ÅRSRAPPORT 2014 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2014 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Lyngdal.kommune.no

2 2

3 Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar... 5 Kommuneøkonomi... 5 Kommunale tjenester... 5 Samfunnsutvikling... 5 Kommuneplan... 6 Kommunestruktur... 7 Norges Digitalkommune Mye godt lagspill... 7 Om Lyngdal kommune... 8 Kommunen som arbeidsplass Økonomi Finansielle nøkkeltall Rådmannens stab og støtteenheter Tekniske tjenester og plankontoret Barnehager Resultater og satsingsområder generelt for Skoler Resultater og satsingsområder generelt for Helse og omsorg Kvalitet Interkommunalt samarbeid ÅRSBERETNING FOR INNLEDNING OVERORDNET MÅLSETTING ØKONOMIEN GJENNOM ÅRET DRIFTSREGNSKAPET FOR ENHETENES HOVEDTALL SELVKOST FOR KOMMUNALE BETALINGSTJENESTER MIDLERTIDIG DRIFT AV BARNEHAGE INVESTERINGSREGNSKAPET FOR BALANSEREGNSKAPET KOMMUNALE FORETAK OG SØRLANDSBADET IKS

4 RESULTATUTVIKLING OVER FLERE ÅR UTVIKLINGEN I NOEN NØKKELTALL INTERN KONTROLL OG ETISK STANDARD LIKESTILLING FOR KJØNN, DISKRIMINERING, ARBEIDSMILJØ USIKRE FORPLIKTELSER/TVISTER UTSIKTENE FREMOVER OPPSUMMERING Årsregnskap REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAP FOR REGNSKAPSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING BALANSEREGNSKAPET Noter til økonomiske oversikter REGNSKAPSPRINSIPPER OG VURDERINGSREGLER Note 1. Endring i arbeidskapital Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Note 3 Pensjoner Note 4 Anleggsmidler Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Note 6 Langsiktig gjeld Note 7 Avdrag på lån Note 8 Kommunens garantiansvar Note 9 Avsetning og bruk av fond Note 10 Endringer i regnskapsprinsipp Note 11 Kapitalkonto Note 12 Investeringsprosjekter Note 13 Selvkostområder Note 14 Avvikling av Lyngdal Havn KF Note 15 Fordringer og gjeld til kommunale og interkommunale foretak Revisors beretning

5 Rådmannens kommentar Årsrapporten for 2014 for Lyngdal kommune gir en samlet oversikt over økonomiske og faglige resultater i året som ligger bak oss. Årsrapporten gir en oversikt over kommunens drift innenfor de ulike tjenesteområdene. For mer detaljerte opplysninger om den enkelte tjenesteenhet, så finnes dette som vedlegg til dokumentet. Årsberetningen og regnskap gir en detaljert oversikt over anvendelsen av kommunens midler og inneholder alle de obligatoriske elementene som kreves i Kommunelovenes 48. Kommuneøkonomi Driftsregnskapet for 2014 ble gjort opp med et regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) på 5,89 mill. Gjennom god budsjettdisiplin og nøktern drift er ledere og ansatte de viktigste bidragsyterne til resultatet. Resultatet er svært gledelig og innebærer at vi kan tilbakeføre til disposisjonsfond de midlene kommunen hadde brukt derfra for å balansere budsjettet. Realiteten er imidlertid at regnskapsresultatet viser at selve driften av kommunen så vidt går i balanse. For å kunne ha en mer robust kommuneøkonomi bør Lyngdal ha som mål å gå med et reelt overskudd for å vedlikeholde kapitalen som ligger i bygninger og infrastruktur, samt bygge egenkapital for framtidige investeringer. Mye av utfordringen ligger i at Lyngdal er en minsteinntektskommune. På en liste utarbeidet av KS er det kun 50 av landets 428 kommuner som har lavere andel frie disponible midler enn Lyngdal. For å møte disse utfordringene har rådmannen tatt initiativ til å gjennomføre ressursprosjekter innen omsorg- og barnehagesektoren for å redusere enhetskostnader. Kommunale tjenester På tross av begrensede ressurser leverer kommunen gode tjenester til innbyggerne. Dette dokumenteres blant annet gjennom Kommunebarometeret. Kommunebarometeret rangerer alle norske kommuner utfra parameterne effektivitet, kvalitet og brukermedvirkning. I 2014 havnet Lyngdal på 36. plass av landets 428 kommuner og på 3. plass i Vest-Agder! Resultatene til Lyngdal oppsummeres slik: Lyngdal kommer svært godt ut innen eldreomsorg, og har også god plassering innen barnehage. Samtidig er det ingen sektorer som trekker alvorlig ned svakest er plasseringen innen helse og enhetskostnader, hvor kommunen har litt svakere nøkkeltall enn middels. Kombinert med lav inntekt gir dette samlet sett en meget positiv profil; fraværet av penger skulle tilsi dårligere plasseringer innen hver enkelt sektor. Vi kan også se på hvor stor andel av nøkkeltallene som er i bruk i årets barometer, som utvikler seg positivt og negativt. I Lyngdal er andelen nøkkeltall som er forbedret langt større enn de som er forverret. Samfunnsutvikling Lyngdal opplevde i 2014 en sterk befolkningsvekst på 2,9%. Ingen andre kommuner på Sørlandet kunne vise til en slik vekst. Det meste av veksten må tilskrives tilflytting og da i særlig grad fra andre deler av verden. I dag er det slik at 11% av innbyggerne har utenlandsk opprinnelse. Kommunen har for en stor del lykkes med integreringsarbeidet. For eksempel ligger andelen av flyktninger som får overgang til arbeid på 63%, mens landssnittet er 47%. 5

6 I forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan for Lister, ble det bestilt en samfunnsanalyse fra Telemarksforskning. Et av fokusområdene var å se på nærings- og arbeidsplassutvikling de senere år. Samlet har Lister hatt en svakere arbeidsplassvekst enn landet, men det er store forskjeller mellom kommunene. Lyngdal kan glede seg over en sterk vekst på 32,8% fra år 2000, noe som plasserer kommunen på nivå med Stavanger-regionen! Stavangerregione n Kristiansandregio nen Mandalsregionen Norge 137,9 125,9 118,6 112,9 110, ,8 118,2 114,4 114,3 111,1 101,2 Lyngdal Sirdal Norge Hægebost ad Flekkefjord Kvinesdal Farsund , Arbeidsplassutvikling, alle sektorer i regioner og kommunene i Lister fra 2000 til 2012 Kommuneplan Arbeidet med Kommuneplan for Lyngdal har stått sentralt i Det er lagt ned en stor arbeidsinnsats både politisk og administrativt for å ferdigstille planen. Kommuneplanen skal bidra til å tydeliggjøre felles mål og strategier for den videre utvikling av kommunen. Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret på vårparten og har følgende satsningsområder: Kommunen som organisasjon Bolig- og tettstedsutvikling Oppvekst Helse og omsorg Folkehelse Kultur, idrett og fysisk aktivitet Næringsutvikling Samferdsel og kommunikasjon Klima, miljø og samfunnssikkerhet Det forventes at Kommuneplanens arealdel legges fram til politisk behandling sommeren

7 Kommunestruktur Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette ansees som nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Lyngdal deltar i to kommunestrukturprosjekter. «Lister 5» prosjektet består av alle kommunene i Listerregionen unntatt Sirdal. I tillegg er det kommet en forespørsel fra Lund kommune om å delta. Prosjektet tar utgangspunkt i det omfattende og gode interkommunale samarbeid som er bygget opp over flere år. «Lyngdal 4» prosjektet består av kommunene Lindesnes, Audnedal, Hægebostad og Lyngdal. De fleste kommunestrukturprosjektene på Agder er tuftet på eksisterende regionsamarbeid. «Lyngdal 4» er imidlertid en ny konstruksjon med kommuner fra Lindesnesregionen og Listerregionen. Farsund kommune var med som en av initiativtakerne til dette prosjektet, men har siden valgt å trekke seg ut. Kommunereformen er den største saken på den politiske agendaen for tiden, og det blir spennende å se hvordan det nye kommunekartet til slutt blir tegnet. Norges Digitalkommune 2014 Lyngdal har over mange år arbeidet systematisk og målbevisst med å bruke IKT som verktøy til å forbedre kommunens tjenesteyting. På flere områder som innen post/arkiv og velferdsteknologi har Lyngdal vært i fremste rekke i å videre utvikle nye løsninger. Denne satsningen er blitt lagt merke til nasjonalt og førte til at Lyngdal ble kåret til Norges Digitalkommune i Kommunestyret har også vedtatt en ny Digital strategi for kommunen for de nærmeste årene. Mye godt lagspill Lyngdalssamfunnet er preget av utstrakt dugnadsånd og samarbeid på tvers av ståsted og interesser. Resultatet av dette ser vi blant annet i form av et sterkt lokalsamfunn i god vekst og utvikling. Denne innstilling finner vi også i den kommunale organisasjonen. Det er min klare oppfatning at medarbeiderne gjør en kjempeinnsats for innbyggerne våre! I løpet av året har hovedtillitsvalgte og hovedverneombud bidratt konstruktivt i mange prosesser og på mange arenaer. Tusen takk til dere alle! Jeg benytter anledningen til også å takke ordfører og andre sentrale politikere for godt samarbeid i Norman Udland Rådmann 7

8 Antall Om Lyngdal kommune Befolkningsutvikling 8500 Befolkningsutvikling i Lyngdal - siste 10 år Antall innbyggere Lyngdal har en relativt jevn befolkningsvekst. I løpet av de siste 10 årene er det ingen år med nedgang i befolkningstallet. Befolkningen vokser med i overkant av 1 % i året. Unntaket er 2014 da veksten var over nærmere 3 %. En slik vekst gjorde Lyngdal til den kommunen med høyest relative vekst i hele Agder i Som tabellen nedenunder viser, så skyldes veksten både et fødselsoverskudd og tilflytting til kommunen. I 2014 var befolkningsveksten særskilt store. Dette skyldes i hovedsak tilflytting til kommunen. Andelen med ikke-norsk statsborgerskap er cirka 11 %, og er noe høyere enn våre nabokommuner. År Folkemengde per 1. januar Fødselsoverskudd 1 Nettoinnflytting 2 Folketilvekst Vekst i % ,0 % ,2 % ,4 % ,3 % ,0 % ,0 % ,5 % ,1 % ,9 % Forskjellen mellom antall fødte og antall døde i løpet av et år. 2 Forskjellen mellom tilflytting og fraflytting til kommunen i løpet av et år. 8

9 Næringslivet For å skape et effektivt og godt bindeledd mellom den kommunale virksomheten og det private næringslivet er Vekst i Lyngdal en viktig motor. Selskapet medvirker til å videreutvikle eksisterende arbeidsplasser, i tillegg til å tiltrekke ny næringsvirksomhet i Lyngdal. I 2014 har også vekst i Lyngdal vært sentrale i utarbeidelsen av strategisk næringsplan for hele Listerregionen. Det er et siktemål for Lyngdal og regionen å se utover kommunegrensene for å kunne gjøre seg som en attraktiv næringsaktør sentralt beliggende mellom Stavanger og Kristiansand. Arbeidet med ny E-39 forbi Lyngdal har blitt mer aktualisert i løpet av året og dette vil trolig få store ringvirkninger for kommunen og ikke minst det lokale næringslivet. Bo og leve i Lyngdal Lyngdal har i 2014 hatt en formidabel vekst både i tilflyttingen. Dette tyder på at Lyngdal er et attraktivt sted å bosette seg. Som denne årsmeldingen viser har også næringslivet hatt en positiv utvikling og som gjør at også mange finner spennende jobbmuligheter innenfor kommunen. Kulturlivet er mangfoldig med gode tilbud til barn og unge. Kulturhuset utgjør hjertet av kommunen med svært gode besøkstall på for eksempel bibliotek og kino. Samtidig har Lyngdal utfordringer i forhold til levekår. Dette er også gjeldende for andre nærliggende kommuner, og er et samfunnstrekk som det er grunn til å ha særlig fokus på i årene framover. Hvert år utarbeider folkehelseinstituttet en analyse på viktige nøkkeltall knyttet til levekårsutfordringene. I denne årsmeldingen vil særlig o forhold bli trukket fram. Tallmaterialet i folkehelseprofilen for Lyngdal viser at så mange som 4,3 % av kommunens innbyggere mellom år er uføretrygdede. Gjennomsnittet for landet er 2,5 % og i Vest-Agder 3,7 %. Antallet innbyggere med psykiske lidelser og som trenger medikamenter på grunn av dette er svært høyt. 9

10 Kommunen som arbeidsplass Organisasjon Vi jobber for at organisasjonen skal være omstillingsdyktig i et samfunn som er i stadig forandring og en framtidsrettet organisasjon som ivaretar god kommunikasjon med innbyggerne. Vi vil være lydhøre og opptatt av hvordan innbyggerne i kommunen opplever de tjenestene som mottas. Kommunen driver blant annet barnehager, skoler, omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. I overkant av 700 personer er ansatt i Lyngdal kommune, og av disse er cirka 85 prosent kvinner. De største ansvarsområdene innenfor driften til kommunal sektor er på helse, omsorg og oppvekst. Av kommunens totale budsjett brukes cirka 80 prosent av midlene på helse, omsorg og oppvekst. Organisasjonen Lyngdal kommune er fordelt på 5 støtteenheter og 17 tjenesteenheter. 10

11 Likestilling Det er en liten positiv utvikling i antall kvinner i fulltidsstillinger, og kvinner i stillinger med økt stillingsstørrelse. Det er utviklet og tatt i bruk grundige rutiner i forbindelse med utlysning og tilsetting i stillinger hvor det vurderes om deltidstilsatte kan tilbys utvidelse til større stilling / full stilling. Det er derfor en gledelig økning i antall stillinger mellom 75 og 100 % stilling. Totalt er det derfor flere tilsatte som nå har en større stillingsstørrelse, en hva det var tidligere. Elektronisk turnusprogram er tatt i bruk i omsorgstjenestene med god gevinst. Vi ser nå hvordan gevinsten av disse investeringene viser seg. I 2013 hadde vi 123 ansatte med mindre en 50 % stilling. Av disse var 100 personer kvinner. For 2014 går utviklingen i fortsatt rett vei. Antall ansatte med mindre enn 50 % stilling i 2014 er redusert til 102. Av disse var 80 personer kvinner. Lyngdal kommune kan notere seg for en gevinst av vår satsning på reduksjon av deltid. Redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling - Årsverk/arbeidstid Regnskapsåret Forrige år Året før Tekst/årstall Antall årsverk 519,65 514, Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 84,83 85,17 84,21 % Antall menn % andel menn 15,16 14,28 15,64 % Antall kvinner i ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 50 % 52,17 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 50 % 47,82 % Med ledende stillinger menes Rådmann, Rådmannens ledergruppe og enhetsledere med eget budsjettansvar Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 91,93 93,14 % 92,7 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 8,07 6,85 7,3 % 11

12 Arbeidsmiljø Lyngdal kommune har et aktivt Arbeidsmiljøutvalg med lik representasjon fra arbeidsgiver og tilsatte. Rådmannen, som organisasjonens øverste leder, er medlem av utvalget. Alle enheter har verneombud, og både ledere og verneombud har grunnleggende opplæring i samsvar med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Våren 2014 hadde Lyngdal kommune en medarbeidertilfredshetsundersøkelse, i likhet med hva vi har hatt tidligere år. Det er gledelig å se at vi har en positiv utvikling på denne undersøkelsen. En grunn for dette kan være at vi for hver undersøkelse utarbeider en handlingsplan, med fokus på de områder vi kan forbedre. Vi hadde en målsetning om svar på 80 %, og klarte ikke dette. Men vi nærmer oss, da vi denne gangen hadde svarprosent på 76 %. Vi ligger totalt litt over et nasjonalt snitt, men under nasjonalt snitt først og fremst på fysiske arbeidsforhold. I og med at vi nå har fått ny ungdomsskole så hadde vi kanskje trodd at det totale resultatet her var blitt bedre. Resultatet på den nye skolen var naturligvis mye bedre enn hva det hadde vært tidligere, men vi ser at vi allikevel har en del steder i kommunen der de fysiske arbeidsforhold kunne ha vært opplevd å være bedre. Tabell som viser resultat og utvikling av medarbeidertilfredshet i Lyngdal kommune: Lyngdal Organisering av arbeidet 4,2 4,4 4,4 4,6 Innhold i jobben 4,8 4,9 4,9 5,1 Fysiske arbeidsforhold 3,6 3,9 3,8 3,9 Samarbeid med kollegene 5,0 5,1 5,2 5,2 Mobbing diskriminering og varsling 4,7 4,9 5,1 5,3 Nærmeste leder 4,3 4,6 4,6 4,9 Overordnet ledelse 4,0 4,4 4,2 4,5 Faglig og personlig utvikling 3,8 4,3 4,3 4,6 Lønns- og arbeidstidsordninger 3,7 4,0 4,1 4,3 Stolthet over egen arbeidsplass 4,6 4,8 4,9 5,0 Helhetsvurdering 4,6 4,7 Snitt totalt 4,3 4,6 4,6 4,7 Svarprosent 63 % 67 % 74 % 76 % Medarbeidersamtale 75 % Kvaliteten på medarb.samtalen 5,1 12

13 Sykefravær Lyngdal kommune har gjennom flere år hatt høyt sykefravær og vesentlig høyere uføreandel i sine pensjonsordninger enn landsgjennomsnittet. Sykefraværet er i det siste året blitt lavere, og er nå på et nivå som gjør at målsettingen ved inngåelse av IA-avtalen er oppfylt. Uføreandelen i pensjonsordningen blir fortløpende fulgt opp i samarbeid med KLP. Lyngdal kommune hadde for 2013 et mål om å få sykefraværet under 7 %, men nådde ikke dette målet. Samme mål ble satt for 2014, og denne gangen ble målet nådd, med et totalt fravær på 6,97 %. Vi har i likhet med tidligere år hatt fokus på oppfølging av sykemeldte i form av dialogmøter, samt at vi har hatt avtaler med institutt om fysisk trening. Et bevisst arbeid med medarbeidertilfredsheten tenker vi også kan ha innvirkning på det totale sykebildet. Resultatet mellom de forskjellige enheter varierer, men det totale fraværsbildet for Lyngdal kommune de siste år, er som følger: Kjønn Sykefraværs% i 2014 (2013) (2012) (2011) (2010) Kvinne 7,25 % 8,07 % 7,56 % 7,17 % (8,57 %) Mann 5,64 % 3,75 % 5,15 % 7,78 % (6,19 %) Kvinne og Mann samlet 6,97 % 7,36 % 7,17 % 7,29 % (8,12 %) Følgende tabell viser de forskjellige månedsvariasjoner, med sammenligning i forhold til året før: Kompetanse Lyngdal kommune har tilsatte med høy kompetanse, og der vi har en mindre andel av ufaglærte enn flere av kommunene rundt oss. Vi har hatt fokus på tilsetting av høyskoleutdannede og fagarbeider. Vi har omgjort stillinger, samt vært med på å tilrettelegge for at ufaglærte kan ta fagbrev lokalt. Muligheten for at fagopplæring og relevant høyskoleutdanning, som vernepleier og sykepleier, har kunnet bli tatt lokalt, har medvirket til at vi nå har god mulighet for rekruttering til disse stillingene. I 2014 ble det også igangsatt lokal utdannelse av barnehagelærere, der hele 7 personer fra Lyngdal valgte å melde seg på. 13

14 Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategi definerer vi å jobbe strategisk med kommunens arbeidsgiverpolitikk. Arbeidspolitikkens kjerne definerer vi som de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står og praktiserer overfor medarbeidere hver dag. Arbeidsgiverpolitikken handler om å utvikle forholdet mellom følgende tre relasjoner; - leder og medarbeider/tillitsvalgt, - medarbeider og innbygger/bruker, og - arbeidsgiver og arbeidsmarked. En god arbeidsgiverpolitikk kan dermed utgjøre et felles verdidokument, fremme utvikling og måloppnåelse, og kan brukes i kommunikasjon overfor omgivelsene for å øke kommunens attraktivitet. Det ble nedsatt et prosjekt som involverte mange tilsatte i organisasjonen, og der formannskapet ble styringsgruppe. I møte februar 2014 ble følgende arbeidsgiverstrategi vedtatt, og som det nå gjenstår å få ordentlig etablert i organisasjonen: Satsingsområde; Etisk refleksjon VI VIL: SLIK GJØR VI DET: Ha fokus på verdier og holdninger - Viser våre verdier i alle presentasjoner - Utvikler mulige "forklaringer" til verdiene - Bevisst antirkorrupsjonsarbeid og rutiner for varsling Reflektere over egen praksis - Setter av tid for refleksjon - Erfaringsdeling og utfordring av hverandre Satsingsområde: Sykefravær / nærvær VI VIL: SLIK GJØR VI DET: Sette mål for sykefravær / nærvær - Setter differansierte mål for enhetene - Aktivt oppfølging i fra AMU - Dialogmøter Ha fokus på nærvær - Tilrettelegger - Ser hverande og har tillit til hverandre - Roser hverandre i hverdagen Være bevisst lederens rolle - Opplærte ledere innen HMS - Oppfølging av den sykemeldte Bevisstgjøre egne tilsatte - Samarbeid med tillitsvaglte og vernetjenesten - Informere tilsette om rettigheter og plikter Satsingsområde: Beholde / Rekruttere VI VIL: SLIK GJØR VI DET: Arbeide aktifvt for stadig å forbedre - Har fokus på våre verdier Lyngdal kommunes omdømme - Snakker vel om arbeidsplassen i våre omgivelser - Utvikler god hjemmeside - Stor grad av involvering fra tillitsvalgte og vernetjeneste - Bevisst på bruk av lærlinger og studenter - Mulighet for enkeltpersoner å uttale seg Ha en god rekrutteringsprosess - Rett kompetanse i forhold til oppgaven - Vurdere mulighet for fortløpende inntak i barnehage ved behov hos nytilsatt - Følger fastsatt introduksjonsprogram Ha en livsfasepolitkk - Ser hver enkelt - Hensyntar småbarnforeldre - Har seniorpolitiske retningslinjer Ha likestilling og mangfold - Legger til rette for god integreringspolitikk - Har stillingsstørrelser til å leve av Satsingsområde: Kompetanseutvikling / mobilisering VI VIL: Ha oversikt over den enkeltes kompetanse Ha oversikt over kompetansebehov Dele kompetanse Arbeidsgiverstrategi Vedtatt av styringsgruppe/formannskap SLIK GJØR VI DET: - Registrerer / kartlegger kompetanse - Rett person / kompetanse på rett plass - Legger til rette får å bruke kompetanse på tvers - Har en ajourført kompetanseplan - Legger til rette for personer som ønsker relevant videreutvikling - De som har vært på kurs / videreutdanning må videreformidle til flere - Gjør hverande gode 14

15 Økonomi Kommunens driftsregnskap for 2014 ble gjort opp med et regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) på kr ,-. I det følgende presenteres noen hovedtall. Ytterligere informasjon og detaljer finnes i årsberetningen og enhetenes årsmelding. Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer sine ressurser internt. Det vil si hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike tjenesteområdene. Lyngdal gjorde følgende prioritering i 2014: 1 % 5 % 3 % Netto driftsutgifter per formål 1 % 2 % 5 % 7 % 15 % 35 % 26 % Adm. og styring Barnehage Grunnskole Helse og omsorg Sosialtjeneste Barnevern Kultur Helse og omsorg disponerte 35 % og skolesektoren 26 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehageområdet utgjør 15 %, administrasjon og styring 7 %, barnevern 5 % og sosialtjenesten 4 %. De øvrige områdene utgjør 3 % eller mindre av den totale budsjettkaka i Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat Grafen under viser kommunens brutto driftsresultat (differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert avskrivning) de siste 5 år. Markering over streken viser overskudd. Tallene vises både i prosent og i millioner kroner. Brutto driftsresultat - siste 5 år Brutto driftsresultat i % Brutto driftsresultat i millioner kroner 10 1,9 0,5 2, ,3-3, ,1-19,1-17 Brutto driftsresultat den siste 5 års perioden viser overskudd i 2012 og Resultatet for 2014 viser igjen et underskudd. Resultat har de siste 5 år kun vært tilfredsstillende i

16 Kroner pr innbygger Netto driftsresultat Grafen under viser kommunens netto driftsresultat (brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger) de siste 5 år. Markering over streken viser overskudd. Tallene vises både i prosent (resultat i % av driftsinntektene) og i millioner kroner. Netto driftsresultat - siste 5 år Netto driftsresultat i % Netto driftsresultat i millioner kroner 22,3 10,3-0,9 0,7 0,1 4,1 1,9-0,3-0, Netto driftsresultat har i siste 5 års periode vært positiv i 3 år (2011, 2012 og 2013). I 2014 ble resultat -0,1 %. Et vanlig mål for sunn økonomi er at netto driftsresultat skal være 3 %. Dette målet er satt for å sikre en bærekraftig økonomi over tid. Ut fra denne målsetting er kommunens resultat kun tilfredsstillende i Netto lånegjeld Grafen under viser kommunens netto lånegjeld (langsiktig gjeld med fradrag av egne utlån og ubrukte lånemidler) pr innbygger i kommunen Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Netto lånegjeld Netto lånegjeld er som grafen viser stigende. Dette er en følge av store investeringer kommunen har gjort. Den største investering i perioden er Lyngdal ungdomsskole. Dersom man måler disse tallene i prosent av driftsinntekter vil vi få følgende tabell: % Tallene for 2014 viser 67 prosent netto lånegjeld. Det er et mål at dette tallet ikke skal øke. På sikt bør det reduseres ned mot 50 prosent. 16

17 Disposisjonsfond Grafen under viser kommunens disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene. Oversikt disposisjonsfond Disposisjonsfond i millioner kroner 32, ,2 Disp. fond i % av driftsinntektene 7,4 5,9 5,2 6,1 5,1 Kommunen har den siste 5 års perioden hatt et stabil godt disposisjonsfond. Budsjettet for 2014 er bevisst saldert ved bruk av fond. Dette fordi kommunen kjører prosesser både innenfor helse og omsorg og på barnehagesektoren for å redusere utgiftene. Når disse prosessene er ferdig skal driften av kommunen salderes uten bruk av fondsmidler. Det er et sunt mål å ha 5 % disposisjonsfond i forhold til driftsinntekter. Dette målet er oppnådd i hele 5 års perioden. 17

18 Rådmannens stab og støtteenheter Nøkkeltall Kostra Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr innbygger Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Lyngdal 2014 Lyngdal 2013 Kom.gr. 11 Vest- Agder Landet u. Oslo ,8 8,2 8,1 7,8 8,2 Kommentarer til Kostratall Kostra viser at Lyngdal kommune i 2014 bruker netto driftsutgifter på kr 4 106,- pr innbygger til administrasjon og styring av kommunen. Dette utgjør 7,8% av kommunens totale netto driftsutgifter. Kommunen bruker i 2014 både mindre i kronebeløp pr innbygger og utgiften utgjør mindre % av kommunens totale drift. Sammenliknet med andre kommuner er utgiften betydelig lavere enn kommunegruppe 11 i Kostra (kommunegruppe 11 er de kommuner som kostra mener er mest sammenliknbare med Lyngdal). Kostnaden er omtrent på samme nivå som gjennomsnittet i Vest Agder og mindre enn gjennomsnittet for landet. Utgifter til administrasjon og styring bør ikke være over sammenliknbare kommuner. Når resultatet er betydelig under kommunegruppe 11 og omtrent på landsgjennomsnittet må kommunen være fornøyd med resultatet. Resultater generelt for 2014 Rådmannens stab og støtteenheter gikk i 2014 samlet med et mindre forbruk på i underkant av 4 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er mindre forbruk på skoleskyss og innsparing av lønnsmidler. Flere kommentarer finnes under hver enkelt enhet. 18

19 Tekniske tjenester og plankontoret Kostra nøkkeltall Brutto driftsutgifter i kr. pr. km kommunal vei og gate Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret + 1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig Lyngdal 2014 Lyngdal 2013 Kom.gr. 11 Vest- Agder Landet u. Oslo Kommentarer til Kostratall Vedr. driftsutgifter vei/gate er disse økt litt siste år, men dettes skyldes økt utg. vintervedlikehold. Ellers bekrefter tallene at det brukes lite til vedlikehold vei/gate i Lyngdal kommune sammenlignet med andre kommuner, noe som gjenspeiles i tilstand, spesielt på asfalterte veier. Generelt har Lyngdal kommune lave satser for kommunale avgifter, men for vann ligger vi noe over snittet for så vel Vest-Agder, som landet for øvrig. Dette skyldes store investeringer den senere tid, bl.a. nytt vannbehandlings-anlegg. 19

20 Antall barn Barnehager Lyngdal kommune har 3 kommunale barnehager med tilsammen 300 godkjente plasser og 6 private barnehager med 184 godkjente plasser. Frikirken Åpen barnehage driver et attraktivt tilbud 3 dager i uken. Tilbudet er for hjemmeværende med barn som har lyst til å treffe andre foreldre og barn på dagtid. Antall barn med barnehageplass Antall barn i barnehage Antall barn Antall barn i barnehage har gått ned med 23 barn i Dette kan henge sammen med at det blir tatt inn flere små barn. Det kan også være at plassene ikke blir maks utnyttet og vi får en mer ineffektiv drift. Etterspørselen er lavere enn sammenlignbare kommuner, mens utgiftene er høyere. Antall godkjente plasser er uendret. Ved hovedopptaket i 2014 var det stor nok kapasitet til at vi kunne tildele barnehageplass til alle barn med rett til barnehageplass etter barnehageloven, dvs. de som hadde søkt innen 1.mars og som var født før 1.sept Familier som kom flyttende til Lyngdal på våren og sommeren 2014 opplevde at de ikke fikk barnehageplass da de ønsket det. Dette er utfordrende for en kommune med stor befolkningsvekst. Mange av de som kommer flyttende er bosatte flyktninger og arbeidsinnvandrere. Begge disse befolkningsgruppene har stort behov for barnehageplass. Bosatte flykninger er avhengig av barnehageplass for å komme i gang med introduksjonsprogram. Barnehageplass kan være betydningsfullt for integreringsarbeidet i kommunen. Det er behov for å ha flere barnehageplasser tilgjengelig gjennom året. 20

21 Antall barn Antall barn fordelt på antall dager dager dager dager dager Diagrammet viser nedgang i antall barn som benytter redusert oppholdstid. Med nedgang i redusert oppholdstid blir det færre barn som kan benytte de godkjente barnehageplassene, og det påvirker antall barn på ventelistene. Flere barn har fulltids plass i barnehagen, noe som igjen kan være med å bidra positivt i likestillingsarbeidet og redusere antall deltidsansatte. 21

22 Nøkkeltall Kostra Lyngdal Lyngdal Kom.gr. Vest- Landet Agder u. Oslo Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 83,2 89,2 91,0 88,5 90,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i % Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner (kr) Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn per barn som får ekstra ressurser (kr) 35,7 35,9 35,1 37,1 34, NA Kommentarer til Kostratall Andel barn som benytter barnehageplass har gått ned i Vi ligger svært lavt når vi sammenligner oss med andre. Det er helst de yngste barna som ikke går i barnehagen i Der kan Kontantstøtten ha en medvirkende årsak. Det er nedgang i netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år fra 2013 til 2014, og vi bruker mindre enn kommunegruppen. Korrigerte oppholdstimer pr årsverk viser hvor effektivt vi driver en barnehage. Lyngdal har 1432 færre oppholdstimer pr årsverk enn det sammenlignbare kommuner har. Dette gir høye barnehagekostnader, noe som vi ser igjen på kostnad pr oppholdstime. Overføring av tilskudd til de private avhenger av hvor kostnadseffektiv vi klarer å drive de kommunale barnehagene. I 2014 ble det stort sett ikke merforbruk i de kommunale barnehagene, men utfordringen er effektiviteten. Videre blir det gitt ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn i stor utstrekning. Sammenligner vi oss med kommunegruppen bruker vi mer pr barn. Resultatene viser at vi har lite igjen for den store satsningen. Barn som får tildelt styrket tilbud i barnehagen får også ekstra ressurser på skolen. Det er ikke slik at store ressurser som settes inn tidlig i barnehagen medfører mindre innsats i grunnskolealder. Hadde konsekvensen vært dette, ville det vært enklere å forsvare de store driftsutgiftene. De kommunale barnehagene må ha en gjennomgang på ressursbruken på to områder; oppholdstimer pr årsverk og utgifter til styrket tilbud til førskolebarn. 22

23 Resultater og satsingsområder generelt for 2014 De kommunale barnehagene viser stort sett en god budsjettdisiplin. Det har vært nøktern drift, men tallene viser at effektiviteten kan bedres. I 2014 ble det gjennomført en ekstern gjennomgang av barnehagedriften som tydelig viser at årsaken til de høye kostnadene er lav effektivitet. I 2014 ble det gjort endelig vedtak om at det skulle foretas en virksomhetsoverdragelse av Bergeheim barnehage fra 1.aug Det ble gjennomført anbudskonkurranse om hvem som skulle overta barnehagen. Læringsverkstedet barnehager ble valgt som fremtidig eier og driver av denne barnehagen. I etterkant av avgjørelsen har det vært en god prosess som sikrer trygghet og oversikt for både barn, foreldre og de ansatte. Lyngtua og Nygård barnehager har begge barnehageplasser i midlertidige lokaler. I 2014 ble det vedtatt økonomisk ramme for utbygging og renovering av begge barnehagene. Forarbeidet for utbyggingen er godt i gang og arbeidet er planlagt gjennomført i «Være sammen» Barnehagene i Lyngdal arbeider fortsatt med implementering av «Være sammen» Det har blitt holdt ulike kurs for de barnehageansatte for å sette de i stand til å fremstå som den autoritative voksen i møte med barnet i barnehagen. Mobbing i barnehagen har også vært tema dette året. Det har blitt utarbeidet handlingsplaner for mobbing i barnehagen i den enkelte barnehage. 23

24 Skoler Lyngdal kommune har fem kommunale skoler. I tillegg til Lyngdal ungdomsskolen har kommunene Berge B, Årnes, Å og Kvås som barneskoler. I tillegg til det offentlige grunnskoletilbudet finnes Lyngdal kristne grunnskole med 179 elever fordelt på årstrinn. Elevtallsutvikling Berge Årnes Å Kvås Lyngdal ung.skole 2011/ / / / Diagrammet viser forventet økning på ungdomsskolen og Å barneskole samt nedgang på Årnes. Nøkkeltall Kostra Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbygger i kroner *Korrigert for elever på Lyngdal kristne gs. Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring i % Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Gjennomsnitt av karakterer ganget med 10 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO i % Netto driftsutgifter til voksenopplæringen per innbygger Netto driftsutgifter til kulturskolesektoren per innbygger 6-15 år i kroner Dekningsgrad kulturskolen i % av grunnskoleelever Lyngdal Lyngdal Kom.gr. Vest- Landet Agder u. Oslo 11 10,7 8,4 7,4 8, * * ,6 4,1 3,5 5,5 5,5 14,5 14,5 12,3 14,5 13,6 38,7 40,6 NA 39,9 40,3 39,0 46,2 48,1 49,1 60, ,8 11,6 14,6 12,0 14,5 24

25 Kommentarer til Kostratall Spesialundervisning. 11% er for høy andel elever med spesialundervisning. I løpet av 2015 vil det være et mål å komme ned i 8% for deretter å få et par prosentpoeng ytterligere nedgang. Det er iverksatt tiltak og samarbeid med PPT og aktuelle foreldre. Målsettingen er å få til et forbedret tilbud for de elevene som «faller ut» av spesialundervisning. Netto driftsutgifter. Lyngdal ligger nå mellom snitt for Vest-Agder og snitt for kommunegruppe 11. God fordeling av elever mellom skolene er sentralt for optimalisert drift. Dette arbeidet er igangsatt. Ytterligere effektivisering kan gjøres ved endring av skolestruktur. Kommuneplanen gir åpning for dette fra Særskilt norskopplæring. Tallet her varierer mye i løpet av et år grunnet ulik tilstrømning fra Lyng Mottak. På dette telletidspunkt var det relativt få elever fra mottaket. Grunnskolepoeng. Resultatet for 2014 var ikke tilfredsstillende. De siste årene har resultatet ligget på litt over 40. Det er et mål å ligge på 40+. SFO Omlegging av betalingssatser som sikter mot selvkost har medført at færre elever deltar i SFO. Voksenopplæring. Relativ stor endring fra tidligere år. Lyngdal bruker relativt mye midler på introduksjonsprogrammet. Bosatte innvandrere som må skaffe tilstrekkelig kompetanse i norsk for å kunne gå inn i arbeid. Samarbeid med NAV om språkpraksis. Lyngdal hevder seg helt i toppen i forhold til å få denne gruppen i arbeid. Kulturskole. Lyngdal bruker relativt lite til Kulturskolen. Samtidig er det ikke store ventelister. Utvidelse tilbudsvariasjon ville ventelig øke deltakelse. Dekningsgraden har ikke de helt store avvik sammenliknet med andre hvilket også indikerer at skolen drives effektivt og med ikke svært kostnadskrevende tilbud. 25

26 Resultater og satsingsområder generelt for 2014 Område Kilde Indikator Mål 1. år Læringsmiljø Læringsmiljø Vurdering for læring Vurdering for læring Faglig utvikling Faglig utvikling Faglig utvikling Faglig utvikling Faglig utvikling Elevundersøkelsen (Skala 1-6) Elevundersøkelsen Egen undersøkelse (Skala 1-6) Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Skoleporten.no Vest-Agder fylkeskommune Bruker perspektiv Foreldre-undersøkelsen Mål over 4 år Resul tat 2013 barne trinn Resul tat 2014 barne trinn Resul tat 2013 ungd. trinn Resul tat 2014 ungd. trinn Nasjon B.trinn/u.trinn 2014 Mobbing 1,2 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2/1,2 Støtte fra lærerne 4,6 4,5 4,5 4,3 4,1 3,7 4,4/4,0 Klasseledelse/ Læringskultur 3,8 4,0 3,8 4,2 3,5 3,5 4,0/3,7 Vurdering for 3,9 4,0 3,8 3,9 3,3 3,1 4,0/3,2 læring Skolens 4,0 4,2 3,7 3,8 2,8 3,1 egenvurdering Vurdering for læring Lesing 1,9 51 1, Regning 2,0 51 1, Engelsk 1,9 50 1, Lesing 2,9 50 2, Regning 3,1 51 3, Engelsk 3,0 50 2, Lesing 3,4 55 3, Regning 3,3 54 3, Grunnskolepoeng ,5 38,1 40,3 10. trinn Oppstart i vgs % 98,5/97,8 Gjennomført vgs i løpet av 5 år Foreldreundersøkel se gjennomføres årlig på den enkelte skole. Følges opp av hver enhet. 75% 78% 74% 70% (2012) VestAgder 73,5% Spesialundervisning Arbeidsmiljø GSI Antall elever (%) med enkeltvedtak Stolthet av Medarbeider- arbeidsplassen Undersøkelsen alle ,7 B+U 5,1 5,2 5,1 Nærmeste leder 5,0 5,1 4,9 Kommentarer til resultater Elevundersøkelsen. Mobbing barneskolene har en score på linje med nasjonalt snitt som i sin tur har hatt en nedgang fra 1,3 til 1,2. Ungdomsskolen har gått motsatt vei. Problematikken har stort fokus og det jobbes i forhold til «0-visjon». Øvrige områder varierer noe vurdert mot målsettinger og nasjonalt snitt. Klasseledelse/læringskultur samt vurdering for læring er fokusområder der skolene er i en god utvikling. Forskning er også tydelig 26

27 på at disse områdene er svært sentral å jobbe med for å fremme elevenes læring. På den bakgrunn er det stor trygghet for at det arbeides med de «riktige» områdene. Nasjonale prøver. Scoren på nasjonale prøver er lagt om i Der det tidligere var et nasjonalt snitt på 2,0/3,0 for barnetrinn/ungdomstrinn er det nå en gjennomsnittsscore på 50 for 5. og 8. trinn. Omleggingen medfører også at resultatene ikke direkte kan sammenliknes med tidligere år. Årets resultater er noe svakere enn ambisjonene. Skolene er opptatt av å målrette opplæringen for elevenes læring og det jobbes i samsvar med oppdatert forskning. Et sentralt element for å oppnå resultater er at skolene kommuniserer forventninger og ambisjoner på elevenes vegne både for foreldre og elever. Grunnskolepoeng. Resultatet i 2014 er betydelig svakere enn nasjonalt snitt og også målt mot de foregående 2 år der resultatet var bedre enn nasjonalt. Videregående skole. Oppgitte resultater er ikke oppdatert da de siste tall ikke foreligger pr. dato. Brukerperspektiv. Skolene gjennomfører årlig undersøkelse blant foreldre. Spørringen foregår på navn og følges opp individuelt ved behov. Spørringen inkluderer mulighet for å formidle mobbeproblematikk. Spesialundervisning. Andel elever med behov for spesialundervisning er svært høyt i forhold til mål. Det er igangsatt samarbeid med PPT og skole med tanke på å gi aktuelle elever et godt tilbud som ikke er spesifikt spesialundervisning. Nedgangen vil komme gradvis. Arbeidsmiljø. Den enkelte enhet har laget handlingsplan for forbedring av arbeidsmiljøet som forøvrig er godt. 27

28 Helse og omsorg Kostra nøkkeltall Netto driftsutgifter, pleie og omsorgstjenesten, pr innbygger 67 år og over Korrigerte brutto driftsutg. per mottaker av hjemmetjenester, i kroner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere i institusjon Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år i kroner Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år i % Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten i kroner Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år i % Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere år *NA betyr at tall ikke er tilgjengelige i Kostra Lyngdal 2014 Lyngdal 2013 Kom.gr. 11 Vest- Agder Landet u. Oslo ,0 6,7 13,0 11,9 13, ,7 4,9 NA* NA* 4, ,4 3,6 NA* NA* 4, Helse- og omsorg er den største sektoren i Lyngdal kommune. Om lag ⅓ av kommunens ressurser går til helse- og omsorg. Av en samlet omsetning på over 200 millioner, hadde sektoren samlet et overforbruk på ca. 1 %. Det ble i 2013 satt i gang et arbeid for å få kostnadsnivået ned mot landsgjennomsnittet, og regner med å være i mål i løpet av et par års tid. Selv om utviklingen går i riktig retning, er enhetskostnadene innen sektoren fortsatt noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Dekningsgraden for sykehjemsplasser, målt som andel beboere over 80 år på institusjon, er lav. Dette henger sammen med at Lyngdal Bo- og Servicesenter (LBS) ikke har hatt institusjonsplasser, men omsorgsboliger med fast bemanning. I statistikken viser dette seg blant annet som at hjemmebasert omsorg har mange brukere over 67 år som har et omfattende omsorgsbehov. Lyngdal har høye utgifter til barnevernstjenesten ikke bare når vi sammenligner oss med de andre kommunene i Lister Barnevern, men også sett i forhold til Vest-Agder og resten av landet. Det er ikke bare antall barn som er i kontakt med barnevernet som er høyt, antall sendte bekymringsmeldinger er også høyest i Lister. Her er det mange faktorer som trekker i samme retning, men en av årsakene er en kombinasjon av god kultur for å videreformidle bekymringsmeldinger til barnevernet med noen få enkeltsaker hvor mange barn var involvert. Om lag 11 % av befolkningen i Lyngdal kommune, er ikke-etniske nordmenn. Mange av disse er arbeidsinnvandrere. Det er og har over lengre tid vært høyt fokus på integrering og inkludering. I årsmeldingen til Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) for 2014, har de en overordnet analyse av integreringen i Norge. Samarbeidet mellom Listerkommunene er positivt omtalt på side 28

29 84: «Gjennom samarbeid klarer seks små kommuner å gi flyktningene det helårstilbudet i introduksjonsprogram loven krever at de gir». Kvalitet Kompetanseheving har vært og er et område som er høyt prioritert med stort fokus på å legge til rette for at medarbeiderne skal ha mulighet til å videreutvikle seg. Samhandlingsreformen og forskyvningen av oppgaver fra 2. linjetjenesten og over til kommunene er også med på å sette fokus på økt kompetanse og endrede måter å samhandle på. Sektoren er i den forbindelse med på flere regionale og nasjonale lærings- og kompetansenettverk, både rettet mot barn og unge, mot rus og psykiatri og mot et helhetlig pasientforløp. Interkommunalt samarbeid Lyngdal kommune er aktiv deltaker i en rekke samarbeidsprosjekt. Hovedtyngden ligger først og fremst innenfor Lister-regionen og overfor Sørlandets Sykehus HF, men sektoren er også involvert både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Helsenettverk Lister har som formål å styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen inne helse- og omsorg, både mellom de deltakende kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Lyngdal kommune er i den forbindelse vertskommune for det ene av Listerrådets to fyrtårnsprosjekt (Fyrtårn psykisk helse og rus), og er aktivt med i en rekke interkommunale samarbeid som for eksempel barnevern, legevakt, folkehelse, og velferdsteknologi. Lyngdal kommune har siden 2012 vært med i EU-prosjektet "Innobuild" sammen med blant annet Falun kommune i Sverige. Dette prosjektets hovedformål er anskaffelse av høyteknologiske omsorgsboliger og det har vært jobbet tett oppimot EU for å utvikle en felles anskaffelsesstrategi. 29

30 ÅRSBERETNING FOR 2014 INNLEDNING Årsmeldingen er et viktig styringsinstrument for kommunen, og gjennom denne kan ressursbruk og innsats vurderes for året som har gått. Det kan også ses i sammenheng med hva som faktisk er gjort. Samtidig kan vi se på hvilke oppgaver og utfordringer vi har foran oss, og vi kan bruke fjorårets erfaringer i det videre arbeid både i inneværende år og i planleggingen av kommende år. OVERORDNET MÅLSETTING Etter noen svært dårlige resultater i 2004 og 2005, hadde Lyngdal kommune et udekket merforbruk på 3,5 mill som måtte dekkes inn i løpet av 2007, for å unngå å komme i departementets register over de kommuner som er under betinget kontroll (ROBEK). Disposisjonsfondene utgjorde i alt i regnskapet for Resultatet i 2007 var tilstrekkelig til å dekke inn det akkumulerte merforbruket samtidig som prosessen med å bygge opp reservene igjen kunne begynne. Ved avslutningen av regnskapet for 2013 har kommunen disposisjonsfond på i alt 35,0 mill og et udisponert mindreforbruk på 1,7 mill, i alt frie reserver på 36,7 mill. Erfaringen viser at det lett å bruke opp reserver, mens det er mye tyngre å bygge dem opp igjen. Det bør derfor være en overordnet målsetting å beholde mest mulig av den handlefrihet som ble gjenvunnet gjennom perioden , når kommunen nå sannsynligvis beveger seg inn i økonomisk vanskeligere tider. Misforhold mellom inntekter og utgifter vil komme igjen, det så vi allerede i 2013, og det vil sannsynligvis ikke bli bedre i de nærmeste årene. Det vil da være svært gunstig å ha en buffer slik at inntektssvikten ikke umiddelbart må resultere i nedskjæringer på tjenestetilbudet. ØKONOMIEN GJENNOM ÅRET 2014 I likhet med de foregående år hadde formannskapet bedt rådmannen om å legge frem et saldert forslag til driftsbudsjett. Det ble i den forbindelse nødvendig å saldere driftsbudsjettet ved bruk av fondsmidler på i alt 8,3 mill. Av dette var 2,0 mill sanering av tidligere bundne fond, mens resten var bruk av disposisjonsfond. Driftsregnskapet for 2013 ble gjort opp med en mindreforbruk (overskudd) på 1,7 mill. Ved behandlingen av regnskapet i juni vedtok kommunestyret å avsette dette i sin helhet til disposisjonsfond. I forbindelse med detaljeringen av vedtatt budsjett i økonomisystemet ble det avdekket et par feil som medførte en netto innsparing på 1,6 mill. Men på den annen side ble det i forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2013 avdekket netto utgifter på i alt 2,7 mill som måtte rettes opp i Ved regnskapsgjennomgangen for 1. tertial i juni viste det seg også nødvendig å nedjustere inntektsutjevningen med 1,3 mill samtidig som undervisning felles hadde behov for en økning i rammen på 3,1 mill. Heldigvis kunne rammen for psykisk helse og habilitering reduseres med 5,7 mill som følge av økt tilskudd til ressurskrevende brukere. Det ble derfor ikke nødvendig å balansere budsjettet med ytterligere fondsmidler. 30

31 I opprinnelig budsjett hadde helse og omsorg felles en negativ ramme på 2,0 mill som ledd i ressursprosjekt helse- og omsorg. Ved regnskapsgjennomgangen for 2. tertial i september/oktober ble det gjennomført budsjettreguleringer som viste anslått effekt av prosjektet i Rammen for helse og omsorg felles ble økt med 3,2 mill, mens rammene til psykisk helse og habilitering, Lyngdal bo- og servicesenter samt hjemmebaserte tjenester ble redusert med henholdsvis 1,8 mill, 1,0 mill og 0,4 mill. Det ble heller ikke ved denne gjennomgangen nødvendig å balansere budsjettet med ytterligere bruk av fondsmidler. DRIFTSREGNSKAPET FOR 2014 Som det fremgår av regnskapsskjema 1A så endte skatteinngangen på 157 mill eller kun 0,3 mill lavere enn regulert budsjett. Men i løpet av året hadde budsjettert skatteinngang blitt nedjustert med 0,7 mill, slik at skatteinngangen til slutt ble 1,0 mill lavere enn det opprinnelige skatteanslaget. Inntektsutjevningen ble i løpet av året nedjustert med 1,3 mill. Ved årets slutt viste det seg at også dette var for optimistisk inntektsutjevningen ble ytterligere 1,3 mill lavere enn regulert budsjett og 2,6 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Alt i alt endte inntektsutjevningen på 35,1 mill. Til gjengjeld endte den «faste» delen av rammetilskuddet på 210,2 mill som var 0,4 mill høyere enn budsjettert. Avviket i forhold til budsjett skyldes delvis et mindre månedlig avvik helt fra salderingen av statsbudsjettet og delvis en økning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som skyldes økt etterspørsel etter barnehageplasser. Alt i alt sviktet de generelle inntektene (skatt og rammetilskudd) med 3,2 mill i 2014 sammenlignet med er merinntekt i 2013 på 2,3 mill. Av andre generelle statstilskudd er integreringstilskuddet (eller flyktningetilskuddet) det viktigste og samtidig det mest usikre. Integreringstilskuddet ble til slutt på 15,4 mill og dermed 1,4 mill høyere enn regulert budsjett. I tillegg ble budsjettet i løpet av året oppjustert med 0,9 mill slik at merinntekten er 2,3 mill i forhold til opprinnelig budsjett. De renterelaterte tilskuddene ble i regulert budsjett redusert med 0,6 mill, hovedsakelig som følge av forsinket utbetaling av rentekompensasjonstilskudd for den nye ungdomsskolen. Dette skyldes igjen manglende budsjettrammer i Husbanken som medfører at det løpende tilskudd blir forsinket med ca ett år. I sum utgjorde de renterelaterte tilskuddene 2,7 mill som tilsvarte regulert budsjett. Aksjeutbyttet i Agder Energi ble inntektsført med 16,6 mill som var kun lavere enn budsjettert. Summen av renteinntekter og aksjeutbytte endte på 22,6 mill eller omtrent som regulert budsjett etter en oppjustering av budsjetterte renteinntekter på 0,6 mill. Renteutgiftene på 12,4 mill var også omtrent som budsjettert. Avdrag på lån i regnskapsskjema 1A er et nettobeløp eller differansen mellom betalte avdragsutgifter og mottatte avdrag fra Lyngdal kultursenter KF. Betalte avdragsutgifter utgjorde 19,4 mill som budsjettert, mens mottatte avdrag var lavere enn budsjettert. Netto bruk av avsetninger i opprinnelig budsjett på 8,7 mill ble i regulert budsjett oppjustert til 10,0 mill, som følge av at 1,2 mill av bundne fond (selvkostfond) ble brukt til finansiering av et større prosjekt: Digitalisering av eiendoms- og byggesaksarkivet hvor 60 % av utgiften ble dekket av byggesaksbehandling og 20 % av kart og oppmåling, mens resten ble likt fordelt på vann, avløp, renovasjon og feiing. 31

32 Det ble ikke foretatt noen overføringer til investeringsregnskapet, i motsetning til året før da 80 % av mottatt MVA-kompensasjon investering måtte overføres til investeringsregnskapet. Fra og med 2014 inntektsføres denne kompensasjonen direkte i investeringsregnskapet. Driftsregnskapet for 2014 ble dermed til slutt gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ,61. Av det samlede mindreforbruket skyldes kun 0,2 mill mindre til fordeling enn budsjettert, mens 5,7 mill skyldes lavere forbruk og/eller økte inntekter på fellesposter og i enhetene. Regnskapsskjema 1B viser i tillegg til enhetenes hovedtall og diverse tilskudd/tiltak også en oversikt over kalkulatoriske inntekter (tilsvarende utgifter i enhetene), felles (ikke fordelte) pensjonsutgifter, overføring av integreringstilskudd til/fra andre kommuner og reserverte bevilgninger/avsetninger. Kalkulatoriske inntekter ble 0,8 mill lavere enn budsjett og reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere rente. Kalkylerenten som brukes i selvkosttjenester var i budsjettet 3,10 % (3 års statsobligasjonsrente + 1 %-poeng) og i regnskap 2,68 % (5 års swap + 0,5 %-poeng). I nylig reviderte retningslinjer for selvkostberegning er kalkylerenten endret for at den skal være mer i samsvar med kommunenes lånebetingelser. Felles ikke fordelte pensjonsutgifter omfatter netto premieavvik, reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP. Netto premieavvik består av årets premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og aktuarmessig beregnet pensjonskostnad) og amortisering (nedregulering) av tidligere års premieavvik. Etter reglene om regnskapsføring av pensjon har kommunestyret vedtatt at amortiseringen av det årlige premieavviket skal fordeles over flere år slik regnskapsforskriften gir adgang til. Premieavvik oppstått i 2014 skal derfor amortiseres over 7 år, mens premieavvik oppstått i perioden skal amortiseres over 10 år og premieavvik oppstått i perioden skal amortiseres over 15 år. Hensikten med premieavvik og påfølgende amortisering var å unngå store årlige svingninger i pensjonsutgiftene. Men i regnskapet for 2014 viser netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift en inntekt på 10,2 mill, mens tilsvarende inntekt i 2013 var beskjedne 0,4 mill. Reguleringspremien til KLP ble i opprinnelig budsjett anslått til 22,1 mill inkl. arbeidsgiveravgift. I forbindelse med regnskapsgjennomgangen for 1. tertial ble den oppjustert til 22,4 mill. Ved regnskapsgjennomgangen for 2. tertial ble den i sin helhet fordelt på de aktuelle enheter i regnskapet og regulert budsjett. Tilbakeført overskudd fra KLP ble i opprinnelig budsjett anslått til 1,2 mill, for deretter å bli oppjustert til 3,4 mill i regulert budsjett, mens regnskapet endte på 4,6 mill. Tilbakeført overskudd tilføres kommunens premiefond som igjen benyttes til delvis dekning av de løpende pensjonspremier. I sum utgjorde felles ikke fordelte pensjonsutgifter i regnskapet en inntekt på 14,5 mill som var 2,6 mill høyere enn regulert budsjett. Av kommunestyrets reserver på opprinnelig , ble kun brukt i løpet av året, slik at det gjenstod ved året slutt. ENHETENES HOVEDTALL Rådmannens ledergruppe sammen med støtteenhetene har et samlet mindreforbruk på 32

33 3,9 mill, mens tjenesteenhetene har et samlet merforbruk på 0,8 mill. I tillegg kommer et mindreforbruk på 0,3 mill på andre tilskudd/tiltak m.v. Rådmannen hadde et samlet mindreforbruk på 0,9 mill som kan henføres til administrasjon 0,6 mill (sykelønnsrefusjon og reduserte lønnsutgifter) og politisk styring 0,3 mill. Plan og økonomi hadde et samlet mindreforbruk på hele 2,9 mill som hovedsakelig kan henføres til skoleskyss 1,4 mill, førskole 1,0 mill og administrasjon 0,6 mill (sykelønnsrefusjon). Undervisning felles hadde en mindreforbruk på 0,8 mill etter at budsjettet i løpet av året hadde blitt oppjustert med 4,4 mill. Dette skyldes for det første 2,0 mill i reduserte inntekter som følge av feil i fjorårets regnskap. Dessuten ytterligere reduksjon i refusjonsinntekter på 1,2 mill og forventet utgiftsøkning på 1,2 mill som hadde sammenheng med gjesteelever. Helse og omsorg felles hadde i opprinnelig budsjett en negativ ramme på 2,0 mill hvor den forventede effekten av ressursprosjektet var lagt inn som en inntekt. Som følge av prosjektet ble utgiftsrammen i løpet av året økt med 1,3 mill, mens inntektene (overføring fra andre enheter) ble redusert med 3,2 mill. Merforbruket endte til slutt på 0,9 mill. Servicekontoret hadde et mindreforbruk på 1,4 mill. Dette skyldes overføring av oppgaver og medarbeidere til plankontoret uten at budsjettet ble justert tilsvarende. Plankontoret som omfatter tjenestene plansaksbehandling, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling, hadde et samlet merforbruk på 2,8 mill. Halvparten av dette skyldes overføring av oppgaver og medarbeider fra servicekontoret uten budsjettjustering som nevnt. I tillegg hadde enheten også en svikt i gebyrinntektene på et lignende beløp. Det var særlig gebyrinntektene på kart og oppmåling som var mye lavere enn budsjettert. Lyngtua barnehage hadde et mindreforbruk på 1,5 mill som skyldes vesentlig høyere sykelønnsrefusjoner enn vikarutgifter. Barnehager felles hadde et samlet merforbruk på 3,0 mill som i sin helhet skyldes avsetning til dekning av for lite tilskudd utbetalt i løpet av I løpet av året ble rammen dessuten økt med 2,4 mill til dekning av lite utbetalt tilskudd i Voksenopplæringen hadde et mindreforbruk på 2,5 mill som skyldes store merinntekter (hovedsakelig statstilskudd) enn budsjettert. Barn og unge hadde et samlet merforbruk på 2,6 mill. Mens helsestasjonsvirksomheten, helsetjenesten i skolen og asylmottak har et samlet mindreforbruk på 2,0 mill, har barnevernstjenestene på den annen side et samlet merforbruk på 3,7 mill. NAV Lyngdal hadde et samlet merforbruk på 3,3 mill. Det største merforbruket på 1,7 mill kan henføres til økonomisk sosialhjelp, dernest sosialkontortjenesten med 0,7 mill og bidrag flyktninger 0,6 mill. Psykisk helse og habilitering hadde et samlet mindreforbruk på 5,5 mill. Medfinansiering somatiske tjenester viste en merforbruk på 1,2 mill, mens bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende hadde et mindreforbruk på 6,3 mill. Tilskuddet til ressurskrevende brukere ble tilslutt på 10,7 mill utover budsjett. 33

34 Tekniske tjenester hadde samlet mindreforbruk på 1,2 mill. Dette skyldes mindreforbruk på strøm og fjernvarme på 2,0 mill, men samlet netto merforbruk på 1,2 mill på vann, avløp, renovasjon, slamtømming og feiing. Av formannskapets reserve på gjenstod ved årets slutt. Tilskuddet til Lyngdal Kultursenter KF ble i alt lavere enn budsjettert. Tilskuddet er delt i to en del til drift 9,2 mill og en del til dekning av renter og avdrag på lån 1,9 mill. Kommunen bærer renterisikoen på foretakets lån, slik at endringer i rentenivået vil medføre at tilskuddet avviker i forhold til budsjett. SELVKOST FOR KOMMUNALE BETALINGSTJENESTER Det har siden 2010 blitt gjennomført en grundig gjennomgang av inntekter og utgifter for å få til en best mulig beregning av plantjenestenes selvkost. Plansaksbehandling hadde et driftsunderskudd på mot budsjettert balanse. Ettersom det ikke er noe selvkostfond å hente midler fra, så blir hele driftsunderskuddet belastet kommunens øvrige drift. Akkumulert underskudd som nå er på 1,5 mill, vil sannsynligvis øke ytterligere i årene framover. Erfaringsmessig er det svært vanskelig å oppnå selvfinansiering på plansak. Byggesaksbehandling hadde et driftsunderskudd på mot budsjettert driftsunderskudd på Av dette kan henføres til dokumentdigitalisering som er en engangsutgift. Driftsunderskuddet ble dekket ved bruk av overskuddsfond som dermed viser en saldo på 0,8 mill. Kart og oppmåling hadde et driftsunderskudd på mot budsjettert driftsunderskudd på Av dette kan henføres til dokumentdigitalisering som er en engangsutgift. Ettersom det ikke er noe selvkostfond å hente midler fra, så blir hele driftsunderskuddet belastet kommunens øvrige drift. Det tas sikte på å redusere det akkumulerte underskuddet på 0,9 mill i årene framover. Vannforsyning hadde et driftsunderskudd på mot budsjettert underskudd på Underskuddet ble dekket av selvkostfondet som fortsatt er på 0,6 mill. Avløp og rensing hadde et driftsunderskudd på mot et budsjettert overskudd på Det store avviket skyldes lavere gebyrinntekter og høyere vedlikeholdsutgifter enn forutsatt. Ettersom det ikke lenger er noe selvkostfond, ble hele driftsunderskuddet belastet kommunens øvrige drift. Det akkumulerte underskuddet som nå er på 2,7 mill, forventes etterhvert inndekket i løpet av de kommende år. Renovasjon hadde et driftsoverskudd på mot budsjettert underskudd på Driftsoverskuddet ble godskrevet eget selvkostfond som nå er på 0,8 mill. Slamtømming hadde et driftsoverskudd på mot budsjettert overskudd på Hele overskuddet ble avsatt på selvkostfondet. Feiing hadde et driftsunderskudd på mot budsjettert underskudd på Hele driftsunderskuddet ble belastet kommunens øvrige drift, men forventes dekket inn i løpet av de nærmeste år. Alt i alt har selvkosttjenestene belastet den øvrige drift i 2014 med 1,8 mill som for en stor del kan forventes dekket inn i løpet av de nærmeste årene. 34

35 MIDLERTIDIG DRIFT AV BARNEHAGE Som følge av stor etterspørsel etter barnehageplasser ble Bergeheim barnehage etablert i august 2010 i midlertidige lokaler ved Faråna. Barnehagen oppholder seg i brakker som kommunen leier for pr mnd. Fra og med 1. august 2015 vil kommunen gjennomføre en virksomhetsoverdragelse av Bergeheim barnehage til Læringsverkstedet som overtar kostnaden på leie av brakkene fra samme dato. Læringsverkstedet bygger ny barnehage. Kommunen vil få utgiftene til demontering av brakkene anslått til ca , når ny barnehage er ferdig. INVESTERINGSREGNSKAPET FOR 2014 Som det fremgår av investeringsregnskapet (skjema 2A og ikke minst skjema 2B) har det funnet sted investeringer i anleggsmidler på 28,2 mill i Dette er vesentlig mindre enn i de to foregående år med investeringer på henholdsvis 107 mill (2013) og 147 mill (2012). De største investeringene i 2014 er bygging av laksetrapp i Kvåsfossen med 5,1 milll og ombygging rådhus på 4,6 mill. I opprinnelig budsjett ble det ført opp salg av eiendommer for 5 mill som skulle anvendes til nedbetaling av lån. I regulert budsjett ble det vedtatt at beløpet skulle avsettes til ubundet investeringsfond i stedet for nedbetaling av lån. I regnskapet ble netto salgsinntekt på (salg garasjeanlegg Romsleiren og tomter/arealer/parseller) avsatt. Videre ble det i opprinnelig budsjett oppført forventet refusjon fra Statens vegvesen vedr. Presthølkrysset på anvendt til nedbetaling på lån. I regulert budsjett ble dette endret fra nedbetaling på lån til avsetning til ubundet investeringsfond. Ettersom refusjonen ikke er mottatt da regnskapet ble gjort opp, er det heller ikke gjort noen avsetning i regnskapet. (Refusjonen antas å komme i 2015). I regulert budsjett (overført fra 2013) er det ført opp tilskudd til Bio-brenselanlegget på Rom fra Enova 3,5 mill og fylkeskommunen , tilsammen som var forutsatt avsatt til ubundet investeringsfond. Da regnskapet ble gjort opp var det kun mottatt fra Enova som da ble avsatt. Investeringsregnskapet for 2014 er gjort opp i balanse. I departementets nye veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet, fremgår det nokså klart at investeringsbudsjettet er ettårig og årsavhengig akkurat som driftsbudsjettet, og avslutningen av investeringsregnskapet skal gjøres tilnærmet lik avslutningen av driftsregnskapet. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre. Dette gjør avslutningen av investeringsregnskapet vesentlig enklere enn tidligere, og kun unntaksvis vil vi derfor komme i den situasjonen at regnskapet bli gjort opp med udekket beløp/manglende finansiering. BALANSEREGNSKAPET Av langsiktige fordringer (i anleggsmidler) på 65,8 mill utgjør formidlingslånene (etablerings- og startlån) 38,8 mill, mens resten stort sett er lån til kommunale og interkommunale foretak. Det er verd å merke seg at veksten i formidlingslånene nå har stoppet helt opp, etter en vekst på henholdsvis 9,4 mill og 9,7 mill i de to foregående år. Formidlingslånene forvaltes av Lindorff som også tar hånd om innfordringen. Misligholdte lån blir relativt raskt sendt til inkasso og de nødvendige regnskapsmessige tapsavsetninger blir gjort. For tiden er det gjort tapsavsetninger på 0,2 mill, men i de fleste tilfellene tar det flere år før de endelige tap blir konstatert. Tapene dekkes stort sett gjennom tapsdeling med Husbanken og tilskudd fra 35

36 Husbanken avsatt til tapsfond. Risikoen forbundet med disse lånene har derfor vært beskjeden, men med den volumøkning vi nå har ser kan dette endre seg hvis vi skulle få en reaksjon i boligmarkedet. Av kortsiktige fordringer (i omløpsmidler) på 71,7 mill utgjør ordinære fordringer på personlige foretak og husholdninger 4,1 mill, mens resten hovedsakelige er fordringer på staten.. Innfordringssystemet for kommunale krav som kommunen har anskaffet, har medført en merkbar effektivisering av innfordringen av kommunale krav. Etter at det i årene i gjennomsnitt har blitt utgiftsført ca årlig, ble det i 2012 og 2013 ikke utgiftsført tap. I 2014 ble det igjen utgiftsført tap på Alt i alt er det gjort tapsavsetninger på 0,5 mill som vurderes som tilstrekkelig. Det meste av dette gjelder fortsatt husleie, selv om vi der registrerer en betydelig forbedring. Men tapsavsetninger på ikke betalte gebyrer til plankontoret har gått noe opp de senere år. KOMMUNALE FORETAK OG SØRLANDSBADET IKS For Lyngdal Kultursenter KF er driftsregnskapet avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på , mens investeringsregnskap ble gjort opp med et udekket beløp på Lyngdal Havn KF ble med virkning fra avviklet som eget kommunalt foretak, slik at virksomheten i Lyngdal havn videreføres som en del av tekniske tjenester i Lyngdal kommune. Lyngdal havn hadde i 2014 et driftsresultat på som ble avsatt på eget bundet driftsfond. Fondet er nå på 1,2 mill. Sørlandsbadet IKS eies 51% av Lyngdal kommune og 49% av Vest-Agder fylkeskommune. Som eier/deltaker i selskapet har Lyngdal kommune etter lov om interkommunale selskaper et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser tilsvarende eierandelen. Selskapet kunne i 2014 gjøre opp driftsregnskapet med et overskudd på , mens investeringsregnskapet ble gjort opp med et udisponert beløp på RESULTATUTVIKLING OVER FLERE ÅR Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1 A og B) gir ikke noen informasjon om brutto og netto driftsresultat, men den informasjonen kommer noe klarere frem av økonomisk oversikt drift. Utviklingen i enkelte nøkkeltall har vært følgende de 5 siste årene: Sum driftsinntekter 440 mill 475 mill 540 mill 574 mill 594 mill Herav MVA-komp. på investeringer 1,5 mill 3,6 mill 24,8 mill 20,6 mill - Netto premieavvik 0,7 mill 0,8 mill 10,6 mill 0,4 mill 10,2 mill Brutto driftsresultat - 19,1 mill - 17,0 mill 10,0 mill 2,7 mill - 12,1 mill Avkastning Agder Energi 19,3 mill 20,1 mill 15,6 mill 14,8 mill 16,6 mill Netto driftsresultat - 3,9 mill 0,7 mill 22,3 mill 10,9 mill - 0,3 mill Netto avsetninger - 8,8 mill - 9,4 mill 10,2 mill 9,2 mill - 6,2 mill Regnskapsmessig resultat 4,9 mill 10,1 mill 12,1 mill 1,7 mill 5,9 mill Netto driftsresultat i forhold til sum - 0,9 % 0,1 % 4,1 % 1,9 % 0,05 % driftsinntekter Tilsvarende for alle landets kommuner 2,1 % 2,0 % 2,7 % 2,6 % 1,1 % 36

37 Brutto driftsresultat (differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkl. avskrivninger) har i den siste 5-årsperioden kun vært tilfredsstillende i Avkastningen (hovedsakelig utbytte) fra Agder Energi har til gjengjeld vært god i hele perioden. Netto driftsresultat (brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger) har likevel kun vært tilfredsstillende i Det legges da til grunn Finansdepartementets anbefaling om at netto driftsresultat over tid bør ligge på minimum 3 % for å sikre en bærekraftig økonomi. Fra 2014 er dette nedjustert til 1,75% siden momskompensasjon på investeringer ikke lenger er å betrakte som en driftsinntekt. Men tabellen viser også at uten MVA-kompensasjon på investeringer og netto premieavvik, ville brutto driftsresultat i 2012 og 2013 vært like dårlig som i 2010 og Netto driftsresultat vil ha vært negativt med henholdsvis 13 mill i 2012 og 10 mill i I 2014 har MVA-kompensasjon på investeringer falt bort som driftsinntekt, mens netto premieavvik har økt til 10,2 mill. Uten netto premieavvik ville netto driftsresultat vært negativt med 10,5 mill. UTVIKLINGEN I NOEN NØKKELTALL Likvidtetsgraden er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og det forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor del av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Netto lånegjeld pr. innbygger er et tradisjonelt nøkkeltall i kommunene som mange kjenner. I netto lånegjeld er pensjonsforpliktelser holdt utenfor, slik at det kun inneholder langsiktig gjeld med fradrag av egne utlån og ubrukte lånemidler. Ett annet nøkkeltall er netto lånegjeld i forhold til sum driftsinntekter Likviditetsgraden 2,36 2,20 1,85 2,19 2,62 Korrigert likviditetsgrad 1,94 1,86 1,54 1,48 1,48 Egenkapitalprosenten 26,8 % 19,5 % 17,4 % 16,1 % 16,8 % Netto lånegjeld pr. innbygger Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter 45 % 44 % 57 % 64 % 67 % Likviditetsgraden holder seg forholdsvis stabil (skal helst være større enn 2). Korrigert for ubrukte lånemidler og akkumulert premieavvik er den noe fallende, men fortsatt tilfredsstillende. Egenkapitalprosenten er synkende på grunn av den kraftige veksten i pensjonsforpliktelsene og full lånefinansiering av alle nye investeringer. Netto lånegjeld pr. innbygger har vært stabil, men er nå stigende som følge av store investeringer. Til sammenligning var netto lånegjeld i gjennomsnitt for landets kommuner utenom Oslo ved utløpet av INTERN KONTROLL OG ETISK STANDARD Lyngdal kommune har fokus på internkontroll. Tre tiltak fra i fjor, er også videreført i år. Dette er; 37

38 - Etter vedtak i kommunestyret har kommunen blitt medlem av Transparency International Norge. Dette gir uttrykk for ønsket om å løfte temaene åpenhet, integritet og antikorrupsjon opp på den politiske og administrative dagsorden. Kommunen har i tillegg deltatt i TINorge og KS sitt korrupsjonsforebyggende kommunenettverk. - Det er vedtatt nye rutiner for vedtaksoppfølging knyttet opp mot politiske vedtak for å oppnå enhetlig og sikker oppfølging av vedtakene. Det er foretatt forvaltningsrevisjon i forhold til oppfølging av politiske vedtak. Rapporten konkluderer slik: «Etter revisjonens vurdering har Lyngdal fra januar 2014 fått etablert et system og rutiner for å registrere, effektuere og ferdigstille politiske vedtak. Rapportering til kommunestyret vil starte opp fra sommeren Gjennomgangen av enkeltsakene viser også at administrasjonen har god kontroll på oppfølging/iverksetting av kommunestyrevedtak. Revisjonen mener at resultatene indikerer at politiske vedtak normalt blir iverksatt som forutsatt.» - Kommunen har kjøpt et virksomhetsstyringsprogram for balansert og helhetlig målstyring. Programmet er under implementering, og videreutvikles stadig. Kommunestyret i Lyngdal har vedtatt etiske retningslinjer som gjelder for kommunens ansatte og folkevalgte. Kommunen har etablerte retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold inkludert muligheten for elektronisk varsling via kommunens elektroniske kvalitetssystem. Februar 2014 vedtok også Formannskapet etter en prosess i organisasjonen Lyngdal kommune, en arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien har følgende satsingsområder: - Etisk refleksjon - Sykefravær/Nærvær - Beholde/Rekruttere - Kompetanseutvikling/mobilisering For hvert satsningsområde er det utviklet egne mål og aktiviteter. LIKESTILLING FOR KJØNN, DISKRIMINERING, ARBEIDSMILJØ Det er en liten positiv utvikling i antall kvinner i fulltidsstillinger, og kvinner i stillinger med økt stillingsstørrelse. Det er utviklet og tatt i bruk grundige rutiner i forbindelse med utlysning og tilsetting i stillinger hvor det vurderes om deltidstilsatte kan tilbys utvidelse til større stilling / full stilling. Det er derfor en gledelig økning i antall stillinger mellom 75 og 100 % stilling. Totalt er det derfor flere tilsatte som nå har en større stillingsstørrelse, enn hva det var tidligere. Elektronisk turnusprogram er tatt i bruk i omsorgstjenestene med god effekt. Det har blitt færre ansatte med mindre enn 50% stilling i kommunen. I 2013 hadde vi 123 ansatte med mindre enn 50 % stilling. Av disse var 100 personer kvinner. For 2014 går utviklingen fortsatt rett vei. Antall ansatte med mindre enn 50 % stilling i 2014 er redusert til 102. Av disse var 80 personer kvinner. Dette er en gledelig utvikling som det er ønskelig fortsetter også i årene som kommer. I arbeidsgiverstrategien som ble vedtatt for Lyngdal kommune i 2014 er dette også en målsetting. 38

39 Redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling - Årsverk/arbeidstid Regnskapsåret Forrige år Året før Antall årsverk 519,65 514, Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 84,83 85,17 84,21 % Antall menn % andel menn 15,16 14,28 15,64 % Antall kvinner i ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 50 % 52,17 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 50 % 47,82 % Med ledende stillinger menes Rådmann, Rådmannens ledergruppe og enhetsledere med eget budsjettansvar Fordeling heltid/deltid Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 91,93 93,14 % 92,7 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 8,07 6,85 7,3 % For 2015 planlegges det, i hvert fall for en enhet, en undersøkelse av hva som er ønsket stillingsstørrelse for de tilsatte. I arbeidsgiverstrategien er det også en vektlagt målsetting å arbeide for likestilling og mangfold. Dette innebærer å legge til rette for en god integreringspolitikk. Denne strategien er også innarbeidet i kommunens øverste plandokument «Kommuneplan for Lyngdal ». Her står det at kommunen i denne planperioden skal «Arbeide systematisk med likestilling, inkludering og mangfold». Dette forplikter kommunen som organisasjon. Som det går fram av neste avsnitt ble det i 2014 gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle kommunens ansatte. I den ene kategorien (mobbing, diskriminering og varsling) blir de ansatte spurt hvorvidt de opplever mobbing eller diskriminering på arbeidsplassen. Tabellen under viser en svært positiv utvikling på dette området for kommunen som helhet. Da skåren har steget fra 4,7 i gjennomsnitt i 2009 til 5,3 (Skala fra 1-6) i Svært få av kommunens ansatte rapporterer om diskriminering eller mobbing på arbeidsplassen. Det er ikke utarbeidet en særskilt handlingsplan rettet mot etnisitet. Arbeidsmiljø Lyngdal kommune har et aktivt Arbeidsmiljøutvalg med lik representasjon fra arbeidsgiver og tilsatte. Rådmannen, som organisasjonens øverste leder, er medlem av utvalget. Alle enheter har verneombud, og både ledere og verneombud har grunnleggende opplæring i samsvar med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Våren 2014 hadde Lyngdal kommune en medarbeidertilfredshetsundersøkelse, i likhet med hva vi har hatt tidligere år. Det er gledelig å se at vi har en positiv utvikling på denne undersøkelsen. En grunn for 39

40 dette kan være at vi for hver undersøkelse utarbeider en handlingsplan, med fokus på de områder vi kan forbedre. Vi hadde en målsetning om svar på 80 %, men endte på en svarprosent på 76 %. Vi ligger totalt litt over et nasjonalt snitt, men under nasjonalt snitt først og fremst på fysiske arbeidsforhold. I og med at vi nå har fått ny ungdomsskole så hadde vi kanskje trodd at det totale resultatet her var blitt bedre. Resultatet på den nye skolen var naturligvis mye bedre enn hva det hadde vært tidligere, men vi ser at vi allikevel har en del steder i kommunen der de fysiske arbeidsforhold kunne ha vært opplevd å være bedre. Tabell som viser resultat og utvikling av medarbeidertilfredshet i Lyngdal kommune: Lyngdal Organisering av arbeidet 4,2 4,4 4,4 4,6 Innhold i jobben 4,8 4,9 4,9 5,1 Fysiske arbeidsforhold 3,6 3,9 3,8 3,9 Samarbeid med kollegene 5,0 5,1 5,2 5,2 Mobbing diskriminering og varsling 4,7 4,9 5,1 5,3 Nærmeste leder 4,3 4,6 4,6 4,9 Overordnet ledelse 4,0 4,4 4,2 4,5 Faglig og personlig utvikling 3,8 4,3 4,3 4,6 Lønns- og arbeidstidsordninger 3,7 4,0 4,1 4,3 Stolthet over egen arbeidsplass 4,6 4,8 4,9 5,0 Helhetsvurdering 4,6 4,7 Snitt totalt 4,3 4,6 4,6 4,7 Svarprosent 63 % 67 % 74 % 76 % Medarbeidersamtale 75 % Kvaliteten på medarb.samtalen 5,1 Sykefravær Lyngdal kommune har gjennom flere år hatt høyt sykefravær og vesentlig høyere uføreandel i sine pensjonsordninger enn landsgjennomsnittet. Sykefraværet er i det siste året blitt lavere, og er nå på et nivå som gjør at målsettingen ved inngåelse av IA-avtalen er oppfylt. Uføreandelen i pensjonsordningen blir fortløpende fulgt opp i samarbeid med KLP. Lyngdal kommune hadde for 2013 et mål om å få sykefraværet under 7 %, men nådde ikke dette målet. Samme mål ble satt for 2014, og denne gangen ble målet nådd, med et totalt fravær på 6,97 %. Vi har i likhet med tidligere år hatt fokus på oppfølging av sykemeldte i form av dialogmøter, samt at vi har hatt avtaler med institutt om fysisk trening. Et bevisst arbeid med medarbeidertilfredsheten tenker vi også kan ha innvirkning på det totale sykebildet. Resultatet mellom de forskjellige enheter varierer, men det totale fraværsbildet for Lyngdal kommune de siste år, er som følger: 40

41 Kjønn Sykefraværs % i 2014 (2013) (2012) (2011) (2010) Kvinne 7,25 % 8,07 % 7,56 % 7,17 % (8,57 %) Mann 5,64 % 3,75 % 5,15 % 7,78 % (6,19 %) Kvinne og Mann samlet 6,97 % 7,36 % 7,17 % 7,29 % (8,12 %) USIKRE FORPLIKTELSER/TVISTER Både refusjonskrav på Svennevik og klausulering for Kvås vannverk er saker hvor det er betydelig uenighet mellom kommunen og de respektive motparter. Men selv med negative utfall for kommunen så antas ingen av disse sakene å medføre forpliktelser som vil kunne få merkbar betydning for kommunens øvrige tjenestetilbud. UTSIKTENE FREMOVER Regnskapene for 2010, 2011 og 2014 viser at Lyngdal kommune brukte fondsmidler for å opprettholde driftsnivået. Budsjettene for ble alle saldert med bruk av disposisjonsfond. Negative netto driftsresultat betyr at driftsnivået opprettholdes ved bruk av fondsmidler. Den utviklingen må nødvendigvis snus før fondsmidlene tar slutt. Regnskapene for 2012 og 2013 ser relativt brukbare ut takket være MVA-kompensasjon investering og for 2012 også inntektsføring av premieavvik. I 2014 da MVA-kompensasjon på investeringer falt bort som driftsinntekt, var det økningen i premieavviket som ble redningen. Netto premieavvik vil etter all sannsynlighet bli redusert i fremtiden på grunn av økt amortisering. Effekten av renter og avdrag på løpende investeringer vil etter hvert forsterke seg. I tillegg kan vi også forvente et stigende rentenivå i årene som kommer. OPPSUMMERING Økonomien i Lyngdal kommune er i dag i rimelig god forfatning, men dette vil kunne endre seg i løpet av de nærmeste årene dersom det ikke settes inn adekvate tiltak for å møte utfordringene. Det blir derfor viktig å lage gode prognoser både på inntekts- og utgiftssiden i budsjettene. I dette arbeidet blir det nødvendig å bruke økonomiplanverktøyet aktivt og gjennom dette legge et lengre tidsperspektiv på den økonomiske planleggingen. Rådmannen har lagt mye arbeid i å analysere driftsøkonomien i kommunen, og da særlig ved å sammenligne enhetskostnader med andre kommuner. Det er satt i verk konkrete ressursprosjekter innen omsorgssektoren og barnehagedriften. Når disse effektiviseringstiltakene er gjennomført, er det rådmannens vurdering at kommunens driftsutgifter blir brakt mer i tråd med inntektsrammen vi blir tildelt. Det er imidlertid også eksterne samfunnsmessige forhold som også påvirker dette og som ikke i samme grad er styrbare. Eksempler på dette er utgifter til barnevern som viser en kraftig vekst, samt sosialhjelpsutgifter som følge av et vanskeligere arbeidsmarked. Lyngdal, 8. mai 2015 Norman Udland Rådmann 41

42 Årsregnskap

43 REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap 1 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner m.v Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mindreforbruk

44 NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Rammetilskudd, fast del Inntektsutjevning Ordinært rammetilskudd Investeringstilskudd Reform Kompensasjonstilskudd Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirkebygg Generelt tilskudd flyktninger Andre generelle statstilskudd Aksjeutbytte Agder Energi Garantiprovisjon Agder Energi Renteinntekter fondskonti Gevinst/tap finansielle instrumenter Sum avkastning Agder Energi Renteinntekter driftskonti Renteinntekter fondskonti Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter kommunale foretak Øvrige renteinntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter egne lån Renteutgifter formidlingslån Øvrige renteutgifter Renteutgifter, provisjoner m.v Avdragsutgifter Mottatte avdrag fra kommunale foretak Netto avdragsutgifter Andel av tidligere års mindreforbruk Til ubundne avsetninger

45 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Overskudd renovasjon Overskudd byggesaksbehandling Overskudd vannsforsyning Overskudd slamtømming Renteinntekt tillagt div. bundne fond Overskudd Lyngdal havn Til bundne avsetninger Mindreforbruk Lyngdal kommune Mindreforbruk Lyngdal havn Bruk av tidl.års mindreforbruk Saldering drifsbudsjett Bruk av ubundne avsetninger Overskuddsfond vannforsyning Overskuddsfond feiing Overskuddsfond renovasjon Overskuddsfond avløp og rensing Overskuddsfond byggesaksbehandling Overskuddsfond kart og oppmåling Saldering driftsbudsjett Bruk av bundne avsetninger Generell finansiering (MVAkomp.inv.) Overført til investeringsregnskapet

46 REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Kalkulatoriske avskrivninger, avdrag og renter: Serviceboliger Lyngdalsheimen Omsorgsboliger Bergsaker/Hamran Omsorgsboliger Stadionveien Utleieboliger Boliger Kvås Vannforsyning Avløp og rensing Renovasjon, feiing og slamtømming Plansak, byggesak, kart og oppmåling Sum kalkulatoriske avskrivninger Serviceboliger Lyngdalsheimen Utleieboliger Lyngdal havn Sum kalkulatoriske avdrag Serviceboliger Lyngdalsheimen Omsorgsboliger Bergsaker/Hamran Omsorgsboliger Stadionveien Utleieboliger Boliger Kvås Vannforsyning Avløp og rensing Renovasjon, feiing og slamtømming Plansak, byggesak, kart og oppmåling Lyngdal havn Sum kalkulatoriske renter Sum kalk.avskrivninger, avdrag og renter

47 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Felles ikke fordelte pensjonsutgifter: Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Amortisering av tidligere års premieavvik Netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Reguleringspremie KLP inkl. arb.giveravg Tilbakef. overskudd KLP inkl. arb.giveravg Ufordelt premie inkl. arbeidsgiveravgift Sum felles ikke fordelte pensjonsutgifter Overf. tilskudd flyktninger til/fra andre kommuner: Overført tilskudd til andre kommuner Overført tilskudd fra andre kommuner Netto tilskudd til/fra andre kommuner Ufordelte inntekter/utgifter: Refundert arbeidsgiveravgift sykepenger Refusjonskrav sykepenger Ferielønn på sykepenger Sum ufordelt Reserverte bevilgninger/avsetninger: Kommunestyrets reserve Reserve felles lønnsoppgjør Sommerjobb for ungdom Sum reserverte bevilgninger/avsetninger Tillegg til fordeling drift (til skjema 1A)

48 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Rådmannen Utgifter Inntekter Netto Plan og økonomi Utgifter Inntekter Netto Organisasjon Utgifter Inntekter Netto IKT - felles Utgifter Inntekter Netto Undervisning - felles Utgifter Inntekter Netto Helse og omsorg - felles Utgifter Inntekter Netto Sum rådmannsnivå og Utgifter støtteenheter Inntekter Netto

49 Alle beløp i hele Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Servicekontoret Utgifter Inntekter Netto Fellestjenesten Utgifter Inntekter Netto Plankontor Utgifter Inntekter Netto Berge barneskole inkl. SFO Utgifter Inntekter Netto Kvås skole inkl. SFO Utgifter Inntekter Netto Å barneskole inkl. SFO Utgifter Inntekter Netto Årnes skole inkl. SFO Utgifter Inntekter Netto Lyngdal ungdomsskole Utgifter Inntekter Netto Nygård barnehage Utgifter Inntekter Netto Lyngtua barnehage Utgifter Inntekter Netto

50 Alle beløp i hele Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Bergeheim barnehage Utgifter Inntekter Netto Barnehager - felles Utgifter Inntekter Netto Kulturskolen Utgifter Inntekter Netto Voksenopplæringen Utgifter Inntekter Netto Barn og unge Utgifter Inntekter Netto Helsetjenester Utgifter Inntekter Netto NAV Lyngdal Utgifter Inntekter Netto Lyngdal bo- og Utgifter omsorgssenter Inntekter Netto Psykisk helse og habilitering Utgifter Inntekter Netto Hjemmebasert omsorg Utgifter Inntekter Netto

51 Alle beløp i hele Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Tekniske tjenester Utgifter (tidl. Plan- og driftetaten) Inntekter Netto Sum tjenesteenheter Utgifter Inntekter Netto Formannskapets reserve Utgifter Inntekter Netto Netto tilskudd til kommunens øvrige virksomheter: Lyngdal kultursenter Utgifter Hausvik industriområde Inntekter VIL - Vekst i Lyngdal Utgifter Inntekter Netto TGK og mopedopplæring Utgifter (Lyngdal ungdomsskole) Inntekter Netto Frivillighetssentralen Utgifter Inntekter Netto Sørlandsbadet Utgifter Inntekter Netto

52 Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap 17. mai-komiteen Utgifter Leie Kreklingholmen Utgifter Sum øvrige virksomheter mv Lovbestemte tilskudd til andre virksomheter: Den norske kirke Utgifter Inntekter Netto Andre religiøse formål Utgifter Sum lovbestemte tilskudd Tilskudd i samarbeid med andre kommuner: Listerrådet Utgifter Agderrådet Utgifter Q 4 3 (tidl. Kvavik verksted) Utgifter Digitale DistriktsAgder DDA Utgifter Lister Kompetanse Utgifter Lister Reiseliv Utgifter Inntekter Netto Visit Sørlandet Utgifter Inntekter Netto Lister Nyskaping Utgifter Listerfondet Utgifter visjon Lister Utgifter Inntekter Netto

53 Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Lister pedagogiske senter Utgifter Inntekter Netto Lister Friluftsråd Utgifter Sørnorsk Kystnatur Utgifter Eierutlegg Agder Energi Utgifter Laksetrapp i Kvåsfossen Utgifter Sum tilskudd i samarbeid med andre Tilskudd uavhengig av andre kommuner: Lyngdal Idrettslag Utgifter Norsk Landbruksrådg. Agder Utgifter Lyngdal Landbruksmuseum Utgifter Transparency Intern.Norge Utgifter Stiftelsen Arkivet Utgifter Barnas dag Utgifter Kirkens SOS Utgifter Blomstrende Lyngdal Utgifter Røde kors, støtteannonse Utgifter Blomstrende Sørland Utgifter Trafikkdagen Utgifter ParaLyngdal Utgifter Bredbåndsutbygging Sådland Utgifter Inntekter Netto Sum tilskudd uavhengig av andre Sum diverse tilskudd/tiltak m.v Sum fordelt til drift (til skjema 1A)

54 REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap 1 Investeringer i anleggsmidler (skjema 2B) Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

55 NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Formidlingslån (startlån) Utlånsautomat til biblioteket Lydanlegg i kulturhuset Vinsjer til scenetrekk i kulturhuset Varmestyringsanlegg i kirkene Sum utlån og forskutteringer Egenkapitalinnskudd KLP Sum kjøp av aksjer og andeler Avdrag på formidlingslån i Husbanken Innfrielser av formidlingslån i Husbanken Salg av kommunale eiendommer Ekstraordinært avdrag på investeringslån Sum avdrag på lån Salg av kommunale eiendommer Tilbakebetalt forskuttering Lyngdal idrettslag Statens vegvesen/presthølkrysset Bio-brenselanlegg på Rom Salg garasjeanlegg Romsleiren Tilbakebetalt forskuttering turpark Avdrag på lån til Amento AS Tilbakebetalt forskuttering Sørlandsbadet Tomter/arealer/parseller Sum avsetning til ubundne investeringsfond Avsetning innfridde formidlingslån Bussterminal på Rom Avsetning renter bundne investeringsfond Sum avsetning til bundne investeringfond Sum avsetninger

56 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Felles finansiering Formidlingslån fra Husbanken Sum bruk av lånemidler Salg av kommunale eiendommer Salg av garasjeanlegg i Romsleiren Nytt tomteområde Romåsen Salg av tomter, arealer og parseller m.v Salg av bil 0-visjonen Utbyggingsavtale Ytre Svennevik Sum inntekter fra salg av anleggsmidler Statens vegvesen/presthølkrysset Enova/Bio-brendselanlegg på Rom Statens vegvesen/bussterminal på Rom Spillemidler ny ungdomsskole Spillemidler renovering Lyngdalshallen Sum tilskudd fra staten Spillemidler Lyngdal idrettslag VAF/Laksetrapp Kvåsfossen VAF/Bio-brenselanlegg på Rom Spillemidler turpark Spillemidler Sørlandsbadet Spillemidler renovering Lyngdalshallen Sum tilskudd fra fylkeskommunen Hægebostad/Laksetrapp Kvåsfossen Kvinesdal/Laksetrapp Kvåsfossen IKT - DDV Sum tilskudd fra andre kommuner

57 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Sørnorsk Kystnatur/Laksetrapp Kvåsfossen Rosfjord brygge Utbyggingsavtale Skomrak Ytre IKT-Datarom rådhuset Oppgradering trykkstasjon Høylandsveien Nytt tomteområde Romåsen SR-Bank/Laksetrapp Kvåsfossen Plussbank/Laksetrapp Kvåsfossen Diverse/Laksetrapp Kvåsfossen Sum tilskudd fra andre (private) Sum tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på formidlingslån Mottatte infrielser på formidlingslån Tilbakebetalt forskuttering Lyngdal idrettslag Tilbakebetalt forskuttering turpark Lån Amento AS (Farsund Produkter) Tilbakebetalt forskuttering Sørlandsbadet Varmestyringsanlegg i kirkene Tomter/arealer/parseller Sum avdrags- og refusjonsinntekter Renteinntekter investeringsfond Sum andre inntekter Egenkapitalinnskudd KLP Laksetrapp Kvåsfossen Datamaskiner til Lyngdal ungdomsskole Generell finansiering Prosjekt Lyngdal Sum bruk av ubundne investeringsfond

58 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Formidlingslån Bussterminal på Rom Sum bruk av bundne investeringsfond visjon Lister II Sum bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger

59 REGNSKAPSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Note Ramme/prosjekt Regnskap budsjett budsjett regnskap Ny ungdomskole (inkl. forprosjekt/riving) Tomt og nybygg omsorg Laksetrapp Kvåsfossen A IKT-tiltak B Ramme - vannforsyning Ombygging rådhus C Ramme - avløp og rensing Forskuttering spillemidler Lyngdal idrettslag Kirkesenteret Ny innkjørsel Lyngdal stadion Kjøp/flytting av modulrigg D Ramme - Diverse prosjekter Renovering Lyngdalshallen Utbygging/renovering barnehage Datamaskiner til Lyngdal ungdomsskole Forskuttering spillemidler turpark Forskuttering spillemidler Sørlandsbadet Oppgradering heis i rådhuset Ramme - Finansielle leieavtaler Presthølkrysset/kjøp av eiendom Sum investeringer vedtatt av kommunestyret Utbyggingsavtale Rosfjord brygge Utbyggingsavtale Skomrak Ytre Bussterminal på Rom Ny Gauvvik bru Ny bil til 0-visjon Lister Salg garasjeanlegg Romsleiren Nytt tomteområde Romåsen Rehabilitering Grøvan bru Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel Rehabilitering Møskedalen bru Tomter/arealer/parseller Andre investeringer/utgifter Sum investeringer i anleggsmidler

60 NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Note Ramme/prosjekt Regnskap budsjett budsjett regnskap IKT - Digital infrastruktur IKT - Tiltak IKT - Digitale applikasjoner IKT - Kommunal styring IKT - Portal IKT - Grunnskolen IKT-Datarom rådhuset IKT - DDV Meldingsløftet A Sum IKT-tiltak Ramme - Vannforsyning Vannledning Skomrak - Rosfjord Vann/kloakk ved ny ungdomsskole Høydebasseng Herdal Lunden pumpestasjon Ny bil til vann og avløp Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel B Sum vannforsyning Ramme - Avløp og rensing Sanering ledningsnett Romskogen Sanering ledningsnett Hamran Vann/kloakk ved ny ungdomsskole Avløp - Sanering Hamran Sanering Årnesveien/Brigadeveien Lunden pumpestasjon Ny kloakk Asalkleiva Ny bil til vann og avløp Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel C Sum avløp og rensing Flytting hjemmebasert omsorg til LBO Diverse prosjekter Oppgr.ventilasjon Kirkev. 31 og Å b.skole Ombygging arkivlokaler Oppsetting av veinavnskilt D Sum diverse prosjekter

61 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger (note 4 og 11) Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån (note 11) Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån (note 11) Utlån (note 11) Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner

62 Tall i 1000 kroner Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond (note 9) Bruk av bundne driftsfond (note 9) Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond (note 9) Avsatt til bundne driftsfond (note 9) Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

63 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån (note 7 og 11) Utlån (note 11) Kjøp av aksjer og andeler (note 5 og 11) Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond (note 9) Avsatt til bundne investeringsfond (note 9) Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån (note 11) Salg av aksjer og andeler (note 11) Mottatte avdrag på utlån (note 7 og 11) Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond (note 9) Bruk av bundne driftsfond (note 9) Bruk av ubundne investeringsfond (note 9) Bruk av bundne investeringsfond (note 9) Sum finansiering Udekket / Udisponert

64 BALANSEREGNSKAPET Tall i 1000 kroner Noter Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater Obligasjoner 0 0 Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) 0 0 Udisponert investeringsregnskapet 0 0 Udekket investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital (investering) 0 0 Sum egenkapital

65 Tall i 1000 kroner Noter Regnskap 2014 Regnskap 2013 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Lyngdal, 31. desember 2014/30. mars 2015 Norman Udland, Rådmann Jan Martin Kaarigstad, Økonomisjef 65

66 Noter til økonomiske oversikter REGNSKAPSPRINSIPPER OG VURDERINGSREGLER Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I balanseregnskapet er anleggsmidler de eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk av kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Langsiktig gjeld er knyttet til formålende i kommuneloven 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begresnet økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost. 66

67 Organisering av kommunens virksomhet (regnskapsenheter) Den samlede virksomheten til kommunen er i hovedsak organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, men noe virksomhet lagt til enheter som avlegger eget særregnskap eller andre rettssubjekter. Type virksomhet Type enhet Kontor- /vertskommune Enheter som avlegger særregnskap Lyngdal kultursenter KF Kulturhusdrift Kommunalt foretak Lyngdal Andre rettssubjekter Sørlandsbadet IKS Badeland Interkommunalt selskap Lyngdal Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS Renovasjon Aksjeselskap Farsund Lister barnevern Barnevern Vertskommunesamarbeid Farsund Lister PPT Pedagogisk/psykologisk tjeneste Vertskommunesamarbeid Farsund Kommunerevisjonen Vest - Vest-Agder IKS Revisjonstjenester Interkommunalt selskap Flekkefjord Brannvesenet Sør IKS Brann og feiing Interkommunalt selskap Mandal Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Arbeisgiverkontroll Vertskommunesamarbeid Kvinesdal Flekkefjord interkom. legevakt Legevakt Vertskommunesamarbeid Flekkefjord Amento AS Attføringsbedrift Aksjeselskap Lyngdal Q 43 - Q Fire Tre AS Attføringsbedrift Aksjeselskap Lyngdal Lister byggesakstilsyn Tilsyn byggesaker Vertskommunesamarbeid Sirdal Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeid Farsund Interkommunal arkiv (IKAVA) IKS Interkommunalt selskap Kristiansand Agder sekretariat Kontrollutvalgssekretariat Interkommunalt samarbeid Kvinesdal Listerrådet Politisk og adm. samarbeidsorgan Kvinesdal Lyngdal kultursenter KF, hvor Lyngdal kommune er vertskommune, avlegger selvstendige regnskaper som ikke inngår i kommunens drifts- og investeringsregnskap. Særregnskapene behandles av Lyngdal kommunestyre. Det vises til note 5, 8 og 15 for nærmere opplysninger om kommunens økonomiske forhold til disse virksomhetene. 67

68 Note 1. Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse 0 68

69 Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Antall ansatte/årverk pr.: Antall ansatte Antall årsverk Antall kvinner Andel kvinner i % Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse Godtgjørelse for andre verv Tilleggsgodtgjørelse Naturalytelser Rådmann Ordfører Det er ikke inngått etterlønnsavtale med rådmannen. Rådmannen har åremålstilling med retrettstilling. Det er inngått egen årlig lederavtale med rådmannen. Både rådmann og ordfører har pensjonsordning i KLP. Rådmannen har ordinære vilkår (full opptjening etter 30 år, mens ordføreren har standard vilkår for politikere mht. opptjening. Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Kommunerevisjone Vest - Vest-Agder IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. 69

70 Note 3 Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektseller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet. For 2014 innebærer dette at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr. 11,8 mill lavere enn faktisk betalte pensjonspremier. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden KLP SPK Forventet avkastning pensjonsmidler 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % 2,97 % 70

71 Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Estimatavvik og planendringer midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendr. etter 13-3 bokstav C

72 Note 4 Anleggsmidler EDButstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Tomteområder Anskaffelseskost Ansk.kost Lyngdal havn Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akk. avskr. Lyngdal havn Sum akk. avskrivninger Bokført verdi pr Herav finansielle leieavtaler Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Tap ved salg av anleggsmidler Gevinst ved salg av anleggsmidler Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. SUM 72

73 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Eierandel i Balanseført verdi Endring fra forrige år Balanseført verdi Selskapets navn selskapet Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS 40,30 % Agder Sekretariat Sørlandsbadet IKS 51,00 % Lister Bompengeselskap AS 10,00 % Agder Energi AS 2,35 % Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond 6,67 % Lister Kompetanse AS 15,00 % Region Lister SA Visit Sørlandet AS 3,10 % Amento AS 28,57 % Naglestad Skisenter AL Q Fire Tre AS 50,00 % Varodd Industrier A/S 0,12 % Lister Nyskaping AS 3,65 % Sum Balanseført verdi viser historisk kostpris for investeringen med unntak for Agder Energi hvor avtalen med Statkraft om kjøp av aksjer i selskapet ble lagt til grunn. Innskutt kapital i Agder Sekretariat og Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond er avskrevet ettersom "selskapene" er organisert som interkommunalt samarbeid og stiftelse. Innskutt kapital i Region Lister SA og Naglestad Skisenter AL er avskrevet ettersom selskapene er avviklet. 73

74 Note 6 Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: Kommunalbanken AS Husbanken KLP Kommunekreditt AS Kommunal Landspensjonskasse (KLP) SG Finans AS 0 10 Kommunens samlede eksterne lånegjeld herav: Startlån og formidlingslån Lån til Lyngdal Kultursenter KF Lån til Lyngdal havn Ubrukte lånemidler Lånegjeldens gjennomsnittlige gjenværende løpetid 24,6 år 25,3 år Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser rente Langsiktig gjeld med fast rente : ,34 % Langsiktig gjeld med flytende rente: ,06 % Langsiktig gjeld med fast rente Lån nr. Volum Siste forfall Rentebinding til Betaler jan.26 jan.15 4, jan.35 feb.15 2, jun.35 jun.15 3, feb.22 aug.15 3, mar.22 jul.17 2, mar.31 jul.18 1, jun.31 jul.18 1, des.41 des.18 3, apr.35 jul.20 3, jan.24 nov.20 3, jan.24 nov.20 3, jan.25 nov.20 3, jul.30 nov.20 3, des.21 des.20 3, mar.21 des.20 2, des.36 okt.21 3, aug.37 feb.22 3, des.36 jan.23 2, mar.37 jul.23 2, sep.23 sep.23 3, jun.36 jun.24 3, sep.27 sep.24 2,970 Avtaler om rentebinding er gjort i henhold til pkt. 7.5 i finansreglementet. 74

75 Note 7 Avdrag på lån Avdrag på lån til investeringer i varige driftsmidler Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) 50 nr. 7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel: Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Mottatte avdrag fra kommunale foretak Netto utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Bergnet minimumsavdrag Avvik Den store nedgangen i avviket skyldes at avskrivningene på den nye ungdomsskolen først begynte i 2014, mens nedbetalingen på lånene begynte tidligere. I tillegg betalte Lyngdal kultursenter KF avdrag på 0,5 mill mer en lovens krav til minste avdrag. Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond) Mottatte avdrag på startlån Mottatte innfrielser på startlån Sum mottatte avdrag og innfrielser på startlån Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet Utgiftsførte innfrielser i investeringsregnskapet Sum utgiftsførte avdrag og innfrielser i investeringsregnskapet Avsetning til/bruk av avdragsfond Saldo avdragsfond Avdragsfondet nedreguleres årlig gjennom innfrielser av lån. 75

76 Note 8 Kommunens garantiansvar Garantiramme Beløp pr Utløper Gitt overfor - navn dato Sørlandsbadet IKS nov.37 Lister Bompengeselskap AS jan.18 Lyngdal Idrettslag jul.34 Brannvesenet Sør IKS Sum garantiansvar Innbefatter alle garantier kommunen har gitt, inkl. garantier gitt for øvrige regnskapsenheter i kommunen som kommunale foretak og interkommunale samarbeid. 76

77 Note 9 Avsetning og bruk av fond Beholdning Avsetninger Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Disposisjonsfond Regnskapsskjema 1A Disposisjonsfond Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Rådmannen IKT - felles Fellestjenesten Plankontor Tekniske tjenester Servicekontoret Helse og omsorg Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B Bundne driftsfond Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Rådmannen Tapsavsetning etableringslån EU-prosjektet IKT - felles Boligtilskudd Eldrerådet Plankontor Viltfond Skolene Barnehagene Barn og unge NAV/flyktningearbeid Lyngdal bo- og omsorgssenter Psykisk helse og habilitering Tekniske tjenester Lister Pedagogiske senter

78 Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Forts. Regnskapsskjema 1B 0-visjon Lister (*) TGK og mopedopplæring Bredbåndsutbygging i Sådland Lyngdal havn Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0-visjon Lister (*) Sum bruk av bundne driftsfond i inv.regnskapet Bruk av/avsetning til fond i investeringsregnskapet Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Ubundne investeringsfond Kapitalfond (salgsinntekter fast eiendom) Kapitalfond Agder Energi Øvrige ubundne investeringsfond Sum Bundne investeringsfond Øremerka statstilskudd Avdragsfond startlån Tilfluktsromsplasser Vannfond Øvrige bundne investeringsfond Sum Note 10 Endringer i regnskapsprinsipp Konto for endring av regnskapsprinsipp Virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Positiv saldo på disse kontoene kan ikke disponeres og negativ saldo skal ikke dekkes inn. Konto for endring av regnskapsprinsipp Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum

79 Note 11 Kapitalkonto Saldo Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Overført kapitalkonto fra Lyngdal havn KF Aktivering av fast eiendom og anlegg Oppskrivning fast eiendom/anlegg 0 Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg 0 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler 0 Reversert nedskrivning av aksjer og andeler 0 Utlån - sosiale utlån 124 Utlån - andre utlån Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse Avdrag på eksterne lån Økning pensjonsmidler - SPK Økning pensjonsmidler - KLP Reduksjon pensjonsforpliktelser 0 Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg Avgang utstyr, maskiner og transportmidler 0 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Avgang aksjer og andeler 0 Nedskrivning av aksjer og andeler 93 Avdrag på utlån - sosiale lån 145 Avdrag på utlån - andre lån Avskrivning utlån 0 Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse 0 Bruk av midler fra eksterne lån Reduksjon pensjonsmidler 0 Økning pensjonsforpliktelser Urealisert kurstap utenlandslån 0 Saldo

80 Note 12 Investeringsprosjekter Prosjekt Vedtatt kostnadsramme Regnskapsført tidligere år Regnskapsført i år Årets budsjett Sum regnskapsført Gjenstår av kostnadsramme Ny ungdomsskole Lakstrapp i Kvåsfossen Tomt og nybygg omsorg Ny ungdomsskole omfatter forprosjekt, riving av gammel skole og bygging av ny skole. Tilsagn på spillemidler forventes å redusere kostnadsrammen med På Laksetrapp i Kvåsfossen er foreløpig 1,8 mill av overskridelsen dekket inn gjennom tilskudd. Ytterligere tilskudd på forventes fra fylkeskommunen i

81 Note 13 Selvkostområder Inntekte r Resultat 2014 Balansen 2014 Kostnader Over(+)/ Årets Vedtatt underskudd dekningsgrad deknings- (-) i % 1) grad i % Avsetn(+)/ bruk av (-) dekningsgradsfond Dekningsgradsfond/ fremførbart underskudd pr ) Renovasjon ,6 % 100,0 % ,8 % Slamtømming ,7 % 100,0 % 28 99,9 % Vannforsyning ,8 % 100,0 % ,6 % Avløp og rensing ,8 % 100,0 % 0 89,8 % Feiing ,3 % 100,0 % 0 93,3 % Kart og oppmåling ,3 % 100,0 % 0 60,3 % Byggesaksbehandling ,8 % 100,0 % ,6 % Reguleringsplanbehandling ,3 % 100,0 % 0 87,3 % Inntekte r Resultat 2013 Balansen 2013 Kostnader Over(+)/ Årets Vedtatt underskudd dekningsgrad deknings- (-) i % 1) grad i % Avsetn(+)/ bruk av (-) dekningsgradsfond Dekningsgradsfond/ fremførbart underskudd pr ) Renovasjon ,7 % 100,0 % ,9 % Slamtømming ,5 % 100,0 % 5 111,8 % Vannforsyning ,1 % 100,0 % 36 99,5 % Avløp og rensing ,6 % 100,0 % 0 77,6 % Feiing ,9 % 100,0 % ,9 % Kart og oppmåling ,4 % 100,0 % 0 122,4 % Byggesaksbehandling ,0 % 100,0 % ,0 % Reguleringsplanbehandlig ,6 % 100,0 % 0 46,6 % 1) Årets dekningsgrad før ev.avsetning/bruk av dekningsgradsfond. 2) Dekningsgradsfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. På områder med pålagt selvkost (renovasjon), eller hvor kommunestyret forut for inntektsåret har fattet prinsippvedtak om egenbetaling ut fra selvkost, kan kommunen ha fremførbart underskudd. 81

82 Saldo selvkostfond pr.: Endring Renovasjon Slamtømming Vannforsyning Avløp og rensing Feiing Kart og oppmåling Byggesaksbehandling Reguleringsplanbehandling Fremførbart underskudd : Avløp og rensing Feiing Kart og oppmåling Reguleringsplanbehandling Note 14 Avvikling av Lyngdal Havn KF Med virkning fra er Lyngdal havn KF avviklet som eget kommunalt foretak. Ved avviklingen er følgende eiendeler, gjeld og egenkapital overført til kommunens balansregnskap fra balanseregnskapet i Lyngdal havn KF's særregnskap. Bokførte verdier i særregnskapet er videreført i kommunens regnskap. Lyngdal kommune Lyngdal havn KF Lyngdal kommune m/havn Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Ved avviklingen ble disposisjonsfondet til Lyngdal hvn KF omgjort til bundet driftsfond i regnskapet til Lyngdal kommune. 82

83 Note 15 Fordringer og gjeld til kommunale og interkommunale foretak Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Lyngdal kultursenter KF Lyngdal havn KF Sørlandsbadet IKS Sum kortsiktige poster Langsiktige poster Lyngdal kultursenter KF Lyngdal havn KF Sørlandsbadet IKS Sum langsiktige poster

84 Revisors beretning 84

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012. Marnardal kommune

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012. Marnardal kommune Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Marnardal kommune Rådmannens forslag 1 Dokumentets inndeling og innhold Innledning med rådmannens forord og sammendrag Del I Betalingssatser og hovedoversikter Del II

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Regnskap 2014. Kontrollutvalget 22.04.2015

Regnskap 2014. Kontrollutvalget 22.04.2015 Regnskap 2014 Kontrollutvalget 22.04.2015 Regnskapsresultatet Regnskap for 2014 saldert ved strykning av planlagt avsetning til fond for premieavvik pensjon. Strykning utgjør kr 6.911.400. Investeringsregnskapet

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.13 Kommunestyre 13.06.13 41/13 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE 2012 DRIFT OG INVESTERING INNSTILLLING:

FORMANNSKAP 04.06.13 Kommunestyre 13.06.13 41/13 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE 2012 DRIFT OG INVESTERING INNSTILLLING: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.13 Kommunestyre 13.06.13 Saknr: Tittel: 41/13 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE 2012 DRIFT

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer