REFERANSER. Bachmann, K. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring, Forskingsrapport nr.62, Høgskulen i Volda.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REFERANSER. Bachmann, K. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring, Forskingsrapport nr.62, Høgskulen i Volda."

Transkript

1 REFERANSER Almendingen, S. F., Klepaker, T. & Tveita, J. (2003). "Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det? En evaluering av natur-og miljøfag etter Reform 97." Høgskolen i Nesnas skriftserie 52. Alseth, B., Brekke, G. & Breiteig, T. (2003). Evaluering av Reform 97. Endringer og utvikling ved L97 som bakgrunn for videre planlegging og justering matematikkfaget som kasus. Notodden, Telemarksforsking-Notodden. Bachmann, K. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring, Forskingsrapport nr.62, Høgskulen i Volda. Bauersfeld, H. (1995). The Structuring of the Structures: Development and Function of Mathematizing as a Social Practice. I L. P. Steffe & J. Gale (red.), Constructivism in Education. Hillsdale, NJ, Lawrence Erlbaum Associates. Bergem, O. K. (2008). Individuelle versus kollektive arbeidsformer. En drøfting av aktuelle utfordringer i matematikkundervisningen i grunnskolen, Upublisert PhD-avhandling. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Bjørnestad, E. (2008). Seksåringers klasseromsaktiviteter. En kvalitativ studie av norske førsteklasser og svenske förskoleklasser. PhD-avhandling. Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Brekke, G., Kobberstad, T., Lie, S. & Turmo, A. (1998). Hva i all verden kan elevene i matematikk? Oslo, Universitetsforlaget. Burstein, L. (1992). The IEA Study of Mathematics III: Classroom Processes in Mathematics. Oxford, Pergamon Press. Carlgren, I. (1988). Utvärdering av Åsenskolan I. Beskrivning av intentioner och verksamhet. Högskolan i Karlstad, arbetsrapport 1988:9. Carlgren, I., Klette, K., Myrdal, S., Schnack, K. & Simola, H. (2006). "Changes in Nordic Teaching Practices: From individualised teaching to the teaching of individuals." Scandinavian Journal of Educational Research 50(3): s Cobb, P. (1995). Mathematical Learning and Small-Group Interaction: Four Case Studies. I Cobb, P. & Bauersfeld, H. (red.), The Emergence of Mathematical Meaning. Hillsdale, NJ, Lawrence Erlbaum Associates. Cobb, P. (2007). Putting Philosophy to Work: Coping with Multiple Theoretical Perspectives. I Lester Jr. F.K. (red.), Second Handbook of Research on Mathematics Teaching and Learning. Charlotte, NC, Council of Teachers of Mathematics, Information Age Publishing. Cobb, P., Boufi, A., McClain, K. & Whitenack, J. (1997). "Reflective Discourse and Collective Reflection." Journal for Research in Mathematics Education 28(3): s

2 Cobb, P., Yackel, E. & McClain, K. (2000). Symbolizing and Communicating in Mathematics Classrooms: Perspectives on Discourse, Tools, and Instructional Design. Mahwah, NJ, Lawrence Erlbaum Associates. Comber, L. C. & Keeves, J. P. (1973). Science Education in Nineteen Countries. New York, NY, Wiley & sons. Cuban, L. (1993). How Teachers Taught: Constancy and Change in American Classrooms, New York, NY, Teachers College Press. Dysthe, O. (2007). Læring og læringsreformer i Kunnskapsløftet. I Hølleland, H. (red.). På vei mot kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Elstad, E. & Turmo, A. (2007). "Kjønnsforskjeller i motivasjon, læringsstrategibruk og selvregulering i naturfag." NorDiNa 6(1): s Engelsen, B. U. (2002). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? Oslo, Gyldendal Akademisk. Engen, T. O. (2004). Tilpasset opplæring for majoritets-og minoritetsbarn. I Solstad, K.J. & Engen, T.O. (red.). En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo, Universitetsforlaget. Eriksson, I. (2007). Decentralized Teaching: A New Division of Labour Between Teachers and Students. Paper presented at the fourth Nordic Conference on Cultural and Activity Research, June 15 17, 2007, Oslo, Norway. Ernest, P. (1991). The Philosophy of Mathematics Education. London, Falmer Press. Falch, T. & Naper, L. R. (2008). Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen, SØF-rapport 01/08. Goodlad, J. I. (1984). A Place Called School: Prospects for the Future. New York, NY, McGraw-Hill. Greeno, J. G. (1991). Number Sense as Situated Knowing in a Conceptual Domain. Journal for Research in Mathematics Education, 22(3), s Grønmo, L. S. (2000). Gender Differences Among Norwegian Students in Achievement, Attitudes and Self-Concepts. I Kaur, B., Edge, D. & Har, Y.B (red), TIMSS and Comparative Studies an Mathematics Education. An International Perspective. Singapore, National Institute of Education, Nanyang Technological University. Grønmo, L. S. (2005). "Ferdighetenes plass i matematikkundervisningen." Nämnaren 32(4): s Grønmo, L. S., Bergem, O. K., Kjærnsli, M., Lie, S. & Turmo, A. (2004). Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Grønmo, L. S. & Olsen, R. V. (2006). TIMSS versus PISA: The Case of Pure and Applied Mathematics. Foredrag ved 2nd IEA International Research Conference, Washington DC. 194

3 Onstad, T. & Grønmo, L. S. (2008). Norway. I Mullis, I. S. V., Martin, M., Olson, J. F., Berger, D. R., Milne, D. & Stanco, G.M. (red.), TIMSS 2007 Encyclopedia: A Guide to Mathematics and Science Education Around the World. Chestnut Hill, MA, TIMSS and PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Harmon, M., Smith, T. A., Martin, M. O., Kelly, D. L., Beaton, A. E., Mullis, I. V. S., Gonzalez, E. J. & Orpwood, G. (1997). Performance Assessment in IEA's Third International Mathematics an Science Study (TIMSS). Chestnut Hill, MA, Center for the Study of Testing, Evaluation, and Educational Policy, Boston College. Haug, P. (2004). 65 år med tilpassa opplæring i grunnskulen. I Hamre, P., Langlo, O., Monsson, O. & Osdal, H. (red.), Fag og fagnad: festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28.oktober Volda, Høgskulen i Volda. Haug, P. (2007). Begynnaropplæring og tilpassa undervisning kva skjer i klasserommet? Bergen, Caspar Forlag AS. Hiebert, J. & Grouws, D. A. (2007). The Effects of Classroom Mathematics Teaching on Students' Learning. I Lester Jr. F.K. (red.), Second Handbook of Research on Mathematics Teaching and Learning. Charlotte, NC, Council of Teachers of Mathematics, Information Age Publishing. Howie, S. J. & Plomp, T. (2006). Contexts of Learning Mathematics and Science Lessons Learned from TIMSS. New York, NY, Routledge. Husén, T. (1967). International study of achievement in mathematics: a comparison of twelve countries. New York, NY, Wiley & sons. IEA (1988). Science Achievement in Seventeen Countries: A Preliminary Report. Oxford, Pergamon Press. Imsen, G. (2003a). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo, Universitetsforlaget. Imsen, G. (2003b). Skolemiljø, læringsmiljø og elevutbytte. En empirisk studie av grunnskolens 4., 7. og 10. trinn: Evaluering av Reform 97. Trondheim, Tapir forlag. Kalyuga, S. (2007). "Expertise Reversal Effect and its Implications for Learner-Tailored Instruction." Educational Psychological Review 19(4): s KD (2006a). Et felles løft for realfagene. Strategi for styrking av realfagene Midlertidig utgave 2006, Kunnskapsdepartementet KD (2006b). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo, Kunnskapsdepartementet. KD (2008). Rundskriv F , Kunnskapsløftet Om fag- og timefordeling for grunnopplæringen, tilbudsstruktur m.m., f, Kunnskapsdepartementet 195

4 KD ( ). Stortingsmelding nr og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, Kunnskapsdepartementet KD ( ). Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen, Kunnskapsdepartementet Kind, P. M. (2003). Praktisk arbeid og naturvitenskapelig allmenndannelse. I Jorde, D. & Bungum, B. (red). Naturfagdidaktikk. Perspektiver Forskning Utvikling. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kind, P. M., Kjærnsli, M., Lie, S. & Turmo, A. (1999). Hva i all verden gjør elevene i realfag?, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirschner, P. A., Sweller, J. & Clark, R. E. (2006). "Why Minimal Guidance During Instruction Does Not Work: An Analysis of the Failure of Constructivist, Discovery, Problem-Based, Experiential, and Enquiry-Based Teaching." Educational Psychologist 41(2): s Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V. & Roe, A. (2007). Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Oslo, Universitetsforlaget. Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V., Roe, A. & Turmo, A. (2004). Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA Oslo, Universitetsforlaget. Kjærnsli, M., Lie, S., Stokke, K. H. & Turmo, A. (1999). Hva i all verden kan eleverne i naturfag: Oppgaver med resultater og kommentarer. Oslo, Universitetsforlaget. Klette, K. (2004). Lærerstyrt kateterundervisning fremdeles dominerende? Aktivitets- og arbeidsformer i norske klasserom etter Reform 97. I K. Klette (red.), Fag og arbeidsmåter i endring? Tidsbilder fra norsk grunnskole. Oslo, Universitetsforlaget. Klette, K. (2007). "Bruk av arbeidsplaner i skolen et hovedverktøy for å realisere tilpasset opplæring?" Norsk Pedagogisk Tidsskrift 91(4): s Klette, K., Lie, S., Ødegaard, M., Anmarkrud, Ø., Arnesen, N., Bergem, O. K. & Roe, A. (2008). PISA+: Lærings- og undervisningsstrategier i skolen. Oslo, Norges forskningsråd. Kløvstad, V. & Kristiansen, T. (2004). ITU Monitor. Skolens digitale tilstand Rapport 1. Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), Universitetet i Oslo. KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Nasjonalt Læremiddelsenter Kunter, M. & Baumert, J. (2006). "Who is the Expert? Construct and Criteria Validity of Student and Teacher Ratings of Instruction." Learning Environments Research 9(3): s Lie, S., Kjærnsli, M. & Brekke, G. (1997a). 9-åringers kunnskaper og holdninger i realfag i et internasjonalt perspektiv. TIMSS-rapport nr.25, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Lie, S., Kjærnsli, M. & Brekke, G. (1997b). Hva i all verden skjer i realfagene: internasjonalt lys på 196

5 trettenåringers kunnskaper, holdninger og undervisning i norsk skole. Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Lie, S., Roe, A., Kjærnsli, M. & Turmo, A. (2001). Godt rustet for framtida? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Lindenskov, L. & Wedege, T. (2000). Numeralitet til hverdag og test. Om numeralitet som hverdagskompetence og internasjonale undersøgelser af voksnes numeralitet, Senter for forskning i å lære matematikk, AU, DPU, RUC, Skrift nr.16. Lundgren, U. P. (1979). Att organisera omvärlden. En introduktion till läroplansteori. Stockholm, Liber forlag. Martin, M. O., Mullis, I. V. S. & Foy, P. (2008). TIMSS 2007 International Science Report. Findings from IEA's Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eighth Grades. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Martin, M. O., Mullis, I. V. S., Gonzalez, E. J. & Chrostowski, S. J. (2004). TIMSS 2003 International Science Report. Findings from IEA's Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eighth Grades. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Martin, M. O., Mullis, I. V. S., Gonzalez, E. J., Gregory, K. D., Smith, T. A., Chrostowski, S. J., Garden, R. A. & O'Connor, K. M. (2000). TIMSS 1999 International Science Report. Findings from IEA's Repeat of the Third International Mathematics and Science Study at the Eighth Grade. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Mayer, R. E. (2004). "Should There Be a Three-Strikes Rule Against Pure Discovery Learning? The Case for Guided Methods of Instruction." American Psychologist 59(1): s Mork, S. M. & Jorde, D. (2004). "We Know They Love Computers, but Do They Learn Science? A Study About the Use of Information Technology and Controversy in Science Instruction." Themes in Education 5(1): s Mullis, I. V. S., Martin, M. O. & Foy, P. (2008a). TIMSS 2007 International Mathematics Report. Findings from IEA's Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eight Grades. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Mullis, I. V. S., Martin, M. O., Gonzalez, E. J. & Chrostowski, S. J. (2004). TIMSS 2003 International Mathematics Report. Findings from IEA's Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eight Grades. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College: 465. Mullis, I. V. S., Martin, M. O., Gonzalez, E. J., Gregory, K. D., Garden, R. A., O'Connor, K. M., Chrostowski, S. J. & Smith, T. A. (2000). TIMSS 1999 International Mathematics Report. Findings from IEA's Repeat of the Third International Mathematics and Science Study at the Eighth Grade. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Boston College, Lynch School of Education. 197

6 Mullis, I. V. S., Martin, M. O., Olson, J. F., Berger, D. R., Milne, D. & Stanco, G. M. (2008b). TIMSS 2007 Encyclopedia: A Guide to Mathematics and Science Education Around the World. Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Mullis, I. V. S., Martin, M. O., Smith, T. A., Garden, R. A., Gregory, K. D., Gonzalez, E. J., Chrostowski, S. J. & O`Connor, K. M. (2003). TIMSS Assessment Frameworks and Specifications Chestnut Hill, MA, TIMSS & PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. NOKUT (2008). Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge Sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger, NOU (2002). Førsteklasses fra første klasse, NOU 2002:10 NOU (2003). I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, NOU 2003:16 OECD (2008). Encouraging Student Interest in Science and Technology Studies. Paris, OECD Publications. Olsen, R. V., Lie, S. & Turmo, A. (2001). "Learning about Students' Knowledge and Thinking in Science through Large-Scale Quantitative Studies." European Journal of Psychology of Education 16(3): s Olson, J. F., Martin, M. O. & Mullis, I. V. S. (2008). TIMSS 2007 Technical Report. Chestnut Hill, MA, TIMSS and PIRLS International Study Center, Lynch School of Education, Boston College. Postlethwaite, T. N. & Wiley, D. E. (1992). The IEA Study of Science II: Science Achievement in Twentythree Countries. Oxford, Pergamon Press. Quale, A. (2000). Second International Technology in Education Study (SITES) Modul-1, Nasjonal rapport, Norge. (Nr.3/2000). Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Robitaille, D. F. (1993). Curriculum Frameworks for Mathematics and Science. The Third International Mathematics and Science Study. TIMSS Monograph No. 1. Vancouver, Pacific Educational Press. Robitaille, D. F. & Garden, R. A. (1989). The IEA Study of Mathematics II: Contexts and Outcomes of School Mathematics. Oxford, Pergamon Press. Rosier, M. J. & Keeves, J. P. (1991). The IEA Study of Science I: Science Education and Curricula in Twenty-three Countries. Oxford, Pergamon Press. Schnotz, W. & Kürschner, C. (2007). "A Reconsideration of Cognitive Load Theory." Educational Psychology Review 19(4): s Sfard, A. (2006). Participationist Discourse on Mathematics Learning. I Maascz, J. & Schloeglmann, W. (red.), New Mathematics Education Research and Practice. Rotterdam, Sense Publishers. Sfard, A. & Kieran, C. (2001). "Cognition as Communication: Rethinking Learning-by-Talking Through Multi-Faceted Analysis of Students Mathematical Interactions." Mind, Culture and Activity 8(1): s

7 Sjøberg, S. (1986). Elever og lærere sier sin mening: naturfag og norsk skole. Oslo, Universitetsforlaget. Sjøberg, S. (2004). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk. Oslo, Gyldendal Akademisk. Sjøberg, S. (2007). Internasjonale undersøkelser: Grunnlaget for Kunnskapsløftet? I H. Hølleland (red.), På vei mot Kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Skagen, K. (2002). Pedagogikkens elendighet. Ukorrekte artikler på randen av litteratur. Kristiansand, HøyskoleForlaget. Skorpen, L. B. (2006). Kunnskapstypar og arbeidsformer i matematikk i begynneropplæringa. I Haug, P. (red), Begynnaropplæring og tilpassa undervisning kva skjer i klasserommet? Bergen, Caspar Forlag AS. Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (1996). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Oslo, TANO. Stodolsky, S. S. (1988). The Subject Matters: Classroom Activity in Math and Social Studies. Chicago, University Of Chicago Press. Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Travers, K. J. & Westbury, I. (1989). The IEA Study of Mathematics I: Analysis of Mathematics Curricula. Oxford, Pergamon Press. UFD ( ). Stortingsmelding 30, Kultur for læring., Utdannings- og forskningsdepartementet van Merriënboer, J. J. G., Kester, L. & Paas, F. (2006). "Teaching Complex Rather than Simple Tasks: Balancing Intrinsic and Germane Load to Enhance Transfer of Learning." Applied cognitive psychology 20(3): s van Oers, B. (2000). The Appropriation of Mathematical Symbols: A Psychosemiotic Approach to Mathematics Learning. I Cobb, P., Yackel, E. & McClain, K. (red.), Symbolizing and Communicating in Mathematics Classrooms: Perspectives on Discourse, Tools, and Instructional Design. Mahwah, NJ, Lawrence Erlbaum Associates. Waschescio, U. (1998). The missing link: Social and cultural aspects in social constructivist theories. I Seeger, F., Voigt, J. & Waschescio, U. (red.), The Culture of the Mathematics Classroom. Cambridge, Cambridge University Press. Österlind, E. (1998). Disciplinering via frihet. Elevers planering av sitt eget arbete. Uppsala Studies in Education 75. Uppsala, Acta Universitatis Upsaliensis. Österlind, E. (2005). Eget Arbete en kameleont i klassrommet. Perspektiv på et arbetssätt från förskola til gymnasium. Lund, Studentlitteratur. 199

Aviser som utgangspunkt for samtaler i matematikktimen bortkastet tid eller?

Aviser som utgangspunkt for samtaler i matematikktimen bortkastet tid eller? Klasseromsforskning Aviser som utgangspunkt for samtaler i matematikktimen bortkastet tid eller? av ole kristian bergem og kirsti klette Tema for denne artikkelen er å drøfte didaktiske utfordringer knyttet

Detaljer

Alseth, B., Breiteig, T. & Brekke, G. (2003): Evaluering av Reform 97. Telemarksforsking-Notodden.

Alseth, B., Breiteig, T. & Brekke, G. (2003): Evaluering av Reform 97. Telemarksforsking-Notodden. REFERANSER Aikenhead, G. (1994): The Social Contract of Science: Implications for Teaching. I Solomon, J. & Aikenhead, G. (red.): STS Education- international perspectives on reform, part 1: Rationales

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag CURRICULUM DEVELOPMENT AND PROJECTS Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn som biolog og lærer med doktorgrad i naturfagdidaktikk. Mork har de siste

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA

Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA LIV SISSEL GRØNMO Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA I en första artikel av två visar författaren hur norska elever presterat på de internationella utvärderingarna TIMSS och PISA 2003 i relation till

Detaljer

Prof. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. kolsto@ift.uib.no Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi

Prof. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. kolsto@ift.uib.no Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Fagdidaktiske utfordringer i naturfagklasserommet Prof. Stein Dankert Kolstø kolsto@ift. Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi Fagseminar om realfagene

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Algebra og tall er motoren i matematikken

Algebra og tall er motoren i matematikken Algebra og tall er motoren i matematikken derfor går matematikkfaget i Norden for halv fart av liv sissel grønmo Den internasjonale TIMSS-studien i 2011 viser framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk.

Detaljer

Arbeidsplaner. Ole Kristian Bergem

Arbeidsplaner. Ole Kristian Bergem Ole Kristian Bergem Arbeidsplaner I denne artikkelen drøfter jeg noen av de utfordringene man som lærer møter når man bruker arbeidsplaner i matematikkundervisningen i grunnskolen. Argumentasjonen min

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål En innledning til gruppediskusjon Seminar for tilbydere av videreutdanning i matematikk Utdanningsdirektoratet Inger Christin Borge Universitetet i Oslo

Detaljer

En bedre vurderingspraksis

En bedre vurderingspraksis En bedre vurderingspraksis Av Therese N. Hopfenbeck, Inger Throndsen, Svein Lie og Erling Lars Dale Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Fortellinger om læreridentitet

Fortellinger om læreridentitet Fortellinger om læreridentitet av gunn elisabeth søreide En undersøkelse har identifisert hvordan læreridentiteten blir konstruert og kommer til syne i læreres egne fortellinger om læreryrket og i offentlige

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF Konfirmanter og kristen læring Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF Men vi har jo noe kristen kunnskap som vi skal lære bort! Sagt av en prest om konfirmasjon Konfirmanter

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

PISA 2003 og TIMSS 2003

PISA 2003 og TIMSS 2003 R E F E R E E B E D Ø M T A R T I K K E L PISA 2003 og TIMSS 2003 Hva forteller disse undersøkelsene om norske elevers kunnskaper og ferdigheter i matematikk? 1/2005 111 De nedslående norske resultatene

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner

Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner Matematiske diskusjoner og kommunikasjon fremheves som avgjørende for elevers forståelse og læring i matematikk. 1 Carpenter, Franke og Levi

Detaljer

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO 1 Bakgrunn Forskning på spillbasert læring i klasserommet Bruk av læringsspillet

Detaljer

Læringsstrategier får stadig økt oppmerksomhet fordi man har erkjent at elever i sterkere grad trenger å lære seg å lære.

Læringsstrategier får stadig økt oppmerksomhet fordi man har erkjent at elever i sterkere grad trenger å lære seg å lære. Læringsstrategier får stadig økt oppmerksomhet fordi man har erkjent at elever i sterkere grad trenger å lære seg å lære. Samtidig viser PISA-undersøkelser at norske elever bruker læringsstrategier i mindre

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 4. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene skal 200 velges fra det oppgitte

Detaljer

4 Undervisning i matematikk

4 Undervisning i matematikk 4 Undervisning i matematikk Ole Kristian Bergem og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i matematikk. I dette kapitlet

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

«Som regel er vi ikke der hvor han underviser»

«Som regel er vi ikke der hvor han underviser» FORSKNING PÅ TVERS AV Ole Kristian Bergem I denne spalten gir Bedre Skole smakebiter av prosjekter som foregår innenfor rammene av KiS (Kunnskap i skolen) ved Universitetet i Oslo. I KiS samarbeider forskere

Detaljer

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Marit Allern, universitetspedagogisk faggruppe, UiT Kvalitetsutvikling av studier flat struktur

Detaljer

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde 1897 Groth, Peter: Nogle eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede nordmænds sprog. Printed in Morgenbladet, April

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim Jenter i teten Skal vi tro det vi leser, er jenter vinnerne i utdanningssystemet. De gjør det bedre enn

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Utdanning i et internasjonalt perspektiv

Utdanning i et internasjonalt perspektiv Utdanning i et internasjonalt perspektiv Foredrag skolelederkonferanse RICA Hell 05.02.2007 Per Ramberg Leder av NTNUs lærerutdanningsprogram Noen observasjoner knyttet til Norge og EU Norge deltar i mye

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Arbeidsplaner fremmer flere mål

Arbeidsplaner fremmer flere mål Arbeidsplaner fremmer flere mål Av Sidsel Skaalvik og Einar M. Skaalvik Bruk av arbeidsplaner er blitt kritisert for å tilgodese elever som er selvregulert, mens de reduserer læringsutbyttet for elever

Detaljer

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning

Detaljer

Kan elevene mindre enn før? Naturfagkompetanse i Norden i perioden 1995 2003

Kan elevene mindre enn før? Naturfagkompetanse i Norden i perioden 1995 2003 Marit Kjærnsli (f. 1955) er cand.scient. med hovedfag i realfagdidaktikk fra Universitetet i Oslo. Hun er norsk prosjektleder for PISA 2003 og PISA 2006. Siden 1990 har hun vært ansatt ved Institutt for

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Førsteamanuensis Njål Foldnes BI Norwegian Business School 30. september 2014 It s a thing you do in the context of an overarching

Detaljer

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ Lysne, Dag Atle and Nykvist, Shaun S. and Lloyd, Margaret M. (2008) Can webblogg be used to link student's practical activities to the use of theoretical

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11

Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11 Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene

Detaljer

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Pixel er forskningsbasert på flere nivåer. En omfattende beskrivelse av vårt syn på matematikk, læring og undervisning finnes i boken "Tal och Tanke" skrevet

Detaljer

Hva er læringsstrategier?

Hva er læringsstrategier? Hva er læringsstrategier? 1 Av Margunn Mossige, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Ny GIV, 2012 Når vi skal arbeide mye med læringsstratgier, kan det være nyttig å kjenne til den kunnskap som ligger

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

UiS Brage http://brage.bibsys.no/uis/

UiS Brage http://brage.bibsys.no/uis/ Fauskanger, J., Mosvold, R. (2008) Kunnskaper og oppfatninger - implikasjoner for etterutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(3), pp. 187-197 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/npt/2008/03/kunnskaper_og_oppfatninger_-

Detaljer

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Hva er undervisning? Den didaktiske relasjonsmodellen Læreforutsetninger

Detaljer

Praksisnære læringsfelleskap

Praksisnære læringsfelleskap Seksjon for matematikk fagdidaktikk, Høgskolen i Bergen. Praksisnære læringsfelleskap Prosjektet fra seksjon for matematikkdidaktikk, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen (HiB) er del av Bedre

Detaljer

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo TIMSS er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk og naturfag i grunnskolen, som er designet slik at det er mulig å måle utvikling over

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk pedagogisk utdanning.

Detaljer

Torgeir Onstad (red.) OppTUR og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige. a 2 b 2 c 2

Torgeir Onstad (red.) OppTUR og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige. a 2 b 2 c 2 Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) OppTUR og nedtur Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige a 2 b 2 c 2 Opptur og nedtur Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige Liv Sissel Grønmo Torgeir

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begrepers doble natur Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begreper Hva kjennetegner geometriske begreper? Geometri er en logisk oppbygd struktur læren om det tredimensjonale rommet rundt

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Livsglede i det problemløsende klasserommet

Livsglede i det problemløsende klasserommet Livsglede i det problemløsende klasserommet Brynekonferansen, 8. juni 2006 Disposisjon To problem for å våkne Problemløsing i Kunnskapsløftet Problemløsing hva er det? Hvorfor problemløsing? Hvordan bli

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer