KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier Vitensenterprogrammet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier 2003 2010. Vitensenterprogrammet"

Transkript

1 KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier Vitensenterprogrammet

2

3 KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier Av: Snorre Nordal (Universitetet for miljø- og biovitenskap) Norges forskningsråd

4 Norges forskningsråd 2010 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Melkeveien Foto/ill. omslagsside: Shutterstock Oslo, november 2010 ISBN (trykksak) ISBN (pdf)

5 Innhold Forord... 5 Innledning... 6 Presiseringer... 9 Kunnskapsstatus Forskningsprosjektet Museum og skole Vitensenteret som læringsarena Vitensenteret som holdningsskaper og samfunnsbygger Vitensenteret som praksisarena og ressurs for lærere Oppsummering av kunnskapsstatus Utfordringer for videre forskning Litteratur Norske publikasjoner Norske stortingsmeldinger og offentlige utredninger Internasjonale publikasjoner... 28

6

7 Forord Helt siden Sputniksjokket i 1957 har man med jevne mellomrom ropt om krise for realfagene i Norge så vel som i resten av den vestlige verden. Det hevdes at ungdommen kan for lite om og er for lite interessert i realfag 1. Et av de seneste initiativene for å møte denne utfordringen er at det landet rundt satses til dels store summer på utbygging av ulike vitensentre eller vitensenterliknende tilbud. Tanken er at disse sentrene skal fremme barn og unges interesse for og rekruttering til fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene). Alle som har hatt med barn på besøk til et vitensenter, eller selv vært der som barn, har erfart hvilket potensial et slikt sted har for å vekke nysgjerrighet og utforskertrang. Her kan barn så vel som voksne eksperimentere og lære med utgangspunkt i egne interesser og kunnskaper. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) har Norges forskningsråd (NFR) i samarbeid med ABM-utvikling 2 siden 2003 drevet Vitensenterprogrammet (VITEN). Programmets mål er å utvikle levedyktige regionale vitensentre i henhold til spesifiserte målformuleringer. VITEN-styret har ansvaret for å utvikle strategi og fordele den statlige støtten fra KD til drift av regionale vitensentre. I møte med en slik satsning er det i hvert fall to grunnleggende spørsmål man vil stille. For det første: I hvilken grad bidrar de vitensentrene vi har til å fremme målet om rekruttering til MNT-fagene som nevnt innledningsvis? Og videre: Hvordan kan vitensentrene i enda større grad nå dette målet? Begge disse spørsmålene krever forskningsbasert kunnskap. Vitensentrene har i liten grad vært gjenstand for forskning her til lands. For å komme i gang med en systematisk oppbygging av kunnskap også på dette området, har VITEN-styret bestilt denne kartleggingen av norsk forskning rettet mot vitensentrene som lærings- og rekrutteringsarena. Med dette som utgangspunkt håper vi å stimulere til en gradvis og systematisk oppbygging av forskningsbasert kunnskap også på dette feltet. Oslo november Se for eksempel Naturfagsutredningen , TIMSS- og PISA- rapportene og ROSE- prosjektet (KUF 1994, Angell et al. 1999, Lie et al. 2001, Schreiner 2006). 2 ABM- utvikling ble opprett i 2003 ved en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektjenesten. ABM- utvikling skal være et strategisk utviklingsorgan, og arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringer for de tre sektorene. Kultur- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for ABM- utvikling, 5

8 I 2009 var det vel elever på organiserte skolebesøk ved de regionale vitensentrene. Sentrene hadde samme år i alt nær besøkende. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) 6

9 Innledning Det finnes i dag åtte vitensentre her i landet som har fått status som regionale vitensentre. Disse er: Jærmuseet (med avdelingene Vitenfabrikken i Sandnes og Vitengarden på Kvia), Nordnorsk vitensenter (Tromsø), Norsk Teknisk Museum (Oslo), VilVite Bergen Vitensenter, Grenland, Vitensenteret i Trondheim, Vitensenteret innlandet (Gjøvik), og Science Center Østfold (Sarpsborg). De regionale vitensentrene får statlige tilskudd til driften gjennom Norges forskningsråd (NFR) fra Kunnskapsdepartementet (KD). Ved starten i 2003 var det bare tre av disse som var operative (Norsk Teknisk Museum, Vitensenteret i Trondheim og Jærmuseet/Kvia), samt at tre var etablert som prosjekt uten egne publikumslokaler (Bergen, Gjøvik og Tromsø). Grenland kom med som prosjekt i 2007 og siste tilvekst, Sarpsborg, i Museene har aldri bare vært utstillingslokaler for gamle gjenstander, men de senere årene har fokus på formidling og museumspedagogikk blitt stadig sterkere. Dette er helt i tråd med visjonene i St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014, hvor det framheves at lokale museum skal bestå som formidlingsarenaer innanfor ein konsolidert fagleg og institusjonell struktur (KKD 2003: 178). I St.meld. 49 ( ) Framtidas museum videreutvikles denne visjonen: God formidling skal kunne endre våre holdninger, fordommer og perspektiver. God formidling skaper innsikt og forståelse, og gir kunnskap og opplevelse. (KKD 2009: 155) Fra 2003 fikk Den kulturelle skolesekken (DKS) store midler fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping, og rundt 20 museer og vitensentre fikk en bevilgning for å utvikle tilbud til skolene. Også flere av de regionale vitensentrene nyter fortsatt godt av denne ordningen. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har vokst fra ca besøkende i 2003 til nær besøkende i I 2009 var det vel elever på organiserte skolebesøk (NFR 2010). I tillegg finnes det en flora av andre beslektede initiativer av både offentlig, halvoffentlig og privat karakter. Dette kan dreie seg om alt fra besøksgårder (bygd opp rundt gårdsbruk, gjerne tilrettelagt for skolebesøk jamfør Gården som pedagogisk ressurs 3 ) til såkalte Newtonrom 4 (skolerettede undervisningsattraksjoner bygget opp i samarbeid mellom skoleeier og næringsliv; et konsept utviklet av stiftelsen FIRST Scandinavia). Vitensenterprogrammet (VITEN) omfatter bare de åtte regionale vitensentrene nevnt foran, hvis formål er definert til å være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Regionale vitensentre bør utvikles slik at de: er et tilbud for allmennheten, som setter livslang læring i fokus. 3 Både Høyskolen i Nesna og Universitetet for miljø- og biovitenskap tilbyr studiepoengsgivende kurs innenfor dette feltet. 4 Det er 28 slike Newtonrom i drift eller under etablering i Norge, i følge prosjektets hjemmeside Se også Overå

10 kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter utenom skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere. har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap om naturvitenskap og teknologi. samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger. skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner. kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå. har et nettilbud, som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk. (NFR 2010:2) Vitensenterprogrammet ble evaluert av en ekspertgruppe i Her påpekes det blant annet at (Persson et al. 2009: 27-28): Det norske Vitensenterprogrammet har bidratt til å bygge opp et landsdekkende regionalt nettverk av vitensentre i Norge på bemerkelsesverdig kort tid. [ ] Vitensenterprogrammet har inntatt en tydelig strategisk posisjon, som en statlig aktør for å stimulere vitensenterbransjen til faglig sterke institusjoner som igjen kan gi økt rekruttering til realfagene.[ ] Samlet sett er vitensenterbransjen i Norge inne i en periode med grunnleggende positiv utvikling, men har store utfordringer i møte om den skal leve opp til sitt mandat som en sentral rekrutteringsbase til realfagene. Evalueringen legger først og fremst vekt på strukturelle og finansielle aspekter ved vitensentrenes aktiviteter. Andre utfordringer som løftes fram er sviktende evalueringsrutiner og et noe mangelfullt fokus på utforskende arbeidsmetoder i undervisningsoppleggene (op. cit ): Med unntak av VilVite har evalueringen og kvalitetssikringen ved alle virksomhetene et større utviklingspotensiale. [ ] Ekspertgruppen oppfordrer til at fremtidig rekruttering øker sentrenes kompetanse innen naturfagsdidaktikk. Vitensentrene er stort sett vurdert i forhold til den overordnede målformuleringen; de syv mer konkrete kulepunktene ovenfor er i liten grad tatt hensyn til i ekspertgruppens evaluering. Denne rapporten tar utgangspunkt i forskning knyttet til noen mer konkrete aspekter ved vitensentrene aktiviteter. 8

11 Presiseringer Forsknings- og vitensentermiljøene ble kontaktet i juni 2010, med anmodning om å melde inn studier som gir kvalitativ og/eller kvantitativ kunnskap om vitensentre i forhold til følgende syv kategorier: 1. Vitensentrene som læringsarenaer (vitensenterpedagogiske studier) 2. Vitensentrene som holdningsskapere i forhold til MNT-fagene (både overfor elever/barn/unge og allmennheten) 3. Vitensentrene som støtte/inspirasjon for lærere (både grunnskole og videregående skole) 4. Vitensentrene som praksisarenaer for forskere og lærere/lærerstudenter (vitensentre som pedagogiske laboratorier) 5. Vitensentrene som kilde til opplevelse og opplæring for allmennheten (bidra til samfunnsdebatt/demokrati) 6. Studier der vitensentrene inngår som relevante delstudier/underpunkter i andre analyser (for eksempel Vilje-con-valg) 7. Andre vitensenterrelaterte studier, som for eksempel markeds- og omdømmeundersøkelser (arena for opplevelser) Det ble videre gitt uttrykk for at gode studentarbeider og prosjekter under arbeid også er av interesse, så også studier rettet mot museal MNT-formidling. Sentrale internasjonale referanser på området ( klassikere ) ble også etterspurt. I det følgende vil kategoriene 2 og 5 bli behandlet samlet (Vitensenteret som holdningsskaper og samfunnsbygger), og så også kategoriene 3 og 4 (Vitensenteret som praksisarena og ressurs for lærere). Kategoriene 6 og 7 blir behandlet i tilknytning til de øvrige tematiserende kategoriene. 9

12 Kunnskapsstatus Vitensenteret som fenomen springer ut av museene. Museumsutviklingen i Norge beskrives i Museum, mangfald, minne, møtestad (NOU 1996) som en evolusjon fra raritetskabinetter til offentlige samlinger med et folkeopplysende og allmenndannende formål. I sin doktorgradsavhandling fra 2002 foreslår Merethe Frøyland at museene tas i bruk som utvidede klasserom i norsk skoles naturfagsundervisning. Arbeidene til nettopp Frøyland 5 (førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, Naturfagsenteret) er sentrale innenfor den norske museums- og vitensenterforskningen. I det følgende beskrives et prosjekt som Frøyland har utviklet sammen med Guri Langholm (høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo). Forskningsprosjektet Museum og skole Dette ble etablert i 2006 som et samarbeid mellom ABM-utvikling (ved Frøyland) og Høgskolen i Oslo (ved Langholm). Målet var å prøve ut konkret hvordan samarbeid mellom skole og museum bør gjennomføres slik at elever får et best mulig utbytte, og at de to institusjonene utfyller hverandre som læringsarena. (Langholm & Frøyland 2010: 8) Elleve museumspedagoger 6 (tre av dem fra regionale vitensentre) og ni lærere fra skoler som museumspedagogene samarbeidet med, deltok i prosjektet. Først ble alle deltakerne intervjuet for å kartlegge hvordan de praktiserte samarbeidet mellom museum og skole, og om de samarbeidet godt nok til å sikre læring og forståelse hos elevene (Frøyland & Langholm 2009). Intervjuene avdekket et tydelig rom for forbedringer: Museumspedagoger evaluerer sjelden det pedagogiske tilbudet og vet derfor lite om elevers utbytte av museumsbesøket, og museumstilbudet som gis elevene, er preget av at det skal være mulig å gjennomføre for mange elever på kort tid. [ ] Lærerne påpeker at tiden er for knapp til å rekke å gjøre forarbeid og etterarbeid. [ ] Derfor blir museumsbesøket mer en fridag for elevene, i stedet for at det utnyttes som en læringsressurs. Museumsbesøket blir stående isolert i forhold til skoleundervisningen og mister muligheten til å gi elevene det unike læringsutbyttet det har potensial til. (Frøyland & Langholm 2010: 8) 5 Se også Frøyland 2003, Frøyland & Håberg 2007, Frøyland et al. 2008, Langholm & Frøyland 2008, Frøyland & Langholm 2009, Langholm & Frøyland 2010 og Frøyland under utgivelse, 6 Frøyland & Langholm bruker konsekvent benevnelsen museumspedagog, uavhengig av om arbeidsplassen er et kunstmuseum eller et vitensenter. 10

13 Fra Klimatoppmøte på VilVite i regi av Teknologirådet. Samarbeid med VilVite, Nordahl Grieg videregående skole og Universitetet i Bergen. (Foto: Bjørn Erik Larsen/VilVite) Høsten 2006 ble det så arrangert et ukelangt kurs for deltakerne, med fokus på de didaktiske mulighetene innenfor Kunnskapsløftet sett i lys av blant annet Frøylands (2003) teorier om mange erfaringer i mange rom, Blythes (1997) teorier om undervisning for forståelse og Gardners (2006) teorier om multiple intelligenser. På bakgrunn av dette fikk deltakerne i oppgave å utvikle nye undervisningsopplegg som brukte både klasserommet og museet som læringsarena, og hvor elevenes læringsutvikling ble evaluert underveis. Åtte av disse undervisningsoppleggene herav to rettet mot vitensentre (henholdsvis Vitenfabrikken i Sandnes og Vitengarden Jærmuseet) beskrives av sine respektive opphavsmenn hos Frøyland & Langholm (2010: 14-79). Frøyland og Langholm arbeider med å ferdigstille en artikkel som presenterer resultatene av dette prosjektet. Denne er planlagt publisert innen utgangen av Hovedkonklusjonen, som blir gjengitt hos Frøyland (under utgivelse), er at denne samarbeidsmodellen anbefales når nye undervisningsmoduler skal utvikles ved museer og vitensentre. Med utgangspunktet i et felles didaktisk ståsted styrkes både kommunikasjonen og den gjensidige forståelsen mellom museumspedagog og lærer. Samarbeidet innebærer at læreren blir fortrolig med museets/vitensenterets mulighetsrom, og museumspedagogen får gjort seg kjent med læreplanen og skolens klasseromshverdag. Denne arbeidsformen er imidlertid svært tid- og ressurskrevende, og vil altså derfor først og fremst egne seg i en piloteringsfase for nye moduler. Frøyland anbefaler at 11

14 museene (vitensentrene) knytter til seg adopsjonsskoler og at de trekker lærere fra disse skolene inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Hun fremholder også at museumspedagogene i større grad bør frigjøres til å holde lærerkurs, til å bruke mer tid på evaluering av undervisningsoppleggene, og til tettere samarbeid med adopsjonsskolene. Innenfor et slikt regime vil undervisningsmodulen kunne integreres godt i den øvrige skoleundervisningen, og lærerne vil i mye større grad kunne gjennomføre museumsbesøket med sin egen klasse, uten følge av museumspedagogen. Vitensenteret som læringsarena Forskning på museer og vitensentre som læringsarenaer er en veletablert disiplin innenfor internasjonal didaktisk forskning. Australske Léonie Rennie og amerikanerne John Falk og Lynn Dierking er blant de mest siterte forskerne her, og de er alle tre opptatt av såkalt informal science learning (Rennie 2007). Falk & Dierking (2000) fremstiller læringsprosessen ved et museumsbesøk som et samspill mellom tre ulike kontekster den personlige kontekst (hvem du er), den sosiale kontekst (hvem du er sammen med) og den fysiske konteksten. Disse tre kontekstene gir opphav til åtte nøkkelfaktorer for læring i en museumssetting ( The Contextual Model of Learning ): Personal Context 1. Motivation and expectations 2. Prior knowledge, interests and beliefs 3. Choice and control Sociocultural Context 4. Within-group sociocultural mediation 5. Facilitated mediation by others Physical Context 6. Advance organizers and orientation 7. Design 8. Reinforcing events and experiences outside the museum (Falk & Dierking 2000: 137) Dierking & Falk (2003) understreker imidlertid at selv om den fysiske konteksten som et museum eller vitensenter utgjør er spennende og fascinerende, må den for at elevene skal oppnå læring, settes i sammenheng med de fysiske læringskontekstene de befatter seg med ellers. Langholm & Frøyland utlegger: Læring inntreffer og utvikles sjelden gjennom en enkeltstående opplevelse. Snarere oppstår læring generelt, og i realfag spesielt, som noe kumulativt og over tid, gjennom myriader av opplevelser (2008: 55) I Israel er det gjennomført omfattende didaktiske studier av skolebesøk ved fire museer/vitensentre, og det viser seg at ikke alle museumsbesøk gir så godt faglig utbytte for elevene (Bamberger & Tal 2006). Det viser seg at museumspedagogene bedriver det Bamberger & Tal kaller autoritær kunnskapsoverføring og som de mener gir elevene lite læringsutbytte. Tal et al. (2005) dokumenterer at lærerne betrakter museene som viktige læringsarenaer, men at de i liten grad gjør for- og etterarbeid i tilknytning til besøket, og at de dessuten inntar en passiv rolle under museumsbesøket. Amerikanske studier har vist at elevenes læringsutbytte blir merkbart bedre dersom læreren deres deltar aktivt under museumsbesøket (Kisiel 2003). 12

15 Bamberger & Tal (2006) konkluderer med følgende råd til skolebesøk ved museer og vitensentre (oversatt og gjengitt hos Langholm & Frøyland 2008: 56): 1. Elevene bør tilbys noen oppgaver eller aktiviteter som bare kan gjennomføres på museet 2. Elevene bør løse oppgavene sammen med andre elever 3. Undervisningen på museet må være tett koblet til skoleundervisningen Bamberger & Tal anfører at dersom museumsbesøket ble styrt i henhold til disse tre premissene ville besøket engasjere elevene til å ta kontroll over egen læring og til å koble ny kunnskap til tidligere erfaringer og kunnskap. Disse israelske funnene rimer godt med funnene til Langholm & Frøyland (2010), og også med funnene til Lene Naustdal, som i masteroppgaven Skolebesøk på vitensenter hva er hensikten? (2008) intervjuet vitensenterpedagoger og elever ved flere vitensentre. Naustdal fant at det ikke er samsvar mellom lærernes og vitensenterets mål for besøket, det er uavklarte ansvarsområder, vitensentertilbudet har ikke tydelig nok relevans til det aktuelle skolearbeidet, og man har ikke kontroll over elevenes læringsutbytte. I masteroppgaven Leik eller læring ønsket Inge Håvard Jore (2010) å finne ut om et vitensenterbesøk for en syvendeklasse kan bidra til å gi elevene bedre utbytte både med hensyn til læring og interesse, enn ordinær naturfagsundervisning i samme emne for en tilsvarende syvendeklasse. Jore gjennomførte både kunnskapstester (pre- og post-) og intervjuer, men fant ikke belegg for å hevde at vitensenterbesøket gir bedre faglig læringsutbytte enn vanlig klasseromsundervisning. Jore påpeker på samme måte som Langholm & Frøyland at samarbeidet mellom vitensenter og lærer er for dårlig; læreren deltar ikke i planlegging i forkant av besøket, forholder seg passiv under besøket, og har ikke tid til å gjøre etterarbeid. Mi oppfatning av læraren som var på vitensenteret, var at han først og fremst ville at elevane skulle oppleve forsøk dei ikkje kunne gjere på skulen, og ha ein moro og annleis form for naturfagsundervisning. (Jore 2010: 52) Kai Morten Overå har skrevet masteroppgaven Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton Energirom (2010), hvor han undersøkte i hvilken grad elevers kunnskaper og forestillinger om energibegrepet ble påvirket av et besøk ved Newton Energirom Trondheim 7. Her gjennomgår alle niendeklasseelever i Trondheim kommune et undervisningsopplegg knyttet til fossilt brensel og fornybare energikilder, med forarbeid, et besøk som strekker seg over to dager med blant annet rollespill, og etterarbeid. En vitensenterpedagog ( newtonlærer ) følger klassene under besøket, og klasselærer ( besøkslærer ) har klart definerte oppgaver under besøket. Overå gjennomførte undersøkelser på to klasser, med spørreskjema (pre- og posttest av kunnskaper og begrepsforståelse), observasjon under vitensenterbesøket, og elevintervjuer. Hans konklusjon er at læringsutbyttet er 7 Newton Energirom Trondheim, et av de tidligere omtalte newtonrommene, ble finansiert av Statoil, utviklet av FIRST Scandinavia og overtatt i juni 2010 av Trondheim kommune, NTNU Vitenskapsmuseet og Vitensenteret i Trondheim etter et år med pilotering. 13

16 Favner vitensentrene vidt nok i møtet med de unge? (Illustrasjonsfoto: Augon Johnsen / VilVite) signifikant positivt, både med hensyn til begrepsforståelse og med hensyn til begrepsforståelse. Overås undersøkelser sier imidlertid ikke noe om læringsutbyttet er bedre eller dårligere enn hva tilfellet ville vært med tradisjonell klasseromsundervisning. Dette er i seg selv et sentralt spørsmål i naturfagdidaktisk forskning, som også Jore (2010) tar for seg: Gir praksisaktiviteter i naturfagsundervisningen (herunder vitensenterbesøk) bedre læring enn teoriorientert lærebokundervisning? Hoffstein & Lunetta (2003) konkluderer med at det er vanskelig å finne en enkelt sammenheng mellom kompetanseoppnåelse og praktisk laboratoriearbeid, men at laboratoriearbeid resulterer i positive og forbedrede holdninger til faget. Hoffstein & Lunetta anbefaler at praksisaktiviteter bør ha 14

17 en helhetsskapende funksjon i forhold til læringsstoffet, og at de kan brukes som utgangspunkt for å styrke kognitiv forståelse, bearbeidelse, diskusjon og refleksjon i undervisningen. PISA-undersøkelsen viste heller ingen direkte sammenheng mellom mengde forsøk i undervisningen og naturfagsprestasjoner faktisk var korrelasjonen svakt negativ for Norges del (Kjærnsli et al. 2007: 114). Kjærnsli et al. understreker likevel at praktisk øvingsarbeid er viktig i kraft av seg selv, som et allmenndannende element i naturfagene. Et annet iøynefallende og vitensenterrelevant resultat fra PISA er at fokus på prosjektarbeid og fri utforskning av idéer har tydelig signifikant negativ korrelasjon med naturfagsskår. Kjærnsli et al. kommenterer: Det vi ser i resultatene her, reflekterer trolig det nokså åpenbare i at det er lett å gå seg vill i det naturfaglige landskapet hvis egne idéer alene skal være ledestjerne (op.cit. 116). Bamberger & Tal (2006: 81) klassifiserer vitensentrenes undervisningsopplegg i tre kategorier; 1) opplegg uten valgfrihet, 2) opplegg med begrenset valgfrihet og 3) opplegg med fullstendig valgfrihet. Her konkluderes det med at opplegg med begrenset valgfrihet gir mest effektiv og mangfoldig læring. Newtonrommene er eksempel på vitensenterlignende etableringer hvor det er lagt en forholdsvis strengt formell struktur rundt besøkene; elevene gjennomfører et klart definert for- og etterarbeid støttet av læreren sin, læreren gis en aktiv rolle under besøket, og vitensenterpedagogene veileder elevene fra stasjon til stasjon innenfor et ganske stramt tidsskjema. Både elever og lærere gjennomfører nettbasert evaluering av undervisningsmodulen. Hva som er den optimale balansen med tanke på grad av valgfrihet for undervisningsopplegg ved vitensenteret, vil opplagt avhenge av mange faktorer. Men et vitensenter er i alle fall vesensforskjellig fra et tradisjonelt museum i den forstand at det har som eksplisitt hovedformål å formidle kunnskaper og læring til de besøkende. Rennie (2007: 126-) hevder riktignok at museet som en fri og uformell læringsarena bærer i seg viktige kvaliteter for undervisning. Ikke desto mindre dersom skolen skal kunne prioritere å bruke vitensenteret som et fast innslag i realfagsundervisningen, må oppleggene nesten være så strukturerte at læreren kan være forvisset om at elevene får gjennomgått viktige deler av pensum i løpet av besøket. Vitensenteret som holdningsskaper og samfunnsbygger Barn- og ungdomsundersøkelsen 2008 viste at det hadde vært en nedgang i interessen for forskning og realfag siden 1999, til tross for at 34 % av respondentene ( barn og unge) oppgav at de hadde besøkt et vitensenter (Synovate 2008). Dette kan tyde på at et vitensenterbesøk alene ikke har vært nok til å vekke de unges interesse, men en forandring i interessen for realfag og forskning kan skyldes mange påvirkningsfaktorer. Nedgangen som det vises til i undersøkelsen kan f.eks. være knyttet til de 66 % av respondentene som ikke hadde fått mulighet til et vitensenterbesøk. ROSE (The Relevance of Science Education) er et internasjonalt forskningsprosjekt ledet av professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo. Over 40 land har deltatt i datainnsamlingen knyttet til ungdoms holdninger til og erfaringer med realfag og teknologi, og for Norges del har framkommet en del vitensenterrelevante funn. For eksempel drar man i tvil den didaktiske grunnsetningen om å relatere realfagsundervisningen i skolen til hverdagserfaringer for å fange elevenes interesse: 15

18 Interessen [er] nokså lav for det kjente, dagligdagse og nære, altså det som mange pedagoger ofte anbefaler. Overraskende mange elever (i våre rike nordiske land) synes derimot interessert i det mer filosofiske og undrende, ting man kanskje ennå ikke har klare svar på. (Sjøberg & Schreiner 2009: 84) Camilla Schreiner påpeker i rapporten Noen realist som passer for meg? at dette må knyttes til vårt senmoderne samfunn, hvor fag- og yrkesvalg er identitetsvalg : Nerden er ikke et moderne forbilde [ ]. Riktignok er kunnskapsrikdom høyt respektert, men den skal helst inngå i en sammenheng. Kunnskapen skal brukes til kreativitet, til å mene og stå for noe, og til å argumentere for og imot. (Schreiner 2008: 12-13) Schreiner beskriver et typegalleri med ulike prioriteringer knyttet til selvbilde og framtidig yrke. Disse typene har fått ganske selvforklarende navn Tekno-japp, Myk-japp, Idealist, Praktiker og Realist (op. cit. 34). Selv om dette først og fremst må betraktes som språklige verktøy i bearbeidingen av ROSE-data, kan det også være et interessant utgangspunkt for å diskutere om vitensentre favner vidt nok i møte med de unge. I 2005 gjennomførte Norsk Gallup en omfattende surveyundersøkelse i den såkalte Eurobarometerstudien (EB-studien). Sjøberg & Schreiner (2005) sammenholder enkelte resultater fra EB-studien Fra et arrangement på Bamsesykehus på Vitensenteret Sørlandet, i samarbeid med Sykehuset i Arendal. (Foto: Kine Wangerud) 16

19 med ROSE. EB-studien viste at nordmenn besøker museer og vitensentre i betydelig større grad enn den europeiske gjennomsnittsbefolkningen, og Norge ligger foran for eksempel Danmark og Finland når det gjelder vitensenterbesøk. I ROSE ligger imidlertid de nordiske landene ganske likt når det gjelder besøksfrekvens til vitensentrene, og langt etter en del asiatiske land (op. cit ). Sjøberg og Schreiner oppsummerer de to undersøkelsene med at Folk i Norge har i hovedsak et godt, men slett ikke ukritisk, forhold til forskning, vitenskap og teknologi. Dette viser seg på mange måter: når det gjelder interesser og aktiviteter, gjennom tillit til forskerne, og gjennom en rekke holdninger, synspunkter og verdier. Også kunnskapsnivået, målt med enkle faktaspørsmål, er nokså høyt, og det har øket de siste årene. Menn har atskillig høyere kunnskapsskåre enn kvinner. Det kan imidlertid synes som om nivået blant den yngste aldersgruppen (15-24 år) er lavere enn for de noe eldre, spesielt gjelder det unge menn. (op. cit. 5) Innenfor forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som ser på ungdommers utdanningsvalg generelt og bortvalg av realfag spesielt, gjennomførte man høsten 2008 en spørreundersøkelse blant førsteårsstudenter ved universiteter og høgskoler. Ett av temaene var her hvilke inspirasjonskilder utenfor skoleverket som hadde påvirket studentenes utdanningsvalg, og populærvitenskaplige inspirasjonskilder tilskrives i rapporten en betydelig rekrutteringseffekt. Over halvparten av respondentene oppgav å ha blitt inspirert av populærvitenskap på TV, og omtrent en tredel har fått motivasjon fra bøker og blader. Også filmer/tv-serier og avisoppslag ser ut til å ha vært viktige for mange (ca 20 % sier at dette har gitt betydelig inspirasjon). Når det gjelder museer og vitensentre er det over 15 % som sier at dette har gitt inspirasjon og motivasjon; vitensentre blir oppgitt som mer styrende for valg enn rådgivere på skolene og reklamekampanjer (Schreiner et al. 2010, KD 2010: 18). I forordet til den siste strategiplanen for styrking av realfagene, Realfag for framtida, understreker forskningsministeren og kunnskapsministeren at de overordnede målene for satsingen er å styrke elevenes og studentenes kompetanse i realfag, øke interessen for realfag og styrke rekrutteringen og gjennomføringen på alle nivåer, ikke minst blant jentene (KD 2010: 5). Hva som ligger bak den skjeve kjønnsbalansen i rekrutteringen til matematiske realfag og teknologi er også et viktig spørsmål i Vilje-con-valg. Oppsummeringen til Schreiner et al. (2010) konkluderer med at utdanningsvalg i det senmoderne samfunnet handler om selvrealisering, og jentene er noe mer opptatt av idealisme og mening enn guttene. Jenter synes også å ha lavere mestringsforventning enn gutter, og de mangler i mange tilfeller kvinnelige rollemodeller innenfor realfagene som de ønsker å identifisere seg med (op. cit.). Etter arbeidet med ROSE konkluderer Schreiner: Skal jenter velge teknologi, må de synes det virker spennende. Da må faget vises fram i en sammenheng som vekker jenters oppmerksomhet, for eksempel teknologier for bedre medisinske behandlinger. [ ] Hvis jenter velger bort realfag fordi det ikke passer til deres feminine identitet, kan løsningen være å endre fagenes maskuline image. (Schreiner 2008: 25, 7) Internasjonalt er norske fagdidaktikere for tiden involvert i et prosjekt som er nært beslektet med ROSE og Vilje-con-valg IRIS (Interests & Recruitment i Science). Våren 2010 ble det samlet inn spørreskjema-svar fra 1350 norske realfagstudenter, og fra 5000 realfagstudenter i fire europeiske partnerland. På prosjektets nettside framgår det: 17

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Evaluering av vitensenterprogrammet Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Bakgrunn Nasjonalt vitensenterprogram med regioninndeling og programstyre (bl.a Forskningsrådet/ABMu) Styrking av

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10)

Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10) TP/28.04.2011 Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10) Året 2010 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Tilskudd til drift av regionale vitensentre har i 2010 fått sin egen post i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Strategi for vitensentrene 2016 2019. Program Vitensenterprogrammet VITEN

Strategi for vitensentrene 2016 2019. Program Vitensenterprogrammet VITEN Strategi for vitensentrene 2016 2019 Program Vitensenterprogrammet VITEN Strategi for vitensenterprogrammet 2016 2019 Program Vitensenterprogrammet (VITEN) Norges forskningsråd 2016 Norges forskningsråd

Detaljer

- hva har vi lært så langt?

- hva har vi lært så langt? - hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken

Detaljer

Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006)

Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006) Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006) Innholdsfortegnelse Vitensentersatsningen Statusrapport 2006...2 Bakgrunnen for satsningen på vitensentre...2 Fordeling av midler...3

Detaljer

Lære gjennom å gjøre

Lære gjennom å gjøre Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i

Detaljer

Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2007 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2007: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2007 økt med 100.000 til nær 420.000

Detaljer

Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) TP/23.03.2010 Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2009 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Året 2009 er siste år i andre periode av VITEN-programmet (2007-09). Avslutningen

Detaljer

Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)

Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2014 VITEN-programmet skulle etter planen avsluttes i 2014, men Forskningsrådet ble oppfordret av Kunnskapsdepartementet til å forlenge perioden

Detaljer

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Konferanse i Bergen 6.-7. september 2012 Vilvite Universitetsmuseet i Bergen Flybuss til Flesland Flybuss fra Flesland Rica Hotel Flybuss til

Detaljer

Årsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)

Årsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Årsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2013 VITEN/Styreaktiviteter Programstyret for VITEN består av: Førsteamanuensis Merethe Frøyland, Naturfagsenteret, leder. Rektor Hilde Hov,

Detaljer

Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland

Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Evalueringen av Norges vitensenter i sammandrag Vitensenterkonferensen, Oslo, 11.11.2009 De regionale vitensentrene i

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

De regionale vitensentrene

De regionale vitensentrene De regionale vitensentrene Et viktig virkemiddel i den nasjonale realfagssatsingen Foto: Vitensenteret Sørlandet Samling 2 for realfagskommuner 26. 27. november 2015 2015: 9 regionale vitensentre som dekker

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

Håndbok for prosjekteier

Håndbok for prosjekteier Denne håndboka inneholder alle elementer som er viktige i utviklingen av en Newton-modul. Noe av innholdet vil være standardisert av FIRST Scandinavia, mens andre elementer må utvikles av den enkelte prosjekteier.

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Bakgrunn. VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre. Innholdsfortegnelse

Bakgrunn. VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre. Innholdsfortegnelse VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 1 Strategi- og kriterieutvalget og vitensenterstyret... 2 Styrking av realfagskompetanse... 2 Vitensenterpedagogikk

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Udeskolepædagogik i Norden

Udeskolepædagogik i Norden Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag?

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Hvordan gjøre naturfag spennende og engasjerende? Praktisk etterutdanning i naturfag Forskerfabrikken tilbyr praktisk

Detaljer

Vi klekker ut fremtidens forskere!

Vi klekker ut fremtidens forskere! Vi klekker ut fremtidens forskere! Forskerfabrikken stimulerer barns interesse for naturvitenskap og forskning. Flere tusen barn har gått på Forskerfabrikkens forskerkurs. Men barna mister ikke denne interessen

Detaljer

Nytt og relevant fra NaturfagsNorge

Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Anders Isnes Bodø 12. oktober 2011 St.melding nr 22: Ungdomstrinnet Motivasjon - Mestring Muligheter Hvorfor og hvordan? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

REALFAGKRISE I NORGE?

REALFAGKRISE I NORGE? TEMA KUNNSKAP OG KOMPETANSE REALFAGKRISE I NORGE? Av professor Svein Sjøberg og forsker Camilla Schreiner, Universitetet i Oslo Fra mange hold, både fra næringsliv og utdanningssektoren, får man høre at

Detaljer

BODØ 29. - 30. OKTOBER 2012

BODØ 29. - 30. OKTOBER 2012 Bildene er fra Newton nettverkssamling 2011 Invitasjon til Newton nettverksamling BODØ 29. - 30. OKTOBER 2012 Det gleder oss stort å invitere våre venner til en ny inspirerende samling i Bodø! Vi legger

Detaljer

Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. 2012

Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. 2012 1 SKOLELABORATORIET Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. Av Nils Kr. Rossing Vitensenteret/Skolelaboratoriet ved NTNU 2 SKOLELABORATORIET Fire masteroppgaver

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Rapport fra prosjektet Mineralinteresse blant unge med forslag til hovedprosjekt for Longyearbyen Kort om bakgrunnen for prosjektet:

Rapport fra prosjektet Mineralinteresse blant unge med forslag til hovedprosjekt for Longyearbyen Kort om bakgrunnen for prosjektet: Rapport fra prosjektet Mineralinteresse blant unge med forslag til hovedprosjekt for Longyearbyen Kort om bakgrunnen for prosjektet: Det langsiktige målet er å øke interessen for mineralnæringen blant

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Viten og vilje. Høgskolen i Lillehammer. Masteroppgave

Viten og vilje. Høgskolen i Lillehammer. Masteroppgave Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave Viten og vilje En kvantitativ undersøkelse av vitensentre som inspirasjonskilde til ungdoms ønske om å velge realfaglig utdanning av Marte Helene Foss Master i pedagogikk

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Vitensenterprogrammet: Strategi 2009-11

Vitensenterprogrammet: Strategi 2009-11 Vitensenterprogrammet: Strategi 2009-11 Versjon av INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 1 Oppdraget fra KD... 1 Dårlig samsvar mellom ambisjoner og ressurser... 2 Rammebetingelser og utfordringer... 3 Institusjonsbygging...

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Presentasjon for FUS - NTNU 2. desember Camilla Nereid Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Presentasjon for FUS - NTNU 2. desember Camilla Nereid Nasjonalt senter for realfagsrekruttering Presentasjon for FUS - NTNU 2. desember 2010 Camilla Nereid Nasjonalt senter for realfagsrekruttering Realfag for framtida Strategi for styrking av realfagene 2010-2014 Realfag for framtida Strategi for

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011

Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Naturfagsenteret Styrke kompetansen i og motivasjon for naturfag hos elever og lærere. Senteret skal bidra til

Detaljer

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Grimstad møtet: Stimulere til diskusjon og FOU virksomhet for kommende læreplanrevisjoner

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009

Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Etter behandling i Hovedstyrets møte 24. april 2008 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Etter behandling i Hovedstyrets

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom

Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom Kai Morten Lilleås Overå Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom - Fokus på energibegrepet Masteroppgave i naturfagdidaktikk EDU3910 2010 ii iii Forord Å skrive en masteroppgave er

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Ungdoms utdanningsvalg generelt - jenter spesielt. Marianne Løken / rekrutt Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo ECWT, 30.9.09 Foto: Shutterstock

Ungdoms utdanningsvalg generelt - jenter spesielt. Marianne Løken / rekrutt Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo ECWT, 30.9.09 Foto: Shutterstock Ungdoms utdanningsvalg generelt - jenter spesielt Marianne Løken / rekrutt Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo ECWT, 30.9.09 Foto: Shutterstock ROSE www.ils.uio.no/english/rose 2 Målet er åforstå:

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer