Forstå bruk, behov, krav

Transkript

1 Inf 1510: Bruksorientert design Forstå bruk, behov, krav , Rune Rosseland

2 Oversikt Hva er bruk? Hva er behov? Hva er krav? Hvordan undersøke bruk? Hvordan identifisere behov og krav? 3

3 Hva er bruk? - del av en aktivitet der artifaktet (bruksgjenstanden) er sentral - artifaktet er viktig for hvordan vi gjør aktiviteten - bruk kan være både altoppslukende og ubevisst - gjøre seg nytte av, anvende, utnytte - ha for vane, pleie å gjøre - misbruk, gjenbruk, bruke opp 4

4 Hvem er en bruker? Brukergruppe? - Bruker: personen som benytter artifaktet for å utføre en handling / aktivitet, men også andre som påvirkes av aktiviteten - Brukeren har et behov som kan dekkes gjennom aktiviteten som artifaktet er en del av eks: Reise fra A til B -> Gå? Kjøre bil? Sykle? Offentlig transport? - Brukergruppe: En gruppe brukere som har sammenfallende behov og krav - Hvilke brukergrupper har Ruters billettsystem? - Reise med kontanter - Reise med Smart-kort - Reise med App - Turister, pendlere, skoleelever, Ruters kundeservice, sjåfører - Sitter hjemme og planlegger reise - Står på holdeplass og har ikke billett 5

5 Hva er behov? - en opplevd, følt mangel, ofte knyttet til en kontekst - opprinnelig: nødvendig for å leve, dvs. at mangel gir dysfunksjon eller død - forskjellig fra ønske, drøm, forventning, krav, symptom, løsning - tilbud skaper etterspørsel Hans Rosling om den magiske vaskemaskinen: 6

6 Maslows behovs-pyramide Fysiologiske behov: - Nødvendig for overlevelse - mat, luft, vann, varme, hvile, forplantning Fysiologiske behov 7

7 Maslows behovs-pyramide Trygghetsbehov: - sikkerhet og beskyttelse, stabilitet, forutsigbarhet, orden, helse Trygghetsbehov Fysiologiske behov 8

8 Maslows behovs-pyramide Sosiale behov: - kontakt med andre mennesker - gi og motta kjærlighet og vennskap fra andre - anerkjennelse, tilhørighet, fortrolighet Sosiale behov Trygghetsbehov Fysiologiske behov 9

9 Maslows behovs-pyramide Ego-behov: - status og ego-drive - respekt fra andre (prestisje, suksess, rykte) - mental styrke - kunne prestere, være dyktig, uavhengig og fri Ego-behov Sosiale behov Trygghetsbehov Fysiologiske behov 10

10 Maslows behovs-pyramide Selv-realisering: - selvutfoldelse; utvikle seg, autonomi - ivareta egne og andres interesser - føle at eget talent blir utnyttet - utrette ting i livet Selvrealisering Ego-behov Sosiale behov Trygghetsbehov Fysiologiske behov 11

11 Maslows behovs-pyramide 5 trinn med basismål, men: - de nederst må ikke dekkes før de øverste - ett av behovene er alltid tilstede - folk har flere enn 5 hovedtemaer - behovene varierer gjennom livet Selvrealisering Ego-behov Sosiale behov Trygghetsbehov Fysiologiske behov 12

12 Hva er krav? - design-krav: nødvendig egenskap, funksjon eller parameter for å dekke et behov eller løse et problem - begrunnes ut fra behov og undersøkelse av brukskontekst - kan være funksjonelt, estetisk, taktilt, personlig, sosialt, politisk, miljøorientert, osv. - kravspesifikasjon legger grunnlag for design, men er ikke en beskrivelse av produktet 13

13 Hva er bruk? Hva er behov? Hva er krav? 14 CC wikimedia.org

14 Hva er bruk? Hva er behov? Hva er krav? CC wikimedia.org 15

15 Hva er bruk? Hva er behov? Hva er krav? 16 CC wikimedia.org

16 Hva er bruk? Hva er behov? Hva er krav? 17 CC wikipedia.org

17 Hva er bruk? Hva er behov? Hva er krav? 18 CC wikipedia.org

18 Hva er bruk? Hva er behov? Hva er krav? 19

19 Metoder for å forstå bruk Kvalitative metoder: - hvorfor?, hvordan? - søker dyp forståelse av menneskelig oppførsel og virkelighetsforståelse - mindre utvalg (få deltagere / informanter) - data: følelser, oppfatninger, meninger, myke og harde fakta - empirisk støtte til hypoteseutvikling - intervju - observasjon - selvrapportering - dokumentanalyse - cultural probes (Bill Gaver) (- spørreundersøkelse) 20

20 Metoder for å forstå bruk Kvantitative metoder: - hvor mange? - stort utvalg (>100 pers.) - produsere statistikk - validitet, statistisk signifikans, - streng metodisk protokoll - data: målbare og sammenlignbare harde fakta - hypotesetesting - spørreundersøkelse - automatisk / manuell logging - dokumentanalyse - brukbarehetsanalyse - ++ Kvantitative og kvalitative metoder komplimenterer hverandre og kan kombineres 21

21 Samtykkeerklæring for intervju i inf1510-prosjekt Beskrivelse av prosjektoppgaven Vi er en studentgruppe i kurset inf1510 bruksorientert design ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Prosjektgruppen består av a, b, c og d. Kursleder er Tone Bratteteig, epost tone@ifi.uio.no tlf Prosjektet vårt har som tema XXX. Som en del av prosjektet skal vi undersøke hva fremtidige brukere av vår design-løsning kan ha av behov og krav til en slik løsning, og hvilke ideer de kan ha til mulige løsninger. Vi skal også skrive en rapport om dette. Vi ønsker å intervjue deg om temaet XXX. Formålet med intervjuet er å forstå mer om brukernes syn, og vi vil derfor bruke det du sier i intervjuet i vår rapport. Alle vi intervjuer vil være anonyme i rapporten. Notater fra intervjuene vil bare leses av oss i gruppa og lærerne i kurset. < her kan dere tilby å skrive referat som personen kan lese og rette opp eventuelle feil gjelder bare folk det er mulig å få en ny avtale med > Frivillig deltakelse All deltagelse er frivillig, og du kan trekke deg når som helst. Vi bruker ingen form for opptak, men vi tar notater og skriver ned det vi husker rett etter intervjuet. < skriv om hvis dere ønsker å bruk opptaker > Du kan når som helst avslutte intervjuet eller trekke tilbake informasjon som er gitt under intervju eller observasjon. Anonymitet Notatene og rapporten vil bli anonymisert: ingen andre enn prosjektgruppen vil vite hvem som er blitt intervjuet, og det du sier i intervjuet vil ikke kunne tilbakeføres til deg. Før intervjuet begynner, ber vi deg om å samtykke i deltagelsen ved å undertegne på at du har lest og forstått informasjonen på dette arket, og ønsker å stille opp til intervju. Samtykke Jeg har lest og forstått informasjonen over og gir mitt samtykke til å bli intervjuet Sted og dato Signatur 22

22 Intervju - en mer eller mindre fokusert samtale - vær bevisst på hva du ønsker å vite - lag spørsmålsrekke som bygger opp mot det du vil vite - tenk på hvordan intervjuobjektet vil oppfatte spørsmålene - Nöjesmassakern (youtube) Åpne spørsmål: - fortell om.. - hva gjorde du? - hvordan? - hvorfor? hvorfor? hvorfor? Spissede spørsmål: - hvor? - hvor ofte / mange...? - når...? - hvem? - hva? 23

23 Intervju - start med enkle spørsmål - fortsett med åpne og utforskende spørsmål - spør presise og spissede spørsmål for å avklare uklarheter / få presise svar - ikke legg ord i munnen på informanten - lytt til informanten, gi tid og rom til å svare Variasjoner - fast eller løs struktur (hvem styrer samtalen?) - tid, varighet - en til en, eller en til mange - noen øyeblikks stillhet etter et svar kan føre til at intervjuobjektet utbroderer svaret sitt - følg opp svarene 24

24 Intervju, dokumentasjon - notater under intervju: stressende, vanskelig å holde fokus, må omskrives så tidlig som mulig etter intervju, best å være 2 (en som intervjuer og en som noterer) - lydopptak: mye lettere å gjennomføre, opptak må transkriberes (tar laang tid), mer nøyaktig enn notater vær oppmerksom på: - støykilder ved lydopptak - rasling med papir, fikling med hender, etc. nær mikrofon er forstyrrende å høre på i ettertid - skiftende lysforhold ved filming - ha med NOK BATTERI! - videoopptak: sjelden nødvendig, men kan være nyttig hvis mimikk og kroppsspråk er viktig 25

25 Observasjon - se hvordan ting gjøres "in the wild" - se etter forskjell mellom ord og handling - vær åpen, legg til side fordommer - hør på og vis interesse for det folk forteller Observatørens forutsetninger: - vi ser det vi kjenner og forstår - vi ser det vi forventer Attention test - se etter "noe": mønstre, problemer, feil, overraskelser, positivt / negativt, behov - dette "noe" blir tema for senere analyse 26

26 Observasjon - se etter ting som ikke sies: - tatt-for-gitt-heter - ting man ikke vil snakke om - grenser for hva man kan og ikke kan gjøre - omgåelser, snarveier - repeterende handlinger - folk snakker ofte ikke om det de gjør (det selvsagte eller det de vil skjule) - notér så mye som mulig - unngå tolkning - unngå å tenke løsninger 27

27 Observasjon, dokumentasjon 28

28 Observasjon, dokumentasjon A.E.I.O.U. A.E.I.O.U Activities hva gjør folk, og hva ønsker de å oppnå? Environments hvordan er omgivelsene organisert? Rom? Avstand? Interactions kontakt mellom mennesker, omgivelser og objekter. Activities Environments Interactions Objects Users Objects ting i omgivelsene. Hva er deres rolle? Hvordan relaterer de til det folk gjør? Users de folkene man er interessert i å observere (Kan modifiseres etter behov) 29

29 Når du ikke kan observere: Selvrapportering Cultural probes (Bill Gaver) - bruker logger selv - dagbok - sms-spørsmål - foto - kart - tegning - fokusere på et tema? - hva ønsker du å vite? - "hver gang x skjer, gjør y" - eks: "hver gang du får en sms, ta et bilde av omgivelsene og notér hva du gjør" 30

30 Kombinere observasjon og intervju for å avdekke forskjeller mellom hva folk sier og hva de gjør - observér først, intervju etterpå - be dem beskrive hva de har gjort (aktiviteten du har observert) - spør om det du har observert. Er det noe som skurrer? Problemer? Gleder? - sjekk at du har forstått det de gjør (motivasjoner, konsekvenser, betydninger av handlinger) - spør om det du nettopp så, gjenta det du nettopp hørte - spør "hvorfor?" 31

31 Fra behov til krav - Krav er avhengig av behov - Men et behov kan dekkes på mange måter - Iterativ analyse, idéutvikling og kreativ utforsking av mulige løsninger fører frem mot en kravspesifikasjon - Prototyping = utforskende materiell "samtale" med en problematisk situasjon. - See-move-see (Observér, gjør noe, se hvordan det påvirker situasjonen) - Krav materialiseres gjennom økende forståelse av problemet og konteksten 32