RAPPORT OM UTDANNINGSKVALITET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT OM UTDANNINGSKVALITET 2009-2010"

Transkript

1 OP HOGSKULEN i SOGN 0g FJORDANE Saksframlegg Dato Referanse 2010/ /2010 Sakshandsamar Kari Thorsen, tlf Saksgang : Saksnr. Utval Møtedato V S 10/65 Høgskulestyret RAPPORT OM UTDANNINGSKVALITET Framlegg til vedtak: Styret tar rapport om utdanningskvalitet til vitande. Saksvedlegg: Rapport om utdanningskvalitet Saksframstilling Ein årleg rapport om utdanningskvalitet til styret inngår i høgskulen sitt kvalitetssystem. Studieutvalet er delegert det overordna ansvaret for høgskulen sitt arbeid med kvalitet i utdanningane, og er ansvarlege for rapporten. Til grunn for Rapport om utdanningskvalitet ligg rapportar frå dekanane i HSF, studieadministrative data, rapportar frå støttetenestene og Læringsmiljøutvalet. Rapport om utdanningskvalitet følgj er studieåret. Grunnen er at rytmen i den faglege aktiviteten skal styre arbeidet med kvalitetsutvikling. Evalueringar og oppsummeringar vert gjort ved slutten av eit studieår, og ligg til grunn for utvikling av studieplanar og undervisning for komande år. Rapport om utdanningskvalitet byggjer på første versjon av NOKUT sine kriterier for godkjenning av kvalitetssystem. NOKUT har no revidert sine kriterier. Studieutvalet har starta ein prosess for utvikling og tilpassing av kvalitetssystemet til ny organisasjonsstruktur og NOKUT sine nye kriterier. Studieutvalet ønskjer å vurdere muligheiten for å innpasse rapportering om utdanningskvalitet i Rapport og planar som departementet pålegg institusjonen å utarbeide innan 1. mars kvart år. Innhald i rapporten Innleiing Her vert det utforma nokre hovudutfordringar for 2011, og det er ein tabell med framstilling av resultat for utvalde nøkkelindikatorer. Kvalitet i utdanningane I denne delen vert det gjort greie for korleis det er arbeidd gjennom studieåret på institusjonsnivå og i avdelingane. Det vert og gjort ei vurdering av kva som bør prioriterast i det vidare arbeidet. Framstillinga omfattar utvikling av studietilbod, fagleg kompetanseutvikling, arbeid med pedagogisk kvalitet, 1

2 internasjonalisering, samspel mellom undervisning og forsking og kvalitetssikring av studia. Nytt av året er ein eigen omtale av kvalitetssikring av oppdragsstudium. Læringsmiljøet Arbeid med læringsmiljøet i høgskulen er forankra i Læringsmiljøutvalet. Det vert gjort greie for oppfølging av læringsmiljøundersøkinga våren Det vert gjort ei samla vurdering av læringsmiljøet i høgskulen for dei ulike støtteeiningane, basert på oppfølgingsrapportar frå leiarar og ansvarlege for dei ulike støttetenestene. Bakgrunnsdata Alle studiedata er henta frå Database for høgre utdanning. Data omhandlar rekruttering, opptak og studenttal for studieåret 2009/10, internasjonalisering, eksamen og sensur, kandidatproduksjon, produksjon av studiepoeng og nøkkeltal frå bibliotektenesta. Styret er godt kjent med studentopptak for 2009, og vurdering av rekrutteringssituasjonen så lenge etter er difor tona ned. Det er lagt inn nokre rekrutteringsdata henta frå Rapport og planar Vurdering Høgskulen har hatt eit system med årleg rapportering på tre nivå i mange år. Dei underliggande rapportane frå dekanane er svært informative, og vert nytta i det løpande kvalitetsarbeidet på avdelingane. Institusjonen sin rapport om utdanningskvalitet gir ei samla framstilling av kvalitative vurderingar og relevante data knytt til utdanningskvaliteten i høgskulen. Det er utfordrande å få ein god form på rapporten som både skal ivareta eit overordna nivå og samstundes gi eit godt bilde av dei ulike einingane sitt arbeid med kvalitet i utdanningane. Rapporten ber preg av å ha hovudfokus på utvikling av utdanningane på bakgrunn av evalueringar og tilbakemeldingar. Det er gjort nokre vurdering av resultatkvaliteten. Desse kunne vore tydelegare. Det er stor overvekt av fornøyde studentar, samstundes som det er nyansar og skilnader mellom studium og avdelingar. Studentparlamentet har vore ein pådrivar i styrking av fagtilsette sin pedagogisk kompetanse og utvikling av forskingsbasert undervisning. Det vert arbeidd målretta med kompetansebygging og utvikling av god undervisning. Det systematiske arbeidet har jamn tilslutnad blant lærarane. Arbeid med utdanningskvalitet er eit langsiktig arbeid. Studiedata på institusjonsnivå avveik ikkje vesentleg frå føregåande år, med unntak av at høgskulen rekrutterte fleire studentar enn året før. Karakterpoenga ved opptak varierte mellom avdelingane, og var samla noko svakare enn året før. Det kan tyde på at inntakskvaliteten ikkje vart betra. Studentmobiliteten var på same nivå som året før. Strykprosenten har gått ned dei to siste åra, og er lægre enn elles i sektoren. Når det gjeld karakterfordelinga ligg høgskulen under snittet for karakteren A, men noko over for karakteren D. Talet på klagesensur auka i høgskulen, medan resultatet i stor grad var at sensurvedtaket vart oppretthalde. Klagenemnda hadde relativt få saker, og det er særleg verdt å merke seg at det siste året ikkje vart reist fuskesaker. Tabellen over fullføring på utvalde utdanningar syner at høgskulen sine studentar fullførte i noko større grad enn ved andre statlege høgskular. Vurdering av fullføringsgrad vert kommentert ved fastsetjing av nøkkelindikatorar. Kandidatproduksjonen var om lag som året før. Studiepoengproduksjon per student ser ut til å variere noko frå år til år, og kan henge saman med avslutning av deltidsutdanningar. Rektor legg med dette fram rapport om utdanningskvalitet for styret, og ber samtidig om innspel og ønskje for korleis rapportering om utdanningskvalitet kan gjerast for framtida. 2

3 HØGSKULEN i SOGN Og FJORDANE Rapport om utdanningskvalitet Høgskulen i Sogn og Fjordane Studieåret Framlegg til Styret 16. desember 2010 Uprenta vedlegg: Rapport om utdanningskvalitet frå Avdeling for helsefag Rapport om utdanningskvalitet frå Avdeling for ingeniør- og naturfag Rapport om utdanningskvalitet frå Avdeling for lærarutdanning og idrett Rapport om utdanningskvalitet frå Avdeling for samfunnsfag Rapport om utdanningskvalitet frå Avdeling for økonomi og språk

4 INNLEIING Hovudutfordringar for Nøkkelindikatorar... 3 Oppfølging av hovudutfordringane for KVALITET I UTDANNINGANE... 6 Studentrekruttering... 6 Utvikling av høgskulen sitt studietilbod... 6 Fagleg kvalitet - utvikling av fagkompetanse... 7 Pedagogisk kvalitet... 8 Samspelet mellom undervisning og forsking...10 Internasjonalisering - mobilitet og internasjonalt perspektiv Eksternt finansierte studium og kurs...13 Kvalitetssikring...13 LÆRINGSMILJØET...15 Bibliotektenesta...15 IKT og e-læring IKT- utstyr...17 Bygningar Studieadministrasjon...18 Informasjon - kommunikasjon...19 BAKGRUNNSDATA Rekruttering, opptak, studenttal Internasjonalisering Eksamen og sensu...24 Kandidatar og fullføring på utvalde utdanningar...25 Produksjon av studiepoeng...26 Bibliotektenestene Eksternt finansierte studium...27 Studieprogram med opptak

5 Innleiing Rapport om utdanningskvalitet er studieutvalet si melding til høgskulestyret om arbeid med utdanningskvalitet og oppnådde resultat for studieåret Rapporten byggjer på rapportar frå avdelingane, støttetenestene, Læringsmiljøutvalet og studiedata. Rapport om utdanningskvalitet skal gi styret grunnlag for prioritering av ressursar til tiltak som kan styrke utdanningskvaliteten. Rapporten vert vidare nytta som ein del av bakgrunnen for utarbeiding av Rapport og planar for Hovudutfordringar for 2011 Vidareutvikle attraktive studium med særleg vekt på den nye grunnskulelærarutdanninga og høgskulen si satsing på masterutdanningar Styrke den pedagogisk kompetansen blant fagtilsette ved tilsetjingar og gjennom formell og uformell kompetanseheving Arbeide målretta for å rekruttere studentar til alle høgskulen sine studium Auke gjennomstrøyming gjennom å vere "tett på studenten" Legge til rette for utvikling av digital kompetanse i undervisning og læring Styrke den forskingsbasert undervisninga Utvikle og tilpasse høgskulen sitt kvalitetssystem til ny organisasjonsstruktur Nøkkelindikatorar Nedanfor er det trekt fram nokre nøkkeltal frå rapporten. Nøkkeltala er framstilt med hjelp av indikatorar for rekruttering, studenttal, kandidatproduksjon, studentmobilitet og samla studenttilfredsheit. Talmaterialet gjeld utvalde grunnutdanningar. For rekruttering og tal nye studentar er teljetidspunktet 1. oktober For kandidatproduksjon er indikatorane basert på talmateriale for heile Rekruttering Indikator er tal primærsøkjarar per utlyst studieplass hausten For nokre utdanningar må det takast omsyn til at talet på utlyste studieplassar er tilpassa det som er vurdert som eit realistisk måltal, og ikkje nødvendigvis det som er eit ønska måltal. I vurderinga av kva indikator som bør vere uttrykk for ein tilfredsstillande rekrutteringssituasjon, er det teke omsyn til at HSF er ein høgskule med relativt mange andreprioritetssøkjarar. Fleire enn 1,5 primærsøkjarar per studieplass 1,1-1,5 primærsøkjarar per studieplass Færre enn l,l primærsøkjarar per studieplass Karaktersnitt for førsteprioritetssøkjarar Indikator er karaktersnitt for førsteprioritetssøkjarar for søkjarar via Samordna Opptak. Karaktersnittet er utan realfagspoeng og fordjupingspoeng. 0 Karaktersnitt over Karaktersnitt Karaktersnitt under

6 Tal nye studentar Indikator er tal registrerte studentar i første studieår per utlyst studieplass. Teljetidspunkt er 1. oktober For nokre utdanningar må det takast omsyn til at måltalet for nye studentar er tilpassa det som er vurdert som realistisk måltal, og ikkje nødvendigvis det som er eit ønska måltal. Meir enn 1,07 nye studentar per utlyst studieplass. 0,93-1,07 nye studentar per studieplass 0 Mindre enn 0,93 nye studentar per studieplass Kandidatproduksjon Indikator er tal uteksaminerte kandidatar i 2009 per student som byrja då det aktuelle kullet starta utdanninga (2004 for allmennlærar deltid, 2005 for allmennlærar heiltid og sjukepleie og førskule deltid, elles 2006). Indikatoren seier dermed ikkje noko om gjennomstrøyming, fordi det ikkje vert teke omsyn til kor lang tid kandidatane har brukt på å fullføra utdanninga. For denne indikatoren er resultatet ikkj e markert med noko felles symbol, då resultata må vurderast ulikt for dei ulike utdanningane. For dei treårige profesjonsutdanningane som er strengt rammeplanstyrte (særleg helseog sosialfagutdanningane), bør det vere ei målsetjing at indikatoren nærmar seg 1. Det må likevel takast noko omsyn til at desse utdanningane i ulik grad er prega av at HSF har relativt mange studentar som har vår høgskule som andreprioritet når dei byrjar. Ein del av desse søkjer seg over til førsteprioritetsinstitusjonen i løpet av utdanninga. Men høgskulen har og ein del innpassingsstudentar til desse utdanningane. Allmennlærarutdanninga taper studentar mellom anna fordi vår høgskule ikkje har mange og attraktive nok tilbod i den valfrie delen av utdanninga, som utgjer 50% av utdanninga. Ein tilfredsstillande indikator for kandidatproduksjonen bør kunne vere kring 0,7-0,8. For dei andre kandidatutdanningane bør indikatoren for kandidatproduksjon liggje opp mot 1, men det er mange og ulike faktorar som påverkar dette. Særleg ved dei økonomisk-administrative utdanningane, samfunnsfaga og idrett/friluftsliv tek høgskulen opp studentar både til eittårig og treårig program. Det inneber at det både er fleire inngangs- og utgangsdørar til og frå kandidatutdanningane, og mange av dei opptekne studentane byter program under vegs. Ordninga med opptak til både eittårige og treårige program bør styrke rekrutteringa og dermed kandidatproduksjonen ved desse utdanningane. På den andre sida er det lagt svært godt til rette for overgang til masterstudium ved andre institusjonar på mange av desse utdanningane, aller mest ved dei naturfaglege og samfunnsvitskaplege utdanningane. Samla bør indikatoren nærme seg 1 ved dei fleste av desse utdanningane for at kandidatproduksjonen skal kunne reknast som tilfredsstillande. Samla studenttilfredsheit Gjennom ei årleg kandidatundersøking vert ferdige kandidatar bedt om å gi ei samla vurdering av studieopphaldet. Høgskulen har som målsetj ing at minimum 75 % av studentane skal svare at dei er godt eller svært godt nøgde med å ha valt HSF som studiestad. Minst 75% av studentane er godt eller svært godt nøgde Minst 70% av studentane er godt eller svært godt nøgde 0 Mindre enn 70% av studentane er godt eller svært godt nøgde 4

7 Studium Rekruttering Karaktersnitt Tal nye Kandidatproduksjon 1.prioritetshaust - Og studentar søkjarar 1) 2) 0 0 Idrett og friluftsliv 0,5 2,5 38,1 1,1 88% Q (Øk/adm, reiseliv, eigedomsmekl) 1,5 38,1 1,3 0, 4 95 % Sosialarbeidarutdanningar 0 0 (sosionom, barnevern, vernepleie) 1,1 33,3 1,2 Lærarutdanningar 0 0 (førskule- og allmenn) 3,4 36,1 0, 9 ' 100 % Q 0, 6 92% 0 c 0 0,9 1,1 37,3 1,0 97% Samfunnsvitskaplege utdanningar (Sosiologi,ung.sos.,samf. og 0 0,1 historie) 1,0 38,5 1,2 100% Naturfag og ingeniør 0 1,1 1,0 41,4 1,0 100% HSF (Indikator for rekruttering og tal nye studentar gjeld alle studium 1,4 38,1 1,1 95% med opptak via SO) 1) Registrerte studentar pr ) Kandidatundersøking Utviklinga på dei aller fleste av desse områda er positiv. Dette gjeld særleg tal søkjarar, tal nye studentar og kor nøgde studentane er med studieopphaldet ved HSF. Når 95% av dei som svara i den siste kandidatundersøkinga seier at dei er svært nøgd eller nøgd med studietida si ved HSF, er det grunn for at også høgskulen kan vera nøgd. Oppfølging av hovudutfordringane for 2010 Følgj ande hovudutfordringar var formulert for 2010: Utvikle dei nye grunnskulelærarutdanningane til attraktive utdanningar Arbeide målretta for å rekruttere studentar til alle høgskulen sine studium Sikre tilstrekkeleg høg fagkompetanse i alle høgskulen sine studieprogram Betre den pedagogiske kompetansen blant høgskulen sine fagtilsette Utvikle læringsmiljøet i høgskulen med bakgrunn i læringsmiljøundersøkinga frå 2009 Sikre at studieplanane held høg fagleg kvalitet og tilfredsstiller formelle krav 5

8 Kvalitet i utdanningane Studentrekruttering Studentrekruttering til dei ulike utdanningane hausten -09 har vore kommentert i opptaksrapport og rapport og planar for Rekruttering til høgskulen sine grunnutdanningar viste ein betydeleg auke hausten -09. Noko av det gode resultatet skuldast eit omfattande tilbod av tilpassa allmennlærarutdanning og at høgskulen i 2009 hadde opptak av deltidskull både til sjukepleie og førskule. Rekrutteringa til vidareutdanningar, mastergradsutdanningar, praktisk-pedagogisk utdanning og internasjonale studentar, var på om lag same nivå som tidlegare. Særleg når det gjeld vidareutdanningstilbod for lærar, førskulelærarar, helse- og sosialarbeidarar hadde høgskulen høg aktivitet, og dette reflekterte i stor grad det nære og gode samarbeidet som er utvikla med desse sektorane. Høgskulen har lagt arbeid og ressursar i å utvikle eit profesjonelt rekrutteringsarbeid med aktivitetar som messedeltaking, godt opplært ambassadørkorps som besøker vidaregåande skular, utgjeving av Magasinet, utvikling av nettsidene og annonsering på ulike nettstader og sosiale medium. ALI har jobba særskild med rekruttering av studentar til grunnskulelærarutdanninga som aktiv deltakar i fylkespartnarskapen Gnist. ASF har rekruttert gjennom systematisk satsing på å bruka faglege nettverk og kontaktar i praksisfeltet. AHF har laga ein eigen handlingsplan for rekruttering og marknadsføring. Vurdering God studentrekruttering er framleis ei hovudutfordring for høgskulen. Også hausten 2010 var det god søking til høgskulen sine studium. Rekruttering til dei nye grunnskulelærarutdanningane var rimeleg god, men det vert ei utfordring å halde oppe eit studenttal som gir grunnlag for mange nok valfrie emne. Prioritering av fleire masterutdanningar kan føre til reduksjon i tal studieplassar på vidareutdanningar. Dette kan få innverknad på tal nye studentar framover. Tilbod om mastergrader kan og føre til auka attraktivitet. Utfordring Rekruttere kvalifiserte studentar til høgskulen sine års- og bachelorstudium Rekruttere kvalifiserte studentar til dei nye grunnskulelærarutdanningane Rekruttere kvalifiserte studentar til vidareutdanningar og masterutdanningane Utvikling av høgskulen sitt studietilbod Dei to nye grunnskulelærarutdanningane er på plass med større vekt på profesjons- og forskingsinnretning. Fag frå tre andre avdelingar er inne i utdanninga. Utviklinga av studieplanen for master idrett er ferdig med NIH som fagansvarlege. Master i Undervisning og læring er i gong frå studieåret 2010/11 i samarbeid med UIB. Den raude tråden i ALI sine studium er profesjonsfokus og mål om praksisrelatering. Det ligg godt til rette for å styrke læring på tvers av studiegrensene, og legge til rette for møteplassar og tiltak for erfaringsoverføringar. Mange av dei tilsette underviser på fleire utdanningar. Den store porteføljen av vidareutdanningar og deltidsutdanningar som avdelinga er involvert i, sikrar og at dei fagtilsette møter praktikarar i undervisningssituasjonen, og blir utfordra på praksisrelevans. Ved ASF er det er bra heilskap og samanheng innanfor sosialarbeidarutdanningane. Det at avdelinga har tre sosialarbeidarutdanningar, gir både styrke og dynamikk til fagmiljøet. Tilsvarande er det bra heilskap og samanheng mellom dei samfunnsfaglege utdanningane. 6

9 Utveksling av lærarkrefter mellom sosialarbeidarutdanningane og dei samfunnsfaglege utdanningane fungerer bra. Det er eit potensiale for å bruka det samfunnsfaglege miljøet meir inn i utviklinga av vidareutdanningar og masterprogram for helse- og sosialfaga. I studieåret utvikla avdelinga i samarbeid med AØR eit nytt 1-årig studium i jus. Dette gir grunnlag for å byggja eit lite, men viktig juridisk fagmiljø ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Planleggingsarbeide med å utvikle en mastergrad innen helse- og sosialfagene er påbegynt. Studieporteføljen ved AØR kan delast i tre, ei øk.adm -klyngje, engelskutdanningane og fagmiljøet knytt til organisasjon og leiing. I øk.adm. -faga er det stor grad av tverrgåande emne som gir studia ein felles fagprofil. Engelsk er ikkje integrert i anna utdanningsaktivitet ved avdelinga, men samarbeider med ALI om den nye grunnskulelærarutdanninga. Fagmiljøet knytt til organisasjon og leiing har ei innretting mot vidareutdanning av leiarar i dei store velferdssektorane og utdanningsleiing. Master i Organisasjon og leiing er utvikla og vert tilbydd i Bergen frå hausten I nær kontakt med næringa har det blitt jobba med å betre progresjon og fagleg innhald i reiselivsutdaninga. AHF har starta opp ein større revisjon av studieplanen i bachelor i sjukepleie, sjølv om det vil kome ny rammeplan for utdanninga i løpet av dei neste åra. Samarbeid og samhandling med praksisfeltet har hatt høg prioritet. Det er utarbeidd eit forslag til arbeidsdeling og arbeidsinstruks for lærar, kontaktsjukepleiar, leiar for sjukepleietenesta og studenten på bachelornivået. Samarbeidsmidlar som skal fremje samarbeidet mellom høgskulane og praksisstadene vart lyst ut for tredje gang. Avdelinga har utarbeidd meir spesifikke retningsliner og forenkla søknadsprosedyren. Det resulterte i fleire søknader. Vidareutdanningane er godt tilpassa behovet i Sogn og Fjordane. Avdelinga arbeider tett saman med Helse Førde og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. AIN utarbeidde studieplan for nytt bachelorstudium i "Fornybar Energi" som starta opp hausten Studiet nyttar mange emne felles med bachelorutdanningane på AØR. Avdelinga arbeidde med tilrettelegging av master i Landskapsplanlegging som ikkje kom i gang hausten -10 grunna svak rekruttering. Avdelinga gjennomførte eit nytt engelskspråkleg semesterstudium for første gong. Det vart og arbeidd med styrking av kontakt med næringslivet. Tilbod om ingeniørutdanning via Y-vegen vart starta opp hausten 2009, opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning med relevant fagbrev i botn. Vurdering Høgskulen har stor breidde i studietilbodet. Utvikling og utnytting av den faglege kompetansen har hatt stort fokus. Med stor fagleg spreiing, vert det mange relativt små fagmiljø. Det har vore arbeidd med å auke samarbeid mellom ulike utdanningar, og mellom avdelingane. Utvikling av årsstudium i jus, bachelor i fornybar energi, dei nye grunnskulelærarutdanningane og arbeid med fleire masterstudium er døme på samarbeid på tvers av avdelingane. God kontakt og samarbeid med praksisfeltet pregar mange av utdanningane i høgskulen. Samarbeid med næringslivet er ei stadig utfordring. Utfordringar Utvikling av fagleg samarbeid i den nye organisasjonsstrukturen Fagleg kvalitet - utvikling av fagkompetanse Hovudvekta av dei som vert tilsett i undervisnings og forskarstillingar er utan førstekompetanse. Det vert lagt til rette for vidare kompetanseløp, enten i stipendiatstillingar mot doktorgrad og seinare professorkompetanse, eller mot førstelektorkompetanse og dosentkompetanse. 7

10 ALI hadde fem disputasar i 2009/10, tre på idrett og to i pedagogikk. Ein tilsett tok mastergrad. I løpet av studieåret vart det tilsett professor i 40% stilling i pedagogikk, og professor II i idrett. Ali hadde fleire nytilsette grunna auka aktivitet. ASF har hatt to opprykk til høgskulelektor og det er no berre ein tilsett som er på mastergradsprogram. Avdelinga har fire stipendiatar og to 11-arstillingar der den eine har professorkompetanse. Kompetansenivået ved ASF er solid for fagmiljøa i samfunnsfag, historie og sosiologi. I løpet av studieåret disputerte to tilsette (historie og geografi). Sosialarbeidarutdanningane er inn i ei god utvikling i høve til kompetansekrav. AØR har tre stipendiatar og fire med doktorgradsavtalar. Tre av desse er i avslutningsfasen med doktorgraden. Avdelinga har rekruttert kvalifisert personale også innafor bedriftsøkonomiske fag der vi tidlegare har hatt rekrutteringsvanskar, men det er framleis vanskeleg å rekruttere til reiselivsstillingar. AIN har tre professorar og ein 11-ar stilling og har høg kompetanse både på landskapsplanlegging og geologi. AIN tilsette i fleire fagstillingar (hydrogeologi og realfag). Avdelinga ønskj er å tilsetj e ein landskapsarkitekt og redusere bruk av timelærarar. Ved ingeniørutdanninga er ein søknad om opprykk til førstelektor til vurdering. AHF har knytt til seg fem toarstillingar, der tre har professorkompetanse. Avdelinga har fått fram ein doktorgrad og fire som har fullført mastergrad. Avdelinga har no fem med doktorgradsavtalar, der tre er stipendiatar. Avdelinga har og fire i førstelektorløp. Ein administrativt tilsett er i gang med mastergrad. Vurdering Den formelle faglege kompetansen varierer mellom avdelingar og fagmiljø. Ved rekruttering har høgskulen siste året hatt søkjarar med god kompetanse og tilsett tre med førsteamanuensis kompetanse. Det er berre innafor sjukepleie at vi har måtte tilsette høgskulelærarar. Det er målretta satsing på kompetanseheving i høgskulen, og fordeling av stipendiatstillingar og interne ressursar har gitt resultat i form av disputasar, opprykk til førstestillingar og fullførte høgregradsstudium. Kombinasjon av kompetanseheving og undervisningsoppgåver har vore utfordrande for avdelingane og mange fagtilsette. Vi misser og tilsette med førstekompetanse som går av med pensjon. Utfordringar Rekruttering av fagtilsette med høg kompetanse Prioritere ressursar til kompetanseheving for eigne tilsette Pedagogisk kvalitet Ved oppstart av studieåret arrangerte HSF opplæring for alle nytilsette. Hovudtema for denne dagen var høgskulepedagogikk og pedagogiske utfordringar som fagtilsette møter. Det vert arrangert ei oppfølging av opplæringa etter eit halvt år. I studieåret 2009/2010 vart det gjennomført eit 5 studiepoengs rettleiingskurs for eigne tilsette, gitt gjennom HSF oppdrag. Høgskulen har hatt fagdag for alle tilsette med tema digital kompetanse. Avdelingane har gjennomført ulike pedagogiske og organisatoriske tiltak. Studieutvalet har drøfta ulike aspekt knytt til utvikling av pedagogisk kvalitet. Studentparlamentet har vore engasjert i arbeidet med å betre undervisningskvaliteten. Studentevalueringane ved ALI var betre enn åra før. Karakterane var gode og strykprosenten låg. Ein bruker mange eksterne sensorar. Heiltids- og deltidsstudentane hadde jamt over like gode karakterar og lik strykprosent. I dei føregåande åra hadde deltidsstudentane betre karakterar og mindre stryk. Idrettsutdanningane var tett på studentane, lyttande, og sette i verk tiltak for å betre læringssituasjonen der det var mogleg. Nokre studentar var kritisk til eigen 8

11 studieinnsats. Førskulelærarutdanninga sin faglege - og pedagogiske kvalitet fekk svært god omtale i NOKUT - evalueringa. Tettare samarbeid mellom pedagogikkfaget og dei andre faga var framleis ønska av allmennlærarstudentane. Dei ønska og meir studentaktive læringsformer med vekt på presentasjonar og praktiske aktivitetar. Men deltidsstudentane hadde sterkare ønske om forelesingar. Allmennlærarutdanninga innførte obligatorisk frammøte med blanda tilbakemeldingar. I høve til pedagogisk kvalitet fekk sosialarbeidarutdanningane på ASF framleis variable evalueringar frå studentane, men det var klåre teikn til betring. Dei samfunnsfaglege utdanningane fekk jamt over bra evalueringar med omsyn til pedagogisk kvalitet. Nye studentar på sosialarbeidarutdanningane fekk eit særskilt introduksjonskurs. Avdelinga har i studieåret freista å gjera seg nytte av institusjonelle tilbod for pedagogiske tiltak for tilsette. Tilsette ved avdelinga har delteke på kurstilbodet "Rettleiing på fagtekstar", (5 sp). Avdelinga byrja våren 2010 i eigen regi med kollegarettleiing på individuell basis. Avdelinga har særskild merksemd på pedagogiske kvalitetar og gjennomfører prøveførelesing ved alle tilsetjingar i fast fagstilling. På prøveførelesingane er dekan, tilsette og studentar publikum. Studentane kjem med uttale til dekan etter førelesinga. Avdelinga har halde fram arbeidet med å betra informasjonsrutinane i høve til studentar. AØR hadde fleire nytilsette utan undervisningserfaring. Både eigedomsmekling og reiselivsutdanningane brukte mange timelærarar. Dette var utfordrande med omsyn til pedagogisk kvalitet og stabilitet i fagmiljøet. Økonomi og administrasjon har på bakgrunn av studentevalueringar og dei faglege måla utvikla studiet fagleg og pedagogisk, og mellom anna jobba mykje for å få fram meir varierte vurderingsformer. Avdelinga er opptatt av å møte utfordringar knytt til dagens og framtidas studentar. Våren 2010 vart det gjennomført skuleeksamen på PC som eit prøveprosjekt. Dette fungerte godt og studentane var svært nøgde med både forma og gjennomføringa. Avdelinga etterlyser sterkare satsing frå institusjonen på tilrettelegging for digital undervisning og eksamensavvikling. Både interne og eksterne evalueringar var svært positive vedrørande fagleg nivå og pedagogisk kvalitet ved studia på AHF. Fagtilsette var flinke til å ta i bruk nye pedagogiske metodar, til dømes studiegrupper knytt til ulike tema, og bruk av moderne teknologi ved deltidsstudiet i sjukepleie. Fagmiljøet drøfta obligatorisk undervisning, undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer. Avdelinga er opptatt av studentane sin studieinnsats, og opplevde frammøte til ikkje obligatorisk undervisning som ei utfordring. Fagmiljøet vurderte ulike løysingar for betre tilrettelegging for deltidsstudentar i sjukepleie, til dømes utvida bruk av IKT, større vekt på studieteknikk og bruk av studiegrupper. Systema for kontinuerlig evaluering fungerer. Faglærarane er flink til å rette opp manglar. Det vert jobba med forbetring for å sikre progresjon og samanheng mellom emna i studieplanen. Emna i studia ved AIN vart undervist i blokk over seks veker med sluttevaluering etter kvar blokk. Studentane var godt nøgde med undervisningskvaliteten og blokkundervisninga. Studentaktive læringsformer vart nytta slik som gruppearbeid, prosjektarbeid, laboratoriearbeid og feltkurs. Det vart arbeidd med læringsutbyte i alle studieplanane. Til kvart emne vart det utarbeidd ein undervisningsplan med læringsutbyte, dei tema emnet tok føre seg, tidspunkt for undervisning og bruk av rom i god tid før undervisninga startar. Mange ingeniørstudentar framheva god tilgang på rettleiing frå faglærarane. Studentevalueringar og fagutval ga viktig informasjon til dei tilsette. I NOKUT si evaluering av ingeniørutdanninga ved HSF heiter det: " Studentane har grunn til å vere nøgde med formelle og uformelle ordningar for innverknad på utdanninga og studiekvardagen". 9

12 Vurdering Arbeidet med god pedagogisk kvalitet vart vidareført dette studieåret. Gjennom evalueringar under vegs og ved slutten av kvart emne har studentane hatt høve til å gi tilbakemeldingar til faglærar og studieleiar. Evalueringane var både positive og meir negative, og vart følgt opp gjennom strakstiltak og ved studieplanrevisjonar. Deltaking på emneevalueringane var lågare enn ønskjeleg, medan fagutval vart vurdert som viktige fora for undervegsevaluering. Studentparlamentet var ikkje nøgd med den pedagogiske kvaliteten i undervisninga, og har vendt seg til høgskulen med framlegg om årleg pedagogisk oppdateringskurs for alle fagtilsette. Studieutvalet har tatt fatt i denne utfordringa og bedt leiinga vurdere å krevje formel formell pedagogisk basiskompetanse ved tilsetjing. Høgskulen har og store utfordringar knytt til å tilpasse undervisninga til den moderne studenten sin digitale kvardag og forventningar. Utfordringar Krevje formell pedagogisk basiskompetanse ved tilsetjing i fagstillingar Ha eit årleg tilbod om formell pedagogisk basisutdanning på 5 studiepoeng for tilsette Utvikle digital kompetanse hjå tilsette tilpassa forventningar frå både campus- og fj ernstudentar Samspelet mellom undervisning og forsking Det har vore ein felles fagdag i høgskulen der fokus vart sett på forventninga om meir forskingsbasert undervisning. Studieutvalet har vore opptatt av synleggjering av forskingsbasert undervisning i studieplanane. Høgskulen har sett i verk fleire tiltak for å auke den vitskaplege publiseringa, og det er stor merksemd kring dette i organisasjonen. Fleire fagmiljø arbeider og med å få til vitskaplege antologiar, men det er mest innsats kring å skrive artiklar i fagfellevurderte tidsskrift. Det har vore skipa til to kurs i vitskapleg skriving. Hittil i år har det vore skrive 20 aviskronikkar også i landsdekkande aviser. ALI la sterk vekt på å auke forskingskompetansen og auke studentinvolvering i fou, og betre kommunikasjon og samhandling med profesjonsfelta. Avdelinga hadde stor auke i tal oppslag i forskdoc og poenggjevande publikasjonar. Forskingsgruppene fungerte godt. Avdelinga brukte om lag 4000 timar til fou-satsingar som dei tilsette søkte på. Det var gode koplingar mellom avdelinga sine fou-satsingar og prosjekt og innhaldet i utdanningane. Det har vore ei stor utfordring å trekkj e studentane godt inn i dei tilsette sine fou-arbeid. Det vert utvikla handlingsplanar i læringsforskingsprogrammet med fokus på studentinvolvering i fou. Avdelinga har ikkje reindyrka akademiske studium, men har som mål å styrke det vitskaplege i studia, og gjere profesjonstettinga endå meir yrkesnær og relevant. Gjennom tildeling av undervisningsressurs og tid til fagleg oppdatering vart det ved ASF lagt til rette for at alle fagtilsette kunne driva forskingsbasert undervisning. I disponeringa av avdelingas FoU-midlar har dekan i tråd med revidert FoU-plan prioritert profesjonsforsking ved tildelingar. Samstundes er det framleis eit visst rom for gode forskarar og forskingsprosjekt som ikkje fell innanfor profesjonsforskinga. Avdelinga har faste FoUseminar 1-2 gonger i månaden. I studieåret etablerte historikarane i tillegg eit særskilt historieseminar med same føremål. Avdelinga har institusjonelt ansvar for profesjonsforsking og ei profesjonsforskingsgruppe med deltakarar frå fleire avdelingar er etablert. Alle fagtilsette som er inne i kompetansehevande arbeid forska på emne med direkte relevans for dei utdanningane dei var knytte til. Det har vore arbeidd mykje med å synleggjere samanhengen mellom forsking og undervisning ved AØR. Nokre emneplanar er revidert slik at studentane får ta del i den forskinga som skjer i fagmiljøet på avdelinga. I fagmiljøet på øk.adm har det også vore viktig 10

13 å motivere og legge til rette for forsking. Det er svært ønskjeleg-å få eit forskingsprosjekt der fleire av dei tilsette i fagmiljøet på økonomisida kan delta. Fagmiljøet som er knytt til masterstudiet var involvert i fleire forskingsprosjekt og publisering med høg relevans for studiet. Fleire av dei tilsette på reiselivsstudiet var involvert i ulike prosjekt som kom studentane til gode gjennom eksemplifisering og auka kontaktnett til bransjen. FoU-aktiviteten auka ved AHF. Avdelinga kom med i nye samarbeidsrelasjonar innan UH Nett Vest, Arbeidsgruppe for helse- og sosialfag og Senter for omsorgforskning ved Høgskolen i Bergen. Ved Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane er det stor aktivitet, men det tar tid å byggje relasjonar når to institusjonar skal samarbeide. Førde kommune har i tett samarbeid med AHF fått ansvar for undervisningsheimetenestene i tillegg til undervisningssjukeheimen. AHF har ei klar målsetjing om å stimulere til auka bruk av resultat frå forsking og fagutvikling blant studentane. FoU-arbeidet skal være med på å sikre kvaliteten på bachelornivå og på sikt eit masternivå. Avdelinga arrangerte fleire utdanningstilbod mot eige praksisfelt for å få auka forståing og bruk av FoU. FoU-aktiviteten ved AIN er høg innan fagområda geologi og landskapsplanlegging. Avdelinga har hatt høg forskingsaktivitet med eit stort tal publikasjonar og fleire større forskingsprosjekt siste året. Etablering av fagmiljø knytt til fornybar energi starta dette studieåret. Dei tilsette på alle studia driv forskingsbasert undervisning t.d. gjennom studentane sine bacheloroppgåver. Det vart arbeidd med å etablere Forskingssenter for Geofare i Sogn og Fjordane, og avdelinga gjennomførte tre fagseminar våren NOKUT understreka at HSF si ingeniørutdanning burde samarbeide med andre utdanningsinstitusjonar for å styrke fouaktiviteten og forskingsbasert undervisning. Vurdering Samspelet mellom forsking og undervisning fekk stor merksemd dette studieåret. Avdelingane arbeidde med å synleggjere samanhangen i studieplanane og i undervisninga. Høgskulen si satsing på forskingsgrupper har auka innsats og fokus på dei felta som høgskulen har prioritert gjennom ressurstildeling. Denne aktiviteten går på tvers av avdelingar og synest å verke stimulerande for mange. Kunnskap og forståing for korleis eigen og andre sin forskingsaktivitet kan nyttast har auka i høgskulen. Studentane har gjennom Studentparlamentet etterlyst meir forskingsbasert undervisning. Tiltak Arbeide for å styrke kopling mellom forsking og utdanningar i den nye organisasjonen Internasjonalisering - mobilitet og internasjonalt perspektiv Internasjonalisering av utdanningane er eit krevjande utviklingsarbeid som tek tid. Dette studieåret vart det arbeidd med å kvalitetssikre og utvikle dei avtalane og studieprogramma vi hadde. Det vart gjort ei evaluering av arbeid med kvotestudentar som førte til at høgskulen har søkt om nye kvoteplassar for dei komande åra. Ein miljøkoordinator var engasjert og gjorde ein viktig innsats for å gi dei internasjonale studentane eit godt studieopphald ved HSF. Ordninga er vidareført hausten Våren -10 vart det oppnemnt eit utval som skal utarbeide meir langsiktige strategiar for høgskulen sitt arbeid med internasjonalisering. Samarbeid om internasjonalisering innan UH-Nett vest vart vidareført på administrativt nivå. Studentmobiliteten ved ALI har stabilisert seg i 2009/10. Den er krevjande og kviler på få personar på avdelinga, og målet er å stabilisere, ikkje auke aktiviteten. Avdelinga har jobba med å integrere drifta av den internasjonale aktiviteten i det vanlege driftssystemet ved avdelinga. Mobiliteten er hovudsakleg knytt til Zambia og dei nordiske landa. Avdelinga har ansvar for ei vekes kurs i norsk språk og kultur før studiestart for HSF sine internasjonale studentar. Avdelinga har utvikla ein eigen internasjonal dag med informasjon og 11

14 presentasjonar frå internasjonale studentar og studentar som har vore på utveksling. Lærarmobiliteten var om lag som året før. Semesterprogrammet Global Knowledge (30 sp) har vore ei arbeidskrevjande, men vellukka satsing. Nye tiltak ved ASF var det engelskspråklege kurset Welfare history (10 sp). Avdelinga ønskjer å konsolidere arbeidet innanfor internasjonalisering. Det inneber at ein ikkje siktar mot store nye tiltak, men mot å drive det ein har etablert stadig betre. Alle bachelorprogram ved avdelinga har lagt til rette for at studentane skal kunna reisa ut og ta eit semester i utlandet. Alle program har internasjonale avtalar. Det er framleis liten mobilitet både mellom studentar og tilsette. Tilbakemeldingane frå studentar som gjer seg nytte av tilbodet er jamt over gode. Internasjonale perspektiv er innarbeidd i alle bachelorprogram ved avdelinga. Tal utreisande studentar ved AØR varierer frå år til år. For eigedomsmekling er det ikkj e jobba med studentmobilitet i studieåret 2009/2010. Avdelinga har prøvd å få til eit stabilt tilbod med økonomiemne til innreisande studentar. Det har vore vanskeleg å finne eit høveleg fagleg nivå og ein kombinasjon av emne som rekrutterer nok studentar. Det var motstand frå dei norske studentane med emne med engelsk som undervisningsspråk. Frå reiseliv var det få som reiste ut og ingen lærarmobilitet dette studieåret. Årsstudiet i engelsk rekrutterte internasjonale studentar. Samarbeid med Det norske studiesenteret i York var viktig for engelskstudiet. Organisasjon og leiing er internasjonalt orientert gjennom val av undervisningstema og perspektiv. Det har ikkje vore mobilitet knytt til studiet, men fagmiljøet har innleia eit samarbeid med Deutsche Universitet fur Weiterbildung. Internasjonalisering er framleis eit satsingsområde ved AHF. Avdelinga nytta relativt mykje ressursar på dette arbeidet ved å ha ein internasjonal koordinator i 50 % stilling. Det vart utarbeidd ein handlingsplan for internasjonalisering som legg opp til auka aktivitet på alle område innanfor internasjonaliseringsfeltet. Spesielle utfordringar er knytt til internasjonaliseringstilbod til vidareutdanningsstudentar, å bruke innreisande lærarar meir strategisk, og verte betre til å ta imot studentar på kvoteprogrammet. Det har vore arbeidd for auka kompetanse i engelsk blant dei fagtilsette. Ved AIN var det hausten utanlandske studentar ved studiet "From Mountain to Fjord" og om lag 12 studentar studiet "Geohazards and Climate Change". Fagmiljøet var involvert i internasjonalt forskingssamarbeid på fleire område innan kulturlandskap. Det er aukande interesse for å reise ut eitt semester som del av bachelor i landskapsplanlegging. I tråd med NOKUT sine tilrådingar, er det aukande internasjonalt samarbeid ved ingeniørutdanninga gjennom deltaking i eit EU-forskingsprosjekt og student- og lærarutveksling frå Polen. "Nordic Master in Landscape Planning" kom ikkje i gang hausten Vurdering Arbeid med internasjonalisering er ressurskrevjande, og føreset eit fagleg engasjement og mål for arbeidet. Internasjonal orientering og samarbeid vert vurdert som viktige bidrag for å oppnå god kvalitet i utdanningane. Høgskulen har mykje å strekkje seg etter på dette området. Avdelingane gjorde erfaringar som har gitt grunnlag for meir strategiske diskusjonar og val for vegen vidare. Utvikling av spesielle engelskspråklege studium for ei internasjonal målgruppe fører til at desse studentane i liten grad får treffe norske studentar. Utvikling av felles emne gir studentmøte, men ikkje alle norske studentar ønskjer undervisning på engelsk. Internasjonal forskingsaktivitet og fagleg samarbeid bør koplast tettare til arbeid med internasjonalt perspektiv i utdanningane. 12

15 Utfordringar Sikre ressursar til internasjonal fagleg leiing og internasjonale koordinatorar i den nye organisasjonsstrukturen Innrette arbeid med internasjonalisering ved HSF til også å omfatte fou-aktivitet Auke forståing for at arbeid med internasjonalisering er ein del av kvalitetssikringa av studium og forsking Eksternt finansierte studium og kurs Høgskulen har organisert arbeid med ekstert finansierte utdanningar i ei eiga eining, HSF Oppdrag. Eksternt finansierte utdanningar kan vere studium med studentbetaling, det kan vere oppdrag for ein oppdragsgjevar der oppdragsgjevar stiller med alle deltakarane, eller det kan vere utdanningar som får bidrag frå offentlege etatar og slik vert gratis for studentane. Tilbod med studentbetaling kan planleggjast fullt ut av høgskulen, og har bortsett frå spørsmålet om økonomi og rekruttering av deltakarar, dei same utfordringane som ordinære vidareutdanningar. Vurdering Oppdrag og bidragsfinansierte studium er i større grad svar på eit behov eller ønske hjå oppdragsgjevar, og kan innebere fleire utfordringar når det gjeld å oppretthalde kvalitet i alle ledd: Korleis tilfredsstille både høgskulen og oppdragsgjevar sine behov og krav når det gjeld innhald i studiet, formalitetar rundt studiet, lærekrefter, organisering, tid og stad for undervisning. Overordna desse utfordringane er kor mykje tid me har til planlegginga. Det er ofte kort tid mellom avgjerd om oppdrag og studiestart. Dette inneber eit betydeleg tidspress på både fagansvarleg som skal planleggje studiet og lage studieplanen, og på administrasjonen som skal kvalitetssikre og formalisere planen. I neste omgang forplantar tidspresset seg til resten av det studieadministrative arbeidet før fyrste samling: Gjennomføre opptak, leggje til rette for elektroniske tenester, leggje til rette samlingar og informere deltakarane. Rekruttering av lærekrefter er ei eiga problemstilling. Oppdraga skal alltid vere forankra i eit fagmiljø. Dyktige fagfolk som er flinke til å formidle er etterspurde både i ordinær undervisning og i eksterne oppdrag. Innleige av førelesarar kan vere aktuelt, og då skal høgskulen sitt eige fagmiljø kvalitetssikra desse. Tett kontakt mellom oppdragskoordinator og dekan/studieleiar er ein føresetnad i dette arbeidet. Den faglege kvaliteten på eksternt finansierte tilbod får gjennomgåande svært god evaluering frå studentar og oppdragsgjevarar. Utfordringar: Korte fristar frå bestilling til gjennomføring av undervisninga Kort tid til fagleg planlegging, og administrativ tilrettelegging. Kvalitetssikring System for kvalitetssikring Studieutvalet drøfta utvikling av høgskulen sitt kvalitetssystem på bakgrunn av NOKUT sine reviderte kriterium for evaluering av kvalitetssystema i høgre utdanning. Det vart berre gjort små tilpassingar til kvalitetssystemet dette studieåret. Studieutvalet Studieutvalet godkjende nye studieplanar for bachelor i fornybar energi, dei nye grunnskulelærarutdanningane, årsstudium i jus og årsstudium i helsepsykologi våren

16 Alle studieplanane i høgskulen vart revidert og det er innført læringsutbyteomtalar i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det er arbeidd mykje med progresjon, forskingsbasert undervisning, digital kompetanse og utvikling av entreprenørskapskompetanse i studieplanane. Det vart utarbeidd utfyllande rettleiing for arbeid med studieplanane. Utvalet arbeidde mykje med saker knytt til pedagogisk kompetanse for tilsette gjennom betre opplæring for nytilsette, tilbod om formell pedagogisk kompetanse for tilsette, og fagdag om digital kompetanse. Utvalet initierte og opplæring for studenttillitsvalde som vart sett i verk første gong våren Studieutvalet var engasjert i utarbeiding av rapport og planar , der plandelen vart utforma som høgskulen sin handlingsplan for utdanningskvalitet for Studieleiarsamlingane Innhaldet i studieleiarsamlingane var tett knytt til arbeidet i studieutvalet. Dei fire samlingane hadde følgjande tema: Digitale utfordringar i HSF, utvikling av studieplanane i lys av kvalifikasjonsrammeverket, internasjonalisering heime og utvikling av pedagogisk kompetanse. Sei ifrå - meldingsteneste Gjennom høgskulen si elektroniske meldingsteneste "Sei ifrå" kom det studieåret 2009/10 ca to meldingar per månad. Dei vanlegaste meldingane gjeld fysiske tilhøve og spørsmål kring informasjon. Alle meldingane vart følgde opp og svart på innan fastsett tid (3 veker). Vurdering Arbeid med studieplanane hadde stor merksemd i studieutvalet dette året. Det har vore ein krevjande prosess å implementere det nye kvalifikasjonsrammeverket i studieplanane. Det handlar om utforming av læringsutbyte og god samanheng mellom læringsutbyte og arbeidsog vurderingsformer. Erfaringane som studieutvalet har fått gjennom godkjenningsprosess for nye studieplanar, gjer at utvalet ønskjer tettare dialog med studieleiarane i prosessen. Studieutvalet sitt arbeid har gitt føringar for innhaldet i dei fleste studieleiarsamlingane. Koplinga til desse samlingane har gitt høve til erfaringsutveksling og felles vurderingsgrunnlag for iverksetjing av ulike tiltak. Studieutvalet har starta opp ein prosess med sikte på utvikling av høgskulen sitt kvalitetssystem. Utvalet ser føre seg ei viss forenkling, men ei førebels vurdering er at kvalitetssystemet har funne sin plass, og at både tilsette og studentar har nytte av eit slikt system. Utfordringar Tilpassie kvalitetssystemet til ny organisasjonsstruktur i høgskulen Utvikle studieplanane med sikte på betre tilpassing til kvalifikasjonsrammeverket og ny NOKUT-forskrift 14

17 Læringsmiljøet Læringsmiljøutvalet Leiinga går på omgang mellom student og leiing. Hausten 2009 var utvalet leia av ein student. No er studiedirektøren leiar av utvalet. På same måte som førre periode har LMU ei ressursgruppe rundt seg med representantar frå it, bibliotek, bygg, AMU, SISOF og studieadministrasjonen. Oppfølging av Læringsmiljøundersøkinga våren 2009 Studentane ga j amt over gode tilbakemeldingar på det samla læringsmiljøet. Både det fysiske og psykososiale læringsmiljøet vart undersøkt gjennom læringsmiljøundersøkinga våren Undersøkinga ga mange nyttige tilbakemeldingar frå studentane om korleis dei opplevde ulike sider ved læringsmiljøet i høgskulen. Avdelingar og støtteeiningar rapporterte hausten -09 tilbake til læringsmiljøutvalet om kva som var gjort som oppfølging av undersøkinga. Gjennomgåande vart det gripe fatt i viktige funn i rapporten. Nokre tiltak er gjennomført, andre vart utsett i påvente av nye løysingar etter innflytting i sentralbygget. Nokre tiltak føreset samhandling mellom høgskulen og Statsbygg. Andre saker frå HSF Problemstillingar kring opningstid og boksvinn ved HSF sitt bibliotek i Førde Revisjon av beredskapsplan for krisehandtering ved HSF Innføring av betalingsløysing for studentutskrifter Planlegging og igangsetjing av arbeid med Sentralbygget i Sogndal Saker frå studentane: Klage frå studentar på støy og generell ikkje-fagleg aktivitet ved dataarbeidsplassar i 2. etasje på Stadionbygg Ynskje om fleire sykkelstativ ved Stadionbygg Avklaring i høve til satsar/regelverk i samband med ekskursjonar Utfordringar og eventuelle tiltak knytt til eksamen/undervisning i byggeperioden Vurdering Læringsmiljøutvalet har fungert godt. Medlemmane er aktive og det er gode diskusjonar på møta. Ei av dei største sakene i denne perioden har vore oppfølging av Læringsmiljøundersøkinga Utvalet var nøgd med prosessen og måten dei ulike einingane greip fatt i viktige funn i rapporten. Det har vore viktig for utvalet å vere orientert om status i byggesaka og kome med innspel på ting som vedkjem læringsmiljøet. Studentane har vore flinkare til å bruke utvalet på saker som vedkjem læringsmiljøet. Utfordringar Synleggjering av læringsmiljøarbeidet ved HSF Delta aktivt i det nasjonale nettverkssamarbeidet for læringsmiljøutvala Handlingsplan for læringsmiljøarbeidet Bibliotektenesta Bibliotektenesta er i stor grad ei rettleiingsteneste og kompetansen i førstelinjetenesta er særleg viktig. Høgt sjukefråver i 2009 medførte ekstra høgt arbeidspress på den einskilde bibliotekar, og brukar per årsverk låg 25 % over normalt nivå. Ein måtte bruke mykje studentvakter, noko som medførte at kompetansen i skranken vart svekka. 15

18 Det døgnopne biblioteket i Førde har vorte godt motteke av studentane, men har samstundes resultert i stort svinn. Dette fører til mykje unødig tidsbruk til leiting, bestillingar og ekstra innkjøp, og kan på sikt føre til dårlegare tenester. Ulike tiltak er sett inn for førebygge svinnet. Når det gjeld tradisjonelt utlån, kjem 95 % av desse frå eiga samling. Ein ser også ein relativt høg utlånsfrekvens av kvar einskild bok. Over 10 % av utlånet vårt går til brukarar utanom HSF, og i dette talet finn me også tilsette på Vestlandsforsking. Biblioteket har ønska å auke tilgangen til elektroniske informasjonsressursar på bekostning av den fysiske samlingsoppbygginga. Tala viser at HSF går i rett retning: i 2009 vart 26,5% av mediebudsjettet nytta til elektroniske kjelder, mot 20,1% året før. Tilbodet vart utvida med utvalde pakker frå JSTOR (tverrfagleg database) og Atekst (avisarkiv). Frå hausten 2009 har biblioteket delteke i eit samarbeidsprosjekt under UH-nett Vest der formålet er å oppnå rimelegare prisar ved å opptre samla overfor leverandørane. Nesten 1000 studentar har delteke på biblioteket sine undervisningstimar i informasjonssøking m.m. Ein registrerer også intensiv bruk av arbeidsplassane i biblioteket, og av bibliotekarane som rettleiarar, både ved informasjonssøking, oppgåveskriving og til ein del andre meir it-relaterte oppgåver. Vurdering Nøkkeltal for drift av bibliotektenesta syner ei positiv utvikling: aukande aktivitet på mange felt, m.a. auka bruk av BIBSYS, fleire nedlastingar frå elektroniske kjelder og i tillegg til eit stabilt bokutlån. Forskingsstøtte: Undersøkingar viser at omfattande bruk av e-ressursar er ein suksessfaktor i dei akademiske forskingsmiljøa. Bibliotekarane kan bidra inn i forskingsprosessen ved å arbeide tett på forskarane gjennom god tilrettelegging av e-ressursar, søkehjelp, dessutan også gjennom støtte ved forskingsregistrering, referansehandtering og open publisering (Brage). Dette er ressurskrevjande. Å vera kontaktbibliotekar for avdelingane er ei rolle som biblioteket ønskjer å utvikle vidare. Her vil den einskilde bibliotekar jobbe målretta for å tilrettelegge bibliotektenestene best mogeleg innanfor eit fagområde. Dette er viktig, særleg fordi den faglege breidda ved høgskulen er så stor. Biblioteket sine vevsider skal fungere som støtte for studentar og tilsette i deira arbeid, og som inngang til det elektroniske biblioteket. Det er behov for å oppgradere desse. Utfordringar Handlingsplan for HSF-biblioteket Oppgradering av biblioteket sine vevsider både med omsyn til innhald og struktur Innføring av nytt utlånssystem bygd på RFID-teknologi og samordning av to samlingar i nytt bibliotek 2012 Erstatte ForskDok med Cristin som registreringssystem for forsking. Tenelege rutinar skal utviklast. Kopling mot institusjonelle elektroniske arkiv skal stimulere fagleg publisering i HSF Brage. Auke tilfanget av elektroniske fulltekstbasar og e-bøker, mellom anna gjennom UH- Nett Vest sitt konsortiearbeid IKT og e-læring Dei aller fleste fagtilsette nytta Fronter til kommunikasjon og informasjon og til innlevering av skriftlege arbeid. Det var noko færre som brukte det til kommentering og aktivt pedagogisk arbeid med tekstar. Fronter vart nytta til emneevaluering for dei fleste emne. 16

19 Fagdagen for HSF-tilsette i januar 2010 hadde digitale utfordringar som tema. Som oppfølging vart det arrangert fleire kurs for ulike fagmiljø, og bruken av ny teknologi er aukande. Det har vorte halde fleire lunsjmøte og små e-læringsseminar med emne som bruk av blogg i undervisningssamanheng og bruk av filmsnuttar. Vi har prøvd ut Skype som verktøy når det gjeld å ha felles møte/seminar med tilsette i Førde, og vi har hatt kurs med fagmiljø der. Eit rektoroppnemnt utval arbeidde fram innstillinga "Digital kompetanse sett i system" som vart lagt fram for styret våren Innstillinga er ein grundig gjennomgang av krav til kompetanse, utstyr og forventningar frå studentar og omverda vedrørande digitale utfordringar i høgskulen. Vurdering Utvikling av digital kompetanse er eit langsiktig og krevjande arbeid. Innstillinga Digital kompetanse sett i system gir føringar for korleis høgskulen kan arbeide systematisk med dette feltet framover. Utfordringar Oppfølging av utvalsarbeidet om digitale utfordringar i HSF IKT- utstyr 2009/10 har og vore eit år med vesentlege endringar av ikt-løysingane ved utskifting av alt stasjonert PC-utstyr, introduksjon av ny utskriftsløysing med betalingsordning og oppgradering av brukarprogramvare for både studentar og tilsette. Høgskulen er blitt Feidegodkjend og tok denne påloggingsmetoden i bruk i dei datasystema der den er støtta. Med overgang til Felles Studentsystem (FS) våren 2010, er HSF no brukar av det desidert største studie- og studentadministrative datasystemet i Noreg. Overgangen var eit stort og krevjande prosjekt som har medført nye tekniske løysingar for integrasjon og flyt av studentdata til HSF sine dataløysingar, låsesystem og til Fronter. Alle datasalar har ein basis programvarepakke, i tillegg til spesialprogram på nokre datasalar. Alle høgskulen sine pc-ar har installert Open Office som fri programvare samt Microsoft Office-produkta. Microsoft-produkta vart oppgradert til 2007-versjonar samstundes med at pc-utstyret vart skifta. Brukarane er samla i ulike nettverk avhengig av om du er student, tilsett eller nyttar det trådlause nettverket. Problemstillingar knytt til tryggleiken i datanettverka er aukande, i tillegg er det svært mykje søppel-e-post. Ordninga med it si førstelinjeteneste for studentar og tilsette er godt etablert. Besøk og trafikk er størst i tilknyting til studiestart. Høgskulen har 350 stasjonære pc-arbeidsplassar direkte knytt til undervisning og for studentbruk og ca. 360 for tilsette og i skrankar. Datanettet vart ytterligare forsterka og modernisert i løpet av det siste året. Lagringsbehovet vaks, spesielt i forhold til digitale media. Det vart innført felles ordning for utskrift og kopiering i løpet av studieåret, og samstundes vart det innført betalingsordning for kopiering og utskrift for studentar. Føremålet med omlegginga vart utvida tenestetilbod, reduksjon av unødvendige utskrifter og å tilfredstille miljøkrav. Vurdering Det vart gjennomført vesentlege oppgraderingar og endringar i sentrale ikt-løysingar. Mange av endringane er "skjulte" for brukarane, og dei tekniske omleggingane har gått bra. Kvaliteten på datautstyret for studentar og tilsette er no svært god. 17

20 Auken i tilgang og bruk av av-utstyr på undervisningsromma medførte auka behov for støtte. Dette er ei utfordring, for it-gruppa. Sjølv om alle undervisingsrom har fått videokanoner er det stadig ønske om betre kvalitet på utstyret. Arbeidet med å sikre datanettverka til høgskulen mot uønska aktivitet er aukande, og meir omfattande overvaking av trafikktypar og volum er innført i form av logging og automatisert analyse av disse. Tiltak på dette området er løpande og skjer i nært samarbeid med Uninett. Innføringa av betalingsløysing for utskrift kombinert med nytt utstyr har totalt sett gått bra. Omlegginga var omfattande, slik at både it-fyrstelinje og biblioteka fekk mange spørsmål om ordninga. Utskriftsvolumet har gått ned. Utfordringar Tilstrekkeleg støtte til undervisingspersonale i bruk av stadig meir krevjande avløysingar og tilrettelegging av digitalt lærestoff (ref innspel om digital kompetanse) Utvikling av tryggingstiltak i datanettverka Sterk vekst i behovet for lagringskapasitet Nye behov (opptak, kringkasting, videooverføring etc.) Bygningar Høgskulen leiger bygningar av både private og offentlege aktørar. Bygningsmassen har ulik alder og kvalitet. I nokre bygg er høgskulen ein av fleire leigetakarar, i andre bygg leiger vi heile arealet. Sambruk var i nokre høve krevjande for høgskulen. Dei fleste av våre areal er av god kvalitet, men på grunn av auka krav både til energibruk, inneklima og universell utforming, vil nokon av våre eldre leigeareal ikkje halde dagens standard. I 2009/2010 har vi betra studenttilhøva ved blant anna å byte ut inventaret i foajeen i Kulturhuset 2. etasje. Foajeen i 2. etasje har no fått ein einskapeleg og funksjonell møblering som er godt eigna både som sosial møteplass og studentarbeidsplass. I tidlegare kjemilaboratorium, noverande geologilaboratorium i Stadionbygg, er det kjøpt inn seminarbord og stolar slik at labben vert meir fleksibel og kan difor og nyttast som vanleg klasserom. Fossbygget manglar etter studentane si vurdering eit høveleg kantinetilbod. Det vart lagt til rette for lesesal i Fossbygget. Lokala i Fossbygget var dårleg tilrettelagt for berbar PC. Bibliotek og kantine har vore stengt for studentar på samlingsbaserte studium lagt til helger. Vurdering Vi har enno utfordringar når det gjeld å tilpasse oss endra bruk og nye krav. Det nye sentralbygget vil løyse ein del problem når det gjeld universell utforming og inneklima. Det er likevel fleire ønske om å betre tilhøva for studentane. Både studentarbeidsplassar og sosiale møteplassar kan styrkast. Utfordringar Betre inneklima i dei bygga høgskulen skal nytte framover Legge betre til rette for samlingsbaserte studium Universell utforming Studieadministrasjon Studieadministrasjonen arbeidde med omorganisering av tenestene for å bli mindre sårbare og få til ei betre ressursutnytting. Det vart sett i verk teamorganisering med eigne leiarar innanfor nokre område; studenttorg, opptak, informasjon og eksamen. Gruppene fekk større sjølvstendig ansvar for å løyse arbeidsoppgåvene enn tidlegare. 18

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF Saksframlegg Dato Referanse 31.05.2011 2011/551-2955/2011 Sakshandsamar Bente Heiberg/Wenche Fjørtoft, tlf 57 67 61 20 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/47 Høgskulestyret 16.06.2011 ORIENTERING OM

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR 2012

FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR 2012 Saksframlegg Dato Referanse 20.02.2012 2007/1092-1081/2012 Sakshandsamar Erik Kyrkjebø, tlf 57 67 62 85 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 12/6 Høgskulestyret 01.03.2012 FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

OU-utvalgets rapport Styremøte HSF 24.juni 2010

OU-utvalgets rapport Styremøte HSF 24.juni 2010 OU-utvalgets rapport Styremøte HSF 24.juni 2010 Åse Løkeland Rektor Høgskulen i Sogn og Fjordane gh Vi utforsker og utvikler - HSF et sted å lykkes Aktiv Kompetent Nær Landets mest fornøyde studenter Blant

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

VEDTAK OM STUDIEPROGAM 2010. REGULERING AV OPPTAKSKAPASITET.

VEDTAK OM STUDIEPROGAM 2010. REGULERING AV OPPTAKSKAPASITET. Saksframlegg Dato Referanse 02.11.2009 2009/405-4695/2009 Sakshandsamar Terje Bjelle, tlf 57 67 61 30 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/55 Høgskulestyret 19.11.2009 VEDTAK OM STUDIEPROGAM 2010. REGULERING

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Rapport om utdanningskvalitet 2012-2013 Framlegg til Utdanningsutvalet 05.12.13 Uprenta vedlegg: Rapport om utdanningskvalitet frå AHF Rapport om utdanningskvalitet frå AIN Rapport om utdanningskvalitet

Detaljer

STUDIEPROGRAM 2010-11. DRØFTINGSSAK

STUDIEPROGRAM 2010-11. DRØFTINGSSAK Saksframlegg Dato Referanse 14.09.2009 2009/405-3970/2009 Sakshandsamar Terje Bjelle, tlf 57 67 61 30 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 09/42 Høgskulestyret 01.10.2009 STUDIEPROGRAM 2010-11. DRØFTINGSSAK

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11

OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11 OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11 Mål for kvalitetssystemet Kvalitetsprosessar... 2 Studentmedverknad... 2 Forankring i overordna planar... 3 Kvalitetshandboka... 3 Roller og ansvar i

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

NY LÆRARUTDANNING. PROFILERING AV FAGPORTEFØLGJE, SAMARBEID OG AKTIVITETSKRAV.

NY LÆRARUTDANNING. PROFILERING AV FAGPORTEFØLGJE, SAMARBEID OG AKTIVITETSKRAV. Saksframlegg Dato Referanse 10.06.2009 2008/827-2749/2009 Sakshandsamar Dekan Rasmus Stokke / Studiedirektør Terje Bjelle Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/28 Høgskulestyret 17.06.2009 NY LÆRARUTDANNING.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM OG EKSAMEN VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. FRAMLEGG TIL STYRET.

REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM OG EKSAMEN VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. FRAMLEGG TIL STYRET. Saksframlegg Dato Referanse 08.12.2009 2009/145-5244/2009 Sakshandsamar Terje Bjelle, tlf 57 67 61 30 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/68 Høgskulestyret 17.12.2009 REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Seksjon for Vedtak i Opptaksnemnda27.06.13 Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Søkjarar til høgskulen sine grunnar skal tilfredsstille dei rettleiande basiskriteria for realkompetanse før dei

Detaljer

Rapport og planar (2010 2011)

Rapport og planar (2010 2011) Rapport og planar (2010 2011) Vedteke av Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane 28. februar 2011 Innhald Rapport 2010 Innleiing... 7 Sektormål 1. Universitet og høgskular skal tilby utdanning av høg

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

«HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk» Innledning Resultater Kommentarer Oppsummering

«HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk» Innledning Resultater Kommentarer Oppsummering «HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk» Innledning Resultater Kommentarer Oppsummering Innledning HiSF-biblioteket gjennomførte i april 2014 en questback-undersøkelse blant alle faglærere

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

SAK: Revisjon av Studentcharter

SAK: Revisjon av Studentcharter LMU møte 04/15 Arkivreferanse 15/073399-1 Ettersendelse av dokumenter til sak 21/15: SAK: Revisjon av Studentcharter Etter oppdrag frå LMU kjem her føreslag til ny utgåve av Studentcharteret. Arbeidsgruppa

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Handlingsprogram for 2015 2020

Handlingsprogram for 2015 2020 Handlingsprogram for 2015 2020 Tematisk forskingssatsing for folkehelse, livsstil og overvekt 24. november 2014 John Roger Andersen, Ph.D Forskingsgruppeleiar Forskingsgruppe for folkehelse, livsstil og

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Pedagogisk plattform for biblioteket, Høgskulen i Sogn og Fjordane

Pedagogisk plattform for biblioteket, Høgskulen i Sogn og Fjordane Pedagogisk plattform for biblioteket, Høgskulen i Sogn og Fjordane For betre forsking og undervisning Tett på forskar og student Juni 2015 Side 1 Innhold 1. Målet med ei pedagogisk plattform... 3 2. Mål

Detaljer

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Forord Institutt for framandspråk (IF) vart oppretta 01.08.2007. Instituttet har ein administrasjon på 13 tilsette og om lag 115 vitskapleg tilsette

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

MASTERGRAD I LÆRING OG UNDERVISNING - SØKNAD OM AKKREDITERING

MASTERGRAD I LÆRING OG UNDERVISNING - SØKNAD OM AKKREDITERING Saksframlegg Dato Referanse 26.05.2011 2009/1057-2861/2011 Sakshandsamar Kari Thorsen, tlf 57 67 61 41 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/45 Høgskulestyret 16.06.2011 MASTERGRAD I LÆRING OG UNDERVISNING

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Rapport og planar (2011 2012)

Rapport og planar (2011 2012) Rapport og planar (2011 2012) Vedteke av Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane 1. mars 2012 2 Innhald Rapport 2011 Innleiing... 7 Sektormål 1. Universitet og høgskular skal tilby utdanning av høg internasjonal

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

RAPPORTOG PLANAR 2009-2010

RAPPORTOG PLANAR 2009-2010 HOGSKULEN i SOGN Og FJORDANE Sakshandsamar Georg Arnestad, Terje Bjelle, Wenche Fjørtoft Saksframlegg Dato 18.02.2010 Referanse 2009/1024-1005/2010 Saksgang : Saksnr. Utval Møtedato VS 10/5 Høgskulestyret

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

MASTERGRAD I SAMHANDLING INNAN HELSE- OG SOSIALTENESTER- SØKNAD OM AKKREDITERING

MASTERGRAD I SAMHANDLING INNAN HELSE- OG SOSIALTENESTER- SØKNAD OM AKKREDITERING Saksframlegg Dato Referanse 31.05.2011 2010/1228-2953/2011 Sakshandsamar Kari Thorsen, tlf 57 67 61 41 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/44 Høgskulestyret 16.06.2011 MASTERGRAD I SAMHANDLING INNAN

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020

Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020 Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020 Vedteken av styret 17.06.15 Visjon for utdanningsområdet Strategi og handlingsplan for utdanning byggjer på høgskulen sin overordna strategiplan der visjonen

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Tørvis Hotell, Marifjøra Dato: 17.06.2014 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014

Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014 Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014 Mål Roller og ansvar Utval og fora Viktige element i studiekvalitetsarbeidet Evaluering Studiekvalitet og læringsmiljø Institusjonen sin rapport

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse (vedtekne av Opptakskomiteen ved HSF, 03.07.08; oppdaterte 03.02.09)

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse (vedtekne av Opptakskomiteen ved HSF, 03.07.08; oppdaterte 03.02.09) Basiskriteria for vurdering av realkompetanse (vedtekne av Opptakskomiteen ved HSF, 03.07.08; oppdaterte 03.02.09) Søkjarar til høgskulen sine grunnar skal tilfredsstille dei rettleiande basiskriteria

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

20150223 Leiarmøte ved HiSF 23. februar 2015

20150223 Leiarmøte ved HiSF 23. februar 2015 20150223 Leiarmøte ved HiSF 23. februar 2015 Rom 2020: kl 10.00-10.20: HMS kl. 10.20-11.00: Forberedelse til styremøtet i UH-nett Vest 10.-11.mars Hvert av medlemmene av ledergruppen utarbeider et notat

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6

<forside> Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6 Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen Samspel i kunnskapsfronten Strategi 2016 2020 Strategien «Samspel i kunnskapsfronten» viser kor Høgskolen i Bergen er i dag, kven vi er, kor vi

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

www.questback.com - print preview

www.questback.com - print preview Side 1 av 9 Kompetanseutvikling i bibliotek-13:44 1) Kva type bibliotek jobbar du i? Fylkesbibliotek Folkebibliotek Bibliotek i vidaregåande skule Universitetsbibliotek Høgskulebibliotek Fagbibliotek 2)

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Offentleg. Styreleiar Jon Naustdalslid hadde meldt forfall. I hans stad fungerte Heidi Kathrin Osland som møteleiar.

Offentleg. Styreleiar Jon Naustdalslid hadde meldt forfall. I hans stad fungerte Heidi Kathrin Osland som møteleiar. Offentleg Møteprotokoll for Høgskulestyret Møtestad: møterom v/studenttorget Fossvegen 6, Sogndal (Høgskulen i Sogn og Fjordane) Dato: 17.12.2009 Tidspunkt: 10:00 14.00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer