Kablet nettverk: Trådløst nettverk:

Transkript

1 Behandling i Kommunestyret Følgende spørsmål var innkommet fra Hanne Wigen Thygesen (repr for FAU Vestfossen barneskole) Barn og unge har høy prioritet i Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune er opptatt av at barn og unge skal ha best mulig oppvekstvilkår, og har hatt flere prosjekter som setter søkelys på denne problemstillingen på ulike måter. I de siste 20 år har det skjedd en rivende teknologisk utvikling, som også har nådd Øvre Eiker. Bruk av trådløst kommunikasjonsverktøy som mobiltelefon, trådløst nettverk m.m har blitt allemannseie. Trådløst nettverk er innført i skolene uten store diskusjoner, og uten at foreldre er forespurt om samtykke. FAU i Vestfossen har gjennom dialog med kommunelegen påpekt mulige helsemessige farer for barn og unge knyttet til bruk av trådløst nettverk i skolen, som kommunelegen har bekreftet (viser til referatsak om emnet, vår 2011.). Undertegnede som representant for FAU ved Vestfossen barneskole lurer på når politikerne i Øvre Eiker kommune skal bruke føre var prinsippet i forhold til høyfrekvent elektromagnetisk stråling,og med det fjerne trådløse nettverk i barnehagene og på skolene i kommunen. Kommunen gjorde som de fleste andre kommuner, da trådløst nettverk kom på markedet og investerte i dette, man hadde en utviklingsoptimisme. Man har fortsatt denne utviklingsoptimismen knyttet til trådløs kommunikasjon. Skolenes nettverk har vist seg å være ustabile i forhold til nett-tilgang, og denne våren skal det investeres mange hundre tusen kroner på oppgradering av de trådløse nettverkene på skolene, til tross for et kraftig økt fokus på negative bivirkninger ved bruk av mobilt kommunikasjonsutstyr, særlig for barn og unge. WHO og Europarådet fraråder nå bruk av trådløs teknologi i barnehage og skoler på bakgrunn av forskningsfunn og anvendelse av føre-var -prinsipp. Link til Europarådets resolusjon finnes her: Jeg vil kort skissere opp fordeler og ulemper med trådløst kommunikasjonsutstyr versus kablet nettverk. Kablet nettverk: Fordeler: 1. Helsemessig bedre. 2. Pedagogisk bedre for elever og lærere gjennom enklere å bestemme når man skal være tilkoblet og ikke. 3. Bedre forhold for kognitiv læring og minnefunksjon. 4. Sikkert i forhold til datasikkerhet. Ulemper: 1. Ikke tilgjengelig overalt, men ved punkter i klasserom avhengig av valgt løsning for kabling. (kan også sees på som en fordel ) Trådløst nettverk: Fordeler: 1. praktisk, man slipper kabel. Ulemper: 1. Helsemessig langt dårligere

2 2. Pedagogisk vanskeligere for lærerne, elevene kan være på nett hele tiden, og fokusere på annet enn det som er faglig fokus. 3. Forskning viser sammenheng mellom mobilbruk og dårligere kognitiv læring og minnefunksjoner hos barn 4. Usikkert i forhold til datasikkerhet. 5. Ustabil nett-tilgang. Mulige helsemessige konsekvenser knyttet til høyfrekvent ikke ioniserende stråling har vært kjent siden 60 tallet. I dag finnes et utall rapporter som viser dette. Disse rapportene og denne forskningen blir stadig motbevist av forskere som er finansiert av industrien som produserer disse produktene. For dypere info om hvordan kortene blandes og korupsjon skjer, les følgende innlegg: Pedagogiske konsekvenser når man blir utsatt for elektromagnetisk stråling er blant annet påvist av russiske forskere, som har funnet ut at kognitiv læring og minnefunksjoner blir forstyrret negativt. Dette er også vist flere ganger med rotteforsøk, at rotter som utsettes for mobilstråling lærer labyrinter senere enn rotter som ikke blir utsatt. Vårt eget strålevern taler med to tunger i denne saken, vi har både en strålevernforskrift som sier man skal begrense strålingen mest mulig, særlig for barn hvis hodeskalle er tynn og nervesystem under utvikling. På Statens strålevern sine hjemmesider er følgende sitat hentet i forhold til bruk av trådløs teknologi Anbefaler forsiktighet Generelt innen strålevern gjelder en anbefaling om å holde all eksponering så lavt som mulig, selv om nivåene i utgangspunktet er svært lave. Ved installasjon og bruk av trådløse nettverk kan enhver utvise noe forsiktighet. Ønsker du å redusere eksponeringen, kan avstanden økes. Grunnen til at SS ikke forbyr trådløse nettverk i skoler og barnehager, er at de mener stråleverdiene er svært lave i forhold til grenseverdiene. SS taler med andre ord med to tunger, på den ene siden så lav stråling som mulig, på den andre siden sier de trådløs teknologi på skoler er OK. Trådløs teknologi vil si at barna utsettes konstant for en dose høy frekvent stråling, avhengig av avstand til router. På barneskolen i vestfossen varierer strålemengden fra 10 microwatt per m2 til 600 microwatt per m2 avhengig av avstand til router., når ingen PC er er i bruk. I de timene hvor man bruker PC med trådløs teknologi, så vil strålemengden økes dramatisk, og med kanskje 20 PC er i et rom, så vil strålemengden være stor. Strålemengden går over hva som kan måles med mitt måleapparat hvor grensen er 2000 microwatt. Undertegnede kan ikke oppholde seg i vanlige klasserom med trådløst nettverk, ikke engang når det ikke brukes PC. Mer om de norske grenseverdiene kan leses i følgende artikkel som nevnt før, om setting av grenseverdier se side 12 i dokumentet: Øvre Eiker kommune er en kommune i vekst, men som har visse utfordringer knyttet til kompetanse og utdanningsnivå blant befolkningen. Med disse nevnte forhold til pedagogisk og læringsmessig påvirkning ved bruk av trådløs teknologi, så er det for meg helt merkelig at kommunens politikere tar den sjansen det er å utsette barn for elektromagnetisk stråling 6 timer per dag 180 dager i året gjennom

3 10 år. Kanskje det statlige sveitisiske teleselskapet Swiss-com tok konsekvensene av den forskningen som finnes da de tilbød alle skoler gratis tilkobling til fiberoptisk kabel, hvis de kablet sine skolenettverk og slo av trådløs teknologi. Helsefarene knyttet til elektromagnetisk stråling er bredspektret, og uoversiktelig. Det har vært mye fokus på mulig kreftfare, som selvfølgelig er svært alvorlig. Mange andre utfordringer kan også oppstå, og selv har jeg utviklet el-sensitivitet etter at jeg fikk overdose av elektromagnetisk stråling på min tidligere arbeidsplass, Frydenhaug skole i Drammen, en skole for barn med spesielle behov. Sykdom/utfordringer knyttet til fysisk helse har to hovedkomponenter, som ofte står i et aktivt samspill med hverandre; arv og miljø. Arv: I den grad arv har noe å si i forhold til å utvikle el-overfølsomhet, så har mine barn mulig en svakhet. Man vet per i dag ikke hvorvidt el-overfølsomhet er arvelig, men her viser jeg til andre lidelser som kan ha en arvelig/genetisk komponent. Miljø: Fra epigenetikk vet man at miljø kan ha en betydning i forhold til hvilke svake gener som blir aktive. I forhold til el-overfølsomhet, så rapporterer de fleste som utvikler dette at de har fått en overdose i en eller annen sammenheng; enten det er kontorfelleskap med trådløst nettverk, mobiltelefoni etc. Man vet ikke hvem som er disponert for å utvikle el-sensitivitet, derfor bør man redusere strålingen til et absolutt minimum. Med dette i bevisstheten, jobber jeg aktivt for å redusere hvor mye stråling mine barn blir utsatt for, for å forebygge mulige framtidige utfordringer. Å utvikle el-overfølsomhet er en selsom affære, man skjønner ikke hva som skjer, en får mange symptomer som tilsynelatende virker vilkårlige og uforklarlige. Etter hvert som man skjønner sammenhenger, og med det reduserer stråling, reduseres symptomene. Man kan være sitt eget laboratorium i flere år, før man skjønner sammenhenger og lærer seg forhåndsregler. Barn er mer sensitive en voksne, og kan med dere være mer utsatt for å utvikle el-sensitivtet. Et liv med el-sensitivitet vil for et barn kunne innnebære 1. reduserte utdanningsmuligheter (de fleste skoler har trådløs teknologi) 2. reduserte jobbmuligheter. 3. reduserte muligheter til å ta del i et aktivt kulturliv. 4. redusert muligheter til å reise, dvs bruk av offentlig kommunikasjon er vanskelig, overnattingssteder har trådløs teknologi. 5. De enkleste ting kan være utfordrende, avhengig av graden av el-sensitivitet. 6. begrensede valg i forhold til bosted, og eventuelt el-installasjoner i bolig. 7. redusert livskvalitet på mange nivå. Å redusere mengden stråling barn blir utsatt for, vil være et enkelt tiltak for å hindre at enkelte utvikler el-sensitivitet. Kommunen må følge strålevernforskriften som sier en skal holde stråling på et så lavt nivå som mulig. Øvre Eiker kommune må bruke føre-var prinsippet i forhold til våre barn i dette spørsmålet. Kommunen har etter min mening i råd til å la være å gjøre dette, da kostnadene knyttet til mulige negative helseeffekter, redusert læring osv vil være mye større en kostnadene knyttet til å kable nettverket. Øvre Eiker kommune sine skoler skal være det beste sted og være, og det beste sted å lære. Kommunen trenger kompetanse på høyt nivå for å holde tritt med samfunnsmessig utvikling. Dette skjer best med å redusere mengden stråling barn utsettes for. La oss jobbe for et Øvre Eiker hvor barnas læring og helse, og kommunens utvikling blir satt i langsiktig perspektiv, 50 år.

4 Ordfører gav følgende svar: Kommunelege, skole- og barnehagesjef og IKT-leder har diskutert problemstillingen, og har følgende svar på dette: At enkeltmennesker kan få el-overfølsomhet eller el-allergi er kjent og kan være et plagsomt helseproblem for den enkelte. Skole og barnehager har samme krav til tilpassing av undervisningen overfor disse elevene som overfor elever med andre sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Det er derfor viktig at både skoler og barnehager gjør tilpasninger til den enkelte eleven så langt dette er praktisk mulig. Det er derimot langt vanskeligere å ta stilling i forhold til og vurdere mulige helseskader fra elektriske og magnetiske felt generelt. Forskningen spriker i stor grad fra å vise til helseskader i den ene enden til å avvise enhver skadelig påvirkning i andre enden. Vi har ikke erfaring lenge nok med denne type utstyr. I Norge er det Statens strålevern som gir anbefalinger og foreslår tiltak innenfor dette fagfeltet. De skriver: Den økte mobilbruken har ført til økt bekymring for mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon og ferdsel nær basestasjoner. Dagens kunnskaper og internasjonale retningslinjer tilsier at bruk av mobiltelefoner og trådløse telefoner ikke innebærer noen risiko for helseskade. Men det er foreløpig ikke forsket nok på dette til kunne trekke endelige konklusjoner. Vi har heller ikke hatt mobiltelefoner lenge nok til med sikkerhet å kunne avgjøre eventuelle helseeffekter Ut fra dagens forskningsstatus er det ikke forbundet helsefare med trådløse nettverk. Eksponeringen er så svak at den ikke vil kommer i nærheten av grenseverdien. Generelt anbefaler Strålevernet å holde all eksponering så lav som mulig.. Flere forskningsresultater peker i retning av at også stråling på det lave nivået som kommer fra strålekilder rundt oss (mobiltelefoner, trådløst nett, lysstoffrør, varmekabler, mikrobølgeovner, elektromotorer m.m.) kan ha skadelig virkning på menneskekroppen. Føre var prinsippet tilsier at man bør sørge for at strålingen vi utsetter oss for (og spesielt barn) bør være så lav som mulig. Post- og teletilsynet og Statens strålevern gjennomførte i 2010 den mest omfattende undersøkelsen som er utført på dette området i Norge. Undersøkelsen er gjennomført på 56 steder i Bergen, Kristiansand, Lillestrøm, Ski, Trondheim og Oslo og er foretatt både inne og utendørs i barnehager, på skoler, i private hjem og på arbeidsplasser. I barnehager, på skoler, i kontorbygg og på gateplan ble målingene gjennomført på dagtid. Konklusjonen fra rapporten er følgende: «Nivået vi normalt utsettes for vil de aller fleste steder være godt under 1/1000 av grenseverdiene. Tilsvarende målinger utført i andre land som Sverige, Finland, Nederland og Belgia viser at eksponeringsnivået vi opplever i Norge er sammenlignbart med det man har i andre land med samme teknologi. Trådløst nettverk er den kilden som bidrar minst til eksponering, mens basestasjoner for mobiltelefon i snitt er den kilden som bidrar mest selv om nivåene er lave. Nivåene utendørs er jevnt over høyere enn nivåene man opplever inne». Direktør i Post og Teletilsynet, Willy Jensen, uttalte til NRK den 8. juni 2011 at undersøkelsen dokumenterer at det ikke er nødvendig å erstatte trådløst nett med kablet nettverk, for de kommuner som vurderer dette. Statens strålevern har fra enkelte hold fått kritikk for å ikke ta hensyn til de forskningsresultatene som peker på helsefarene. Utfordringen ligger i at det også er forskning som viser til at strålingen er ufarlig. I kommunene har vi ikke kompetanse til å foreta de store oppsummeringene og vurderingene som må gjøres av disse forskningsresultatene. Kvaliteten på forskningsmetodene varierer i stor grad både i hvor solide de er og hvor gode de er i forhold til å påvise sammenhengen mellom strålingen og helseskader. Vi er derfor avhengig av sentrale instanser som Statens strålevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt samt Nasjonalt kunnskapssenter for å kunne trekke konklusjoner innen dette området. WHO har satt grenseverdier innen dette området som Statens strålevern bygger på. Norsk mobilutstyr og trådløst utstyr holder seg langt under disse verdiene. Når det gjelder det videre arbeidet med installasjon av trådløst nettverk på kommunens skoler vil dette gjøres i samsvar med anbefalinger fra nasjonale myndigheter, samt basere dette på moderne og velutprøvd teknologi som tilfredsstiller nasjonale godkjenningskrav.

5 I Øvre Eiker mener IKT-leder, skole- og barnehagesjef og kommunelege at det er grunn til å følge med på nye anbefalinger som kommer på området fra nasjonale instanser. Statens strålevern og Folkehelseinstituttet har startet arbeidet med nye gjennomganger av forskningen i verden på dette området. Det er naturlig at vi følger dette og tar konsekvensen av de konklusjoner de kommer med.