Nøkkeltallsanalyse 2013

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Nøkkeltallsanalyse 213 KOSTRA tall fra 212 Økonomiavdelinga

2 Innhold 1 Forord Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Aldersfordeling Befolkningsfremskriving Økonomiske nøkkeltall Mot sunnere økonomi i kommunene Brutto driftsresultat De høye investeringene i Kommune-Norge fortsetter Kommunens inntekter Eiendomsskatt Økte inntekter til kommunene Salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsinntekter Tjenesteproduksjon Administrasjon, styring og fellesutgifter Barnehagedrift Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Bemanning Grunnskole Grunnskolesektorens driftsutgifter Dekningsgrader og produktivitet Lærertetthet Skoleresultater og elevenes egne vurderinger Standpunktkarakterer avgangselever Læringsmiljø Skolefritidstilbud Driftsutgifter per skole og oppvekstsenter Kultur og idrett Kino Folkebibliotek Driftstilskudd til lag og foreninger Idrett Aktivitetstilbud til barn og unge Kulturskoletilbudet

3 8 Kommunehelse Grunnlagsinformasjon Prioritering Dekningsgrader Kvalitet Pleie og omsorg Prioritering Pleie og omsorgstjenestene samlet Kjernetjenester til hjemmeboende Institusjonsdrift Barnevern Grunnlagsinformasjon Prioritering Sosialtjenesten og sysselsetting Arbeidsledighet og sysselsetting Dekningsgrader Produktivitet Tekniske tjenester Samferdsel Brann- og ulykkesvern Plan- og byggesak Vannforsyning Avløp Renovasjon Eiendomsdrift

4 1 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. 15. juni ble ureviderte tall for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet i 212 publisert. Kostnadsforskjeller mellom kommuner innenfor tjenesteområdene fremkommer på bakgrunn av kommunenes prioriteringer, produktivitet eller kombinasjoner av disse. Kommunens prioriteringer uttrykkes ved hjelp av netto driftsutgifter pr innbygger eller pr innbygger i målgruppen. Dette påvirkes av forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling. Med andre ord er det flere ulike forhold innen økonomien som gir utslag i hvordan kommunen er i stand til å prioritere sine tjenester. Produktivitet måles via brutto driftsutgifter pr bruker. Vi finner det naturlig å sammenligne Sør-Varanger med Alta og eller Hammerfest. I tillegg dras det sammenligner med Finnmark generelt og kommunegruppe 12. Kommunegruppe 12 kjennetegnes ved at det er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og relativt høye frie disponible inntekter. Følgende kommuner er representert i kommunegruppe 12; Tinn, Sunndal, Alta, Kvinesdal, Meløy, Fauske, Lenvik, Tysvær, Odda, Årdal, Vadsø og Sør-Varanger. 4

5 2 Befolkningsanalyse 2.1 Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Sør-Varanger kommune passerte 1 i løpet av 1.kvartal 213. I flere år har nettoinnflyttingen vært positiv, men det er spesielt netto utenlandsk innvandring som bidrar til denne utviklingen. Gjennom flere år viser det seg at innenlandsk innflyttingen er negativ. Det må også sies at Sør-Varanger har et noe magert fødselsoverskudd. Hovedårsaken til befolkningsveksten kan spesielt forklares ut i fra tilflytting fra utlandet. Innvandrere i Sør-Varanger utgjør i dag litt i underkant av 9 % av kommunens innbyggere, eksklusiv innvandring fra nordiske land. De tre største innvandringsgruppene er i dag russere, polakker og estlendere. Det er registrert 61 nasjoner bosatt i Sør-Varanger k1 213K2 Folketallet 1.jan Fødde Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innalandsk Utflytting, innalandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folkevekst Folketallet ved utgangen av kvartalet Pr talte Sør-Varangers befolkning personer. I løpet at år 212 hadde Sør- Varanger kommune en befolkningsvekst på 18 personer, eller 1.1 %. Kommunens befolkingsutvikling fra 2 til 213 viser en befolkingsøkning på 436 personer (4,6 %), noe som viser at man har en positiv befolkningsøkning i kommunen. Likevel er det bare i enkelte områder i Sør-Varanger at befolkningsøkningen er positiv, store deler av distriktene opplever en sterk befolkningsnedgang. År Vest (Bugøynes/Bugøyfjord/ Spurvenes, Neiden) Hesseng (Høybuktmoen, Nato, Bjørkheim A.v.l) Sandenes øst og vest Bjørnevatn Kirkenes Øst (Elvenes, Jakobsnes, Ropelv, Grense Jakobselv, Jarfjord) Pasvik (Nedre Passvik, Langfjorddalen, Svanvik, Melkefoss, Øvre Passvik) Totalt Sør-Varanger kommune

6 2.2 Aldersfordeling Befolkningsøkningen i Sør-Varanger kommune fremkommer innenfor alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppen 6-15 år. Denne aldersgruppen gikk ned med 34 personer i løpet av 212. Tabellen nedenfor viser at aldergruppen år er de som økte med flest antall personer i 212, mens innbyggergruppen 67 år og eldre har den største prosentvise økningen år år år år eller eldre Sum innbyggere Befolkningsfremskriving Tabellene nedenfor viser en befolkningsfremskriving i Sør-Varanger kommune ved henholdsvis middels og høy nasjonal vekst. Kommunen har tidligere fulgt middels nasjonalvekst, men en ser at antall innbyggere i kommunen allerede har passert det beregnede antallet som fremkommer i tabellen ved middels vekst for januar 214. Det er derfor interessant også å se på befolkningsfremskiving ved høy vekst. Middels nasjonal vekst I følge SSB sine beregninger vil Sør-Varanger ved en middels nasjonal vekst ha en befolkningsvekst på om lag 11 % frem mot år år år år eller eldre Sum Kilde:SSB 6

7 Høy nasjonal vekst Ved høy nasjonal vekst har SSB beregnet at Sør-Varanger vil ha en befolkningsvekts på 32 % frem mot år år år år eller eldre Totalt Kilde:SSB Sør-Varanger kommune har fra 28 til 213 hatt en liten økning av innbyggere i aldersgruppen -5 år. Kommunens befolkning i alderen 6-15 år er gått jevnt ned fra 28 til 213. Ved en middels nasjonalvekst vil antall nyfødte vokse frem mot 2525, deretter ventes en liten nedgang i følge SSB Aldersgruppen 6-15 år vil gå ytterligere ned frem mot 218 før det forventes en økning. "Barne- og ungdomsgruppene" - middels vekst 15 Antall innbyggere år 6-15 år Dersom kommunen opplever høy nasjonal vekst vil i følge SSB antall nyfødte fortsette å vokse frem mot 24. Aldersgruppe 6-15 år vil gå ytterligere ned frem mot 218, men deretter vil den øke betydelig. Antall innbyggere "Barne- og ungdomsgruppene" - høy vekst -5 år 6-15 år Gruppen av befolkningen i arbeidsfør alder, år, har økt jevnt siden 28. Når det gjelder den eldre delen av befolkningen, 67 år eller eldre, har Sør- Varanger hatt en jevn økning siden 28. 7

8 Antall innbyggere "Arbeidsfør- og eldregruppene" - middels vekst år 67 år eller eldre Ved middels vekst vil gruppen i arbeidsfør alder fortsette å vokse frem til 225, deretter vil det i følge SSB komme en nedgang. Antall eldre i kommune vil fortsatt øke jevnt frem mot 22, deretter forventes det en dramatisk økning av antall eldre i kommunen. Antall innbyggere "Arbeidsfør- og eldregruppene" - høy vekst år 67 år eller eldre Ved høy nasjonalvekst vil gruppen i aldersfør alder vokse frem mot 24. Også ved høy vekst vil antall eldre være den gruppen som øker mest frem mot 24. Pr januar 213 er om lag 13 % av kommunens befolkning 67 år eller mer. Dersom utviklingen blir slik SSB beregner ved middels vekst vil den eldre delen utgjøre 21 % av befolkningen Sør-Varanger kommune i 24. Ved høy vekst vil innbyggerne 67 år eller mer utgjøre 19,3 % av kommunens befolkning. 8

9 3 Økonomiske nøkkeltall 3.1 Mot sunnere økonomi i kommunene Nasjonalt viser de reviderte regnskapstallene for 212 en kraftig forbedring av netto driftsresultat i kommunene. Netto driftsresultatet endte på 9,7 milliarder kroner i 212 mot 6, 3 milliarder i 211. Dette er en økning på mer enn 3 milliarder kroner. Gjennomsnittlig netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunene i Norge var på 2,6% i 212. Sør-Varanger kommune hadde en negativ utvikling i netto driftsresultat i forhold til de to siste årene. I all hovedsak skyldes nedgangen et redusert investeringsnivå og dermed lavere inntektsføring av momskompensasjon fra investeringsprosjekter. Etter Fylkesmannens anbefaling bør netto driftsresultat ligge mellom 3-4% av driftsinntektene noe som vil utgjøre et netto driftsresultat på om lag 32 mill. kroner for Sør-Varanger kommune. Netto driftsresultat Tall i 1 kr År Sør-Varanger kommune oppnådde et netto driftsresultat på 2,5% i 212. Dette er under landsgjennomsnittet, men bedre enn både Alta og gjennomsnittet i kostragruppe 12. 9

10 6 5 4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ,5 2,5 1,7 1 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta I netto driftsresultat inngår også premieavvik på pensjon og momskompensasjon fra investeringsprosjekter. Disse faktorene er med på å gi en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat (Netto driftsresultat momskompensasjons fra investeringsprosjekter og premieavvik) gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Korrigert netto driftsresultat var på -2,3 % i 212. Korrigert netto driftsresultat var altså svært lavt også i fjor. Sett over tid er utviklingen negativ og indikerer at kommunen over år har drevet med reelt underskudd. Disposisjonsfondet er redusert samtidlig som premieavviket har vokst kraftig de siste årene. Framtidige utgiftsøkninger må enten dekkes med fondsmidler eller ved kutt i tjenester. Med så lavt nivå på disposisjonsfondet som kommunen nå har har ikke kommunen andre muligheter enn å kutte i tjenestenivået. 1

11 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2,8 4 2,7 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta 1, Disposisjonsfondet bør ideelt sett både være stort nok til å fungere som en buffer i regnskapet ved en akutt økonomisk krise, og i tillegg dekke oppsamlet premieavvik. Sør- Varanger kommune har de siste årene, klart å bygge opp et lite disposisjonsfond, men dette ligger fremdeles under sammenligningskommunene og gjennomsnittet for Finnmark. 3.2 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi. Kr i hele tusen Driftsutgifter Driftsinntekter 11

12 Det totale brutto driftsresultatet for kommunene i Norge var 6,8 milliarder kroner i 212, dette er omtrent 1,5 milliarder mer enn i 211. Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 344 milliarder kroner i 212, mens brutto driftsutgifter endte på i overkant av 337 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 2 prosent av driftsinntektene i 212, mens de utgjorde 1,7 prosent i 211. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 3 2,6 1,2,7 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Etter en positiv utvikling i brutto driftsresultat i 211 har dette igjen falt i 212 og endte på 1,2% av brutto driftsinntekter. 3.3 De høye investeringene i Kommune-Norge fortsetter Kommunenes brutto investeringsutgifter kom på i underkant av 37 milliarder kroner i 212, mot om lag 36 milliarder i 211. Investeringsutgiftene var dermed fortsatt på et høyt nivå i 212. De reviderte tallene viser en liten nedgang i investeringsinntektene på om lag 1,4 milliarder kroner fra 211 til 212. Underskudd før lån og avsetninger endte på rundt 9,3 milliarder kroner i 212, en bedring på cirka 1,3 milliarder kroner fra året før. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 54,8 prosent i 212, året før var den tilsvarende andelen på 6 prosent. Reduksjonen i investeringenes lånefinansiering var på om lag 1,5 milliarder kroner fra 211 til 212. Videre viser de reviderte tallene at kommunene i 212 hadde en langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på i overkant av 268 milliarder kroner, eller 78 prosent, av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelsene øker fra år til år og de var på 383 milliarder kroner i 212. Sør-Varanger kommune hadde lavere investeringsutgifter i 212 enn i 211. Reduksjonen skyldes i all hovedsak ferdigstillelse av Kirkenes barne- og ungdomsskole og Kirkenes kultursal. Hele 81% av våre investeringer finansieres ved bruk av lån og ved utgangen av 212 var kommunens lånegjeld på 1,1 milliarder kroner. Lånegjelden fordeler seg meg 13,7% eller i underkant av 15 mill kroner til fast rente mens resterende 95 mill kroner er til flytende rente. 12

13 12 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Oversikten viser netto lånegjeld (lånegjeld fratrukket ubrukte lånemidler og utlån) per innbygger i kommunen. Sør-Varanger kommune ligger godt over gjennomsnitt i Finnmark og i sammenligningsgruppa for øvrig Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 118, ,4 7,8 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Oversikten viser at Sør-Varanger kommune har 118,5 % av brutto driftsinntekter i netto lånegjeld i 212. Gjeldsgraden i Sør-Varanger kommune har økt voldsomt de siste årene og kommunen ligger på landstoppen hva gjelder lånegjeld av brutto driftsinntekter. Det er lagt opp til et lavt investeringsnivå i 213, men dette vil igjen eskalere når vedtatte bygging av ny skole på Bjørnevatn/Sandnes iverksettes. 13

14 12 Finansiering av investeringsprosjekter ,9 66,2 65, ,6 25,8 5,5 9,6 5,2,2 1,4 12,4 5,4 11,7 8,2 11,9 9,7 6,6 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Bruk av lån Salg av eiendommer Bruk av fond Tilskudd og refusjoner Momskompensasjon Som oversikten viser finansierer Sør-Varanger kommune hele 81 % av investeringene ved bruk av lån. 18,8 % finansieres ved bruk av tilskudd, refusjoner, momskompensasjon og bruk av fond mens,2 % av investeringer finansieres ved hjelp av inntekter fra salg av kommunale eiendommer. Sammenlignet med andre kommuner ser vi at en lagt større del av investeringene finansieres blant annet ved hjelp av inntekter fra salg av kommunale eiendommer. 3.4 Kommunens inntekter Kommunens inntekter består i all hovedsak av de frie inntektene (skatter og rammetilskudd), brukerbetaling, avgifter, gebyrer og refusjoner. Sør-Varanger har tradisjonelt hatt høy andel av inntektene fra rammetilskudd og skatter og ligger over KOSTRA gruppen, men noe under Finnmark generelt. 6 5 Frie inntekter i kroner per innbygger Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta 14

15 3.5 Eiendomsskatt Økte inntekter til kommunene I 212 benyttet 324 av Norges 429 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 174 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 163 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 8,1 milliarder i inntekter fra denne skatten i 212. Dette utgjør en økning på 6,8 prosent fra kommuner valgte i 212 å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 316 kommuner året før. Blant disse var det 196 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger. Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. I 212 valgte 11 nye kommuner dette, og dermed var det 174 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen. Dette fører til at det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer må belage seg på å betale eiendomsskatt. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. De 324 kommunene med eiendomsskatt fikk i 212 i gjennomsnitt nærmere 25 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt. I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 12 kvadratmeter nær et kommunesenter omkring 2 85 kroner i eiendomsskatt i 212, mot rundt 2 66 kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 212 var 7 kroner, og det laveste var 326 kroner. I Sør-Varanger kommune var gjennomsnittlig skattebeløp for en enebolig på 12 kvadratmeter 4 34 kroner i 212. Det var samme skattebeløp som for 211. I 212 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mer eller mindre tilsvarende nivået i 211. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 7 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. Alle kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for resten av eiendommene. 9 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 73 kommuner i Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 17, ,4 7,4 4,2 3, Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Hammerfest 15

16 Som oversikten viser har kommunen høyere eiendomsskatt i prosjent av brutto driftsinntekter enn Alta, men lavere enn sammenligningskommunene og gjennomsnitt for Finnmark. Hammerfest kommune har svært høy andel eiendomsskatt og er også med på å trekke opp gjennomsnittet for Finnmark. For Sør-Varanger vil bildet endre seg etter at kommunestyret har vedtatt omtaksering av eiendommer som har eiendomsskatt og utvidelse av eiendomsskatteområdet gjeldende fra Salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsinntekter. Som oversikten viser er andelen inntekter Sør-Varanger kommune får fra avgifter, gebyrer, brukerbetalinger etc. høy i forhold til alle sammenligningskommunene. Spesielt har inntekter knyttet til plan- og byggesaker økt de senere årene både i forhold til volum og pris på tjenestene. 13,5 13 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 13 12, ,5 11 1, ,4 11, Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta 3.7 Tjenesteproduksjon Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet samlet, utenom Oslo, går rundt 78 prosent av netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage, grunnskole samt helse- og omsorgstjenester. De kommunale driftsutgiftene til disse tre områdene var på henholdsvis 36,3 milliarder, 61 milliarder og 9,8 milliarder kroner i 212. Nettoutgiftene til helse- og omsorgstjenesten økte med om lag 11,2 milliarder kroner fra 211 til 212, mens den tilsvarende økningen var på cirka 4,3 milliarder fra 21 til 211. Økningen skyldes hovedsakelig samhandlingsreformen som trådte i kraft fra 212. Driftsutgiftene til administrasjon var på 2,8 milliarder kroner i

17 Prioritering 212 Barnehage Grunnskole Helse og omsorg Sosialtjeneste Barnevern Vann, avløp og renovasjon Kultur Alta Finnmark Kostragr. 12 Sør-Varanger Samferdsel Brann og ulykkesvern Andre Oversikten viser fordelingen mellom de ulike tjenesteområdene i kommunen. Som oversikten viser prioriterer Sør-Varanger kommune å bruke mer av sine midler innenfor pleie- og omsorgstjenestene enn sammenligningskommunene. Innenfor grunnskole bruker kommunen mer enn gjennomsnittet for kostragruppen og kommunene i Finnmark men langt mindre enn Alta kommune som bruker langt mer av sine midler på grunnskole. Kommunen bruker mindre av sine midler til barnehager enn Alta og gjennomsnittet for kostragruppen, men mer enn gjennomsnittet for kommunene i Finnmark. Innenfor øvrige områder ligger kommunen relativt likt i forhold til sammenligningskommunene. 17

18 4 Administrasjon, styring og fellesutgifter Målt i netto driftsutgifter brukte Sør-Varanger kommune kr pr innbygger til administrasjon og styring i 212, dette er omtrent som året før. Kommunen har lavere utgifter til området enn kostragruppe 12 og gjennomsnittet i Finnmark, men ligger noe høyere enn Alta og landsgjennomsnittet. Kroner Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr innbygger Sør- Varanger Kostragr 12 Finnmark Alta Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter til funksjon 1 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 11 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 12 Administrasjon, i kr. pr. innb Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Tabellen over viser at Sør-Varanger kommune ligger omtrent som landsgjennomsnittet når det gjelder lønnsutgifter til administrasjon og styring sett i forhold innbyggere. Kommunen bruker noe mer enn Alta, men ligger forholdsvis lavt sammenlignet med Kostragruppe 12 og gjennomsnittet i Finnmark. 18

19 5 Barnehagedrift På landsbasis hadde kommunene nærmere kroner i netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger i aldersgruppen 1-5 år. Dette tilsvarte 14,5 prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter, noe som var samme nivå som året før. Nærmere 83 prosent av de korrigerte bruttoutgiftene ble brukt på det ordinære barnehagetilbudet, mens vel 9 prosent ble brukt på tilrettelagte tiltak og nærmere 8 prosent på lokaler. Dette var den samme prosentvise fordeling som i de to foregående årene. Kommunale barnehageplasser ble finansiert med 84 prosent kommunale tilskudd, nærmere 2 prosent statlige tilskudd og 15 prosent brukerbetaling. Sør-Varanger kommune brukte kr per barn i målgruppen til barnehage dette er mindre enn sammenligningskommunen og landsgjennomsnittet. Den kraftige økningen i netto driftsutgifter fra 21 til 211 skyldes endring i finansieringsordningen av barnehagene der inntektene som tidligere ble ført på barnehagetjenesten nå inntektsføres som en del av rammefinansieringen av kommunen Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Andel barn med barnehageplass er høy i Sør-Varanger kommune i forhold til alle vi sammenligner oss med. Mens andelen 1-5 åringer med plass i barnehage var 95,6% i Sør- Varanger var det samme tallet for landet for øvrig 9 %. I 212 fikk alle som hadde søkt om barnehageplass tilbud om plass. 19

20 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 95,6 92,2 9,3 89 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Sør-Varanger kommune har altså en svært stor andel barn som har barnehageplass. I tillegg har hele 98,3 prosent av barna en avtalt oppholdstid tilsvarende 33 timer eller mer per uke, en økning på,95 prosentpoeng fra 211. Dekningsgrader Sør- Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 95,6 92,2 9,3 89 9,1 Andel barn -5 år med barnehageplass 8,5 78,1 77,8 75,8 76,2 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 5,5 5,7 9,3 9,6 3,8 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 89,2 83,3 82,7 81 8,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 99,4 97,9 95,2 94,4 96,6 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 88,7 76,3 71,5 47,2 52,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 98,3 92,5 96,3 96,1 94,6 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 1,7 7,5 3,7 3,9 5,4 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn - 5 år 6,8 65,6 63,2 61,8 58,9 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 78,6 8 75,9 75,2 71,3 2

21 5.1 Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 8,5 8,1 8,5 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta 6, Antall minoritetsspråklige barn i barnehage økte 211 til 212. Minoritetsspråklige barn er i denne sammenheng barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Minoritetsspråklige barn i barnehage utgjorde 8,5 prosent av alle barn i barnehage i 212, en økning på,4 prosentpoeng fra Bemanning 6,2 6,1 6 5,9 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 5,2 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 5,5 6,1 5,5 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta 5, Som tabellen viser har hver ansatt i barnehagene ansvar for gjennomsnittlig 5,5 barn. Dette er på samme nivå som gjennomsnittet for finnmarkskommunene mens det er noe høyere bemanning enn gjennomsnittet for kostragruppe 12 og i Alta. 21

22 Andel barn som får styrket tilbud i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager ,4 14, ,2 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Andel barn i barnehage som får styrket tilbud i Sør-Varanger kommune var 13,2% i 212 dette er lavere enn både Alta og sammenligningsgruppene. Andel ansatte med førskolelærer- eller annen pedagogisk utdanning ,1 32,8 36,4 36,1 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Av alle ansatte styrere og pedagogiske ledere hadde 32,8 prosent førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Dette er en økning på 1,3 prosentpoeng fra 211. Til tross for økningen er allikevel andelen styrere og pedagogiske ledere med førskole- eller annen pedagogisk utdanning lav i forhold til de vi sammenligner oss med. 22

23 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning 21, ,2 Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta 43, Ansatte assistenter med enten førskolelærerutdanning, annen pedagogisk utdanning eller barne- og ungdomsfagutdanning var i 212 på 21,7 %, det samme som for 211. Gjennomsnittet for landet er her nærmere 27 %. Sør-Varanger kommune har fremdeles store utfordringer når det gjelder utdanningsnivået både når det gjelder styrere, pedagogiske ledere og assistenter. Sør-Varanger kommune har vedtatt at grunnbemanningen i barnehagene skal bestå av 1 pedagogisk leder, 1 barnehagelærer og 1 barne- og ungdomsarbeider pr. 18 plasser. I tillegg skal alle barnehager med mer enn 36 plasser ha egen ansatt styrer i barnehagen. I forhold til landsnormen er dette en ambisiøs satsing og det er langt igjen før bemanningen er i henhold til vedtak. Den vedtatte bemanningsnormen er et viktig rekrutteringstiltak og synliggjør kommunens satsing på kompetanse, voksentetthet og kvalitet i barnehagene. I 211 var andelen styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon 16.1 %, samme tall for 212 var 13.1 %. I 212 var det 15 assistenter som tok teoridelen til barne- og ungdomsarbeiderfaget. I 213 har 2 kull fullført den teoretiske utdanningen. Noen har fullført fagprøven, andre er i gang. Det arbeides nå med å starte et nytt kull innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget høsten 213 ved OPUS, Kirkenes videregående skole. 23

24 Andel ansatte menn i barnehage ,8 5,4 8,4 7, Sør-Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Andel ansatte menn i barnehagene har økt fra 211 til 212 og var på 9,8 % som er en økning på 1,7%. Alle ansatte menn i barnehagene er ansatt i basisvirksomhet, det vil si styrere, pedagogiske ledere og assistenter. Sør- Varanger Kostragr. 12 Finnmark Alta Landet Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 1 11,8 1, Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger herav avskrivninger (i prosent) 2 2,3 1,9 1,9 1,5 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager