KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier Vitensenterprogrammet
|
|
- Einar Dahl
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier Vitensenterprogrammet
2
3 KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier Av: Snorre Nordal (Universitetet for miljø- og biovitenskap) Norges forskningsråd
4 Norges forskningsråd 2010 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Melkeveien Foto/ill. omslagsside: Shutterstock Oslo, november 2010 ISBN (trykksak) ISBN (pdf)
5 Innhold Forord... 5 Innledning... 6 Presiseringer... 9 Kunnskapsstatus Forskningsprosjektet Museum og skole Vitensenteret som læringsarena Vitensenteret som holdningsskaper og samfunnsbygger Vitensenteret som praksisarena og ressurs for lærere Oppsummering av kunnskapsstatus Utfordringer for videre forskning Litteratur Norske publikasjoner Norske stortingsmeldinger og offentlige utredninger Internasjonale publikasjoner... 28
6
7 Forord Helt siden Sputniksjokket i 1957 har man med jevne mellomrom ropt om krise for realfagene i Norge så vel som i resten av den vestlige verden. Det hevdes at ungdommen kan for lite om og er for lite interessert i realfag 1. Et av de seneste initiativene for å møte denne utfordringen er at det landet rundt satses til dels store summer på utbygging av ulike vitensentre eller vitensenterliknende tilbud. Tanken er at disse sentrene skal fremme barn og unges interesse for og rekruttering til fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene). Alle som har hatt med barn på besøk til et vitensenter, eller selv vært der som barn, har erfart hvilket potensial et slikt sted har for å vekke nysgjerrighet og utforskertrang. Her kan barn så vel som voksne eksperimentere og lære med utgangspunkt i egne interesser og kunnskaper. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) har Norges forskningsråd (NFR) i samarbeid med ABM-utvikling 2 siden 2003 drevet Vitensenterprogrammet (VITEN). Programmets mål er å utvikle levedyktige regionale vitensentre i henhold til spesifiserte målformuleringer. VITEN-styret har ansvaret for å utvikle strategi og fordele den statlige støtten fra KD til drift av regionale vitensentre. I møte med en slik satsning er det i hvert fall to grunnleggende spørsmål man vil stille. For det første: I hvilken grad bidrar de vitensentrene vi har til å fremme målet om rekruttering til MNT-fagene som nevnt innledningsvis? Og videre: Hvordan kan vitensentrene i enda større grad nå dette målet? Begge disse spørsmålene krever forskningsbasert kunnskap. Vitensentrene har i liten grad vært gjenstand for forskning her til lands. For å komme i gang med en systematisk oppbygging av kunnskap også på dette området, har VITEN-styret bestilt denne kartleggingen av norsk forskning rettet mot vitensentrene som lærings- og rekrutteringsarena. Med dette som utgangspunkt håper vi å stimulere til en gradvis og systematisk oppbygging av forskningsbasert kunnskap også på dette feltet. Oslo november Se for eksempel Naturfagsutredningen , TIMSS- og PISA- rapportene og ROSE- prosjektet (KUF 1994, Angell et al. 1999, Lie et al. 2001, Schreiner 2006). 2 ABM- utvikling ble opprett i 2003 ved en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektjenesten. ABM- utvikling skal være et strategisk utviklingsorgan, og arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringer for de tre sektorene. Kultur- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for ABM- utvikling, 5
8 I 2009 var det vel elever på organiserte skolebesøk ved de regionale vitensentrene. Sentrene hadde samme år i alt nær besøkende. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) 6
9 Innledning Det finnes i dag åtte vitensentre her i landet som har fått status som regionale vitensentre. Disse er: Jærmuseet (med avdelingene Vitenfabrikken i Sandnes og Vitengarden på Kvia), Nordnorsk vitensenter (Tromsø), Norsk Teknisk Museum (Oslo), VilVite Bergen Vitensenter, Vitenl@ben Grenland, Vitensenteret i Trondheim, Vitensenteret innlandet (Gjøvik), og Science Center Østfold (Sarpsborg). De regionale vitensentrene får statlige tilskudd til driften gjennom Norges forskningsråd (NFR) fra Kunnskapsdepartementet (KD). Ved starten i 2003 var det bare tre av disse som var operative (Norsk Teknisk Museum, Vitensenteret i Trondheim og Jærmuseet/Kvia), samt at tre var etablert som prosjekt uten egne publikumslokaler (Bergen, Gjøvik og Tromsø). Grenland kom med som prosjekt i 2007 og siste tilvekst, Sarpsborg, i Museene har aldri bare vært utstillingslokaler for gamle gjenstander, men de senere årene har fokus på formidling og museumspedagogikk blitt stadig sterkere. Dette er helt i tråd med visjonene i St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014, hvor det framheves at lokale museum skal bestå som formidlingsarenaer innanfor ein konsolidert fagleg og institusjonell struktur (KKD 2003: 178). I St.meld. 49 ( ) Framtidas museum videreutvikles denne visjonen: God formidling skal kunne endre våre holdninger, fordommer og perspektiver. God formidling skaper innsikt og forståelse, og gir kunnskap og opplevelse. (KKD 2009: 155) Fra 2003 fikk Den kulturelle skolesekken (DKS) store midler fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping, og rundt 20 museer og vitensentre fikk en bevilgning for å utvikle tilbud til skolene. Også flere av de regionale vitensentrene nyter fortsatt godt av denne ordningen. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har vokst fra ca besøkende i 2003 til nær besøkende i I 2009 var det vel elever på organiserte skolebesøk (NFR 2010). I tillegg finnes det en flora av andre beslektede initiativer av både offentlig, halvoffentlig og privat karakter. Dette kan dreie seg om alt fra besøksgårder (bygd opp rundt gårdsbruk, gjerne tilrettelagt for skolebesøk jamfør Gården som pedagogisk ressurs 3 ) til såkalte Newtonrom 4 (skolerettede undervisningsattraksjoner bygget opp i samarbeid mellom skoleeier og næringsliv; et konsept utviklet av stiftelsen FIRST Scandinavia). Vitensenterprogrammet (VITEN) omfatter bare de åtte regionale vitensentrene nevnt foran, hvis formål er definert til å være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Regionale vitensentre bør utvikles slik at de: er et tilbud for allmennheten, som setter livslang læring i fokus. 3 Både Høyskolen i Nesna og Universitetet for miljø- og biovitenskap tilbyr studiepoengsgivende kurs innenfor dette feltet. 4 Det er 28 slike Newtonrom i drift eller under etablering i Norge, i følge prosjektets hjemmeside Se også Overå
10 kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter utenom skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere. har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap om naturvitenskap og teknologi. samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger. skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner. kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå. har et nettilbud, som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk. (NFR 2010:2) Vitensenterprogrammet ble evaluert av en ekspertgruppe i Her påpekes det blant annet at (Persson et al. 2009: 27-28): Det norske Vitensenterprogrammet har bidratt til å bygge opp et landsdekkende regionalt nettverk av vitensentre i Norge på bemerkelsesverdig kort tid. [ ] Vitensenterprogrammet har inntatt en tydelig strategisk posisjon, som en statlig aktør for å stimulere vitensenterbransjen til faglig sterke institusjoner som igjen kan gi økt rekruttering til realfagene.[ ] Samlet sett er vitensenterbransjen i Norge inne i en periode med grunnleggende positiv utvikling, men har store utfordringer i møte om den skal leve opp til sitt mandat som en sentral rekrutteringsbase til realfagene. Evalueringen legger først og fremst vekt på strukturelle og finansielle aspekter ved vitensentrenes aktiviteter. Andre utfordringer som løftes fram er sviktende evalueringsrutiner og et noe mangelfullt fokus på utforskende arbeidsmetoder i undervisningsoppleggene (op. cit ): Med unntak av VilVite har evalueringen og kvalitetssikringen ved alle virksomhetene et større utviklingspotensiale. [ ] Ekspertgruppen oppfordrer til at fremtidig rekruttering øker sentrenes kompetanse innen naturfagsdidaktikk. Vitensentrene er stort sett vurdert i forhold til den overordnede målformuleringen; de syv mer konkrete kulepunktene ovenfor er i liten grad tatt hensyn til i ekspertgruppens evaluering. Denne rapporten tar utgangspunkt i forskning knyttet til noen mer konkrete aspekter ved vitensentrene aktiviteter. 8
11 Presiseringer Forsknings- og vitensentermiljøene ble kontaktet i juni 2010, med anmodning om å melde inn studier som gir kvalitativ og/eller kvantitativ kunnskap om vitensentre i forhold til følgende syv kategorier: 1. Vitensentrene som læringsarenaer (vitensenterpedagogiske studier) 2. Vitensentrene som holdningsskapere i forhold til MNT-fagene (både overfor elever/barn/unge og allmennheten) 3. Vitensentrene som støtte/inspirasjon for lærere (både grunnskole og videregående skole) 4. Vitensentrene som praksisarenaer for forskere og lærere/lærerstudenter (vitensentre som pedagogiske laboratorier) 5. Vitensentrene som kilde til opplevelse og opplæring for allmennheten (bidra til samfunnsdebatt/demokrati) 6. Studier der vitensentrene inngår som relevante delstudier/underpunkter i andre analyser (for eksempel Vilje-con-valg) 7. Andre vitensenterrelaterte studier, som for eksempel markeds- og omdømmeundersøkelser (arena for opplevelser) Det ble videre gitt uttrykk for at gode studentarbeider og prosjekter under arbeid også er av interesse, så også studier rettet mot museal MNT-formidling. Sentrale internasjonale referanser på området ( klassikere ) ble også etterspurt. I det følgende vil kategoriene 2 og 5 bli behandlet samlet (Vitensenteret som holdningsskaper og samfunnsbygger), og så også kategoriene 3 og 4 (Vitensenteret som praksisarena og ressurs for lærere). Kategoriene 6 og 7 blir behandlet i tilknytning til de øvrige tematiserende kategoriene. 9
12 Kunnskapsstatus Vitensenteret som fenomen springer ut av museene. Museumsutviklingen i Norge beskrives i Museum, mangfald, minne, møtestad (NOU 1996) som en evolusjon fra raritetskabinetter til offentlige samlinger med et folkeopplysende og allmenndannende formål. I sin doktorgradsavhandling fra 2002 foreslår Merethe Frøyland at museene tas i bruk som utvidede klasserom i norsk skoles naturfagsundervisning. Arbeidene til nettopp Frøyland 5 (førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, Naturfagsenteret) er sentrale innenfor den norske museums- og vitensenterforskningen. I det følgende beskrives et prosjekt som Frøyland har utviklet sammen med Guri Langholm (høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo). Forskningsprosjektet Museum og skole Dette ble etablert i 2006 som et samarbeid mellom ABM-utvikling (ved Frøyland) og Høgskolen i Oslo (ved Langholm). Målet var å prøve ut konkret hvordan samarbeid mellom skole og museum bør gjennomføres slik at elever får et best mulig utbytte, og at de to institusjonene utfyller hverandre som læringsarena. (Langholm & Frøyland 2010: 8) Elleve museumspedagoger 6 (tre av dem fra regionale vitensentre) og ni lærere fra skoler som museumspedagogene samarbeidet med, deltok i prosjektet. Først ble alle deltakerne intervjuet for å kartlegge hvordan de praktiserte samarbeidet mellom museum og skole, og om de samarbeidet godt nok til å sikre læring og forståelse hos elevene (Frøyland & Langholm 2009). Intervjuene avdekket et tydelig rom for forbedringer: Museumspedagoger evaluerer sjelden det pedagogiske tilbudet og vet derfor lite om elevers utbytte av museumsbesøket, og museumstilbudet som gis elevene, er preget av at det skal være mulig å gjennomføre for mange elever på kort tid. [ ] Lærerne påpeker at tiden er for knapp til å rekke å gjøre forarbeid og etterarbeid. [ ] Derfor blir museumsbesøket mer en fridag for elevene, i stedet for at det utnyttes som en læringsressurs. Museumsbesøket blir stående isolert i forhold til skoleundervisningen og mister muligheten til å gi elevene det unike læringsutbyttet det har potensial til. (Frøyland & Langholm 2010: 8) 5 Se også Frøyland 2003, Frøyland & Håberg 2007, Frøyland et al. 2008, Langholm & Frøyland 2008, Frøyland & Langholm 2009, Langholm & Frøyland 2010 og Frøyland under utgivelse, 6 Frøyland & Langholm bruker konsekvent benevnelsen museumspedagog, uavhengig av om arbeidsplassen er et kunstmuseum eller et vitensenter. 10
13 Fra Klimatoppmøte på VilVite i regi av Teknologirådet. Samarbeid med VilVite, Nordahl Grieg videregående skole og Universitetet i Bergen. (Foto: Bjørn Erik Larsen/VilVite) Høsten 2006 ble det så arrangert et ukelangt kurs for deltakerne, med fokus på de didaktiske mulighetene innenfor Kunnskapsløftet sett i lys av blant annet Frøylands (2003) teorier om mange erfaringer i mange rom, Blythes (1997) teorier om undervisning for forståelse og Gardners (2006) teorier om multiple intelligenser. På bakgrunn av dette fikk deltakerne i oppgave å utvikle nye undervisningsopplegg som brukte både klasserommet og museet som læringsarena, og hvor elevenes læringsutvikling ble evaluert underveis. Åtte av disse undervisningsoppleggene herav to rettet mot vitensentre (henholdsvis Vitenfabrikken i Sandnes og Vitengarden Jærmuseet) beskrives av sine respektive opphavsmenn hos Frøyland & Langholm (2010: 14-79). Frøyland og Langholm arbeider med å ferdigstille en artikkel som presenterer resultatene av dette prosjektet. Denne er planlagt publisert innen utgangen av Hovedkonklusjonen, som blir gjengitt hos Frøyland (under utgivelse), er at denne samarbeidsmodellen anbefales når nye undervisningsmoduler skal utvikles ved museer og vitensentre. Med utgangspunktet i et felles didaktisk ståsted styrkes både kommunikasjonen og den gjensidige forståelsen mellom museumspedagog og lærer. Samarbeidet innebærer at læreren blir fortrolig med museets/vitensenterets mulighetsrom, og museumspedagogen får gjort seg kjent med læreplanen og skolens klasseromshverdag. Denne arbeidsformen er imidlertid svært tid- og ressurskrevende, og vil altså derfor først og fremst egne seg i en piloteringsfase for nye moduler. Frøyland anbefaler at 11
14 museene (vitensentrene) knytter til seg adopsjonsskoler og at de trekker lærere fra disse skolene inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Hun fremholder også at museumspedagogene i større grad bør frigjøres til å holde lærerkurs, til å bruke mer tid på evaluering av undervisningsoppleggene, og til tettere samarbeid med adopsjonsskolene. Innenfor et slikt regime vil undervisningsmodulen kunne integreres godt i den øvrige skoleundervisningen, og lærerne vil i mye større grad kunne gjennomføre museumsbesøket med sin egen klasse, uten følge av museumspedagogen. Vitensenteret som læringsarena Forskning på museer og vitensentre som læringsarenaer er en veletablert disiplin innenfor internasjonal didaktisk forskning. Australske Léonie Rennie og amerikanerne John Falk og Lynn Dierking er blant de mest siterte forskerne her, og de er alle tre opptatt av såkalt informal science learning (Rennie 2007). Falk & Dierking (2000) fremstiller læringsprosessen ved et museumsbesøk som et samspill mellom tre ulike kontekster den personlige kontekst (hvem du er), den sosiale kontekst (hvem du er sammen med) og den fysiske konteksten. Disse tre kontekstene gir opphav til åtte nøkkelfaktorer for læring i en museumssetting ( The Contextual Model of Learning ): Personal Context 1. Motivation and expectations 2. Prior knowledge, interests and beliefs 3. Choice and control Sociocultural Context 4. Within-group sociocultural mediation 5. Facilitated mediation by others Physical Context 6. Advance organizers and orientation 7. Design 8. Reinforcing events and experiences outside the museum (Falk & Dierking 2000: 137) Dierking & Falk (2003) understreker imidlertid at selv om den fysiske konteksten som et museum eller vitensenter utgjør er spennende og fascinerende, må den for at elevene skal oppnå læring, settes i sammenheng med de fysiske læringskontekstene de befatter seg med ellers. Langholm & Frøyland utlegger: Læring inntreffer og utvikles sjelden gjennom en enkeltstående opplevelse. Snarere oppstår læring generelt, og i realfag spesielt, som noe kumulativt og over tid, gjennom myriader av opplevelser (2008: 55) I Israel er det gjennomført omfattende didaktiske studier av skolebesøk ved fire museer/vitensentre, og det viser seg at ikke alle museumsbesøk gir så godt faglig utbytte for elevene (Bamberger & Tal 2006). Det viser seg at museumspedagogene bedriver det Bamberger & Tal kaller autoritær kunnskapsoverføring og som de mener gir elevene lite læringsutbytte. Tal et al. (2005) dokumenterer at lærerne betrakter museene som viktige læringsarenaer, men at de i liten grad gjør for- og etterarbeid i tilknytning til besøket, og at de dessuten inntar en passiv rolle under museumsbesøket. Amerikanske studier har vist at elevenes læringsutbytte blir merkbart bedre dersom læreren deres deltar aktivt under museumsbesøket (Kisiel 2003). 12
15 Bamberger & Tal (2006) konkluderer med følgende råd til skolebesøk ved museer og vitensentre (oversatt og gjengitt hos Langholm & Frøyland 2008: 56): 1. Elevene bør tilbys noen oppgaver eller aktiviteter som bare kan gjennomføres på museet 2. Elevene bør løse oppgavene sammen med andre elever 3. Undervisningen på museet må være tett koblet til skoleundervisningen Bamberger & Tal anfører at dersom museumsbesøket ble styrt i henhold til disse tre premissene ville besøket engasjere elevene til å ta kontroll over egen læring og til å koble ny kunnskap til tidligere erfaringer og kunnskap. Disse israelske funnene rimer godt med funnene til Langholm & Frøyland (2010), og også med funnene til Lene Naustdal, som i masteroppgaven Skolebesøk på vitensenter hva er hensikten? (2008) intervjuet vitensenterpedagoger og elever ved flere vitensentre. Naustdal fant at det ikke er samsvar mellom lærernes og vitensenterets mål for besøket, det er uavklarte ansvarsområder, vitensentertilbudet har ikke tydelig nok relevans til det aktuelle skolearbeidet, og man har ikke kontroll over elevenes læringsutbytte. I masteroppgaven Leik eller læring ønsket Inge Håvard Jore (2010) å finne ut om et vitensenterbesøk for en syvendeklasse kan bidra til å gi elevene bedre utbytte både med hensyn til læring og interesse, enn ordinær naturfagsundervisning i samme emne for en tilsvarende syvendeklasse. Jore gjennomførte både kunnskapstester (pre- og post-) og intervjuer, men fant ikke belegg for å hevde at vitensenterbesøket gir bedre faglig læringsutbytte enn vanlig klasseromsundervisning. Jore påpeker på samme måte som Langholm & Frøyland at samarbeidet mellom vitensenter og lærer er for dårlig; læreren deltar ikke i planlegging i forkant av besøket, forholder seg passiv under besøket, og har ikke tid til å gjøre etterarbeid. Mi oppfatning av læraren som var på vitensenteret, var at han først og fremst ville at elevane skulle oppleve forsøk dei ikkje kunne gjere på skulen, og ha ein moro og annleis form for naturfagsundervisning. (Jore 2010: 52) Kai Morten Overå har skrevet masteroppgaven Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton Energirom (2010), hvor han undersøkte i hvilken grad elevers kunnskaper og forestillinger om energibegrepet ble påvirket av et besøk ved Newton Energirom Trondheim 7. Her gjennomgår alle niendeklasseelever i Trondheim kommune et undervisningsopplegg knyttet til fossilt brensel og fornybare energikilder, med forarbeid, et besøk som strekker seg over to dager med blant annet rollespill, og etterarbeid. En vitensenterpedagog ( newtonlærer ) følger klassene under besøket, og klasselærer ( besøkslærer ) har klart definerte oppgaver under besøket. Overå gjennomførte undersøkelser på to klasser, med spørreskjema (pre- og posttest av kunnskaper og begrepsforståelse), observasjon under vitensenterbesøket, og elevintervjuer. Hans konklusjon er at læringsutbyttet er 7 Newton Energirom Trondheim, et av de tidligere omtalte newtonrommene, ble finansiert av Statoil, utviklet av FIRST Scandinavia og overtatt i juni 2010 av Trondheim kommune, NTNU Vitenskapsmuseet og Vitensenteret i Trondheim etter et år med pilotering. 13
16 Favner vitensentrene vidt nok i møtet med de unge? (Illustrasjonsfoto: Augon Johnsen / VilVite) signifikant positivt, både med hensyn til begrepsforståelse og med hensyn til begrepsforståelse. Overås undersøkelser sier imidlertid ikke noe om læringsutbyttet er bedre eller dårligere enn hva tilfellet ville vært med tradisjonell klasseromsundervisning. Dette er i seg selv et sentralt spørsmål i naturfagdidaktisk forskning, som også Jore (2010) tar for seg: Gir praksisaktiviteter i naturfagsundervisningen (herunder vitensenterbesøk) bedre læring enn teoriorientert lærebokundervisning? Hoffstein & Lunetta (2003) konkluderer med at det er vanskelig å finne en enkelt sammenheng mellom kompetanseoppnåelse og praktisk laboratoriearbeid, men at laboratoriearbeid resulterer i positive og forbedrede holdninger til faget. Hoffstein & Lunetta anbefaler at praksisaktiviteter bør ha 14
17 en helhetsskapende funksjon i forhold til læringsstoffet, og at de kan brukes som utgangspunkt for å styrke kognitiv forståelse, bearbeidelse, diskusjon og refleksjon i undervisningen. PISA-undersøkelsen viste heller ingen direkte sammenheng mellom mengde forsøk i undervisningen og naturfagsprestasjoner faktisk var korrelasjonen svakt negativ for Norges del (Kjærnsli et al. 2007: 114). Kjærnsli et al. understreker likevel at praktisk øvingsarbeid er viktig i kraft av seg selv, som et allmenndannende element i naturfagene. Et annet iøynefallende og vitensenterrelevant resultat fra PISA er at fokus på prosjektarbeid og fri utforskning av idéer har tydelig signifikant negativ korrelasjon med naturfagsskår. Kjærnsli et al. kommenterer: Det vi ser i resultatene her, reflekterer trolig det nokså åpenbare i at det er lett å gå seg vill i det naturfaglige landskapet hvis egne idéer alene skal være ledestjerne (op.cit. 116). Bamberger & Tal (2006: 81) klassifiserer vitensentrenes undervisningsopplegg i tre kategorier; 1) opplegg uten valgfrihet, 2) opplegg med begrenset valgfrihet og 3) opplegg med fullstendig valgfrihet. Her konkluderes det med at opplegg med begrenset valgfrihet gir mest effektiv og mangfoldig læring. Newtonrommene er eksempel på vitensenterlignende etableringer hvor det er lagt en forholdsvis strengt formell struktur rundt besøkene; elevene gjennomfører et klart definert for- og etterarbeid støttet av læreren sin, læreren gis en aktiv rolle under besøket, og vitensenterpedagogene veileder elevene fra stasjon til stasjon innenfor et ganske stramt tidsskjema. Både elever og lærere gjennomfører nettbasert evaluering av undervisningsmodulen. Hva som er den optimale balansen med tanke på grad av valgfrihet for undervisningsopplegg ved vitensenteret, vil opplagt avhenge av mange faktorer. Men et vitensenter er i alle fall vesensforskjellig fra et tradisjonelt museum i den forstand at det har som eksplisitt hovedformål å formidle kunnskaper og læring til de besøkende. Rennie (2007: 126-) hevder riktignok at museet som en fri og uformell læringsarena bærer i seg viktige kvaliteter for undervisning. Ikke desto mindre dersom skolen skal kunne prioritere å bruke vitensenteret som et fast innslag i realfagsundervisningen, må oppleggene nesten være så strukturerte at læreren kan være forvisset om at elevene får gjennomgått viktige deler av pensum i løpet av besøket. Vitensenteret som holdningsskaper og samfunnsbygger Barn- og ungdomsundersøkelsen 2008 viste at det hadde vært en nedgang i interessen for forskning og realfag siden 1999, til tross for at 34 % av respondentene ( barn og unge) oppgav at de hadde besøkt et vitensenter (Synovate 2008). Dette kan tyde på at et vitensenterbesøk alene ikke har vært nok til å vekke de unges interesse, men en forandring i interessen for realfag og forskning kan skyldes mange påvirkningsfaktorer. Nedgangen som det vises til i undersøkelsen kan f.eks. være knyttet til de 66 % av respondentene som ikke hadde fått mulighet til et vitensenterbesøk. ROSE (The Relevance of Science Education) er et internasjonalt forskningsprosjekt ledet av professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo. Over 40 land har deltatt i datainnsamlingen knyttet til ungdoms holdninger til og erfaringer med realfag og teknologi, og for Norges del har framkommet en del vitensenterrelevante funn. For eksempel drar man i tvil den didaktiske grunnsetningen om å relatere realfagsundervisningen i skolen til hverdagserfaringer for å fange elevenes interesse: 15
18 Interessen [er] nokså lav for det kjente, dagligdagse og nære, altså det som mange pedagoger ofte anbefaler. Overraskende mange elever (i våre rike nordiske land) synes derimot interessert i det mer filosofiske og undrende, ting man kanskje ennå ikke har klare svar på. (Sjøberg & Schreiner 2009: 84) Camilla Schreiner påpeker i rapporten Noen realist som passer for meg? at dette må knyttes til vårt senmoderne samfunn, hvor fag- og yrkesvalg er identitetsvalg : Nerden er ikke et moderne forbilde [ ]. Riktignok er kunnskapsrikdom høyt respektert, men den skal helst inngå i en sammenheng. Kunnskapen skal brukes til kreativitet, til å mene og stå for noe, og til å argumentere for og imot. (Schreiner 2008: 12-13) Schreiner beskriver et typegalleri med ulike prioriteringer knyttet til selvbilde og framtidig yrke. Disse typene har fått ganske selvforklarende navn Tekno-japp, Myk-japp, Idealist, Praktiker og Realist (op. cit. 34). Selv om dette først og fremst må betraktes som språklige verktøy i bearbeidingen av ROSE-data, kan det også være et interessant utgangspunkt for å diskutere om vitensentre favner vidt nok i møte med de unge. I 2005 gjennomførte Norsk Gallup en omfattende surveyundersøkelse i den såkalte Eurobarometerstudien (EB-studien). Sjøberg & Schreiner (2005) sammenholder enkelte resultater fra EB-studien Fra et arrangement på Bamsesykehus på Vitensenteret Sørlandet, i samarbeid med Sykehuset i Arendal. (Foto: Kine Wangerud) 16
19 med ROSE. EB-studien viste at nordmenn besøker museer og vitensentre i betydelig større grad enn den europeiske gjennomsnittsbefolkningen, og Norge ligger foran for eksempel Danmark og Finland når det gjelder vitensenterbesøk. I ROSE ligger imidlertid de nordiske landene ganske likt når det gjelder besøksfrekvens til vitensentrene, og langt etter en del asiatiske land (op. cit ). Sjøberg og Schreiner oppsummerer de to undersøkelsene med at Folk i Norge har i hovedsak et godt, men slett ikke ukritisk, forhold til forskning, vitenskap og teknologi. Dette viser seg på mange måter: når det gjelder interesser og aktiviteter, gjennom tillit til forskerne, og gjennom en rekke holdninger, synspunkter og verdier. Også kunnskapsnivået, målt med enkle faktaspørsmål, er nokså høyt, og det har øket de siste årene. Menn har atskillig høyere kunnskapsskåre enn kvinner. Det kan imidlertid synes som om nivået blant den yngste aldersgruppen (15-24 år) er lavere enn for de noe eldre, spesielt gjelder det unge menn. (op. cit. 5) Innenfor forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som ser på ungdommers utdanningsvalg generelt og bortvalg av realfag spesielt, gjennomførte man høsten 2008 en spørreundersøkelse blant førsteårsstudenter ved universiteter og høgskoler. Ett av temaene var her hvilke inspirasjonskilder utenfor skoleverket som hadde påvirket studentenes utdanningsvalg, og populærvitenskaplige inspirasjonskilder tilskrives i rapporten en betydelig rekrutteringseffekt. Over halvparten av respondentene oppgav å ha blitt inspirert av populærvitenskap på TV, og omtrent en tredel har fått motivasjon fra bøker og blader. Også filmer/tv-serier og avisoppslag ser ut til å ha vært viktige for mange (ca 20 % sier at dette har gitt betydelig inspirasjon). Når det gjelder museer og vitensentre er det over 15 % som sier at dette har gitt inspirasjon og motivasjon; vitensentre blir oppgitt som mer styrende for valg enn rådgivere på skolene og reklamekampanjer (Schreiner et al. 2010, KD 2010: 18). I forordet til den siste strategiplanen for styrking av realfagene, Realfag for framtida, understreker forskningsministeren og kunnskapsministeren at de overordnede målene for satsingen er å styrke elevenes og studentenes kompetanse i realfag, øke interessen for realfag og styrke rekrutteringen og gjennomføringen på alle nivåer, ikke minst blant jentene (KD 2010: 5). Hva som ligger bak den skjeve kjønnsbalansen i rekrutteringen til matematiske realfag og teknologi er også et viktig spørsmål i Vilje-con-valg. Oppsummeringen til Schreiner et al. (2010) konkluderer med at utdanningsvalg i det senmoderne samfunnet handler om selvrealisering, og jentene er noe mer opptatt av idealisme og mening enn guttene. Jenter synes også å ha lavere mestringsforventning enn gutter, og de mangler i mange tilfeller kvinnelige rollemodeller innenfor realfagene som de ønsker å identifisere seg med (op. cit.). Etter arbeidet med ROSE konkluderer Schreiner: Skal jenter velge teknologi, må de synes det virker spennende. Da må faget vises fram i en sammenheng som vekker jenters oppmerksomhet, for eksempel teknologier for bedre medisinske behandlinger. [ ] Hvis jenter velger bort realfag fordi det ikke passer til deres feminine identitet, kan løsningen være å endre fagenes maskuline image. (Schreiner 2008: 25, 7) Internasjonalt er norske fagdidaktikere for tiden involvert i et prosjekt som er nært beslektet med ROSE og Vilje-con-valg IRIS (Interests & Recruitment i Science). Våren 2010 ble det samlet inn spørreskjema-svar fra 1350 norske realfagstudenter, og fra 5000 realfagstudenter i fire europeiske partnerland. På prosjektets nettside framgår det: 17
Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000
DetaljerHva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Vi mener at: Vitensentres betydningen er STOR tar opp naturvitenskapelig tema i en samfunnsaktuell
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerEvaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum
Evaluering av vitensenterprogrammet Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Bakgrunn Nasjonalt vitensenterprogram med regioninndeling og programstyre (bl.a Forskningsrådet/ABMu) Styrking av
DetaljerKREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST
KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.
DetaljerÅrsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10)
TP/28.04.2011 Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10) Året 2010 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Tilskudd til drift av regionale vitensentre har i 2010 fått sin egen post i Kunnskapsdepartementets
Detaljer- hva har vi lært så langt?
- hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken
DetaljerLære gjennom å gjøre
Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i
DetaljerÅrsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2007 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2007: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2007 økt med 100.000 til nær 420.000
DetaljerStrategi for vitensentrene 2016 2019. Program Vitensenterprogrammet VITEN
Strategi for vitensentrene 2016 2019 Program Vitensenterprogrammet VITEN Strategi for vitensenterprogrammet 2016 2019 Program Vitensenterprogrammet (VITEN) Norges forskningsråd 2016 Norges forskningsråd
DetaljerLæring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk
Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Konferanse i Bergen 6.-7. september 2012 Vilvite Universitetsmuseet i Bergen Flybuss til Flesland Flybuss fra Flesland Rica Hotel Flybuss til
DetaljerÅrsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
TP/23.03.2010 Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2009 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Året 2009 er siste år i andre periode av VITEN-programmet (2007-09). Avslutningen
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerStatus for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006)
Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006) Innholdsfortegnelse Vitensentersatsningen Statusrapport 2006...2 Bakgrunnen for satsningen på vitensentre...2 Fordeling av midler...3
DetaljerÅrsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)
Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2014 VITEN-programmet skulle etter planen avsluttes i 2014, men Forskningsrådet ble oppfordret av Kunnskapsdepartementet til å forlenge perioden
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerInvitasjon til Newton nettverksmøte
Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerEN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN
Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet
DetaljerNewton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.
Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerÅrsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)
Årsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2013 VITEN/Styreaktiviteter Programstyret for VITEN består av: Førsteamanuensis Merethe Frøyland, Naturfagsenteret, leder. Rektor Hilde Hov,
DetaljerLektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009
Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes 27.August 2009 1 Starten I den første strategiplanen for styrking av realfagene ble det foreslått å opprett et nasjonalt senter for naturfagene i
DetaljerOM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran
OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerDe regionale vitensentrene
De regionale vitensentrene Et viktig virkemiddel i den nasjonale realfagssatsingen Foto: Vitensenteret Sørlandet Samling 2 for realfagskommuner 26. 27. november 2015 2015: 9 regionale vitensentre som dekker
DetaljerProgramrapport Vitensenterprogrammet/VITEN
Programrapport 2016 Vitensenterprogrammet/VITEN Programmets overordnede mål og formål Vitensenterprogrammet (VITEN) har som mål å øke interessen for realfag blant barn, unge og allmennheten generelt. Et
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerRealfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008
Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret
DetaljerVi klekker ut fremtidens forskere!
Vi klekker ut fremtidens forskere! Forskerfabrikken stimulerer barns interesse for naturvitenskap og forskning. Flere tusen barn har gått på Forskerfabrikkens forskerkurs. Men barna mister ikke denne interessen
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
DetaljerDr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland
Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Evalueringen av Norges vitensenter i sammandrag Vitensenterkonferensen, Oslo, 11.11.2009 De regionale vitensentrene i
DetaljerAktiv læring gjennom Newton
Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerNewton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.
Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerINNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv
FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
DetaljerBUDDING SCIENCE AND LITERACY
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende
DetaljerRealfagsstrategi Trones skole
Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn
DetaljerIEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M
IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
Detaljerdyktige realister og teknologer.
Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom
DetaljerHåndbok for prosjekteier
Denne håndboka inneholder alle elementer som er viktige i utviklingen av en Newton-modul. Noe av innholdet vil være standardisert av FIRST Scandinavia, mens andre elementer må utvikles av den enkelte prosjekteier.
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerBODØ 29. - 30. OKTOBER 2012
Bildene er fra Newton nettverkssamling 2011 Invitasjon til Newton nettverksamling BODØ 29. - 30. OKTOBER 2012 Det gleder oss stort å invitere våre venner til en ny inspirerende samling i Bodø! Vi legger
DetaljerEt felles løft for realfagene!
Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Sesjon Eksterne aktører, 9. februar Lene Halvorsen lene.halvorsen@naturfagsenteret.no Velkommen Tildelt midler 2017/18 Besøkssenter
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerUdeskolepædagogik i Norden
Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.
DetaljerRekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna
Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og
DetaljerViktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011
Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Naturfagsenteret Styrke kompetansen i og motivasjon for naturfag hos elever og lærere. Senteret skal bidra til
DetaljerVi trenger muskler til et skikkelig
Vi trenger muskler til et skikkelig kunnskapsløft! INSPIRIA er Nordens nyeste og mest moderne vitensenter: Over 5000 kvadratmeter med laboratorier, kultursal, planetarium og over 70 interaktive utstillinger,
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerDen naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet
DetaljerUNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag
UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag 1 Noen elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv og som er for dem. Dette kan gjøre
DetaljerStrategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014
Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerStrategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap
Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer
DetaljerUngdoms utdanningsvalg generelt - jenter spesielt. Marianne Løken / rekrutt Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo ECWT, 30.9.09 Foto: Shutterstock
Ungdoms utdanningsvalg generelt - jenter spesielt Marianne Løken / rekrutt Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo ECWT, 30.9.09 Foto: Shutterstock ROSE www.ils.uio.no/english/rose 2 Målet er åforstå:
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerHvordan kommuniserer utstillingen med publikum?
Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerHøring om evalueringen av Den kulturelle skolesekken - "Ekstraordinært eller selvfølgelig?"
~, Z KULTURHISTORISK MUSEUM g UNIVERSITETET I OSLO Z.. k iea/ Universitetet i Oslo Forskningsadministrativ avdeling Postboks 1072 Blindern k - xi.ittort ';MTrasT 7! JAP1.2001,l..,If>f....S..-Ql.3. o...
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
DetaljerREALFAGKRISE I NORGE?
TEMA KUNNSKAP OG KOMPETANSE REALFAGKRISE I NORGE? Av professor Svein Sjøberg og forsker Camilla Schreiner, Universitetet i Oslo Fra mange hold, både fra næringsliv og utdanningssektoren, får man høre at
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerSCANDINAVIA. Kom og bli med! Når tørr teori blir bakt inn i noe som engasjerer, blir læring moro! (Runar, lærer)
SCANDINAVIA Kom og bli med! Når tørr teori blir bakt inn i noe som engasjerer, blir læring moro! (Runar, lærer) Hva er FIRST LEGO League Jr.? SC AN DIN AVI A FIRST LEGO League Jr. skal fremme realfag og
DetaljerMange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerHøgskole og kommune hånd i hånd
Høgskole og kommune hånd i hånd UH-sektoren og kommuner har fått en unik mulighet til å være sammen om en utvikling der fag og organisasjonsutvikling knyttes sammen», sier høgskolelektor i matematikkdidaktikk
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerHva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?
Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet? Skolelaboratoriet ved NTNU Kvalitetssikrer Newtonrom Hva betyr det? Hva kjennetegner god undervisning i et Newtonrom? Hva kjennetegner god undervisning
DetaljerHvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og
Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene
DetaljerInvitasjon til Newton nettverkssamling
Invitasjon til Newton nettverkssamling BODØ 23. - 24. OKTOBER 2014 Vi ønsker hjertelig velkommen til den 9. nasjonale Newton nettverkssamling. Som tidligere legges det opp til to inspirerende dager med
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerArbeidsrapport 01 / 12
NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha
DetaljerNytt og relevant fra NaturfagsNorge
Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Anders Isnes Bodø 12. oktober 2011 St.melding nr 22: Ungdomstrinnet Motivasjon - Mestring Muligheter Hvorfor og hvordan? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
Detaljer