OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2015"

Transkript

1 OPPVEKST Kvalitets- og utviklingsmelding 2015

2 Innhold Forord 5 Innledning 7 1. Øke læringsutbyttet innen grunnleggende ferdigheter 11 Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage 11 Utvikling av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen 14 Digitale ferdigheter i barnehage og grunnskole 23 Oppsummering 26 Eksempler Hvordan oppnå et mer inkluderende læringsmiljø 31 Hva er status på FLiK-arbeidet 31 Hvordan jobbes det mot mobbing i barnehagen 32 Hvordan jobbes det mot mobbing i skolen 34 Hvordan arbeider SFO for et mer inkluderende læringsmiljø 36 Medvirkning 38 Språkutvikling for flerspråklige barn i barnehagen 39 Rollen som lærerutdanner 41 Oppsummering 42 Eksempler Flere får gjennomført det 13. årige læringsløpet 47 Å fullføre læringsløpet er viktig i forhold til folkehelse 47 Status i Kristiansand i forhold til gjennomføring av læringsløpet 48 Overganger viktige rammer for sammenhengende læringsløp 49 Delaktige og involverte ledere nødvendig 50 Redskap for å nå effektmålene i FLiK 52 Oppsummering 57 Eksempler Arbeid for å fremme folkehelse for barn og unge 61 Familiens hus samarbeider med barnehage og skole 61 Samarbeid med offentlige instanser og frivillig sektor 65 Barneverntjenesten i et folkehelseperspektiv 67 Undersøkelsen Ungdata - følge opp tallmateriale - tiltak 68 Oppsummering 70 Eksempler 71 Kilder

3 Forord Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2015 oppsummerer status i oppvekstsektoren. Meldingen viser utviklingstrekk innen de områdene som oppvekststyret har prioritert og som Fylkesmannen skal ha rapportering på. FLiK-satsingen preger hele sektoren og dette arbeidet er levende i alle enheter. Sektoren har felles mål å arbeide for å realisere. Jeg vil særlig framheve hvor viktig det er at alle ansatte i sektoren bidrar til å: 1. Forbedre alle barns sosiale og faglige læringsutbytte. 2. Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger ekstra tilrettelegging. 3. Skape læringsfellesskaper som gir opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel, - redusere mobbing. Hele sektoren har gitt innspill på hva som oppleves som de viktigste punktene i dette arbeidet i forbindelse med kvalitetsmeldingen. Det har vært stort engasjement og ønske om å bidra. Barn og familie er blitt en integrert del av sektoren og det gjenspeiles i meldingen og er koplet inn i kapitlene der det er naturlig. Det er lagt vekt på å la praktiske eksempler fra barnehager, skoler, barnevern og helsestasjon vise mangfoldet i sektoren og hvordan det jobbes i enhetene. Mange takk til alle som har bidratt til å lage årets Kvalitets- og utviklingsmelding! Redaksjonskomiteen har samlet eksemplene på fargete sider til slutt i hvert kapittel. Kapitlene har lik struktur og rundes av med oppsummering. Oppsummeringen har en kort konklusjon av situasjonen innen temaet og peker på utfordringer med behov for sektorens innsats videre. Jeg håper Kvalitets- og utviklingsmeldingen for 2015 bidrar til bedre oversikt, økt innsikt og innblikk i det omfattende utviklingsarbeidet sektoren er i gang med gjennom FLiK for å oppnå de fastsatte effektmålene. Jeg vil takke alle som har bidratt til meldingen og spesielt Nina Skjeseth som har vært redaktør for arbeidet. Kristiansand Arild Rekve Oppvekstdirektør Redaksjonskomitè Nina Skjeseth, leder Åse Paulsen Kristin Mosfjell Rosen Elin Federici og Sonya Eriksson Ole Martin Kyllo Monica Arnø Bartok Inger Skarning og Helge Dyrholm, grafisk arbeid 4 5

4 Innledning Over 5000 barnehage- og skolebarn har deltatt i prosjektet Slow Bridge med Anna Berthelsen. De har malt en speilflis hver til broa mellom Odderøya og byen. Foto: Helge Dyrholm I fjorårets melding ble sentrale ulike styringsdokumenter for barnehage og skole omtalt innledningsvis. De ligger til grunn videre også for årets Kvalitets- og utviklingsmelding. Denne gangen velges det å utdype supplerende stoff med relevans for sektorens kvalitetsarbeid. Meldingen konsentrer seg i hovedsak om barn og unge fra 0 til 16 år. Det må også nevnes at barnevernstjenester og tjenester for enslige mindreårige kan omfatte ungdom helt opp til 23 år. Rettigheter knyttet til opplæring for å fullføre videregående skole gjelder fram til 24 år. Fra Rådmannens bakgrunnsdokument for handlingsprogrammet Kristiansands utfordringsbilde utviklingstrekk, utfordringer og muligheter hentes innspill som aktualiserer prioriteringene for sektoren: Ferdigheter i grunnskolen Grunnleggende ferdigheter må bli bedre. Her er også språkutvikling i barnehage sentralt. Når det korrigeres for utdanningsnivå og en ser på «Kristiansandsskolens» bidrag i forhold til gjennomføring i VG1, kommer imidlertid kommunen langt bedre ut i forhold til andre kommuner enn det bildet som tegner seg ved utelukkende å sammenligne resultater. Minoritetsgruppen både barn og voksne kan se ut til å ha de største utfordringene med hensyn til skoleresultater og utgjør derfor en risikogruppe. Frafall i videregående skole En hovedutfordring er at for mange elever i et årskull ikke fullfører videregående skole, noe som er en avgjørende forutsetning for muligheter til videre utdanning og arbeid. I 2012 var andelen av elever og lærlinger tilhørende Kristiansand kommune som fullfører videregående skole etter 5 år på 71. I 2013 er andel økt til hele 77 %. Det gjenstår å se om økningen er stabil, men det er grunn til å anta at økningen er resultat av styrket samarbeid med videregående skole om overgangene og et økt fokus på gjennomføring generelt. Det nye «folkehelsemålet» som alle sektorer skal forholde seg til, om å redusere frafall i videregående skole og at færre unge er i NAV-systemet, bør sikre et felles og tydelig fokus på denne store utfordringen (s.58) Både ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole får bred plass i årets Kvalitets- og utviklingsmelding. Å oppnå sammenheng i det 13-årige læringsløpet fordrer tett og kontinuerlig samarbeid mellom barnehage, grunnskole og videregående skole. Det er oppnådd betydelige og gledelige resultater i overgangsrutinene. I tillegg til organisatoriske grep forteller samarbeidspartene at de er godt fornøyd med ordningene som er innført og synes det er nyttig og viktig å samarbeide for å oppnå enda bedre sammenheng i læringsløpet for barna det gjelder. Hva som er oppnådd siden forrige Kvalitetsog utviklingsmelding omtales i kapitlene. I innledningen trekkes noe spesielt fram. Det ene gjelder kommunens framgang når det gjelder grunnskolepoeng oppnådd etter 10.trinn. Resultater hentet fra Skoleporten. udir.no viser at Kristiansand har løftet seg. Det er en utvikling som følges videre med interesse og samforent innsats. Kommunen sammenligner seg med andre store kommuner. Derfor tas oversikten med som referanse. Resultatene drøftes også i samarbeidet med Fylkeskommunen og videregående skole. Ambisjonen er å fortsette denne utviklingen videre med målrettet arbeid. 6 7

5 BYER Kristiansand 39,8 40,7 Bergen ,7 Oslo 40,8 41,3 Stavanger 40,8 41,2 Trondheim ,9 Tromsø 41,5 41,2 Drammen 40,8 40,2 Fredrikstad 39,4 40,1 Sandnes 39,4 40,4 Det andre gjelder resultater fra tidspunkt 2 (T2) kartleggingen i FLiK-satsingen, som ble gjennomført våren Resultatene er nylig gjort kjent for skolenes del. Dataene fra barnehagene er nettopp kommet. En rask gjennomgang av resultatene fra barnehagene viser klare tegn på en positiv utvikling innenfor alle fokusområdene i undersøkelsen. Forskerne, som behandler kommunens data vil etter hvert komme med sin rapport, der resultatene blir utdypet og nyansert. Framgangen fra T1 til T2 har gitt positive resultater på det generelle kommunenivået for barnehagene. Det er verd å merke seg at det har vært en meget høy svarprosent denne gangen fra alle informantgruppene over 90% fra barn og ansatte, ca. 60% fra foreldrene i barnehagene. Etter en foreløpig gjennomgang av skolenes resultater oppsummeres det slik: Utviklingen: Siden den første omfattende læringsmiljøkartleggingen (T1) ble gjennomført i mars 2013, har barnehager og skoler arbeidet med utfordringer på prioriterte områder. I løpet av april 2015 er kartleggingsundersøkelsens T2 gjennomført. Det var en meget høy svarprosent fra alle informantgruppene godt over 90 % av barn/unge, kontaktlærere og lærere. 58 % av foreldrene deltok, og dette regnes som overraskende høy deltakelse fra denne gruppen. Framgang: En skal være forsiktig med å slå fast noe om resultater foreløpig. Men etter en første gjennomgang av T2 for alle skoler, ser vi klare tegn på en positiv utvikling på de aller fleste av fokusområdene i undersøkelsen. Kristiansand skårer nå over gjennomsnittet for de 17 andre kommunene som leverer data til undersøkelsen. Elevene uttrykker samlet sett bedre trivsel på skolen, mindre problematisk atferd, bedre forhold til både voksne og medelever, og de er mer tilfredse med opplæringen. Framgangen er størst på småskoletrinnet, og det er også en gledelig utvikling på ungdomstrinnet og mellomtrinnet, selv om læringsmiljøene for de eldste elevene ser ut til å ha noen utfordringer som vil få ekstra oppmerksomhet i den videre satsingen. Variasjoner: Det er særlig jentene som bidrar til framgangen både faglig og sosialt, men på mange enheter bidrar guttene også til positive utviklingstall - særlig innenfor grunnleggende ferdigheter som matematikk og digital kompetanse. En bekymringsfull tendens ser vi innenfor jenters måte å takle press og forventninger på, for utover i skoleløpet ser vi en negativ trend med hensyn til sosial isolasjon, og den er påfallende. Dette problemet har økt siden 2013, og det gis umiddelbar tverrfaglig oppmerksomhet. Kontaktlæreres beskrivelser av elevers sosiale kompetanse og elevenes tilpasning og deltakelse, viser en enda klarere positiv tendens. Litt mer forsiktige er de i vurderingen av elevenes arbeidsinnsats og skolefaglige prestasjoner særlig på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Den positive tendensen kjennetegnes også av at elevenes og lærernes svar avspeiler hverandre. Når lærerne skal uttrykke seg om skolekulturen, om relasjoner til elevene og deres tilpasning til skolens forventninger, ser vi også en helt klar positiv tendens på kommunenivået. Kartleggingen viser fremdeles forskjeller både internt på enheter og mellom enhetene, men mye tyder på at dette minker. Foreldrene er fornøyd med skolenes innsats. De sier at deres eget engasjement for barnas skolegang kan bli bedre. Vi må vente på forskernes behandling av dataene før tendensene kan bekreftes og presiseres, men det kan ikke være tvil om at innsats nytter. Sektoren fortsetter det konsentrerte arbeidet med å oppnå effekt-målene for FLiK- satsingen. Det er vilje, engasjement og målrettet innsats i hele organisasjonen for å bidra til det beste for Kristiansand sine barn og unge. Alle enheter samler seg om å finne sine største utfordringer, som det skal gjøres en ekstra innsats for å endre. Virkemidlene velges ut fra hva utfordringene dreier seg om. Nærmere utdyping omtales i de ulike kapitlene i meldingen. Oppvekstdirektøren har ulike virkemidler for å bistå barnehagene og skolene i arbeidet. Den forholdsvis nye og utvidete sektoren med Barn og familie inkludert, gir flere muligheter for felles, samlet og mer helhetlig innsats der det trengs. Arbeid for at alle barn og unge skal oppleve en god hverdag både i barnehage, skole og fritid har fått oppmerksomhet. Særlig kommer det fram behov for mer oppmerksomhet i forhold til barn og unges psykiske helse. Det blir også nærmere omtalt i årets Kvalitets- og utviklingsmelding. Stor FLiK-samling i Sørlandshallen med Thomas Nordahl for alle ansatte i skole og barnehage 10. september Foto: Helge Dyrholm 8 9

6 1 Øke læringsutbyttet innen grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er definert i Rammeplan for barnehage og i Kunnskapsløftet for skolen. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling, og for å kunne delta meningsfullt i barnehage, skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for barns sosiale kompetanse, personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage er definert i Rammeplanen som: sosial kompetanse, språklig kompetanse, lek og motoriske ferdigheter. I grunnskolen er de grunnleggende ferdighetene sentrale elementer innen hvert fag. I Kunnskapsløftet er disse definert som: muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive, regne og digitale ferdigheter. Hele utdanningsløpet samlet i kapittelet gjelder gjennom barnehage og grunnskole. For å skape oversikt over de grunnleggende ferdighetene er de delt opp i: sosial kompetanse, språk, matematikk og regning og digital kompetanse. Å øke det faglige og sosiale læringsutbytte er et av effektmålene i FLiK satsingen. Dette er i tråd med satsingen innen utviklingen av de grunnleggende ferdighetene. Utfordringsbildet fra Kvalitets- og utviklingsmelding 2014 var å utvikle 4 og 5 åringenes språkferdigheter. På 1. trinn er det en tett oppfølging av kartleggingsresultatene som er en del av Felles system for kartleggingspraksis i Kristiansand for å drive tilpasset undervisning. De nasjonale prøvene viser stor spredning mellom skolene og et stort behov for å jevne ut resultatene. Resultatene viser også at det er et behov for å arbeide videre med grunnleggende ferdigheter. Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage Sosial kompetanse Å få delta i lek og å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehage, SFO og skole. I samhandling med andre legges grunnlaget for læring og utvikling av sosial kompetanse. Dette forutsetter et inkluderende miljø for lek og læring som gir mening for alle barn med deres ulike forutsetninger og bakgrunn. Kristiansandsbarnehagen har et felles verdigrunnlag og samles i visjonen om at barnehagen skal være et godt sted å være og et godt sted å lære. Dette innebærer at det legges vekt på relasjoner preget av respekt og anerkjennelse og at leken har stor betydning i barns utforskning og læring. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er Leder Maren Kristine Blomstrøm i Bamsebo barnehage fikk flotte bøker i forbindelse med nyåpning 10av barnehagen. Foto: Helge Dyrholm 11 vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som innebærer diskriminering og mobbing. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte og holdninger til barns trivsel og læring. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende læringsmiljø. Barns trivsel er de voksnes ansvar og ansvaret for relasjonene i både barnehage og skole ligger hos de profesjonelle voksne. Dette er også grunnlaget for arbeidet i PA -gruppene (pedagogisk analyse) i FLiK. I disse gruppene blir de profesjonelle voksne utfordret på egne holdninger og opprettholdende faktorer i forhold til en problemstilling. Resultatene fra kartleggingsundersøkelsen (T1) i barnehagene viser at jentene trives bedre enn guttene, og at jentenes sosiale kompetanse

7 Skuespill i Veslefrikk barnehage brukes for å arbeide med språkutvikling. Foto: Helge Dyrholm blir av barnehagelærerne vurdert som vesentlig bedre enn guttenes. På bakgrunn av disse funnene jobber nå barnehagene aktivt med å analysere læringsmiljøet knyttet opp mot både gutter og jenter. Det bør stilles spørsmål ved om barnehagene er en institusjon som er spesielt tilrettelagt for jenter. Disse trekkene ses også i resultatene fra skole, der jentene opplever større trivsel. Det foreligger i dag forskningsbasert kunnskap som viser at det er en klar sammenheng mellom barns atferdsproblemer i barnehage og skole og deres faglige læringsutbytte (Nordahl 2005; Ogden 2001). Det betyr at barn som har god sosial kompetanse, tenderer til å ha bedre skolefaglige prestasjoner enn barn med lav sosial kompetanse. Språklig kompetanse og lek Barn påvirkes av språk på ulike måter; følelsesmessig, intellektuelt og sosialt. Språk er nøkkelen til aktiv og meningsfull deltakelse i samfunnet. Språk er døråpneren til lek, vennskap, kunnskap og demokrati. Rolleleken står sentralt i barns hverdag og er en viktig kilde til læring. Det er språket som bærer selve rolleleken og for å lykkes med å bli en interessant lekepartner må barnet kunne bruke språket aktivt og ha et ordforråd som passer til det aktuelle leketemaet. Gjennom rolleleken lærer barnet sosiale koder, oppøver oppmerksomhet og konsentrasjon, og tilegner seg ny kunnskap. Dette krever ansatte som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. T1- kartleggingen i barnehagene viser at 23 % av barna i barnehagen har utfordringer med begrepsforståelse og språklige ferdigheter som gjør at de ikke har fullt utbytte av den læring som skjer i leken. Undersøkelsen viser at det er svært store variasjoner mellom barnehagene. Det er satt i gang forskning på å finne ut mer om hva som forårsaker forskjellene. Fra Oppvekstdirektøren er det arrangert kursforløp basert på det utfordringsbildet T1 viser for Kristiansand. Tema omkring voksnes relasjon til barn og hvordan barnehagene kan jobbe mer med barns relasjon til hverandre, har vært tema for dette. I tillegg er det satt fokus på språkmiljø og kartlegging av språk. Det er gjennomført et kursforløp for pedagogiske ledere, basert på Utdanningsdirektoratets veileder Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat! Barnehagene fikk i etterkant hjelp til å bearbeide det faglige stoffet som ble presentert på kurset. Basert på innholdet i disse kursene ble det også arrangert et kurs for assistenter og fagarbeidere. For å heve kompetansen i arbeidet med barna er det nødvendig at også fagarbeidere og assistenter får nødvendig kunnskap og blir bevisste sin rolle. Helsestasjonen har også fokus på barns språkutvikling og benytter kartleggingsverktøyet Språk 4 når barn er på 4 - års kontroll. Hvis det er behov for videre oppfølging av barnet, tar helsesøster kontakt med barnehagen etter samtykke med foreldre. Barnehagen sender tilbakemelding på samme skjema til helsestasjonen hvor de gjør rede for hvilke tiltak de mener barnet trenger. Foreldre får en kopi. Hvis det er behov for ytterligere tiltak, henviser barnehagen eller helsesøster i samarbeid med foreldre videre til Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt). For barn som ikke går i barnehagen gir helsesøster foreldreveiledning i forhold til språk. Foreldre blir orientert om barnehagetilbudet i kommunen. Matematikk i barnehagen Matematikk i barnehagen er ikke bare aktiviteter for å forberede for videre matematikklæring i skolen, men har en verdi i seg selv. Målet er å skape motivasjon, interesse, nysgjerrighet og matematikkglede. Det er viktig å skape gode holdninger til realfagene allerede i barnehagen, blant annet ved å legge til rette for at både jenter og gutter deltar i aktiviteter knyttet til fagområdene Antall, rom og form. I rammeplanen er realfagene også knyttet til fagområdene Natur, miljø og teknikk og til dels Nærmiljø og samfunn. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. For de minste barna handler det om former, telling og begreper. I mange barnehager setter de minste avdelingene fokus på en geometrisk form gjennom en måned eller enda lenger. De leter etter rundinger/ sirkler på tur utenfor barnehagen og i lek inne og ute. Et sykkelhjul, et trafikkskilt, eller en pølse på brødskiva, - rundinger finnes over alt. De minste barna liker å telle og får hjelp til å telle i alle hverdagens situasjoner. Det er mange begreper i barnehagens arbeid med matematikk. Barnehagen sørger for progresjonen ved å introdusere mer og mer nyanserte begreper etter hvert. Bevisstgjøring av begreper går inn i alt barnehagen gjør og er ikke bare noe som gjøres i forhold til matematikk, men er sentralt i utviklingen av barns språk. Ansatte som er gode språkmodeller er derfor viktige for barnas utvikling, også innenfor matematikken. Statped, (tidligere Sørlandets kompetansesenter) har et samarbeid med Øvre Slettheia barnehage der de prøver ut materiellet Numicon. Dette materiellet utfordrer mange sanser i barnas tilnærming til matematikk i de første årene. Materiellet er tilpasset barnehagen og bygger på det samme som barna møter når de begynner på skolen på Øvre Slettheia. Materiellet er utviklet for å støtte barn i å ta i bruk tre av sine grunnleggende styrker i utvikling av tallforståelse: Å gjøre, å se og å oppdage mønster. Slik materiellet er laget, får barn hjelp til å se og oppdage matematiske sammenhenger mellom tall. En viktig oppdagelse er at tall utgjør et velorganisert system, som er bygd opp av mønster. Barnehagen jobber i små grupper med tallformene. En innføring i pedagogisk bruk av materiellet har vært en viktig del av prosjektet. Den ansattes rolle som veileder overfor barna har mye å bety for hvilket utbytte barna får av arbeidet med tallformene. Derfor har arbeidet med veiledning og erfaringsdeling vært viktig i dette prosjektet

8 Utvikling av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen Her presenteres ulike resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver. På slutten av kapittelet vil det utdypes hvordan skoler griper fatt i resultatene. Kartlegginger og nasjonale prøver som underveisvurdering Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Nasjonale prøver på og 9. trinn, og kartleggingsprøver på trinn er ikke prøver i fagene, men i grunnleggende ferdigheter på tvers av fag. Kartleggingsprøvene er utviklet i tråd med mål i læreplanen etter 2. og 4. trinn. Prøvene blir utviklet av ulike fagmiljø ved universitet og nasjonale sentra, og de blir kvalitetssikret av eksterne forskere. Kartleggingsprøvene på trinn skal bidra til å avdekke om det er elever som trenger ekstra oppfølging. Det er viktig at disse elevene blir sett tidlig i skoleløpet slik at de får tilbud om den tilretteleggingen de har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed også et verktøy for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet. Elever som oppnår resultater like over eller under bekymringsgrensa, trenger ekstra tilrettelegging. Resultatene brukes først og fremst internt på skolene til å legge til rette undervisninga slik at de elevene som trenger det, kan få ekstra rettledning, støtte og tilpasset opplæring. Det er utarbeidet rettledningsmateriell til lærene som beskriver hvordan resultatene følges opp. Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene til å tilpasse opplæringen og gi dem råd om videre læring. Resultatene fra nasjonale prøver brukes til dette formålet dersom de analyseres og brukes videre i opplæringen. Elevene gjennomfører kartleggingsprøver i lesing og regning på trinn, digitale ferdigheter 4. trinn, nasjonale prøver i lesing, regning og deler av faget engelsk på 5. og 8. trinn og lesing og regning på 9. trinn. På 9. trinn får elevene samme prøve som gis på 8. trinn. Kartleggingsprøven i lesing på 1. trinn, kartlegging av digital kompetanse samt nasjonale prøver i lesing og regning er indikatorer benyttet i Handlingsprogrammet. Kartlegging av leseferdighet 1. trinn Kartleggingsprøvene i lesing tar utgangspunkt i beskrivelsen av lesing som grunnleggende ferdighet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) og kompetansemål i norsk i LK06. Kartleggingsprøvene i lesing gjenspeiler en progresjon i utviklingen av Leseferdighet - fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing til å lese ulike typer tekster med sammenheng og forståelse. Kartleggingsprøven i lesing for 1. trinn består av seks delprøver. Delprøvene måler skriftspråklige ferdigheter som elever i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker ofte strever med. Flere delprøver gir informasjon om samme ferdigheter på ulike måter som trengs. Elevenes bokstavkunnskap kommer fram i delprøvene Å skrive bokstaver, Å finne lyder i ord og i Å stave ord. Kartleggingsprøven i lesing for 1. trinn er bygget opp på følgende måte: Å skrive bokstaver Å finne lyder i ord Å trekke lyder sammen til ord Å stave ord (Ordene er i instruksjonsveiledningen) Å lese ord Å lese er å forstå En kartlegging av elevens leseferdigheter gir oversikt over ferdigheter som trengs for å hjelpe eleven videre. Samtidig er en kartleggingsprøve alltid et supplement til egne vurderinger av eleven: observasjon, vurdering og tiltak går hånd i hånd. Tabellen under viser samlet resultatet ved kartlegging av leseferdighet 1. trinn våren Resultat er vist både i tall og som prosent. Resultatet på andel delprøver tilsvarer ikke andel elever på eller under kritisk grense. Det kan være mange elever som har få delprøver på eller under kritisk grense, og det kan være færre elever som har mange delprøver på eller under kritisk grense. Resultatet for 2014 er ikke tilfredsstillende. Bl.a. er det en altfor stor andel delprøver på eller under kritisk grense når det gjelder å skrive bokstaver. I denne delprøven er det bekymringsfullt dersom eleven ikke kan skrive alle bokstavene. Det benyttes mange prøveformer - her forberedelse til fremføring. Foto: Helge Dyrholm Delprøver På eller under bekymringsgrensen På eller under bekymringsgrensen % Over bekymringsgrensen Over bekymringsgrensen % Å skrive bokstaver , ,2 Å finne lyder i ord , ,21 Å trekke lyder sammen til ord , ,53 Å stave ord , ,49 Å lese ord , ,64 Å lese er å forstå , ,

9 75 elever med særskilt norskopplæring deltok på kartleggingsprøven. Særskilt norskopplæring er opplæring som gis til elever med et annet morsmål enn norsk og samisk, inntil de har gode nok norskkunnskaper til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig kan elevene også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig opplæring Delprøver På eller under bekymringsgrensen eller begge deler. Under vises resultatene for denne gruppen elever. Målet i Handlingsprogrammet sier at færre enn 20 % av delprøvene for denne elevgruppen skal være på eller under kritisk grense. Det er ikke nådd. Videre arbeid er nedfelt i sektorens virksomhetsplan. På eller under bekymringsgrensen % Over bekymringsgrensen Over bekymringsgrensen % Å skrive bokstaver 38 50, ,33 Å finne lyder i ord 25 33, ,67 Å trekke lyder sammen til ord 30 40, ,0 Å stave ord 31 41, ,67 Å lese ord 21 28, ,0 Å lese er å forstå 24 32, ,0 Nasjonale prøver tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn. På 5. trinn er resultatet delt inn i tre mestringsnivå, mens det på 8. og 9. årstrinn er delt inn i fem mestringsnivå. Elever på laveste mestringsnivå kan anses å ha svake grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert mestringsnivå kan ha fått ulike poengsummer på prøvene, der enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Resultatene på nasjonale prøver har så langt ikke kunne ses i sammenheng og over tid, da grensene for de ulike nivåene har variert fra år til år. Dette vil, fra høsten 2014 endre seg for prøvene i regning og engelsk. Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes som grunnlag til å måle utvikling over tid. År 2014 blir et 0 - år. Det vil si at resultatene kan følges over tid. Til nå har skoler 100 og skoleeiere bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. Det å vurdere endring i egne resultater over tid har større verdi. Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing inneholder oppgaver omkring det å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster samt reflektere over og vurdere teksters form og innhold. Figur 1 viser resultat for nasjonal prøve i lesing 5. trinn for perioden Kommunen ligger ganske jevnt med nasjonalt resultat, men under ASSS-snitt. Resultatet påvirkes, som tidligere år, av til dels store forskjeller mellom skolene. Flere skoler kan vise til stabile positive resultater over tid, mens andre skoler varierer i for stor grad fra år til år. Enkelte skoler ligger også stabilt lavt over tid. Nasjonale prøver 90 Nasjonale prøver gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning på tvers av fag og i deler av faget engelsk gir grunnlag for arbeid med underveisvurdering inneholder lette, middels og vanskelige oppgaver , ,3 74,6 72,6 72,4 78,5 79,3 77,5 75,8 75,9 76,8 Kristiansand ASSS Nasjon skiller seg fra kartleggingsprøver som kun inneholder lette oppgaver 60 utvikles av fagmiljøer i samarbeid med Utdanningsdirektoratet (Jfr. Utdanningsdirektoratet) Figur 1: Nasjonale prøver i lesing 5.trinn. %-andel elever mestringsnivå to og tre

10 Figur 2 viser resultat for nasjonal prøve i lesing på 5. trinn, gjennomført høsten Figuren viser resultat for den enkelte skole samlet for de to øverste mestringsnivå. Det forventes at skolene i interne drøftinger går gjennom egen praksis for å utarbeide egen forbedringsstrategi Samlet for Kristiansand er 72,3 % av elevene på mestringsnivå tre, fire eller fem ved nasjonal prøve i lesing på 8. trinn. For nasjonen er 73,4 % av elevene på de tre øverste mestringsnivå. Kommunal målsetting for nasjonale prøver i lesing på 9. trinn er at 13 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før. Nasjonale prøver 9.trinn sammenlignet med 8.trinnåret før trinn ,8 82,8 83,2 74,2 9.trinn Figur 2: Nasjonale prøver i lesing 5.trinn. %-andel elever mestringsnivå 2 og 3 høst Kristiansand Nasjonalt Figur 4: Resultat nasjonale prøver i lesing 9. trinn sammenlignet med året før. Også på 8. trinn viser resultatet variasjon mellom skolene. Figur 3 viser resultat for samtlige avgiverskoler (barneskolene) til deres ungdomsskoler. Resultatet viser prosentandel elever på de to laveste mestringsnivå. Nasjonal prøve i lesing %-andel elever på mestringsnivå 1 og 2 på 8.trinn 2014 Figur 4 viser at kommunen samlet har hatt god utvikling, men likevel ikke nådd kommunal målsetting. Ved nasjonal prøve i lesing 9. trinn ligger Kristiansand (82,8 %) omtrent på nasjonalt nivå (83,2 %) når det gjelder andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem Figur 3: Resultat nasjonale prøver i lesing 8. trinn. Avgiverskoler % - andel elever på de to laveste mestringsnivå (alle skoler)

11 Nasjonale prøver i regning Problemstillingene i oppgavene i nasjonale Grunnleggende ferdigheter i regning innebærer Nasjonale tallforståelse, prøver i måleferdighet regning 5.trinn 2014%-andel og tall- elever kan på kjenne mestringsnivå seg igjen 2 og3 i. Elevene må forstå prøver i regning er situasjoner som elevene behandling knyttet til et bredt spekter av oppgavene, reflektere over hvordan de best oppgaver 100 og utfordringer. kan løse oppgavene og vurdere om resultatene er rimelige. Figur 7 viser resultatene ved nasjonale prøver i regning på 8. trinn over en periode på fire år. Kommunen har færre elever på de øverste mestringsnivå i 2014 enn tidligere år. Det er også her viktig å være klar over at resultatene på nasjonale prøver så langt ikke har kunne ses i sammenheng og over tid, da grensene for de ulike nivåene har variert fra år til år. Sammenlignet med ASSS og nasjon ligger vi ganske stabilt som tidligere år ,1 78,2 75,9 76,5 75,4 75,9 75,6 74,3 75,4 72,2 73, Figur 5: Resultat nasjonale prøver i regning 5. trinn. % - andel elever mestringsnivå 2 og 3. En mer inngående analyse av resultatene viser at det også her, som ved lesing, er forskjeller mellom skolene. To av skolene , ,8 63,2 64,7 56,1 54,2 73, ,3 90,7 100 Kristiansand ASSS Nasjon har samtlige elever på mestringsnivå to og tre, mens enkelte skoler har under 50 % av elevene på nivå to og tre. Regning 5.trinn. %-andel elever på mestringsnivå ,6 47, ,7 66,7 60,9 88,2 68,2 87,5 83,1 91,8 74,425 75,4 h Nasjonal prøve i regning 8.trinn. %-andel elever på mestringsnivå 3,4 og 5. Kristiansand 77,5 74,5 72,8 74,8 75,9 71,5 72,1 72,8 72,8 71, ASSS Nasjon Figur 7: Resultat nasjonale prøver i regning 8. trinn %-andel elever på mestringsnivå 3, 4 og 5. Kommunal målsetting for nasjonale prøver i regning på 9. trinn er at 14 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før. Figur 8 viser at målsetting ikke er nådd. Det var 8,4 prosentpoeng flere elever som var på de øverste mestringsnivå i 2014 enn ved gjennomføring på 8. trinn i Sammenlignet med ASSS og nasjon har Kristiansand den største økningen , Kr-sand Nasjon Figur 6: Resultat nasjonale prøver i regning 5. trinn. % - andel elever mestringsnivå 2 og

12 Figur 8: Resultat nasjonale prøver i regning 9. trinn sammenlignet med året før. Grunnskolepoeng - standpunktkarakterer og eksamensresultater 10. trinn som kriterium for opptak til videregående med karakterer. Grunnskolepoeng benyttes Grunnskolepoeng er et mål Grunnskolepoeng for det samlede perioden skole læringsutbytte 45 for elever som sluttvurderes Nasjonal prøve i regning 8.trinn 2013 og 9.trinn %-andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem 72,8 81,2 81,5 75,9 72,8 40,3 40,5 40,5 40,6 39,9 39, ,1 39,8 79,6 Kristiansand ASSS Nasjon 40, Figur 9: Gjennomsnitt av grunnskolepoeng i perioden Eksamensresultater og standpunktkarakter inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutning av grunnopplæringen. Resultatet ved norsk hovedmål skriftlig eksamen (3,4) viser en resultatmessig forbedring sammenlignet med fjoråret (3,3) trinn trinn ,4 Kristiansand ASSS Nasjon Resultat ved norsk sidemål skriftlig eksamen ligger jevnt med fjoråret (3,2). I matematikk skriftlig eksamen presterer elevene i Kristiansand bedre enn i I 2014 er gjennomsnittskarakteren 3,0 mot 2,8 året før. I engelsk skriftlig eksamen ligger kommunen likt med nasjon på 3,7. Digitale ferdigheter i barnehage og grunnskole Samfunnsutviklingen preges av en økende grad av digitalisering, en utvikling som øker i takt og omfang. Dette gjelder også barna som møter i skole og barnehage. 98 % av norske husholdninger med barn har tilgang til Internett, og det brukes flere digitale tjenester enn før. I Rammeplanen står det at barna i barnehagen bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. En revidering av Rammeplanen er under arbeid og signaler tyder på at bør vil byttes ut med skal, slik at digitale verktøy får sin klare plass i barnehagen. Barnehagen skal gjenspeile og skape sammenheng med barnets opplevelser i hjem og fritid, og følge opp og videreutvikle ulike teknologiske erfaringer som barna får hjemme. I skolen er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, noe som skal være en integrert del i alle fag på alle nivåer. Digitale ferdigheter står også sentralt i elevenes læring i fremtidens skole. Oppvekstsektoren jobber med å sikre barna en helhetlig og relevant opplæring på dette området gjennom flere tiltak. I det videre omtales noen av disse tiltakene. Pedagogisk bruk av nettbrett i barnehagen Nettbrettene er utbredt i barnehagene i Kristiansand. En stor andel av de kommunale barnehagene har nå et eller flere nettbrett tilgjengelig for barna og 23 av 25 enheter er representert i IKT nettverk for barnehagene. En kompetanseheving i form av tidligere nettbrett-prosjekt og IKT nettverket for barnehager, har gitt flere av barnehagens ansatte muligheten til å ta tak i nye og spennende muligheter for lek, læring og informasjonsinnhenting. Animasjonsfilm i barnehagen En stor del av barnehagene i Kristiansand bruker digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Dette er pedagogiske metoder som styrker barns språkutvikling, fortellerglede og fantasi. Å lage animasjonsfilm med barn er med å gi dem erfaring med produksjon av innhold i kontrast til å være passive mottakere. Til sammen har rundt 70 pedagoger og fagarbeidere deltatt på kurs i animasjon med nettbrett i Det er kjøpt inn såkalte animasjonsbokser som skal lånes ut til barnehagene for å gjøre filmarbeidet lettere for barna. Se også praksisfortelling fra Kongsgård barnehagesenter i slutten av dette kapitelet. IKT-plan for Kristiansandsskolen En sentral IKT - plan for Kristiansandsskolen er innført. Denne gir lærere tips og veiledning i alle ferdighetsområdene innen digitale ferdigheter. Den inneholder konkrete ressurser som det er enkelt å ta i bruk for alle lærere på alle trinn. Skolene skal inkludere innholdet når de jobber med lokalt læreplanarbeid og den enkelte lærers periodeplaner. Sentrale verktøy for læring Skolene viderefører arbeidet med å forankre bruken av sentrale digitale verktøy og læringsressurser i Verktøy som Creaza, TV2 - skole, Kikora og Its Learning skal danne en solid basis for det digitale læringsarbeidet i kommende år. Google Apps for Education gir alle elever og lærere en solid plattform for arbeid med alle de grunnleggende ferdighetene, samt viktige ferdigheter for læring for framtiden. Kompetanseheving og bevisstgjøring Skolene viderefører ordningen med IKT - kontaktene. Disse møter til nettverkssamlinger 6 ganger per skoleår. Samlingene er 22 23

13 Det er verd å merke seg at det er store forskjeller mellom skolene, fra 0 % til 42% av elevene var under kritisk grense i 2014, mens samme resultat i 2015 ga 0% til 57%. Vi ser også at enkelte skoler har hatt framgang, andre tilbakegang, noe som indikerer at arbeidet med digitale ferdigheter fremdeles er avhengig av den enkelte lærers interesse og kompetanse. Disse resultatene viser at det er behov for ytterligere økt fokus på det å arbeide med grunnleggende digitale ferdigheter. Kartlegging digitale ferdigheter - 4. trinn 2014 og ,0 % 50,0 % Sangspill som flere kan delta i samtidig. Foto: Helge Dyrholm 40,0 % 30,0 % arenaer for kompetanseheving, inspirasjon og informasjon fra IT - rådgiver eller representanter fra leverandører kommunen har avtaler med. Fagnettverkene som drives av Pedagogisk senter bidrar også til kompetanseheving innen IKT. Resultater fra kartleggingsprøvene i digitale ferdigheter 2014 og 2015 Våren 2014 gjennomførte Kristiansand kommune for første gang en obligatorisk kartlegging av digital kompetanse for elever på 4. trinn. Det samme ble gjort våren Kartleggingsprøven er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder av ferdigheten: tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og å vise digital dømmekraft. Prøven er laget slik at den inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver. Mange elever klarer å løse de fleste oppgavene. Hensikten er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Resultatene er kun tilgjengelige i Udirs prøveadministrative system (PAS) for den enkelte skole og Utdanningsdirektoratet tillater ikke publisering av gruppe eller skoleresultater inn i kartleggingsportaler. På prøvene var det mulig å oppnå 55 poeng. Kritisk grense ble satt til 35 poeng. Poengscore under kritisk grense synliggjør at elever på dette nivået mangler grunnleggende digitale ferdigheter. Resultatene fra 2014 viser at 16 % av elevene presterer på laveste nivå på denne testen, mens resultatet for 2015 viser 15%, en svak nedgang. Dette er usikkert om disse kan sammenlignes med resultatet fra 2013 (20,1 %), som var med en annen kartleggingsprøve på daværende 5. trinn. Gjennomsnittsresultatet var 42,2 poeng i Resultatet for 2015 var identisk. 20,0 % 10,0 % 0,0 % Andel elever under kritisk grense 2014 Andel elever under kritisk grense

14 Oppsummering T1 - kartleggingen i barnehagene viser at 23 % av barna i barnehagen har utfordringer med begrepsforståelse og språklige ferdigheter som gjør at de ikke har fullt utbytte av den læring som skjer i leken. I forbindelse med samarbeid barnehage - SFO/skole forberedes det nå en kursrekke for pedagoger i barnehage og SFO/skole. Tema blir Helhetlig språkopplæring. Resultatet for kartlegging av leseferdighet 2014 på 1. trinn viser en altfor stor andel delprøver som ligger på eller under kritisk grense når det gjelder å skrive bokstaver delprøver (29,8 %), særskilt norskopplæring - 38 delprøver (50,67 %). Dette krever en tettere oppfølging og et sterkt fokus på tilpasset undervisning. I alle barnehager og skoler, gjennom FLiK prosjektet, arbeides det med å øke barnas læringsutbytte innen de grunnleggende ferdighetene. Resultat for nasjonal prøve i lesing 5. trinn på mestringsnivå to og tre viser at Kristiansand ligger ganske jevnt med nasjonalt resultat, men under ASSS snitt. Resultatet påvirkes, som tidligere år, av til dels store forskjeller mellom skolene. Samlet for Kristiansand er 72,3 % av elevene på mestringsnivå tre, fire eller fem ved nasjonal prøve i lesing på 8. trinn. For nasjonen er 73,4 % av elevene på de tre øverste mestringsnivå. Kommunal målsetting for nasjonale prøver i lesing på 9. trinn er at 13 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før. Kristiansand kommune samlet har hatt god utvikling, men likevel ikke nådd kommunal målsetting. Ved nasjonal prøve i lesing 9. trinn ligger Kristiansand (82,8 %) omtrent på nasjonalt nivå (83 %) når det gjelder andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. Våren 2014 gjennomførte Kristiansand kommune for første gang en obligatorisk kartlegging av digital kompetanse for elever på 4. trinn. Resultatet viser at det er behov for ytterligere økt fokus på det å arbeide med grunnleggende digitale ferdigheter. Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver presenteres i skoleleders medarbeidersamtale med Oppvekstdirektøren. Oppfølging og videre arbeid avklares. På skoleledersamlinger er det blitt vist hvordan resultatene analyseres slik at kompetansen økes i sektoren. I kvalitetsutviklingssamtalene med den enkelte skole blir resultatene også drøftet. Pedagogisk senter bistår skolene ved forespørsel. Fagnettverkene drøfter de sentrale områdene innen sine felt der det trengs forbedringer. Deltakerne i nettverket gir hverandre ideer og eksempler på god praksis. Dette arbeidet fortsetter og intensiveres. Vest Agder Fylkeskommune rapporterer om framgang for Kristiansand når det gjelder grunnskolepoeng. Den utviklingen følger sektoren med interesse videre. Resultater fra T1 viser at det er store forskjeller mellom enhetene og at resultatene varierer for mye fra år til år. Gjennom bevisst delekultur, presentasjon av gode eksempler, delekultur i større faglige nettverk der alle må vise sin egen praksis, håper sektoren å utjevne forskjeller på sikt og få hevet nivået totalt. Matematikk på hjemmebane Veileder ved Pedagogisk senter Svein A. Heggem med brevene. Foto: Inger Skarning Nå er det tilgjengelig en serie med reviderte foreldrebrev klare for bruk høsten Tanken er at et slikt brev kan inspirere hjemmene til å bruke og å snakke om regning i ulike hverdagslige sammenhenger med elevene. Det er laget et felles veiledningsbrev for trinn med tips til leksearbeidet og en kopling til hva forskning holder frem som viktig å vite. Gode nettsteder for motiverende spill og aktiviteter nevnes. Vi er opptatt av praktisk regning og at barn skal erfare regning i ulike sammenhenger. Praktiske situasjoner i hverdagen gir mange anledninger for å samtale om tall og forstå bedre hva regning handler om. Arbeid på kjøkkenet, bilturer, ferier, innkjøp er eksempel på slike situasjoner. Foreldrebrevene er laget for å gi ideer til disse samtalene i familien tilpasset ulike alderstrinn. Brevene gjøres kjent for foreldre gjennom skolen for eksempel som en kort orientering på første foreldremøte. Brevene kan videre legges tilgjengelig på skolens hjemmeside og finnes også på kommunens hjemmeside gjennom Pedagogisk senter. Håpet vårt er at brevene vil inspirere til flere regnesamtaler og medvirke til økt forståelse for regning for elevene. Vi tenker oss at økt forståelse og ferdighet for regning også vil gi bedre forståelse i matematikk at vi oppnår en ønskelig synergieffekt

15 Animasjon Matematikk i Bamsebo Lek og læring gjennom animasjonsfilm. I Kongsgård barnehage har vi begynt å lage animasjonsfilm med barna. Etter å ha nylig blitt kjent med animasjon og appen istopmotion gjennom kurs i kommunen, gikk vi i gang med å lage vår første film sammen med barna. For å gjøre oss gode erfaringer til større prosjekter senere, valgte vi å starte enklest mulig. Det var viktig for oss som nybegynnere med animasjon at terskelen ikke var så høy for å kunne gjennomføre dette i en ellers travel hverdag. Vi valgte derfor «BUKKENE BRUSE!», et kjent eventyr for både barn og voksne. Dette har vi jobbet mye med i barnegruppa tidligere ved hjelp av bøker, fortelling med konkreter og dramatisering med barn i rollene. Siden norsk er fellesspråk i vår barnehage, ønsket vi å lage en film med norsk tale. Vi viste barna hvordan animasjon fungerer; figurene måtte flyttes veldig mange ganger og det måtte tas mange bilder for å få til en film. Barna syntes de var litt kjedelig, figurene rørte innimellom for mye på seg, bukkene falt ned fra broa uten at det var planlagt, broen flyttet på seg, og alt tok så laaang tid, syntes de. Neste gang vi møttes, forstod barna mer av prosessen. De oppdaget at deres stemme skulle legges til slik at det ble en ordentlig film som skulle vises for de andre barna. Med et konkret resultat i sikte ble det mer spennende å jobbe med filmen. Broen ble denne gangen satt godt fast med «lærertyggis» og bukkene fikk også «tyggis» under beina så de holdt seg i ro på broa. De siste bildene for å få ferdig filmen ble tatt, og så var det klart til å legge på lyd. Alle fikk hver sin rolle, både barn og voksne. Det var utfordrende å få stemmene til å passe bevegelsene, og vi opplevde at vi måtte snakke fort. Resultatet ble overhodet ikke perfekt, men det var en lærerik prosess for både store og små. Barna var også veldig stolte over filmen de kunne vise til de andre barna og foreldrene. Filmen ligger på barnehagens hjemmeside under «ipad og animasjon». Nå har vi gjort oss noen grunnleggende erfaringer som i vårt videre arbeid skal knyttes enda mer bevisst til språkopplæring. Vi trenger språket for å samarbeide og å legge en plan. Vi får øvd oss i å fortelle en historie med begynnelse, oppbygging og slutt. Vi må også gi språk til figurene som vi får til å bevege seg. Alle trenger ikke snakke likt eller samme språk, og det er en god mulighet til å teste ut sitt eget språk som «stemme» til en figur. Kanskje snakker figurene arabisk i vår neste film? Vi har sammen gjort våre første erfaringer i animasjonsarbeid med barn, og vi gleder oss til å fortsette utforskingen. Birgitte Spikkeland, fagleder Kongsgård barnehagesenter Verden er full av matematikk, sier barna i Bamsebo! På Bamsebo barnehage har barna funnet ut at det er gøy å leke med tall og mengder, og at det er nyttig å kunne dele slik at det blir rettferdig. Matematikk finnes jo overalt, og vi som jobber her forsøker å være bevisste voksne som hjelper barna til å oppdage, utforske, å få glede av matematikk. Det er mange områder i matematikk som er både spennende og viktig å jobbe med, men her har vi valgt å fortelle litt om hvordan vi jobber med tall og telling. Ofte er et par av de eldste barna med på å kutte frukt. Her har vi rike mulighet til å utforske matematikken og særlig i forhold til divisjon, altså å dele. Ofte knytter vi det å dele til det sosiale aspektet. Hva er rettferdig? Alle må få like mye, like stor, like mange. Vi har lekt oss frem med ulike gjenstander. Vi har delt leker, gaver, pepperkaker, og epler. Vi har moret oss med sangen «null er tull». Det handler om det grunnleggende matematiske prinsipp at deler man noe i 0, så er det fremdeles 0. Barna har oppdaget at det egentlig betyr at du har ingenting å dele med. Mange har også skjønt at hvis man har like mange gjenstander som mottakere, så deler man alltid med en. For da blir det akkurat en til hver. Med andre ord så legger vi vekt på aktiviteter som gir barna mening og som er konkrete. Vi vil ha fokuset på å lære strategier og knekke matematiske koder fremfor å «lære barna å regne». Vi har jobbet med gange og divisjon i forhold til gruppering. De fleste førskolebarn vil ikke huske regnestykker for eksempel at 2 ganger 5 er 10, men de kan huske strategier. Hva kan jeg gjøre for å finne løsningen? Jeg kan bruke fargestifter og lage to grupper av fem og deretter summere disse, og da blir det 10! Det har vært særlig gøy for barna og lære å dele. Hvor er matematikk i hverdagen for 5 åringene? Her gjelder det å utvide aktivitetene fra det barna gjorde når de var yngre. Det er ikke lenger nok å telle fingre og tær, eller benevne mønster og former vi finner på genseren. Vi må finne andre situasjoner som kan møte de eldre barnas interesse og matematiske utvikling. Vi prøver hele tiden å gi de noe å strekke seg etter. I 3-5 årsgruppene har vi barn i ulik alder og modning og det er ofte et stort sprang i utvikling og barna har ulike styrker. Vi forsøker å være gode «stillasbyggere» og støtte det enkelte barn der de er og utfordre de på nye og mer krevende områder. Nylig hadde vi samlet barna for å leke mimelek. Alle barna trakk et kort hver og skulle etter tur mime for de andre barna det som kortet viste. Tilsynelatende er dette en språkstimulerende aktivitet men vi gjorde likevel noen matematiske erfaringer underveis. Etter hver mimesekvens stilte barna kortene i rad og ville gjerne telle kortene etter hver mimesekvens. Her var det både par kobling og mengde lære. Det ble mye telling men også mange ulike strategier som ble brukt etter alder og utvikling. De fleste ville telle ett og ett kort. Noen av de eldste hadde en «mengde strategi»: de skjønte at det siste tallet gjelder fortsatt og så legge til en, så fikk de svaret. Når vi samler de eldste barna i førskoleklubb begynner vi ofte med matematisk lek/aktivitet som følges opp med tilsvarende oppgave ark. Når det gjelder å regne, utforsker vi ulike strategier som å telle med fingrene, gjenstander (klosser, fargestifter o.l.). Vi øver forståelse av mengde og etter hvert er det flere strategier som åpner seg. Barna syntes at det er spennende med matematikk og det er viktig læring å ta med seg videre: MATTE ER GØY! Gali Berge, ped. leder Bamsebo barnehage 28 29

16 2 Hvordan oppnå et mer inkluderende læringsmiljø Arbeidet med å oppnå et mest mulig inkluderende læringsmiljø for alle barn i barnehager og skoler i Kristiansand, foregår i stor grad gjennom satsingen Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand (FLiK). Alle kommunale skoler og barnehager, og de fleste private barnehager deltar i dette arbeidet. Satsingen har tre klare effektmål: Å øke alle barns sosiale og faglige læringsutbytte, å redusere omfanget av segregerende tiltak og å øke trivsel - redusere mobbing. Kapittelet omhandler hvordan ansatte i skoler og barnehager arbeider for å nå disse målene og om hvor langt de er kommet. Hva er status på FLiK-arbeidet Fra konferanse på Kilden med tema effektiv læring. Fv: Bente Nyborg, FLiK, Line Skov Hansen, LSP, Marianne Godtfredsen, FLiK, Arild Rekve, Oppvekstdirektør, Mette F. Roth, Leder Oppvekststyret Kr.sand, Ole Hansen, LSP, John Hattie, Univerity of Melbourne/Visible Learning Plus, James Nottingham, direktør Challenging Learning, Peter Andersen, PhD/forlagsredaktør DAFOLO, Øyvind Jacobsen, FLiK. Foto: Helge Dyrholm Måloppnåelse De tre effektmålene styrer innsatsene i FLiK-prosjektet. Det er sterkt fokus på å nå disse og forventninger om kvalitetsutvikling følges opp gjennom samarbeidet på og med enhetene i tiden framover. Det overordnede målet er å oppnå inkluderende læringsmiljøer i et sammenhengende læringsløp. Det er den pedagogiske kvaliteten på tilbudet til barn og unge som har det største potensialet for utvikling og måloppnåelse. Oppvekstsektoren har de siste årene fått betydelig bedre innsikt i hvordan det nå må arbeides framover. Arbeidet med enhetenes utfordringer Alle de organisatoriske strukturene som FLiK-arbeidet forutsetter, er etablert på enhetene. Det er avgjørende for måloppnåelse at enhetene oppnår økt kollektiv kompetanse i analyse og tiltaksplanlegging. Denne kompetansehevingen følges regelmessig opp med ekstern veiledning fra i alt 45 fagpersoner som er utdannet til formålet og ansatt i sektoren. For å nå målene kreves en systematiske innsats og samarbeid fra ledelse og personale i flere år for å gi solid effekt. Men allerede etter to år, melder mange - både ledere og medarbeidere - at det har skjedd endringer i hvordan møte utfordringer i den pedagogiske hverdagen. Barnehager og skoler arbeider nå på grunnlag av resultatene som kom frem i Kartleggingsundersøkelsen Tidspunkt 1 (T1) fra Enhetene har prioritert å arbeide med de tydeligste pedagogiske utfordringene for å øke kvaliteten i læringsmiljøet. Personalet på alle skolene og barnehagene arbeider systematisk og regelmessig gjennom pedagogisk analyse for både å forstå sine utfordringer og planlegge tiltak som forbedrer den pedagogiske innsatsen. Selv om arbeidet med dette har en klar framdrift, er det fremdeles betydelig variasjon innenfor og mellom enhetene i hvordan strategien i satsingen gjennomføres. Pedagogisk ledelse Lederne møtes bydelsvis for å drøfte utfordringer i satsingen. Kvalitet og framdrift i utviklingsarbeidet er kritisk avhengig av tydelig ledelse på alle nivåer fra skole/ barnehageeier til læringsledelse og, i ytterste ledd, mot barna. De store forskjellene i pedagogisk praksiskvalitet både innen og mellom enhetene, krever en kollektiv og samarbeidende innsats. Endring og positiv utvikling er nødvendig og helt avhengig av høy grad av metodeintegritet og engasjement på vegne av 30 31

17 det moralske formålet i satsingen: Alle barn skal få utnyttet sitt læringspotensiale og lykkes i sine fellesskaper. Ambisjonen om inkludering innebærer at barna skal kunne se at de har utbytte av læringsaktivitetene de deltar i, oppleve at de hører til og at de er verdsatt. Forskningen For ytterligere å forstå de pedagogiske utfordringene i kommunen, har forskerne valgt ut fire fokusområder som det er særlig viktig å studere kvalitativt. Disse studiene gjennomføres i mars mai Disse studiene vil spesielt utforske barnehageog skoleeierrollen, normalitetsbegrepet i barnehage og skole, kvalitetsforskjeller mellom og innen enhetene og barns motivasjon i barnehage og skole i lys av pedagogiske tilbudsforskjeller. I tillegg til de kvalitative studiene, blir Kartleggingsundersøkelsen Tidspunkt 2 (T2) gjennomført i løpet av mars og april Barn/unge, foreldre og profesjonelle voksne ved alle barnehager og skoler svarer på de samme spørsmålene om læringsmiljø og læringsutbytte som i T1. T2 vil kunne si noe om den foreløpige effekten av den langsiktige satsingen i prosjektet. Rapporter om utviklingen Rapportene fra både de kvalitative studiene og kartleggingens T2, blir rapportert og lagt fram i oktober Disse vil inneholde anbefalinger om hvordan sektoren skal prioritere videre. Det er videre bestemt at utviklingen i læringsmiljøsatsingen skal følges om med en kartleggingsundersøkelse T3 våren Opplevd tilhørighet er sentralt for at barn er inkludert i felleskapet. I fortsettelsen omtales arbeid som drives i barnehagene for å avdekke og jobbe mot mobbing også på dette nivået. Hvordan jobbes det mot mobbing i barnehagen Barnehagen skal ifølge rammeplanen tilby et inkluderende fellesskap hvor ethvert barn uavhengig av forutsetninger får oppleve at de er en betydningsfull person i fellesskapet. Barnehagen skal motvirke avvisning, mobbing og vold. Et av effektmålene i FLiK er å skape læringsfellesskaper som gir opplevd tilhøringhet, trygghet og trivsel, hvor mobbing er redusert. Under kartleggingsundersøkelsen T1 kom det frem at ca. 40 % av barna svarte ja på at de blir ertet i en slik grad at de ble lei seg. Prosjektet «Hele barnet hele løpet» som er et samarbeid mellom oppvekstsektoren i Kristiansand kommune, Foreldreutvalget for barnehagene, Foreldreutvalget for grunnskolen, Universitetet i Agder og Sørlandets sykehus, avdeling for barn og unges psykiske helse, viser at det er nødvendig å øke bevisstheten om mobbing i barnehagen både i forhold til ansatte og foreldre. I prosjektet er det gjennomført både kvalitative og kvantitative undersøkelser i barnehagene i Kristiansand. Barna er spurt om hva de opplever som de viktigste trivselsfaktorene i barnehagen og om hvordan de forstår mobbing i barnehagen. Foreldre og ansatte er også blitt intervjuet. Resultatene viser at vennskap og lek er viktig og at utestenging fra lek og vennskap oppleves som ille for alle barna. 67% av de ansatte som ble spurt mener det foregår mobbing i barnehagen. Barna har ulik forståelse av begrepet mobbing, men alle vet hva det betyr når barn er slemme mot andre barn. Et barn sa følgende: «mobbing er som å erte, bare litt slemmere». Alle barna kjenner til det å bli utestengt fra lek og beskriver det som en vond følelse. Det er også gjennomført observasjoner av barn i lek i barnehagene. Det viser seg at flere barn som blir utestengt fra lek ikke er registrert av ansatte i barnehagen. I tillegg til disse undersøkelsene pågår det, som et ledd i et doktorgradsarbeid ved UiA, arbeid/observasjoner ved to småbarnsavdelinger hvor temaet er arbeid med relasjoner i småbarnsavdelinger som forebygger mobbing. Det har også blitt gjennomført et masterstudie innenfor psykisk helse hvor hensikten var å få mer kunnskap, ut fra et folkehelseperspektiv, om hvordan forståelsen og bruken av fenomenet mobbing kan påvirke hvordan barnet opplever trivsel i barnehagen. Funnene fra prosjektet «Hele barnet- hele løpet» totalt sett viser et stort behov for å forske nærmere på barns stemme knyttet opp mot mobbing, hva ansatte gjør for å oppdage mobbing og hvilke tiltak som iverksettes når mobbing oppdages i barnehagen. Videre bør det forskes på dialogen mellom foreldre og ansatte for å finne mulige forbedringspunkter for å forebygge og fange opp mobbing i barnehagen og senere i skolen. Denne kunnskapen må tas i bruk. Det går an å hevde at det er de voksnes holdninger som ligger til grunn for de handlinger som utføres blant barn i forhold til hverandre. Forskning viser at en av årsakene til at ungdommer har droppet ut av videregående skole skyldes mobbing som startet i barnehagen. Ungdommene beretter historier om ansatte som ikke tok tak i mobbingen og som ikke tok deres opplevelser på alvor. De forteller om voksne som sa at de bare måtte ta igjen, men at de ikke turde. Tidlig innsats er derfor både viktig og riktig, og arbeidet må fortsettes når barna kommer i skolealder

18 Hvordan jobbes det mot mobbing i skolen Mobbing kan være katastrofalt for de som utsettes for det. Derfor må skolene jobbe systematisk og langsiktig for å lage trygge og inkluderende læringsmiljøer. Slike læringsmiljøer kjennetegnes av at elevene trives, har det godt på skolen og at det er fravær av negative handlinger som krenkelser og mobbing. I et slikt miljø jobbes det systematisk med motivasjon og lærelyst, opplevelse av mestring, felles regler, arbeidsro og et støttende miljø. Elevenes opplevelse av læringsmiljøet Elevundersøkelsen for elevene på trinn viser at 4,7% av elevene i Kristiansandsskolen opplever mobbing jevnlig. Dette tallet er uforandret siden elever svarer at de blir mobbet flere ganger i uken. Det at 90 elever opplever at de blir mobbet flere ganger i uken er svært alvorlig. Fordi elevene på trinn ikke svarer på elevundersøkelsen er det ikke samlede data for kommunen om mobbing på de lavere trinnene. Det er trolig enda flere elever i våre skoler som opplever mobbing flere ganger i uken. Alle skoler er pålagt å ha trivselsundersøkelser også for trinn. Rektorene på skolene følger nøye med på den informasjonen elevundersøkelsen og lokale trivselsundersøkelser gir, og det forventes at resultatene blir tatt tak i. Skolenes styre får del i dette. Strategi for å redusere mobbing I Kristiansand skal skolene bli dyktigere på å forebygge mobbing gjennom et systematisk arbeid med å å skape inkluderende læringsmiljøer (FLiK). Sektoren har bestemte kvalitetskjennetegn for det psykososiale miljøet i skolen. Oppvekstdirektør Arild Rekve (til høyre) var medlem av Djupedalutvalget, som har utredet forslag til endringer i opplæringslovens paragrafer mot mobbing. NOU: Å høre til. I nivåbeskrivelse 4 På sitt beste heter det: Elevundersøkelsen viser at elevene opplever trygghet, trivsel og tilhørighet på skolen. Elevene viser omsorg og respekt for hverandre i skolehverdagen, verdsetter samarbeid og bidrar på denne måten til å skape et inkluderende læringsmiljø. De profesjonelle voksne jobber i tråd med skolens sosiale handlingsplan som bygger på den kommunale veilederen. Tiltakene dokumenteres i skolens årshjul som evalueres jevnlig. Elever og foresatte opplever og viser at de er reelle og viktige samarbeidspartnere for utviklingen av skolens psykososiale miljø. For å nå dette målet er det viktig at skolen jobber kollektivt med sine utfordringer og utvikler en felles praksis. Skolene skal ha gode rutiner for å forebygge og håndtere mobbing. Hovedregelen er at henvendelser knyttet til mobbing tas opp med skolen. Det forventes at skolen håndterer dem på en profesjonell måte. Noen saker avdekker at alle rutiner ennå ikke er på plass, eller at rutinene ikke er fulgt eller iverksatt. Det kan også være at sakene er svært kompliserte og at de krever en annen kompetanse enn det skolen besitter. I slike saker må foresatte, elever og skolene ha et alternativ for å få hjelp og støtte. Høsten 2013 ble Beredskapsteamet mot mobbing lansert i sektoren. Teamet fungerer som et sikkerhetsnett når skolens rutiner ikke er iverksatt eller ikke har ført frem. Teamet har fra oppstarten fått rundt 20 henvendelser. De fleste kommer fra skoleledere, men også noen fra foresatte. Teamets rolle har i de fleste sakene vært å gi råd i skolens håndtering av mobbesaker. I andre saker har det vært aktuelt å bidra med bistand fra Mobiltteam. De kan være med å trygge situasjoner og å observere i uoversiktlige saker. Alle barneskolene har skolefritidsordning (SFO). Skoleåret 2014/15 er det barn som går i SFO. Det er flest på de første trinnene. Av førsteklassingene er det 77 % som har tilbud i SFO. I fortsettelsen belyses arbeidet i SFO relatert til inkluderende læringsmiljø

19 Hvordan arbeider SFO for et mer inkluderende læringsmiljø Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Blant de områder som er prioritert er: Kvalitet og innhold, tilrettelegging av lek og barnestyrte uteaktiviteter, forbedret kommunikasjon med foreldre og å sikre kvalifisert personale. Overgang barnehage- SFO /skole SFO er for mange barn det første møtet med skolen. Overgangen fra barnehage til skole er spennende for både barn og foreldre. De skal bli kjent med mange nye mennesker, Uteområdet ved Voie skole. Foto: Helge Dyrholm både ansatte og barn. Det er viktig med god informasjon. Brukerundersøkelsene har vist at kommunikasjonen med foreldrene bør bli bedre. Det gjelder både informasjon om SFO generelt og informasjon om eget barn. Det er en av grunnene til at barneskolene og barnehagene i nærområdet møtes og planlegger overgangen i fellesskap. Barn og foreldre besøker skoler før skolestart. Ved oppstart av SFO i august er det vanlig med ekstra god personaldekning. Det er viktig med nok tid slik at barn og foreldre blir godt mottatt, føler seg velkommen og ivaretatt. Relasjonen mellom barnet og ansatte Alle skal bli sett, hørt og verdsatt. Barnet må oppleve at de ansatte ønsker det beste for dem. De ansatte må støtte, hjelpe og legge til rette for at barna kan utvikle seg best mulig. Brukerundersøkelsene viser at foreldrene opplever at barna trives og at de ansatte har omsorg for deres barn. De ansatte deltar i FLiK-grupper, sammen med ansatte på den skolen skolefritidsordningen tilhører. Dette gir personalet en god mulighet til å fange opp og arbeide med relasjonen barn-ansatt. Vennskap Det sosiale har alltid vært en sentralt i SFO. Alle skal være en del av fellesskapet. Alle trenger en venn. Ingen skal krenkes, mobbes eller holdes utenfor. I SFO - undersøkelsen fikk foreldrene spørsmål om i hvilken grad barnet hadde godt vennskap med andre barn. På de skolene der foreldre ga lav skår, måtte SFO vurdere hva som kunne gjøres for å inkludere alle i fellesskapet. De aktuelle skolene tok tak i problemstillingen, vurderte situasjonen og iverksatte tiltak. Ingen skoler fikk tilbakemelding om at barn ikke hadde noen å leke med to år på rad. Lek og barnestyrte uteaktiviteter Mer og mer av barns hverdag er styrt av voksne, både på skolen og i fritiden. Derfor er det spesielt viktig at skolen legger til rette for lek og barnestyrte uteaktiviteter i SFO. Barn uttrykker seg gjennom leken. De bearbeider egne opplevelser. Det er mye læring og mestring i å ta initiativ, bestemme regler, late som, spille og fordele roller, forhandle, løse konflikter og så videre. Å få delta i leken er viktig. Det danner grunnlag for vennskap og trivsel. Lek og samhandling med andre barn legger grunnlag for videre læring og utvikling. Lek og barnestyrte uteaktiviteter er satsingsområde i SFO. Skolegårdene er i all hovedsak godt tilrettelagt for barns lek og utvikling, men dette krever kontinuerlig oppmerksomhet. I utvikling av skolegårdene er elevenes medvirkning sentral. I prosjektet Aktiv ute har elevene kommet med ønsker og innspill til utforming og aktiviteter i skolegården. Evalueringen SFO i fremtiden Mange foreldre har gitt uttrykk for at oppdelingen mellom SFO og skolen forøvrig er uhensiktsmessig og fører til merarbeid. I 2013 ble SFO i kommunen evaluert. Hovedfunnet var at det er store muligheter for videreutvikling og forbedring ved å samordne SFO og skolens øvrige virksomhet bedre. Det er potensiale både på kommune- og skolenivå. Oppvekststyret vedtok blant annet at SFO integreres i skolens læringsmiljøsatsing, fagoppfølging, kompetanseprogram og lignende på en hensiktsmessig måte. Et tettere og bedre samarbeid blant de ansatte på skolen vil i neste omgang komme elevene til gode. Ledelsen har ansvar for at SFO er en integrert del av skolen. En inkluderende skole forutsetter at alle elever tar aktivt del i det sosiale livet og fellesskapet på skolen. Elevene må involveres i arbeidet med læringsmiljøet og sikres medvirkning i forhold til sin egen opplæringssituasjon. Elevers holdninger og handlinger er sentrale. De er viktige både i utvikling og gjennomføring av tiltak for å fremme et godt og trygt læringsmiljø. Skoler som lykkes i å utvikle et godt læringsmiljø lar både elever, foreldre og lærere medvirke i dette arbeidet

20 Medvirkning Språkutvikling for flerspråklige barn i barnehagen Fra KUU s konferanse Temaet var bl.a. psykisk helse og lekser. Foto: Helge Dyrholm Elevmedvirkning i skolen øker trivsel og læring. I prinsippene for Vurdering for læring heter det blant annet at barns forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Medvirkning reduserer mobbing og bidrar til sosial utvikling. Elevmedvirkning dreier seg på mange måter om å skape god psykisk helse, mer gledesfylt læring og vitalitet i skolen. Elevdemokrati er en viktig brikke for å bygge opp og styrke elevers innflytelse. Elevråd og ungdomsutvalg har her en sentral rolle. Kristiansand ungdomsutvalg (KUU) fortsetter sitt arbeid. I tillegg er den årlige elevrådskonferansen en viktig arena hvor ungdom møtes for å diskutere saker de er opptatt av. Over 160 elever fra elevrådene på ungdomsskolene i Kristiansand møtes en hel dag til innlegg og debatt om forhåndsbestemte emner. Årets emner var Mental helse/«generasjon prestasjon», Lekser og skoletid og Praktisering av ordens- og oppførselsregler. De som fulgte debatter og innlegg ble igjen minnet på at ungdom har mye verdifullt å komme med i saker som angår dem selv og samfunnet rundt dem. Utfordringen kan ofte være å finne flere arenaer hvor barn og ungdom kan få anledningen til å bli hørt. I tillegg er det ikke sikkert at de kanaler og metoder som brukes for at voksne skal gi sine tilbakemeldinger på saker, egner seg like godt for alle barn og ungdom. Når elevene blir medskapere av et læringsmiljø der alle kan være den beste versjonen av seg selv, vil alle tjene på det. I skole og barnehage er det flere grupper som, av ulike årsaker, møter utfordringer i ønsket om å være en del av et felleskap. I denne meldingen settes fokus på en av disse gruppene: Flerspråklige barn i barnehagen. Barn der begge foreldrene har et annet morsmål enn norsk, omtales som flerspråklige barn. I Kristiansandsbarnehagene går det pr mars flerspråklige barn. Dette utgjør ca.15 % av barnehagebarna. Noen barnehager har flere flerspråklige barn enn andre. Disse barnehagene ligger i Sentrum, Vågsbygd, Tinnheia og Hånes. I disse barnehagene er det fra 30% til 73 % flerspråklige barn. Kongsgård barnehage på Lund har 46 heldagsplasser for flerspråklige barn i alderen 0-5 år fordelt på 3 avdelinger. Dette er et tilbud for nyankomne flyktninger, hvorav 8 plasser er øremerket barn i Statlig Mottak. Etter ca. 1 år i Kongsgård barnehage tilbys barna plass i ordinær barnehage. Det er en god ordning for å sikre at denne gruppen barn fortsetter i barnehage. Det er ønskelig å øke antallet flerspråklige barn i barnehagene. Barnehagen gir viktig bidrag i arbeidet med å inkludere mennesker i det norske samfunnet. I barnehagen lærer barna norsk språk, som er avgjørende for å kunne delta i et moderne demokrati. Utviklingen av deltakelse i barnehage er positiv. Det er ønskelig at alle flerspråklige barn går i barnehage. Enkelte barnehager rapporterer i inneværende barnehageår at de har fått flere flerspråklige barn som starter seinere i barnehage enn før. Barn kommer i barnehage som 4 åringer, uten å kunne noe norsk. Når vi vet at barnehagen er den beste arena å lære seg et nytt språk i, og vi vet at det tar fra 5-7 år å lære seg et nytt språk så godt at det kan brukes som redskap for læring i skolen, er det bekymringsfullt at barn starter seint i barnehagen. Det må derfor arbeides aktivt på mange fronter for å rekruttere barn tidlig til barnehage. Det er viktig med informasjon til foreldre om barnehagens betydning i tilegnelsen av et nytt språk og om tiden det tar å lære seg det godt nok. Både helsestasjoner, barnehager og skoler er aktive kilder til informasjon om dette. Mange foreldre til flerspråklige barn i barnehage og skole får tilbud om å delta på foreldreveiledning gjennom International Child Development Program (ICDP). Her samles grupper av foreldre sammen med en norsk veileder og en veileder som snakker foreldrenes språk. Kongsgård barnehagesenter er en aktiv foregangsbarnehage når det gjelder ICDP. Deltakerne roser tilbudet og uttaler at det er verdifullt når man er foreldre i et nytt land. Staten har siden 2006 finansiert forsøk med gratis kjernetid i utvalgte kommuner. Formålet var å øke andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehage, bedre norskkunnskapene for flerspråklige barn, bidra til sosialiseringen generelt og forberede barna på skolestart. Resultatene fra dette forsøket er gode. Der det ble tilbudt gratis kjernetid steg rekrutteringen av barn med innvandrerbakgrunn. Disse barna scoret også bedre på lesing og regning i 1. og 2. klasse. Resultatene for barn med norsk språkbakgrunn ble ikke påvirket. (Kilde: Fafo og SSB) Kristiansand kommune deltok ikke i dette forsøket, men disse resultatene bør også være interessante for oss å ta hensyn til når det tenkes rekruttering i framtiden. Kunnskapsdepartementet har ute til høring et forslag til endring av Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Dersom dette blir vedtatt vil det innføres 20 timer gratis kjer

OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2015

OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2015 OPPVEKST Kvalitets- og utviklingsmelding 2015 1 Innhold Forord 5 Innledning 7 1. Øke læringsutbyttet innen grunnleggende ferdigheter 11 Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage 11 Utvikling av

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

De eldste i barnehagen

De eldste i barnehagen De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Holmlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 28.08.2015 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen

Detaljer

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG Virksomhetsplan for Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede Satsningsområder - 2017: REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG HJEM- SKOLESAMARBEID KLASSELEDELSE 1 Eltonåsen skoles plattform Ved Eltonåsen

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk

Detaljer

Utvikling av læringsmiljøkvalitet i barnehagene i Kristiansand

Utvikling av læringsmiljøkvalitet i barnehagene i Kristiansand Utvikling av læringsmiljøkvalitet i barnehagene i Kristiansand Fra individ til fellesskap - fra antagelser til forskningsbasert kunnskap Marianne Godtfredsen Sammenhengende læringsløp 1-5 6-12 13-16 16+

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no Att. Barnehageavdelingen Bodø, 16. januar 2017 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Det vises til

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer