CERM Senter for Utdanningsforskning i Musikk. Underveisrapport våren Geir Johansen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CERM Senter for Utdanningsforskning i Musikk. Underveisrapport våren 2014. Geir Johansen"

Transkript

1 CERM Senter for Utdanningsforskning i Musikk Underveisrapport våren 2014 Geir Johansen

2 Utgiver: Norges musikkhøgskole, Oslo Copyright: Norges musikkhøgskole og forfatteren. 2

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 5 BAKGRUNN... 6 KORT OM EVALUERINGSSTUDIEN... 7 GRUNNLAGET FOR UNDERVEISRAPPORTEN... 7 OPPLEGGET FOR UNDERVEISRAPPORTEN... 8 MUSIKK PÅ MAJORSTUEN FOKUSOMRÅDER FOKUSOMRÅDE 1: LOKALE LÆREPLANER OG LÆREPLANARBEID Skolen som helhet og læreplanverkets generelle del K06 musikk som overordnet plan Musikktilbudets dokumenter som utdyping av K06 musikk Prosessen i planarbeidet Språklige utfordringer Planer leses ulikt Sjangerbredde Forholdet til kulturskoleplanen Oppsummering og kommentarer til lokale læreplaner og læreplanarbeid FOKUSOMRÅDE 2: ORGANISERING Samarbeidet mellom de involverte institusjonene Oslo musikk- og kulturskole Tilbudets organiseringsmodell Organiseringen innad i musikktilbudet Oppsummering og kommentarer til organisering FOKUSOMRÅDE 3: REKRUTTERING OG OPPTAK Rekruttering Opptak Utfordringer i opptaksprosessene Et demografisk perspektiv Oppsummering og kommentarer til rekruttering og opptak FOKUSOMRÅDE 4: DET FAGLIGE INNHOLDET Faginndelingen Utøvende fag og teorifag Vektingen av innholdskomponentene Innholdet og det ordinære K06-musikkfaget

4 Oppsummering og kommentarer til det faglige innholdet FOKUSOMRÅDE 5: UNDERVISNINGEN OG ELEVENES LÆRING Et unikt læringsmiljø? Læring i forholdet mellom K06-faget og de andre musikkfagene Læring i forholdet mellom de spesielle musikkfagene Arbeidsmengde og læring Forholdet til de generelle målene i K Oppsummering og kommentarer til undervisning og elevens læring FOKUSOMRÅDE 6: UTSTYR OG ROMFORHOLD Oppsummering og kommentarer til utstyr og romforhold FOKUSOMRÅDE 7: MERVERDI FOR MAJORSTUEN SKOLE Oppsummering og kommentarer til merverdi for Majorstuen skole FOKUSOMRÅDE 8: ARBEIDSGRUPPENS FUNKSJON Det skulle ikke være et elitetilbud Det skulle ikke inkludere alle musikksjangre og instrumenter Det skulle ikke være et nytt musikkfag Det skulle ikke innebære organisatorisk differensiering Oppsummering og kommentarer til arbeidsgruppens funksjon TVERRGÅENDE OG KONKLUDERENDE PERSPEKTIVER Tilbudets verdi Oppsummering og kommentarer til tilbudets verdi NOEN OPPSUMMERENDE KONKLUSJONER Intensjoner og forskningsspørsmål Oppsummerende inntrykk REFERANSER

5 Geir Johansen Musikk på Majorstuen - en forskningsbasert evalueringsstudie UNDERVEISRAPPORT VÅREN 2014 SAMMENDRAG Dette er en underveisrapport fra evalueringsstudien av undervisningstilbudet Musikk på Majorstuen. Som underveisrapport gir den ingen endelige svar på hvordan sider ved musikktilbudet fungerer og hvor vellykket det er. Det den sier noe om, er hvordan sider ved tilbudet framstår etter de tre første skoleårene, fra høsten 2011 til og med våren Utgangspunktet er den problemstillingen som ble formulert for evalueringsstudien som helhet: Hvordan framstår prosesser og resultater i Musikk på Majorstuen vurdert opp mot tilbudets intensjoner? 1 I denne underveisrapporten er dette undersøkt med observasjon av opptaksprøver, intervjuer med ledelsen og de involverte lærerne i tilbudet, og en dokumentstudie. Elevene og foreldrene har ikke blitt spurt. Det er lagt til den gjenstående delen av studien. Ut fra en analyse av de tilgjengelige dokumentene ble det formulert 4 overordnede intensjoner for tilbudet 2, som blir lagt til grunn for vurderingene. Hovedinntrykket er at tilbudet er godt på vei mot å oppfylle disse intensjonene. Det er nedlagt et omfattende arbeid fra ledelsens og de involverte lærerne sin side og man har håndtert utfordringer og uenigheter på en svært vellykket måte. Jeg har derfor ingen alvorlige innsigelser mot måten tilbudet har blitt utviklet på og de avgjørelsene som har blitt tatt. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er behov for videre arbeid, drøfting og justering av sider ved tilbudet. Man er fremdeles i en implementeringsfase og kan med fordel vurdere revideringer av alt fra konkret organisering til det prinsipielle grunnlaget som tilbudet bygger på. Anbefalinger om slikt videre arbeid med tilbudet er gitt i oppsummeringene 1 Se nærmere om evalueringsstudiens problemstillinger i avsnittet noen oppsummerende konklusjoner. 2 Se s. 47 5

6 for hvert av de 8 fokusområdene og de tverrgående prinsippene og verdiene som er beskrevet nedenfor. Alle partene i samarbeidet om Musikk på Majorstuen har fått uttale seg om et første utkast av underveisrapporten før den nåværende utgaven ble ferdigstilt. Videre kommentarer og synspunkter på innholdet er velkommen og vil bli innarbeidet i grunnlaget for det videre arbeidet med evalueringsstudien. BAKGRUNN Fra skoleåret 2011/12 ble det igangsatt et byomfattende talenttilbud i musikk for elever i grunnskolen i Oslo. Det ble lagt til Majorstuen skole og gitt navnet Musikk på Majorstuen. Det faglige ansvaret ivaretas av Majorstuen skole i samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt (BD), Oslo musikk- og kulturskole (OMK) og Norges musikkhøgskole (NMH). Representanter for disse institusjonene utgjorde sammen med representanter for Oslo kommune, Utdanningsetaten og Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning den arbeidsgruppen som planla og forberedte tilbudet i perioden Et av utgangspunktene for etableringen av tilbudet var rapporten Tid for talent - talentutvikling i musikk (NMH et al. 2008). Den tok for seg situasjonen for talentutviklingstilbud i musikk for aldersgruppen under 19 år og ga 10 konkrete forslag til den videre utviklingen på området. Et av disse forslagene, beskrevet i kapittel 7.4., var å sette i gang forsøk med egne musikklasser i grunnskolen fra 5. til 10. klasse - i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø (s. 35). Om dette forslaget sier rapporten at Slike musikklasser skal ikke være rene talentprosjekter, men gi mulighet for barn som ønsker det, til å gjøre musikk til en mer sentral del av skolehverdagen. Dette må dels skje ved tilpasning av læreplanen og dels ved å integrere kulturskoleaktiviteter i skoledagen (s. 35). Videre i rapporten (NMH et al. 2008) tas det til orde for at [ ]forsøksordningen må utredes videre og etableres i samråd mellom departementet, lokale skolemyndigheter, lokale kulturskoler, Norsk kulturskoleråd og Norges musikkhøgskole. Det forutsettes at de lokale 6

7 kulturskolene skal ivareta sitt ressurssenteransvar i ordningen, at Kulturskolerådet bidrar med koordinering og kompetanseutveksling mellom de involverte kulturskolene, og at Norges musikkhøgskole bidrar med fagkompetanse og fortløpende gjennomfører en forskningsmessig evaluering av forsøket (s. 35). I tråd med dette forslaget ble det inngått en institusjonsavtale mellom NMH og Musikk på Majorstuen der NMHs del av samarbeidet ble definert som å bidra i læreplanarbeidet og i tillegg gjennomføre en forskningsbasert evaluering som følger arbeidet. Bidraget til læreplanarbeidet foreligger i form av tilbudets grunnlagsdokument, utarbeidet av Signe Kalsnes (Kalsnes, 2011). Den forskningsbaserte evalueringen er i første omgang fastsatt til å følge musikktilbudet i perioden fra skoleåret til og med Den foreliggende underveisrapporten fra den forskningsbaserte evalueringen (heretter: evalueringsstudien) omfatter perioden fra høsten 2012 til og med våren Høsten 2012 gikk med til forarbeid mens informasjonsinnsamlingen har foregått i tiden fra våren 2013 til og med våren KORT OM EVALUERINGSSTUDIEN Evalueringsstudien ble påbegynt høsten 2012 og følger tilbudet, i første omgang fram til og med våren Den består av en dokumentanalyse, observasjon av opptaksprøver, individuelle intervjuer med lærere og ledere, fokusgruppeintervjuer med elever og en spørreskjemaundersøkelse til alle grupper, inkludert foreldrene 3. GRUNNLAGET FOR UNDERVEISRAPPORTEN Det som er gjort hittil og som danner grunnlaget for denne underveisrapporten er dokumentanalyse, intervjuer med skolens ledelse og med musikklærerne i grunnskolefaget, instrumentallærere og kontaktlærere. Informasjonsinnsamling Dokumentstudie 3 Prosjektbeskrivelsen kan tilsendes på forespørsel. 7

8 o Møtereferater fra forberedelses- og planleggingsfasen o Avtale om opplæring i musikk mellom Utdanningsetaten i Oslo (UDE) og Barratt Due musikkinstitutt(bdm). o Samarbeidsavtaler mellom Barratt Due musikkinstitutt og Oslo Musikk og kulturskole (OMK). o Rapporten Tid for talent (NMH et al. 2008). o Læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring, generell del (KUF 1993). o Kunnskapsløftets læreplan i musikk (Utdanningsdirektoratet 2006). o Grunnlagsdokument for musikktilbudet på Majorstuen skole (Kalsnes 2011). o Undervisningsplan for instrumentalundervisning klasse (Rasmussen, red. 2011). o Lokal læreplan for musikktilbudet. o Majorstuen skoles brosjyre om tilbudet. Intervjustudie Kvalitative forskningsintervjuer (varighet ca 45 min.) med: o Ledelsen ved Majorstuen skole. o Musikklærerne ved Majorstuen skole. o Kontaktlærerne ved Majorstuen skole. o Spesialistlærerne på musikktilbudet. Observasjonsstudie o Observasjon av opptaksprosedyrene og prosessene våren OPPLEGGET FOR UNDERVEISRAPPORTEN Underveisrapporten redegjør først kort for noen av de historiske og kulturelle forutsetningene for et musikktilbud på Majorstuen skole. Deretter følger en kort beskrivelse av musikktilbudet slik det framstår våren Så følger rapportens hoveddel. Den tar først for seg 8 fokusområder som ble definert i studiens prosjektbeskrivelse og deretter noen tverrgående prinsipper og verdier. I motsetning til de 8 fokusområdene som ble definert på forhånd, vokste de tverrgående prinsippene fram underveis i arbeidet. Helt til slutt følger noen oppsummerende konklusjoner. 8

9 MUSIKK PÅ MAJORSTUEN De historiske og kulturelle forutsetningene for etableringen av et talenttilbud ved Majorstuen skole er flere. Allerede på 1950-tallet var skolen opptatt av integrert undervisning og tilpasset opplæring og å finne en god balanse mellom å forberede elevene til samfunnets forventninger og å gi alle elever mulighet for å realisere seg selv (Seip u. å.). På området for musikk og kunstfag ble det tidlig organisert rytmeorkestre og ulike former for lekeaktiviteter med musikk. Skolekorpset Peik ble opprettet i 1928, og i 1948 ble sangkoret Rødhettene og strykeorkesteret Veslefrikk stiftet (ibid.) På 1990-tallet utviklet skolen en musisk profil. Den var basert på tanker og prinsipper hos sentrale lærere og ledere ved skolen allerede fra 1960-tallet. Musisk innebar på tallet at barnetrinnet (1.-4.kl.) hadde det som ble kalt en estetisk/musisk opplevelse hver dag. Til det var det avsatt 30 minutter. Mellomtrinnet (5.-7.kl.) hadde 1 time (60min) musikkundervisning pr uke i tillegg til 10 temadager som ble brukt til tverrfaglige/estetiske samarbeidsprosjekter, fordelt på to semestre. Den musiske profilen legger vekt på et tett faglig og sosialt samarbeid med kontaktlærere og faglærere der barna tilegner seg kunnskap gjennom å utvikle sine skapende evner i arbeid med sang, dans, samspill, komponering, dramatisering, rytmikk/bevegelse og maling/tegning. Musisk fortsetter i dag (våren 2014) for elevene i klasse og planlegges gjenopptatt for de elevene i klasse som ikke går på musikktilbudet fra samlokaliseringen høsten Majorstuen skole har også i en årrekke vært øvingsskole for musikklærerstudenter fra Norges musikkhøgskole. De første opptaksprøvene til det nåværende tilbudet Musikk på Majorstuen ble avholdt våren 2011, og det første elevkullet begynte høsten Tilbudet er organisert innenfor rammene av Kunnskapsløftets læreplan i musikk (KD 2006). Det er utarbeidet et eget grunnlagsdokument (Kalsnes 2011) med status som lokalt plandokument for tilbudet. Det har også vært utviklet en læreplen i instrumentalopplæring (Rasmussen, red. 2011) og en lokal læreplan for tilbudet som helhet (Majorstuen skole u.å.). Det lokale læreplanarbeidet pågår kontinuerlig. Musikktilbudet er organisert slik at timetallet i musikk er utvidet med 6 timer, men det er ikke skåret ned på timetallet i andre fag. Elevene på tilbudet får derved en lengre skoleuke 9

10 enn andre elever. Organiseringen av det utvidede timetallet har blitt justert fortløpende ut fra erfaringer gjennom de første årene tilbudet har vært i gang. Pr mai 2014 er musikktimene på tilbudet organisert slik: Hovedinstrument 60 min pr. uke Biinstrument 30 min pr. uke Samspill/sal og scene(8-10) 90 min pr. uke Musikkteori, historie og hørelære slått sammen med K06-faget ( min) Kammermusikk, akkompagnement og interpretasjon ca. 3 årstimer på hver. Kor 75 min pr. uke. I tillegg kommer orkester på Barratt Due musikkinstitutt sin lørdagsskole for dem som kvalifiserer seg til det. Undervisningen er organisert slik at skolens musikklærere har det ordinære musikkfaget, kalt K06-faget, i en utvidet versjon som er beskrevet i den lokale læreplanen for tilbudet. Her relateres hovedområdene musisere, komponere og lytte til musikktilbudets øvrige fag og til elevenes eget repertoar. Særlig legges det vekt på musikkteori, hørelære og arrangering/komponering. Videre har skolen knyttet til seg eksterne spesialistlærere som underviser i andre musikkfag. En tredje, sentral lærergruppe er og kontaktlærerne. De har blant annet ansvar for forbindelsene mellom musikkfagene og de andre, ordinære fagene elevene har. Kontaktlærerne underviser i tema, en undervisningsblokk der man integrerer ulike av de andre, ordinære fagene. Her kan elevene gå ut for å ha sin hovedinstrumentundervisning og så komme tilbake. Lærerne holder regnskap med hvilke elever som er ute når og bistår dem med å ta igjen det de har gått glipp av. Hensikten med organiseringen i tema er at elevenes arbeidsdager ikke skal bli uforsvarlig lange. Sluttvurderingen av elevene (summativ vurdering) skjer med utgangspunkt i kompetansemålene i K06, og det gis ikke summativ vurdering med karakter i de enkeltfagene som inngår i tilbudet. Det gjelder for eksempel hovedinstrument. Elevtallet har økt i perioden fra 2011 til 2014, slik: 2011/12: 25 elever en aldersblandet klasse (5.-7). 2012/13: 44 elever 23 elever på trinn

11 21 elever på 8.trinn 2013/14: 61 elever 22 elever på trinn elever på 8.trinn 20 elever på 9.trinn 2014/15: 96 elever 37 elever på trinn elever på 8.trinn 21 elever på 9.trinn 24 elever på 10.trinn Fra høsten 2014 er det 100 elevplasser på tilbudet og 96 av disse er besatt. Ferdig utbygd skal tilbudet ha 150 elevplasser. 11

12 8 FOKUSOMRÅDER Denne delen av rapporten inneholder resultater av evalueringsstudien sortert i 8 fokusområder. De springer ut av den spesifiseringen av evalueringens hensikt som er gjort i studiens prosjektbeskrivelse. Områdene omfatter lokale læreplaner og læreplanarbeid, organisering, rekruttering og opptak, det faglige innholdet, undervisningen og elevenes læring, utstyr og romforhold, merverdi for Majorstuen skole og arbeidsgruppens funksjon. For hvert fokusområde avsluttes framstillingen med noen oppsummerende kommentarer og anbefalinger. Dette er momenter som legges fram til vurdering og prioritering med tanke på den videre utviklingen av tilbudet. FOKUSOMRÅDE 1: LOKALE LÆREPLANER OG LÆREPLANARBEID Skolen som helhet og læreplanverkets generelle del Et overordnet prinsipp for det lokale læreplanarbeidet var at musikktilbudet måtte tilpasses grunnskolens struktur og derved det ordinære musikkfaget i K06. Det kommer jeg også tilbake til under organisering. Overordnede prinsipper for grunnskolen som helhet er nedfelt i læreplanens generelle del. Her finnes prioriteringer som er relevante for musikktilbudet, bl. a. i delene om det skapende mennesket og det integrerte mennesket. Dette dokumentet skal styre arbeidet i alle Kunnskapsløftets enkeltfag, men prioriteringer herfra synes ikke eksplisitt berørt i det lokale læreplanarbeidet i musikktilbudet. Derimot fikk K06 musikk en avgjørende innflytelse. K06 musikk som overordnet plan Det lokale læreplanarbeidet tok utgangspunkt i Kunnskapsløftets læreplan i musikk som overordnet normtekst og en vurdering av forholdet mellom K06 musikk og de lokale dokumentene som forelå da tilbudet startet høsten De siste synes å ha vært viktige som et utgangspunkt og en ramme å tenke innenfor (intervju) 4. 4 Intervjusitater brukes for å illustrere enkelte av de momentene som trekkes fram i rapporten. De er satt med innrykk og linjeskift før og etter. Av anonymitetshensyn oppgis ingen indikasjoner 12

13 Lokale dokumenter omfattet for det første tilbudets grunnlagsdokument (Kalsnes 2011). Det var utarbeidet på K06 Musikk sin grunn og fikk stor betydning som grunnlag for virksomheten, men ble vurdert som for generelt til å kunne støtte lærerne på metodenivå. For det andre gjaldt det undervisningsplanen for instrumentalundervisning (Rasmussen, red. 2011). Den ble vurdert som vanskelig å forene med overordnede prioriteringer i K06 Musikk. Spørsmålet ble om den skulle omarbeides eller om det var nødvendig å finne en annen løsning. Etter hvert viste det seg nødvendig å lage et helt nytt, samlende dokument: En lokal læreplan for musikktilbudet som helhet. Denne prosessen avspeilet musikktilbudet som en møteplass mellom ulike undervisningstradisjoner og kunnskapskulturer, og det kan synes som om det ikke var lett å gi slipp på instrumentalplanen for dem som følte eierskap til den. Likevel synes de å akseptere at den nye, helhetlige planen fanger opp tilbudet som helhet og forholdet til grunnskolen som ramme på en god måte. Musikktilbudets dokumenter som utdyping av K06 musikk I arbeidet med den helhetlige, lokale læreplanen for tilbudet ble det viktig å forstå det potensialet for utdypninger av K06 som fantes både i grunnlagsdokumentet og den opprinnelige læreplanen for instrumentalundervisning. Det ble videre viktig å presisere at musikktilbudet ikke innebar at det var blitt laget noe nytt fag eller at det var blitt igangsatt noen opplæring på siden av K06-musikkfaget. Basert på en slik grunnforståelse har det lokale læreplanarbeidet pågått kontinuerlig. Det har først og fremst vært lagt opp rundt temadager, noe skolens ledelse regner med at de må fortsette med i de neste årene. I det lokale læreplanarbeidet arbeider lærerne med på den ene siden å tydeliggjøre det som gjøres innenfor tilbudet i dets eksisterende form og der elevene er, og på den andre siden for å være i forkant av den videre utviklingen. Våren 2014 arbeidet man således med årsplanen for 10. trinn, et trinn man skulle ha inn elever på for første gang samme høst. (intervju nr, fiktive informantnavn eller liknende) som kan føre til at en informant kan identifiseres ved at flere utsagn sees i sammenheng. 13

14 Prosessen i planarbeidet Det var ulike oppfatninger blant personalet om hvordan prosessene i det lokale læreplanarbeidet hadde forløpt, særlig med tanke på forståelsen av forholdet mellom de ulike plannivåene: Jeg vet ikke nok om den der overordna jeg, til å kunne si noe om det [ ]. Vi har ikke hatt et eneste møte som jeg har vært på selv om jeg ikke har vært på alle der vi har snakket om veien fra den overbyggende planen ned til våre fagplaner. Der har det vært veldig lite diskusjon og orientering som jeg har vært med på i hvert fall. Det kan ha vært det uten at jeg har vært på det, men likevel (intervju). Dette utsagnet står i motstrid til annen informasjon i det innsamlede materialet der det kommer fram at det har foregått et omfattende arbeid der slike forhold har vært satt på dagsordenen. Det var også tydelige kulturforskjeller mellom lærergruppene, forskjeller som bunnet i både ulike undervisningstradisjoner og kunnskapskulturer. Undervisningstradisjoner på instrument i en konservatoriekultur møtte undervisningstradisjoner i klasserom innenfor grunnskolens ramme. Mot en slik bakgrunn ble det tydelig at: [ ] der gikk vi kanskje ut litt i overkant optimistisk. Vi har hatt et par samlinger der det viste seg at det var en utrolig utfordrende situasjon å skulle sette i gang et samarbeid om lokalt læreplanarbeid når forutsetningene for å forstå det på grunnskolens premisser var så ulike. [ ]det har gjort at vi har gått en del runder med det å finne en form og en måte å snakke sammen på som gjør at alle opplever at de jobber med det samme (intervju). Språklige utfordringer Møtene mellom undervisningstradisjoner og institusjonskulturer ga seg utslag i det som ble opplevd som språklige utfordringer i planarbeidet. Det ble særlig tydelig når det gjaldt å språkliggjøre prinsipper i mesterlære, en tradisjon som særlig kjennetegner instrumentalopplæring i en konservatoriekultur: [ ] språket er vanskelig. Vi har ikke et språk for å dokumentere det som bestillingen fra byråden innebærer. Altså, Barratt Due lager musikere, ikke sant. 14

15 Det finnes det ikke et språk for, i skriftlig form. De bare gjør det, og har kjemperesultater, men skriftligheten om det er ikke til stede i utgangspunktet (intervju). Utfordringene var knyttet til at [ ] da skal det akademiseres og så skal det i tillegg tilpasses til et grunnskoleplanspråk som er ganske generelt og vidt og bredt (intervju). Planer leses ulikt En annen side ved de opplevde språklige utfordringene, var at planene ble lest ulikt. Jeg har opplevd at vi har brukt begrep som leses helt forskjellig avhengig av hvilke personer som leser det. Og det er en kjempeutfordring å lage et felles språk som da også stemmer (intervju). I tillegg til at det hele tiden dukket opp nye momenter som lærene og ledelsen måtte forholde seg til, ble det også koblet på stadig flere personer som skulle utvikle en felles forståelse. Sjangerbredde Musikktilbudets grunnlagsdokument (Kalsnes 2011) trekker fram sjangerbredde som et prinsipp det er viktig å gi oppmerksomhet i et musikktilbud der vekten ellers ligger på klassisk musikk. Dette perspektivet synes lite berørt i det lokale læreplanarbeidet selv om behovet for å gjøre det ble påpekt: Siden musikktilbudet handler om klassisk musikk og elevene spiller klassiske instrumenter, så har vi lærere kanskje en tendens til å tro at det også er den musikken de fleste elevene er opptatt av og interesserte i. Men vi har fått høre mange ganger av elevene at de kanskje ikke er mest opptatt av den musikken rent personlig, når det gjelder hva de ønsker å lytte til og hva de ønsker å drive med. Men, la oss si, når de spiller fiolin så er det naturlig å spille i et orkester og da blir det naturligvis klassisk musikk. Men mange av dem ønsker seg veldig å jobbe mye med andre typer musikk som appellerer til dem. Så jeg tenker at vi har mye å gjøre der med å ta hensyn til sjangerbredde, noe som er vesentlig i 15

16 grunnlagsdokumentet for tilbudet og som i det hele tatt er veldig viktig i skolen (intervju). Forholdet til kulturskoleplanen På bakgrunn av formuleringene i Tid for talent (NMH et al. 2009) om at det å gjøre musikk til en mer sentral del av skolehverdagen må dels skje ved [ ] å integrere kulturskoleaktiviteter i skoledagen og at de lokale kulturskolene skal ivareta sitt ressurssenteransvar i ordningen (s. 35), kan det være grunn til å forvente at også kulturskoleplanen (Norsk kulturskoleråd 2003) spilte en rolle i prosessene fram mot den lokale læreplanen og de videre revisjonene av den. Kulturskoleplanen inngikk imidlertid ikke blant de dokumentene som ble lagt til grunn for utviklingen av tilbudet. Oppsummering og kommentarer til lokale læreplaner og læreplanarbeid Hovedinntrykket er at det har vært gjennomført et godt og omfangsrikt lokalt læreplanarbeid. Det har vært vist godt lederskap, høy faglig kvalitet og stor vilje til fleksibilitet. Det gjelder alle de berørte gruppene: skolens ledelse, kontaktlærerne, musikkfaglærerne med ansvar for K06-faget musikk og spesialistlærerne fra Barratt Due musikkinstitutt. Blant sider ved læreplanarbeidet som med fordel kunne ha fått større oppmerksomhet er: - Innholdet i læreplanens generelle del kunne ha vært trukket inn og gjennomgått for å sikre en enda bedre forståelse av den helheten musikktilbudet er og må være en del av. - Konkrete forbindelser kunne ha vært enda tydeligere trukket opp mellom de ulike, aktuelle læreplannivåene fra generell del via K06 musikk og tilbudets grunnlagsdokument fram til den lokale læreplanen for tilbudet. - Kulturforskjellene mellom de ulike undervisningstradisjonene og institusjonene som er involvert i tilbudet kunne ha vært tatt opp som et eget tema. Derfra kunne det videre arbeidet bygd på en stadig bedre, gjensidig forståelse av deltakernes kulturelle utgangspunkter. Det kunne være et virkningsfullt tiltak for å sikre at ulike oppfatninger tillater hverandre å eksistere og går sammen inn i en produktiv dynamikk uten å prøve å nøytralisere eller dominere hverandre. - Å ta opp til diskusjon K06 sitt krav til sjangerbredde i musikkfaget og hvordan det kan imøtekommes innenfor rammene av et musikktilbud basert på klassisk musikk. 16

17 - Å trekke inn kulturskoleplanen i det lokale læreplanarbeidet og vurdere om og hva den kan bidra med der. FOKUSOMRÅDE 2: ORGANISERING Med organisering forstår jeg her organisering på 3 nivåer og forholdet mellom dem. Det er 1) samarbeidet mellom de involverte institusjonene, 2) tilbudets organiseringsmodell og 3) organiseringen innad i tilbudet. Samarbeidet mellom de involverte institusjonene I samarbeidet mellom de ulike institusjonene framtrer naturlig Majorstuen skole som hovedaktør og Barratt Due musikkinstitutt som den mest sentrale samarbeidsinstitusjonen. Oslo musikk- og kulturskoles plass og funksjon er ikke like tydelig. Samarbeidet mellom institusjonene innebar møter mellom ulike institusjons- og kunnskapskulturer med tilhørende organiseringstradisjoner og -modeller. Dette ga seg konkret uttrykk i tilbudets overordnede organiseringsmodell. Først og fremst gjaldt det valget av å realisere tilbudet i et faglig samarbeid mellom Majorstuen skole og Barratt Due musikkinstitutt, der Barratt Due musikkinstitutt i hovedsak tok ansvar for den musikkundervisningen som kom i tillegg til det ordinære musikkfaget. Det resulterte i en todelt organiseringsmodell med grunnskolefaget på den ene siden og tilleggstimene på den andre. Denne modellen kan forstås som et resultat av at man satt sammen det beste fra to kulturer og tradisjoner: grunnskolemodellen og den tradisjonelle konservatoriemodellen. Imidlertid kan det også reises spørsmål om andre, mer integrerte organiseringsmodeller kunne ha vært diskutert. I det daglige arbeidet med tilbudet har det, som beskrevet under lokale læreplaner og læreplanarbeid, og som jeg kommer tilbake til nedenfor, vært tydelige tegn til at en slik prinsipielt todelt organiseringsform har blitt myket opp og at man har funnet løsninger som har brakt tilbudet nærmere en mer integrert organiseringsmodell. Først og fremst gjelder det organiseringen av K06 musikkfaget der timerammen har blitt utvidet og teoridisipliner som opprinnelig tilhørte ekstratimene ble 17

18 lagt inn og undervist av lærere fra Majorstuen skole og Barratt Due Musikkinstitutt i fellesskap. Oslo musikk- og kulturskole Det at Oslo musikk- og kulturskole framsto som mer utydelig enn de andre i samarbeidet mellom institusjonene, gjorde det nødvendig å gå nærmere inn på denne skolens plass og funksjon. OMK hadde vært involvert i to talentsatsinger som ble igangsatt i samarbeid med UDE i årene før Musikk på Majorstuen ble etablert. Det var Unge talenter 5 og Ballett på Ruseløkka. OMK var også representert i utvalget bak rapporten Tid for talent (NMH et al. 2008). Da talenttilbudet skulle etableres, ble oppdraget gitt fra politisk hold til Barratt Due musikkinstitutt. OMK ble trukket inn etter at arbeidet var igangsatt og Majorstuen skole var valgt. En vesentlig årsak var at OMK allerede hadde stor aktivitet ved skolen og at skolen ønsket å trekke dette samarbeidet inn i det nye musikktilbudet. Det har ikke lyktes å bringe på det rene om også prinsippet om kulturskolen som lokalt ressurssenter spilte en rolle i denne sammenhengen, noe som kunne ha vært naturlig ut fra den tydelige utdanningspolitiske interessen for kulturskolen som ressurssenter 6 og fordi OMK kan forstås som Utdanningsetatens egen faginstans. I Musikk på Majorstuen har OMK fram til 2014 bidratt med å skaffe lærere. Med bakgrunn i et prinsipp om at læreren følger eleven ble det bestemt at BDM kjøper denne tjenesten av OMK gjennom en årlig kontrakt når det tas opp elever som går hos en lærer på OMK, noe det viste seg at flere av elevene gjorde. I samarbeidsavtalene mellom OMK og BDM framgår det at behovet økte i takt med utbyggingen av tilbudet. I 2011/12 var det behov for å kjøpe lærerressurs for kr , mens det i 2012/13 hadde økt til kr og i 2013/14 videre til kr I oppsettet for 2014/15 beløp dette behovet for kjøp av lærerressurs fra OMK seg til kr Nå falt imidlertid samarbeidsavtalen bort, siden BDM bestemte seg for å utlyse faste stillinger i Musikk på Majorstuen. Se nedenfor. 5 Som fantes på Byrådets budsjett fra Se Kunnskapsdepartementet 2007, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen & Norsk kulturskoleråd 2010, Norsk kulturskoleråd 2003, NOU 2013, Utdannings- og forskningsdepartementet

19 I tilbudets dokumenter framstår likevel ansvaret for å skaffe lærere som noe uklart. I notat til byråden Musikklasser på majorstuen skole status for arbeidet per framgår det at det er avklart med OMK at all instrumentalopplæring gis av Barratt Due musikkinstitutt. I referatet fra det foregående møtet i arbeidsutvalget, den , står det imidlertid ikke noe som tyder på at en slik avklaring har vært gjort eller diskutert. I samarbeidsavtalen av mellom UDE og BDM inngår det derimot at BDM er ansvarlig for å skaffe høyt kvalifiserte lærere i samarbeid med Oslo musikk- og kulturskole (min kursivering). I et møte mellom BDM og UDE i oktober 2013 ble det diskutert om prinsippet om at læreren følger eleven var den beste måten å sikre kvalitet i instrumentalundervisningen på. OMK deltok ikke på møtet. Etter møtet bestemte BDM seg for å utlyse alle stillinger som instrumentallærer ved Musikk på Majorstuen som faste. Beslutningen ble begrunnet i et ønske om å opprettholde og styrke kvaliteten i instrumentalopplæringen og å styrke det gode fagmiljøet ved Musikk på Majorstuen ytterligere. Utlysningen av faste stillinger skjedde våren 2014 for tilsetting fra skoleåret 14/15, og synes å ha kommet uforberedt på OMK. BDM gikk således bort fra ordningen med å kjøpe musikkfaglige tjenester fra OMK hvert skoleår. Lærere ved OMK kan søke eventuelle ledige stillinger ved BDM. Ut over å ha bidratt med lærere, bidrar OMK til fellesbruk av rom og instrumenter, for det meste klaver, og pianostemming. OMK bidrar også aktivt i rekrutteringen til Musikk på Majorstuen. I tillegg har OMK en egen kulturstasjon på Majorstuen skole. Før renoveringen av Majorstuen skole tok til i skoleåret 2012/13, var 25 lærere og ca 300 elever knyttet til kulturstasjonen. Etter at Majorstuen skole igjen ble samlokalisert er nå 9 lærere og 120 elever knyttet til denne. En drøfting og presisering av OMKs rolle synes å kunne være nyttig i forbindelse med en eventuell revidering av samarbeidsavtalen, og med tanke på tilbudets videre utvikling. Tilbudets organiseringsmodell Den todelte organiseringsmodellen med et minikonservatorium (hovedinstrumentbiinstrument-kammermusikk osv.) lagt inn ved siden av den ordinære K06 musikkundervisningen innebar ikke at de to modellene fikk likeverdig status. Grunnskolens struktur er overordnet og tilbudet som helhet måtte tilpasses denne. En viktig forutsetning for denne tilpassingen, og som ble fastholdt av ledelsen ved Majorstuen 19

20 skole, var at det ikke var opprettet noe nytt fag men at man måtte posisjonere tilbudet innenfor de faglige rammene i K06 Musikk og forstå og beskrive de ekstra musikktimene som utvidelser og fordypninger av eksisterende prioriteringer og prinsipper i det faget. Dette fikk blant annet den konsekvensen at elevenes arbeid og læring i de ekstra musikktimene ikke kan underlegges formell, summativ vurdering. Med andre ord: Elevene får ikke karakter i disse fagene. De får bare en samlet sluttvurdering i K06 musikk, på linje med de elevene som ikke går på tilbudet. Arbeidet og læringen i tilleggstimene/tilleggsfagene inngår i vurderingsgrunnlaget for karakteren i K06 Musikk. Organiseringen innad i musikktilbudet Aldersblanding og flerfagsundervisning Det første elevkullet som ble tatt opp ble organisert i en aldersblandet klasse. Grunnen var at de var så få at om de var blitt fordelt på de klassetrinnene de tilhørte så ville de ha mistet muligheten til å utgjøre et musikkfaglig fellesskap. Et annet organiseringsgrep var å blokklegge noe av undervisningen i andre fag enn musikk i såkalte tema. For å redusere elevenes arbeidsmengde og finne en praktisk løsning på organiseringen av enkeltimer på hovedinstrument i en skolehverdag der resten besto av gruppe- og klasseorganisert undervisning, valgte man å legge flerfagsundervisning i en timeblokk midt på dagen der elevene kan gå ut for å ha sine hovedinstrumenttimer og deretter komme tilbake. Det gjør at man unngår å legge hovedinstrumenttimene før eller etter den ordinære skoledagen, noe som ville ha vært den eneste alternative muligheten og som ville ha forlenget skoledagen betraktelig for elevene. Særlig ville det ha vært uheldig fordi tilbudet er byomfattende og mange elever har opp til en times reisetid hver vei, i tillegg til å være avhengig av øvetid i tillegg til leksetid hjemme. Iverksettingen og implementeringen av disse organiseringsformene ble opplevd som utfordrende og til dels vanskelig.: I noen timer har du aldri alle elevene på noen av trinnene inne i klasserommet samtidig. Det gir utfordringer i forhold til å kunne forelese, rettlede og sånn i plenum. Elevene må kunne sette seg inn i det som har vært gått igjennom mens de var ute, etter at de kommer inn igjen. (intervju). 20

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015 kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015 innhold Litt om: Skolestruktur MDD-eleven Læreren i vgs Musikkfag og læreplaner

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Stryk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Dans GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet

Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET KF - 12-13 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 12.04.2013 Arkivref.: 2010/516 Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar, Begynnernivå Mellomnivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter og

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte Innledning 1 1. Innhold... 2 Nybegynnerundervisning... 2 Innføring av ulike blokkfløyter... 2 Arbeidsmåter... 2 Repertoar... 3 Læringsaktiviteter og

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD3004 Programområde: Musikk Valgfritt programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 48 timer (2

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

samspill (ˈsɑmspil) substantiv nøytrum det å virke i fellesskap, harmoni

samspill (ˈsɑmspil) substantiv nøytrum det å virke i fellesskap, harmoni samspill (ˈsɑmspil) substantiv nøytrum det å virke i fellesskap, harmoni Hva er samspill? Samspill er kommunikasjon og deltagelse i hverandre Henning Rye, professor ved institutt for spesialpedagogikk,

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Saksbehandler: Alexander Krohg Plur Saksnr.: 14/02616-1

Saksbehandler: Alexander Krohg Plur Saksnr.: 14/02616-1 Ås kommune Revidering av korpsavtalen i Ås Saksbehandler: Alexander Krohg Plur Saksnr.: 14/02616-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: De foreslåtte

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning"

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning Arkivsak-dok. 14/00784-5 Saksbehandler Kim Stian Gjerdingen Bakke Saksgang Kommunestyret Møtedato Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning" Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano Innledning 1. Innhold 1.1. Arbeidsmåter 1.2. Nybegynnere (fra ca 8 år) 1.3. Notelære 1.4. Repertoar 1.5. Den videre utviklinge 1.6. Viderekommet nivå 2. Mål

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE Skole- og barnehageseksjonen

ØVRE EIKER KOMMUNE Skole- og barnehageseksjonen ØVRE EIKER KOMMUNE Skole- og barnehageseksjonen Saksbeh.: Stig Rune Kroken Tlf.: Deres ref: Vår ref: 2011/1934-8718/2011 Ark: SAØEK : A30 Dato: 28.03.2011 Fremskritts Parti Øvre Eiker Att. Ole-Johnny Myrvold

Detaljer

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland 2009 Muntre Musikanter Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland - Lars Erik Krokstrand Muntre Musikanter 2009 Torbjørn Egners viser i Bluegrassdrakt Med utgangspunkt i kjente viser av Thorbjørn

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Høringsuttalelse og innspill fra Barratt Due musikkinstitutt til Rammeplan for kulturskolen.

Høringsuttalelse og innspill fra Barratt Due musikkinstitutt til Rammeplan for kulturskolen. Høringsuttalelse og innspill fra Barratt Due musikkinstitutt til Rammeplan for kulturskolen. Rammeplanen for kulturskolen ble i vår sendt på høring og det er kommet inn en rekke høringsuttalelser. I brevet

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10

KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10 BAKGRUNN Kippermoen ungdomsskole i Vefsn kommune er en skole som satser på kunst- og kulturfagene. Skolen vektlegger i stor grad elevenes personlige dannelse og ser viktigheten i å skape forpliktelser

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Veitvet story 3 Elever fra barnetrinnet danser Super Mario Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2009 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Slagverk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan Gitar Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer