CERM Senter for Utdanningsforskning i Musikk. Underveisrapport våren Geir Johansen

Transkript

1 CERM Senter for Utdanningsforskning i Musikk Underveisrapport våren 2014 Geir Johansen

2 Utgiver: Norges musikkhøgskole, Oslo Copyright: Norges musikkhøgskole og forfatteren. 2

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 5 BAKGRUNN... 6 KORT OM EVALUERINGSSTUDIEN... 7 GRUNNLAGET FOR UNDERVEISRAPPORTEN... 7 OPPLEGGET FOR UNDERVEISRAPPORTEN... 8 MUSIKK PÅ MAJORSTUEN FOKUSOMRÅDER FOKUSOMRÅDE 1: LOKALE LÆREPLANER OG LÆREPLANARBEID Skolen som helhet og læreplanverkets generelle del K06 musikk som overordnet plan Musikktilbudets dokumenter som utdyping av K06 musikk Prosessen i planarbeidet Språklige utfordringer Planer leses ulikt Sjangerbredde Forholdet til kulturskoleplanen Oppsummering og kommentarer til lokale læreplaner og læreplanarbeid FOKUSOMRÅDE 2: ORGANISERING Samarbeidet mellom de involverte institusjonene Oslo musikk- og kulturskole Tilbudets organiseringsmodell Organiseringen innad i musikktilbudet Oppsummering og kommentarer til organisering FOKUSOMRÅDE 3: REKRUTTERING OG OPPTAK Rekruttering Opptak Utfordringer i opptaksprosessene Et demografisk perspektiv Oppsummering og kommentarer til rekruttering og opptak FOKUSOMRÅDE 4: DET FAGLIGE INNHOLDET Faginndelingen Utøvende fag og teorifag Vektingen av innholdskomponentene Innholdet og det ordinære K06-musikkfaget

4 Oppsummering og kommentarer til det faglige innholdet FOKUSOMRÅDE 5: UNDERVISNINGEN OG ELEVENES LÆRING Et unikt læringsmiljø? Læring i forholdet mellom K06-faget og de andre musikkfagene Læring i forholdet mellom de spesielle musikkfagene Arbeidsmengde og læring Forholdet til de generelle målene i K Oppsummering og kommentarer til undervisning og elevens læring FOKUSOMRÅDE 6: UTSTYR OG ROMFORHOLD Oppsummering og kommentarer til utstyr og romforhold FOKUSOMRÅDE 7: MERVERDI FOR MAJORSTUEN SKOLE Oppsummering og kommentarer til merverdi for Majorstuen skole FOKUSOMRÅDE 8: ARBEIDSGRUPPENS FUNKSJON Det skulle ikke være et elitetilbud Det skulle ikke inkludere alle musikksjangre og instrumenter Det skulle ikke være et nytt musikkfag Det skulle ikke innebære organisatorisk differensiering Oppsummering og kommentarer til arbeidsgruppens funksjon TVERRGÅENDE OG KONKLUDERENDE PERSPEKTIVER Tilbudets verdi Oppsummering og kommentarer til tilbudets verdi NOEN OPPSUMMERENDE KONKLUSJONER Intensjoner og forskningsspørsmål Oppsummerende inntrykk REFERANSER

5 Geir Johansen Musikk på Majorstuen - en forskningsbasert evalueringsstudie UNDERVEISRAPPORT VÅREN 2014 SAMMENDRAG Dette er en underveisrapport fra evalueringsstudien av undervisningstilbudet Musikk på Majorstuen. Som underveisrapport gir den ingen endelige svar på hvordan sider ved musikktilbudet fungerer og hvor vellykket det er. Det den sier noe om, er hvordan sider ved tilbudet framstår etter de tre første skoleårene, fra høsten 2011 til og med våren Utgangspunktet er den problemstillingen som ble formulert for evalueringsstudien som helhet: Hvordan framstår prosesser og resultater i Musikk på Majorstuen vurdert opp mot tilbudets intensjoner? 1 I denne underveisrapporten er dette undersøkt med observasjon av opptaksprøver, intervjuer med ledelsen og de involverte lærerne i tilbudet, og en dokumentstudie. Elevene og foreldrene har ikke blitt spurt. Det er lagt til den gjenstående delen av studien. Ut fra en analyse av de tilgjengelige dokumentene ble det formulert 4 overordnede intensjoner for tilbudet 2, som blir lagt til grunn for vurderingene. Hovedinntrykket er at tilbudet er godt på vei mot å oppfylle disse intensjonene. Det er nedlagt et omfattende arbeid fra ledelsens og de involverte lærerne sin side og man har håndtert utfordringer og uenigheter på en svært vellykket måte. Jeg har derfor ingen alvorlige innsigelser mot måten tilbudet har blitt utviklet på og de avgjørelsene som har blitt tatt. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er behov for videre arbeid, drøfting og justering av sider ved tilbudet. Man er fremdeles i en implementeringsfase og kan med fordel vurdere revideringer av alt fra konkret organisering til det prinsipielle grunnlaget som tilbudet bygger på. Anbefalinger om slikt videre arbeid med tilbudet er gitt i oppsummeringene 1 Se nærmere om evalueringsstudiens problemstillinger i avsnittet noen oppsummerende konklusjoner. 2 Se s. 47 5

6 for hvert av de 8 fokusområdene og de tverrgående prinsippene og verdiene som er beskrevet nedenfor. Alle partene i samarbeidet om Musikk på Majorstuen har fått uttale seg om et første utkast av underveisrapporten før den nåværende utgaven ble ferdigstilt. Videre kommentarer og synspunkter på innholdet er velkommen og vil bli innarbeidet i grunnlaget for det videre arbeidet med evalueringsstudien. BAKGRUNN Fra skoleåret 2011/12 ble det igangsatt et byomfattende talenttilbud i musikk for elever i grunnskolen i Oslo. Det ble lagt til Majorstuen skole og gitt navnet Musikk på Majorstuen. Det faglige ansvaret ivaretas av Majorstuen skole i samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt (BD), Oslo musikk- og kulturskole (OMK) og Norges musikkhøgskole (NMH). Representanter for disse institusjonene utgjorde sammen med representanter for Oslo kommune, Utdanningsetaten og Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning den arbeidsgruppen som planla og forberedte tilbudet i perioden Et av utgangspunktene for etableringen av tilbudet var rapporten Tid for talent - talentutvikling i musikk (NMH et al. 2008). Den tok for seg situasjonen for talentutviklingstilbud i musikk for aldersgruppen under 19 år og ga 10 konkrete forslag til den videre utviklingen på området. Et av disse forslagene, beskrevet i kapittel 7.4., var å sette i gang forsøk med egne musikklasser i grunnskolen fra 5. til 10. klasse - i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø (s. 35). Om dette forslaget sier rapporten at Slike musikklasser skal ikke være rene talentprosjekter, men gi mulighet for barn som ønsker det, til å gjøre musikk til en mer sentral del av skolehverdagen. Dette må dels skje ved tilpasning av læreplanen og dels ved å integrere kulturskoleaktiviteter i skoledagen (s. 35). Videre i rapporten (NMH et al. 2008) tas det til orde for at [ ]forsøksordningen må utredes videre og etableres i samråd mellom departementet, lokale skolemyndigheter, lokale kulturskoler, Norsk kulturskoleråd og Norges musikkhøgskole. Det forutsettes at de lokale 6

7 kulturskolene skal ivareta sitt ressurssenteransvar i ordningen, at Kulturskolerådet bidrar med koordinering og kompetanseutveksling mellom de involverte kulturskolene, og at Norges musikkhøgskole bidrar med fagkompetanse og fortløpende gjennomfører en forskningsmessig evaluering av forsøket (s. 35). I tråd med dette forslaget ble det inngått en institusjonsavtale mellom NMH og Musikk på Majorstuen der NMHs del av samarbeidet ble definert som å bidra i læreplanarbeidet og i tillegg gjennomføre en forskningsbasert evaluering som følger arbeidet. Bidraget til læreplanarbeidet foreligger i form av tilbudets grunnlagsdokument, utarbeidet av Signe Kalsnes (Kalsnes, 2011). Den forskningsbaserte evalueringen er i første omgang fastsatt til å følge musikktilbudet i perioden fra skoleåret til og med Den foreliggende underveisrapporten fra den forskningsbaserte evalueringen (heretter: evalueringsstudien) omfatter perioden fra høsten 2012 til og med våren Høsten 2012 gikk med til forarbeid mens informasjonsinnsamlingen har foregått i tiden fra våren 2013 til og med våren KORT OM EVALUERINGSSTUDIEN Evalueringsstudien ble påbegynt høsten 2012 og følger tilbudet, i første omgang fram til og med våren Den består av en dokumentanalyse, observasjon av opptaksprøver, individuelle intervjuer med lærere og ledere, fokusgruppeintervjuer med elever og en spørreskjemaundersøkelse til alle grupper, inkludert foreldrene 3. GRUNNLAGET FOR UNDERVEISRAPPORTEN Det som er gjort hittil og som danner grunnlaget for denne underveisrapporten er dokumentanalyse, intervjuer med skolens ledelse og med musikklærerne i grunnskolefaget, instrumentallærere og kontaktlærere. Informasjonsinnsamling Dokumentstudie 3 Prosjektbeskrivelsen kan tilsendes på forespørsel. 7

8 o Møtereferater fra forberedelses- og planleggingsfasen o Avtale om opplæring i musikk mellom Utdanningsetaten i Oslo (UDE) og Barratt Due musikkinstitutt(bdm). o Samarbeidsavtaler mellom Barratt Due musikkinstitutt og Oslo Musikk og kulturskole (OMK). o Rapporten Tid for talent (NMH et al. 2008). o Læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring, generell del (KUF 1993). o Kunnskapsløftets læreplan i musikk (Utdanningsdirektoratet 2006). o Grunnlagsdokument for musikktilbudet på Majorstuen skole (Kalsnes 2011). o Undervisningsplan for instrumentalundervisning klasse (Rasmussen, red. 2011). o Lokal læreplan for musikktilbudet. o Majorstuen skoles brosjyre om tilbudet. Intervjustudie Kvalitative forskningsintervjuer (varighet ca 45 min.) med: o Ledelsen ved Majorstuen skole. o Musikklærerne ved Majorstuen skole. o Kontaktlærerne ved Majorstuen skole. o Spesialistlærerne på musikktilbudet. Observasjonsstudie o Observasjon av opptaksprosedyrene og prosessene våren OPPLEGGET FOR UNDERVEISRAPPORTEN Underveisrapporten redegjør først kort for noen av de historiske og kulturelle forutsetningene for et musikktilbud på Majorstuen skole. Deretter følger en kort beskrivelse av musikktilbudet slik det framstår våren Så følger rapportens hoveddel. Den tar først for seg 8 fokusområder som ble definert i studiens prosjektbeskrivelse og deretter noen tverrgående prinsipper og verdier. I motsetning til de 8 fokusområdene som ble definert på forhånd, vokste de tverrgående prinsippene fram underveis i arbeidet. Helt til slutt følger noen oppsummerende konklusjoner. 8

9 MUSIKK PÅ MAJORSTUEN De historiske og kulturelle forutsetningene for etableringen av et talenttilbud ved Majorstuen skole er flere. Allerede på 1950-tallet var skolen opptatt av integrert undervisning og tilpasset opplæring og å finne en god balanse mellom å forberede elevene til samfunnets forventninger og å gi alle elever mulighet for å realisere seg selv (Seip u. å.). På området for musikk og kunstfag ble det tidlig organisert rytmeorkestre og ulike former for lekeaktiviteter med musikk. Skolekorpset Peik ble opprettet i 1928, og i 1948 ble sangkoret Rødhettene og strykeorkesteret Veslefrikk stiftet (ibid.) På 1990-tallet utviklet skolen en musisk profil. Den var basert på tanker og prinsipper hos sentrale lærere og ledere ved skolen allerede fra 1960-tallet. Musisk innebar på tallet at barnetrinnet (1.-4.kl.) hadde det som ble kalt en estetisk/musisk opplevelse hver dag. Til det var det avsatt 30 minutter. Mellomtrinnet (5.-7.kl.) hadde 1 time (60min) musikkundervisning pr uke i tillegg til 10 temadager som ble brukt til tverrfaglige/estetiske samarbeidsprosjekter, fordelt på to semestre. Den musiske profilen legger vekt på et tett faglig og sosialt samarbeid med kontaktlærere og faglærere der barna tilegner seg kunnskap gjennom å utvikle sine skapende evner i arbeid med sang, dans, samspill, komponering, dramatisering, rytmikk/bevegelse og maling/tegning. Musisk fortsetter i dag (våren 2014) for elevene i klasse og planlegges gjenopptatt for de elevene i klasse som ikke går på musikktilbudet fra samlokaliseringen høsten Majorstuen skole har også i en årrekke vært øvingsskole for musikklærerstudenter fra Norges musikkhøgskole. De første opptaksprøvene til det nåværende tilbudet Musikk på Majorstuen ble avholdt våren 2011, og det første elevkullet begynte høsten Tilbudet er organisert innenfor rammene av Kunnskapsløftets læreplan i musikk (KD 2006). Det er utarbeidet et eget grunnlagsdokument (Kalsnes 2011) med status som lokalt plandokument for tilbudet. Det har også vært utviklet en læreplen i instrumentalopplæring (Rasmussen, red. 2011) og en lokal læreplan for tilbudet som helhet (Majorstuen skole u.å.). Det lokale læreplanarbeidet pågår kontinuerlig. Musikktilbudet er organisert slik at timetallet i musikk er utvidet med 6 timer, men det er ikke skåret ned på timetallet i andre fag. Elevene på tilbudet får derved en lengre skoleuke 9

10 enn andre elever. Organiseringen av det utvidede timetallet har blitt justert fortløpende ut fra erfaringer gjennom de første årene tilbudet har vært i gang. Pr mai 2014 er musikktimene på tilbudet organisert slik: Hovedinstrument 60 min pr. uke Biinstrument 30 min pr. uke Samspill/sal og scene(8-10) 90 min pr. uke Musikkteori, historie og hørelære slått sammen med K06-faget ( min) Kammermusikk, akkompagnement og interpretasjon ca. 3 årstimer på hver. Kor 75 min pr. uke. I tillegg kommer orkester på Barratt Due musikkinstitutt sin lørdagsskole for dem som kvalifiserer seg til det. Undervisningen er organisert slik at skolens musikklærere har det ordinære musikkfaget, kalt K06-faget, i en utvidet versjon som er beskrevet i den lokale læreplanen for tilbudet. Her relateres hovedområdene musisere, komponere og lytte til musikktilbudets øvrige fag og til elevenes eget repertoar. Særlig legges det vekt på musikkteori, hørelære og arrangering/komponering. Videre har skolen knyttet til seg eksterne spesialistlærere som underviser i andre musikkfag. En tredje, sentral lærergruppe er og kontaktlærerne. De har blant annet ansvar for forbindelsene mellom musikkfagene og de andre, ordinære fagene elevene har. Kontaktlærerne underviser i tema, en undervisningsblokk der man integrerer ulike av de andre, ordinære fagene. Her kan elevene gå ut for å ha sin hovedinstrumentundervisning og så komme tilbake. Lærerne holder regnskap med hvilke elever som er ute når og bistår dem med å ta igjen det de har gått glipp av. Hensikten med organiseringen i tema er at elevenes arbeidsdager ikke skal bli uforsvarlig lange. Sluttvurderingen av elevene (summativ vurdering) skjer med utgangspunkt i kompetansemålene i K06, og det gis ikke summativ vurdering med karakter i de enkeltfagene som inngår i tilbudet. Det gjelder for eksempel hovedinstrument. Elevtallet har økt i perioden fra 2011 til 2014, slik: 2011/12: 25 elever en aldersblandet klasse (5.-7). 2012/13: 44 elever 23 elever på trinn

11 21 elever på 8.trinn 2013/14: 61 elever 22 elever på trinn elever på 8.trinn 20 elever på 9.trinn 2014/15: 96 elever 37 elever på trinn elever på 8.trinn 21 elever på 9.trinn 24 elever på 10.trinn Fra høsten 2014 er det 100 elevplasser på tilbudet og 96 av disse er besatt. Ferdig utbygd skal tilbudet ha 150 elevplasser. 11

12 8 FOKUSOMRÅDER Denne delen av rapporten inneholder resultater av evalueringsstudien sortert i 8 fokusområder. De springer ut av den spesifiseringen av evalueringens hensikt som er gjort i studiens prosjektbeskrivelse. Områdene omfatter lokale læreplaner og læreplanarbeid, organisering, rekruttering og opptak, det faglige innholdet, undervisningen og elevenes læring, utstyr og romforhold, merverdi for Majorstuen skole og arbeidsgruppens funksjon. For hvert fokusområde avsluttes framstillingen med noen oppsummerende kommentarer og anbefalinger. Dette er momenter som legges fram til vurdering og prioritering med tanke på den videre utviklingen av tilbudet. FOKUSOMRÅDE 1: LOKALE LÆREPLANER OG LÆREPLANARBEID Skolen som helhet og læreplanverkets generelle del Et overordnet prinsipp for det lokale læreplanarbeidet var at musikktilbudet måtte tilpasses grunnskolens struktur og derved det ordinære musikkfaget i K06. Det kommer jeg også tilbake til under organisering. Overordnede prinsipper for grunnskolen som helhet er nedfelt i læreplanens generelle del. Her finnes prioriteringer som er relevante for musikktilbudet, bl. a. i delene om det skapende mennesket og det integrerte mennesket. Dette dokumentet skal styre arbeidet i alle Kunnskapsløftets enkeltfag, men prioriteringer herfra synes ikke eksplisitt berørt i det lokale læreplanarbeidet i musikktilbudet. Derimot fikk K06 musikk en avgjørende innflytelse. K06 musikk som overordnet plan Det lokale læreplanarbeidet tok utgangspunkt i Kunnskapsløftets læreplan i musikk som overordnet normtekst og en vurdering av forholdet mellom K06 musikk og de lokale dokumentene som forelå da tilbudet startet høsten De siste synes å ha vært viktige som et utgangspunkt og en ramme å tenke innenfor (intervju) 4. 4 Intervjusitater brukes for å illustrere enkelte av de momentene som trekkes fram i rapporten. De er satt med innrykk og linjeskift før og etter. Av anonymitetshensyn oppgis ingen indikasjoner 12

13 Lokale dokumenter omfattet for det første tilbudets grunnlagsdokument (Kalsnes 2011). Det var utarbeidet på K06 Musikk sin grunn og fikk stor betydning som grunnlag for virksomheten, men ble vurdert som for generelt til å kunne støtte lærerne på metodenivå. For det andre gjaldt det undervisningsplanen for instrumentalundervisning (Rasmussen, red. 2011). Den ble vurdert som vanskelig å forene med overordnede prioriteringer i K06 Musikk. Spørsmålet ble om den skulle omarbeides eller om det var nødvendig å finne en annen løsning. Etter hvert viste det seg nødvendig å lage et helt nytt, samlende dokument: En lokal læreplan for musikktilbudet som helhet. Denne prosessen avspeilet musikktilbudet som en møteplass mellom ulike undervisningstradisjoner og kunnskapskulturer, og det kan synes som om det ikke var lett å gi slipp på instrumentalplanen for dem som følte eierskap til den. Likevel synes de å akseptere at den nye, helhetlige planen fanger opp tilbudet som helhet og forholdet til grunnskolen som ramme på en god måte. Musikktilbudets dokumenter som utdyping av K06 musikk I arbeidet med den helhetlige, lokale læreplanen for tilbudet ble det viktig å forstå det potensialet for utdypninger av K06 som fantes både i grunnlagsdokumentet og den opprinnelige læreplanen for instrumentalundervisning. Det ble videre viktig å presisere at musikktilbudet ikke innebar at det var blitt laget noe nytt fag eller at det var blitt igangsatt noen opplæring på siden av K06-musikkfaget. Basert på en slik grunnforståelse har det lokale læreplanarbeidet pågått kontinuerlig. Det har først og fremst vært lagt opp rundt temadager, noe skolens ledelse regner med at de må fortsette med i de neste årene. I det lokale læreplanarbeidet arbeider lærerne med på den ene siden å tydeliggjøre det som gjøres innenfor tilbudet i dets eksisterende form og der elevene er, og på den andre siden for å være i forkant av den videre utviklingen. Våren 2014 arbeidet man således med årsplanen for 10. trinn, et trinn man skulle ha inn elever på for første gang samme høst. (intervju nr, fiktive informantnavn eller liknende) som kan føre til at en informant kan identifiseres ved at flere utsagn sees i sammenheng. 13

14 Prosessen i planarbeidet Det var ulike oppfatninger blant personalet om hvordan prosessene i det lokale læreplanarbeidet hadde forløpt, særlig med tanke på forståelsen av forholdet mellom de ulike plannivåene: Jeg vet ikke nok om den der overordna jeg, til å kunne si noe om det [ ]. Vi har ikke hatt et eneste møte som jeg har vært på selv om jeg ikke har vært på alle der vi har snakket om veien fra den overbyggende planen ned til våre fagplaner. Der har det vært veldig lite diskusjon og orientering som jeg har vært med på i hvert fall. Det kan ha vært det uten at jeg har vært på det, men likevel (intervju). Dette utsagnet står i motstrid til annen informasjon i det innsamlede materialet der det kommer fram at det har foregått et omfattende arbeid der slike forhold har vært satt på dagsordenen. Det var også tydelige kulturforskjeller mellom lærergruppene, forskjeller som bunnet i både ulike undervisningstradisjoner og kunnskapskulturer. Undervisningstradisjoner på instrument i en konservatoriekultur møtte undervisningstradisjoner i klasserom innenfor grunnskolens ramme. Mot en slik bakgrunn ble det tydelig at: [ ] der gikk vi kanskje ut litt i overkant optimistisk. Vi har hatt et par samlinger der det viste seg at det var en utrolig utfordrende situasjon å skulle sette i gang et samarbeid om lokalt læreplanarbeid når forutsetningene for å forstå det på grunnskolens premisser var så ulike. [ ]det har gjort at vi har gått en del runder med det å finne en form og en måte å snakke sammen på som gjør at alle opplever at de jobber med det samme (intervju). Språklige utfordringer Møtene mellom undervisningstradisjoner og institusjonskulturer ga seg utslag i det som ble opplevd som språklige utfordringer i planarbeidet. Det ble særlig tydelig når det gjaldt å språkliggjøre prinsipper i mesterlære, en tradisjon som særlig kjennetegner instrumentalopplæring i en konservatoriekultur: [ ] språket er vanskelig. Vi har ikke et språk for å dokumentere det som bestillingen fra byråden innebærer. Altså, Barratt Due lager musikere, ikke sant. 14

15 Det finnes det ikke et språk for, i skriftlig form. De bare gjør det, og har kjemperesultater, men skriftligheten om det er ikke til stede i utgangspunktet (intervju). Utfordringene var knyttet til at [ ] da skal det akademiseres og så skal det i tillegg tilpasses til et grunnskoleplanspråk som er ganske generelt og vidt og bredt (intervju). Planer leses ulikt En annen side ved de opplevde språklige utfordringene, var at planene ble lest ulikt. Jeg har opplevd at vi har brukt begrep som leses helt forskjellig avhengig av hvilke personer som leser det. Og det er en kjempeutfordring å lage et felles språk som da også stemmer (intervju). I tillegg til at det hele tiden dukket opp nye momenter som lærene og ledelsen måtte forholde seg til, ble det også koblet på stadig flere personer som skulle utvikle en felles forståelse. Sjangerbredde Musikktilbudets grunnlagsdokument (Kalsnes 2011) trekker fram sjangerbredde som et prinsipp det er viktig å gi oppmerksomhet i et musikktilbud der vekten ellers ligger på klassisk musikk. Dette perspektivet synes lite berørt i det lokale læreplanarbeidet selv om behovet for å gjøre det ble påpekt: Siden musikktilbudet handler om klassisk musikk og elevene spiller klassiske instrumenter, så har vi lærere kanskje en tendens til å tro at det også er den musikken de fleste elevene er opptatt av og interesserte i. Men vi har fått høre mange ganger av elevene at de kanskje ikke er mest opptatt av den musikken rent personlig, når det gjelder hva de ønsker å lytte til og hva de ønsker å drive med. Men, la oss si, når de spiller fiolin så er det naturlig å spille i et orkester og da blir det naturligvis klassisk musikk. Men mange av dem ønsker seg veldig å jobbe mye med andre typer musikk som appellerer til dem. Så jeg tenker at vi har mye å gjøre der med å ta hensyn til sjangerbredde, noe som er vesentlig i 15

16 grunnlagsdokumentet for tilbudet og som i det hele tatt er veldig viktig i skolen (intervju). Forholdet til kulturskoleplanen På bakgrunn av formuleringene i Tid for talent (NMH et al. 2009) om at det å gjøre musikk til en mer sentral del av skolehverdagen må dels skje ved [ ] å integrere kulturskoleaktiviteter i skoledagen og at de lokale kulturskolene skal ivareta sitt ressurssenteransvar i ordningen (s. 35), kan det være grunn til å forvente at også kulturskoleplanen (Norsk kulturskoleråd 2003) spilte en rolle i prosessene fram mot den lokale læreplanen og de videre revisjonene av den. Kulturskoleplanen inngikk imidlertid ikke blant de dokumentene som ble lagt til grunn for utviklingen av tilbudet. Oppsummering og kommentarer til lokale læreplaner og læreplanarbeid Hovedinntrykket er at det har vært gjennomført et godt og omfangsrikt lokalt læreplanarbeid. Det har vært vist godt lederskap, høy faglig kvalitet og stor vilje til fleksibilitet. Det gjelder alle de berørte gruppene: skolens ledelse, kontaktlærerne, musikkfaglærerne med ansvar for K06-faget musikk og spesialistlærerne fra Barratt Due musikkinstitutt. Blant sider ved læreplanarbeidet som med fordel kunne ha fått større oppmerksomhet er: - Innholdet i læreplanens generelle del kunne ha vært trukket inn og gjennomgått for å sikre en enda bedre forståelse av den helheten musikktilbudet er og må være en del av. - Konkrete forbindelser kunne ha vært enda tydeligere trukket opp mellom de ulike, aktuelle læreplannivåene fra generell del via K06 musikk og tilbudets grunnlagsdokument fram til den lokale læreplanen for tilbudet. - Kulturforskjellene mellom de ulike undervisningstradisjonene og institusjonene som er involvert i tilbudet kunne ha vært tatt opp som et eget tema. Derfra kunne det videre arbeidet bygd på en stadig bedre, gjensidig forståelse av deltakernes kulturelle utgangspunkter. Det kunne være et virkningsfullt tiltak for å sikre at ulike oppfatninger tillater hverandre å eksistere og går sammen inn i en produktiv dynamikk uten å prøve å nøytralisere eller dominere hverandre. - Å ta opp til diskusjon K06 sitt krav til sjangerbredde i musikkfaget og hvordan det kan imøtekommes innenfor rammene av et musikktilbud basert på klassisk musikk. 16

17 - Å trekke inn kulturskoleplanen i det lokale læreplanarbeidet og vurdere om og hva den kan bidra med der. FOKUSOMRÅDE 2: ORGANISERING Med organisering forstår jeg her organisering på 3 nivåer og forholdet mellom dem. Det er 1) samarbeidet mellom de involverte institusjonene, 2) tilbudets organiseringsmodell og 3) organiseringen innad i tilbudet. Samarbeidet mellom de involverte institusjonene I samarbeidet mellom de ulike institusjonene framtrer naturlig Majorstuen skole som hovedaktør og Barratt Due musikkinstitutt som den mest sentrale samarbeidsinstitusjonen. Oslo musikk- og kulturskoles plass og funksjon er ikke like tydelig. Samarbeidet mellom institusjonene innebar møter mellom ulike institusjons- og kunnskapskulturer med tilhørende organiseringstradisjoner og -modeller. Dette ga seg konkret uttrykk i tilbudets overordnede organiseringsmodell. Først og fremst gjaldt det valget av å realisere tilbudet i et faglig samarbeid mellom Majorstuen skole og Barratt Due musikkinstitutt, der Barratt Due musikkinstitutt i hovedsak tok ansvar for den musikkundervisningen som kom i tillegg til det ordinære musikkfaget. Det resulterte i en todelt organiseringsmodell med grunnskolefaget på den ene siden og tilleggstimene på den andre. Denne modellen kan forstås som et resultat av at man satt sammen det beste fra to kulturer og tradisjoner: grunnskolemodellen og den tradisjonelle konservatoriemodellen. Imidlertid kan det også reises spørsmål om andre, mer integrerte organiseringsmodeller kunne ha vært diskutert. I det daglige arbeidet med tilbudet har det, som beskrevet under lokale læreplaner og læreplanarbeid, og som jeg kommer tilbake til nedenfor, vært tydelige tegn til at en slik prinsipielt todelt organiseringsform har blitt myket opp og at man har funnet løsninger som har brakt tilbudet nærmere en mer integrert organiseringsmodell. Først og fremst gjelder det organiseringen av K06 musikkfaget der timerammen har blitt utvidet og teoridisipliner som opprinnelig tilhørte ekstratimene ble 17

18 lagt inn og undervist av lærere fra Majorstuen skole og Barratt Due Musikkinstitutt i fellesskap. Oslo musikk- og kulturskole Det at Oslo musikk- og kulturskole framsto som mer utydelig enn de andre i samarbeidet mellom institusjonene, gjorde det nødvendig å gå nærmere inn på denne skolens plass og funksjon. OMK hadde vært involvert i to talentsatsinger som ble igangsatt i samarbeid med UDE i årene før Musikk på Majorstuen ble etablert. Det var Unge talenter 5 og Ballett på Ruseløkka. OMK var også representert i utvalget bak rapporten Tid for talent (NMH et al. 2008). Da talenttilbudet skulle etableres, ble oppdraget gitt fra politisk hold til Barratt Due musikkinstitutt. OMK ble trukket inn etter at arbeidet var igangsatt og Majorstuen skole var valgt. En vesentlig årsak var at OMK allerede hadde stor aktivitet ved skolen og at skolen ønsket å trekke dette samarbeidet inn i det nye musikktilbudet. Det har ikke lyktes å bringe på det rene om også prinsippet om kulturskolen som lokalt ressurssenter spilte en rolle i denne sammenhengen, noe som kunne ha vært naturlig ut fra den tydelige utdanningspolitiske interessen for kulturskolen som ressurssenter 6 og fordi OMK kan forstås som Utdanningsetatens egen faginstans. I Musikk på Majorstuen har OMK fram til 2014 bidratt med å skaffe lærere. Med bakgrunn i et prinsipp om at læreren følger eleven ble det bestemt at BDM kjøper denne tjenesten av OMK gjennom en årlig kontrakt når det tas opp elever som går hos en lærer på OMK, noe det viste seg at flere av elevene gjorde. I samarbeidsavtalene mellom OMK og BDM framgår det at behovet økte i takt med utbyggingen av tilbudet. I 2011/12 var det behov for å kjøpe lærerressurs for kr , mens det i 2012/13 hadde økt til kr og i 2013/14 videre til kr I oppsettet for 2014/15 beløp dette behovet for kjøp av lærerressurs fra OMK seg til kr Nå falt imidlertid samarbeidsavtalen bort, siden BDM bestemte seg for å utlyse faste stillinger i Musikk på Majorstuen. Se nedenfor. 5 Som fantes på Byrådets budsjett fra Se Kunnskapsdepartementet 2007, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen & Norsk kulturskoleråd 2010, Norsk kulturskoleråd 2003, NOU 2013, Utdannings- og forskningsdepartementet

19 I tilbudets dokumenter framstår likevel ansvaret for å skaffe lærere som noe uklart. I notat til byråden Musikklasser på majorstuen skole status for arbeidet per framgår det at det er avklart med OMK at all instrumentalopplæring gis av Barratt Due musikkinstitutt. I referatet fra det foregående møtet i arbeidsutvalget, den , står det imidlertid ikke noe som tyder på at en slik avklaring har vært gjort eller diskutert. I samarbeidsavtalen av mellom UDE og BDM inngår det derimot at BDM er ansvarlig for å skaffe høyt kvalifiserte lærere i samarbeid med Oslo musikk- og kulturskole (min kursivering). I et møte mellom BDM og UDE i oktober 2013 ble det diskutert om prinsippet om at læreren følger eleven var den beste måten å sikre kvalitet i instrumentalundervisningen på. OMK deltok ikke på møtet. Etter møtet bestemte BDM seg for å utlyse alle stillinger som instrumentallærer ved Musikk på Majorstuen som faste. Beslutningen ble begrunnet i et ønske om å opprettholde og styrke kvaliteten i instrumentalopplæringen og å styrke det gode fagmiljøet ved Musikk på Majorstuen ytterligere. Utlysningen av faste stillinger skjedde våren 2014 for tilsetting fra skoleåret 14/15, og synes å ha kommet uforberedt på OMK. BDM gikk således bort fra ordningen med å kjøpe musikkfaglige tjenester fra OMK hvert skoleår. Lærere ved OMK kan søke eventuelle ledige stillinger ved BDM. Ut over å ha bidratt med lærere, bidrar OMK til fellesbruk av rom og instrumenter, for det meste klaver, og pianostemming. OMK bidrar også aktivt i rekrutteringen til Musikk på Majorstuen. I tillegg har OMK en egen kulturstasjon på Majorstuen skole. Før renoveringen av Majorstuen skole tok til i skoleåret 2012/13, var 25 lærere og ca 300 elever knyttet til kulturstasjonen. Etter at Majorstuen skole igjen ble samlokalisert er nå 9 lærere og 120 elever knyttet til denne. En drøfting og presisering av OMKs rolle synes å kunne være nyttig i forbindelse med en eventuell revidering av samarbeidsavtalen, og med tanke på tilbudets videre utvikling. Tilbudets organiseringsmodell Den todelte organiseringsmodellen med et minikonservatorium (hovedinstrumentbiinstrument-kammermusikk osv.) lagt inn ved siden av den ordinære K06 musikkundervisningen innebar ikke at de to modellene fikk likeverdig status. Grunnskolens struktur er overordnet og tilbudet som helhet måtte tilpasses denne. En viktig forutsetning for denne tilpassingen, og som ble fastholdt av ledelsen ved Majorstuen 19

20 skole, var at det ikke var opprettet noe nytt fag men at man måtte posisjonere tilbudet innenfor de faglige rammene i K06 Musikk og forstå og beskrive de ekstra musikktimene som utvidelser og fordypninger av eksisterende prioriteringer og prinsipper i det faget. Dette fikk blant annet den konsekvensen at elevenes arbeid og læring i de ekstra musikktimene ikke kan underlegges formell, summativ vurdering. Med andre ord: Elevene får ikke karakter i disse fagene. De får bare en samlet sluttvurdering i K06 musikk, på linje med de elevene som ikke går på tilbudet. Arbeidet og læringen i tilleggstimene/tilleggsfagene inngår i vurderingsgrunnlaget for karakteren i K06 Musikk. Organiseringen innad i musikktilbudet Aldersblanding og flerfagsundervisning Det første elevkullet som ble tatt opp ble organisert i en aldersblandet klasse. Grunnen var at de var så få at om de var blitt fordelt på de klassetrinnene de tilhørte så ville de ha mistet muligheten til å utgjøre et musikkfaglig fellesskap. Et annet organiseringsgrep var å blokklegge noe av undervisningen i andre fag enn musikk i såkalte tema. For å redusere elevenes arbeidsmengde og finne en praktisk løsning på organiseringen av enkeltimer på hovedinstrument i en skolehverdag der resten besto av gruppe- og klasseorganisert undervisning, valgte man å legge flerfagsundervisning i en timeblokk midt på dagen der elevene kan gå ut for å ha sine hovedinstrumenttimer og deretter komme tilbake. Det gjør at man unngår å legge hovedinstrumenttimene før eller etter den ordinære skoledagen, noe som ville ha vært den eneste alternative muligheten og som ville ha forlenget skoledagen betraktelig for elevene. Særlig ville det ha vært uheldig fordi tilbudet er byomfattende og mange elever har opp til en times reisetid hver vei, i tillegg til å være avhengig av øvetid i tillegg til leksetid hjemme. Iverksettingen og implementeringen av disse organiseringsformene ble opplevd som utfordrende og til dels vanskelig.: I noen timer har du aldri alle elevene på noen av trinnene inne i klasserommet samtidig. Det gir utfordringer i forhold til å kunne forelese, rettlede og sånn i plenum. Elevene må kunne sette seg inn i det som har vært gått igjennom mens de var ute, etter at de kommer inn igjen. (intervju). 20