Leders forord. Gjøvik, 17. mars Kjersti B. Fremstad Leder av Oppland fylkeskommunale råd for likestilling av funksjonshemmede.

Transkript

1 Mulighetenes OPPLAND Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding 2014

2 Innhold Leders forord... 3 Medlemmer... 4 Budsjett... 4 Reglement... 4 Handlingsplan... 6 Møter avhold i Saker som har vært til behandling i rådet... 6 Følgende orienteringer ble holdt for rådet... 7 Uttalelser fra rådet... 8 Møter, kurs og konferanser Studietur/befaring ved åtte videregående skoler i fylket Samarbeid med rådet i Hedmark Konferanse for kommunale råd Råd og utvalg møter politikere Driftsstøtte

3 Leders forord Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) gjennomførte våren 2014 en fire dagers studietur blant de videregående skolene i Oppland fylke. Fylkesrådet er et rådgivende organ for både administrative og politiske beslutningsmyndigheter i Oppland fylkeskommune. Rådet jobber med et bredt saksområde, men har som navnet tilsier et spesielt fokus på likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2014 har RLF valgt å ha et ekstra fokus på skoler. I den sammenhengen gjennomførte rådet denne rundturen i Oppland for å besøke noen utvalgte skoler. Formålet med besøket var å se på skolens fysiske utforming, med tanke på universell utforming og tilgjengelighet. Rådet blir mye benyttet som rådgiver for fagenheten eiendom, og det å ha kjennskap til hvordan skolen faktisk ser ut, og hva som er utfordringen på den enkelte skole er nyttig denne sammenhengen. Videre ønsket rådet å få informasjon om hvordan skolene praktiserer tilrettelegging av skolehverdagen for elever med spesielle behov, hvordan dette i praksis gjennomføres, hvor mange dette gjelder, i hvilken grad elever med enkeltvedtak deltar i det ordinære klassemiljøet, hvordan arbeidet med utarbeidelse og oppfølging av individuell opplæringsplan (IOP) er, samt erfaringer med ansvarsgrupper. I forkant av rundturen fikk RLF en grundig gjennomgang fra rådgivere ved inntaksenheten for videregående opplæring i Oppland, hvor temaet var praktisering av spesialundervisning, og rådet fikk en forståelse for at dette fungerer svært godt ved alle fylkets videregående skoler. Det er viktig for rådet å presisere at det her jobbes på systemnivå, ikke med enkelt individer, og at formålet med besøket var å lære mer om ulike måter å organisere dette arbeidet på, og få innspill på områder som er utfordrende å håndtere. Målet med studieturen har ikke på noen måte vært å kontrollere eller komme med noen pekefinger, og rådet har i ettertid forsøkt å oppsummere de viktigste innspillene fra studieturen. Forhåpentligvis kan disse være til inspirasjon for så vel administrasjonen som for politikerne i fylket. Det ble utarbeidet er rapport i etterkant av studieturen, som går nærmere inn på de ulike funnene vi gjorde. En av hovedoppgavene til RLF i Oppland er å bistå, følge opp og veilede de kommunale rådene. Dette gjør vi blant annet gjennom vår årlige konferanse. Her er det godt oppmøte fra kommunene, samtidig som at vi ser det er de samme kommunene som sliter år på år med å få på plass en ordentlig representasjonsordning. Frem mot valget 2015, og oppnevning av nye kommunale råd vil RLF bistå kommunene med dette arbeidet. Avslutningsvis vil jeg takk både administrasjon og politikere for samarbeidet som vi har hatt i Oppland Fylkeskommune er opptatt av å lykkes med sitt arbeid og sine prosjekter- og er flinke til å involvere RLF i sitt daglige arbeid. En spesiell takk til fagenheten for eiendom, som gang på gang ønsker innspill og forslag på veldig konkrete spørsmålsstillinger. I årsmeldingen presenteres i korte trekk det fylkesrådet har jobbet med i løpet av det siste året. Gjøvik, 17. mars 2015 Kjersti B. Fremstad Leder av Oppland fylkeskommunale råd for likestilling av funksjonshemmede.

4 4 Mulighetenes Oppland Medlemmer For valgperioden består rådet av følgende medlemmer: Bjug Ringstad leder t.o.m 30. april 2013, NHF/SAFO Kjersti B. Fremstad leder f.o.m. 1. mai 2013, NHF/SAFO Ingeborg Sandbakken, nestleder, NRF/FFO Iver Hofsmarken, LHL/FFO Liv Leine, NFU/SAFO Reidun Aaboen, NBF/FFO Palmar Ruste, HLF/FFO Eli Jørgensen, NFF/FFO Vararepresentanter: Kjersti Fremstad (NHF/SAFO), leder av rådet f.o.m. 1. mai 2013 Beate Irgens (LHL/FFO) Kirsten Engen (NHF/SAFO) Arvid Droslum (NFU/SAFO) Fast sekretær for rådet: Berit Johannessen Budsjett For 2014 hadde rådet et budsjett på kr ,-. (Dette inkludert driftsstøtte til funksjonshemmedes organisasjoner med lokallag i Oppland). Reglement Reglement for fylkeskommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede: 1 Hjemmel Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. av 17. juni 2005 trådte i kraft 10. september Formål Rådet benevnes Fylkeskommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede (Rådet). Rådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen, statlige etater på fylkesnivå, kommuner og andre offentlige instanser og institusjoner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktig for dem. Rådet arbeider etter den politiske målsettingen om full deltaking og likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. FN s standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming skal være et sentralt redskap i dette arbeidet. Universell utforming skal være et sentralt begrep i rådets arbeid. Intensjonen med rådet er å medvirke til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til de fylkeskommunale og kommunale tjenestene som er nødvendig for deres livskvalitet. Rådet skal medvirke til å synliggjøre og bidra til å løse de behov de ulike grupper med nedsatt funksjonsevne har.

5 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding Sammensetning og oppnevning Rådet består av 7 medlemmer med varamedlemmer valgt av Fylkestinget for den fylkeskommunale valgperioden etter forslag fra de funksjonshemmedes organisasjoner i fylket. Fylkestinget velger leder og nestleder. Rådet velger arbeidsutvalg. Rådet kan foreslå representanter til nytt råd og andre utvalg. 4 Mandat og arbeidsområde Rådet skal ha til behandling alle saker som er av betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal gis anledning til drøftinger mellom rådets medlemmer, og mellom rådets medlemmer og representanter for offentlige instanser og institusjoner hva angår spørsmål av betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal holdes løpende orientert om aktuelle saker som er under arbeid i fylkeskommunen. Rådet skal i samarbeide med fylkesrådmannen utarbeide retningslinjer for behandling av spesielle saker. Rådet skal se til at brukernes erfaringskunnskap tas med i saks- og planprosessen. Brukermedvirkningen skal være reell, dvs. at rådet må komme inn tidligst mulig i planprosesser. Rådet kan selv ta opp saker som de mener er viktig. Referat fra rådsmøtene skal følge saksdokumentene til de fylkeskommunale organ. Rådet skal medvirke til at alle samfunnsskapte barrierer blir fjernet. Rådet skal kunne ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse-, pleie- og omsorgstjenestene. Rådet skal drive informasjonsarbeid overfor statlige etater, fylkeskommunen, kommuner, organisasjoner og allmennheten. Det skal ikke tillegges forvaltningsoppgaver til rådet, slik som f.eks. forvaltning av fylkeskommunale tilskudd til interesseorganisasjoner. 5 Sekretariat og økonomi Fylkesrådmannen skal sørge for praktisk tilrettelegging og gjennomføring av rådets møter og arbeid, saksforberedelse og føring av møtebok. Sekretariatet står for iverksetting og distribusjon av vedtak og behandling av inngående og utgående post. Rådgivnings- og informasjonsfunksjon overfor rådets medlemmer og de enheter som er nevnt i 3 tillegges sekretariatet. Sekretariatet holder oversikt over rådets budsjett og økonomi. Andre arbeidsoppgaver kan tillegges sekretariatet. Fylkeskommunen dekker utgiftene til rådet, og rådet skal disponere eget budsjett. Rådet utarbeider forslag til budsjett for det påfølgende budsjettår. Rådet skal uttale seg før fylkestinget vedtar budsjettet. 6 Møter Rådet holder møte minst fire ganger i året. For øvrig innkalles rådet når leder eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Arbeidsutvalgt holder møter så ofte rådet finner det formålstjenlig. Møteplan utarbeides. Møter innkalles normalt med minst sju dagers varsel. Saksdokumenter sendes rådets medlemmer/ varamedlemmer. Det føres referat fra møtene. Referatet sendes rådets medlemmer/varamedlemmer, og kommunale råd i fylket. Særutskrift av møtebok angående spesielle saker sendes til behandlende organ. Sekretariatet må medvirke til at alle saker som skal behandles i rådet kommer dit i god tid. For at blinde og synshemmede skal kunne lese dokumentene, må de foreligge i egnet elektronisk form. Rådet utarbeider handlingsplaner, forslag til budsjett og årsmelding som legges fram for Fylkestinget. Rapporten sendes sentraladministrasjonen, sektorlederne, funksjonshemmedes organisasjoner, kommunale råd i fylket og Statens råd for funksjonshemmede.

6 6 Mulighetenes Oppland Handlingsplan Rådets fokusområder: Universell utforming Oppfølging av kommunale råd Årlig, åpen konferanse med aktuelt (synlig og tydelig) tema Forsvare og revitalisere intensjonene og ideologien i ansvarsreformen Formalisere samarbeidet med Fylkesrådet for likestilling av funksjonshemmede i Hedmark (og eventuelt andre nabofylker) Invitere til regelmessig kontakt med brukerutvalget ved Sykehuset Innlandet (1 2 ganger årlig) Styrke kontakten med politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen Aktiv oppfølging av fylkeskommunale saker Rådet hadde i 2014 spesielt fokus på den videregående opplæringen: Hvordan blir elevene i de videregående skolene ivaretatt? Gis ungdom med funksjonsnedsettelse reelt innhold i skolehverdagen? Møter avhold i 2014 Det ble avholdt ordinære møter i rådet 23. januar, 25. februar, 8. april, 15. mai, 17. juni, 5. september og 13. november Rådet gjennomførte studietur/befaring på 8 videregående skoler i fylket dagene mars Det ble gjennomført samling med rådet i Hedmark 4. og 5. september. Rådet arrangerte konferanse for de kommunale rådene oktober 5. desember ble det arrangert felles møte for alle råd og utvalg i fylkeskommunen Saker som har vært til behandling i rådet 1/14: Regional plan for folkehelse i Oppland , Handlingsprogram /14: Årsmelding 2013, Fylkeskommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede 3/14: Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, høring 4/14: Høring lokal inntaks- og formidlingsforskrift 5/14: Dimensjonering av påbygging Vg3 til generell studiekompetanse 6/14: Møtedatoer /14: Regionalt handlingsprogram 2015 Rådet gjennomgår i møtene aktuelle og relevante fylkesutvalgs- og fylkestingssaker.

7 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding Følgende orienteringer ble holdt for rådet 23. januar Heidi Thuve, rådgiver fagenhet videregående opplæring, orienterte om følgende ved de videregående skolene i fylket: 1. Hvordan spesialundervisningen er organisert og følges opp; individuell opplæringsplan, ansvars gruppe samt strukturen på spesialundervisningen 2. Hvilke tilbud og tiltak skolene har. 3. Gjennomføringen. Jon Solbakken, fagenhet eiendom, orienterte om status uu og tilgjengeligheten ved de videregående skolene i fylket. 8. april Handlingsprogram for folkehelse: Folkehelsekoordinator Ane Bjørnsgaard orienterte til saken, sammen med rådgiver Wibeke Børresen Grope fra Regionalenheten. Universell utforming ved de videregående skolene i fylket: Prosjektleder Jon Solbakken og Bjørn Helge Johansen fra fagenhet eiendom deltok i møtet. Jon Solbakken gikk igjennom FR-sak om «Utbedringstiltak i perioden » samt bildene som ble tatt under studieturen. 15. mai Orientering om «Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland» ved rådgiver Wibeke Børresen Gropen: Fagenhet eiendom presenterte utbyggingsplaner ved Lillehammer og Vinstra vgs, ved hhv rode Rønning og Vegard Brude Wærås: Det ble redegjort for planer og tegninger. Rådet inkluderes videre framover i byggeprosessen. 17. juni Orientering og drøfting om «Høring endring i byggteknisk forskrift»: ved rådgiver Henrik Natvig og teamleder Kristin Lie Kjelstad. Status fra fagenhet eiendom: Rådgiver Jon Solbakken orienterte om status og om økonomien i saken. 13. november Gjennomgang av folkehelseundersøkelsen i Oppland: Folkehelsekoordinator Ane Bjørnsgaard og rådgiver Wibeke Børresen Gropen gikk grundig igjennom resultatene fra undersøkelsen. Regionalt Handlingsprogram: Rådgiver Guri Oldertrøen orienterte.

8 8 Mulighetenes Oppland Uttalelser fra rådet Innspill til Handlingsprogram for regional plan for folkehelse i Oppland: Det fylkeskommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede er opptatt av at planen skal inkludere de riktige målgruppene. Tiltak må rettes mot de som ikke allerede er aktive, og som er ressurskrevende. Det er en markert overvekt av elitegrupper, og det brukes store ressurser på de som allerede er i den målgruppen. Vi er alle ansvarlige for egen helse, men ikke alle er i stand til å ta dette ansvaret. Det foregår en skjevfordeling, og en må ha en større vektlegging av ressurssvake grupper. Mange av de kommunale folkehelsekoordinatorene har for små stillingshjemler. Det er penger å spare ved å forebygge. Rådet anbefaler et sterkere fokus på blant annet overvekt og sunn skolemat på alle skoler (fra grunnskolen og videre oppover). Kosthold, aktivitet og overvekt har en sammenheng, og gode vaner er viktig. De kommunale rådene for funksjonshemmede, samt eldrerådene, bør brukes aktivt. Folkehelsekoordinatorene må gjøres oppmerksomme på at rådene eksisterer, at de er lovpålagte, og kan være en ressurs i folkehelsearbeidet. Ny Handlingsplan for universell utforming: Den forrige regjeringen hadde handlingsplanen «Norge universelt utformet 2025». Det har lenge blitt signalisert at den nye regjeringen ville følge opp denne med en ny handlingsplan som imidlertid lar vente på seg. Leder Kjersti Fremstad har sendt en henvendelse til flere av Oppland sine stortingspolitikere, og håper noen ønsker å ta tak i saken. Ordlyden i henvendelsen: «I denne sammenhengen tar jeg kontakt med deg som leder av rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnen til at jeg tar kontakt er bekymringen for det videre arbeidet med universell utforming, og regjeringens tanker om dette. Det er slik at vi i Hedmark og Oppland skal starte opp igjen og reetablere en ny nettverks- og ressursgruppe for uu. Dette er et viktig arbeid og skal munne ut i et nytt handlingsprogram for begge fylkene. Det som imidlertid er problemet er at det ikke skjer noe på dette området i BLD, og det kommer sterke signaler på at det kanskje ikke kommer noen ny nasjonal handlingsplan på uu. Her sitter mange fylker og kommuner på gjerdet og venter, sammen med oss. Faren med dette er at uu mister trykket det fortjener, og ikke minst det viktige arbeidet og grunnlaget som den rødgrønnregjeringen skapte igjennom sin handlingsplan uu blir forringet. Hvordan tenker nåværende regjering at de skal oppfylle sine ambisjoner i regjeringsplattformen, hvis de ikke ønsker å konkretisere dette arbeidet? Jeg håper dette er noe du kan se litt på, evt stille som spørsmål overfor BLD- send det gjerne videre til noen andre i stortingsgruppa som har mer ansvar for denne type saker.»

9 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding Tilskudd til arbeid med universell utforming i Prosjekt: «Kunnskapsheving for kommunaleog fylkeskommunale råd for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne»: De fylkeskommunale rådene i Hedmark og Oppland sendte våren 2014 inn søknad til BUFDIR om midler til arbeid med universell utforming. Svaret rådene mottok er følgende: Vi viser til deres søknad datert Det har i denne tildelingsrunden vært stor pågang om midler. I alt er det mottatt søknader om støtte til 31 prosjekter og totalt ca. 11,8 mill. kr, mens den totale rammen for tilskudd var på 4 mill. kr. Vedtak: Bufdir v/deltasenteret har besluttet å tildele prosjektet kr ,- Rådene har planlagt felles samling for de kommunale rådene samt kommunalt driftspersonale i henholdsvis Hedmark og Oppland våren Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk, S.nr. 14/2354 Høringssvar fra Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland Selv om det er bred politisk enighet om funksjonshemmedes rett til full samfunnsdeltakelse og likestilling, er denne målsettingen på langt nær oppfylt når det gjelder boligsituasjonen for funksjonshemmede. I høringsnotatet trekkes følgende frem: «I følge SSBs levekårsundersøkelse i 2007 var 10 prosent av boligene tilgjengelige for rullestolbrukere. Fram mot 2060 anslås tallet på brukere som årlig låner hjelpemidler å øke med 122 prosent i forhold til Hjelpemiddelbrukere 70 år og eldre anslås i 2060 å utgjøre vel 77 prosent av disse. De viktigste hjelpemiddeltypene er de som retter seg mot personer med nedsatt bevegelsesevne, det vil si rullestoler, rullatorer og liknende ganghjelpemidler. Hjelpemidler kan sammen med andre tiltak i boligen bidra til at brukerne kan bo lengst mulig hjemme.» Behovet for nye boliger er formidabelt, både for eldre og unge, og ikke minst for bosetting av flykninger. I tillegg er det kun 7 % av den bygningsmassen som vi i dag benytter til boliger som er tilgjengelig for mennesker som bruker rullestol eller annet hjelpemiddel for å bevege seg rundt. Dagens boligsituasjon preges av mangel på universelt utformede boliger som er tilgjengelige for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og dårlige finansieringsmuligheter for etablering i egen bolig. Både kommunale og fylkeskommunale myndigheter har et ansvar for at det legges til rette for en aktiv boligpolitikk, hvor det bygges boenheter som kan brukes av alle, som ligger attraktivt plassert. Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland ønsker fortsatt fokus på kvalitet i boliger og fremtidsrettet boligbygging. Dagens byggeforskrifter vil bidra til at flere kan bo hjemme i større deler av livet og kunne velge boform ut fra livsfase og livssituasjon. Forslaget til forenkling i byggetekniske kravene begrunnes med høyere byggekostnader. Både SINTEF og Arkitektbedriftene har tilbakevist at de nye byggekravene gir for store utgifter. -boligpriser- -skyldes- -ikke- -krav myndighetskrav- -er- -ikke- -arsak- -til- -okte- - boligpriser- - og- -lav- -lonnsomhet- -i- -byggenaringen

10 10 Mulighetenes Oppland Departementet legger fram følgende høringsforslag om forenkling av byggetekniske krav til boliger og boligområder: Endring av tilgjengelighetskrav i boenhet Det foreslås to alternative endringer av tilgjengelighetskrav i boenhet. A. Unntaksalternativet kun for små boenheter Unntak fra tilgjengelighetskrav for 50 prosent av de boenheter som er 50 m² BRA eller mindre i en bygning. B. Reduksjonsalternativet for alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet Krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 m og skal gjelde i kun ett rom av hver funksjon. Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland vil primært avvise høringsforslagets endringer i byggeforskriften. Endringen vil ikke medføre noen «forenkling» av forskriftene, men bare redusere krav. Alternativ B er likevel et langt dårligere forslag enn A. Enkelte av de som bruker kombistoler vil ikke kunne bruke boligen fordi det blir for liten plass. Statistikk fra NAV for utlevering av elektriske rullestoler i løpet av 2013 viser at NAV har levert ut over tre ganger så mange rullestoler i klasse B som rullestoler for klasse A (1760 kombistoler og 506 innestoler) altså er over 77 % av stoler som leveres ut kombinertstoler. Dette forholdet har vært stabilt i flere år. En reduksjon av arealet for snusirkel vil derfor hindre brukere av den mest vanlige rullestoltypen fra å kunne bruke boligene som bygges med reduserte krav. Retten til ikke å bli diskriminert er garantert av FN- konvensjonen, og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og man kan dermed bli krenket når eksisterende regelverk endres. Ut over dette, vil trangere og mer marginale løsninger gi høy slitasje på vegger og møbler ved sammenstøt og håndtering av hjelpemidler og utstyr. Det vil kunne være svært vanskelig å bruke eksempelvis pasientløfter, og de som måtte ha behov for personlig bistand vil kunne slite. Barnefamilier med behov for stellebord og barnevogn vil også tape på dette. Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland ber om at alternativ B skrinlegges. Alternativ A gir færre valgmuligheter for boligkjøpere med funksjonsnedsettelser. Sett i forhold til Reduksjonsalternativet i 1B er 1A mindre inngripende og gjør mindre skade for funksjonshemmedes muligheter for et likeverdig liv. Den offentlige diskusjonen har i utgangspunktet omhandlet boliger under 35m2. Det virker derfor unødvendig å strekke unntaksgrensen til 50m2. Dersom alternativ A blir valgt, vil vi råde regjeringen til å endre grensen til 35m2. Endring av krav til uteareal Det foreslås å fjerne kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder med småhus der det ikke er krav om heis. Videre foreslås det å redusere kravet til stigningsforhold til gangatkomst til bolig. Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland mener dagens formulering i byggeforskriften vil gi best bokvalitet for alle. Videre er rådet er kjent med at den norske topografi byr på utfordringer når det gjelder stigning på atkomstveier, og at det i enkelte tilfeller er vanskelig å oppnå stigningsforhold 1:20. Det er likevel ikke grunn til generelt å redusere brukbarheten på alle stigninger som har med bolig å gjøre.

11 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding Å redusere stigningskravet på gangvei og ramper til bolig fra 1:20 til 1:15 vil være uheldig. Nye bomiljø som etableres har levetid i svært mange år. Dersom denne løsningen ikke blir tilfredsstillende for beboerne, vil regningen for eventuell utbedring komme til dem fremfor utbygger. Etter vår mening er det mest hensiktsmessig å bygge gode bomiljø ved opprettelsen. Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland fraråder endring i byggeforskriften på dette punktet. Andre endringsforslag Det foreslås en endring i : Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 med automatisk slokkeanlegg kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan. Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland er bekymret for funksjonshemmedes muligheter for rømning fra bygg med mange etasjer. Vi frykter at det i mange tilfeller er mangelfullt når det gjelder gode organisatoriske tiltak, og at rømningsveiene i praksis ofte kan være lite egnet for assistert rømning. Når det foreslås at man først skal bevege seg en etasje ned i bygget før man kommer til en rømningsvei som leder ut, er vi redd for at mennesker med funksjonsnedsettelser kan bli stående igjen i øverste etasje og lettere bli glemt i rømningssituasjonen. Det er selvfølgelig bra med automatiske slukkeanlegg/overrislingsanlegg som øker rømningstiden betydelig. Men i enkelte raske og eksplosjonsartede branner vil overrislingsanlegget likevel ikke bremse nok på brannens utvikling. Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland mener automatisk slukkeanlegg alene ikke er god nok grunn til å gi anledning til å rømme fra underliggende etasje. Vi mener det i forskriften må settes særlige og tydelige krav til utarbeidelse av rømningsplaner, branninstrukser, hjelpemidler til assistert rømning og stedlige rutiner før rømning fra underliggende etasje kan godkjennes. Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Oppland mener den foreslåtte endringen i ikke blir tatt inn. Regionalt handlingsprogram 2015 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland behandlet saken i sitt møte , og ønsker å gi følgende kommentarer til fremlagt Regionalt Handlingsprogram for 2014: Rådet synes handlingsprogrammet er et godt stykke arbeid, og slutter seg til oppfølgingen av satsningsområdene. Under satsningsområdet 1.2, Kompetanse er rådet godt fornøyd med teksten som er skrevet, men ønsker å knytte noen tilleggskommentarer til det som i dag står skrevet. Rådet er veldig enig i en sterkere satsning mellom videregående opplæring og næringslivet/arbeidslivet. Som kjent gjennomførte rådet en studietur blant fylkets videregående skoler våren Det rådet sitter igjen med som hovedutfordringen blant skolene var problematikken omkring gråsoneelevene. Forskning og undersøkelser på dette med gråsoneproblematikk viser at de skolene som har oppnådd gode resultater har gjennomført praktisk rettede tiltak. Dette dreier seg om å gi et mindre teoretisk opplæringstilbud, i kombinasjon med arbeidsutplassering, vektlegging av programfag og lærekandidat ordningen. Rett og slett å skape mestringsfølelse!

12 12 Mulighetenes Oppland Møter, kurs og konferanser 2014 Nasjonal Helsekonferanse: Kjersti Fremstad deltok Seminar om universell utforming av reiselivet: Palmar Ruste deltok Styremøte i HLF: Palmar Ruste deltok Prosjektet «Samhandling i Valdres», møte om brukerutvalg for Valdres lokalmedisinske senter (VLMS): Liv Leine deltok Landskonferansen 2014: Ingeborg Sandbakken, Eli Jørgensen, Palmar Ruste, Reidun Aaboen, Iver Hofsmarken, Arvid Drolsum og sekretær Berit Johannessen deltok på konferansen som foregikk i Kristiansand Fylkestingssamlinger: Leder Kjersti Fremstad har vært til stede Referansegruppe for å gi innspill til Bufdirs/Deltasenterets oppfølging av loven: Leder Kjersti Fremstad sitter i referansegruppen UU Nettverksgruppe: Oppland fylkeskommune i samarbeid med Hedmark ønsker å bidra aktivt til videreføringen av arbeidet med universell utforming for Innlandet, basert på visjonen Norge UU 2025, ved reetablering av ei nettverksgruppe i UU for Innlandet. Målet for nettverksgruppas arbeid er utarbeidelse av forslag til strategi for UU i Innlandet 2025, som skal legges fram for vedtak i begge fylkestingene. Kjersti Fremstad deltar i gruppa. Til venstre: Rektor Paula O. Pedersen og elev Sverre Jortveit fra Lindesnes ungdomsskole. Til høyre: Fylkesordfører Terje Damman (H) og Helmer Espeland, rådgiver ved Kristiansand parkvesen.

13 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding Øverst: Gruppa Sound of Happines holder konsert. Nederst: Bilde fra befaring i Kristiansand.

14 14 Mulighetenes Oppland Studietur/befaring ved åtte videregående skoler i fylket Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) gjennomførte våren 2014 en fire dagers studietur blant de videregående skolene i Oppland fylke. I forkant av turen sendte rådet en henvendelse til de aktuelle skolene, hvor de inviterte seg selv til skolene og forklarte hensikten og målet med turen. Rådet jobber med et bredt saksområde, men har som navnet tilsier et spesielt fokus på likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2014 valgte RLF å ha et ekstra fokus på skoler. I den sammenhengen gjennomførte rådet rundturen i Oppland for å besøke noen utvalgte skoler. Formålet med besøket var å se på skolens fysiske utforming, med tanke på universell utforming og tilgjengelighet. Rådet blir mye benyttet som rådgiver for fagenheten eiendom, og det å ha kjennskap til hvordan skolen faktisk ser ut, og hva som er utfordringen på den enkelte skole er nyttig i denne sammenhengen. Videre ønsket rådet å få informasjon om hvordan skolene praktiserer tilrettelegging av skolehverdagen for elever med spesielle behov, hvordan dette i praksis gjennomføres, hvor mange dette gjelder, i hvilken grad elever med enkeltvedtak deltar i det ordinære klassemiljøet, hvordan arbeidet med utarbeidelse og oppfølging av individuell opplæringsplan (IOP) er, samt erfaringer med ansvarsgrupper.

15 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding I forkant av rundturen fikk RLF en grundig gjennomgang fra rådgivere ved inntaksenheten for videregående opplæring i Oppland, hvor temaet var praktisering av spesialundervisning, og rådet fikk en forståelse for at dette fungerer svært godt ved alle fylkets videregående skoler. Det er viktig for rådet å presisere at det her jobbes på systemnivå, ikke med enkelt individer, og at formålet med besøket var å lære mer om ulike måter å organisere dette arbeidet på, og få innspill på områder som er utfordrende å håndtere. Målet med studieturen var ikke på noen måte å kontrollere eller komme med noen pekefinger, og rådet har i ettertid forsøkt å oppsummere de viktigste innspillene fra studieturen. Forhåpentligvis kan disse være til inspirasjon for så vel administrasjonen som for politikerne i fylket. Bilder som viser tilgjengeligheten ved de respektive skolene er oversendt fagenhet eiendom. Fagenhet eiendom og videregående opplæring vil bli invitert til møte med rådet for overføring av erfaringer og innspill fra turen. Skolene som ble besøkt: Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule avdeling Otta Vinstra vidaregåande skule Gausdal videregående skole Lena videregående skole Gjøvik videregående skole Raufoss videregående skole Valdres vidaregåande skule Dokka videregående skole Rådets oppsummering og planer for videre arbeid Rådet ble godt tatt i mot på skolene, som satte av tid til både en spørsmålsrunde, i tillegg til en omvisning i skolens fysiske utforming. Dette var en svært nyttig og lærerik rundtur for rådet. RLF opplever at den videregående opplæringen som drives i Oppland er svært god og veldrevet, og ser at det i all hovedsak er gode holdninger omkring arbeidet med tilpasset opplæring og spesialundervisning, og at elevene blir godt ivaretatt uavhengig av funksjonsnivå. Imidlertid har rådet virkelig fått øynene opp for den økende problematikken omkring «gråsone» elevene og elever med psykiske problem, og vil derfor løfte dette inn i eget arbeid det kommende året, og setter kunnskapsheving og formidling om usynlige funksjonsnedsettelser høgt på dagsorden. Rådet håper at vi i fellesskap kan være med å løfte fokuset på dettet arbeidet inn mot både politikere og ansatte i fylkeskommunen. Etter turen ble det lagd en rapport som er oversendt blant andre alle skolene som ble besøkt, og som er blitt orientert om på ulike arenaer.

16 16 Mulighetenes Oppland Samarbeid med rådet i Hedmark Program felles møte 4. september Likestillingssenteret presenterte rapport om unge med nedsatt funksjonsevne og skolegang, samt orienterte om hvordan senteret arbeider i forhold til funksjonshemmede. Idèdugnad i forhold til etablering av ny nettverksgruppe UU: Representantene var enige om at en videreføring av prosjektet er viktig; at det krever pådrift, inspirasjon og kunnskapsspredning på ulikearenaer, som i felles planutvalg og på facebook. Riktig å ta fatt i eksisterende rapporter. Rådene kan værebidragsy tere. Skolering av politikere er viktig, bør bli en del av KS-opplæringen. Planlegging av hvordan rådene skal organisere tildelingen fra Bufdir på kr ,-: «Fra å sitte i kommunalt råd til å jobbe i kommunalt råd». Våren Målgruppe kommunale råd og driftspersonale (teknisk etat, vaktmester, brøyter etc). Laboratoriet på Gjøvik. Bidra med overnatting, tak på antall fra hver kommune. Fagkonferanse. Oppfølging i ettertid, som brosjyre etc. Program felles møte 5. september Leder Kjersti Fremstad orienterte om studieturen som rådet i Oppland gjennomførte i mars Gjennomgang Høringsuttalelse «Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk, S. nr. 14/2354: Saken ble drøftet i felles møte. Folkehelsemeldingen 2015: Saken ble drøftet i felles møte. Representanter fra de fylkeskommunale rådene.

17 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding Øverst: Konsert i Hamar Kulturhus med Kringkastingsorkesteret. Nederst: Rådgiver ved Likestillingssenteret Elin Kjellstadli Hatlestad snakker til forsamlingen.

18 18 Mulighetenes Oppland Konferanse for kommunale råd Det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne inviterte de kommunale rådene til samling dagene oktober. Samlingen var denne gangen lagt til Thorbjørnrud hotell på Jevnaker. 11 av 26 kommuner var representert på samlingen. Følgende kommuner deltok: Gausdal, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lillehammer, Nord-Fron, Skjåk, Søndre Land, Sør-Fron, Vang og Vestre Toten kommuner. Til sammen 30 deltakere. Varaordfører Lars Magnussen ønsket forsamlingen velkommen, og fortalte kort om Jevnaker kommune. Dag 1. Tema: Skole Leder av det fylkeskommunale rådet, Kjersti Fremstad, orienterte om Opplæringslova: «Hva har barn krav på». Kjersti Fremstad la deretter fram erfaringer fra det fylkeskommunale rådets studietur til 8 av fylkets videregående skoler. Toril Heggen Munk orienterte om Jon Erik Finvolds rapport «Langt igjen», som beskriver situasjonen i grunnskolen. Gruppearbeid Deltakerne fikk i oppgave å lage forslag til spørsmål som kan brukes ved en eventuell befaring på de respektive skolene i kommunene, jfr. rådets studietur mars Dag 2. Tema: Fokus på usynlige funksjonsnedsettelser Norges Fibromyalgiforbund ved forbundsleder Solrunn Dvergsdal innledet. Norges Astma og allergiforbund hadde meldt forfall kvelden før. Historie fra virkeligheten: Svein Morten Røbergshagen fortalte om egne erfaringer fra barne-, ungdoms- og videregående skole. Mental helse, ved lederen for Oppland Morten Mike Donsted, orienterte om egen organisasjon. Når det formelle programmet var over, var deltakerne invitert til omvisning på Hadeland Glassverk. Representanter fra kommunale råd i Oppland.

19 Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland (RLF) Årsmelding Oppe til venstre: Quiz ved leder Kjersti Fremstad, varaordfører Jevnaker kommune Lars Magnussen, Quiz-deltagere og gruppearbeid.

20 20 Mulighetenes Oppland Råd og utvalg møter politikere Fredag 5. desember møtte representanter fra eldrerådet, råd for funksjonshemmede, flerkulturelt råd og ungdommens fylkesting opp for å diskutere sine egne saker med politikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk venstreparti. Bakgrunnen for dette var å samle seg, diskutere med hverandre og komme videre med sine saker. Fellesråds-møtet startet ved at leder for eldrerådet Ingvild Fjellstad Bø ønsket velkommen og fortalte om bakgrunnen for møtet. Deretter presenterte hvert enkelt parti seg om hva de har på dagsorden for tiden. Etter dette ble diskusjonene satt i gang. Da var det rådene sin tur til å komme med forskjellige saker de synes er viktige. Deltakerne fikk anledning til å snakke med de respektive politikerne, og utveksle erfaringer med hverandre. Fellesmøte råd og utvalg, på fylkeshuset på Lillehammer.