BI Institutt for regnskap, revisjon og jus

Transkript

1 BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorveiledning: Studium: SIV 2215 Strategisk økonomistyring Siviløkonomstudiet Eksamensdato: , kl Antall sider: 6 Tillatte hjelpemidler: Alle Oppgave 1 a) Forklar: Hva som er rimelig kostnadsobjekter i forhold til FP s problemfokus Hva som menes med faste kostnader i tabell 1 PF er spesielt opptatt av kundelønnsomhet på gruppenivå, og det er derfor rimelig at foretakets kundegrupper (sykehus, aldershjem og apoteker) er kostnadsobjekter. I en utvidet lønnsomhetsanalyse, der en ønsker å få frem flere detaljer vil foretakets enkeltkunder være naturlige analyseobjekter. I tabell 1 og 2 fremkommer det at valgte drivere for de fem aktivitetene er: antall ordrelinjer, antall ordrebekreftelser, antall fakturaer antall forsendelser og antall telefontimer. I henhold til ABC-litteraturen forutsettes det at aktivitetskostnadene varierer proporsjonalt med disse driverne. Et slikt resonnement han kun ha mening på lengre sikt. I vår oppgave er tidsperspektivet ett år (2004) og innen for denne tidsrammen er det rimelig å anta at deler av aktivitetskostnadene ikke varierer med variasjon i aktivitetsnivået, målt i driverenheter. b) Foreta en kostnadsfordeling av kundekostnadene til kundegrupper iht. fullkostmetoden, beregn kostnader for ledig kapasitet og vurdér hvilken annen informasjon du trenger for å gjøre en tilfredsstillende kundelønnsomhetsanalyse, herunder svakheter ved en kundelønnsomhetsanalyse på kundegruppenivå. Beregner først aktivitetssatene basert på ønsket kapasitet for faste kostnader: Ordremottak: Ordrebekreftelse: Fakturering: Forsendelser: Kundekontakt: ,- / linjer = 8,- per linje ,- / bekreftelser = 20,- per bekreftelse ,- / fakturaer = 28,- per faktura ,- / forsendelser = 320,- per forsendelse ,- / timer = 800,- per time

2 Aktivitetssatsene til variable kostnader skal beregnes i forhold til nyttet kapasitet: Ordremottak: ,- / linjer = 4,- per linje Ordrebekreftelse: ,- / bekreftelser = 5,- per bekreftelse Fakturering: ,- / fakturaer = 5,- per faktura Forsendelser: ,- / forsendelser = 489,- per forsendelse Kundekontakt: ,- / timer = 150,- per time Fordelingen skjer i henhold til objektenes benyttede kapasitet: Sykehus: 70 *12, *25, *33,- + 1,2 *809,- + 1 *950,- = ,- Aldershjem: 40 * *25,- + 8 *33,- + 0,8 *809,- + 1 *950,- = ,- Apoteker: 90 * *25, *33,- + 2,5 *809,- + 2 *950,- = 6.162,500,- Kostnader for ledig kapasitet (gitt at unyttet kapasitet ikke har alternativ anvendelse) = 8,-* ,- * ,- * ,- * ,- * = ,- Problemet med å gjøre analysen på gruppenivå er at en da ikke fanger opp lønnsomhetsmessige forskjeller mellom kunder innen hver gruppe. På den annen side kan det være fordelaktig å starte analysen med gjennomsnittsbetraktninger for deretter å gå inn i detaljene. Vi har så langt kun sett på FPs kundeaktiviteter. Rene produksjonsaktiviteter er holdt utenfor. For å kunne avslutte arbeidet med å måle lønnsomhet på gruppenivå trenger vi minst informasjon om hvilke produkter som selges til hver gruppe, kalkyler som fanger opp rene produksjonskostnader samt inntektsfordelingen. c) Beregn lønnsomheten av prosjektet basert på informasjonen over Investering -10 Sparte 5,1 5,1 5,1 5,1 aktivitetskostnader Driftskostnader -1,2-1,2-1,2-1,2-1,2 Kontantstrøm -10-1,2 3,9 3,9 3,9 3,9 Nåverdien er ,- d) Forklar hva som kan ligge til grunn for din skepsis og diskutér eventuelle mangler ved analysen i lys av teorien omkring strategisk kostnadsanalyse og strategiske investeringer. Det er grunn til å tro at analysen under c) er for snever. Av overordet betydning er investerings konsekvenser for foretakets fremtidige konkurranseposisjon. En rekke spørsmål bør derfor stilles og mer informasjon bør legges til grunn i NV-analysen. Eksempler på forhold som bør avdekkes er:

3 Analysen er konsentrert omkring og begrenset til noen få aktiviteter hos PH. Påvirkes andre aktiviteter hos PF? Hva med den utvidede verdikjeden? Det er åpenbart at installering av terminaler hos store kunder påvirker disses ressursbruk. En utvidet analyse burde vært foretatt omkring verdier som skapes eksternt. Har PF mulighet til å fa del i disse verdiene på en eller annen måte? Slike elementer er relevante for lønnsomhetsanalysen over. Hvordan påvirker det aktuelle terminalprosjektet eksisterende kostnadsstrukturer (kostnadsdrivere) hos FP? Hvordan er forholdet mellom terminalprosjektet og andre rasjonaliseringstiltak som vurderes igangsatt? Hvilke markedsmessige konsekvenser har investeringen? o Påvirkes prising, opplevd kvalitet ved produkter og følgelig fremtidig produktmiks? o Påvirkes FPs image? o Påvirker det nye systemet kundelojalitet? Hvilke konsekvenser har det nye systemet for nødvendig kompetanseoppbygging. Finnes det spin off effekter? Hvordan påvirkes operasjonell risiko? o Mulig bedre kontroll o Mulig bedre planlegning o Mulige reduksjoner i arbeidskapital o Mulig mindre variasjon i etterspørsel o Mulig informasjonskilde til andre styringsmodeller. En god besvarelse bør ikke berøre alle punktene over, men bør fange opp hovedpoenget om mulige strategiske effekter av en slik investering og gi eksempler på slike. e) Anta til slutt at investeringen i kundeterminaler er irreversibel og at PH kan utsette investeringen i ett år.kan denne informasjonen påvirke resultatet ditt fra spørsmål c? Forklar kort. Bak en tradisjonell NPV-analyse ligger det implisitt en forutsetning om irreversibilitet, alternativt at investeringen må igangsettes nå eller aldri. Slike forutsetninger møtes sjelden i praksis. Så lenge investeringen ikke er besluttet, har foretaket en opsjon (rett, men ingen plikt til realisering). En slik rett har normalt en verdi, som ikke er fanget opp i svaret under spørsmål c. Hvis FP venter med å investere, kan forholdene utvikle seg gunstigere eller ugunstigere med tanke på investeringens lønnsomhet. Gitt tilstrekkelig ugunstig utvikling, har FP mulighet til å droppe investeringen, som er irreversibel. I motsatt fall vil investeringen kunne igangsettes. Avdekking av usikkerhet gjennom å vente har følgelig en verdi, men utsettelser kan også slå ut negativt ved at FP for eksempel taper i konkurransen med andre på sendrektighet. Slike forhold vil dempe opsjonsverdien.

4 Oppgave 2 a) Drøft kort hvilke strategiske hovedveivalg dette firmaet står overfor. Her bør studenten diskutere hvilke hovedveivalg firmaet står overfor, for eksempel om firmaet skal satse bredere eller smalere, på hvilke fagområder og i forhold til hvem. Pluss hvis studenten trekker frem og vurderer de tre hovedveivalgene som er presentert på forelesningene: Product Innovation, Customer Intimacy og Operational Excellence. Pluss også hvis studenten trekker frem og vurderer Porters strategier. Dog ikke trekk hvis det ikke gjøres da dette ikke er blitt gjennomgått på forelesningene. Visualisering vil være et pluss. Studenten kan her trekke på forlesningsnotatene og utdelte artikler. b) Hva kan firmaet benytte balansert målstyring til? Her bør studenten kort kunne forklare litt om bakgrunnen for balansert målstyring (BM), og hva BM er for noe. Det vil være naturlig å vise til barrierer for strategiimplementering og problemområder i den forbindelse. Deretter bør studenten kort kunne forklare hva BM er. I dette ligger det at BM er et strategiimplementeringsog ytelsesmålingsverktøy. Deretter bør studenten relatere dette til det konkrete caset. Dette vil vise i hvilken grad studenten virkelig har fått innsikt i BM som rammeverk, samt evnen til å anvende rammeverket på et konkret case. Kjernen i studentens argumentasjon bør ligge rundt en endring av firmaets fremtidige innretning i tråd med en valgt strategi. Det er viktig at studenten peker på at firmaet har et endringsbehov, og at BM kan bidra til at firmaet kan endre kursen. Studenten kan her trekke på forlesningsnotatene og samtlige utdelte artikler. c) Definer hensiktsmessige perspektiver for firmaet, og rekkefølgen på de. Forklar videre rekkefølgen på og sammenhengen mellom perspektivene. Her bør studenten forklare hva perspektiver er for noe, rekkefølgen på og sammenhengen mellom dem. Pluss hvis studenten visualiserer, og eksemplifiserer.

5 Pluss også hvis studenten peker på fleksibiliteten i BM-rammeverket hva gjelder antall perspektiver, rekkefølgen på dem og benevningen. Det er viktig at en organisasjon velger perspektiver som passer med ens egen virksomhetslogikk. Deretter bør studenten relatere dette til det konkrete caset. Her bør studenten velge antall perspektiver, benevne dem, velge en rekkefølge på dem og forklare denne sammenhengen. Dette vil vise i hvilken grad studenten virkelig har fått innsikt i BM som rammeverk. Samtidig vil det vise om studenten forstår virksomhetslogikken og har et helhetlig syn på et firmas strategi. Studenten bør ha en plausibel argumentasjon for antall perspektiver og rekkefølgen på dem. Benevningen på perspektivene er mindre viktig. Dog bør studenten ha en argumentasjon for valg av annen benevning enn litteraturen indikerer. Studenten kan her trekke på forlesningsnotatene og samtlige utdelte artikler. d) Definer hensiktsmessige strategiske temaer for firmaet. Begrunn dine valg! Her bør studenten kunne forklare hva et strategisk tema er for noe, og eksemplifisere. Pluss hvis studenten setter strategisk tema inn i en større sammenheng og kort forklarer hva et strategisk kart er for noe og elementene i kartet: Perspektiver, strategisk tema, strategisk mål og årsakvirkningssammenhenger. Visualisering vil være et pluss. Deretter bør studenten relatere dette til det konkrete caset. Her bør studenten velge antall temaer, benevne dem samt begrunne sine valg. Studenten kan her trekke på forlesningsnotatene og Kaplan og Norton (2000). Oppgave 3 a) Beregn den fundamentale verdien av én aksje i Itoro med utgangspunkt i RImodellen, som er spesifisert under.

6 År 2002A 2003E 2004E EPS 10,04 10,56 12,00 DPS 2,20 2,32 0 BPS 40,00 48,24 60,24 RI (15 %) 4,56 4,76 Rentefaktor 0,8696 0,7561 NV(RI) 3,97 3,60 NV(Tot. RI) 7,57 TV (g = - 0,1) 17,14 NV(TV) 12,96 Verdi 60,53 b) Foreta en beregning av Itoros og Texcos BATNA (Best Alternative To A Negotiated Agreement) Texcos BATNA er lik forventet verdi av egenutvikling: BATNA ( Exaco) = 0,2 *80 + 0,5* 40 0,3* 20 = kr 30 mill. Itoros BATNA er lik den fundamentale verdien av selskapet minus verdifallet som følger av at det mister Texco som kunde. BATNA ( Itoro) = 60,53* = kr 50,53 mill. c) Hva er den laveste pris per aksje som Itoros aksjonærer bør akseptere? Aksjonærene i Itoro bør ikke akseptere en pris under kr 50,53 pr. aksje. d) Vurdér hvorvidt det er et økonomisk grunnlag for en avtale? Verdien av selve oppkjøpet for risikonøytrale aktører er lik forventet verdi av salgsobjektet minus forventet verdi av begge parters BATNA. Denne verdien er negativ, og det er derfor intet grunnlag for en avtale. EV ( Avtalen) = 60,53 50,53 30 = kr 20 mill Alternativt kan vi beregne maksimal kjøpspris for Texco, som er verdien av objektet minus egen BATNA. Per aksje blir dette: 35,78 15,00 = 20,78, som er lavere enn Itoros minimumspris. Det finnes derfor ingen avtalesone.