsnemd. Rikslønnsnemda valgte i sin kjennelse som ventet å holde pensjonsspørsmålet utenfor tariffavtalen. Likevel fikk SAFE og Industri Energi delvis gjennomslag for sitt krav om at lærlinger skal få godkjent ansiennitet etter endt læretid. Sett fra Norsk olje og gass ståsted er dette beklagelig, da dette i praksis øker startlønnen for offshoreansatte. Fagforeningene fikk tidligere i årets tariffoppgjør innvilget det samme kravet for landbasert industri. Her er det mer naturlig å ta inn slike bestemmelser, da det er større utfordringer knyttet til rekrutteringen til landindustrien. Bruk av vikarer og midlertidig ansatte kan i enkelte tilfeller for være helt nødvendig for å bevare nødvendig fleksibilitet for bedriftene. En del aktører i leverandørindustrien er mer preget av konjunktursvingningene enn andre. Tidvis trengs det da ekstra personell for å komme i mål med krevende prosjekter. Med vikarbyrådirektivet kan sluttregningen fort bli svært høy. Dette kan bli kritisk for bedrifter som operer med små marginer. 6 olje- og gassåret 212 les mer: Sushi med Sande og Brækken

7 olje- og gassåret 212 7

8 8 olje- og gassåret 212

9 lønnsoppgjøret Sushi med Sande og Brækken Det ligger i sakens natur at de skal være uenige, forbundsleder Leif Sande i Industri Energi og administrerende direktør Gro Brækken i Norsk olje og gass. Sommeren 212 ble de mer uenige enn vanlig streik ble etterfulgt av lockout og tvungen lønnsnemd. Så kommer dagene derpå, og nødvendigheten av å snakke sammen. Over middagsbordet i et stille hjørne på en restaurant på Majorstua er de begge enige om at sushi er godt. De har et vanskelig lønnsoppgjør bak seg. Nå gir de hverandre gode råd når spisepinner skal styres. Heller ikke det er lett. Det hviler symbolikk over måltidet. Maten hentes fra samme fat. Spisepinnene kommer fra samme stykke tre. De har begge et ansvar for at rikdommen på kontinentalsokkelen kommer hele fellesskapet til gode. Ingen virksomhet er i nærheten av å skape tilsvarende verdier i det norske samfunn. Det var heller ikke lett da Sandes folk streiket i seksten dager i sommer, da Brækken varslet lockout og da regjeringen satte foten ned og grep inn med tvungen lønnsnemd. I ettertid kan det sies at utfallet av oppgjøret i 212 sannsynligvis ikke kunne bli annerledes. «Det var pensjonsspørsmålet i Statoil som utløste elendigheten», sier Leif Sande. «Jeg hører hva du sier, men jeg avstår fra å kommentere akkurat dette. Pensjon er ikke en del av tariffavtalen. Pensjon må settes inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng, der vi ikke kan se bort fra den pensjonsreformen som ble etablert i 211. Da pensjon ble en del av oppgjøret i 212, måtte vi definere det som er klassisk ja-nei-spørsmål. Vi hadde ikke noe å gå på. Derfor var våre medlemsbedrifter forberedt på at det kunne bli lockout», sier Gro Brækken. «I LO og YS var vi like involvert i pensjonsreformen i 211 som arbeidsgiversiden, og det ville aldri ha blitt satt i gang en konflikt hadde vi vært i den minste tvil om dette. Vår krav var å få omdisponert noen av de pengene som forbundene har stående i banken som en forsikring for de som mister helsesertifikatet. Vi mener at disse pengene også kan dekke våre pensjonskrav. Vi mener dessuten at denne saken viser brudd på løfter som er gitt tidligere», sier Sande. Det ble en het og heftig sommer. «Det var følelser og retorikk. Slik blir det i konfliktsituasjoner, bemerker Sande. Bakgrunn To av de mest sentrale aktørene i lønnsoppgjøret 212 møtes på nøytral grunn over sushi. Vil de klare å spise fra samme fat eller blir det fektekamp med spisepinnene? olje- og gassåret 212 9

10 Sushi med Sande og Brækken For en gangs skyld sitter de to motpartene ved samme side av bordet, og de gir hverandre til og med gode råd om hvilke sushi-stykker som er de beste: «Når følelser kommer i bevegelse i en konflikt blir våre sterke sider noen GANGer også våre svake sider, men det ARBeides ikke flere timer offshore enn på LANd for å oppnå en meget god lønn», sier Brækken. «Prøv denne, Leif.» «Jo, jo, slett ikke verst.» Mørket på utsiden og de første julelysene forteller oss at vi er på vei inn i adventstiden i et av verdens rikeste og beste land. Det er intervjueren som har fordelen av å sitte på andre siden av bordet med frihet til å spørre: «Medlemmene dine har det ikke direkte vondt, Leif, og det var ikke mange hjelpepleiere og førskolelærere som støttet dere i kampen mot oljeselskapene?» «Jeg har aldri sagt at vi er dårlig betalt, og jeg er heller ikke misfornøyd med de økonomiske oppgjørene. Men vi har hatt dårligere lønnsutvikling enn resten av samfunnet de siste ti årene, og arbeidsrotasjonen er som i industrien på land, og vi liker ikke å bli provosert på dette. Konflikten i sommer dreide seg om prinsipper, pensjonsvilkårene for en gruppe mennesker som har en spesiell arbeidsplass og arbeidssituasjon. Ut av konflikten trekker jeg to betraktninger: Aldri har samholdet i våre rekker vært sterkere, men samtidig er vårt omdømme blant folk blitt svekket. Skylden for de siste legger jeg på arbeidsgiverne. Måten vi omtales på skaper et inntrykk av at vi er en gjeng med latsabber. Å bli fremstilt på denne måten syntes jeg faktisk var det verste», sier Leif Sande. NEDKJØLING: Sommerens lønnsdebatt var tidvis svært opphetet. «Jeg forstår hva du sier. Mitt budskap er at vi har 25 høyt kvalifiserte folk i den norske oljeog gassindustrien. Det har aldri vært vår mening å gi et feilaktig inntrykk av disse menneskenes kvalifikasjoner og innsats. Vi er begge enige om olje- og gassvirksomhetens store betydning for det norske samfunn», sier Brækken. Hun legger vekt på det langsiktige; forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser. Det høye kostnadsnivået bekymrer. Hun viser blant annet til rapporten fra det regjeringsoppnevnte riggutvalget, der fagbevegelsens representant valgte å trekke seg. Det er vanskelig å finne løsninger som reduserer kostnader og øker tilgjengeligheten i riggmarkedet. «Norge er et høykostland. Alt er dyrt i Norge. Det er også oljeindustrien en del av. Vi er opptatt av å vedlikeholde et høyt lønnsnivå», sier Sande. «Og mer konflikt, kanskje», skyter Brækken inn. I den opphetede debatt om lønnsoppgjøret reagerte Brækken på utsagnet fra Sande om at det ble drevet rovdrift på oljearbeiderne. «Jeg sa rovdrift da vi ble møtt med påstander om at oljearbeideren har én million i lønn. Man skal arbeide temmelig mye overtid for å oppnå dette. Vi er et høykostland, og vi har en industri som tåler høye lønninger», sier Sande. Det begge er enige om er at man må ha respekt for hverandres roller. «Når følelser kommer i bevegelse i en konflikt blir våre sterke sider noen ganger også våre svake sider, men det arbeides ikke flere timer offshore enn på land for å oppnå en meget god lønn», sier Brækken. Dialog er og blir viktig. «Selvfølgelig er det viktig også å ha en arbeidsgiverforening. Ellers ville det bli kaos i arbeidslivet», mener Sande. De er begge opptatt av rekruttering; sørge for at industrien tiltrekker seg de gode fagfolkene, og Brækken sier at gode folk alltid vil være etterspurte, både i og utenfor olje- og gassektoren. «Så er det viktig at denne industrien ikke bare fremstilles som noe som dreier seg om forurensning og elendighet. Vi hører ofte negative fremstillinger av det som skjer ute i havet. Omdømmemessig er dette en utfordring. Vi må aldri glemme at det vi her snakker om er skikkelig industri av stor verdi for de som arbeider der og for nasjonen», sier Gro Brækken. 1 olje- og gassåret 212

11 lønnsoppgjøret leif Sande Forbundsleder i Industri Energi siden stiftelsen av forbundet i 26. Han har tidligere vært leder og nestleder i NOPEF og har flere verv i fagbevegelsen. gro brækken Administrerende direktør i Norsk olje og gass siden januar 21. Brækken har lang erfaring fra energisektoren, men har også jobbet innen bank og finans. Mellom 1999 og 29 var hun generalsekretær i Redd Barna. olje- og gassåret

12 12 olje- og gassåret 212

13 portrettet Hans Chr. Rønnevik, letesjef i lundin et geni og en stabukk «Man trenger ikke å være stor for å gjøre store funn. Størrelse er viktigere når store funn skal bygges ut.» Med filosofisk innlevelse snakker geologen Hans Chr. Rønnevik om veien til den nye generasjon norske olje- og gassfelt; langt på vei er overraskelser og resultat av at gamle sannheter blitt utfordret. De nye feltene er derimot gitt gamle navn som Johan Sverdrup, Edvard Grieg og Alvheim. Om selskapsstrukturen på norsk sokkel, sier han: «Mangfold er viktigere enn størrelse.» Han jobber i et lite selskap med stor aktivitet, undergrunnsforståelse, treffsikkerhet og suksess: Lundin. Tidlig oppe. Oljemannen J. Paul Getty formulerte et ordtak for suksess: Stå opp tidlig, arbeid hardt og finn olje. Rønnevik er gjerne på jobb klokken fem om morgenen. Letesjefen i Lundin bruker flere morgentimer på å tolke data selv, tar så fatt på de mange oppgavene en letesjef har og bruker gjerne noen ettermiddagstimer på tolking. På denne måten finner han ikke bare olje-vannkontakten, hvilket er grunnleggende i kartlegging av et reservoar, men han finner også bakkekontakten, og beholder den. Geologen fra Haugesund er en jordnær mann. Han er et eksempel på de verdier som springer ut av det gamle ordtak: skomaker bli ved din lest! Han er født i 1945 og kunne for alle praktiske formål vært pensjonist. Gått turer i marka i Oslo, der han bor, fisket ved fritidseiendommen i Austrheim i Nordhordland eller spilt golf i Spania, der han har fritidsbolig. «Meningen med livet er å leve», sier Rønnevik. For ham er arbeid fortsatt en sentral del av livet. Da han startet sine studier ved Universitetet i Bergen det han fortsatt omtaler som Leninhøyden konsentrerte han seg om realfagene matematikk, kjemi og geologi. Året var «Vi levde fortsatt i skyggen av utsagnet fra Norges Geologiske Undersøkelse i 1958 om at vi kunne se bort fra muligheten for at det skulle finnes olje på den norske kontinentalsokkelen. Likevel ble noen av oss geologer», sier Rønnevik. Først i 1968 lettet sløret over norsk sokkel da Cod ble funnet. Så kom Ekofisk, og en liten nasjon seilte inn i en stor oljealder. Etter å ha gjort ferdig studiene i 1971 arbeidet han som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Bergen. 1. september 1972 ble han ansatt i Industridepartementet. Han ble en del av pionergenerasjonen ved oljekontoret. Noen måneder tidligere hadde Stortinget besluttet å opprette Oljedirektoratet og Statoil. Tanken var at personellet ved oljekontoret i stor grad skulle gå inn i de nye statlige oljeforetakene. Rønnevik havnet i Oljedirektoratet. Der ble han i ti år. Etter en kort tur innom Shell, havnet han i Saga Petroleum, der han ble med til selskapets slutt i Saga ble slukt av Hydro og Statoil. Det ble også starten på en prosess som førte til fusjonen mellom Statoil og olje- og gassdelen av Hydro. HANS CHR. rønnevik Letesjef i Lundin. Rønnevik har lang fartstid fra norsk olje- og gassvirksomhet blant annet fra Oljedirektoratet, Shell og Saga Petroleum. olje- og gassåret

14 geni og stabukk «Høsten 1999 hadde noen av oss en prosess som sprang ut fra at vi mente at det ville være et behov for et nytt supplerende selskap til de store. Vi endte opp hos Berge Larsen og i DNO», forteller Rønnevik. I 24 gikk Rønnevik og en liten kjernegruppe ut, og en del av DNOporteføljen ble solgt til Lundin. Det ble starten på et nytt stykke norsk oljeeventyr. «I DNO hadde vi bestemt oss for at vi skulle tjene penger fra dag null. Da vi startet i Lundin satset vi på organisk vekst fra dag null. Vi skulle lete og finne selv. Vi boret vår første brønn i 27 og gjorde vårt første funn samme år; Edvard Grieg», forklarer Rønnevik. «Vi har så langt funnet 859 millioner fat oljeekvivalenter på norsk sokkel, til en funnkostnad på under 1 dollar per fat. Dette er et resultat av at vi har sikret oss arealer som vi HAR tro på og KAPASitet til å gjennomføre det vi har satt oss fore.» Nå hylles Lundin av norske myndigheter. Det lille selskapet som etter Statoil er i tet med hensyn til antall brønner og kontinuerlig letevirksomhet på norsk sokkel. 1 dollar fatet. Rønneviks konsept er enkelt; ikke tro på alt det du en gang lærte. Han våger å vende ryggen til kunnskapen fra bøker og forelesninger og å utfordre de etablerte sannheter. «Et tett og åpent miljø der kunnskapen deles og gjøres tilgjengelig for alle. Et samlet miljø med kollektive løsninger. Rask spredning av informasjon. Kontinuerlig dialog og symposium. Prosjektene oppe simultant i alle faser. Mindre behov for møter.» Han snakker sine oppskrifter i enkle hovedsetninger. «Det er viktig å anerkjenne det vi vet og ikke vet», lyder det filosofisk. Og resultatene? «Vi bestemte oss for å være med på en revitalisering av den norske kontinentalsokkelen. Vi skulle ikke kjøpe reserver. Vi skulle finne reserver. Vi skulle ha organisk vekst. Vi skulle ikke teste for å tilfredsstille børsen, men for å øke vår egen forståelse. Vi skulle bygge reserver og verdier. Ser vi oss tilbake, har vi hatt et gjennombrudd hvert tredje år. Vi har så langt funnet 859 millioner fat oljeekvivalenter på norsk sokkel, til en funnkostnad på under 1 dollar per fat. Dette er et resultat av at vi har sikret oss arealer som vi har tro på og kapasitet til å gjennomføre det vi har satt oss fore», sier Rønnevik. Ikke unge, men erfarne. De har en høy gjennomsnittsalder i Lundin; 5 år. Det medfører også at erfaringsalderen er høy; 25 år. «Hvor sitter kunnskapen: i selskapene eller menneskene?» spør Rønnevik. Han kan vise til at i Lundin har «de gamle» erfaring fra de aller fleste selskaper på norsk sokkel, de aller fleste funn, de aller fleste prosjekter», påpeker Rønnevik. En av de største feilvurderingene vi gjorde var å tro at eventyret på norsk sokkel var over. Rønnevik mener det var en midlertidig pause som oppsto fordi vi boret for lite. «Vi må ha en kultur som evner å ta risiko. Jeg er skeptisk til ensidige kost/nytte-vurderinger, men vil ikke sløse med penger. For meg er seismikk en forbruksvare og ikke et endelig produkt. Derfor må vi bore. Bore. Bore», sier Hans Chr. Rønnevik. KYNDIG BLIKK: Rønnevik ser olje og gass der andre bare ser streker og mønstre. Etter å ha tilbrakt utallige morgentimer over detaljerte kart, har han blitt en petroleumsjeger av de sjeldene. 14 olje- og gassåret 212

15 portrettet Karl- Edwin Manshaus om rønnevik «Vi bestemte oss for å være med på en revitalisering av den norske kontinentalsokkelen. Vi skulle ikke kjøpe reserver. Vi skulle finne reserver.» «Han er en stabukk». «Der Schlumberger og andre setter to streker under svaret, der begynner Rønnevik. Han er en stabukk som aldri viker unna», sier tidligere departementsråd i Olje- og energidepartementet, Karl-Edwin Manshaus. Manshaus er gjennom tidene en av oljenasjonens mektigste. «Hansemann er en av Norges beste geologer. Han har alltid evnet å ta i bruk det siste av teknologi for å flytte grenser. Det er ikke alltid de kommersielle aktørene har lyttet til ham, men han har aldri veket unna og aldri gitt opp. Han vet hva han snakker om, og han kan mer enn å snakke. Han kan finne olje og gass», sier Kalle Manshaus. Farouk Al-Kasim om rønnevik «Hansemann er et geni». «Hansemann er egentlig et geni. Han er ikke bare en god geolog blant de aller beste men han er også en reflektert filosof. Det er denne kombinasjonen som har gjort ham til det han er. Jeg leste meg tidlig til i organisasjonslitteraturen at det finnes formelle og reelle ledere. Rønnevik er det siste. Jeg var hans sjef i Oljedirektoratet. Jeg så at Hansemann måtte ha rom. Det fikk han. Men han kvitterte alltid med lojalitet. Han har oppnådd mye, fordi han har den sjeldne evne til å kombinere geologisk intuisjon med intelligens og handlekraft. Jeg både unner og misunner ham det», sier geologen Farouk Al- Kasim, som var kollega i Industridepartementet og Oljedirektoratets første ressursdirektør. olje- og gassåret

16 HMS Suksesshistorier er ingen hvilepute I 212 har vi sett en ytterligere reduksjon av antall gasslekkasjer på norsk sokkel. Det er likevel ingen grunn til å trappe ned arbeidet med å redusere antall lekkasjer på norske innretninger. Arbeidet i hydrokarbonlekkasjeprosjektet viser at målrettet innsats nytter. Arbeidet viser også at den målrettede innsatsen ikke må la seg distrahere av gode resultater, men at gode resultater tvert om viser hvor viktig det hele tiden er å holde trykket oppe. Erfaringsoverføring. Prosjektarbeidet i Norsk olje og gass er å bidra til å redusere risiko for storulykker ved å redusere antall hydrokarbonlekkasjer på offshoreinnretninger på norsk sokkel. Anbefalingene fra prosjektet vil bli gjort fritt tilgjengelig for alle. Økt risikoforståelse hos dem som arbeider offshore, er et av virkemidlene for å gjøre risikoen for storulykker enda lavere enn den er i dag. Norsk olje- og gassindustri bruker store ressurser på hele tiden å redusere antall personskader og langsiktige helseskader som følge av arbeidsmiljøet. Begge delene er viktig, og innsatsen vil fortsette. Samtidig er den høyeste prioriteten i Norsk olje og gass arbeid at næringen hele tiden arbeider målrettet for å redusere risikoen for storulykker. Suksesshistorie. Siden begynnelsen av 2- tallet har antallet gasslekkasjer på norsk sokkel blitt redusert betydelig. Etter en utflating i perioden , har næringen fått til en ytterligere reduksjon i antallet det siste året. Den positive utviklingen av risikonivået på norsk sokkel, som er grundig dokumentert av Petroleumstilsynet i rapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), har på ingen måte fått næringen til å lette på gassen i sikkerhetsarbeidet. 16 olje- og gassåret 212

17 arbeidet med å hindre fallende gjenstander. Alt er fritt tilgjengelig på norskoljeoggass.no/ fallendegjenstander. Rammebetingelser. Forutsigbare og stabile rammebetingelser er en forutsetning for sikker og effektiv drift. I 212 har Norsk olje og gass bidratt inn i det regjeringsoppnevnte riggutvalget. I tillegg er det brukt mye ressurser inn mot EU og EU-kommisjonens forslag til et nytt sikkerhetsregelverk for olje- og gassindustrien. Norsk olje og gass deltar aktivt i Regelverksforum og på andre aktuelle arenaer for å bidra til at nye lover og forskrifter tar hensyn til både behovet for sikker og forsvarlig drift og god ressursutnyttelse. Standardisering er et viktig element i det funksjonelle regelverksregimet. Norsk olje og gass har også i 212 tatt på seg en ledende rolle i sektorstyret for petroleumsstandardisering hos Standard Norge. Prosjektarbeidet i Norsk olje og GASS er å bidra til å redusere risiko for storulykker ved å redusere antall hydrokarbonlekkasjer på offshoreinnretninger på norsk sokkel. Anbefalingene fra prosjektet vil bli gjort fritt tilgjengelig for alle. Prosjektets hovedaktiviteter er å analysere hydrokarbonlekkasjer som har vært på norsk sokkel for å kartlegge årsaksforhold, bidra til erfaringsutveksling mellom selskapene som opererer på sokkelen slik at alle får best mulig kunnskap om hva som kan gjøres for å redusere antall lekkasjer og erfaringsutveksling med andre lands petroleumsvirksomhet, spesielt i Storbritannia. Deepwater Horizon-oppfølging. Norsk olje og gass Deepwater Horizon-prosjekt ga ut sin sluttrapport i juni 212. Forebygging av storulykker har vært hovedprioriteringen i norsk oljeindustris oppfølging av Deepwater Horizonulykken. Rapporten bygger på en gjennomgang av de mest sentrale granskningsrapportene i kjølvannet av ulykken i Mexicogulfen. Arbeidet har foregått i tett dialog med myndigheter og fagforbund for å sikre en så bred tilnærming og felles forståelse av problemstillinger som mulig. Rapporten inneholder 45 konkrete anbefalinger til hvordan næringen skal bli enda bedre på å unngå storulykker. Prosjektet har i tillegg koordinert arbeidet med internasjonale aktiviteter, ikke minst gjennom OGP* og Oil and Gas UK. Helsemessige langtidseffekter. Støyprosjektet som startet opp i 211, har fortsatt arbeidet i 212. Støyskader er blitt framhevet i RNNP-rapportene som en utfordring, og prosjektet vil være en viktig del av arbeidet med å få redusert langtidsskader som følge av støyeksponering. Prosjektet er blant annet i gang med å identifisere ny teknologi som kan erstatte håndholdt verktøy. Det er i løpet av året blitt avholdt flere seminarer og frokostmøter om temaet, og oppslutningen rundt arrangementene har vært stor. Fallende gjenstander. Fallende gjenstander har potensial i seg til å forårsake skader på både mennesker og utstyr. Gjennom de siste to årene har et prosjekt i Norsk olje og gass arbeidet med å kartlegge årsakene til at gjenstander faller. Prosjektet har munnet ut i en fritt tilgjengelig opplæringspakke for hele logistikkjeden i olje- og gassindustrien. Responsen og engasjementet blant de som arbeider offshore og på landbasene har vært stor gjennom hele prosjektet, og innspillene derfra har vært viktige i opplæringspakken. Det er også laget en egen tiltakspakke, som skal være til hjelp for bedriftene i det videre Brønnhendelser og brønnintegritet. Aktiviteten og engasjementet i Norsk olje og gass Drilling Managers Forum (DMF) og underliggende nettverk er et viktig bidrag for å redusere antall brønnhendelser. Det er blant annet arbeidet fram flere presentasjoner med erfaringsoverføring fra tidligere hendelser. Presentasjonene er spredt til installasjonene på sokkelen for å bidra til ytterligere forebyggende fokus og at de som arbeider med boring og brønn til daglig også lærer av hendelser på andre installasjoner. Gjennom nettverket WIF (Well Integrity Forum) foregår aktivt og konstruktivt arbeid med retningslinjer og oppdatering av Norsok standard D-1. I tillegg er Norsk olje og gass sterkt representert i OGPs (International Organisation of Oil and Gas Producers) Well Expert Committee for å bidra til erfaringsoverføring og læring på tvers av lande- og selskapsgrenser. Fokusområder i OGPs ekspertgruppe er database for brønnhendelser; brønnkontroll utstyr og pålitelighet; kompetanse og standardisering. FOKUSERT: Til tross for svært gode HMSresultater i 212 er den høyeste prioriteten i Norsk olje og gass' arbeid fortsatt at næringen skal jobbe målrettet for å unngå storulykker. * The International Association of Oil & Gas producers olje- og gassåret

18 miljø Det Internasjonale Energibyrået Vi trenger hver eneste drape IEAs sjeføkonom Fatih Birol slår fast at verden trenger hver eneste norske oljedråpe. Samtidig er han klar på at to tredeler av verdens fossile reserver må bli i bakken, dersom utfordringen knyttet til fangst og lagring av CO 2 ikke blir løst. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) lanserte i november 212 sin World Energy Outlook. I den norske energi- og klimadebatten ble rapporten umiddelbart feilaktig ført som bevis for at to tredeler av de norske olje- og gassreservene av klimahensyn ikke kan produseres. IEAs Birol kom imidlertid raskt på banen og fremholdt at verden trenger hver eneste norske oljedråpe. Helhetsperspektiv. Olje, og ikke minst naturgass, er mye mer miljøvennlig enn kull. I hovedsak er det dermed kullet som må forbli ubrukt om verden innen 25 skal klare å begrense den globale temperaturstigningen til to grader, slik FNs Klimapanel anbefaler. Men selv innenfor rammen av togradersmålet vil fossile brensler bidra med en betydelig andel av verdens energiforsyning i 25 naturgassen vil sågar måtte styrke sin posisjon. Slik er imidlertid ikke dagens virkelighetsbilde. Blant de fossile energikildene hadde kull den sterkeste forbruksøkningen i 211. Kull har faktisk toppet denne listen åtte av de siste ti årene, og sto for 3,3 prosent av den globale energiforsyningen i 211. Dette er den høyeste andelen siden Verdens bruk av kull går med andre ord i feil retning. Skal verdenssamfunnet klare å begrense den globale temperaturøkningen, må den fossile energimiksen endres. Forbruket av naturgass må opp og forbruket av kull må ned. Virksomheten på norsk sokkel er derfor viktig for å sikre at kull ikke er det fossile brenselet som øker mest fremover. Det hører også med til helhetsbildet at IEAs budskap om at to tredeler av verdens fossiler reserver må forbli uprodusert forutsetter at fangst og lagring av CO 2 ikke blir benyttet i større omfang. Dette kan fort vise seg å bli forutsetningen som brast, spesielt sett i lys av de siste tiårs teknologiutviklingstempo. Dessuten anbefaler også IEA sterk satsing på fangst og lagring. Miljøvennlig olje- og gassprodusent. Norsk olje- og gassindustri er i verdenstoppen på utvinningsgrad. Samtidig holdes CO 2 -utslippene per produsert oljefat på et lavt nivå. Det blir dokumentert i Norsk olje og gass miljørapport for 212. Etter hvert som norsk sokkel modnes og olje- og gassfeltene tømmes, kreves mer energi for å hente opp ressursene fra undergrunnen. Likevel leverer olje- og gassnæringen gode klimaresultater. Bakgrunnen for dette er blant annet at næringen gjennom flere tiår har gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslippene. Resultatet er en offshorenæring i internasjonal toppklasse i energieffektiv produksjon og lave CO 2 -utslipp per produsert enhet. Miljørapporten viser også at enkelte andre oljeprovinser etter hvert kan vise til klare miljøforbedringer ved at de iverksetter driftsmønstre tilsvarende de på norsk sokkel, som for eksempel redusert bruk av fakling. 18 olje- og gassåret 212

19 Verdifullt miljøprosjekt Havmiljøstudier i 1-millionersklassen Påvirker olje- og gassvirksomheten livet i havet over tid, og i så fall hvordan? Dette var i hovedsak utgangspunktet for en omfattende forskningsinnsats som så dagens lys i 22. I 212 kom en statusrapport. Ti år, 65 prosjekter, 11 publikasjoner og ikke minst 1 millioner kroner har gitt mye ny kunnskap. Siden 22 har Norges forskningsråd koordinert forskningsprogrammet Havet og Kysten, hvor en del av arbeidet er å framskaffe økt viten om mulige langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp til havet. Kunnskapen er blant annet viktig for at oljeselskapene skal kunne ivareta miljøet på en optimal måte. Et fellestrekk for undersøkelsene er at en mulig påvirkning på miljøet kun kan tenkes å skje i umiddelbar nærhet av plattformene. I 212 ble en oppsummeringsrapport fra arbeidet utarbeidet og publisert. Hovedfunnene innenfor de mest diskuterte temaene beskrives nedenfor. Produsert vann. Laboratorieforsøk med produsert vann, vann som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen og gassen, ved høy dose og lang varighet har blant annet påvist forstyrret kjønnsutvikling og reproduksjon hos fisk og andre marine organismer. I havmiljøet er imidlertid situasjonen en annen. Resultater fra undersøkelser rundt plattformene indikerer at det ikke kan utelukkes at enkelte fisk kan påvirkes, men at utslagene på fisk er lokale fordi det produserte vannet fortynnes raskt. Det er derfor konkludert med at produsert vann på norsk sokkel ikke forårsaker negative effekter på fiskebestandene. Nordområdene ikke mer følsomme. Barentshavet skiller seg fra områdene lenger sør på sokkelen ved lavere temperatur, andre lysforhold og forekomst av is. Forskningsresultater viser at det er små forskjeller mellom arktiske og tempererte marine organismer og samfunn i følsomhet for oljerelatert forurensning. Utslagene kan gå begge veier, og det er ikke grunn til å forvente at arktiske organismer i seg selv er mer følsomme for utslipp fra petroleumsindustrien enn organismer i andre norske havområder. Effekter av boreutslipp. Miljøundersøkelser som gjennomføres rundt oljeinnretningene offshore har gjennom flere år påvist effekter på bunnfaunaen etter utslipp av oljeholdig borekaks i enkelte tilfeller ut til mellom tre og fire kilometer fra plattformene. Etter at utslipp av oljeholdig kaks opphørte i 1993, har det påvirkede området blitt betydelig redusert. I dag er det sjelden å finne faunapåvirkning av gammel oljeholdig kaks lenger ut enn 5 meter fra innretningene. Miljøovervåkingen har ikke påvist effekter av utslipp av borekaks med vannbasert borevæske utenfor en avstand på 25 meter fra utslippspunktet, vanligvis bare 5 til 1 meter. Forsøk har vist redusert forekomst av enkelte følsomme bunndyr, selv om ingen arter forsvant helt. Overvåking av og forsøk med kaldtvannskoraller indikerer at de ikke er spesielt følsomme for kaksutslipp. Dette samsvarer med mange funn av kaldtvannskoraller på oljeinstallasjoner der det har foregått utslipp av flere typer kaks over mange år korallene gror og lever på plattformbeina. Veien videre. Det er fortsatt behov for mer kunnskap. Blant annet er det et spørsmål om effekter utslippene fra petroleumsaktiviteten har på enkeltindivider kan tenkes å ha virkning på populasjoner og økosystemer, og om virkningene er langsiktige. Forskningsprosjektet om langtidseffekter av utslipp fra olje- og gassvirksomheten vil fortsette ut 215, og bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass vil støtte arbeidet ut perioden. olje- og gassåret

20 2 olje- og gassåret 212

optimisme basert pa grunnfjell

optimisme basert pa grunnfjell optimisme basert pa grunnfjell styrets beretning 2012 2 FORORD 2012 ble nok et spennende år for norsk olje- og gassnæring. Vedvarende høye oljepriser kombinert med flere viktige funn har skapt en berettiget

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H)

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) OLJEKONFERANSE SANDNESSJØEN 15. juni 2011 Det norske olje- og gasseventyret Gjennom 40 år har Norge gjennomgått en eventyrlig utvikling som olje- og gassnasjon.

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening Sentrale saker sett fra OLF Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening 1 Agenda for innledning og diskusjon 1. Norsk olje og gass i 40 år,

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

STYRETS BERETNING 2011. - Elefantene vender tilbake

STYRETS BERETNING 2011. - Elefantene vender tilbake 1 OLF Oljeindustriens Landsforening STYRETS BERETNING 2011 - Elefantene vender tilbake 2 FORORD For norsk olje- og gassindustri skulle 2011 vise seg å bli et langt mer innholdsrikt år enn de fleste kunne

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Jørgen Bækken underdirektør Olje- og energidepartementet Mai 2014 Norsk sokkel per 31.12.2013. Produsert og solgt: 6,2 mrd Sm 3 o.e. Gjenværende ressurser: 8 mrd

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass Norsk olje og gass BRYTNINGSTID Tale av styreleder Tor Arnesen til årskonferansen i Norsk olje og gass, Radisson Blu Plaza, Oslo, torsdag 5. mars 2015 Statsminister, Kjære venner og kolleger Den 13. april

Detaljer

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011 Oljevirksomheten mot nord Brønnøysund 1. april 2011 Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Vi er i dag 190 ansatte, kontor i Harstad med 12 ansatte Hovedkontor i Trondheim 2 Det norskes

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Status, strategi og fokusområder

Status, strategi og fokusområder Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og fokusområder Åpent medlemsmøte 14.april 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over 130

Detaljer

Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad

Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Foredrag 1. april 2011 Brønnøysund Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Takk for invitasjonen hit til Brønnøysund. Som ny statssekretær i Olje- og energidepartementet er det spennende å

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF N O P E F på flyteriggene Faktafolder fra NOPEF NOPEF - fagforbundet for ansatte i oljeindustrien Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund er det desidert største og mest innflytelsesrike fagforbundet for

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Krevende tider, men betinget optimisme!

Krevende tider, men betinget optimisme! Krevende tider, men betinget optimisme! Åpent medlemsmøte, Norsk Industri Olje & Gass Oslo, 22. oktober Jan Skogseth, Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk leverandørindustrikonkurransekraft i et

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Rapport nr. 11-2013 Innhold: 1. Produksjon Norge 2. Prognose for produksjon i Norge 3. Petroleumsressurser 4. Produksjon pr. selskap 5. Produksjonsbarometer

Detaljer

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden.

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden. Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder Vi former fremtiden. Innhold Forord av Rainer Seele og Bernd Schrimpf 4 Dyktig team med vind i seilene: Wintershall Norge 7 Klart mål for øyet: å være

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

Nord et spennende område en spennende framtid

Nord et spennende område en spennende framtid Classification: Statoil internal Status: Draft Arctic Princess ved kai på Melkøya Nord et spennende område en spennende framtid Edd-Magne Torbergsen, Informasjonssjef, leting Nordområdene / drift Norne

Detaljer

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø Status leverandørindustrien Oversikten over "oljeinvesteringer" underkommuniserer «Offisielt»: 10-20 prosent ned i 2015, tilbake til 2012-nivå?

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. David Ottesen Regions direktør, r, Sør r Europa-Afrika Baker Hughes INTEQ Norsk Petroleumsforenings fagkomité for petroleumsøkonomi i samarbeid med Olje- og

Detaljer

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Presentasjon av utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje og energidepartementet 16. August 2012 Eivind Reiten Mandatet Identifisere eventuelle hindre som

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Pressekonferanse - 2014-resultater

Pressekonferanse - 2014-resultater Stavanger 13. mars 2015 Grethe Moen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Fjerde kvartal: høy produksjon, lave investeringer gode resultater Nøkkeltall

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Pressemelding. Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler

Pressemelding. Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler Pressemelding Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler Selskapene bytter eierandeler i følgende olje- og gassfelt i Nordsjøen; Brage, Vega, Gjøa og Edvard Grieg 22.10.2012 Verena Sattel PI-12-26

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

OLJE- OG GASSÅRET 2011 OLJE- OG GASSÅRET

OLJE- OG GASSÅRET 2011 OLJE- OG GASSÅRET OLJE- OG GASSÅRET 2011 1 OLJE- OG GASSÅRET 2011 OLF - Oljeindustriens Landsforening 2 OLJE- OG GASSÅRET 2011 OLJE- OG GASSÅRET 2011 3 INNHOLD Kort om OLF 5 Forord 6 Næringspolitikk og aktivitetsnivå 10

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Tekna sender med dette et samlet høringssvar for de to konsekvensutredningene som nå er på høring.

Tekna sender med dette et samlet høringssvar for de to konsekvensutredningene som nå er på høring. Olje- og energidepartementet ved postmottak@oed.dep.no Vår ref: KAV Oslo 16. januar 2013 Svar på høring - Konsekvensutredninger (KVU) for åpningsprosesser for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Detaljer

VELKOMMEN 10.09.2014. Peter Mikael Høvik, leder av markedsforum i NCEI Offshore. Foto: Kje)l Alsvik - Statoil

VELKOMMEN 10.09.2014. Peter Mikael Høvik, leder av markedsforum i NCEI Offshore. Foto: Kje)l Alsvik - Statoil VELKOMMEN 10.09.2014 Foto: Kje)l Alsvik - Statoil Peter Mikael Høvik, leder av markedsforum i NCEI Offshore AGENDA VELKOMMEN NYHETER FRA OLJEBRANSJEN PLAN FOR MARKEDSFORUM ARRANGEMENT DISKUSJON og DEBATT

Detaljer