Innhold Innledning... 3 Lovgrunnlaget... 4 Rammeplan for barnehagen... 5 Hvordan jobber vi med fagområdene i Rammeplanen?... 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Innledning... 3 Lovgrunnlaget... 4 Rammeplan for barnehagen... 5 Hvordan jobber vi med fagområdene i Rammeplanen?... 6"

Transkript

1

2 Innhold Innledning... 3 Lovgrunnlaget Formål Barnehagens innhold... 4 Rammeplan for barnehagen... 5 Rammeplanens fagområder... 5 Hvordan jobber vi med fagområdene i Rammeplanen? Språk, tekst og kommunikasjon Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Temahefter Rammeplan for barnehagen Pedagogisk innhold i Kulturbarnehagen Omsorg Danning Lek Læring Sosial kompetanse Språkstimulering Barn med spesielle behov Glede og humor Barnehagefaget Pedagogisk grunnsyn Barnehagens verdigrunnlag Barns medvirkning Basiskompetanse Kulturbarnehagens satsningsområde Kultur og tradisjoner Kultur Kulturbarnehagens formål Kulturbarnehagens hovedmålsetting Kulturbarnehagens visjon Kulturbarnehagens profil Presentasjon av Kulturbarnehagen Historikk Kulturbarnehagen i dag Barnehagens organisasjon Allmøtet Eierstyret Samarbeidsutvalget (SU) Regelverk om dugnad i Kulturbarnehagen Daglig leder Teamledergruppa HMS-gruppa Ansatte Taushetserklæring / plikt Erklæring om taushetsplikt

3 Politiattest Vikarer Studenter, skoleelever og andre Andre samarbeidspartnere Forsikring -transport Bygning Utemiljø/Nærmiljø Vedlikehold Foreldresamarbeid Personalets forventninger til foreldrene Foreldrekaffe Foreldresamtaler Foreldremøte Betaling - Satser og priser Søknad om barnehageplass Oppsigelse Generell informasjon Åpningstider, ferie og fridager Møter og planlegging Dagsrytme og ukerytme Tilvenning Bringing og henting Samling Måltid Hygiene Klær / ekstratøy Bleier / sengetøy Rydding Hviling Leker Utflukt Bursdagsfeiring i barnehagen Sykdom Overgang barnehage skole Isbjørnklubben Klubber i barnehagen - aldersbestemte grupper Planlagte aktiviteter Fellessamlingene Personalet Observasjon Planlegging Dokumentasjon Bruk av videokamera og bilder i barnehagen Evaluering Miljø og miljøvern Forebygging av mobbing Kontaktinformasjon Eventyret om dragen Jan Peder

4 Innledning Alle barnehager er pålagt å utarbeide en plan over innhold, mål og metoder for virksomheten. Planen skal bygge på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager, som er barnehagens styringsdokumenter. Barnehagen velger selv utforming av planen, men den skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen skal arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Planen skal også gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. I de senere år har det blitt mer og mer naturlig at barnehager har både en Virksomhetsplan og en Årsplan. Hva planene inneholder varierer i den enkelte barnehage. Forskjellen er i hovedsak at Årsplanen endres fra år til år, mens Virksomhetsplanen gjerne varer over flere år. I likhet med Rammeplanen og Lov om barnehager er barnehagens grunnleggende verdisyn og overordnede målsettinger langsiktige planer. Det er derfor naturlig at disse presenteres i Virksomhetsplanen. I tillegg beskriver den overordnede delen av virksomheten, det vil si visjon, motto, satsningsområder, lover og rammeplan. Kulturbarnehagens virksomhetsplan deles ut til nye foreldre hvert år og gjelder for perioden Årsplanen blir et mindre dokument som deles ut hver høst og gjelder for det enkelte barnehageåret. Planen skal alltid sees i sammenheng med virksomhetsplanen. I årsplanen finner man faktaopplysninger om barnehagen, informasjon om hva som skjer gjennom året og våre verdier og mål for perioden. Her finner man også informasjon om hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene som står beskrevet i Rammeplanen. Begge planene er utarbeidet med tanke på at de skal være et godt arbeidsredskap for personalet for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. De skal også gi fyldig informasjon til foresatte samt være et utgangspunkt for å påvirke innholdet i barnehagen. Planene gir også informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til barnehagens eier, samt Tromsø kommune. I tillegg til årsplan og virksomhetsplan utarbeider hver avdeling en månedsplan. Denne deles ut i begynnelsen av hver måned. Månedsplanen gir en mer detaljert beskrivelse av hva som skal skje på avdelingen i den gjeldende måned. På månedsplanen er innhold og fokus, samt en evaluering av forrige måned tatt med. Alt av planer, rapporter og beskjeder sendes ut på mail til foreldre. I tillegg henges ett eksemplar opp på avdelinga slik at man har enkel tilgang til de ulike dokumentene. Virksomhetsplanen og årsplanen skal godkjennes av personalet, Samarbeidsutvalget og barnehagens styre. 3

5 Lovgrunnlaget I juni 2005 kom en ny barnehagelov for alle barnehagene i Norge. Den første loven kom i Dette er et regelverk som skal brukes av fylkesmenn, kommuner, barnehageeiere, barnehagepersonell og foreldre / foresatte. Stortinget har i barnehageloven fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget, innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. 1. Formål "Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem". 2. Barnehagens innhold "Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap". Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barns utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2) Gjennom arbeid, lek og læring skal vi støtte og stimulere barnas utvikling fysisk, sosialt, emosjonelt, intellektuelt og språklig. Kunnskapsdepartementets planer: Rammeplanen og Barnehageloven gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. I tillegg har barnehagen egne planer. De er arbeids redskaper i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter. Kulturbarnehagen er en kulturskaper og vi har en viktig rolle som kulturformidler. Spesielt viktig er det å ivareta barnas egen kulturskaping, og tilrettelegge omgivelsene til dette. 4

6 Rammeplan for barnehagen 1.mars 2006 med hjemmel i 2 i loven fastsatte Kunnskapsdepartementet ny forskrift om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forskriften trådte i kraft 1.august da opphørte forskrift 1.desember 1995 nr. 948 om Rammeplan for barnehagen, med hjemmel i lov av 5.mai 1995 nr. 19 om barnehager 2 annet ledd. Rammeplan for barnehager og Lov om barnehager danner rammene for barnehagevirksomheten. Årsplanen tar dermed utgangspunkt i dette. Målet med Rammeplan for barnehagen er å gi daglig leder, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver, og gir informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Planen legger ikke detaljerte føringer for virksomheten, men gir mulighet til lokal frihet, tilpasning og variasjon. Kravet til innhold i barnehagen er at det ikke skal være ensrettet, og at leken skal ha stor plass. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt 7 fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanens fagområder Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i sju fagområder for å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud. De ulike fagområdene skal dekke et vidt læringsfelt, og flere fagområder vil ofte være representert samtidig i barnehagens daglige aktiviteter. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering skal tilrettelegges med tanke på barns ulike behov, barnets alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. I rammeplanen er det for hvert fagområde formulert prosessmål for hva barna skal få mulighet til å oppleve og å lære, og personalets ansvar for å arbeide i retning av disse målene er understreket. Hver enkelt barnehage bestemmer selv hvordan de vil arbeide med fagområdene, og dette skal omtales i barnehagens årsplan. Med revideringen av rammeplanen i 2006 ble antallet fagområder økt fra fem til sju. Antall, rom og form ble et eget fagområde, mens det tidligere fagområdet samfunn, religion og etikk ble delt opp i etikk, religion og filosofi og nærmiljø og samfunn. I tillegg ble det gjort følgende justeringer: fagområdet språk, kommunikasjon og tekst ble erstattet med kommunikasjon, språk og tekst, fagområdet fysisk aktivitet og helse ble erstattet med kropp, bevegelse og helse og estetiske fag ble erstattet med kunst, kultur og kreativitet. Rammeplanen kom ut i en ny utgave i 2012, og er planlagt revidert i Barnehagene arbeider med fagområdene både i uformelle og formelle læringssituasjoner og gjennom prosjektarbeid. Undersøkelser kan tyde på at arbeidet med fagområdene vektlegges mer enn de gjorde tidligere. I barnehager der et spesielt tema eller fagområde har vært vektlagt av personalet, vektlegger også barna dette temaet eller fagområde når de forteller om sine erfaringer. Barnehagens områder for læring er delt inn i syv fagområder for å sikre et variert og allsidig innhold. Fagområder, arbeidsmåter og innhold vil ofte overlappe hverandre og må ses i nær sammenheng med hverandre. I tillegg til planlagte aktiviteter gjennom barnehageåret er fagområdene også integrert i hverdagslivet, og i løpet av et barnehageår vil vi arbeide med alle fagområdene. Her har dere en kort oppsummering av de syv fagområdene. 5

7 Hvordan jobber vi med fagområdene i Rammeplanen? 1. Språk, tekst og kommunikasjon Barnehagealderen er en svært viktig utviklingsperiode for språkstimulering. Tidlig og god språkstimulering er derfor en viktig del av barnehagens innhold. Å samtale om opplevelse, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Formidling av fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sang er noen av sjangrene som inngår i dette fagområdet. Fagområdet gjelder tilegnelse av talespråk, forberedelse til skriftspråk og kommunikasjon gjennom kroppsspråk. Viktige sider ved kulturoverføringer og barns kulturskaping er også knyttet til språk, tekst og kommunikasjon. I Kulturbarnehagen legger vi vekt på daglige samtaler med barna. Fagområdet kommer blant annet til syne gjennom planlagte aktiviteter, bruk av kroppsspråk, samlingsstunder, bruk av bilder og andre konkreter, høytlesning og fortelling. Vi legger vekt på at personalet skal være språklige forbilder for barna. Det krever refleksjon over hvordan man bruker sitt eget språk i barnehagen. Å få varierte og rike erfaringer knyttet til språk og kommunikasjon er avgjørende i tilegnelsen av ordforråd og begrepsforståelse, og for at barna skal kunne bruke språket aktivt i sosial samhandling med andre. Det å ha gode samtaler med barna og være en god lytter, er viktig for å utvikle barnas språk. Barnehagen har en del språkmateriell tilgjengelig som alle avdelinger kan bruke. Vi har «Snakkepakken», som består av spill, bøker, sanger, rim og regler og figurer. Dette er et godt verktøy for personalet i arbeid med språkstimulering. «Språksprell» er et annet verktøy vi bruker for å utvikle barnas språklige og fonologiske bevissthet. Pakken består av et sett med ferdige leker /aktiviteter som stimulerer for eksempel barns evne til å lage rim. I tillegg til disse har vi opparbeidet en språkhylle med ulike språkaktiviteter for barn. Mål: De voksne skal bidra til at barna - får hjelp til å bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, samt løse konflikter og skape positive relasjoner - får Kjennskap til bokstaver - utvider begrepsforståelse og lære nye ord, kjennskap til bokstaver, ulike dialekter og språk ved lek og i sanger. - lærer å lytte og gjenkjenne ulike lyder, leke med musikk, klang og rytme - Smaker på og leker med ord og lyder, munnmotoriske øvelser som å lage grimaser. - opplever de voksne som gode språklige forbilder- får oppleve eventyr på ulike måter gjennom dramatisering, miming, musikk, lyd og bilder. 6

8 2. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. I lek erfarer de kroppens muligheter, øver og prøver ut sine ferdigheter. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Å tilegne seg erfaringer om kropp og bevegelse er derfor også en del av å utvikle sosial kompetanse. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barnehagen mener også at fokus på fysisk aktivitet er viktig i hverdagssituasjoner. Det er viktig at barnehagen tilrettelegger for at barna kan utvikle sin motorikk, kroppsbeherskelse og motoriske følsomhet. Vi vil legge til rette for barnas ønske om å søke utfordringer som å klatre i trær, turer i skogen og fjæra utenfor barnehagen, vinteraktiviteter, sandkasselek, dans, balanse, vi lærer barna å kle på seg selv og smøre på maten selv. Uteaktivitetene skal også avpasses barnas alder. En ettåring har for eksempel et annet behov enn en femåring. En ettåring vil utfordres ved og ferdes i ulikt terreng i uteområdet. De eldste barna vil være ute lengre perioder og på lengre utflukter. Tur i fjæra vil for eksempel gi svært gode muligheter for å stimulere balansen. Personalet er videre opptatt av et godt og variert kosthold. Vi har en kjøkkenassistent som lager variert og god mat hver dag. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Mål: De voksne skal bidra til at barna - får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. - får kunnskap om kroppen, utvikle respekt for at alle er forskjellige, kunnskap om ulike kjønn - blir kjent med sin egen kropp/ kroppsbeherskelse, utvikle et positivt selvbilde - får gode erfaringer med fysisk aktivitet og friluftsliv, turer i naturen, nærmiljøet, dra på fiske-, sopp- og bærtur. - Kjenne på følelsene sulten/mett, tilberede og spise sunn mat. 3. Kunst, kultur og kreativitet Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Fagområdene har både en inntrykk- og en uttrykksside og er nært knyttet til kulturen, blant annet gjennom overføring av kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. Barnas viktigste kreative uttrykk er leken. I leken kan barna bruke fantasi og bearbeide inntrykk og omforme dem til sine egne uttrykk. En av barnehagens viktigste oppgave er å gi barna inntrykk som kan gi inspirasjon til uttrykk. 7

9 Dette fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Disse formidler kulturarven, og er for barn viktige redskaper for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. I Kulturbarnehagen vektlegger vi spesielt musikk, forming og drama og har egne fagplaner på disse områdene. Mål: De voksne skal bidra til at barna - får opplevelse og erfaringer med ulik kunst og kultur - lærer seg å uttrykke følelser gjennom ulike typer kunst - utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. - utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. - får innsikt i fargelære og kunnskap om ulike formingsmaterialer. - får lage utstilling. - får være kreativ og sørge for at de har tilgang til materiale for skapende virksomhet, bøker, instrumenter og kostymer. - blir kjent med norske kultursanger. - får utforske og bli kjent med ulike instrumenter og hvordan man kan lage egne instrumenter. - deltar i rollespill, dukketeater og skyggeteater. - opplever nærhet og forståelse gjennom å være kreativ. 4. Natur, miljø og teknikk Naturen er en kilde til mange opplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Vi skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Fortrolighet med hverdagens tekniske hjelpemidler blir også grunnlagt allerede i førskolealder. Fagområdet natur, miljø og teknikk handler om å utvikle førskolebarnets forhold til naturen. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. Mål: De voksne skal bidra til at barna - opplever glede ved å ferdes i naturen, grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspill i naturen. - får kjennskap til årstider og vær. - får oppleve lek i naturens ulike elementer. - kan bruke det vi har i naturen i en kreativ prosess. - får være med på å plante frø og følge med på spiringen og se planter vokse frem matproduksjon. - er med på turer i skogen, fjæra, bondegårdsbesøk, vitensenter og museum. - får kunnskap om hvordan vi på en skånsom måte kan ferdes i naturen. - får kjennskap og erfaring med kildesortering. 8

10 5. Etikk, religion og filosofi. Det at befolkningen i vårt samfunn preges av mangfold gir barnehagen og personalet et ansvar om å forholde seg til mangfold og kompleksitet som en del av barnehagens hverdag. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Vi leser bøker og samtaler om etiske dilemmaer og snakker om det etterpå, vi roser barna og oppfordrer dem til å hjelpe hverandre. Dette området omhandler i stor grad barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med mennesker og nærmiljø. Barn er undrende overfor de grunnleggende spørsmål i tilværelsen en undring barnehagen må forholde seg til. Overføring av normer og verdier står sentralt i kulturformidlingen. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Kulturbarnehagen er livssynsnøytral og er reservert for den kristne formålsparagrafen. Mål: De voksne skal bidra til at barna - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. - undrer seg over eksistensielle spørsmål om liv og død. - utvikler sosial kompetanse - vi er forskjellige og tror også på forskjellige ting. Vi skal vise respekt for hverandre. - utvikler kunnskap om tro/overtro. - er med på forberedelser til de ulike tradisjonene vi markerer i Norge. - får rom til å undre seg over ulike religioner. - får kjennskap til ulike høytider og tradisjoner - lærer om andre kulturer. 6. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskapen om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barns ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen representerer et betydningsfullt møtested mellom det private og det offentlige rom, og mellom familie og samfunn. Den skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med nysgjerrighet og tillit. Området inkluderer medienes og informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning for barns hverdag. Det er viktig å jobbe mot stereotype oppfatninger av gutter og jenter. Vi jobber for at barna får erfare at det tas like mye hensyn til begge kjønn. Mål: De voksne skal bidra til at barna - erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. 9

11 - lære hvordan man kildesorterer og hvilken nytteverdi dette har for samfunnet. - får kjennskap til gjenbruk. - bli kjent med lokal og nasjonal historie - erfare at man inngår i og bidrar til fellesskapet i barnehagen - deltar i samlingsstunder - får fortelle og tegne om seg selv og familien sin. Hvert barn har sitt «hus» på avdelinga. - blir kjent med de andre barna, de voksne, barnehagen og nærmiljøet. - opplever trygghet og omsorg i barnehagen. - utvikler forståelse og respekt for ulike kulturer og levesett. 7. Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. I barnehagen legger vi puslespill, beveger oss rundt i rommet, teller, sorterer og rydder, ser på farger og former og svarer på spørsmål rundt tall, form og klokka. Gjennom lek og dramatisering legger vi til rette så barna lærer ulike matematiske begreper, f. eks eventyret om de 3 bukkene bruse. Barna utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. De er tidlig opptatt av tall og telling, utforsker rom og form, argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Matematikk i barnehagen må ikke sees på i et «skoleperspektiv». Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Å hjelpe barnet med å utvikle sin matematiske kompetanse handler om å være bevisst på at matematikk er rundt oss hele tiden: man kan telle fingre i samlingsstund, telle alle koppene på matbordet i spisestunden, telle alle sokkene til barna, eller man kan telle alle hjulene på lekebilen. Mål: De voksne skal bidra til at barna - erfarer, utforsker og leker med form og mønster. - får kjennskap til matematiske begreper som over, under, ved siden av, på, liten, stor m.m. (for eks. Det satt to katter på et bord ) - får kjennskap til tall og telling i et lekperspektiv! - får kjennskap til ulike former; rund, firkant, trekant. - får kjennskap om dag, dato og klokke. - får bruke kart. - får kjennskap til ulike måter å måle på. Hvordan måler man lengde/mengde? "Vi ønsker å skape et kreativt miljø, gjennom drama, musikk og forming, hvor vi ivaretar barnas fantasi og glede og gir dem mulighet til å utfolde seg og opplever mestring". 10

12 Temahefter Rammeplan for barnehagen For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny barnehagelov og revidert rammeplan, er det utarbeidet egne temahefter. Temaheftene er et nyttig hjelpemiddel for barnehager og kommuner, til inspirasjon, refleksjon og kunnskapsformidling i arbeidet med rammeplan og barnehageloven. Målet er at heftene skal formidle kunnskap og erfaringer som grunnlag for refleksjon. Temaheftene er først og fremst utviklet for at ansatte i barnehagene, eiere og barnehagemyndigheter kan ha nytte av heftene. Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (finnes på bokmål og nynorsk) Om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Om antall, rom og form i barnehagen Om barns medvirkning Om samisk kultur Om de minste barna i barnehagen Om IKT i barnehagen Om språklig og kulturelt mangfold Om natur og miljø Om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen Om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen Pedagogisk innhold i Kulturbarnehagen Omsorg Alle barn har rett til omsorg. Personalet har derfor en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. En omsorgsfull relasjon innebærer blant annet fysisk omsorg i form av stell, hygiene, ernæring, tilstrekkelig med søvn / hvile. I tillegg omhandler omsorg å skape mentale, relasjonelle og følelsesmessige relasjoner. Omsorg er en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. I Kulturbarnehagen ønsker vi å skape relasjoner preget av omsorg mellom personalet og barna, og barna imellom. Personalet i barnehagen er viktige rollemodeller. Å gi barn mulighet og rom for å vise omsorg for hverandre er selv grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Omsorgen gjenspeiles i handling, språk og kroppsspråk. Barna viser ofte omsorg ved å opptre inkluderende og empatisk. De ansatte viser omsorg ved å tilrettelegge for en trygg, morsom, læringsrik og inkluderende hverdag på avdelingen. Måten å gi omsorg på i barnehagen skal kjennetegnes av nærhet, varme og innlevelse, og lik omsorg for alle barn. Barn er ulike individer og har ulike behov, men alle skal møtes av trygge omgivelser og trygge voksne i barnehagehverdagen sin. 11

13 Danning Barnehagens styringsdokumenter slår fast at omsorg, læring, lek og danning er fire sentrale prosesser som skal kjennetegne barnehagens virksomhet og prege innholdet. I barnehagesammenheng har danning som begrep erstattet oppdragelse i barnehagens styringsdokumenter. Begrepet «danning» er vidt og lar seg ikke fange inn i entydige forståelser. Kort fortalt kan man si at danning er forbundet med begreper som humanitet, selvbestemmelse, frihet, myndighet og fornuft. Begrepet «danning» kan være et godt nøkkelord når vi reflekterer over følgende spørsmål: Hvordan skaper vi en god framtid for alle og hva er viktige verdier, kunnskaper og ferdigheter i vår tid? Rammeplanen påpeker at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Personalet i barnehagen har en forpliktelse til å innvie barna i kulturarven, men samtidig må vi ha et kritisk blikk på denne og på hvordan den former våre holdninger og handlinger. Som pedagogisk virksomhet har barnehagen en egenart med tradisjoner og verdier som skal ivaretas. Anerkjennelse av barnets egenverdi står sterkt i barnehagens tradisjon, og skal ivaretas blant annet gjennom omsorg, lek, læring og danning. Gjensidige samhandlingsprosesser mellom barn og voksne i lek og læring er en viktig forutsetning for barnets danning. Gjennom gode danningsprosesser utvikler barn evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Barns medvirkning kan derfor sees på som en del av danningsprosessen, hvor demokrati og samspill med omgivelsene står sterkt. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling (Rammeplanen, 2012). Danning er med andre ord er forutsetning for barnets sosiale utvikling og kompetanse. Lek Leken er en viktig del av barnas liv. Gjennom lek og ulike lekeformer kan barn utvikle ulike sider ved sin personlighet. Leken kjennetegnes ved at den er frivillig og indremotivert. Fantasien får fritt spillerom, og barnet kan skape en virksomhet og en verden etter sitt eget hode. Leken er på liksom, den ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Leken er lystbetont for barnet, men den kan samtidig gi orden, spenning og være en forberedelse til voksen alder. I leken forgår viktige læringsprosesser i den tidlige barndommen, og leken fremmer barnets utvikling på alle områder. Her læres sosiale ferdigheter, barna får sin status, får venner og utvikler kreativitet og fantasi. Barna utvikler kommunikasjonsevne i vid forstand. (Tolke andres signaler, turtaking, får utviklet et bilde av seg selv, lærer å tolke kroppsspråk, blikk m.m.). De utvikles sosialt, emosjonelt og moralsk, og lærer å forholde seg til hverandre på en naturlig måte. Leken er sosialt krevende og utviklende. Barnet må kunne skille lek fra annen aktivitet. 12

14 I leken må barna hele tiden komme til enighet om hvilke regler som skal gjelde. Det stilles hele tiden krav til fleksibilitet, åpenhet og god fantasi. Det handler også om evnen til å ta andres perspektiv, systematisere og bearbeide informasjon slik at den gir mening og kan brukes i leken. Barna utvikler språk og tenkning gjennom samhandling og i forsøk på å takle ulike materialer og situasjoner som oppstår og mange lekformer innebærer også fin- og grov motorisk aktivitet. Barna utvikler utholdenhet og konsentrasjon både fysisk og mentalt, og sist men ikke minst: Lek skaper trivsel og glede! Den gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. Leken er en viktig del av barnekulturen, og her overføres barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Leken styrker og utvikler barnets identitet og selvfølelse. Det viktigste med leken er at den gir masse glede, men det følger også masse læring med denne gleden. I rolleleken spiller kommunikasjon en sentral rolle. Denne formen for lek har basis i det sosiale samspillet. Dette skjer blant annet gjennom måten barna definerer rammene for leken på og hvordan de tildeler hverandre roller. Her kan det skje avvisninger og tilnærminger mellom barn, bånd knyttes eller løses opp. I lekens verden skjer det stadige omskiftninger, ting defineres på en annen måte enn tidligere, leken skifter karakter og går inn på et annet spor. Mye læring og sosial kompetanse blir utviklet gjennom dette. Et barn som leker mye rollelek vil være godt rustet til å delta aktivt i samspillet med andre i skole, fritid og arbeidsliv. For at barna skal få gode vilkår for lek og læring i hverdagen, er det vår rolle som voksne i Kulturbarnehagen å tilrettelegge både fysisk og organisatorisk. De voksne skal delta i barns lek, men likevel være lydhør for at barna ønsker å leke uten voksne tilstede. Vi skal vise respekt for barnas lek og lekens frihet ved å gi tilstrekkelig plass og uforstyrret tid til at den kan utvikle seg. Vi skal ikke bryte inn i barnas lek, men være tilgjengelig ved å støtte, inspirere og oppmuntre. Enkelte barn trenger også hjelp til å komme inn i leken. Voksne som er med i leken kan utvikle leken ved å gi kunnskap om temaet i leken, f. eks. tannlegen, frisør, politi. De voksne kan være en inspirasjonskilde som gjør at leken varer mye lengre og at leken blir mangfoldig. For å gi inne leken gode vilkår har vi tilrettelagt avdelingene med ulikt materiell og romløsninger. Uteområdet vårt innbyr også til mye variert og spennende lek. Vi har mange trær, stubber, bakker og små kratt, lekehytter og mange små kroker til og gjemme seg bort i. I tillegg har vi en båt og et eget Rockenaust som fikk vi i gave fra Eksportutvalget for fisk etter Buktafestivalen i Læring Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer, og begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. En viktig oppgave er derfor å legge til rette for gode opplevelser. De lærer gjennom de sanseinntrykkene de får og gjennom egen handling med ting i omgivelsene, og de lærer gjennom direkte samspill med og iakttakelser av andre barn og voksne. Barns lek og læring utvikler seg best når det er god balanse mellom de voksenstyrte aktivitetene, og de aktivitetene som barna selv tar initiativ til. Barna henter impulser til leken fra nye opplevelser og erfaringer som de får fra voksenstyrte aktiviteter; samtidig bearbeides og utvikles de nye kunnskapene og erfaringene gjennom lek og samspill med hverandre, hvor barna selv bestemmer retning og innhold i aktivitetene. 13

15 Vi ønsker at barna skal utvikle en positiv holdning til egen læringsevne ved å føle mestring og tilhørighet. Humor og glede blir viktige virkemidler for å oppnå dette. Personalet må tilrettelegge for et utfordrende læringsmiljø hvor hvert enkelt barn kan finne stimulanse, utfordringer og mål å strekke seg etter. I førskolealderen lærer barna hovedsakelig gjennom leken, og derfor vil tilretteleggingen og stimuleringen av denne være det viktigste i barnehagen! Det er de voksnes oppgave å sørge for erfaringer som stimulerer og strukturerer et barns læring og å sikre en progresjon som passer barnets behov og evner. Vi støtter og oppmuntrer barna til å ta egne valg. Vi forklarer balansegangen mellom å ta egne hensyn og ta hensyn til andre. Vi stiller krav til barna ut fra deres ståsted. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å mestre samspillet med andre. For barn i barnehagen er det dette hverdagen handler om. Barna er sammen med andre barn og voksne hele tiden og en stor del av dagen består av lek både ute og inne. Dette er en viktig arena for utvikling av sosial kompetanse. Barn utvikler ikke nødvendigvis sosial kompetanse i riktig retning bare fordi de er sammen med andre barn. Derfor er de voksnes deltagelse i barnas lek viktig. De voksne må observere og være delaktig i leken slik at det ikke er den sterkeste sin rett som teller. Noen barn trenger hjelp til å samarbeide med andre og styrke selvkontrollen, mens andre har behov for å styrke sin selvhevdelse. Voksne blir viktige rollemodeller for barna og dette forutsetter voksne som er bevisste hvilke holdninger og verdier de møter barna med. Vi i Kulturbarnehagen vil vektlegge leken som den viktigste arenaen for utvikling av sosial kompetanse. Språkstimulering Språket er forbundet med intellektuell, sosial og emosjonell utvikling. De voksnes aktive utnytting av alle muligheter for samtale, forklaring, sang og lek i forbindelse med frie samværsformer og omsorg, er grunnleggende for barnas tidlige språk og begrepsutvikling. De voksne er rollemodeller og det er viktig at vi snakker med barna og ikke til barna. Med dette menes at vi ikke bare skal gi beskjeder som kom og spis. Vi skal ta initiativ til å snakke om alt fra hva som er urettferdig til hva heter det som har fire hjul. Mange barn har et språk som vi voksne ikke helt forstår. Dette er helt vanlig i førskolealderen. Det kan fort oppstå misforståelser og vi voksne må ta oss tid og forsikre oss om at vi har forstått det som barnet prøver å formidle. En forutsetning for språkstimulering i barnehagen er at barnet føler seg trygge nok til å gjenta for at vi skal forstå. Barn med spesielle behov Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger, og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne. 14

16 Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan ta del på ulike måter, ut fra egne interesser, kompetanser og utviklingsnivå. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen. Foreldre og eventuelt støtteapparat rundt barna er viktige samarbeidsparter for barnehagen i dette arbeidet. Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barn. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor fellesskapets normer og regler. I tilfeller der Kulturbarnehagen trenger hjelp og veiledning bruker vi helsesøster, PPT og BUP. Glede og humor Humor er lek med ord og tanker. Den fremmer skaperevne og lysten til å leke. Å fortelle vitser og gåter, lage nye historier, parodiere melodier, gjøre grimaser og skøyerstreker, er i høy grad kreativ virksomhet. Barn viser glede i sang, dans, i skapende prosesser som for eksempel forming eller ordspill, de har gjensynsglede og gruppeglede. Barn trenger også å bli bekreftet fra de voksne på glede som er knyttet til deres aktive utfoldelse i øyeblikket. Humor har en viktig plass i barnas liv. Typisk for språklig humor er det overraskende, det rare, det som ikke harmonerer med omgivelsene. Humor gir livsglede og overskudd. De problematiske sidene ved livet kan bli bearbeidet gjennom humor. Humor får da også en egen terapeutisk funksjon. Humorens plass i barnehagen kan begrunnes på mange måter, men i likhet med leken må også humorens viktigste begrunnelse ligge i dens egenverdi. I Kulturbarnehagen er humor og glede viktig. De voksne bruker bevisst humor i hverdagen for å skape kontakt, gjøre situasjoner mindre høytidelig og ufarlig, og for å motivere til deltakelse i lek og aktiviteter. Vi viser omsorg gjennom humor og vi vil være voksne som deler positive hendelser og opplevelse med barna og oppmuntre til å dele sine gleder med andre. Faste tradisjoner skaper fellesskapsfølelse og det er noe vi kan glede oss til sammen. Forberedelse og etterarbeid er med på å forsterke opplevelsen og gleden. Vi vil være positive voksne som fokuserer på glede i hverdagen. Det må være rom for tull og tøys og å kunne se det komiske i situasjoner. Barnehagefaget Barnehagefaget, eller barnehagelærerprofesjonen, er et vanskelig felt å forklare og sette tydelige ord på, nettopp fordi den rommer så mye. Handling og praksis lar seg ofte ikke forklare i klare og entydige begreper, og vissheten om kan føre til at profesjonsgruppen blir lite tydelig. Pedagogyrket er en kombinasjon av faglig sikkerhet og kritisk refleksjon. På den ene siden selvtillit og trygghet fundert på kunnskap om riktig praksis, på den annen side kontinuerlig refleksjon om handlingene er korrekte og faglig begrunnede. I større grad enn før forventes det fra myndighetene at barnehagevirksomheten defineres, planlegges, synliggjøres, dokumenteres og evalueres. Gjennom en presisering og styrking av 15

17 pedagogidentiteten kan profesjonaliteten bli tydeligere. Det er derfor viktig at vi i barnehagen blir flinkere til å sette ord på og vise frem hva vi gjør. Barnehagen er en pedagogisk institusjon som i likhet med skolen skal være et supplement til foreldrenes oppdragelse. Hjemme oppdrar vi hvert enkelt barn. I barnehagen tilrettelegger vi for og utvikler barn i gruppe. Rammeplanen slår fast at småbarnsalderen (0-6 år) er en intensiv læringsperiode med egenverdi. Den omsorg, oppdragelse og læring man gir barn i alderen 0-6 år legger grunnlag for barnets holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker, og for livslang læring. Læringsprosessen for oss mennesker starter ikke når vi begynner på skolen, men fra vi blir født! Barn venter ikke med å lære til de begynner på skolen, da er hovedgrunnlaget allerede lagt. I barnehagen øver barna seg hver dag på det viktigste i livet; å omgås andre mennesker og finne sin egen plass og sin egen verdi i den sosiale verden vi lever i. På skolen står faglig kunnskap og læring i sentrum, og kompetanse måles i hvilke faglige kunnskaper og evner man har. I barnehagen har vi den sosiale kompetansen i fokus læren om andre og seg selv, og seg selv i forholdet til andre mennesker. I barnehagen møter barna jevnaldrende og får oppleve å være en del av en gruppe. Sosial kompetanse har den største betydning for hvem vi er og blir i fremtiden, og evne til samarbeid er en meget viktig egenskap å ta med seg videre i livet. Pedagogisk grunnsyn Med pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for en pedagogisk virksomhet. I en personalgruppe vil man aldri være helt enige om alt, men i barnehagen er det viktig å finne en felles plattform. Den ideelle måten å nærme seg den sosiale oppdragelsen på er verken gjennom autoritær oppdragelse eller fri vekst, men gjennom handlinger og samtaler mellom barn og voksne der forholdet preges av innlevelse og anerkjennelse av barna. Vi voksne skal jobbe mot å vise barna respekt. Med dette menes at vi skal vise at vi ser hvem hvert enkelt barn er. Vi skal for eksempel vise at vi ser barnets sinne og forstår at barnet er sint, samtidig som vi skal vise at barnet ikke får lov til å slå, dytte, svare ekkelt selv om han/hun er sint. Når vi setter grenser må vi prøve å finne ut hva som faktisk har skjedd og ikke bare anta at det vi tror vi har sett, er det som har skjedd. Vi jobber mot at vi skal være tydelige voksne og sette klare grenser. Dette skaper trygghet og gir barna klare signaler om hva som er akseptert adferd. For eksempel er det ikke lov å erte, spytte, slå, konsekvent utestenge enkeltbarn fra lek eller å gjøre andre ting som går utover andre barn. Til grunn for alt arbeid som skjer i barnehagen ligger den pedagogiske plattformen. Den skal være et felles ståsted for personalet i Kulturbarnehagen. Hos oss er det trygghet, trivsel og tillit som er det grunnleggende. Vi vil tilrettelegge for et miljø som tar barns medvirkning og barndom på alvor. I trygghet legger vi: At barna skal bli kjent med hverandre og de voksne, at de skal ha venner blant de andre barna. De skal ha respekt for hverandre og godta hverandres ulikheter. De skal tørre å være seg selv og kunne vise følelser, både sinne og glede. Uansett om barnet trenger lang tid for å bli trygg på rutiner eller går rett inn i gruppa, skal barnehagen være et sted der barnet føler seg velkommen. Vi som voksne må være bevisst på at alle barn har forskjellige personligheter, og dermed kunne ivareta det enkelte barns individualitet. Skal barn tørre å vise følelser, må de vite at deres følelser blir tatt seriøst. Det å kunne være en trygg voksen som barna vet at de kan stole på, og som de vet er 16

18 tilstede når barnet trenger det, er en viktig faktor. Vi vil gi barnet opplevelser i samvær med barn og voksne i barnehagehverdagen. Det gjøres bl.a. ved å arbeide systematisk med samspill og kommunikasjon. Vi vil at hvert barn skal utvikle sin personlighet, samtidig som de trenger å utvikle gode sosiale ferdigheter. I trivsel legger vi: For at man skal trives, må i utgangspunktet de grunnleggende behov være dekket, slik som mat og tørre klær. Deretter kan man gi fantasi og kreativitet utfordringer, gjennom lekemateriell og inspirerende rom inne og ute. Humor i hverdagen er viktig og det å føle seg ønsket, at man føler at man med sitt nærvær er til glede for andre. Voksne i fellesskap med barna, tar initiativ til nye og spennende aktiviteter. Det å føle at man har medbestemmelsesrett er godt og viktig, enten man er barn eller voksen. Vi vil fokusere på positiv forsterkning, og møte barnet med interesse, varme og omsorg. I tillit legger vi: Skal man kunne føle tillit, er det viktig at man føler at man blir tatt på alvor, at man blir respektert og akseptert for den man er. At man kan komme hverandre i møte og vise gjensidig respekt. Det å vise tillit er det samme som å kunne stole på noen, og for å kunne det, så må man være trygg, både på seg selv og den andre. For de minste barna kan det å føle tillit være for eksempel at de vet at de får mat. Mens for de største barna kan tillit være at de stoler på den voksne. Voksne er anerkjennende og viser barna respekt og forståelse. På samme måte skal barna ha respekt for de voksne. For Kulturbarnehagen er det viktig å se hele barnehagen som en helhet, at personalet har ansvar for alle barna, uavhengig av avdelingstilknytning. Barnehagens verdigrunnlag Alle mennesker har verdier som de lever etter. Vi tar hele tiden valg basert på disse verdiene. Utfordringen er ikke å velge verdier vi kan leve med - men å velge verdier vi ikke kan leve uten. En definisjon på verdier i barnehagen kan være "Verdier er å ligne med personlighetstrekk de få, sterke begrepene som skal kjennetegne barnehagen vår i ett og alt". Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Nestekjærlighet og solidaritet er grunnsteiner i vår kultur. I barnehagen er det av stor betydning at barna får oppleve varme og kjærlighet. I barnegruppa kan de utvikle solidaritet med andre barn. Siden kristen tradisjon og etiske grunnverdier er en del av vår kulturtradisjon, vil det være naturlig å legge vekt på etikk. Vi vil hele tiden være bevisst vår rolle som verdiformidlere, ta hensyn til og respektere det enkelte barn og dets bakgrunn. Vi vil svare på spørsmål fra barna, og vi vil formidle noen høytidstradisjoner, uten at det skal være forkynnende. Etikk er læren om det gode liv og samfunn. Det enkelte barns utvikling og modning forutsetter trygge og stimulerende omgivelser, trygge og omsorgsfulle og anerkjennende voksne. 17

19 Barns medvirkning Barns medvirkning er en sentral del av Barnehageloven. Den sier at: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3) Også FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har derfor rett til å uttrykke seg og få innflytelse på sitt liv i barnehagen. I pedagogisk sammenheng er medvirkning et omfattende begrep som kan være vanskelig å definere. En enkel definisjon kan være deltakelse i beslutninger som gir en viss innflytelse over hva som skal skje og hvordan. Medvirkning handler ikke om å begrense til enten/eller avgjørelser, men skal omfatte barnets rett til å uttrykke følelser, meninger og synspunkter ved alt som berører dem og deres hverdag. Det enkelte barn skal ha innflytelse på både hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert. Det handler ikke om at alt ansvaret overlates til barna og at alle barn får gjøre slik de vil. Det vil alltid finnes grenser for hva som er akseptabelt, og som pedagog har man et ansvar å veilede barnet. Medvirkning handler i større grad om å være delaktige i beslutninger som omhandler innhold og arbeidsmåter i barnehagen. Det skal være rom for ulike perspektiver - barnets perspektiv er like verdifullt som den voksnes! Barn gir uttrykk for hva de ønsker og hvordan de har det på mange måter. De største barna i barnehagen gir ofte uttrykk for hva de mener og føler ved å bruke språk. Det er også viktig å være bevisst barnets kroppsspråk slik at man kan fange opp signaler som er vanskelig å ytre med ord. For de aller minste barna er ikke formuleringer som å uttale seg eller ytre sine meninger de mest velegnede. Barn kan utrykke seg helt fra de blir født. Det er deres ulike uttrykksformer kroppslig, nonverbalt og verbalt vi må ta utgangspunkt i. Det er ved å lytte og prøve å tolke deres nonverbale språk, samt være observant i forhold til det de uttrykker i handling, at voksne i barnehagen kan gi rom for barns perspektiv og opplevelser. En annen sentral del av barns medvirkning er den voksnes rolle i forhold til å være selvbevisst og kunne skille mellom egne og andres opplevelser. En viktig forutsetning for barns medvirkning er at den voksne skaper rom for medvirkning ved å lytte og samtale med barna. Vi forsøker, så langt det lar seg gjøre, å planlegge den pedagogiske virksomheten slik at det er rom for at barn kan ta en naturlig del i utformingen av hverdagen. Dette skjer i størst grad gjennom daglige dialoger, men også organisert gjennom samlingsstund eller andre arenaer hvor vi utveksler ideer og tanker om hva vi ønsker å gjøre i barnehagen. Dette er noe som også synliggjøres i arbeidet vårt med satsningsområdene drama, forming og musikk hvor vi daglig lar oss inspirere av barnas nysgjerrighet, skaperglede og fantasi. Å gi barn medvirkning, innebærer å skape gode dialoger mellom barna og de voksne. De voksne må være mer opptatt av det som utvikler seg i dialogen enn å begrense barna ut i fra regler og systemer. Dialog er en prosess preget av lytting, åpne spørsmål, bekreftelser, positive kommentarer, oppmuntring, støtte, bidrag av egne tanker, utfordringer og god tid. I en dialog er barn og voksne likeverdige deltakere som gjensidig påvirker hverandre. 18

20 Medbestemmelse kan ofte være forhandlinger der barna får opplevelse innflytelse i gruppa. Samtidig vil de også oppleve at i et barnehagefellesskap blir det ikke alltid som de selv ønsker. Å få være med å bestemme er ikke det samme som å bestemme alene. Våre forhandlinger med barna må bli en gjensidig prosess der barn påvirker voksne, voksne påvirker barn og barn påvirker barn. Forhandling er en viktig side ved medvirkningsarbeidet der både barn og voksne vil måtte endre sin forståelse og tilpasse seg. Å få forhandlingserfaringer tidlig vil styrke både evnen til toleranse og respekten for andre. Medvirkningen kan ved forhandlinger gi plass for egen selvstendighet og integritet, samtidig som barnet er en deltaker i et fellesskap og ser seg selv i sammenheng med andre. På denne måten blir medvirkning et bidrag til læring av demokratiske væremåter og motvirker egoistisk tenkning. Barns medvirkning i barnehagen kan derfor ses på som en viktig side ved læring av sosiale ferdigheter. Det å tørre å ytre sin mening er en sentral del av det å kunne ta avgjørelser og prege sin egen livssituasjon, og ikke minst det å være delaktig i et demokratisk samfunn. Å lykkes med medvirkning i barnehagen gir gode gevinster, både for barn og voksne. Basiskompetanse Basiskompetanse er definert som utvikling av sosial handlingsdyktighet og utvikling av språk og kommunikasjon i vid forstand. De viktigste forutsetningene for at barn skal kunne utvikle en sosial handlingsdyktighet og evne til å kommunisere med andre, ligger i måten sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter ivaretas på i barnehagen, altså i det gjennomløpende innholdet og arbeidsmåtene. Sosial handlingsdyktighet og kommunikasjon henger uløselig sammen. Å uttrykke seg krever trening. Barnehagen skal bidra til at det enkelte barn utvikler slike basiskvalifikasjoner. Barnet skal: - Kunne ta og opprettholde kontakt med andre. - Utvikle et positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne. - Utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet. - Kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler. - Kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre. - Lære seg og selv å bidra til å utforme positive normer for samhandling. - Utvikle et godt muntlig språk. - Kunne kommunisere effektivt på ulike plan. 19

21 Kulturbarnehagens satsningsområde Hvert år velger vi et tema som vi setter ekstra fokus på. Vi kaller det barnehagens satsingsområde. Ut fra vårt satsningsområde har vi i hvert fagområde presentert ulike punkt som vi jobber med i barnehagen. Rammeplanens 7 fagområder formet som en blomst:

22 Kultur og tradisjoner Tradisjonene vi markerer er knyttet til vår kulturarv, historie og til årstidene. Felles opplevelser som turer, fester og tradisjoner styrker samholdet på huset, og gir barna felles utgangspunkt for lek og aktiviteter. Ut fra barnegruppas sammensetning vurderer vi hvert år om det er andre begivenheter som skal markeres. Kultur Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om og levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. Gjennom deltakelse i kultur, skaper barn sin kultur. Barn gjenskaper selv og fornyer kulturen, i samspill med hverandre, med voksne og med det kulturmøtet de får med andre mennesker og situasjoner. Barn fortolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av. Barns egen kulturskaping og lek fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. Barn må få muligheter til å uttrykke seg gjennom mange «språk» og kombinere disse i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk. I vårt mediesamfunn mottar barn mange inntrykk. De må få hjelp til å bearbeide sine inntrykk og å reflektere over og sortere informasjon. Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som vil være berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. Personalet må være tydelige modeller og bevisste på eget kulturelt og verdimessig ståsted. For å ivareta barnehagens oppdragermandat må personalet erkjenne sin rolle som kulturformidlere gjennom egen væremåte. Personalet må være åpne for å reflektere over egne holdninger og handlinger. Barnehagen bør ta del i kulturen i nærmiljøet gjennom møte med institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Eldre generasjoner kan dele viktig kunnskap med barn og personalet i barnehagen. Personalet bør formidle tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom bøker, litteratur, sang og musikk og kreativ virksomhet. Barnehagen er en formidler av tanker, uttrykksmåter og verdier både fra den lokale og nasjonale kulturarv. Verdiformidling og oppdragelse hører sammen. De estetiske fagene er ofte definert som kultur. Vi ønsker at barna skal oppleve glede og stolthet med å skape sin egen kultur. Senere i livet kan nettopp disse erfaringene være gode hjelpemidler for barnas videre utvikling. 21

23 2. Kulturbarnehagens formål "Foreningens formål er å eie og drive barnehage i Tromsø. Virksomheten har et ideelt (ikke økonomisk) formål. Barnehagen skal søke å sikre barna gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nært samarbeid med barnas hjem. Virksomheten skal drives i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for drift av barnehage. Barnehagen skal være livssynsnøytral. Det estetiske (musikk, forming og drama) skal vektlegges." Kulturbarnehagens hovedmålsetting "Vi ønsker å skape et kreativt miljø, gjennom drama, musikk og forming, hvor vi ivaretar barnas fantasi og glede og gir dem mulighet til å utfolde seg og opplever mestring". Barnets utvikling ses som et dynamisk og tett sammenvevet samspill mellom dets mentale og fysiske forutsetninger. Vi som arbeider i Kulturbarnehagen ønsker å støtte barnas utvikling av et positivt selvbilde. Barn trenger et miljø som er med på å utvikle selvtillit og opplevelse av mestring. I tillegg har de behov for mangfold, frodighet, variasjon og utfordringer. Vi i Kulturbarnehagen mener at et godt redskap for å få til dette er å bruke de estetiske fagene. En estetisk opplevelse vil si å oppleve og utforske gjennom sansene. For barn er dette naturlig og derfor ønsker vi å ta utgangspunkt i dette. Ved å legge til rette for at barna skal bruke sansene til å oppdage og erfare omgivelsene rundt oss. For å fremme det skapende i barnet vil vi jobbe med de estetiske fagene både som opplevelse/inntrykk og som uttrykksmiddel. Barna skal i hverdagen få opplevelser som gjør at de bruker sansene sine. Å kjenne igjen det vakre når en ser det er en egenskap som er viktig på flere måter. Det vekker glede som spres til de rundt oss, det bygger et positivt selvbilde, det preger personligheten, det stimulerer til utvikling og mestring og kunnskap på andre felt. Estetikken stimulerer kreativiteten og stimulerer fellesskapet. Hos oss skal barn få utforske sansene, utvikle fantasien og kreativiteten og oppleve glede gjennom de estetiske fagene. Kulturbarnehagens visjon En barnehage som får frem det beste i hvert enkelt menneske. Personalet i Kulturbarnehagen ønsker å jobbe i en barnehage hvor barna og deres behov står i fokus. Både barn og voksne skal få oppleve seg selv som et unikt og verdsatt individ, samtidig som vi også er en viktig del av et demokratisk fellesskap. Vi vil arbeide for at miljøet i Kulturbarnehagen preges av trygghet og glede. Trygge omgivelser er et viktig utgangspunkt for barns utvikling. Opplevelse av mestring er en viktig del av det å utvikle et positivt selvbilde og tro på egne evner. De første leveårene er en unik periode, preget av stor nysgjerrighet, aktivitet, mestringstrang, mestringsglede og læringsevne. Lek og læring i barnehagen danner et viktig grunnlag for all senere læring og utvikling. 22

24 I vår barnehage jobber vi for: Et arbeidsmiljø preget av respekt, åpenhet, forståelse og samarbeid. Et fagmiljø med høy kompetanse. At barnehagen skal være et trygt sted for barn og voksne. Gode positive holdninger til hverandre, arbeidet og arbeidsplassen. Å ivareta et godt foreldresamarbeid med gode rutiner for innflytelse og medvirkning. ei aktiv personalgruppe med kunnskapsrike og tilstedeværende voksne Kulturbarnehagens profil Alle som jobber i Kulturbarnehagen har utdannelse, erfaring eller personlig interesse i de estetiske fagene. Gleden og interessen med å jobbe med disse fagene blir derfor veldig personlig, og vi voksne kan fungere som forbilder for barna. Personalet skal formidle tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom eventyr, fortellinger, sang, musikk og ulike formingsteknikker. Kulturbarnehagen har utarbeidet egne fagplaner i de estetiske fagene. I hovedsak skal disse fungere som veiledere for personalet når de gjennomfører musikk, forming og dramaaktiviteter for barna. Fagplanene gir en beskrivelse av barnets utvikling i det enkelte fagområdet, og forslag til aktiviteter som kan gjøres i det enkelte alderstrinn. I tillegg er det vedlagt en beskrivelse av materiell barnehagen har, og en liste over adresser til aktuelle nettsider. Presentasjon av Kulturbarnehagen Historikk Kulturbarnehagen ble grunnlagt av Stina Fagertun. Stina drev egen barnehage i mange år før hun i felleskap med foreldrene ønsket å starte en barnehage som i hadde fokus på de estetiske fagområdene. Arbeidet med barnehagen startet i 1996, og 18. august 1997 åpnet barnehagen. Barnehagen hadde i utgangspunktet bare to avdelinger, men ble utvidet til tre avdelinger da det viste seg at barnehagen ble dyrere enn budsjettert. 5. november 1997 ble barnehagen offisielt godkjent av Tromsø kommune, og datoen markeres som barnehagens bursdag. Barnehagen har også sin egen magiske drage, Jan Peder, som er oppkalt etter mannen som bygde barnehagen. Han bor på loftet i barnehagen og er også en del av barnehagens logo. Sommeren 1998 byttet barnehagen navn fra Vesterlia Tema og Kulturbarnehage til Kulturbarnehagen. Høsten 2010 ble hele barnehagen renovert og utvidet med en ny småbarnsavdeling. Begge småbarnsavdelingene ble flyttet ned til 1. etasje, og begge storbarnsavdelingene ble flyttet opp til 2.etasje. 9. mai 2011 var renoveringen ferdig. Kulturbarnehagen i dag Kulturbarnehagen er en privat barnehage som er organisert som en ideell forening. Det betyr at foreningen er medlemsstyrt, ikke eierstyrt og er selveiende. Kulturbarnehagen har ingen økonomisk formål. Barnehagen har egne vedtekter, og i disse er det tatt inn hva som er foreningens navn, formål, og at foreningen er en egen juridisk person med begrenset gjeldsansvar. Videre at foreningen ledes av et styre, regler om innkalling til allmøte og hvilke saker som skal behandles. Regler om vedtektsendring samt oppløsning og avvikling av foreningen. Barnehagen er forpliktet til å følge de lover og regler som er gjeldende for drift av barnehage i Norge. 23

25 Barnehagen har fire avdelinger, hvor to avdelinger er tilrettelagt for barn fra 3-6 år, og to avdelinger er tilrettelagt for barn fra 1 3 år. Det er plass til 61 barn mellom 1 6 år. Alle barna i barnehagen har fulltidstilbud. Barnehagen har 16 fastansatte i 100 % stilling. Barnehagen har egen kjøkkenhjelp. Barnehagen har avtale med PBL - A, og følger deres hovedavtale og hovedtariffavtale. Barnehagen ligger i et miljø med stor grad av eneboliger og mange fine naturområder i nærmiljøet som folkeparken, Bak Olsen og Telegrafbukta. Sør-Tromsøya har to barneskoler: Bjerkaker - og Fagereng skole. Barnehagens organisasjon Organisasjonen er et sted der en gjennom gjensidig hjelp får koordinert innsatsen, for derved å nå de oppsatte mål (Schein). For å klare dette trenges en arbeidsdeling og en integrering av funksjoner. Det er altså ikke nok å fordele arbeidet slik at ulike personer gjør forskjellige ting, men en må også se de ulike funksjonene i sammenheng eller i forhold til den helhet. Formålet med koordineringen er altså aktiviteter og ikke mennesker. Dette er en formell organisasjon, til forskjell fra en sosial organisasjon. Barnehagen er en slik formell organisasjon, der formålet er aktiviteter. Men aktivitetene som utføres, har førskolebarnets behov og forutsetninger som referanse. Aktivitetene eller virksomheten som gjennomføres, blir derfor nært knyttet til målsetninger som gjelder førskolebarnets læring, opplevelse og utvikling. Barnehagen er ellers karakterisert av at personalet i noen tilfeller er faglært og i andre tilfeller ikke har fagutdanning. Videre er barnehagen en typisk ikke-obligatorisk virksomhet, som primært skal være et supplement for foreldre i oppdragelsen av barna. En kan også si det slik at foreldre og førskolelærere har kompetanse som utfyller hverandre. Kulturbarnehagen er en organisasjon som vektlegger samarbeid og gode relasjoner mellom mennesker. Fordeling av ansvar og oppgaver koordineres mellom de ulike leddene med sikte på å nå barnehagens overordnede mål jfr. 2 i barnehagens vedtekter. Kulturbarnehagen som modell: Eierstyret m/ansatte representant Teamledergruppa Allmøtet Daglig leder Ansatte Samarbeidsutvalget Hms - gruppa Huldrestua Hamperokken Tusseskogen 24

26 Allmøtet Allmøtet er barnehagens overordnede organ i alle henseender. Kulturbarnehagen er en ideell forening som eies og drives av foreldrene i barnehagen. Medlemskontingent i Allmøtet er kr. 1000,-. Kun andelshavere har både møte-, tale- og stemmerett på allmøtet. Allmøtet har møte to ganger i løpet av et barnehageår På høstens allmøte kan følgende saker tas opp: Endring av barnehagens vedtekter. Valg av representanter til eierstyret og samarbeidsutvalget. Innkomne brev. På vårens allmøte skal følgende saker tas opp: Årsmelding, Regnskap, Budsjett, Innkomne brev. Eierstyret Kulturbarnehagen ledes av et eierstyre bestående av fem medlemmer. Fire av disse er foreldre som har barn i Kulturbarnehagen. Disse velges blant medlemmene på høstens allmøte. Det skal også velges to vararepresentanter. De ansatte har en representant i styret som velges på første personalmøte i august. Styret er arbeidsgiver og har et overordnet arbeidsgiveransvar for barnehagen. Det innebærer blant annet økonomi, personal, drift, miljø og informasjon og hms. Styret har ansvaret for at barnehagen driftes av i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Styrets overordnede mål er å skape en velfungerende, miljøvennlig og trygg barnehage, der barn, ansatte og foreldre trives. Styret har møte hver måned. Styrets arbeidsoppgaver: Styret har ansvaret for at foreningen og det som vedkommer den blir forvaltet etter loven. Styret har ansvar for at møteprotokoll og regnskap blir ført. Styret foretar opptak av barn i samarbeid med daglig leder. Styret skal fastsette arbeidsinstruks og arbeidsavtaler. (fra barnehagens vedtekter) Styret ansetter daglig leder for barnehagen. Styret foretar videre ansettelse av øvrig personell etter innstilling fra daglig leder. Styret skal fatte beslutninger i alle saker som angår barnehagen og som ikke er lagt til daglig leder, personalet eller allmøtet. 25

27 Samarbeidsutvalget (SU) Samarbeidsutvalget består av 8 representanter: 4 foreldre representanter som velges på høstens allmøte, og 4 representanter fra de ansatte i barnehagen som velges på første personalmøte i august. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ mellom ansatte og foreldre i barnehagen.. Og de skal bli forelagt og uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagenes innhold, virksomhet og forhold til foreldrene. De skal godkjenne årsplan for den pedagogiske virksomheten og se til at barnehagen drives innenfor de rammer som settes av gjeldende lover, forskrifter og vedtekter. Samarbeidsutvalget skal ivareta barnas og foreldrenes interesser når det gjelder å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Foreldre og personale kan be om at saker som angår barnehagedriften tas opp i SU. SU har hovedansvar for alt dugnadsarbeid i barnehagen. Det betyr at de har ansvaret for å organisere foreldrenes innsats ved at de praktiske oppgavene blir fordelt og utført. Dette blir blant annet gjort ved de årlige dugnadene om høsten og våren, ved småreparasjoner og annet vedlikehold. Dugnadsarbeidet er fordelt på ca. 4 dugnader utover barnehageåret. Disse vil være på onsdager, fredager og lørdager. Av og til settes det opp ekstra dugnader. Disse vil bli annonsert av Samarbeidsutvalget. Spørsmål som har med dugnad rettes til leder i Samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget har møter ca. hver 6 uke. SU streber for at alle avdelingene i barnehagen skal være representert i SU. 26

28 Regelverk om dugnad i Kulturbarnehagen 1) Foreldrene er forpliktet til å delta på dugnad. Det er påmeldingsfrist til hver dugnad (frist er som regel 1 uke i forveien). Stiller man uanmeldt kan man risikere å bli sendt hjem. Alle som skal delta på dugnad må melde seg på med fullt navn. Barn skal ikke utføre dugnadsarbeid. 2) Hver familie forpliktes med 11 timer dugnad pr barnehageår. Ved flere barn på tre foreldre osv. regnes 5,5 timer pr. forelder. 3) Ved manglende dugnadstimer ved barnehageårets slutt, faktureres familien for de resterende timer med kr 250 kr pr manglende dugnadstime.dette gjøres i løpet av juni måned. 4) Ved fakturering benyttes samme adresse som for foreldrebetalingen. 5) Dersom et barn slutter eller begynner i barnehagen etter at barnehageåret har startet, er foreldrene forpliktet med én time dugnad pr måned man betaler for selve barnehageplassen. 6) Styremedlemmer og foreldrerepresentanter i samarbeidsutvalget får registrere dugnadstimer for arbeid knyttet til disse verv. Hvis summen av dette og øvrig dugnad utgjør mindre enn 11 timer faktureres familien for de resterende timer med 250 kr pr manglende dugnadstime. 7) Enslige forsørgere kan etter søknad til Samarbeidsutvalget få redusert sine dugnadstimer til 5,5 pr barnehageår. 8) Det er ikke anledning til å overføre dugnadstimer fra ett barnehageår til et annet. 9) Den som er ansvarlig for barnehagens faner på 17. mai, herunder sørger for transport av disse til og fra toget, gis 2 dugnadstimer. Foreldre som spiller instrument i 17. mai-toget, gis 4 dugnadstimer for dette. 10) 17. mai: Isbjørnklubbens overnattingstur: Foreldre som etter avtale med barnehagen deltar på turen gis 7,5 timer for dette. Barnehagen vurderer hvor mange foreldre det er behov for. 11) Dugnadstimer gjennomført på ordinære dugnader i barnehagen, meldes fra til representant fra Samarbeidsutvalget når man kommer og før man forlater dugnaden den aktuelle dagen. I motsatt fall kan det medføre at dugnadstimer tapes. 12) Alle dugnadstimer som arbeides utenom de ordinære oppsatte dugnadene, skal meldes inn skriftlig (gjerne pr e-post) til Samarbeidsutvalget så snart som mulig etter dugnaden er gjennomført og senest innen 5. juni hvert år. I motsatt fall kan det medføre at dugnadstimer tapes. 13) Dersom det er usikkert hva som defineres som dugnadsarbeid, eventuelt hvor mye et spesielt arbeid vil utgjøre i dugnadstimer, skal dette avklares med Samarbeidsutvalget i forkant av arbeidet. 14) Regelverket gjelder inntil Samarbeidsutvalget fastsetter nytt regelverk. 15) Regelverket kan revideres hver høst. Vedtatt første gang av Samarbeidsutvalget Ajourført pr NB: Høsten 2014 er det nye ordninger angående dugnad: Hver avdeling får hver sine dugnadsdager. Se på kalender når den enkelte avdeling skal ha sin dugnad! 27

29 Daglig leder Styrer er barnehagens daglige leder og øverste pedagogiske ansvarlige. Daglig leder har ansvar for så vel det pedagogiske innholdet som personalledelse og administrativ ledelse og at barnehagen drives etter gjeldende lover og retningslinjer. Daglig leder har ansvar for at barnehagens virksomhet er i tråd med lov og rammeplan, og at barnehagens mål og mandat blir ivaretatt til beste for hvert enkelt barn. Daglig leder er barnehageeieres representant, har ansvar for å lede personalgruppen, og skal sørge for at pedagogteamet arbeider på en måte som gir alle barn de beste utviklingsog læringsmuligheter. Noe av daglig leders arbeidsoppgaver er blant annet å utføre månedlig regnskap og lønn, sette opp årsregnskap og budsjett, oppfølging av personale, sørge for at barnehagen, barn og voksne er forsikret, samarbeide med Nav ang. IAarbeidet, påse at HMS-arbeidet gjennomføres, samarbeid med kommunen om opptak av nye barn, ansettelse av nytt personale, møteplanlegging, påse at planer blir gjennomført, m.m. Daglig leder har møterett, men ikke stemmerett på styremøter og samarbeidsutvalgets møter. Teamledergruppa Daglig leder og pedagogisk ledere utgjør barnehagens ledergruppe. Gruppa har et særskilt ansvar for barnehagens pedagogiske arbeid, daglige drift og kollegaveiledning. Teamledergruppa har det formelle ansvaret for å ivareta foreldresamarbeidet, at oppsatte planer, rutiner og dagsrytme følges. Teamledergruppa har møte ca. en gang pr. uke. Pedagogisk leder har ansvaret for det administrative arbeidet på avdelingen. Det innebærer blant annet samarbeid med samarbeidspartnere som PP-tjenesten, helsestasjon, barnevernet el. Pedagogisk leder skal gjennom ulike planer sikre kontinuitet, variasjon og kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Det er blant annet forbereder og gjennomføring av foreldresamtaler, observasjon, faste arbeidsoppgaver knyttet til de ulike vaktene, øvingslærer for studenter og veiledning av pedagogiske medarbeidere. I tillegg har pedagogisk leder ansvar for dokumentasjon på avdelingen. HMS-gruppa Hms gruppas arbeid er i hovedsak å ivareta helse, miljø og sikkerhet i barnehagen. Gruppa består av tillitsvalgte fra fagforbundet og utdanningsforbundet, brannvernleder, verneombud og daglig leder. HMS-gruppa jobber med opplæring i bruk av avvik og skadeskjema, forebyggende tiltak på bygg og uteområdet, psykososialt arbeidsmiljø og sykdom / fravær blant ansatte, brukerundersøkelse for foreldre og ansatte, antimobbeplan og beredskapshåndbok over sykdom, ulykker m.m. Daglig leder og verneombud gjennomfører HMS-rutiner minimum to ganger pr. år. Personalet sjekker kontinuerlig at det ikke er uregelmessigheter på uteområdet og i barnehagens lokaler. Eventuelle avvik meldes til daglig leder, verneombud, styret og samarbeidsutvalget. Barnehagen har brannvernsrutiner og egen «brannperm» med brannvernopplæring for både voksne og barn. Det utføres to brannøvelser i løpet av året. Disse er både planlagte og ikke planlagte. Alle ansatte har opplæring i førstehjelp en gang i året. Barnehagen har en beredskapsplan som inneholder rutiner til hvordan personalet skal forholde seg i ekstreme situasjoner som brann og ulykker. 28

30 Når vi går på tur med barna skal det alltid tas med mobil, telefonliste for samtlige barn og førstehjelpsutstyr. Barna skal også bruke refleksvester. Barnehagens uteareal er godkjent av forebyggende arbeidsmiljø, dvs. at barnehagens lekeapparater og øvrig uteareal følger de regler og normer som er satt for en sikker lekeplass. Hms gruppa har møte hver 6. uke. Ansatte Personalgruppen i Kulturbarnehagen består av daglig leder, styrervikar, pedagoger, pedagogiske medarbeidere, kjøkkenhjelp og andre som har praksis over kortere eller lengre perioder. Det er god spredning i personalgruppen både når det gjelder alder, kjønn, kompetanse og erfaring. Kulturbarnehagen er en åpen og serviceinnstilt barnehage. Dette synliggjøres ved at de ansatte er åpen for de endringer som er i samfunnet, de jobber for å være tydelige på de føringer fra Rammeplanen og barnehagens egne planer, styret og samarbeidsutvalget. Arbeidsfordelingen er basert på kompetanse og erfaring. Personalet utfordres til å utvikle seg og søke ny kompetanse, støtte og hjelpe hverandre til å nå et høyere kompetansenivå. Alle ansatte har ansvar for at planer og rutiner følges, samt legge grunnlag for godt samarbeid og felles utvikling. Samtlige ansatte skal betrakte barnehagen som en helhet og ha omsorg for alle barna. Videre plikter de å gjøre seg kjent med de aktiviteter som planlegges i løpet av barnehageåret som eksempelvis handlingsplaner, virksomhetsplan, årsplan og lignende. Kulturbarnehagen drives etter likeverds- og teamprinsippet. En hver ansatt er like viktig for at barnehagen skal drives forsvarlig i henhold til blant annet vedtekter og rammeplan. Det legges spesiell vekt på drama/teater, forming og musikk for å nå de pedagogiske målene. De ansatte plikter å ivareta de oppgaver som er nødvendig for den daglige drift av barnehagen, og sette seg inn i, og følge barnehagens rutiner for internkontroll og branninstruks, hms arbeidet. Barnehagen følger gjeldende lover og forskrifter for bemanning i barnehagen. Grunnbemanningen er 1 førskolelærer og 2 pedagogiske medarbeidere på hver avdeling. Regelen er at hver førskolelærer skal ha maks 18 barn over 3 år, eller 9 barn under 3 år. Er det flere barn tilsettes flere førskolelærere. For alle stillingene er det utarbeidet egne stillingsinstrukser. Kulturbarnehagen ansetter ikke personer under 20 år. De ansatte tilknyttet avdelingen går ulike vakter: Tidligvakt, mellomvakt og seinvakt. Dette innebærer at det ikke alltid er tre/fire ansatte tilstede hele dagen. Kjernetiden, dvs. tiden da alle er på jobb, er mellom kl Pedagogisk leder har 4 timer ubunden arbeidstid (planlegging) pr uke. Det betyr at de har noe kortere vakter på avdelingen. 29

31 Hovedmål for personalet er å etablere ei stabil personalgruppe. Noen av tiltakene for å få til dette er: a) Etablere gode arbeidsvaner. Spesielt med tanke på å unngå stress og slitasje. b) Motivere til trening etter arbeidstid. c) Faglig kursing av ansatte med hovedfokus på satsingsområdene. d) Legge til rette for videreutdanning av de ansatte. e) Oppfordre til faglig og personlig utvikling. f) Sosiale og faglige arrangementer for personalet. g) Studietur med innhold av de estetiske fagene. Taushetserklæring / plikt Erklæring om taushetsplikt Personalet har taushetsplikt etter Barnehagelovens 20. Regelen verner barna, foreldre og ansatte i barnehagen. Taushetserklæringen forplikter den ansatte til å hindre at andre får kjennskap til opplysninger som han / hun får om privatpersoner og deres forhold til barnehagen. Taushetsplikten gjelder også etter at ansettelsesforholdet til barnehagen er over. De ansatte er kjent med det ansvar som kan bli gjort gjeldende dersom taushetsplikten ikke overholdes. Regler om taushetsplikt i forvaltning har som siktemål å forhindre at opplysninger bl.a. om noens personlige forhold som forvaltningsorganet får kjennskap til føres videre til uvedkommende. Offentlig tilgjengelige opplysninger som navn, fødselsdato, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted omfattes ikke av taushetsplikten. Kulturbarnehagen har allikevel valgt å skjerme barn og foresatte i den forstand at navn og personlig informasjon ikke brukes i noen sammenhenger. Barnehagen er et lite miljø. En bør derfor være varsom med å gi anonymiserte opplysninger til andre foreldre, som lett kan spore tilbake til den det gjelder. Opplysninger kan gis når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f. eks når det er alminnelig kjent eller er alminnelig tilgjengelig andre steder. Det at taushetsplikten i visse tilfeller ikke gjelder, betyr ikke at det foreligger en plikt til å avgi opplysningene. Barnehagepersonalet har opplysningsplikt overfor sosialtjenesten og barnevernet (Lov om barnehage 21 og 22). Politiattest Den som skal arbeide i barnehage må legge fram en tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager. Barnehagen kan kreve politiattest etter første ledd også for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen (Lov om barnehager 19). Personalet må fremvise ny politiattest hvert år. Vikarer Vikarene i barnehagen har begrenset arbeidsoppgaver. Hovedregelen er at de ikke skal være alene med barna. Bleieskift og hjelp på do er heller ikke arbeid som vikarene gjør. Vikarenes viktigste oppgave er å være sammen med barna, og hjelpe de når det er behov for det. I Kulturbarnehagen forsøker vi så langt det lar seg gjøre å ha tilgjengelige «fastvikarer» på huset. Dette gjør vi for å skape stabilitet på avdelingene, både for barn og voksne. 30

32 Studenter, skoleelever og andre De ansatte i Kulturbarnehagen har en positiv holdning til å ta imot studenter, skoleelever eller andre som ønsker praksis i barnehagen. Barnehagen har hatt avtale med høyskolen i mange år på at barnehagelærer- og barnevernpedagstudenter kan gjennomføre sin praksis hos oss. I de aller fleste tilfellene har vi vært heldig og samarbeidet med dyktige studenter som har vært til stor inspirasjon i det daglige arbeidet. Målet med praksis for studentene og skoleelevene er å delta og oppleve hvordan det er å arbeide i barnehagen. Studenter, skoleelever og andre som er i barnehagen for en kort periode har ikke ansvar i barnehagen. Med det menes at de er under opplæring, og skal ikke regnes som personale eller vikarer. Andre samarbeidspartnere Kulturbarnehagen har mange samarbeidspartnere. Barnehagen har jevnlig kontakt med helsestasjonen, fysioterapeut, PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), barnehagekontoret og BUP (barne- og ungdomspsykiatrien). Disse instansene er til god hjelp hvis et barn trenger ekstra hjelp og oppfølging. Barnehagen har også samarbeid med grunnskolen, spesielt i forbindelse med skolestart for de største barna. Vi har et flott samarbeid med andre barnehager i nærområdet. For eksempel har de eldste barna førskoletreff ca. en gang i måneden. Treffene starter opp hvert år i januar.barnehagen har også samarbeid med flere instanser i Tromsø kommune. Ofte handler det om opptaket barn som skal begynne i barnehagen, tildeling av støttepedagog og behandling av regnskap og årsmelding. Ellers har barnehagen samarbeid med NAV og Troms Produkt. Da handler det ofte om praksisplass for voksne som ønsker å jobbe i barnehagen. Forsikring -transport Barnehagen har forsikring hos Saga forsikring. Forsikringen gjelder ulykkesforsikring på barn og voksne, gruppelivsforsikring, forsikring av bygg og yrkesskadeforsikring. Alle barn og ansatte er forsikret i barnehagetiden. Barnehagen har også en kollektiv ulykkesforsikring for den tiden barna oppholder seg i barnehagen. Forsikringen gjelder også for turer og arrangementer utenfor barnehagen. Barnehagen må ha foreldrenes skriftlige tillatelse til å ta med barna på turer hvor vi benytter og offentlige transportmidler (taxi og buss). Skjema deles ut av pedagogisk leder på avdelinga hvert år. Eventuell skade / uhell i barnehagen registreres på et skadeskjema som blir oppbevart i barnehagen. Ved ulykke sendes utfylt skademelding til Saga forsikring. De ansatte har pensjonsforsikring hos Storebrand gjennom PBL - A. Bygning Barnehagen skal ha lokaler og uteområder som er egnet for formålet ut i fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. Barna skal ha muligheter for varierte aktiviteter i trygge omgivelser. Huset som rommer Kulturbarnehagen har to plan. I første etasje er det to avdelinger for små barn, kostymelager, forming-, keramikk- og vaskerom. I andre etasje er det to avdelinger for store barn, arbeidsrom til ansatte og daglig leder, pause- / møterom. Begge etasjene har kjøkken. Kulturbarnehagen er et bygg med mange små rom. De fleste rom er utformet ut fra hva slags aktivitet som skal gjennomføres der og personalet har funnet mange smarte løsninger for å bruke vegger og kroker til lagerplass og oppbevaring av utstyr. 31

33 I utgangspunktet var det tenkt at hver avdeling skulle være spesielt tilrettelagt for ett fagområde, Hamperokken tilrettelagt for forming, Huldrestua tilrettelagt for drama, og Tusseskogen tilrettelagt for musikk. Av praktiske årsaker lot det seg ikke gjøre. I stedet har de voksne organisert hver avdeling slik at de kan gjennomføre aktiviteter i alle fagområdene. Siden Huldrestua har scene bruker barnehagen denne avdelinga til de fleste forestillingene. Da barnehagen ble bygd var den tenkt til 46 barn over 3 år, og 4 barn under 3 år. Det var da nok med ett hvilerom. I dag er småbarnsplassene utvidet til 19 barn. Småbarnsavdelingene har nå egen hvileplass under veranda. Utemiljø/Nærmiljø Kulturbarnehagen har en fantastisk fin utelekeplass! Rett utenfor døra er det trær, akebakke, bålplass, små gjemmesteder og vi har vårt eget steingjerde. Vi har ei aktiv og engasjert foreldregruppe som opp igjennom årene har snekret og bygd flere lekeapparater. Rett ved siden av barnehagen er det også en fotballbane og en liten skog som eies av grendelaget som barnehagen kan benytte seg av. Uteområdet gir barna muligheter for uforstyrret lek i små og store grupper. Det kuperte terrenget gir også barna fysiske utfordringer og lærer dem å beherske kroppen sin, noe som er viktig for barnas motoriske utvikling. Vedlikehold Det meste av vedlikehold utføres av foreldrene på oppsatte dugnader. I tillegg har barnehagen en del serviceavtaler. Foreldresamarbeid I Rammeplanen (kapittel 1.6) står det at foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling, og at personalet må finne balanse mellom å vise respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på. Foreldrene overlater ansvaret for barna til et personale de i mange tilfeller ikke kjenner. Et nært og godt foreldresamarbeid er derfor en viktig forutsetning for at både barn og foreldre skal oppleve trygghet i barnehagen. Vi vet at det er viktig at foreldrene føler seg trygge på at barna har et godt sted å være, og at de blir tatt best mulig vare på både fysisk og psykisk. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barnas utvikling og trivsel, og det daglige samarbeidet skal bygge på gjensidig åpenhet og tillit. I barnehageloven dekker de to begrepene forståelse og samarbeid ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Et godt samarbeid er det beste utgangspunkt for arbeidet med barna. Vi vil ha en barnehage som bygger på tillit og åpenhet mellom foreldre og personalet. For å skape et best mulig utgangspunkt 32

34 for barnet, må samarbeidet baseres på gjensidig respekt. Vi er opptatt av at samarbeidet med foreldrene skal foregå på en åpen og ærlig måte. En åpen dialog forutsetter at barnehagen får tilbakemelding om det er noe foreldrene er fornøyd /misfornøyd med, det samme vil personalet gjøre ovenfor foreldrene. Dette gir oss en reell mulighet til endring og kvalitetsutbedringer. Den daglige uformelle kontakten mellom foreldre og personalet i barnehagen i bringe og hentesituasjoner anser vi som svært viktig. Vi vil at hver enkelt av foreldrene skal føle seg godt mottatt i barnehagen. Den daglige kontakten skal være en viktig kontaktform i tillegg til foreldresamtaler og foreldremøter. Vi jobber kontinuerlig for å skape et gjensidig tillitsforhold mellom foreldrene og personalet. Personalet skal respektere foreldrenes kjennskap til eget barn, deres kompetanse og ansvar som foreldre. Vi vil jobbe for at foreldrene skal stole på personalets kompetanse og bedømmelse av barnet i gruppa. Vi ønsker at foreldrene engasjerer seg i barnehagens liv og innhold, og at de skal oppleve respekt for sine synspunkter og meninger om barnehagens innhold. Vi vil at foreldrene skal være med på å vurdere arbeidet vi gjør i barnehagen. Vi vil at foreldrene skal føle seg trygge på at vi tar oss av barnet deres på best mulig måte. De ansatte i Kulturbarnehagen er stolte av foreldregruppa. De er aktive på foreldremøter og dugnader, og de stiller opp på forskjellige arrangementer. Foreldrene har også dugnadsplikt i barnehagen. I tillegg til det flotte arbeidet som gjøres på dugnadene, er dette en fin arena for foreldrene til å bli bedre kjent med hverandre. Personalets forventninger til foreldrene Vi ønsker at foreldrene: - spør om noe er uklart - gir informasjon angående endring i hjemmeforhold - gir både positiv og konstruktiv kritikk - gir beskjed ved fravær og om barnet kommer sent - viser interesse og spør om barnets dag - gir beskjed om hvem det er som henter barnet, hvis det er andre enn de som kommer - kommer på foreldresamtaler, foreldremøter, dugnad og foreldrekaffe - kan komme med forslag til tema/emner og annet de ønsker vi skal gjøre i barnehagen - merker klær og sko, og holder orden i barnas hyller. - sørger for at barnet har funksjonelle klær til enhver anledning - svarer på brukerundersøkelsen - leser planer og annen informasjon slik at de vet hva som skal skje og når. - tar med all skriftlig informasjon som henger i mappa i garderoben. Foreldrekaffe Kulturbarnehagen har tradisjoner med å skape hyggelige sammenkomster med foreldrene. Denne tradisjonen vil vi videreføre med foreldrekaffe i barnehagen. Hver avdeling arrangerer foreldrekaffe ca. annenhver måned. Ved spesielle anledninger som luciamarkering og vernissasje inviteres alle foreldre i barnehagen til en felles foreldrekaffe. Vi opplever at barna syns det er stas å få foreldrene på besøk, og det er også en fin anledning til å bli bedre kjent med andre foreldre på avdelinga. En god tradisjon vi har er at foreldre, etter tur, stiller opp med kosemat/kake til foreldrekaffen. Dette organiseres av pedagogisk leder på hver avdeling. Foreldrekaffen avholdes som regel mellom kl

35 Foreldresamtaler Barnehagen inviterer alle foreldre til individuelle foreldresamtaler to ganger i året; en på høsten og en på våren. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Vi samtaler om barnets interesser og utvikling, og ser på barnehagens og hjemmets mål og forventninger. Foreldrene kan også komme med innspill og ønsker til samtalen. Samtalen er mellom foreldre og pedagogisk leder/barnehagelærer på avdelingen, og den er på ca. 30 minutter. Oversikt over tidspunkt for samtalene varsles på mail og henges opp i garderoben senest 14 dager i forveien. Hvis foreldrene ellers ønsker å snakke med pedagogisk leder eller andre på avdelinga, er det bare å ta kontakt. Det samme gjelder for daglig leder. Foreldremøte Vi har ett foreldremøte i løpet av barnehageåret. Dette møtet er på høsten. Da utveksler personalet og foreldrene erfaringer og informasjon, samt diskuterer aktuelle saker. Betaling - Satser og priser Barnehagen følger barnehagepris som vedtatt av familiedepartementet. Pris for kost og tur varierer i den enkelte barnehage. Kulturbarnehagen tar fortrinnsvis inn barn i 100% plass. Plass Barn nr. 1 Barn nr. 2 Barn nr %, full plass 2405,- 1785,- 725,- Foreldrebetalingen inkluderer all mat barna får i barnehagen samt utgifter til turer og spesielle arrangement som kino, teater og lignende. I tillegg betales det kr. 400,- i kostpenger hver måned. Foreldrefakturaen skal betales forskuddsvis den 1. i hver mnd. Det betales 11 mnd. i året, og juli er betalingsfri måned. Sen innbetaling medfører purringsgebyr og ikke betalt foreldrebetaling mer enn to måneder fører til oppsigelse av barnehageplassen. Søknad om barnehageplass Samtlige barnehager i Tromsø har et variert tilbud tilpasset barn på alle utviklingstrinn. I tillegg er det mange barnehager med spesielle avdelinger eller tilbud, eksempelvis friluftsavdeling. Barnehagene er geografisk plassert over hele Tromsø kommune og har plasser for barn i alderen 1-6 år. Det er mulig å søke barnehageplass hele året. Dersom du ønsker plass ved hovedopptaket må søknad foreligge innen mars måned. De private og kommunale barnehager har samordnet opptak, og søkere vil få svar på sin søknad innen utgangen av april samme år. Opptaket gjelder plasser både i private og kommunale barnehager. Barnehagene samordner opptaket i samarbeid mellom de daglige lederne i det området hvor barnehagen ligger. Barn som får melding om ventelisteplass vurderes fortløpende etter hvert som svar på mottatt tilbud foreligger. Videre vil kommunen søke å opprette midlertidige plasser, dersom barnehagene ikke har plass til alle søkerne som er fylt ett år innen utgangen av august. Barn som fyller ett år i løpet av høsten vurderes tilsvarende dersom det blir ledige plasser. Dersom barnet ikke får plass i den barnehagen som er familiens ønske nummer en eller to, er det i forskriftene til loven gitt klagerett. Kommunen har imidlertid oppfylt garantien om plass, dersom det er gitt tilbud i en barnehage i kommunen. De som ikke får plass i den barnehagen de 34

36 ønsker plass i, kan søke overflytting. Da vil søknaden være en del av ventelisten barnehagen skal vurdere når det blir ledighet (etter oppsigelse). Kulturbarnehagen har følgende opptakskriterier for tildeling av plass: 1. Funksjonshemmede barn i opptaksområdet. 2. Barn til ansatte i barnehagen. 3. Søsken av barn i barnehagen. 4. Barn til medlemmer av barnehagen. En familie er medlem av barnehagen ifra dato medlemskontingent på 1000,- er innbetalt. 5. Barn fra venteliste med registreringsdato. Dette vurderes ut fra kjønn og alder. (Kulturbarnehagens vedtekter 11) Nå kan du også søke barnehageplass i alle barnehagene direkte på nett. Søk barnehageplass via: Servicetorget i Tromsø (Rådhuset) kan være behjelpelig med informasjon om opptaket og søknad på nett, telefon Mail: Servicetorget har åpent mandag - fredag ( sommertid) Oppsigelse Foreldre/foresatte har 2 måneders oppsigelse. Skriftlig oppsigelse leveres til daglig leder i barnehagen. Oppsigelsen gjelder fra den 1. i måneden. Plassene disponeres i oppsigelsestida, og det betales barnehageavgift. Generell informasjon Åpningstider, ferie og fridager Barnehagen holder åpent fra 7.30 til hver dag. Barnehagen har stengt fra 23. Desember til første dag etter nyttårsdagen. Barnehagen stenger kl onsdag før påske. To uker i juli har barnehagen stengt. I tillegg har barnehagen stengt når personalet har planleggingsdager, til sammen 5 dager pr. barnehageår. Siden juli måned er betalingsfri må alle barna ha minimum 4 uker ferie i barnehageåret. Vi oppfordrer foreldrene til å ta ut minst 3 uker sammenhengende ferie på sommeren. Før juleferie, påskeferie og sommerferien sender vi ut lister for å skape en oversikt over hvor mange barn som kommer. Personalet avspaserer opparbeidet overtid når barnehagen holder stengt ved jul og påske. Møter og planlegging Det aller meste som skjer i barnehagen planlegges, og personalet har faste tidspunkt til møter. Morgenmøter: Tidligvaktene og daglig leder møtes hver dag kl Dette er et kort møte der planer for dagen gjennomgås. Hver avdeling informerer også om barn og voksne som er i barnehagen. Avdelingsmøter: Hver mandag har avdelingene avdelingsmøter. Da blir alt som skjer på avdelinga nøye gjennomgått. Forrige ukes plan blir evaluert i forhold til målene som er satt, hva som har fungert og hva som kunne vært gjort annerledes. Ut fra dette vil vi sette oss nye mål og eventuelt velge nye metoder. Vi har avdelingsmøte 1 time hver uke. I møtetiden passer de andre voksne barna. 35

37 Teamledermøte: De pedagogiske lederne og daglig leder har møte 3-4 ganger i måneden. Disse møtene er med på å forsterke samarbeidet mellom avdelingene. Barnehagen ses på som ett der alle har ansvar for alle. På disse møtene blir også barnehagens pedagogiske målsetninger drøftet. Innholdet er diskusjoner om pedagogiske og metodiske spørsmål og faglig utvikling. Møtet trekker hovedlinjene og samordner den pedagogiske virksomheten i barnehagen. Personalmøter: Siste torsdag hver måned har personalet personalmøte. Dette møtet er etter barnehagens åpningstid. I tillegg til planleggings- og evalueringsarbeid bruker personalet dette møtet til saker som omhandler hms arbeide. Planleggingsdager: Fem dager i året er det planleggingsdag, og da er barnehagen stengt. Disse dagene er fastsatt i barnehagens årsplan. Da jobber hele personalet med planleggings- og evalueringsarbeid. I tillegg brukes disse dagene også til kompetanseheving og kursing av personalet. Det er viktig med felles planleggingstid for å kunne gi barna et best mulig tilbud, og for å samordne driften av barnehagen. HMS-møter: HMS-gruppa har møte en gang i måneden. Aktuelle saker innen HMS tas opp, og vi går gjennom barnehagens årshjul for HMS-arbeid. Dagsrytme og ukerytme Dagsrytmen i barnehagen er med på å gjøre dagen oversiktlig, både for barn, foreldre og personalet i barnehagen. Hver avdeling tar hensyn til hvilke behov hver barnegruppe har, men i hovedtrekk ser vår dagsrytme slik ut: Felles dagsrytme i Kulturbarnehagen Barnehagen åpner. Barna velger aktivitet Samling Frokost Gruppeaktiviteter, frilek eller utetid Samling Lunsj Gruppeaktiviteter, frilek eller utetid Fruktstund Vi rydder i barnehagen Barnehagen stenger. Felles ukerytme Mandag Avdelingsmøter Tirsdag Verksted Onsdag Klubbdag Torsdag Utflukt Fredag Felles samling Fra til er barnehagens kjernetid. Det vil si at vi har de fleste planlagte aktivitetene i barnehagen i dette tidsrommet. Det er derfor viktig for oss at vi får beskjed dersom barn blir levert etter eller hentet før

38 Vi ønsker også at barna blir levert enten før eller etter frokosten, altså før eller etter Frokosten er en fin stund for både barn og voksne, hvor vi f.eks. snakker om dagen i dag og hva som skal skje, hva den enkelte gjorde etter barnehagetid dagen før, eller andre ting som opptar barna der og da. Det kan være veldig forstyrrende både for de barna som sitter rundt bordet, og for det barnet som blir levert når alle andre har satt seg ned og begynt måltidet. Om barnet blir levert etter må dere ha spist frokost hjemme. Hverdagen i barnehagen er organisert slik at det er god veksling mellom lek, læring, aktivitet, hvile og omsorg. Formålet med å ha en viss dagsrytme, er å skape trygghet ved at barna stort sett vet hva som skal foregå. Gjennom å ha en fast dagsrytme mener vi at barna får dekket sine behov gjennom omsorg, lek, hvile og mat. Dagene er aldri helt like, og vi forsøker å ta vare på spontaniteten og fleksibiliteten i hverdagen. Tilvenning Tilvenning er de første dagene til barnet i barnehagen. Generelt varer tilvenninga to eller tre dager men det kan også ta lengre tid. Det viktigste med tilvenninga er at foreldrene gir barnet god tid til å være sammen med personalet på avdelinga. Det er også viktig at foreldrene blir kjent med de voksne og barnehagen. Den første dagen anbefales det ett besøk på ca. 4 timer. Dag to kan barnet kanskje være noen timer alene uten mor/far tilstede. Dag tre kan barnet leveres på morgenen, men at foreldrene tar seg god tid før de drar. De første dagene barnet er alene uten foreldrene i barnehagen er det fint om barnet har kortere dager. Ca. 6 timer er ofte nok de første dagene. Det er også flott hvis foreldrene gir seg tid til å være litt med barnet i barnehagen før de drar hjem. På den måten kan barnet dele sine opplevelser med foreldrene der og da. Vi bruker hele august måned på tilvenning av barna. Bringing og henting Vi prøver å lage til en rolig og avslappet atmosfære på morgenen da vi ofte opplever at barna har større behov for omsorg og varme fra voksne når de kommer til barnehagen. Hvis et barn blir lei seg og trenger et fang å sitte på, kan det av og til være vanskelig for personalet å komme ut i garderoben å ta i mot flere barn. Vi vil derfor at foreldre / foresatte kommer helt inn på avdelinga sammen med barnet. Barn skal ikke leveres alene i garderoben. Av og til samles alle avdelingene på ei avdeling. Da settes det opp plakat på døra hvor personalet og barna er. I slike tilfeller leverer dere barnet til den avdelinga der tidligvakta er. Vi ønsker at barnet kommer i barnehagen før om barnet skal spise frokost i barnehagen. Hvis dere kommer etter kl vil vi gjerne ha beskjed om dette. Foreldrene må ikke hente barnet før personalet fra den avdelingen barnet hører til er informert. Personalet fører dagbok over hvem som er i barnehagen til enhver tid, av hensyn til sikkerhet. Avdelingen skal ha beskjed dersom andre enn foreldrene / foresatte skal hente barnet. Dørene stenges i barnehagen kl Hvis et barn blir for sent hentet må foreldrene underskrive et skjema, med påfølgende gebyr på kr. 500,-. Dette blir levert til daglig leder som sender ut regning for dette. Beløpet skal være med på å dekke overtidslønn til personalet som må bli igjen. 37

39 Samling Som regel har vi to samlinger hver dag. De voksne samler alle barna enten i garderoben eller på avdelinga. Vi synger sanger, forteller korte historier, rim og regler, og vi forteller barna hva som skal skje den dagen. Samlingsstunden er viktig trening for det enkelte barn til å ta ordet og prate i ei gruppe. Vi syns det er viktig at barnas meninger og egne opplevelser blir hørt og diskutert. Måltid Matstunden i barnehagen er en positiv læringsarena. Barn og voksne hygger seg sammen, og barna lærer mange begreper knyttet til måltidet. Vi spiser tre ganger om dagen: Kl og kl pluss et frukt- eller grønnsaksmåltid ca. kl Frokost er vanligvis et brødmåltid, grøt eller kornblanding. Lunsjmåltidet består i hovedsak av varme retter, men av og til brødmat. Barnehagen har fire varme måltider i uka. Varmemåltider kan være grøt, supper, middagsretter som fisk, gryteretter og lignende. På de store avdelingene velges to barn til kjøkkenhjelp hver dag. Kjøkkenhjelpas oppgave er å hjelpe til med å dekke på bordet. Barna får selv bestemme hva de skal spise og vi starter tidlig med å hjelpe barnet til å bli selvstendig med bordet. De voksne på avdelinga sitter sammen med barna. Når vi er ferdig å spise rydder hver enkelt etter seg. Hvis barn har allergi eller annen matintoleranse er det viktig at dere gir oss beskjed om dette. Hygiene For å forebygge og unngå sykdommer er det viktig med gode vaner angående hygiene. Vi vasker hendene før vi spiser, og når vi har vært på do. De minste barna som bruker bleie får hjelp av personalet. Når det blir aktuelt med pottetrening samarbeider vi med foreldrene om tidspunkt. Det er viktig at hjemmet og barnehagen har felles rutiner for dette. Av og til er barna uheldige og tisser på seg. Når dette skjer plasserer vi våte klær i en plastpose på barnets plass. Det er viktig at barna har nok skifteklær om uhell skulle oppstå. Barnehagen har ikke ekstraklær. Når barna skal drikke vann har de sin egen kopp. Hver kopp er merket, og barna er nøye med at andre ikke skal bruke deres kopp. Klær / ekstratøy Hvert barn har faste plasser til sine klær. Som en del av det å bli selvstendig er det viktig å oppmuntre barna til å kle på og av seg selv. Vi oppmuntrer også barna til å hjelpe hverandre. Selv om det av og til kan virke hektisk i garderoben streber vi etter å skape en god og rolig stemning. For at barnet skal mestre å få styrket selvtilliten er det viktig at barnet får den tid det trenger. Barna må ha klær etter været. Alle foreldrene i barnehagen får ei liste over klær som barna skal ha i barnehagen til enhver tid. Alle barn skal ha et sett med skiftetøy i garderoben. Pass på at klær og sko ikke er stramme eller for små slik at de hemmer barnas bevegelsesfrihet. Personalet henger en lapp på plassen til barn som mangler klær eller har klær/sko som ikke passer. Dette er ment som informasjon og ikke kritikk. Hvis barna ikke har med uteklær eller mangler skifte vil personalet ringe til foreldrene. De må da komme med de klær som mangler. 38

40 Alle klær må merkes med barnets navn! Umerkede klær med ukjent eier legges i felleskurv i garderoben. Passende uteklær skal henge i barnehagen, men må tas hjem for vask når det er skittent. Bleier / sengetøy Alle barn som bruker bleier og våtservietter må ha med dette selv. Personalet henger lapp på plassen i garderoben når barna trenger flere bleier. Alle barn som skal sove i barnehagen må ha med egen vogn. Rydding Ved å rydde lærer barna seg regler og normer for hvordan man skal ta vare på ting, og hvordan rommet skal se ut når de forlater det. Det er viktig at barna lærer seg å ta ansvar for og vise respekt for leker og utstyr. Dette gjelder både egne og andres ting. Når vi rydder er voksne delaktig og gode modeller for barna. Selv om det ikke alltid er like morsomt å rydde, er det viktig å oppmuntre barna og gi de mye ros underveis. I dette arbeidet er det utrolig viktig at foreldrene er delaktige, både som hjelpere og rollemodeller. En fin rutine er derfor å rydde etter seg før man forlater barnehagen. Hjelp derfor barna å rydde etter seg, enten de er ute eller inne. Hviling Barna på Tusseskogen og Lillestubben hviler i egne vogner som står ute i vognskuret. De voksne på avdelinga samarbeider med foreldrene hvor lenge barn skal sove. Hvis barna ikke vil hvile prøver vi å legge opp til rolig atmosfære med lesestund eller musikk. Det er viktig at kroppen får anledning til å hvile i løpet av en lang dag. Vi mener at hviling er med på å styrke konsentrasjon og tålmodighet. Leker Barnehagen ønsker ikke at barna har med leker hjemmefra. Unntaket er hvis vi har spesielle temaer, der barna får beskjed om at de kan ta med leker. Hvis leker forsvinner eller blir ødelagt vil ikke disse bli erstattet. Utflukt Torsdag er fast utfluktsdag i barnehagen. Da drar avdelingene på tur utenfor barnehagen. Vi syns det er viktig å gi barna gode naturopplevelser, og trening i å bruke sansene sine. For at barna skal få en fin naturopplevelse er klær og utstyr viktig. Vi bruker god tid på å kle oss etter værforholdene. Vi har alltid med matpakke og drikke. Av og til drar vi på bytur, museum eller utstillinger. Hvis det er dårlig vær eller noe annet uforutsett dukker opp, hender det at vi må utsette turen til en annen dag (hvis det er mulig). Vi setter sikkerhet høyt, og vi drar ikke på tur med mindre vi har vurdert det som forsvarlig. På grunn av mørketida har vi kortere turer i desember og de første ukene i januar. 39

41 Bursdagsfeiring i barnehagen Hver avdeling har egne rutiner ang. bursdagsfeiring. Det som er felles for hele barnehagen er at bursdagsbarnet får en krone, blir sunget for og barnet får spesiell oppmerksomhet i samling og på andre måter. Barna bruker ikke å ha med seg kaker eller annet søtt hjemmefra når vi feirer bursdag. Hvis foreldre ønsker å invitere barn fra barnehagen hjem til bursdagsfeiring skal det gjøres på mail eller utenfor barnehagen. Sykdom Barn som er syke skal holdes hjemme fra barnehagen til de er friske. Vanlig forkjølelse regnes ikke som sykdom dersom allmenntilstanden ellers er god. Barn som har kastet opp om natten skal ikke i barnehagen dagen etter. Barnet smitter i 24 timer etter oppkast. Barnet må spise normalt før det kommer i barnehagen igjen. Barn med diare skal ikke i barnehagen og må holdes hjemme til avføringen er normal. Syke barn og barn som er så forkjølet at det ikke klarer å delta i lek ute og inne må holdes hjemme fra barnehagen. Ved øyekatarr må barnet være hjemme en dag etter behandling har startet. For å unngå at barnesykdommer og influensaliknende sykdommer som oppkast og diare ikke skal spres er det viktig at foreldre er sikker på at barnet ikke smitter andre før de er tilbake i barnehagen igjen. Hvis barnet skader seg i barnehagen og har behov for øyeblikkelig hjelp tar vi kontakt med sykehuset eller barnets fastlege. Vi drar heller en gang for mye enn en gang for lite til legen. Vi tar alltid kontakt med foreldrene før et legebesøk. Personalet følger egne prosedyrer når det gjelder skade hos barna. Hvis barnet er sykt, og blir borte fra barnehagen må foreldre ringe barnets avdeling og gi beskjed så tidlig som mulig helst før kl Dette av hensyn til aktiviteter og eventuelle planlagte eller spontane turer. Blir barnet syk i løpet av barnehagedagen vil foreldrene bli oppringt. Barnet må da hentes umiddelbart. Hvis personalet ikke får tak i foreldrene blir nødkontaktene oppringt. Dette for å gjøre situasjonen best mulig for det syke barnet. Overgang barnehage skole Både barnehage og skole er institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. På skolen vil barna møte likheter og ulikheter fra barnehagen. I barnehagen vil vi arbeide for at barna skal kunne møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger for å mestre dem. Barna skal få ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. Barna som går i Kulturbarnehagen er tilknyttet forskjellige skoler, men størsteparten av barna er tilknyttet til Fagereng- og Bjerkaker skole. Alle barnehagene på Sør-Tromsøya har et felles samarbeid med disse to skolene. Hver vår blir barnehagene invitert til å komme på besøk med de barna som hører til de to skolene, hvor skolene lager et eget opplegg for besøket. Noen inviterer barna kun sammen med foreldrene, og andre inviterer i tillegg til et besøk sammen med barnehagen. I tilfeller hvor barn skal begynne på andre skoler, må foreldrene selv besøke skolen sammen med barnet. Personalet i barnehagen har ikke kapasitet til å dra på skolebesøk med et enkelt barn. Isbjørnklubben Barnehagen har en egen klubb for barna som går siste året i barnehagen. Klubben heter Isbjørnklubben og har treff hver onsdag i tidsrommet, kl

42 Målet med klubben er å forberede barna til skolestart samt lære barna å skape gode vennerelasjoner. I Isbjørnklubben fokuserer vi på aktiviteter som vil hjelpe barna til å mestre overgangen til skolen - venne dem til å lytte, ta imot felles beskjeder, utføre arbeidsoppgaver på egenhånd, ta hensyn til hverandre, kunne vente på tur, selvstendighet i forhold til påkledning og til å ta vare på tingene sine, huske beskjeder osv. Barn som er vant til å stå frem i gruppe å presentere noe, enten det er i form av teater, sang eller vitser, klarer seg ofte fint i en klassesituasjon, så dette og drama er noe vi innlemmer både i klubb og i andre aktiviteter i barnehagen. Vi bruker også noe tid på å skape nysgjerrighet for tall og bokstaver, men dette gjøres kun i et lekperspektiv. I klubben er det i hovedsak en voksen fra hver avdeling. En tradisjon for isbjørnklubben er at de har ei avslutningsforestilling på våren for foreldre, søsken og evt. besteforeldre. Forestillinga er skrevet av barna selv. Klubben bruker også å ha ei felles overnatting mot slutten av barnehageåret. Da sover vi enten i barnehagen, eller drar på overnattingstur. Klubber i barnehagen - aldersbestemte grupper Kulturbarnehagen har i en årrekke hatt klubb for de største barna i barnehagen. Høsten 2009 startet vi med klubb for alle barna i barnehagen. Klubbene er aldersbestemt og innholdet i hver klubb vil variere ut bra barnegruppa. Hovedmål for alle klubbene er at barna skal bli kjent med hverandre på tvers av avdelinger. I tillegg vil vi sikre progresjon i barnas leke- og aktivitetsutvikling. Aktivitetene som blir gjennomført er tilrettelagt den enkelte aldersgruppe. Planlagte aktiviteter Planlagte aktiviteter er formelle læringssituasjoner, målet er å formidle kunnskap og tilrettelegge for utvikling av bestemte ferdigheter. I løpet av hverdagen har vi aktiviteter der vi legger til rette for at barna skal få ideer til nye og kreative tanker og handlinger. Aktivitetene kan være turer utenfor barnehagen, bruk av musikk og musikkinstrumenter, teaterforestillinger, samlingsstunder med fortellinger, sang og ulike temaaktiviteter, dans og musikk, formingsaktiviteter, hinderløyper, dukketeater og dramatiseringer av fortellinger. Aktivitetene planlegges ut ifra barnas interesser og behov og vil komme frem av månedsplanene. Fellessamlingene Gjennom barnehageåret arrangerer vi fellessamlinger med ulike tema. Mange av fellessamlingene i Kulturbarnehagen bygger ofte på tradisjoner, men vi lager også fellessamlinger med nye forestillinger og fortellinger. Vi synger, leker og spiller teater for hverandre og avdelingene bytter på å lede samlingene. Som regel arrangeres fellessamlingene på fredager. Fellessamlingene er med på å styrke fellesskapet i barnehagen, samtidig som det er en fin arena for at barn og voksne møtes på tvers av avdelingene. 41

43 Personalet Personalet er den viktigste ressursen vi har i barnehagen. Et godt personalsamarbeid er en forutsetning for et trygt miljø og gir grunnlag for et godt arbeid med barna. Et positivt samarbeid i personalgruppa er viktig for barnas trivsel, foreldrenes trygghet og stabilitet i personalgruppa. Vi har ei stabil, faglig og reflektert personalgruppe i Kulturbarnehagen. Vi jobber kontinuerlig med kvalitetssikring i barnehagen og setter ord på de verdier, holdninger og den pedagogiske innsikten som finnes i barnehagen. Motivasjon er en viktig faktor når det gjelder å arbeide i team og også i forhold til trivsel på jobb. Vi bruker mye tid på at de ansatte skal trives i barnehagen. Det er viktig å føle at man er en del av et team der alle bryr seg om hverandre og jobber mot et felles mål. Vi ønsker å legge opp arbeidet i barnehagen slik at vi skaper relasjoner som går på tvers av avdelingene. Gjennom felles aktiviteter og arbeid på tvers legger vi til rette for at alle skal bli godt kjent med hverandre og få et godt samarbeid. For å oppnå et godt miljø i barnehagen, både for barn og voksne, er det viktig at personalsamarbeidet fungerer godt. Dette gjøres bl.a. gjennom å gi mulighet til faglig utvikling for alle ansatte f.eks. gjennom kursing, intern faglig diskusjon, tilgang på faglitteratur o.s.v. Delegering av ansvar står også sentralt i dette arbeidet, samt det å kunne benytte hverandres ressurser. Vi har også medarbeidersamtaler to ganger i året. Høsten 2008 gjennomførte barnehagen sin første arbeidsmiljøundersøkelse for personalet. Undersøkelsen gjennomføres årlig og målet er å kartlegge personalets arbeidssituasjon og trivsel. Mål for personalet Vi vil være gode og tillitsfulle rollemodeller. Vi vil være en personalgruppe som arbeider for å gi barna individuell og gruppevis omsorg, støtte og stimulering gjennom å være positive, engasjerte og interesserte voksne som tør å ta utfordringer. Vi ønsker å være en personalgruppe i utvikling. Det innebærer at vi vil holde oss orientert om det som skjer på det barnehagefaglige området gjennom kurs, litteratur, veiledning, videreutdanning, etc. Vi vil gi den enkelte medarbeider mulighet til å bruke sine ressurser i sitt arbeid. Vi vil strebe for at personalgruppa blir stabil. Observasjon Observasjon er en forutsetning for barnehagen som virksomhet. Det gir et godt grunnlag for personalet for å kunne tilrettelegge på best mulig måte for hvert enkelt barn. Det å observere kan bety og iaktta og undersøke systematisk hvordan noe forholder seg. Observasjon av barn i barnehagen er systematisk innsamling av informasjon om hva barna sier og gjør, om hvem de er sammen med og de stedene de oppholder seg. Barn i førskolealder meddeler seg i stor grad gjennom handling og kroppsspråk og mindre enn voksne direkte gjennom språklig 42

44 uttrykk. De voksne må derfor utvikle evne til å innhente informasjon om barnas trivsel og utvikling ved våkent å iaktta og merke seg barnas reaksjonsmønstre, enkeltvis og i grupper, mens de oppholder seg i barnehagen. Vi vil bruke observasjon aktivt både i forhold til barn, personale og miljøet for å kunne skape et godt pedagogisk tilbud til alle barn på bakgrunn av barnas forutsetninger og behov. Planlegging Vi i personalet skal planlegge slik at vi får en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens ressurser. Planleggingen baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og vurdering, samt på samtaler med barn og foreldre. Personalet legger stor vekt på at gjennomføringen av planene skal være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Dokumentasjon Dokumentasjon blir brukt for å synliggjøre det vi gjør i barnehagen både for barn, foreldre og personale. Dokumentasjonsarbeidet er også noe av grunnlaget av evalueringsarbeidet i barnehagen. Metoder vi bruker: - Bildedokumentasjon. Bilder henger synlig på avdelingen, for at barna skal få ta del i det de har gjort og at foreldrene skal få et innblikk i barnehagehverdagen. Vi ønsker også å synliggjøre hva barna selv lager av bilder/malerier/tegninger osv. - Dagrapport, månedsbrev og månedsplan er også en del av barnehagens dokumentasjon. I dagrapporten / tavla i garderoben, kan man lese hva avdelingen har gjort i løpet dagen. Hver avdeling sender ut månedsbrev for foregående måned sammen med månedsplan for kommende måned. Her gis en beskrivelse av hva avdelingen har jobbet med og hvilke aktiviteter som har blitt gjennomført på avdelinga. For å synliggjøre vår pedagogiske praksis og kvalitetssikre vårt arbeid er dokumentasjon viktig. Alle ansatte må dokumentere sitt arbeid både skriftlig og muntlig. Foto og video brukes også som dokumentasjon. Bruk av videokamera og bilder i barnehagen I forbindelse med foreldresammenkomster og personalmøter ønsker personalet å bruke videokamera og fotoapparat til å filme situasjoner i barnehagens hverdag. Formålet med filmingen er å kunne synliggjøre for barn, foreldre og personale hva vi gjør i hverdagen, men også kunne bruke filmede situasjoner til dokumentasjon. Kulturbarnehagen har også utarbeidet en egen hjemmeside. Her legger vi ut informasjon om barnehagens drift og innhold, og vi ønsker også å kunne legge ut bilder som illustrasjon for aktiviteter i barnehagens hverdag. Det hender også at barnehagen blir dokumentert i lokalavisene og tv. I dette tilfelle kan barnets fornavn bli nevnt. Alle foreldre skal fylle ut et skjema med samtykke om filming og fotografering i barnehagen. Hvis dere ikke ønsker at barnet skal bli filmet eller tatt bilde av, må dere gi beskjed til pedagogisk leder på avdelinga. 43

45 Evaluering Kvaliteten i det daglige samspillet mellom barn og voksne i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Vurdering er å beskrive, analysere og fortolke det vi gjør, og finne ut hvilke virkninger den har, samt at det åpner for debatt omkring barnehagens mål, innhold og oppgaver. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. På avdelingsmøter og personalmøter tar vi jevnlig opp hvordan planer er blitt gjennomført i forhold til de målene vi har satt oss, hva som har fungert og hva som kunne vært gjort annerledes. Ut fra dette setter vi oss nye mål og velger ut metoder for arbeidet. En gang i året får foreldre og ansatte en brukerundersøkelse som fylles ut. Denne oppsummeres og evalueres av HMS-gruppa i barnehagen. Resultatet av denne undersøkelsen er et viktig arbeidsdokument for hvordan barnehagen skal utvikles videre. Vurderingsarbeid må til for å reflektere over det som skjer, og bidra til en bevisst utvikling av barnehagen. Miljø og miljøvern Respekten for liv er grunnleggende. Det er viktig å fremme forvalteransvaret ovenfor naturen og kulturen og ansvaret for liv og helse allerede i barnehagen. Forståelsen for en bærekraftig utvikling skal fremmes i dagliglivet i barnehagen. (Rammeplanen, 2012) Miljøvern er viktig for å skape en bærekraftig utvikling av vårt samfunn. I Kulturbarnehagen ønsker vi å være miljøbevisst og at miljøvern skal prege hverdagen. Vi ønsker å bruke produkter som er miljøvennlige og vi ønsker at barna skal få en bevissthet om og kjennskap til miljøvern i hverdagen. Vi tror at barn som blir trygge på og glade i naturen, forstår viktigheten av å ta vare på den. Forebygging av mobbing Det er satt i verk en aktiv innsats mot mobbing som et samarbeid mellom regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for Grunnskolen, Utdanningsforbundet og Barneombudet. I «Manifest mot mobbing» forplikter partene seg til aktivt å medvirke til at mobbing blant barn og unge ikke skjer, og partene har en felles visjon om nulltoleranse som grunnlag for arbeidet. Kulturbarnehagen fikk utarbeidet og revidert en ny antimobbeplan i Den inneholder rutiner for å forebygge mobbing, for å avdekke mobbing, og rutiner og tiltak for å følge opp dem som blir utsatt for mobbing og mobberen selv. Planen inneholder konkrete rutiner og tiltak som synliggjøres for barnehagen som helhet, og den enkelte avdelingen. Tendenser til plaging skal ikke få utvikle seg til mobbing og konkrete tiltak iverksettes umiddelbart ved mistanke om mobbing. Null-toleranse og aktivt arbeid for et mobbefritt miljø skal stå sentralt. Antimobbeplanen er et forpliktende dokument for alle barnehagens ansatte. De ansatte har ansvar for å sette seg inn i planens mål og tiltak og melde fra til nærmeste overordnede ved mistanke om mobbing. Enhver ansatt er også forpliktet til å gripe inn når mobbing/plaging oppdages. Personalet skal bruke planen som hjelp og veiledning i konkrete situasjoner hvor det måtte kreves å iverksette visse tiltak overfor en eller flere barn. 44

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side 3 1.0 Personalet side

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008 Årsplan 2007/2008 Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er Du større enn deg selv kanskje? Inger Hagerup Vassenga barnehage Denne

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE 2016 DEL I Årsplan Gratangen barnehage Side 1 DEL I Innledning 1) Pedagogisk grunnsyn 2) Hva legger vi vekt på i arbeidet med barna? Omsorg Sosial kompetanse Voksenrollen

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Borgejordet barnehage

Borgejordet barnehage Årsplan Borgejordet barnehage Respekt Omsorg - Samarbeid Borgejordet 74 3269 LARVIK Mail: torunn.hamre@larvik.kommune.no Tlf: 98253214 INNHOLD: Forside Innhold Om barnehagen Lover og planverk Barnehagens

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78

Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78 Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78 40 28 32 Solgløtt: 78 40 28 33 Sjøsprøyt: 78 40 28

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

Velkommen til Tøffe barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016 FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

BREIVIKA STUDENTBARNEHAGE

BREIVIKA STUDENTBARNEHAGE BREIVIKA STUDENTBARNEHAGE Foto: Senter for IKT i utdanningen/ingun A. Mæhlum ÅRSPLAN 2016-17 Innhold Barnehagens forutsetninger... 3 Barnehagens egenart... 3 Fokusområde 2016-17... 3 Kosthold og ernæring...

Detaljer

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage PROGRESJONS- PLAN Ness OS avd barnehage Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Vi har laget en progresjonsplan som omhandler fagområdene. Arbeidet med fagområdene

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid Nærmiljø og samfunn I Grandehagen bhg vil vi at barna skal møte omverden med trygghet og nyskjerrighet. Vi vil utforske vårt nærmiljø og bruke de inntrykk og erfaringer vi gjør oss i blant annet naturen

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Årsplan for Froland Barnehage 2015/2016

Årsplan for Froland Barnehage 2015/2016 1 Årsplan for Froland Barnehage 2015/2016 OVELANDSNESET GÅRDSBARNEHAGE KRINGLETOPPEN BARNEHAGE FROLAND FRILUFTSBARNEHAGE INNLEDNING i kommunestyre 18 juni 2015 ble det besluttet at våre 3 banehager skal

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Innledning. Presentasjon - Bemanning - Taushetsplikt - Vikarer. Visjon og verdigrunnlag. Sosialt samspill.

Innholdsfortegnelse: Innledning. Presentasjon - Bemanning - Taushetsplikt - Vikarer. Visjon og verdigrunnlag. Sosialt samspill. 0 Innholdsfortegnelse: Innledning s 1 Presentasjon - Bemanning - Taushetsplikt - Vikarer s s s s Visjon og verdigrunnlag s 5 Sosialt samspill s 6 Barns medvirkning s 7 Fagområdene s 8 Skolestarterne s

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan Årsplan 2007 / 2008 INNLEDNING Velkommen til nytt barnehageår! I år er oppstarten av barnehageåret spesiell da vi har fått en liten og stor avdeling. Dette vil medføre til innkjøring både for voksne og

Detaljer

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE

5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE 5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE OMSORG, OPPDRAGELSE, LEK OG LÆRING Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven. Barnehagen

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ÅRSHJULET. Godkjent SU 11.11.14 sak 22/14

ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ÅRSHJULET. Godkjent SU 11.11.14 sak 22/14 ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har pr. d.d. 29 plasser fordelt på 2 avdelinger. Mosvik barnehage

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

GENERELL ÅRSPLAN FOR BRANDVAL BARNEHAGE

GENERELL ÅRSPLAN FOR BRANDVAL BARNEHAGE GENERELL ÅRSPLAN FOR BRANDVAL BARNEHAGE Gjelder fra september 2007. Med endringer 27 juni 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: *Mål og forutsetninger s.03 *Barnehagens pedagogiske virksomhet s.04 *Omsorg, lek og

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE 2014-2015.

ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE 2014-2015. ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE 2014-2015. Årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Alle barnehagerhar mange lover og forskrifter som må følges. I årsplanarbeidet bruker vi «Rammeplanen for barnehager»

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 gjokungen@outlook.com Tlf. 468 40 544/ 917 76 994 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 4 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene...

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer