Brønnhagen Kompetansesenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brønnhagen Kompetansesenter"

Transkript

1 Rennesøy kommune Brønnhagen Kompetansesenter - et pedagogisk rammeprogram Arbeidsgruppe

2 Innhold Strukturell oversikt over mål og forutsetninger, innhold og resultat s. 3 (Brønnhagenhuset) Kap 1: Innledning s. 4 Videreutvikling av Brønnhagen-mandat s. 4 Organisering av gitt mandat s. 4 Bakgrunn for satsinga s. 4 Utfordringer jf. St.meld.nr.30, Kap 8:om likverdig og inkl. opplæring s. 4-5 Brønnhagen kompetansesenter, et tilbud om tilpasset opplæring s. 5-6 Kap 2: Brønnhagehuset en pedagogisk modell for tilpasset opplæring s. 6 Kjelleren i huset Kunnskapsløftets læringsplakat s. 6 Grunnleggende prinsipper og retningslinjer for tilpasset opplæring s. 6-7 ART(aggression replacement training) s. 8-9 Oppfølging av arbeidet/ledelse s. 9 Målsetting med tilbudet s. 9 Ansatte i Brønnhagen Kompetansesenter s. 10 Fysiske bygninger, rom og materiell s. 10 Andre områder lagt til kjelleren s. 10 Kap 3: Første etasje i huset : Innhold s. 10 Teoretisk kurs med opptil 6 ukers varighet s Praktiske kurs med inntil 6 ukers varighet s. 11 Konkret gjennomføring av kursene s Fra forslag til konkrete planer s. 13 Hvem kan delta på kursene s. 13 Andre faste aktiviteter lagt til senteret s. 13 Kap 4: Taket på huset : Resultat av arbeidet s. 11 Kap 5: Faglige og økonomiske forutsetninger s. 14 Faglig kompetanse s. 14 Økonomiske ressurser/ Framtidig inntektspotensialet s. 14 2

3 Brønnhagen HUSET Mål/forutsetninger, innhold og resultat Innholdet i lærerplanen Resultat Teoretiske kurs (Basisfagene) Innhold Sosiale ferdighetstrening via ART Praktiske kurs (Etablererverksted, selvhevdelse, mekking, ungforsk, elevråd, friluftsliv, havbruk, verdikommisjon, internasjonalt arbeid, dans/drama etc Mål/ Lærerplanen, inkludert St.meld. nr. 30, kultur for læring, kapittel 8 og Forutlæringsplakaten. setninger Grunnleggende prinsipper og retningslinjer for tilbudet ART- programmet, en teoretisk tilnærming med hovedvekt på sosial ferdighetstrening Målsettinger med tilbudet Ressursteam/ ansatte i Brønnhagen Figur: Økonomi BrønnhagenHuset Figuren Kommunikasjon viser en strukturell og samarbeid oversikt over mål og forutsetninger, innhold og resultat av Brønnhagen Kompetansesenter. Kap. 1: Innledning 1.1: Videreutvikling av Brønnhagen- mandat Arbeidet med dette dokument er utarbeidet etter mandat fra skoleledermøte , sak 04/06: Videreutvikling av Brønnhagen: Kommunestyret har gjennom budsjettvedtaket sitt gitt oss klar melding om å videreutvikle Brønnhagen. Heidi Skifjell, som har lærerutdanning, skal nyttes som sekretær i arbeidet med å utvikle et pedagogisk opplegg for 3

4 elever med faglige og/ eller sosiale vansker. I mandatet som arbeidsgruppa får, vil det bli understreket at opplegget i Brønnhagen først og fremst skal rettes mot elever på ungdomsskoletrinnet. Det ble satt sammen ei arbeidsgruppe som har bestått av følgende personer: Åshild Egeland Vingen, Svein Emanuelsen, Irene Helland, Andre Breivik, Anne Marie S Helland og Anne Martha Vagle, Randaberg interkommunale PPT- kontor. Heidi Skifjell har ledet gruppa og fungert som sekretær. Arbeidet har foregått til dels på kveldstid og deltakerne får kompensasjon for tiden som er brukt utenom ordinær arbeidstid. 1.2: Organisering av gitt mandat Det har vært gjennomført seks møter fra januar til november 2006, og det har vært stor faglig interesse for arbeidet. Brønnhagen kompetansesenter foreslås av arbeidsgruppa som navn på tilbudet. Vi har laget et pedagogisk rammeinnhold, ikke et spesifikt pedagogisk ferdig innhold. Det sistnevnte krever flere ressurser. Arbeidsgruppa foreslår at dette arbeidet legges til en person som bør få et videre koordineringsansvar for arbeidet som i dette dokument foreslås. Vi har tatt utgangspunkt i ny lærerplan, kunnskapsløftet og lagt spesielt vekt på opplæringslovens bestemmelser om likverdig og inkluderende opplæring. 1.3: Bakgrunn for satsingen: Opplæringslovens bestemmelser Likverdig og inkluderende opplæring. Likverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen skal være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. For å gi et likverdig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring. Det er dette som ligger i opplæringslovens bestemmelser om at opplæringen skal tilpasses elevenes forutsetninger. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor opplæringens ordinære rammer eller i form av spesialundervisning. Skoler som har utviklet en samarbeidsbasert arbeidsform og en systematisk evaluering av egen praksis, lykkes i større grad enn andre skoler med å gi sine elever tilpasset opplæring 1.4: Utfordringer, jf. St. melding nr. 30. Kultur for læring: om likverdig og inkluderende opplæring Undersøkelser viser at det er store forskjeller i læringsutbytte blant elevene, og det er systematiske forskjeller mellom elevene avhengig av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn. En stor utfordring ligger i å bedre opplæringen for den altfor store gruppen elevernesten 20 prosent- som går ut av grunnskolen uten å ha tilegnet seg grunnleggende leseferdigheter. Omfanget av atferdsvansker indikerer at 15 % av den samlede elevmassen i Norge har moderate atferdsvansker av en eller flere typer. 2-3 % har alvorlige atferdsproblemer. Blant alle elever som mottar spesialundervisning, er 40-50% definert som elever med atferdsvansker av lærere. Vi finner de høyeste tallene i ungdomsskolen, og det er flest gutter 4

5 som har utviklet problematferd. Langtidstendensen tyder på at andelen med elever med atferdsproblemer er økende i grunnopplæringen i Norge. Det er mindre problematferd på skoler som jobber aktivt med forebyggende tiltak og kompetansestyrkende innsats på skole, elevgrupper og elevnivå, samt på skoler med et godt lærersamarbeid. Tilpasset opplæring innebærer at alle sider av læringsmiljøet ivaretar variasjoner mellom elevenes forutsetninger og behov. En inkluderende opplæring krever at også elever med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette er en krevende oppgave som gjør det nødvendig med et godt samarbeid med elevenes foresatte, samarbeid og samordning mellom en rekke instanser i grunnopplæringen, samt aktiv bruk av ressurser utenfor skolen Mestring for alle: På Kvadraturen skole i Kristiansand sin hjemmeside heter det: Hovedmålsettingen er å tilpasse opplæringen bedre for alle elevkategorier (flinke, svake, motiverte, umotiverte, voksne) i skolen. Vi ønsker å bedre elevenes motivasjon og resultater, redusere fraværet og dropout-prosenten, stimulere til et bredere elevengasjement, skape et godt skole og klassemiljø og skape en større trivsel for alle Det er viktig å merke seg at alle elever skal ha tilbud om tilpasset opplæring. Dette fremheves spesielt i kunnskapsløftet. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i dette, og laget et konkret forslag som skal ivareta denne målsettingen. 1.5: Brønnhagen kompetansesenter, et tilbud om tilpasset opplæring Det er viktig når vi snakker om tilpasset opplæring å inkludere alle elever. Vi skal med utvikling av Brønnhagen kompetansesenter, utvikle et tilbud som omfatter hele skolen og alle elever/ lærere. Vi skal likevel spesielt rette oppmerksomhet rundt de elever som av ulike årsaker har behov for særskilt oppfølging, og som faller utenom den tradisjonelle undervisningen. Oppsummert kan vi si at Brønnhagen, generelt, skal være et tilbud til alle elever, men spesielt til elever som har særskilte behov for differensierte tilbud i skolen. Kap. 2: Brønnhagen Huset, en pedagogisk modell for tilpasset opplæring Brønnhagenhuset symboliserer tilbudet som blir gitt ved Brønnhagen kompetansesenter. Kjelleren symboliseres med et innhold som må være på plass dersom aktivitetene som blir gitt elevene skal lykkes. På en annen måte kan man si at temaene som ligger i kjelleren, er 5

6 planleggingsarbeidet, strukturene, rutinene, samarbeid mellom ulike instanser, ressurser som blir tildelt mv, dvs alt arbeid som foregår på voksenplanet. Første etasje symboliserer aktivitetene som skal tilbys elevene. 2.1: Kjelleren Lærerplanen danner basis for innholdet i kjelleren. Det er selve opplæringsdokumentet i skolen generelt, og i Brønnhagen spesielt. I tillegg vil St. melding nr. 30, kapittel 8 ha spesiell betydning for videre planlegging av innholdet i Brønnhagen. Læringsplakaten er naturlig å trekke ut av lærerplanen og nevnes spesielt i dette dokumentet. Kunnskapsløftets læringsplakat. Skolen og lærebedriften skal omfatte elever og lærlinger/lærekandidater): Gi alle like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. Stimulere lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet Stimulere til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Stimulere til personlig utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Stimulere, bruke og videreutvikle den enkeltes lærers kompetanse Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids-g læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte : Grunnleggende prinsipper og retningslinjer for tilpasset opplæring ved Rennesøy skole (Brønnhagen Kompetansesenter). Generelle prinsipper 1. Elevers atferd er grunnleggende for lærerprosesser og et vesentlig element i opplæringen 2. Problematferd i opplæringssituasjoner er vanligvis et resultat av en sammensatt interaksjon mellom eleven, skolen, familien og miljøet i vid forstand 3. Gjensidig respekt i sosial samhandling er et fundamentalt grunnlag for et optimalt læringsmiljø Prinsipper og retningslinjer for god praksis ved vår skole 1. Like muligheter og maksimal inkludering En elevs vansker og behov kan variere over tid og i ulike sammenhenger. Derfor bør skolen og enkeltpersoner unngå å sette merkelapp på barn og unge. Alle elever bør ha mest tilknytning til ordinær opplæring, og elevene bør, så mye som mulig, få sin opplæring i ordinære grupper Retningslinjer, planlegging og tiltak på atferdsområder skal være inkluderende og i overensstemmelse med prinsippet om like rettigheter for alle. 6

7 2. Respekt for alle Elever og lærere har rett til å ha vansker med atferd i opplæringssituasjoner uten å bli møtt med fordommer Alle som er involvert i situasjoner med problematferd har rett til å bli respektert for egne synspunkter og følelser Skolens retningslinjer og praksis skal aktivt støtte opp om prinsipper respekt for alle som en grunnholdning 3. Positiv tilnærming til atferd. Under alle omstendigheter skal man velge en positiv tilnærming til problematferd Sanksjoner (straff) som respons på uønsket atferd bør forekomme sjelden Læringsmiljø og problematferd skal undersøkes og vurderes ved startpunktet for alle intervensjoner eller tiltak. Arbeid for å forbedre læringsmiljøet skal alltid ha høy prioritet 4. Organisasjonsmessig entydighet og utvikling Skolen må erkjenne betydningen av å ha nedfelt klare og aksepterte verdier, holdninger og normer for atferd og kvalitet i relasjoner Alle som er involvert i skolesamfunnet må være inkludert i prosesser hvor verdier og holdninger blir diskutert, bestemt og vurdert. 5. Arbeid med elever og foreldre Elevens synspunkter og ønsker, vurdert etter alder og modenhet, er av stor betydning, og må bli hørt og tatt i betraktning Arbeid med problematferd skal alltid gjøres i samarbeid med foresatte eller andre som har ansvar for eleven, og i samsvar med elevens velferd 6. Handlingskompetent veilednings- og rådgivningstjeneste Tilbud til elever som viser emosjonelle og sosiale problemer foretas i samarbeid med den mest hensiktsmessige hjelpeinstansen, i de fleste tilfeller skolen i samarbeid med foreldrene. Det må være ett samarbeid og enighet mellom hjelpeinstansene om hvordan man arbeider for best å hjelpe og bistå eleven. Arbeidet med å koordinere prinsipper og retningslinjer for tilpasset opplæring blir lagt til Inspektør II, se forslag side : ART (Aggression Replacement Training) Rennesøy skole er allerede knyttet til opplæringsprogrammet ART (Aggression Replacement Training). Her vises det til en liten teoretisk presentasjon av hva ART innebærer. Den praktiske gjennomføringen av ART legges til første etasje i huset. Da arbeidsgruppa velger å ta med såpass mye om ART-programmet i denne presentasjonen, er dette fordi ferdighetene 7

8 som trenes ved gjennomføring av ART-programmet, spesielt den delen som omhandler sosial ferdighetstrening, danner utgangspunkt for all læring i skolen. Dette omfatter alle elever, men spesielt elever som sliter med ulike typer atferdsvansker i skolen (dette gjelder ikke bare elever som er urolige og krever spesiell oppmerksomhet, men også stille, sjenerte og rolige elever). Det henvises til dette opplegget som allerede er igangsatt på skolen. Forutsetninger for ART-innholdet ved Rennesøy skole og i Brønnhagen kompetansesenter Brønnhagen er et eget bygg som ligger på skolens område. Opplegget som dette kompendiet omhandler, bygger kompetansesenteret vårt med aktiviteter og innhold som vil oppfylle kunnskapsløftet sin generelle del, samt ulike fagplaner. Det blir svært viktig at opplegget som gjennomføres i Brønnhagen skjer i samsvar med skolen som helhet. Brønnhagen skal være et ressurssenter for sosial kompetanse og denne kompetansen skal ligge i bunn for alle aktiviteter som gjennomføres. Å trekke ut atferdsproblematiske elever alene, kan gi Brønnhagen stempel som de umuliges hus, og undersøkelser viser at slike prosjekt svært sjeldent lykkes, jf. St.meld. nr.30, kap.8 8. Skolen som helhet bør ha en helhetlig effekt som er med på å øke eller redusere elevenes engasjement og identifikasjon med Brønnhagen og skolen. Denne effekten henger sammen med skolens klima eller miljø, lærernes kompetanse og den individuelle tilpasningen av skolens tilbud (Ogden 2001). Hvis Brønnhagen og skolen som helhet skal lykkes med å redusere elevenes problematferd, spiller det skoleomfattende arbeidet en viktig rolle. Skolens ledelse må være sterkt involvert og ta ansvar i planlegging og gjennomføring av læringen. Alle som jobber i skolen bør kjenne til skolens krav og forventninger til sosial kompetent atferd, slik at de kan formidle dette eksplisitt og tydelig for elever og foreldre. Det betyr at målene for sosial læring og aktiviteter som skal gjennomføres i Brønnhagen må tydeliggjøres i skolen. Dette innebærer at skolen og skolens personale må diskutere hvilke krav og forventninger til elevenes sosiale kompetanse skolen formidler, samt om denne formidlingen skjer implisitt og uttydelig. Det må arbeides systematisk med sosial kompetanseutvikling. Det bør utvikles skoleomfattende handlingsplaner med klart uttrykte mål og forventninger til sosialt kompetent atferd hos både barn og voksne. Slike planer omfatter ikke bare klasserommet, men hele skolen og samtlige aktører. Arbeidet med ART-programmet og koordinering av innhold og oppfølging, kan legges til inspektør II, se side 12. Gruppeorganisert tiltak utenfor ordinærskolen Om segregerte tiltak organisert utenfor ordinærskolen kanskje har andre eller større effekter enn segregerte tiltak organisert innenfor ordinærskolen, er et spørsmål som trenger nærmere avklaring. Det å plassere eller gi atferdsvanskelige elever et opplæringstilbud i egne lokaliteter, der de både sosialt og fysisk er helt atskilt fra sin ordinære skole, klasse og medelever, blir relativt lite benyttet i Norge. Forskning og undersøkelser viser blant annet at det å gi opplæring til elever med omfattende atferds-og mestringsproblemer i form av et segregert gruppetilbud organisert utenfor normalskolen, kan praktisk og økonomisk lett framstå som en fornuftig løsning, men det er empirisk grunnlag for å advare mot slike løsninger. 8

9 Avgjørende kjennetegn ved resultatframbringende alternative skoler synes å være at skoletilbudet er frivillig, at gruppesammensetningen er heterogen, at opplæringen er individuelt tilpasset og at det opereres med en utvidet lærerrolle. Andre kjennetegn av avgjørende betydning er sterk vekt på individuell oppfølging, positive relasjoner mellom elev og lærer og sosial kompetanseutvikling, samt målrettet samarbeid med foreldre og lokalmiljøet. I tillegg anbefales a. at forutsetningene for og kjennetegn ved resultatframbringende alternative skoletilbud, som beskrevet over, tas til følge b. økt bruk av kombinasjoner av tilpasset opplæring i ordinær klasse, alternativ skole og/eller arbeidsrelatert praksis c. økt bruk av kortere opplæringsperioder i alternativ skole for å gi så vel den aktuelle eleven som ordinærskolen en tiltrengt pustepause. Arbeidsgruppa har lagt dette til grunn for forslag til konkret gjennomføring side 12 og : Oppfølging av arbeidet Inspektør II bør ha jevnlige møter med ledelsen og aktuelle lærere på ungdomstrinnet. Det blir viktig å sette av tid for jevnlige evalueringer. Alle som jobber i skolen bør ha et eierforhold til opplegget. Ikke bare elever skal føle at det er kjekt å komme til Brønnhagen på kurs. Også fagpersonell skal føle opplegget er med å berike egen arbeidshverdag. Det blir derfor viktig å starte informasjonsarbeidet for personalet ved skolen tidlig våren i 2007, at det settes av god tid til innføring av opplegget i Brønnhagen kompetansesenter som foreslås å starte i august Det blir også viktig å poengtere at opplegget er en del av innføringen av kunnskapsløftet : Målsetting med tilbudet Hovedmålsettingen er å tilpasse opplæringen bedre for alle elevkategorier i ungdomsskolen (flinke, svake, motiverte, umotiverte, voksne) ved Rennesøy skole. Vi ønsker å bedre elevenes motivasjon og resultater, bevare en godt skole og klassemiljø og skape større trivsel for alle : Ansatte i Brønnhagen kompetansesenter Skolen bruker kompetansen den allerede har i de ulike kursene. Fagkompetansen er der. Dette gjelder både fagkunnskap, miljøarbeid og spesialpedagogiske ressurser. Koordinator for tilbudet kan i enkelte emner trekke inn ressurser fra lokalt arbeids- og næringsliv. Dette kan skje ved å trekke ressursene inn i klasserommet, eller ved eskusjoner til aktuelle læresteder utenfor skolen. På denne måten vil mål om nærmere kontakt mellom skole- lokalt arbeidsliv også nås jf. kunnskapsløftet : Fysiske bygninger og rom, materiell - Brønnhagen Selve huset er gammelt og vil ha behov for noe oppussing. Dette gjelder både inne og utvendig. Inne bør det ryddes og tilrettelegges for opplegget som skal gjennomføres. Det bør også jobbes på sikt for at det kan stå tilgjengelig bærbare pc-er til bruk for deltakerne. I tillegg bør man se på muligheter for å kunne ta andre lokaler enn Brønnhagen og selve skolen i bruk. Ulike aktiviteter har plass for rom, rom som kan tilpasses de ulike 9

10 aktivitetene. Det er også viktig, som nevnt tidligere å se ressurser i å ha god kontakt med lokalt arbeids- og næringsliv. Dette gjelder også ved bruk av lokaler : Andre områder, lagt til kjelleren Av andre områder lagt til kjelleren i Brønnhagenhuset som må spesifiseres og planlegges godt kan nevnes: spesifikke visjoner og målsettinger med tilbudet, kommunikasjon på flere plan, samarbeid, regler etc. Den generelle planleggingen jf. mål og forutsetninger er et arbeid som bør legges til inspektør II Kap. 3: Første etasje i huset: Innhold 3.1: Generelt om seks ukers kurs i basisfagene Brønnhagen kompetansesenter tilrettelegger for intensive seks ukers kurs med styrking i basisfagene. Med basisfagene menes matematikk, norsk, engelsk og samfunnsfag. Kurset tilrettelegges ved at elevene får jobbe med emner i fagene som fører til styrking av ulike ferdigheter. Det kan være elever som har spesielle behov for å bruke lengre tid på enkelte emner, for eksempel brøk i mattematikk, eller skrivetrening i norskfaget. Det kan også være elever som i faget matematikk har behov for utfordringer utover det generelle innholdet i faget. Rennesøy skole har i lengre tid gjennomført lesekurs med gode resultater. Dette kurset kan legges til Brønnhagen. Alle kursene i basisfagene bør tilrettelegges med utgangspunkt i en praktisk metode for gjennomføring. Et eksempel kan være elever som har behov for skrivetrening, at disse får oppsøke praktiske situasjoner for opptrening. Dette kan være intervju av enkelte målgrupper, skrive referater, lage annonser, utføre undersøkelser etc. Kursene i Brønnhagen skal være noe annet, et slags pusterom fra ordinær undervisning i fagene. Grunnleggende ferdigheter Det blir i kunnskapsløftet lagt større vekt på elevenes grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreres i kompetansemålene på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer 10

11 3.2: Generelt om praktiske kurs med seks ukers varighet Arbeidsgruppa for Brønnhagen kompetansesenter har i eget møte kommet fram til følgende praktiske aktiviteter som kan tilrettelegges: Selvhevdelseskurs, mekking, friluftsliv, havbruk, verdikommisjon med aktuelle etiske problemstillinger ungdom utfordres på, internasjonalt arbeid (tverrkulturelt), ungforsk, steinkurs, smykkekurs, dans/drama, blomsterdekorasjon, skoleavis, matkurs, elevrådarbeidskurs, datakurs. Ulike idrettsaktiviteter som volleyball, basket, styrketrening, karate etc bør også inngå som praktiske tilrettelagte kurs i senteret. Det blir også viktig å få med ungdommen til å komme med forslag til hva slags praktiske aktiviteter Brønnhagen kan inneholde. Dette bør gjøres i planleggingsfasen, ved at man inviterer en gruppe ungdom til et idémyldringsmøte rundt dette temaet. Alle elever som deltar på de praktiske kursene mottar kursbevis Ungdom i Læring, gir Rennesøy kommune Næring, Vi startet i prosjektet Ungdom i Læring opp med Etablererverkstedet som et tilvalgsfag for elever i 9 klasse, høsten Fra skoleåret 2006/2007 er etablererverkstedet gitt som et tilbud til 9 og 10 klasse. Rundt 30 elever deltar til sammen. 10 elev og ungdomsbedrifter er i planleggingsfasen i en kombinasjon skole- fritid. Verktøy for satsingen finnes i egen perm og tiltaket evalueres jevnlig fram til prosjektet sin avslutning i Etablererverkstedet bør ha en naturlig plass i Brønnhagen. Kunnskapsløftet poengterer viktigheten av entreprenørskap. Dette området er på full fart inn i norsk skole. Rennesøy skole ligger forut for sin tid. Andre kommuner begynner å se til Rennesøy og vil ha informasjon om opplegget. Det viktigste er likevel interessen som blir vist fra elevenes side for dette faget. Etablererverkstedet er et praktisk fag, men har elementer fra flere fagområder i seg (matematikk, norsk, samfunnsfag, kunst og håndverk etc). Alle elever som deltar på teoretiske og praktiske kurs, mottar kursbevis 3.3: Forslag til konkret gjennomføring av teoretiske og praktiske kurs med seks ukers varighet Skjematisk framstilling av teoretiske og praktiske kurs i Brønnhagen Vi har tidligere i dette kapittel gitt en teoretisk tilnærming av kursene som foreslås i Brønnhagen. Denne delen viser til et forslag for konkret gjennomføring av de teoretiske og praktiske kursene. Vi har valgt å dele skoleåret inn i fem perioder. Hver periode omfatter ca seks uker 1. Fra skolestart i august til høstferie, 2. Fra etter høstferie til juleferien, 3. Fra etter juleferie til vinterferie, 4. Fra etter vinterferie til påskeferie, 5. Fra etter påskeferie til sommerferie Periode 1 omfatter elever på 9 klassetrinn (august- høstferie), periode 2, elever på 10 klassetrinn (høstferie- juleferie), periode 3, elever på 8 klassetrinn(juleferie- vinterferie). 11

12 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Matematikk, Matematikk, Praktisk emne 1 Engelsk styrking Praktisk emne 3 styrking emner Matematikk, Matematikk, Praktisk emne 1 Engelsk styrking Praktisk emne 3 styrking emner Matematikk, Matematikk, Praktisk emne 1 Engelsk styrking Praktisk emne 3 styrking emner Norsk, styrking Norsk, tema Fri bruk Engelsk muntlig Praktisk emne 4 Norsk, styrking Norsk, tema Etablererverkstedet* Engelsk muntlig Praktisk emne 4 Norsk, styrking Norsk, tema Etablererverkstedet* Engelsk muntlig Praktisk emne 4 Figuren viser en strukturell oversikt over fagområder over en seks ukers periode for gruppe med elever i 9, 10 og 8 klasse ved Rennesøy skole. Det må utarbeides konkrete fagplaner for de ulike kursene. Fagene mandag, tilrettelegges for gruppe med elever som har behov for spesiell styrking i disse fagene. Fagene tirsdag gjennomføres med utgangspunkt i ulike emner innen faget. Dette kan f. eks være arbeid med regneark i exel, budsjett, regnskap osv. Opplegget passer for gruppe elever med spesiell interesse for ulike emneområder i fagene. Engelsk torsdag gjennomføres for elever som har behov for spesiell styrking i faget (formiddag) og for viderekommende elever ettermiddag. De praktiske emnene er tilrettelegging av ulike praktiske kurs. Disse står nummerert på planen, og angir fire forskjellige kurs. Kursene tilrettelegges for interesserte elever, og spesielt for elever som har behov for praktiske aktiviteter. Her kan man trekke inn lokale ressurser i tillegg til lærerkrefter man allerede har. *Etablererverkstedet ligger fast på timeplanen og omfatter elever i 9 og 10 klasse Periode 4 (etter vinterferien fram til påskeferien) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Programfag 1 Programfag 4 Etablererkurs 8kl Samfunn 8 klasse Praktiske emne 8 kl Programfag 1 Programfag 4 Etablererkurs 8 kl Samfunn 8 kl Praktisk emne 8 kl Programfag 2 Programfag 5 Etablererkurs 8 kl Samfunn 9 kl Praktisk emne 8 kl Programfag 2 Programfag 5 Fri bruk Samfunn 9 kl Praktisk emne 9 kl Programfag 3 Programfag 6 Etablererverkstedet Samfunn 10 kl Praktisk emne 9 kl Programfag 3 Programfag 6 Etablererverksted Samfunn 10 kl Praktisk emne 9 kl Figuren viser en strukturell oversikt over gjennomføring av seks ukers kurs i programfag, etablererkurs, samfunn(emne) og praktiske aktiviteter Programfag: Alle elever i 10 klasse gjennomfører forsøk med programfag (faget skal iverksettes skoleåret 2008/2009). Elevene deles i 6 grupper, derav programfag 1, 2, 3, 4, 5, 6. Programfagene tar utgangspunkt i lærerplaner for fag innenfor utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Her vil elevene få både informasjon, veiledning og gjerne ett studiebesøk til aktuell videregående opplæring. Prosjektet ungdom i Læring, gir Næring har etablererkurs for 8 klasse som ett av tiltakene i prosjektet. Kurset skal motivere elever for etablererverksted i kommende skoleår.( Etablererverkstedet er et tilbud til elever i 9 og 10 klasse). Hele elevgruppa i 8 klasse deles i 6 grupper som hver seg får et 3 timers etablererkurs Samfunn torsdager gjennomføres ved tilrettelegging av temabaserte emner. Dette kan for eksempel være å bli bedre kjent med lokalt arbeids- og næringsliv, eller andre emner innenfor faget. Periode 5 Perioden fra etter påske til sommerferien må også utarbeides. Tiden her er preget av tentamener, eksamener og andre ting som skjer. Plan for denne perioden utarbeides derfor av inspektør II 12

13 3.4: Fra forslag, - til konkrete planer Strukturen vi har presentert er kun et forslag og en ramme på hvordan organiseringen kan gjennomføres. Den som får ansvar for koordinering av arbeidet i Brønnhagen, foreslåtte inspektør II, utarbeider konkrete planer for gjennomføring. Arbeidet med dette må starte i god tid før oppstart i august 2007 og i nært samarbeid med aktuelle lærere for de ulike fagene. 3.5: Hvem kan delta på kursene? Hvem skal kunne delta på kursene i Brønnhagen? Gruppene bør være på maks deltakere. Enkelte tema vil være åpen for alle elever. Dette gjelder spesielt for periode 4. Vi ser for oss flere alternativer: Det velges ut grupper med utgangspunkt i faglig nivå. Faglærere og spesialpedagoger er involvert Elever kan fritt melde seg på, via påmeldinger til hvert kurs Halve gruppen kan velges ut jamfør behov for spesialpedagogiske tiltak. 3.6: Andre aktiviteter som kan legges til, - eller koordineres fra Brønnhagen Måltider: Frokost, lunsj: elever som lager mat selv. Dette kan være klassebedrifter/elevbedrifter eller gå på rundgang. Leksetilbud, et tilbud om plass og rom for hjemmearbeid etter skoletid. ART- programmet er i dette kompendiet godt belyst og inngår som basis i alle aktiviteter som blir gjennomført 13

14 Kap. 5: Taket på huset : Resultat av arbeidet Resultatene vi ønsker å oppnå, må sees i sammenheng med målsettingen med tilbudet vi gir, innholdet i Kunnskapsløftet (kultur for læring), læringsplakaten Kap. 6: Faglige og økonomiske forutsetninger 6.1. Faglig kompetanse Det meste av innholdet i Brønnhagen kompetansesenter kan gjennomføres ved bruk av faglige ressurser som skolen allerede innehar. Det bør likevel ansettes en person som i 20 prosent stilling får ansvar for videre planlegging og koordinering av arbeidet som skal gjennomføres i Brønnhagen. Ansvarsområdet foreslås definert som en inspektør II stilling. Arbeidsgruppa ser det som spesielt viktig å gi arbeidet status og mener aktivitetene som skal foregå blir mer synlig med en inspektør II stilling. Synliggjøringen og statusen gjelder både innenfor og utenfor skolen. Stilling bør opprettes snarest mulig, da konkret planlegging, fagplaner og strukturering må utføres før man går i gang fra skoleåret 2007/2008. Arbeidsgruppa mener den ansvarlige for Brønnhagen Kompetansesenter må inneha gode organisatoriske ferdigheter samt evnen til å motivere og samarbeide med personell og ledelse. I planleggingsfasen før oppstart i august 2007, ser sekretær for arbeidsgruppa det som en stor fordel at arbeidsgruppa, med unntak av sekretæren, fortsatt er med i den videre prosessen. 6.2: Økonomiske ressurser/framtidig inntektspotensialet 6.2.1: Kostnader knyttet til oppretting av inspektør II-stilling Det vil kreve kr. 150,000,- i ekstra bevilgning for å opprette en inspektør II stilling i 20 % (lønnskostnader, inkludert sosiale utgifter) : Salg av enkeltplasser til andre kommuner Etter at aktivitetene i Brønnhagen er forsøkt ut på elever i egen kommune, kan Rennesøy kommunen selge enkeltplasser til andre kommuner. Arbeidsgruppa ser det som svært viktig at det ved salg tilbys kvalitet fra A-Å, og at Rennesøy kommune kan vise til resultater av eget arbeid i markedsføringen ovenfor andre kommuner. Vi ser derfor for oss at salg av enkeltplasser først kan skje ved skolestart i

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 LOKAL LÆREPLAN FOR OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 INNLEDNING. Skolen ble opprettet i 1988. Det første året holdt vi til i Blakstadbukta og Motorsenteret i Heggedal, før vi fikk eget hus

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Årsplan for Elvetun skole 2011/2012

Årsplan for Elvetun skole 2011/2012 Årsplan for Elvetun skole 2011/2012 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

FORORD. Strategiplanen tar utgangspunkt i

FORORD. Strategiplanen tar utgangspunkt i 1 FORORD Strategiplanen tar utgangspunkt i 1. Overordnet for Verdal kommune: Verdal kommunes visjon: Verdal kommune livskvalitet og vekst Verdal kommunes verdigrunnlag: Respekt, omsorg, likeverd, lojalitet,

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Britt Eva Fløisbonn, rektor Sveinung Austefjord, trinnleder Rebecca & Thea, YouMe elever Hege Westbye, sosiallærer Østersund ungdomsskole Organisasjonskart

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

5A/5D: Eirin Ulfseth, Kjersti Sagmo Fossland og Anne Birgitte Belboe 5B/5C: Gro Henriksen, Beate Hurlen og Christian Stenstvedt

5A/5D: Eirin Ulfseth, Kjersti Sagmo Fossland og Anne Birgitte Belboe 5B/5C: Gro Henriksen, Beate Hurlen og Christian Stenstvedt 5. Kontaktlærere: 5A/5D: Eirin Ulfseth, Kjersti Sagmo Fossland og Anne Birgitte Belboe 5B/5C: Gro Henriksen, Beate Hurlen og Christian Stenstvedt Andre lærere på trinnet: Liv Metliaas, Brit Husjord, og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer