REFERANSER. Bachmann, K. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring, Forskingsrapport nr.62, Høgskulen i Volda.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REFERANSER. Bachmann, K. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring, Forskingsrapport nr.62, Høgskulen i Volda."

Transkript

1 REFERANSER Almendingen, S. F., Klepaker, T. & Tveita, J. (2003). "Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det? En evaluering av natur-og miljøfag etter Reform 97." Høgskolen i Nesnas skriftserie 52. Alseth, B., Brekke, G. & Breiteig, T. (2003). Evaluering av Reform 97. Endringer og utvikling ved L97 som bakgrunn for videre planlegging og justering matematikkfaget som kasus. Notodden, Telemarksforsking-Notodden. Bachmann, K. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring, Forskingsrapport nr.62, Høgskulen i Volda. Bauersfeld, H. (1995). The Structuring of the Structures: Development and Function of Mathematizing as a Social Practice. I L. P. Steffe & J. Gale (red.), Constructivism in Education. Hillsdale, NJ, Lawrence Erlbaum Associates. Bergem, O. K. (2008). Individuelle versus kollektive arbeidsformer. En drøfting av aktuelle utfordringer i matematikkundervisningen i grunnskolen, Upublisert PhD-avhandling. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Bjørnestad, E. (2008). Seksåringers klasseromsaktiviteter. En kvalitativ studie av norske førsteklasser og svenske förskoleklasser. PhD-avhandling. Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Brekke, G., Kobberstad, T., Lie, S. & Turmo, A. (1998). Hva i all verden kan elevene i matematikk? Oslo, Universitetsforlaget. Burstein, L. (1992). The IEA Study of Mathematics III: Classroom Processes in Mathematics. Oxford, Pergamon Press. Carlgren, I. (1988). Utvärdering av Åsenskolan I. Beskrivning av intentioner och verksamhet. Högskolan i Karlstad, arbetsrapport 1988:9. Carlgren, I., Klette, K., Myrdal, S., Schnack, K. & Simola, H. (2006). "Changes in Nordic Teaching Practices: From individualised teaching to the teaching of individuals." Scandinavian Journal of Educational Research 50(3): s Cobb, P. (1995). Mathematical Learning and Small-Group Interaction: Four Case Studies. I Cobb, P. & Bauersfeld, H. (red.), The Emergence of Mathematical Meaning. Hillsdale, NJ, Lawrence Erlbaum Associates. Cobb, P. (2007). Putting Philosophy to Work: Coping with Multiple Theoretical Perspectives. I Lester Jr. F.K. (red.), Second Handbook of Research on Mathematics Teaching and Learning. Charlotte, NC, Council of Teachers of Mathematics, Information Age Publishing. Cobb, P., Boufi, A., McClain, K. & Whitenack, J. (1997). "Reflective Discourse and Collective Reflection." Journal for Research in Mathematics Education 28(3): s

2 Cobb, P., Yackel, E. & McClain, K. (2000). Symbolizing and Communicating in Mathematics Classrooms: Perspectives on Discourse, Tools, and Instructional Design. Mahwah, NJ, Lawrence Erlbaum Associates. Comber, L. C. & Keeves, J. P. (1973). Science Education in Nineteen Countries. New York, NY, Wiley & sons. Cuban, L. (1993). How Teachers Taught: Constancy and Change in American Classrooms, New York, NY, Teachers College Press. Dysthe, O. (2007). Læring og læringsreformer i Kunnskapsløftet. I Hølleland, H. (red.). På vei mot kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Elstad, E. & Turmo, A. (2007). "Kjønnsforskjeller i motivasjon, læringsstrategibruk og selvregulering i naturfag." NorDiNa 6(1): s Engelsen, B. U. (2002). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? Oslo, Gyldendal Akademisk. Engen, T. O. (2004). Tilpasset opplæring for majoritets-og minoritetsbarn. I Solstad, K.J. & Engen, T.O. (red.). En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo, Universitetsforlaget. Eriksson, I. (2007). Decentralized Teaching: A New Division of Labour Between Teachers and Students. Paper presented at the fourth Nordic Conference on Cultural and Activity Research, June 15 17, 2007, Oslo, Norway. Ernest, P. (1991). The Philosophy of Mathematics Education. London, Falmer Press. Falch, T. & Naper, L. R. (2008). Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen, SØF-rapport 01/08. Goodlad, J. I. (1984). A Place Called School: Prospects for the Future. New York, NY, McGraw-Hill. Greeno, J. G. (1991). Number Sense as Situated Knowing in a Conceptual Domain. Journal for Research in Mathematics Education, 22(3), s Grønmo, L. S. (2000). Gender Differences Among Norwegian Students in Achievement, Attitudes and Self-Concepts. I Kaur, B., Edge, D. & Har, Y.B (red), TIMSS and Comparative Studies an Mathematics Education. An International Perspective. Singapore, National Institute of Education, Nanyang Technological University. Grønmo, L. S. (2005). "Ferdighetenes plass i matematikkundervisningen." Nämnaren 32(4): s Grønmo, L. S., Bergem, O. K., Kjærnsli, M., Lie, S. & Turmo, A. (2004). Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Grønmo, L. S. & Olsen, R. V. (2006). TIMSS versus PISA: The Case of Pure and Applied Mathematics. Foredrag ved 2nd IEA International Research Conference, Washington DC. 194

3 Onstad, T. & Grønmo, L. S. (2008). Norway. I Mullis, I. S. V., Martin, M., Olson, J. F., Berger, D. R., Milne, D. & Stanco, G.M. (red.), TIMSS 2007 Encyclopedia: A Guide to Mathematics and Science Education Around the World. Chestnut Hill, MA, TIMSS and PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Harmon, M., Smith, T. A., Martin, M. O., Kelly, D. L., Beaton, A. E., Mullis, I. V. S., Gonzalez, E. J. & Orpwood, G. (1997). Performance Assessment in IEA's Third International Mathematics an Science Study (TIMSS). Chestnut Hill, MA, Center for the Study of Testing, Evaluation, and Educational Policy, Boston College. Haug, P. (2004). 65 år med tilpassa opplæring i grunnskulen. I Hamre, P., Langlo, O., Monsson, O. & Osdal, H. (red.), Fag og fagnad: festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28.oktober Volda, Høgskulen i Volda. Haug, P. (2007). Begynnaropplæring og tilpassa undervisning kva skjer i klasserommet? Bergen, Caspar Forlag AS. Hiebert, J. & Grouws, D. A. (2007). The Effects of Classroom Mathematics Teaching on Students' Learning. I Lester Jr. F.K. (red.), Second Handbook of Research on Mathematics Teaching and Learning. Charlotte, NC, Council of Teachers of Mathematics, Information Age Publishing. Howie, S. J. & Plomp, T. (2006). Contexts of Learning Mathematics and Science Lessons Learned from TIMSS. New York, NY, Routledge. Husén, T. (1967). International study of achievement in mathematics: a comparison of twelve countries. New York, NY, Wiley & sons. IEA (1988). Science Achievement in Seventeen Countries: A Preliminary Report. Oxford, Pergamon Press. Imsen, G. (2003a). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo, Universitetsforlaget. Imsen, G. (2003b). Skolemiljø, læringsmiljø og elevutbytte. En empirisk studie av grunnskolens 4., 7. og 10. trinn: Evaluering av Reform 97. Trondheim, Tapir forlag. Kalyuga, S. (2007). "Expertise Reversal Effect and its Implications for Learner-Tailored Instruction." Educational Psychological Review 19(4): s KD (2006a). Et felles løft for realfagene. Strategi for styrking av realfagene Midlertidig utgave 2006, Kunnskapsdepartementet KD (2006b). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo, Kunnskapsdepartementet. KD (2008). Rundskriv F , Kunnskapsløftet Om fag- og timefordeling for grunnopplæringen, tilbudsstruktur m.m., f, Kunnskapsdepartementet 195

4 KD ( ). Stortingsmelding nr og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, Kunnskapsdepartementet KD ( ). Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen, Kunnskapsdepartementet Kind, P. M. (2003). Praktisk arbeid og naturvitenskapelig allmenndannelse. I Jorde, D. & Bungum, B. (red). Naturfagdidaktikk. Perspektiver Forskning Utvikling. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kind, P. M., Kjærnsli, M., Lie, S. & Turmo, A. (1999). Hva i all verden gjør elevene i realfag?, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirschner, P. A., Sweller, J. & Clark, R. E. (2006). "Why Minimal Guidance During Instruction Does Not Work: An Analysis of the Failure of Constructivist, Discovery, Problem-Based, Experiential, and Enquiry-Based Teaching." Educational Psychologist 41(2): s Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V. & Roe, A. (2007). Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Oslo, Universitetsforlaget. Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V., Roe, A. & Turmo, A. (2004). Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA Oslo, Universitetsforlaget. Kjærnsli, M., Lie, S., Stokke, K. H. & Turmo, A. (1999). Hva i all verden kan eleverne i naturfag: Oppgaver med resultater og kommentarer. Oslo, Universitetsforlaget. Klette, K. (2004). Lærerstyrt kateterundervisning fremdeles dominerende? Aktivitets- og arbeidsformer i norske klasserom etter Reform 97. I K. Klette (red.), Fag og arbeidsmåter i endring? Tidsbilder fra norsk grunnskole. Oslo, Universitetsforlaget. Klette, K. (2007). "Bruk av arbeidsplaner i skolen et hovedverktøy for å realisere tilpasset opplæring?" Norsk Pedagogisk Tidsskrift 91(4): s Klette, K., Lie, S., Ødegaard, M., Anmarkrud, Ø., Arnesen, N., Bergem, O. K. & Roe, A. (2008). PISA+: Lærings- og undervisningsstrategier i skolen. Oslo, Norges forskningsråd. Kløvstad, V. & Kristiansen, T. (2004). ITU Monitor. Skolens digitale tilstand Rapport 1. Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), Universitetet i Oslo. KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Nasjonalt Læremiddelsenter Kunter, M. & Baumert, J. (2006). "Who is the Expert? Construct and Criteria Validity of Student and Teacher Ratings of Instruction." Learning Environments Research 9(3): s Lie, S., Kjærnsli, M. & Brekke, G. (1997a). 9-åringers kunnskaper og holdninger i realfag i et internasjonalt perspektiv. TIMSS-rapport nr.25, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Lie, S., Kjærnsli, M. & Brekke, G. (1997b). Hva i all verden skjer i realfagene: internasjonalt lys på 196

5 trettenåringers kunnskaper, holdninger og undervisning i norsk skole. Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Lie, S., Roe, A., Kjærnsli, M. & Turmo, A. (2001). Godt rustet for framtida? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Lindenskov, L. & Wedege, T. (2000). Numeralitet til hverdag og test. Om numeralitet som hverdagskompetence og internasjonale undersøgelser af voksnes numeralitet, Senter for forskning i å lære matematikk, AU, DPU, RUC, Skrift nr.16. Lundgren, U. P. (1979). Att organisera omvärlden. En introduktion till läroplansteori. Stockholm, Liber forlag. Martin, M. O., Mullis, I. V. S. & Foy, P. (2008). TIMSS 2007 International Science Report. Findings from IEA's Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eighth Grades. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Martin, M. O., Mullis, I. V. S., Gonzalez, E. J. & Chrostowski, S. J. (2004). TIMSS 2003 International Science Report. Findings from IEA's Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eighth Grades. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Martin, M. O., Mullis, I. V. S., Gonzalez, E. J., Gregory, K. D., Smith, T. A., Chrostowski, S. J., Garden, R. A. & O'Connor, K. M. (2000). TIMSS 1999 International Science Report. Findings from IEA's Repeat of the Third International Mathematics and Science Study at the Eighth Grade. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Mayer, R. E. (2004). "Should There Be a Three-Strikes Rule Against Pure Discovery Learning? The Case for Guided Methods of Instruction." American Psychologist 59(1): s Mork, S. M. & Jorde, D. (2004). "We Know They Love Computers, but Do They Learn Science? A Study About the Use of Information Technology and Controversy in Science Instruction." Themes in Education 5(1): s Mullis, I. V. S., Martin, M. O. & Foy, P. (2008a). TIMSS 2007 International Mathematics Report. Findings from IEA's Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eight Grades. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Mullis, I. V. S., Martin, M. O., Gonzalez, E. J. & Chrostowski, S. J. (2004). TIMSS 2003 International Mathematics Report. Findings from IEA's Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eight Grades. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College: 465. Mullis, I. V. S., Martin, M. O., Gonzalez, E. J., Gregory, K. D., Garden, R. A., O'Connor, K. M., Chrostowski, S. J. & Smith, T. A. (2000). TIMSS 1999 International Mathematics Report. Findings from IEA's Repeat of the Third International Mathematics and Science Study at the Eighth Grade. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Boston College, Lynch School of Education. 197

6 Mullis, I. V. S., Martin, M. O., Olson, J. F., Berger, D. R., Milne, D. & Stanco, G. M. (2008b). TIMSS 2007 Encyclopedia: A Guide to Mathematics and Science Education Around the World. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Mullis, I. V. S., Martin, M. O., Smith, T. A., Garden, R. A., Gregory, K. D., Gonzalez, E. J., Chrostowski, S. J. & O`Connor, K. M. (2003). TIMSS Assessment Frameworks and Specifications Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. NOKUT (2008). Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge Sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger, NOU (2002). Førsteklasses fra første klasse, NOU 2002:10 NOU (2003). I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, NOU 2003:16 OECD (2008). Encouraging Student Interest in Science and Technology Studies. Paris, OECD Publications. Olsen, R. V., Lie, S. & Turmo, A. (2001). "Learning about Students' Knowledge and Thinking in Science through Large-Scale Quantitative Studies." European Journal of Psychology of Education 16(3): s Olson, J. F., Martin, M. O. & Mullis, I. V. S. (2008). TIMSS 2007 Technical Report. Chestnut Hill, MA, TIMSS and PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Postlethwaite, T. N. & Wiley, D. E. (1992). The IEA Study of Science II: Science Achievement in Twentythree Countries. Oxford, Pergamon Press. Quale, A. (2000). Second International Technology in Education Study (SITES) Modul-1, Nasjonal rapport, Norge. (Nr.3/2000). Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Robitaille, D. F. (1993). Curriculum Frameworks for Mathematics and Science. The Third International Mathematics and Science Study. TIMSS Monograph No. 1. Vancouver, Pacific Educational Press. Robitaille, D. F. & Garden, R. A. (1989). The IEA Study of Mathematics II: Contexts and Outcomes of School Mathematics. Oxford, Pergamon Press. Rosier, M. J. & Keeves, J. P. (1991). The IEA Study of Science I: Science Education and Curricula in Twenty-three Countries. Oxford, Pergamon Press. Schnotz, W. & Kürschner, C. (2007). "A Reconsideration of Cognitive Load Theory." Educational Psychology Review 19(4): s Sfard, A. (2006). Participationist Discourse on Mathematics Learning. I Maascz, J. & Schloeglmann, W. (red.), New Mathematics Education Research and Practice. Rotterdam, Sense Publishers. Sfard, A. & Kieran, C. (2001). "Cognition as Communication: Rethinking Learning-by-Talking Through Multi-Faceted Analysis of Students Mathematical Interactions." Mind, Culture and Activity 8(1): s

7 Sjøberg, S. (1986). Elever og lærere sier sin mening: naturfag og norsk skole. Oslo, Universitetsforlaget. Sjøberg, S. (2004). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk. Oslo, Gyldendal Akademisk. Sjøberg, S. (2007). Internasjonale undersøkelser: Grunnlaget for Kunnskapsløftet? I H. Hølleland (red.), På vei mot Kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Skagen, K. (2002). Pedagogikkens elendighet. Ukorrekte artikler på randen av litteratur. Kristiansand, HøyskoleForlaget. Skorpen, L. B. (2006). Kunnskapstypar og arbeidsformer i matematikk i begynneropplæringa. I Haug, P. (red), Begynnaropplæring og tilpassa undervisning kva skjer i klasserommet? Bergen, Caspar Forlag AS. Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (1996). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Oslo, TANO. Stodolsky, S. S. (1988). The Subject Matters: Classroom Activity in Math and Social Studies. Chicago, University Of Chicago Press. Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Travers, K. J. & Westbury, I. (1989). The IEA Study of Mathematics I: Analysis of Mathematics Curricula. Oxford, Pergamon Press. UFD ( ). Stortingsmelding 30, Kultur for læring., Utdannings- og forskningsdepartementet van Merriënboer, J. J. G., Kester, L. & Paas, F. (2006). "Teaching Complex Rather than Simple Tasks: Balancing Intrinsic and Germane Load to Enhance Transfer of Learning." Applied cognitive psychology 20(3): s van Oers, B. (2000). The Appropriation of Mathematical Symbols: A Psychosemiotic Approach to Mathematics Learning. I Cobb, P., Yackel, E. & McClain, K. (red.), Symbolizing and Communicating in Mathematics Classrooms: Perspectives on Discourse, Tools, and Instructional Design. Mahwah, NJ, Lawrence Erlbaum Associates. Waschescio, U. (1998). The missing link: Social and cultural aspects in social constructivist theories. I Seeger, F., Voigt, J. & Waschescio, U. (red.), The Culture of the Mathematics Classroom. Cambridge, Cambridge University Press. Österlind, E. (1998). Disciplinering via frihet. Elevers planering av sitt eget arbete. Uppsala Studies in Education 75. Uppsala, Acta Universitatis Upsaliensis. Österlind, E. (2005). Eget Arbete en kameleont i klassrommet. Perspektiv på et arbetssätt från förskola til gymnasium. Lund, Studentlitteratur. 199

Aviser som utgangspunkt for samtaler i matematikktimen bortkastet tid eller?

Aviser som utgangspunkt for samtaler i matematikktimen bortkastet tid eller? Klasseromsforskning Aviser som utgangspunkt for samtaler i matematikktimen bortkastet tid eller? av ole kristian bergem og kirsti klette Tema for denne artikkelen er å drøfte didaktiske utfordringer knyttet

Detaljer

Alseth, B., Breiteig, T. & Brekke, G. (2003): Evaluering av Reform 97. Telemarksforsking-Notodden.

Alseth, B., Breiteig, T. & Brekke, G. (2003): Evaluering av Reform 97. Telemarksforsking-Notodden. REFERANSER Aikenhead, G. (1994): The Social Contract of Science: Implications for Teaching. I Solomon, J. & Aikenhead, G. (red.): STS Education- international perspectives on reform, part 1: Rationales

Detaljer

Kampen om kunnskapsskolen

Kampen om kunnskapsskolen 32 Kampen om kunnskapsskolen Helge Ole Bergesen KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN 33 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN 34 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN 68-ernes progressivisme Gudmund Hernes motreformasjon 35 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Øystein Gilje, UiO. SPOT 2018 14. november ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert Digital Enveis Interaktiv Passive elever Engasjerte

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Prof. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. kolsto@ift.uib.no Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi

Prof. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. kolsto@ift.uib.no Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Fagdidaktiske utfordringer i naturfagklasserommet Prof. Stein Dankert Kolstø kolsto@ift. Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi Fagseminar om realfagene

Detaljer

Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA

Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA LIV SISSEL GRØNMO Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA I en första artikel av två visar författaren hur norska elever presterat på de internationella utvärderingarna TIMSS och PISA 2003 i relation till

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag CURRICULUM DEVELOPMENT AND PROJECTS Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn som biolog og lærer med doktorgrad i naturfagdidaktikk. Mork har de siste

Detaljer

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN «Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Tegn til bedring Last ned ISBN: 9788274773851 Antall sider: 292 Format: PDF Filstørrelse:29.62 Mb TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal undersøkelse

Detaljer

Har prøver og tester en rolle i finsk skole?

Har prøver og tester en rolle i finsk skole? CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.

Detaljer

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy

Detaljer

Guri A. Nortvedt. Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning

Guri A. Nortvedt. Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning Guri A. Nortvedt Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning 2014-2017 Kartleggingsprøvene Problemstillinger artikkelen svarer på Hva viser kartleggingsprøvene at elever med resultater

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Lenke til publisert versjon: hva_mener_morgendagens_lerereom_drama_iundervisningen

Lenke til publisert versjon:  hva_mener_morgendagens_lerereom_drama_iundervisningen Sæbø, A.B. (2007) Hva mener morgendagens lærere om drama i undervisningen?. Norsk pedagogisk tidsskrift (6), pp. 460-470 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/npt/2007/06/ hva_mener_morgendagens_lerereom_drama_iundervisningen

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

(2) Teacher-based assessment

(2) Teacher-based assessment () 1990 (Vygotsky, 1978, Lantolf & Thorne, 2006) (1) 120 180 3 120 12 (2) Teacher-based assessment Teacher-based assessment 5 (3) (4) (5) 4 1. Ishihara, N., & Chiba, A. (2014). Teacher-based or interactional?:

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Framtidens lærerutdanning?

Framtidens lærerutdanning? Framtidens lærerutdanning? Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Hvem rekrutteres til lærerutdanning? Kjønn Alder Klasse Etnisitet Karakternivå Erfaring 2 Hva er lærerutdanning?

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk

Detaljer

Algebra og tall er motoren i matematikken

Algebra og tall er motoren i matematikken Algebra og tall er motoren i matematikken derfor går matematikkfaget i Norden for halv fart av liv sissel grønmo Den internasjonale TIMSS-studien i 2011 viser framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk.

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

Forskning om digital teknologi i matematikk. DIM prosjektet Anne Berit Fuglestad,

Forskning om digital teknologi i matematikk. DIM prosjektet Anne Berit Fuglestad, Forskning om digital teknologi i matematikk DIM prosjektet Anne Berit Fuglestad, 21.03.2016 Hva er forskning hva kan forskning bidra med? Research is systematic inquiry made public Lawrence Stenhouse,

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer

9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer 9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer Liv Sissel Grønmo, Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Torgeir Onstad For første gang viser resultatene fra en internasjonal komparativ studie klare forbedringer

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Det digitale samfunn. Bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen

Det digitale samfunn. Bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen Det digitale samfunn Bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen Odd Tore Kaufmann 06.02.2019 1 Konklusjon Det digitale samfunn Matematikk i skolen Skole, skolens samfunnsmandat Programmering

Detaljer

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål En innledning til gruppediskusjon Seminar for tilbydere av videreutdanning i matematikk Utdanningsdirektoratet Inger Christin Borge Universitetet i Oslo

Detaljer

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) DEL 3B:

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for

Detaljer

Økt interesse for læring

Økt interesse for læring Sigve Høgheim, Rolf Reber Økt interesse for læring Interesse er viktig for læring. Dette ble erkjent allerede i 1913 av den amerikanske filosofen, psykologen og pedagogen John Dewey (1859 1952), men det

Detaljer

Arbeidsplaner. Ole Kristian Bergem

Arbeidsplaner. Ole Kristian Bergem Ole Kristian Bergem Arbeidsplaner I denne artikkelen drøfter jeg noen av de utfordringene man som lærer møter når man bruker arbeidsplaner i matematikkundervisningen i grunnskolen. Argumentasjonen min

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / 2 0 1 8 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Last ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Last ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb Last ned Vi kan lykkes i realfag Last ned ISBN: 9788215027982 Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: 26.43 Mb Norske elevers kompetanse i naturfag og matematikk er testet og her er rapporten! TIMSS

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

7 Undervisning i naturfag

7 Undervisning i naturfag 7 Undervisning i naturfag Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i naturfag. I dette

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Digitalisering krever kompetanse

Digitalisering krever kompetanse Digitalisering krever kompetanse Teknologiskifte, digital status og kompetanseråd Roger Schjerva Chief Economist IKT-Norge IKT-Norge is a Non-Governmental organization representing the Norwegian ICT industry.

Detaljer

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? NTNU/ UiB Lærerutdanning i fusjonenes og masternes tid Forskerforbundet 22.04.2015 Litt kort om: Hvem er lærerutdanner? Lærerutdannerens profesjonskunnskap?

Detaljer

: (( ) ) :.. (2005 :1987 ) (1375 ) /6/21 : 1388/6/30 :

: (( ) ) :.. (2005 :1987 ) (1375 ) /6/21 : 1388/6/30 : : (( ) ) mazaki42@yahoo.com.. :.. (2005 :1987 ) (1375 ) 300... 59-84 1389 1389/6/21 : 1388/6/30 : 60.. :. 1976 1961 ).(1989 2002 2000 ) 1992 1992 2000.(2006 (1992).. 3 2 1... ١- Beliefs ٢- Attitudes ٣-

Detaljer

PISA 2003 og TIMSS 2003

PISA 2003 og TIMSS 2003 R E F E R E E B E D Ø M T A R T I K K E L PISA 2003 og TIMSS 2003 Hva forteller disse undersøkelsene om norske elevers kunnskaper og ferdigheter i matematikk? 1/2005 111 De nedslående norske resultatene

Detaljer

Marit Kjærnsli Hva får vi vite fra PISA 2006?

Marit Kjærnsli Hva får vi vite fra PISA 2006? Acta Didactica Norge, 2007 Marit Kjærnsli Hva får vi vite fra PISA 2006? Sammendrag En ny runde av PISA som måler 15-åringers kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, ble gjennomført våren 2006. Resultatene

Detaljer

Nominering av publiseringskanaler til nivå 2

Nominering av publiseringskanaler til nivå 2 Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. oktober 2005 Universitets- og høgskolerådet

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF Konfirmanter og kristen læring Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF Men vi har jo noe kristen kunnskap som vi skal lære bort! Sagt av en prest om konfirmasjon Konfirmanter

Detaljer

Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning ( ) DESP 2001

Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning ( ) DESP 2001 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2014-15) DESP 2001 Pensum for studieåret Obligatorisk litteratur Obligatorisk pensum tema I ( høst 2014) Arnesen, A-L.(2004).

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Hvordan endre matematikkkompetansen. til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Hvordan endre matematikkkompetansen. til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI Hvordan endre matematikkkompetansen til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI 16-Feb-10 Oversikt Hva er situasjonen i Norge når det gjelder

Detaljer

Mathematical Knowledge for and in Teaching

Mathematical Knowledge for and in Teaching Mathematical Knowledge for and in Teaching Lærer-respons på uplanlagte elevinnspill i matematikkundervisningen Et eksempel fra 3.trinn Mål Finne eksempler på hvordan matematikklærerens profesjonskompetanse

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

En bedre vurderingspraksis

En bedre vurderingspraksis En bedre vurderingspraksis Av Therese N. Hopfenbeck, Inger Throndsen, Svein Lie og Erling Lars Dale Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse

Detaljer

Fortellinger om læreridentitet

Fortellinger om læreridentitet Fortellinger om læreridentitet av gunn elisabeth søreide En undersøkelse har identifisert hvordan læreridentiteten blir konstruert og kommer til syne i læreres egne fortellinger om læreryrket og i offentlige

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Realfagsløyper. Presentasjon nettverkssamling Newton. Bodø 23. oktober 2017

Realfagsløyper. Presentasjon nettverkssamling Newton. Bodø 23. oktober 2017 Realfagsløyper Presentasjon nettverkssamling Newton Bodø 23. oktober 2017 Innhold 1. Kort statusoppdatering Matematikksenteret 2. Hva er Realfagsløyper? 3. Faglig innhold i Realfagsløyper 4. Realfagsløyper

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 8. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Effektive strategier for livslang læring. Søren Ehlers Gun-Britt Wärvik

Effektive strategier for livslang læring. Søren Ehlers Gun-Britt Wärvik Effektive strategier for livslang læring Søren Ehlers Gun-Britt Wärvik Influencing each other EU policies National policies National practices National professions Which box? Research Policy Profession

Detaljer

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO 1 Bakgrunn Forskning på spillbasert læring i klasserommet Bruk av læringsspillet

Detaljer