Kablet nettverk: Trådløst nettverk:
|
|
- Magne Jakobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behandling i Kommunestyret Følgende spørsmål var innkommet fra Hanne Wigen Thygesen (repr for FAU Vestfossen barneskole) Barn og unge har høy prioritet i Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune er opptatt av at barn og unge skal ha best mulig oppvekstvilkår, og har hatt flere prosjekter som setter søkelys på denne problemstillingen på ulike måter. I de siste 20 år har det skjedd en rivende teknologisk utvikling, som også har nådd Øvre Eiker. Bruk av trådløst kommunikasjonsverktøy som mobiltelefon, trådløst nettverk m.m har blitt allemannseie. Trådløst nettverk er innført i skolene uten store diskusjoner, og uten at foreldre er forespurt om samtykke. FAU i Vestfossen har gjennom dialog med kommunelegen påpekt mulige helsemessige farer for barn og unge knyttet til bruk av trådløst nettverk i skolen, som kommunelegen har bekreftet (viser til referatsak om emnet, vår 2011.). Undertegnede som representant for FAU ved Vestfossen barneskole lurer på når politikerne i Øvre Eiker kommune skal bruke føre var prinsippet i forhold til høyfrekvent elektromagnetisk stråling,og med det fjerne trådløse nettverk i barnehagene og på skolene i kommunen. Kommunen gjorde som de fleste andre kommuner, da trådløst nettverk kom på markedet og investerte i dette, man hadde en utviklingsoptimisme. Man har fortsatt denne utviklingsoptimismen knyttet til trådløs kommunikasjon. Skolenes nettverk har vist seg å være ustabile i forhold til nett-tilgang, og denne våren skal det investeres mange hundre tusen kroner på oppgradering av de trådløse nettverkene på skolene, til tross for et kraftig økt fokus på negative bivirkninger ved bruk av mobilt kommunikasjonsutstyr, særlig for barn og unge. WHO og Europarådet fraråder nå bruk av trådløs teknologi i barnehage og skoler på bakgrunn av forskningsfunn og anvendelse av føre-var -prinsipp. Link til Europarådets resolusjon finnes her: Jeg vil kort skissere opp fordeler og ulemper med trådløst kommunikasjonsutstyr versus kablet nettverk. Kablet nettverk: Fordeler: 1. Helsemessig bedre. 2. Pedagogisk bedre for elever og lærere gjennom enklere å bestemme når man skal være tilkoblet og ikke. 3. Bedre forhold for kognitiv læring og minnefunksjon. 4. Sikkert i forhold til datasikkerhet. Ulemper: 1. Ikke tilgjengelig overalt, men ved punkter i klasserom avhengig av valgt løsning for kabling. (kan også sees på som en fordel ) Trådløst nettverk: Fordeler: 1. praktisk, man slipper kabel. Ulemper: 1. Helsemessig langt dårligere
2 2. Pedagogisk vanskeligere for lærerne, elevene kan være på nett hele tiden, og fokusere på annet enn det som er faglig fokus. 3. Forskning viser sammenheng mellom mobilbruk og dårligere kognitiv læring og minnefunksjoner hos barn 4. Usikkert i forhold til datasikkerhet. 5. Ustabil nett-tilgang. Mulige helsemessige konsekvenser knyttet til høyfrekvent ikke ioniserende stråling har vært kjent siden 60 tallet. I dag finnes et utall rapporter som viser dette. Disse rapportene og denne forskningen blir stadig motbevist av forskere som er finansiert av industrien som produserer disse produktene. For dypere info om hvordan kortene blandes og korupsjon skjer, les følgende innlegg: Pedagogiske konsekvenser når man blir utsatt for elektromagnetisk stråling er blant annet påvist av russiske forskere, som har funnet ut at kognitiv læring og minnefunksjoner blir forstyrret negativt. Dette er også vist flere ganger med rotteforsøk, at rotter som utsettes for mobilstråling lærer labyrinter senere enn rotter som ikke blir utsatt. Vårt eget strålevern taler med to tunger i denne saken, vi har både en strålevernforskrift som sier man skal begrense strålingen mest mulig, særlig for barn hvis hodeskalle er tynn og nervesystem under utvikling. På Statens strålevern sine hjemmesider er følgende sitat hentet i forhold til bruk av trådløs teknologi Anbefaler forsiktighet Generelt innen strålevern gjelder en anbefaling om å holde all eksponering så lavt som mulig, selv om nivåene i utgangspunktet er svært lave. Ved installasjon og bruk av trådløse nettverk kan enhver utvise noe forsiktighet. Ønsker du å redusere eksponeringen, kan avstanden økes. Grunnen til at SS ikke forbyr trådløse nettverk i skoler og barnehager, er at de mener stråleverdiene er svært lave i forhold til grenseverdiene. SS taler med andre ord med to tunger, på den ene siden så lav stråling som mulig, på den andre siden sier de trådløs teknologi på skoler er OK. Trådløs teknologi vil si at barna utsettes konstant for en dose høy frekvent stråling, avhengig av avstand til router. På barneskolen i vestfossen varierer strålemengden fra 10 microwatt per m2 til 600 microwatt per m2 avhengig av avstand til router., når ingen PC er er i bruk. I de timene hvor man bruker PC med trådløs teknologi, så vil strålemengden økes dramatisk, og med kanskje 20 PC er i et rom, så vil strålemengden være stor. Strålemengden går over hva som kan måles med mitt måleapparat hvor grensen er 2000 microwatt. Undertegnede kan ikke oppholde seg i vanlige klasserom med trådløst nettverk, ikke engang når det ikke brukes PC. Mer om de norske grenseverdiene kan leses i følgende artikkel som nevnt før, om setting av grenseverdier se side 12 i dokumentet: Øvre Eiker kommune er en kommune i vekst, men som har visse utfordringer knyttet til kompetanse og utdanningsnivå blant befolkningen. Med disse nevnte forhold til pedagogisk og læringsmessig påvirkning ved bruk av trådløs teknologi, så er det for meg helt merkelig at kommunens politikere tar den sjansen det er å utsette barn for elektromagnetisk stråling 6 timer per dag 180 dager i året gjennom
3 10 år. Kanskje det statlige sveitisiske teleselskapet Swiss-com tok konsekvensene av den forskningen som finnes da de tilbød alle skoler gratis tilkobling til fiberoptisk kabel, hvis de kablet sine skolenettverk og slo av trådløs teknologi. Helsefarene knyttet til elektromagnetisk stråling er bredspektret, og uoversiktelig. Det har vært mye fokus på mulig kreftfare, som selvfølgelig er svært alvorlig. Mange andre utfordringer kan også oppstå, og selv har jeg utviklet el-sensitivitet etter at jeg fikk overdose av elektromagnetisk stråling på min tidligere arbeidsplass, Frydenhaug skole i Drammen, en skole for barn med spesielle behov. Sykdom/utfordringer knyttet til fysisk helse har to hovedkomponenter, som ofte står i et aktivt samspill med hverandre; arv og miljø. Arv: I den grad arv har noe å si i forhold til å utvikle el-overfølsomhet, så har mine barn mulig en svakhet. Man vet per i dag ikke hvorvidt el-overfølsomhet er arvelig, men her viser jeg til andre lidelser som kan ha en arvelig/genetisk komponent. Miljø: Fra epigenetikk vet man at miljø kan ha en betydning i forhold til hvilke svake gener som blir aktive. I forhold til el-overfølsomhet, så rapporterer de fleste som utvikler dette at de har fått en overdose i en eller annen sammenheng; enten det er kontorfelleskap med trådløst nettverk, mobiltelefoni etc. Man vet ikke hvem som er disponert for å utvikle el-sensitivitet, derfor bør man redusere strålingen til et absolutt minimum. Med dette i bevisstheten, jobber jeg aktivt for å redusere hvor mye stråling mine barn blir utsatt for, for å forebygge mulige framtidige utfordringer. Å utvikle el-overfølsomhet er en selsom affære, man skjønner ikke hva som skjer, en får mange symptomer som tilsynelatende virker vilkårlige og uforklarlige. Etter hvert som man skjønner sammenhenger, og med det reduserer stråling, reduseres symptomene. Man kan være sitt eget laboratorium i flere år, før man skjønner sammenhenger og lærer seg forhåndsregler. Barn er mer sensitive en voksne, og kan med dere være mer utsatt for å utvikle el-sensitivtet. Et liv med el-sensitivitet vil for et barn kunne innnebære 1. reduserte utdanningsmuligheter (de fleste skoler har trådløs teknologi) 2. reduserte jobbmuligheter. 3. reduserte muligheter til å ta del i et aktivt kulturliv. 4. redusert muligheter til å reise, dvs bruk av offentlig kommunikasjon er vanskelig, overnattingssteder har trådløs teknologi. 5. De enkleste ting kan være utfordrende, avhengig av graden av el-sensitivitet. 6. begrensede valg i forhold til bosted, og eventuelt el-installasjoner i bolig. 7. redusert livskvalitet på mange nivå. Å redusere mengden stråling barn blir utsatt for, vil være et enkelt tiltak for å hindre at enkelte utvikler el-sensitivitet. Kommunen må følge strålevernforskriften som sier en skal holde stråling på et så lavt nivå som mulig. Øvre Eiker kommune må bruke føre-var prinsippet i forhold til våre barn i dette spørsmålet. Kommunen har etter min mening i råd til å la være å gjøre dette, da kostnadene knyttet til mulige negative helseeffekter, redusert læring osv vil være mye større en kostnadene knyttet til å kable nettverket. Øvre Eiker kommune sine skoler skal være det beste sted og være, og det beste sted å lære. Kommunen trenger kompetanse på høyt nivå for å holde tritt med samfunnsmessig utvikling. Dette skjer best med å redusere mengden stråling barn utsettes for. La oss jobbe for et Øvre Eiker hvor barnas læring og helse, og kommunens utvikling blir satt i langsiktig perspektiv, 50 år.
4 Ordfører gav følgende svar: Kommunelege, skole- og barnehagesjef og IKT-leder har diskutert problemstillingen, og har følgende svar på dette: At enkeltmennesker kan få el-overfølsomhet eller el-allergi er kjent og kan være et plagsomt helseproblem for den enkelte. Skole og barnehager har samme krav til tilpassing av undervisningen overfor disse elevene som overfor elever med andre sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Det er derfor viktig at både skoler og barnehager gjør tilpasninger til den enkelte eleven så langt dette er praktisk mulig. Det er derimot langt vanskeligere å ta stilling i forhold til og vurdere mulige helseskader fra elektriske og magnetiske felt generelt. Forskningen spriker i stor grad fra å vise til helseskader i den ene enden til å avvise enhver skadelig påvirkning i andre enden. Vi har ikke erfaring lenge nok med denne type utstyr. I Norge er det Statens strålevern som gir anbefalinger og foreslår tiltak innenfor dette fagfeltet. De skriver: Den økte mobilbruken har ført til økt bekymring for mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon og ferdsel nær basestasjoner. Dagens kunnskaper og internasjonale retningslinjer tilsier at bruk av mobiltelefoner og trådløse telefoner ikke innebærer noen risiko for helseskade. Men det er foreløpig ikke forsket nok på dette til kunne trekke endelige konklusjoner. Vi har heller ikke hatt mobiltelefoner lenge nok til med sikkerhet å kunne avgjøre eventuelle helseeffekter Ut fra dagens forskningsstatus er det ikke forbundet helsefare med trådløse nettverk. Eksponeringen er så svak at den ikke vil kommer i nærheten av grenseverdien. Generelt anbefaler Strålevernet å holde all eksponering så lav som mulig.. Flere forskningsresultater peker i retning av at også stråling på det lave nivået som kommer fra strålekilder rundt oss (mobiltelefoner, trådløst nett, lysstoffrør, varmekabler, mikrobølgeovner, elektromotorer m.m.) kan ha skadelig virkning på menneskekroppen. Føre var prinsippet tilsier at man bør sørge for at strålingen vi utsetter oss for (og spesielt barn) bør være så lav som mulig. Post- og teletilsynet og Statens strålevern gjennomførte i 2010 den mest omfattende undersøkelsen som er utført på dette området i Norge. Undersøkelsen er gjennomført på 56 steder i Bergen, Kristiansand, Lillestrøm, Ski, Trondheim og Oslo og er foretatt både inne og utendørs i barnehager, på skoler, i private hjem og på arbeidsplasser. I barnehager, på skoler, i kontorbygg og på gateplan ble målingene gjennomført på dagtid. Konklusjonen fra rapporten er følgende: «Nivået vi normalt utsettes for vil de aller fleste steder være godt under 1/1000 av grenseverdiene. Tilsvarende målinger utført i andre land som Sverige, Finland, Nederland og Belgia viser at eksponeringsnivået vi opplever i Norge er sammenlignbart med det man har i andre land med samme teknologi. Trådløst nettverk er den kilden som bidrar minst til eksponering, mens basestasjoner for mobiltelefon i snitt er den kilden som bidrar mest selv om nivåene er lave. Nivåene utendørs er jevnt over høyere enn nivåene man opplever inne». Direktør i Post og Teletilsynet, Willy Jensen, uttalte til NRK den 8. juni 2011 at undersøkelsen dokumenterer at det ikke er nødvendig å erstatte trådløst nett med kablet nettverk, for de kommuner som vurderer dette. Statens strålevern har fra enkelte hold fått kritikk for å ikke ta hensyn til de forskningsresultatene som peker på helsefarene. Utfordringen ligger i at det også er forskning som viser til at strålingen er ufarlig. I kommunene har vi ikke kompetanse til å foreta de store oppsummeringene og vurderingene som må gjøres av disse forskningsresultatene. Kvaliteten på forskningsmetodene varierer i stor grad både i hvor solide de er og hvor gode de er i forhold til å påvise sammenhengen mellom strålingen og helseskader. Vi er derfor avhengig av sentrale instanser som Statens strålevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt samt Nasjonalt kunnskapssenter for å kunne trekke konklusjoner innen dette området. WHO har satt grenseverdier innen dette området som Statens strålevern bygger på. Norsk mobilutstyr og trådløst utstyr holder seg langt under disse verdiene. Når det gjelder det videre arbeidet med installasjon av trådløst nettverk på kommunens skoler vil dette gjøres i samsvar med anbefalinger fra nasjonale myndigheter, samt basere dette på moderne og velutprøvd teknologi som tilfredsstiller nasjonale godkjenningskrav.
5 I Øvre Eiker mener IKT-leder, skole- og barnehagesjef og kommunelege at det er grunn til å følge med på nye anbefalinger som kommer på området fra nasjonale instanser. Statens strålevern og Folkehelseinstituttet har startet arbeidet med nye gjennomganger av forskningen i verden på dette området. Det er naturlig at vi følger dette og tar konsekvensen av de konklusjoner de kommer med.
Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerRapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Aslakveien, Røa 0753 Oslo
Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Aslakveien, Røa 0753 Oslo Målingen utført av: Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post-
DetaljerRapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Gårdstunet barnehage Plogveien 31 B 0679 Oslo
Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Gårdstunet barnehage Plogveien 31 B 0679 Oslo Målingen utført av: Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet Hallstein
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerStatus for Solberg skole i dag:
Vedrørende plassmangel og vedtatt flytting av elever ved Solberg skole. Viser til budsjettvedtak i desember 2015 og den påfølgende «knipen» vi mener Ås kommunestyre har satt Solberg skole og dets elever
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013 Kjære forsamling Innledningsvis vil jeg takke KS Nordland for at dere setter folkehelse
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerSolberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1
Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerInformasjon og medvirkning
Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt
DetaljerAutomatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt!
Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt! Morten Welde, Teknologi Trondheim, Seksjon for ITS og trafikkteknologi Bompengekonferansen 2009, 7.-8. oktober 1 Disposisjon 1. AutoPASS og
DetaljerUnge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com
Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerSaksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik
Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
DetaljerREFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13
REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13 Tilstede: Hanne A Velure, Einar Utgaard, Steinar Tronhus, Kai Ove Riise, Hans Nørstebø, Randi Møller (Tillitsvalgt - helse), Ann Kathrin von Rappe, Mats Heidsve
DetaljerJeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen
DetaljerNår foreldre møter skolen
Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap
DetaljerVEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 6. september 2012.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 07.09.2012 Ref. nr.: 12/15927 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerForeldrerepresentanter mener at diskusjoner som var under siste møtet ikke ble belyst godt nok, Anna Ingeborg skal se på det.
MØTEREFERAT Møtet gjaldt: Brukerråd Dato: 12. juni 2014 Tidsrom: 1800-2000 Sted: Sverresli barnehage, møterommet Til stede: Renathe Fagerlie, Ruth Karin Bauck, Marit Vollan, Kristin Myraunet, Hals, Julie
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for
DetaljerSaksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse (fra 26.10.2011) 16.04.2012 11/12 Hovedutvalg for utdanning 18.04.
Arkivsak-dok. 201200872-2 Arkivkode ---/J07/&13 Saksbehandler Anne Slåtten Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse (fra 26.10.2011) 16.04.2012 11/12 Hovedutvalg for utdanning 18.04.2012
DetaljerHøringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler
Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler Fra høringsinstans: Bjørndal skole (FAU og driftsstyret) På vegne av FAU ved Bjørndal skole: Nina Tveit (sign): nina.tveit@yahoo.no / 930
DetaljerOSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas
OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de
DetaljerBarnehagepolitisk offensiv
Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerPå bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.
Innledning: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan. I manifest mot mobbing står det følgende
DetaljerBra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!
Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn! (Du kan laste ned artikkelen her ) Så langt virker det som mange er godt fornøyd
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268
Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk
DetaljerORIENTERING OM RETTEN TIL
Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
Detaljerkonferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.
Åpningsinnlegg Petter Øgar, Ekspedisjonssjef for Kommunetjenesteavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal konferanse om investeringstilskudd 27.mars 2012 Halvveis til 12 000 Kommunene er vant
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerEtiske retningslinjer for Universitetet i Agder.
Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerSøknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825
GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard
DetaljerTilstandsrapport for Frydenhaug barnehage 2015
Tilstandsrapport for Frydenhaug barnehage 2015 1. De viktigste tiltakene for å bedre kvaliteten i 2015 Få ned sykefraværet til under 10 % Sykefraværet er stadig en utfordring. Vi jobber med nærvær og trivsel.
DetaljerReferat FAU møte 26.11.2014
Referat FAU møte 26.11.2014 Saker fra SU: Klasserom temperatur blir sjekket Trafikksikkerhet ved skolen: Har vært gjennomført refleksaksjon. Rektor og andre ansatte ved skolen har stått vakt om morgenen
DetaljerBrukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.
FORSLAG BRUKERUNDERSØKELSE FOR FORELDRE Barnehageåret nærmer seg slutten. Vi vil gjerne høre hva dere foreldre mener om det tilbudet barna får her i barnehagen, og ønsker å bruke deres svar i arbeidet
DetaljerTA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv.
TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017 INNLEDNING SV vil ha et samfunn med små forskjeller og stor tillit
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerMAGNETFELTVURDERING AV BINGEPLASSEN I KONGSBERG INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Magnetfelt og myndighetskrav 2. 3 Beregningsgrunnlag dagens mast 4
MAGNETFELTVURDERING AV BINGEPLASSEN I KONGSBERG ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Magnetfelt og myndighetskrav
DetaljerÅrsbudsjett 2011 oppvekst området - R2
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2011/196-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 27.01.2011 Saksbehandler: Daniel Kvisten Årsbudsjett 2011 oppvekst området - R2 Dokumenter i saken: 1 S
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerPlanstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10
Planstrategier Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan noe skal gjøres Strategisk planlegging
DetaljerBakgrunn. Experience er opprettet i. Alexanders minne, og Robin. står i føringen med brødrenes. filosofi og visjon som. The Dale Oen Experience er
Bakgrunn Drømmen til Alexander og bror Robin var å vise deg at du kan gjøre hva du vil bare du vil det nok. Alexander skulle bare vinne OL-gull i London 2012 først, så skulle brødrene Dale Oen starte The
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerNye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
DetaljerSaksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: X49 &13 Arkivsaksnr.: 14/6265-8 Dato: 26.08.14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: X49 &13 Arkivsaksnr.: 14/6265-8 Dato: 26.08.14 HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR GJENNOMGÅTT REGELVERK, ORGANISERING OG BEHANDLING
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerBrukerveiledning Tilkobling Altibox Telefon
Januar 2014 Graving og kabling 4 Plassering av hjemmesentral Brukerveiledning Tilkobling Altibox Telefon Alt du trenger å vite om bruken av Altibox Telefon 1 1 Omlegging av telefonkoblingen S 3 2 Kobling
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerKan være studiesjef, eventuelt må vedkommende samarbeide tett med studiesjefen på dette feltet Sikrer at studiesjef har oversikten, og er involvert i
Forbedringsprosessen: Studieplanarbeidet Smågruppearbeid på temaet Kommunikasjon og informasjonsflyt Medlemmer i arbeidsgruppen: Cecilie Andreassen (ansvar for innkalling), Ingvild Stock- Jørgensen, Hege
DetaljerHvordan skal NIM styrke menneskerettighetene i Norge?
1 Hvordan skal NIM styrke menneskerettighetene i Norge? Petter Wille, Direktør Stortingspresident, Sametingspresident, kjære gjester, Dette er en lanseringskonferanse, både for å presentere oss selv og
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010
Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016
SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: 18.04.2016 Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016 Saksbehandler: Emil Raaen Utredning av deler av styringssystem i Bjugn kommune - kvalitetsmeldinger og målekort
DetaljerKjøpsveileder solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.
Kjøpsveileder solceller Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. 1 Solceller I likhet med solfanger, utnytter også solceller energien i solens stråler. Forskjellen er at mens solfanger varmer opp vann,
DetaljerHun roer seg så fort du drar
Dette er den tredje artikkelen i serien vår om det å begynne i barnehage. Den første artikkelen er Ti råd for god barnehagetilvenning, og den andre handler om det at noen barn synes det er vanskelig å
DetaljerDet kan være at man knuser skjermen, ønsker skolen å fikse dette eller ordner man det på egen hånd?
EN DIGITAL SKOLEHVERDAG SPØRSMÅL OG SVAR Egenandel ved skade/tyveri ipaden er skolens eiendom som elevene disponerer den tiden de er elever ved skolen. Erstatningsansvar for skolens utstyr er beskrevet
DetaljerUttalelser fra Ungdommens bystyre
Uttalelser fra Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet 210416 sak 19-16 og avga følgende uttalelser: Miljøterapeuter Alle barneskoler og ungdomskoler i Bergen Kommune skal det være
DetaljerKommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerMÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.
MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. Februar er den store karnevals tiden, og det er det også på Soltun. En morsom dag for store og små. Vi er imponert over alle de flotte kostymene. Vi tilbragte dagen
DetaljerTreningsavgifter 2015-2016:
Klubbens økonomi Treningsavgifter og salgsdugnader et stadig tilbakevennende tema blant foreldre. Det snakkes mye om dette, og hvis det er noe det klages på så er det først og fremst disse to tingene det
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
Detaljergullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.
Er gullungen blitt egenrådig, motvillig og sta!? Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt. Barn kan være krevende. Noen snakker stygt, truer, slår, sparker og biter. Andre
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerNå kommer vi og bytter din el-måler!
Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for
DetaljerSak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: 14.04.2015. Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn
Sak 14/2015 Til: Representantskapet Fra: Styret Dato: 14.04.2015 Studentmedlemsskap i NAL 1. Bakgrunn NAL er en medlemsorganisasjon som har en tredeling av typer medlemskap: yrkesaktive, studenter og pensjonister.
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerKontrollutvalget i Hasvik kommune S A K S F R E M L E G G
Kontrollutvalget i Hasvik kommune Møte nr. 1/2016 16. mars 2016 Arkivkode 4/1 03 Journalnr. 2016/13025-8 S A K S F R E M L E G G S a k 3 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SOSIALTJENESTEN OG NAV HASVIK»
DetaljerAon. Askøy kommune Notat
Aon Askøy kommune Notat 20.mai 2014 Sammendrag Askøy kommune har engasjert Aon Norway AS til å utrede pensjonsordningen i lys av at leverandør Storebrand i november 2012 varslet at de ville trekke seg
DetaljerUndersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011
Undersøkelse om svart arbeid Oktober 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Opinion sitt befolkningspanel. Undersøkelsen er gjennomført som en del av en web-omnibus
DetaljerSammen om en bedre kommune. Resultater - Hovedfunn i årsrapportene for 2014
Sammen om en bedre kommune Resultater - Hovedfunn i årsrapportene for 2014 Bevegelser og endringer - Mål Deltagerkommunene har gjort relativt få endinger i sine målsettinger De registrerte endringer er
DetaljerStore forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
DetaljerFORSLAG TIL NYE HARESTAD SKOLE
FORSLAG TIL NYE HARESTAD SKOLE IHHT. MULIGHETSTUDIET 2009 I henhold til mulighetsstudiet for Randaberg sentrum i 2009 og økonomiplanen 2013-2015 har administrasjonen i kommunen utarbeidet et forslag til
DetaljerÅrsrapport 2014 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
Detaljer