Hvem gjør hva? Direktoratenes arbeid for integrering og mangfold. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Transkript

1 Hvem gjør hva? Direktoratenes arbeid for integrering og mangfold Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

2 Prosjekt og design: Faktotum Informasjon AS Trykk: Nr1 Arktrykk Utgitt februar 2009 Opplag: ISBN: (trykt) ISBN: (elektronisk)

3 Hvordan staten samarbeider om integrering og mangfold Staten samarbeider om integreringsoppgavene. For bedre koordinering og mulighet for å utveksle erfaringer er det blant annet opprettet et eget forum Forum for integrering og mangfold, FIM. Her møtes jevnlig ni statlige direktorater som på ulikt vis arbeider med integrering og mangfold. Dette heftet gir en oversikt over: Ansvarsområdene til hvert enkelt direktorat Hvordan og på hvilke områder ulike direktorater samarbeider Aktuelle tilskuddsordninger Netthenvisninger for mer informasjon Kontaktinformasjon til hvert enkelt direktorat Vi håper at heftet kan bli til nytte for alle offentlige ansatte som jobber med integrering og mangfold. 3

4 Innhold Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi 6-15 Utlendingsdirektoratet, UDI Utdanningsdirektoratet Helsedirektoratet Barne- ungdoms og familiedirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Politidirektoratet Husbanken Nøkkelbegreper

5 Innhold - temahenvisninger Arbeid... s ,51-53 Arbeidstillatelse...s ,52 Asyl... s.20 Bosetting...s. 10,43,70-72 Bosettingstillatelse... s.20,52 Enslige mindreårige asylsøkere...s Familieinnvandring...s Foreldreveiledning... s.45 Frivillig retur... s.23 Grunnskole...s. 30 Helse...s Introduksjonsprogrammet...s.10-11,51-52 Krisesenter... s.45 Læreplaner...s.27-30,57 Mangfoldsutvalg... s.64 Menneskehandel...s NIR-Nasjonalt introduksjonsregister... s.12 Obligatorisk opplæring i språk og samfunnskunnskap...s.11-12,57-59 Omsorgssentre...s Oppholdstillatelse for utdanning... s.22 Politiet...s Psykisk helse... s.38 Rekruttering til politiet...s Statsborgerskap... s.23 Tannhelsetjenester... s.35 Tilskuddsordninger...s. 15,31,59,46-47,59 Tolk...s ,37 Tvangsekteskap...s 14-15,46 Utdanning... s ,57-59,65 Videregående opplæring... s.31 Visum... s.22 5

6 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Foto: IMDi Direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Osmund Kaldheim. 6 Skaff deg flere kollegaer med internasjonal kompetanse, oppfordrer direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Osmund Kaldheim. Han mener integreringen i Norge går i riktig retning, men at utviklingen er for langsom. - Mangfold er naturlig og skaper et rikere fellesskap. Integrering er en toveis prosess. Mange innvandrere snakker norsk, har gode jobber og inntekt og deltar på alle områder i samfunnet. Likevel opplever mange forskjellsbehandling på grunn av hudfarge. Dette er en utfordring til majoriteten om å praktisere likebehandling mangfold er kommet for å bli i Norge. Også flertallet må delta i integreringsarbeidet, sier Kaldheim. Må samarbeide Han understreker at integrering skjer lokalt og forutsetter kontakt mellom mennesker. Samarbeid

7 er en forutsetning for å inkludere flere raskere. - De beste integreringsresultatene er skapt gjennom samarbeid. Introduksjonsordningen er et godt eksempel som involverer blant annet deltaker, flyktningtjeneste, norskopplæring, NAV og arbeidsgivere eller utdanningsinstitusjon, sier Kaldheim. Staten forsøker å løse sine oppgaver bedre gjennom samarbeid mellom statlige etater. Det er målet for Forum for integrering og mangfold (FIM). Klarer staten å koordinere sine ressurser, øker vi mulighetene for å løse kompliserte oppgaver. I tillegg er det lettere for kommuner og frivillige organisasjoner å samarbeide med staten når statlige etater snakker sammen, sier IMDidirektøren. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Kunnskap Mangfold skaper nye utfordringer. Derfor er det viktig å få frem gode analyser av samfunnsutviklingen og hvordan eventuelle problemer best kan løses. IMDi er en pådriver for at beslutningstakere i offentlig og privat sektor innarbeider viktigheten av mangfold i sin virksomhet. - Mangfold reiser nye spørsmål, og krever nye svar. Mennesker er ressurser. Vår felles utfordring er å gi den enkelte mulighet til å bruke egne ressurser til beste for seg selv og fellesskapet, sier Kaldheim. 7

8 8 Foto: IMDi

9 Organisering og ansvar Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). IMDi har kontorer i Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Gjøvik og Oslo. IMDi er en nettverksorganisasjon. De viktigste målgruppene og samarbeidspartnerne er: Kommuner Sektormyndigheter Nyankomne innvandrere Etablerte innvandrergrupper Næringslivet Befolkningen generelt Personer i utlandet som skal bosette seg i Norge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi IMDi har ansvar for integrering. Dette inkluderer blant annet å: iverksette Arbeids- og inkluderingsdepartementets integrerings- og mangfoldspolitikk være et kompetansesenter og premissleverandør for integrering og mangfold drive holdningsskapende arbeid og være en pådriver for integrering og mangfold 9

10 IMDis arbeid for integrering og mangfold Bosetting Staten ved AID og KS har inngått en rammeavtale om bosetting av flyktninger. IMDi følger opp avtalen gjennom å anmode den enkelte kommune om å ta imot et antall personer årlig. Å bosette flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene. IMDis seks regionale enheter har ansvaret for det praktiske bosettingsarbeidet, og samarbeider tett med asylmottak og kommuner. De aller fleste flyktninger bosetter seg i en kommune med hjelp fra IMDi og kommunen. For personer med oppholds- eller arbeidstillatelse som kan forsørge seg selv og eventuell familie, er det mulig å bosette seg i ønsket bostedskommune, men uten offentlig hjelp. Husbanken og IMDi samarbeider om informasjon til bosettingskommuner om Husbankens boligfinansieringsordninger. (se også Husbanken s 70) Kvalifisering Kvalifisering til arbeidslivet er en viktig del av integreringsprosessen. IMDi forvalter to ordninger i introduksjonsloven, samt forsøket Ny sjanse: 1. Introduksjonsprogrammet Nyankomne flyktninger og deres familie har 10

11 rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram. Programmet skal sikre at alle nyankomne flyktninger som har behov for grunnleggende kvalifisering, får tilbud om et individuelt tilpasset heldagsprogram som varer i inntil to år. Deltakerne skal få grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, samt forberedes til arbeidsliv eller utdanning. Ansvaret for introduksjonsprogrammet er lagt til den kommunen hvor personen er bosatt etter avtale med IMDi. IMDi samarbeider tett med NAV om ordningen. IMDi har videre et veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene. (se også NAV s 51) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi 2. Obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap Det er lovfestet rett og plikt til 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer med flyktningbakgrunn mellom 16 og 55 år og deres familier, samt familiegjenforente til norske og nordiske borgere. Deltakere som trenger mer opplæring kan tilbys ytterligere 2700 timer. Disse timene må gjennomføres innen fem år. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS/EFTA 11

12 12 har plikt til norskopplæring, men ikke rett til gratis opplæring. Øvrige grupper som studenter, personer med midlertidig opphold, nordiske borgere eller personer med opphold etter EFTA/EØS-regelverket, har verken rett eller plikt til norskopplæring. Nasjonalt introduksjonsregister NIR I NIR kan kommuner og utlendingsforvaltning få data om opplæringen til personer som faller innunder de to ordningene; introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk- og samfunnskunnskap. 3. Ny sjanse Ny Sjanse er en forsøksordning som skal kvalifisere innvandrere til utdanning eller arbeid. Formålet er å prøve ut spesielt tilrettelagte kvalifiseringstiltak og metodikk slik at de kan få en varig tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpne. I 2009 vil kvinner og ungdom fra Pakistan, Marokko, Tyrkia, Somalia, Afghanistan og Irak bli prioritert. For nye prosjekter i 2009 kan de 12 kommunene med størst innvandrerbefolkning, samt de som har etablert en samlokalisering av trygd, arbeids- og sosialkontor (NAV), søke om midler. Arbeidsliv IMDi har som mål at nyankomne innvandrere

13 raskest mulig skal komme i arbeid og bli selvhjulpne, og er en pådriver for at rekrutteringsansvarlige på norske arbeidsplasser rekrutterer personer med innvandrerbakgrunn. IMDi tilbyr råd og veiledning for at virksomheter skal øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn. Ett av verktøyene er: Likeverdige offentlige tjenester Det offentlige tjenestetilbudet skal være like godt for alle, og brukerens etniske eller språklige bakgrunn skal ikke ha noe å si for tilgjengeligheten eller kvaliteten på en tjeneste. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi IMDis oppgaver er å: utvikle og formidle kunnskap, verktøy og metoder. Se IMDis verktøykasse for likeverdige tjenester på gi råd og veiledning være pådriver og støttespiller overfor direktorater, kommuner og andre offentlige instanser Tolk Ved språkbarrierer er tjenestemenn avhengig av å kommunisere via tolk. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Sektorene og kommunene skal imidlertid selv sørge for gode rutiner for kvalitetssikring av tolkingen, blant annet at det brukes kvalifisert tolk. 13

14 Nasjonalt tolkeregister, som er utviklet og driftes av IMDi, gir en oversikt over tolkenes kvalifikasjoner. IMDi anbefaler bruk av Nasjonalt tolkeregister ved all bestilling av tolk. Se Dialog For å sikre innvandrerbefolkningens innflytelse i samfunnsutviklingen, øke treffsikkerheten på offentlige tiltak og fremme inkludering, stimulerer IMDi til etablering av lokale møteplasser mellom innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter. IMDi bidrar også til nettverksbygging med frivillige organisasjoner, innvandrerorganisasjoner og trosog livssynsmiljøer. Se Tvangsekteskap I Regjeringens handlingsplan mot tvangsektskap har IMDi fått ansvar for fire tiltak: 1. Minoritetsrådgivere ved skoler som har en høy andel elever med minoritetsbakgrunn. 2. Økt støtte til frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende arbeid. 3. Kompetanseteam bestående av representanter fra IMDi, UDI, politi- og påtalemyndighet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Teamet gir råd og veiledning til førstelinjetjenesten i saker som omhandler tvangsekteskap og kan kontaktes på E-post: 14

15 eller telefon: Integreringsrådgivere ved norske utenriksstasjoner. Rådgiverne skal bistå norske borgere som søker hjelp fra utenriksstasjonene i saker som gjelder tvangsekteskap og andre familierelaterte spørsmål. Les mer på: Tilskuddsordninger For å styrke satsingsområder i integreringspolitikken forvalter IMDi en rekke tilskuddsordninger, blant annet: Integreringstilskudd Tilskudd til norskopplæring og samfunnskunnskap Tilskudd til frivillige organisasjoner Tilskudd til kommunale innvandrertiltak Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi For fullstendig oversikt over tilskuddsordninger og søknadsfrister, se 15

16 Utlendingsdirektoratet, UDI Foto: Liv Røhnebæk Bjergene Direktør i Utlendingsdirekoratet, UDI, Ida Børresen. Økt mangfold er en styrke for et samfunn. Men i et lite, homogent land som Norge er det å bli godt integrert en stor utfordring, mener direktør i Utlendingsdirektoratet, UDI, Ida Børresen. Hun viser til hvordan sterk, norsk identitetsfølelse, et vanskelig språk, tøft klima og høyt kostnadsnivå bidrar til at det er krevende å bli godt integrert i Norge. Som folk er vi heller ikke regnet for å være veldig sosiale, sier Børresen, som selv leder en arbeidsplass hvor det snakkes over 40 ulike språk. Det gjør UDI til et spennende og attraktivt sted å jobbe, fastslår UDI-direktøren. 16

17 Dilemma Årlig fatter UDI nesten vedtak om opphold i Norge. Vi er en vedtaksfabrikk som må ta beslutninger raskt og riktig enten folk søker om asyl, arbeid, visum eller familiegjenforening. Fremdeles har vi lengre saksbehandlingstid enn for eksempel NAV. Målet er å kunne gi folk en saksbehandlingsgaranti, sier Børresen. UDI skal både legge til rette for økt innvandring og hindre ulovlig innvandring. Det er et dilemma fordi det krever ulike verktøy og holdninger. Utlendingsdirektoratet, UDI Bedre samordning Børresen mener den største utfordringen for å bedre integreringen, er bedre samordning de ulike myndigheter imellom. Kompetansetemaet mot tvangsekteskap, som er sammensatt av personer fra UDI, IMDi, politi og barnevern, er et eksempel. Samarbeidet har ført til økt kunnskap om hvordan vi best kan bistå i slike saker. Vi trenger mer av slikt konkret samarbeid, ikke bare på prosjektbasis, men som en ordinær del av de ulike myndigheters virksomhet, mener Børresen. 17

18 18 Foto: UDI

19 Organisering og ansvar Utlendingsdirektoratet, UDI, er det sentrale og utøvende forvaltningsorganet på innvandrings- og flyktningfeltet i Norge. Direktoratet er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). UDI skal: iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk være et fagorgan på innvandrings- og flyktningfeltet være en premissleverandør for politikk- og regelutforming. På bakgrunn av politiske føringer legger UDI til rette for: lovlig og ønsket innvandring sikrer beskyttelse av flyktninger bidrar til å hindre ulovlig og uønsket innvandring Utlendingsdirektoratet, UDI UDIs arbeid for integrering og mangfold UDI behandler alle søknader knyttet til: Asyl Bosettingstillatelse Arbeidstillatelse Familieinnvandringstillatelse Visum Oppholdstillatelse for utdanning Statsborgerskap 19

20 Asyl og mottak Personer som er forfulgt i hjemlandet kan søke om asyl i Norge. Mens søkeren venter på at UDI behandler søknaden, gis det tilbud om å bo i et asylmottak. Mottakene drives av kommuner, frivillige organisasjoner eller private selskaper som har kontrakt med UDI. For informasjon om regelverk, praksis for behandling av asylsøknader, forvaltning og drift av mottak, se Bosettingstillatelse Bosettingstillatelse (permanent oppholdstillatelse) gir rett til varig opphold og arbeid i Norge. Tillatelsen er ikke tidsbegrenset. Innvandrere som har bodd sammenhengende tre år i Norge, og som har en oppholds- eller arbeidstillatelse som er gitt med sikte på varig opphold i Norge, kan søke om bosettingstillatelse. Dette gjelder personer som har: Fått innvilget asyl Fått opphold på humanitært grunnlag Fått opphold av beskyttelsesgrunner Fått familieinnvandring Fått arbeidstillatelse som faglært/spesialist Arbeidstillatelse De fleste utenlandske arbeidstakere trenger arbeidstillatelse for å jobbe i Norge. Søknaden behandles av UDI. 20

21 Det er ikke mulig å søke om arbeidstillatelse umiddelbart etter at man har fått avslag på søknad om asyl. Det er sju hovedtyper av arbeidstillatelser: Faglært/spesialist Sesongarbeider Au pair Praktikant Arbeidende gjest Fiskeindustriarbeider Tillatelse til EU/EØS/EFTA-borgere Utlendingsdirektoratet, UDI Se UDIs nettsider for regler, krav og retningslinjer for de ulike typene arbeidstillatelse. Her finnes også informasjon om hvordan en som henholdsvis arbeidstaker og arbeidsgiver går frem. Familieinnvandring Med familieinnvandring menes nære familiemedlemmer i utlandet som kommer til Norge for å bo sammen med familien sin. Den som familiemedlemmet i utlandet ønsker å forenes med må være norsk eller nordisk statsborger, eller ha en arbeids-/oppholdstillatelse som danner grunnlag for familieinnvandring. Tillatelsen gis for ett år om gangen. Etter tre år kan det søkes om bosettingstillatelse. For å få innvilget familieinnvandring kreves det at blant annet at personen bosatt i Norge kan sikre forsørgelse og bolig for søkeren. 21

22 For mer informasjon om krav, hvor en kan søke og krav til dokumentasjon, se Visum Et visum er en tillatelse til å reise inn i Norge og andre Schengen-land i en begrenset periode på inntil 90 dager. I utgangspunktet trenger alle et visum for å besøke Norge, men flere land har avtale om fritak. Se for oversikt Personer med gyldig norsk utlendingspass, personer med gyldig norsk reisebevis for flyktinger og personer med oppholds/arbeidstillatelse i Norge og andre Schengen-land trenger ikke visum. For mer informasjon om hvor en kan søke og krav til dokumentasjon, se Oppholdstillatelse for utdanning Utlendinger som ønsker å studere i Norge, kan få oppholdstillatelse. For oppholdstillatelse for utdanning kreves det blant annet at søkeren har: studieplass kan finansiere studiene et sted å bo heltidsstudium en fullstendig plan for utdanningen For mer informasjon om krav, se 22

23 Statsborgerskap Søknad om norsk statsborgerskap skal leveres til politiet. For å fylle vilkårene for å få norsk statsborgerskap er hovedregelen at søkeren: har dokumentert eller klarlagt identitet er minst 12 år gammel bor i Norge og ha til hensikt å fortsette å bo der fylle vilkårene for bosettingstillatelse har oppholdt seg i Norge i til sammen syv av de siste ti årene har god vandel løses fra sitt tidligere statsborgerskap Utlendingsdirektoratet, UDI For mer informasjon om krav, unntak fra hovedregelen og krav til dokumentasjon, se Frivillig retur Myndighetene arbeider aktivt for at flest mulig personer uten lovlig opphold skal reise frivillig til hjemlandet sitt. International Organization for Migration (IOM) IOM startet det frivillige returprogrammet Voluntary Assisted Return Program (VARP) på oppdrag fra UDI. IOM tilbyr blant annet informasjon og rådgivning, organisering av selve reisen, transittvisum, assistanse i transitt og ved ankomst hjemlandet. For mer informasjon, se eller 23

24 Utdanningsdirektoratet Foto: Liv Røhnebæk Bjergene Direktør i Utdanningsdiretkoratet, Petter Skarheim. Vi må våge å ha høye ambisjoner på vegne av alle barn også innvandrerbarna, mener direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim. Han ser ingen grunn til at asylsøkerbarn som kommer til Norge i ung alder, skal senke ambisjonsnivået i forhold til sine norske medelever. Det er ubevisst lett å tenke at mange av disse barna har dårligere forutsetning for å gjøre det bra på skolen enn norske. Men for et asylsøkerbarn som kommer til Norge som tiåring, er det ingen grunn til ikke å ha høye ambisjoner, mener Skarheim. Viktig foreldresamarbeid For å få det til trekker Skarheim fram viktigheten av et godt foreldresamarbeid. I dag er det slik at barn som er født i Norge, 24

25 gjør det bedre på skolen enn barn som ikke er født i Norge. Derfor er det viktig å motivere innvandrerforeldre til å jobbe for at barna deres skal bli flinke på skolen, sier Skarheim. Individuell opplæring For å gi alle barn mulighet til å lære, skal barn i dag få et likeverdig og inkluderende opplæringstilbud. Det betyr at alle barn skal ha opplæring ut fra egne forutsetninger og behov. Dette er målsetninger som kan være vanskelige å gjennomføre i praksis, og et område hvor vi i dag ikke er gode nok, sier Skarheim. Utdanningsdirektoratet Knekke lesekoden Han mener likevel at utdanningsmyndighetene har kommet et stykke på vei ved at de blant annet har identifisert noen grunnleggende ferdigheter: Lesing, kommunikasjon, regning og digital kompetanse. Å kunne lese er den kompetansen som det er absolutt viktigst å jobbe med fordi det å kunne lese er nøkkelen til all annen kompetanse. Det er derfor særlig viktig at nyankomne innvandrerbarn så raskt som mulig får leseopplæring og lærer å forstå innholdet i en tekst, sier Skarheim. 25

26 26 Foto: IMDi

27 Organisering og ansvar Utdanningsdirektoratet er underlagt Kunnskapsdepartementet. Direktoratet har ansvaret for grunnskole- og videregående opplæring. Arbeidsfeltet spenner fra lærerplaner, eksamen og analyser til regelverk og tilsyn. Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratets integrerings- og mangfoldsarbeid: Utdanningsdirektoratet har et overordnet ansvar for å sikre at alle barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring av høy kvalitet. Direktoratets virkemidler er forvaltning av lover, forskrifter, tilskudd og nasjonale retningslinjer for å sikre disse rettighetene. Likeverdig opplæring i praksis! Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å følge opp regjeringens strategiplan Likeverdig opplæring i praksis! og se tiltakene i sammenheng. Strategiplanens målsetning er å gi et mer tilpasset og helhetlig tilbud til barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn. 27

28 Strategiplanen har fem hovedmål: Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen Øke andelen av minoritetsspråklige elever og lærlinger som begynner på og fullfører videregående opplæring Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning og bedre mulighetene for å gjennomføre utdanningen Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne for å øke mulighetene for utdanning og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv Strategiplanen er retningsgivende for alle beslutningstakere, og skal bidra til gode samarbeidsmodeller mellom etatene i kommunen, mellom kommuner og fylkeskommuner. Direktoratet utarbeider hvert år en statusrapport for tiltak og hovedmål i strategien. Læreplaner Direktoratet har utarbeidet og forvalter læreplanen i norsk for språklige minoriteter og morsmål for språklige minoriteter: 28

29 Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Læreplanen skal være et hjelpemiddel for elever i grunnskole eller videregående opplæring som har et annet morsmål enn norsk og samisk, og som ikke har tilstrekkelige kunnskaper til å følge opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Læreplanen er en overgangsplan, som betyr at når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Utdanningsdirektoratet Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanen i morsmål kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring. Opplæringen etter morsmålsplanen skal ses i sammenheng med opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk, og skal fremme tilpasset opplæring etter bestemmelser i opp læringsloven. Planen er en overgangsplan som bare skal brukes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Direktoratet har ansvaret for faglig styrking av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). NAFO skal bidra til kompetanseutvikling i 29

30 barnehager, skoler, universiteter, høgskoler og voksenopplæringssentra. Grunnskole for barn og unge i asylmottak Barn og unge i asylmottak har, på lik linje med andre barn og unge i Norge, opplæringsrett og opplæringsplikt. Grunnskoleopplæringen skal normalt starte det året barnet fyller seks år, og varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Retten til grunnskoleopplæring gjelder fra det tidspunktet det er sannsynlig at barnet eller den unge skal oppholde seg lenger enn tre måneder i Norge. Dersom det er sannsynlig at det vil bli gitt oppholdstillatelse, eller at det vil ta lenger tid enn tre måneder å behandle søknaden, vil søkerens barn ha rett til grunnskoleopplæring. Plikten til grunnskoleopplæring gjelder også om oppholdet i Norge er ulovlig. Det er kommunen der asylmottaket ligger som skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring. Kommuner med statlige asylmottak får et særskilt tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge ved mottaket. Utdanningsdirektoratet forvalter tilskuddsordningen 30

31 Videregående opplæring Det er et mål at prosentandelen av minoritetsspråklige elever og lærlinger som fullfører videregående opplæring, skal være like høy som for majoritetsspråklige elever. I dag har minoritetsspråklige elever og lærlinger lavere gjennomføringsprosent og høyere frafallsprosent enn majoritetsungdom. Her er skolens rådgivningstjeneste viktig i arbeidet med å bedre gjennomføringen og sikre færre omvalg. Utdanningsdirektoratet Tilskuddsordninger Utdanningsdirektoratet administrerer en rekke støtteordninger: Gir tilskudd til utarbeidelse av læremidler for språklige minoriteter - Gir støtte til videreutdanning for minoritetsspråklige lærere - For mer informasjon: 31

32 Helsedirektoratet Foto: Liv Røhnebæk Bjergene Direktør i Helsedirektoratet Bjørn-Inge Larsen 32 Det er for store forskjeller i helsetilstanden mellom nordmenn og innvandrere, og også mellom de ulike innvandrergruppene, sier direktør i Helsedirektoratet, Bjørn-Inge Larsen. I 2009 vil Helsedirektoratet ha nettopp innvandrere og helse som en hovedsatsing. Vi ser at et område hvor vi ikke har lyktes godt nok, er å gi god informasjon til innvandrergruppene slik at de selv klarer å ivareta egen helse, sier Larsen. Diabetes og overvekt For mens innvandrere fra land i det østlige Asia som Vietnam kommer godt ut i helsestatistikken, er utfordringene store for blant annet pakistanske kvinner. - Mange av disse kvinnene sliter med å klare sunne matvaner i Norge. Mange mennesker har vansker med å forstå sammenhengen mel-

33 lom hvordan feil kosthold og inaktivitet fører til overvekt og livsstilsykdommer som diabetes, sier Larsen. Dette blir ekstra vanskelig når mattilbudet og det lokale kostholdet er annerledes enn i hjemlandet. For å kunne ta opp og diskutere slike spørsmål mener Larsen det er viktig at ansatte i helsesektoren innehar kulturell forståelse. Alle innvandrere er som nordmenn individuelle medborgere som må få individuell oppfølging, sier helsedirektøren. Helsedirektoratet Mange sliter psykisk Han trekker fram hvordan det å komme til et land hvor de kjenner få eller ingen, for mange er en stor psykisk belastning. Innvandrerbefolkningen er derfor en av målgruppene i opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi ser at en del innvandrergrupper har andre begreper fra egen kultur for hva det er å ha psykiske vansker. Da kan det også bli vanskelig å snakke om det, sier Larsen. Integreringsnøkkel Larsen mener nøkkelen til god helse for innvandrere, er god integrering. Det å gi innvandrere bedre utdanning, få dem i arbeid og få dem med i et sosialt miljø er derfor minst like viktig som det å bedre helsetjenesten. 33

34 34 Foto: Helsedirektoratet

35 Organisering og ansvar Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Direktoratet etatstyres av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet skal blant annet: Styrke hele befolkningens sosiale trygghet og helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid. Visjonen er God helse og omsorg for alle. Overvåke og gi råd om folkehelse, levekår og utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Sikre at den politikken som er vedtatt på helse- og omsorgsområdet, iverksettes. Visjonen er God helse og omsorg for alle. Helsedirektoratet Kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor i kommunen herunder flyktninger og asylsøkere. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. 35

36 De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester. Helsedirektoratet er organisert i fire virksomhetsområder: Folkehelse Levekår Primærhelsetjenester Spesialhelsetjenester I tillegg har Helsedirektoratet fire prioriterte, tverrgående arbeidsområder: Psykisk helse Rus Helseøkonomi og finansiering Administrasjon Handlingsplan mot sosiale ulikheter I 2004 startet Helsedirektoratet et arbeid for å redusere de forholdsvis store og muligens økende sosiale helseforskjellene i Norge. Direktoratet har blant annet satt sammen en ekspertgruppe for å se på sosiale ulikheter. Ekspertgruppen har blant annet bidratt til Helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter. ( 36

37 Helsetjenester til asylsøkere og flyktninger I transittmottak: Ansvaret for nødvendig helsetjeneste til beboere i transittmottak ligger hos vertskommunen og omfatter: Lovpålagt tuberkulosekontroll Fange opp akutte behandlingstrengende sykdommer/tilstander Vurdere om helsemessige forhold tilsier spesielle hensyn ved plassering i mottak Helsedirektoratet I ordinære mottak: Ansvaret for nødvendig helsetjeneste til beboere i mottak ligger hos vertskommunen. Snarest mulig etter ankomst til et ordinært mottak i en kommune bør helsepersonell foreta en første vurdering av psykisk og fysisk helsetilstand, og behov for helsetjenester. Helsepersonellet skal allerede i denne første undersøkelsen stille spørsmål om traumatiske opplevelser og eventuelle fysiske/psykiske følger. Undersøkelsen skal gjennomføres med tolkeassistanse. Det er tjenesteyters ansvar å sikre at all informasjon som gis for eksempel behov for medisinsk oppfølging blir forstått. 37

38 Så lenge det er uvisst om asylsøkeren får bli i Norge, skal det ikke innledes langvarig behandling for mindre alvorlige tilstander, med mindre det å utsette behandlingen medfører risiko. Overfor asylsøkere og flyktninger med psykiske problemer har følgende tiltak vist seg hensiktsmessig: Tverrfaglige team med kompetanse overfor målgruppen Faste kontortider på mottaker eller ved et annet kontor Utstrakt samarbeid mellom helsepersonell og tolketjeneste En eller flere leger fast tilknyttet mottaket Interkommunalt samarbeid om helsetilbud til asylsøkere og flyktninger, der det ligger til rette for dette I bostedskommunen: Kommunelegen skal sikre at journalen med resultatet av helseundersøkelsen blir oversendt kommunelegen i ny bydelskommune. Tilbud om fastlege skal gis umiddelbart etter bosetting i kommunen. Flyktninger som bosettes direkte i kommunen uten å være innom et mottak, skal tilbys helseundersøkelse tilsvarende tilbudet som gis i 38