NÅR FOLKET TAR MAKTEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NÅR FOLKET TAR MAKTEN"

Transkript

1 NÅR FOLKET TAR MAKTEN FRANKRIKE 1968 AV RUDOLF TERLAND BJØRNEREM

2 Utgave 2, 2012 Utgitt av Motmakt

3 NÅR FOLKET TAR MAKTEN Denne serien med hefter som vi har valgt å kalle Når folket tar makten handler om de glimtene i historien der de bestående maktstrukturene kollapser og folket nettopp tar makten. Ikke i kraft av representanter, ledere eller andre autoriteter, men i kraft av seg selv. For eksempel tas arbeidsplassene over av de som jobber der, og sjefene avsettes. Behovet for å organisere ting på andre måter oppstår. For å møte utfordringen opprettes det direktedemokratiske organer lokalråd, arbeiderråd og soldatråd der helt vanlige folk møtes på like vilkår for å skape sin nye, felles fremtid. Det er ikke bare de konkrete maktstrukturene som utfordres, men også folks måte å tenke og handle på: folk myndiggjøres, tro på autoriteter brytes ned, felleskap oppstår og nye ideer revitaliserer samfunnet. Alt blir mulig: bare fantasien setter grenser. Arbeiderrevolusjonene viser at folk selv kan definere hva som er mulig og ikke mulig. Som den russiske anarkisten Bakunin sa: Det har alltid vært ved å strebe etter det umulige at mennesker har realisert og erkjent det mulige. De som forstandig begrenset seg til det som syntes mulig, kom aldri videre. Når folket tar makten gjenreiser slagordet som sto skrevet på Paris gatevegger i 68: Vær realistisk. Krev det umulige.

4

5 FRANKRIKE 1968 Rudolf Terland Bjørnerem

6 6

7 Innholdsfortegnelse Forord 8 I Det historiske bakteppet 10 II Studentopprøret 14 III Generalstreiken 23 IV Bevegelsens organisering 30 V Opprørets bredde: solidaritet 34 VI Høydepunktet 43 VII Byråkratenes reaksjon: opprørets slutt 49 VIII Den parlamentariske venstresiden 53 IX De revolusjonære smågruppene 63 X Lærdommer fra mai Appendiks 71 7

8 Forord Lev uten dødtid nyt uten hemninger. Hva skjedde egentlig på 60-tallet? En av de tingene det virker som at vi ser for oss er et generasjonopprør for større kulturell frihet: mer frihet i hvordan man kunne se ut, mer seksuell frihet, muligheten til å spille og høre på flere typer musikk, osv; et litt udefinert opprør for større individuell valgfrihet, et opprør uten vold og ofre. Dette opprøret ble vunnet, og har skaffet oss de valgfrihetene det liberale markedet og den medfølgende levestandarden og mulighetene for konsum som vi i dag nyter. Mens denne generasjonen av opprørere møtte en foreldregenerasjon som nylig hadde utkjempet en verdenskrig, som hadde satt i gang verdens første industrielle massemord og som hadde skapt atombomben, møter mange av dagens ungdom en foreldregenerasjon som tror seg bestå av gamle radikalere som har gjort opprør, og som tilsynelatende er fornøyd med utfallet. En viss konkret politisk aktivisme er det riktignok spor av i erindringen vår, i form av spesifikke kampsaker som motstanden mot Vietnamkrigen eller revolusjonære ideologier og bevegelser, hvorav ml-bevegelsen kanskje er den mest kjente her til lands. Disse førstnevnte sakene er jo stort sett utdaterte selv om de faktisk har sine ekvivalenter i nåtiden, f.eks. Irakkrigen og deltagerne i de sistnevnte har ofte kastet fra seg sine gamle tanker og våknet fra søvnen eller fått tilbake synet, og på sett og vis redusert alle som fortsatt skulle ha slike tanker til sovende eller blinde. Dette bidrar på sin måte til at opprøret som fant sted på 60-tallet sees på som et generasjonsopprør, heller enn et klasseopprør. Det var en spesifikk generasjons opprør mot en annen spesifikk generasjon, og ikke et generelt opprør som gikk på tvers av sosiale grupper mot et politisk system som fortsatt vedvarer i dag. Så hvordan passer maiopprøret i Frankrike 68 inn i denne forestillingen? Fremstilles det som et opprør begrenset i tid til mai 1968, geografisk til universitetene, demografisk til ungdom og i 8

9 kampsaker til rent kulturelle krav, passer det perfekt inn. Ser man derimot på Frankrike 68 som et klart antikapitalistisk opprør, som i sin opprinnelse gikk tilbake til motstanden mot krigene i Algerie og Vietnam; som involverte nesten alle sektorene i samfunnet; som inkluderte så godt som hele befolkningen; og som begynte å eksperimentere med nye former for organisering, så danner det seg et ganske annerledes bilde av Frankrike 68. Det er derfor det er et såpass interessant tema å ta for seg, for det er en historie som på mange måter er blitt skjøvet under teppet, og tilpasset det nåværende systemets behov. For hva sier egentlig en generalstreik som involverte ti millioner sammen med et generelt opprør i samfunnet i et mer eller mindre velfungerende demokrati, uten noen form for krise, om demokratiets og kapitalismens universelle verdi? At et slikt opprør fant sted i et samfunn som for lengst hadde avskrevet enhver mulighet for det, og hvor så godt som alle intellektuelle fra høyre til venstre ble tatt totalt på sengen, er ikke veldig beroligende for lignende samfunn, spesielt ikke nå når verdensøkonomien er rammet av en krise man ikke har sett maken til på åtti år. Dessuten, som filosofen Sartre sa det: Hvis det fant sted, så kan det skje igjen. Utover små bluss av interesse hvert jubileum, er ikke Frankrike 68 et tema som blir viet noe særlig oppmerksomhet her til lands. Derfor er vi glade for å kunne presentere det vi mener er et ganske detaljert og nyansert bilde av hva som faktisk fant sted i Frankrike i mai og juni i 1968, hva bakgrunnen for hendelsene var, hva slags politiske aktører som var involverte og hva slags lærdommer vi kan trekke fra dette i dag. 9

10 I Det historiske bakteppet Vær realistisk, krev det umulige. Den fjerde franske republikken 1 ble innledet i Så lenge den eksisterte var den dominert av den tredje makten, en allianse mellom diverse sentrumspartier som ekskluderte de ytre fløyene på både høyre- og venstresiden. I denne perioden ble også mange nye partier stiftet, og blant annet kom en mer tradisjonell høyreside til syne. Dette kombinert med en rekke forskjellige lobbygrupper som etter hvert fikk mye innflytelse gjorde at staten hadde problemer med å ta viktige avgjørelser og at den ble ustabil. Ingen av grupperingene klarte å få et klart flertall, og forsøk på reformer ble nesten alltid hindret fra et eller annet hold. Samtidig som den økonomiske strukturen ble mer og mer effektiv og konsentrert, ble den politiske strukturen mer og mer ineffektiv og fragmentert. Algeriekrigen Et av de største problemene den fjerde republikken møtte var Algeriekrigen, som varte fra 1954 til 1962, og tok livet av anslagsvis personer. Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN), fikk etter hvert støtte i nesten hele den algeriske befolkningen, og de franske troppene brukte særdeles harde midler i forsøket på å knekke motstanden. Blant annet knuste de en generalstreik i 1957 ved å bryte opp de låste dørene til butikkene for å tvinge eierne til å åpne dem, og ved å massetransportere arbeiderne tilbake til arbeidsplassene med tvang. I tillegg var tortur institusjonalisert i hæren. General Massu som kommanderte den 10. fallskjermdivisjonen og som ledet slaget om Alger i 1957 sa om dette i et intervju: Omstendigehetene rundt krigen tvang meg til å ty til denne prosedyren [tortur]. Jeg anser ikke denne prosedyren, på tross av det forferdelige ordet som brukes for å beskrive den, for å være mer inhuman enn bombing av sivile bosettinger eller å lage forferdelige skader med skytevåpen. 3 1 Skiftet mellom de forskjellige republikkene har med grunnloven å gjøre. Hver gang det skrives en ny grunnlov, entrer Frankrike en ny republikk Remembering History, dokumentarfilm fra

11 Roger Trinquier 4 kom med følgende: Når man setter i gang et opprør, må man gjøre det med full bevissthet om at tortur vil bli brukt. Det handler ikke om å være for eller mot det. Så, i 1958, kom maikrisen og den påfølgende kollapsen av den fjerde republikken. Pied-noirs ene de europeiske bosetterne som hadde levd i Algerie i flere generasjoner og hæren tok makten i Algerie gjennom et kupp, og krevde De Gaulle som leder. Han fremsto for mange som en redningsmann som kunne sørge for ny nasjonal enhet, og få det politiske systemet mer i takt med den økonomiske utviklingen, og han kunne derfor overta makten uten større motstand. Han skrev en ny grunnlov, basert på en president (han selv) med sterk utøvende makt, som ble valgt i syvårsperioder, og han startet dermed den femte republikken. Verken fagbevegelsen eller den parlamentariske venstresiden gjorde noen virkelig motstand, verken mot Algeriekrigen eller De Gaulles maktovertagelse. Faktisk var ikke kommunistpartiet 5 det største partiet på venstresiden engang i mot Algeriekrigen; de argumenterte åpent for fransk tilstedeværelse i Algerie og forsvarte den franske nasjons interesser, som en enhet hevet over klassene. Dette, kombinert med hendelser som Charonne i februar 1962 hvor ni personer ble drept av politiet under en massedemonstrasjon mot OAS 6 og 17. oktober 1961 som var en regelrett massakre av en fredelig, algerisk demonstrasjon 7 gjorde at strømningene som eksisterte til venstre for kommunistpartiet ble større og sterkere. Sammen med dette oppsto det også en ny type studentaktivisme, som foregikk utenfor de etablerte politiske kanalene. Dette la mye av grunnlaget for den radikalismen som blomstret under maiopprøret i En av de fremste franske militærteoretikerne. Hans teorier om moderne krigføring ble brukt i Algerie av Frankrike, og senere av USA i Vietnamkrigen. Teoriene hans er i dag fortsatt en inspirasjon for krigføringen i Afghanistan og Irak, og for tøffe avhør [forceful interrogation], som blant annet foregår på Guantanamobasen i dag. 5 Parti communiste français (PCF) 6 Organisation de l armée secréte, en paramilitær, semi-facistisk gruppering som kjempet for å holde Algerie fransk. 7 Det anslås at rundt 200 personer ble drept. Kristin Ross May 68 and its Afterlifes (The University of Chicago Press 2001) s

12 Fagbevegelsen Fagbevegelsen besto i all hovedsak av tre landsdekkende hovedorganisasjoner: Confédération Générale du Travail (CGT), som var effektivt kontrollert av det franske kommunistpartiet, og hvis politikk hovedsakelig tok utgangspunkt i forsvaret av Sovjetunionen. Confédération Francaise Démocratique du Travail (CFDT) som opprinnelig hadde vært en katolsk fagforening, men som nå hadde blitt sekulære, og fått en sosialdemokratisk politikk. Og Force Ouvriére (FO), som splittet seg ut fra CGT, da denne ble tatt over av kommunistpartiet. Den var antikommunistisk og inneholdt på lavere nivåer en del venstreorienterte elementer, blant annet trotskister og anarko-syndikalister. 8 Alle disse tre hadde blitt en mer eller mindre integrert del av staten, og forsøkte gjennom parlamentarisk og legalistisk praksis å fremstå som seriøse samarbeidspartnere, som anmodet om moderasjon når det var forventet av dem, og ellers gjorde lite annet enn å forsøke å få igjennom moderate økonomiske krav. De gjenspeilte stort sett statens struktur, og hadde en liten elite av ledere med posisjonene sine som yrker (og følgelig med interesse av å styrke og opprettholde disse posisjonene), og en passiv medlemsmasse som ikke skulle gjøre noe særlig mer enn å følge direktivene til ledelsen. Den generelle strategien var punktstreiker: Korte streiker som en symbolsk fremvisning av makt for å bakke opp forhandlingene, samtidig som de bremset opp for mer generelle konfrontasjoner. De forsøkte å isolere alle konflikter, og ville helst unngå generalstreik. En hendelse som illustrerer fabevegelsens rolle, er gruvestreiken i 1953, som varte i mer enn en måned. Arbeidere i hele Frankrike uttrykte sin solidaritet med gruvearbeiderne, men lederne klarte å avlede kampen, som gikk fra å gjelde hele det politiske systemet til rent økonomiske reformer, og dermed også avslutte den. På et turbulent møte protesterte arbeiderne høylytt mot fagforeningslederne, som de mente hadde forrådt dem. 8 Det kan være verdt å merke seg at når jeg fremover refererer til disse organisasjonene, vil det hovedsakelig være toppsjiktet jeg sikter til, og ikke medlemsmassen, ettersom det i disse organisasjonene som i de fleste hierarkiske organisasjoner var et skille mellom medlemsmassens og ledelsens ønsker og interesser, noe som ble spesielt klart i løpet av maiopprøret. 12

13 Lederne svarte på følgende måte: Delfosse (CGT) - Dere er noen utakknemmelige tullinger. Vi har stått bak dere hele tiden. Sauty (CFTC 9 ) - Selv hvis alle nedlegger arbeidet i morgen, så vil antallet streikende falle i overimorgen, og dagen etter der igjen vil det ikke være flere igjen. Berthelin (FO) - De opprørske inkluderer en rekke unge mennesker som aldri har vært i streik og som forestiller seg at de ved å streike kan få alt de vil ha. 10 Denne praksisen hadde sine naturlige følger. Fagbevegelsen var blitt svekket - kun tre av femten millioner arbeidere var organisert og dette hadde ført til dårligere levekår. Mange arbeidere led under dårlige lønninger, og mot slutten av 60-tallet var over en halv million arbeidsløse. 11 Sommeren 1967 reorganiserte regjeringen helsevesenet, og dette førte til at levestandarden ble enda dårligere. Egenandelen for behandling ble økt, og arbeiderne mistet innflytelse over sykekassene. Likevel var det mange tegn på at det var misnøye blant arbeiderne frem mot Fra starten av 60-tallet var det flere enkeltstående streiker som stort sett ikke vant frem med kravene sine og i 1967 og starten av 1968 gikk det en bølge av streiker og lockouter over landet, som omfattet maskinarbeidere, bilarbeidere, stål- og skipsbyggingsindustrien og et bredt utvalg av offentlig ansatte. For eksempel hadde arbeidere på fiberfabrikken Rhodiaceta i Lyon vært i streik i 23 dager i mars 67 mot følgene av en overtakelse av fabrikken. Den 6. desember ble 2100 arbeidere sparket, og lønnen ble kuttet tjue prosent. En spontan streik brøt ut den 7., og den 15. lønningsdagen annonserte ledelsen en delvis lockout, og sparket 92 av de mest militante arbeiderne. Kampene mot ledelsen, usikkerheten og de lave lønningene fortsatte i månedene før mai, med både streiker og massedemonstrasjoner The Confédération Française des Travailleurs Chrétiens, den katolske forløperen til CFDT 10 Daniel og Gabriel Cohn-Bendit: Obsolete Communism The Left-Wing Alternative [1968] (AK Press, 2000) s Ian Birchall Fantasien til magten. Frankrig Krisen toner frem (NB! Siden mange av kildene mine kun har vært tilgjengelige gjennom internett og derfor ikke har sidetall jeg kan vise til, viser jeg i disse tilfellene til kapitlene eller underdelene informasjonen er hentet fra.) 12 Andre Hoyles General Strike: France 1968 A Factory by Factory Account - Some Examples 13

14 II Studentopprøret De unge elsker, de gamle gjør obskøne fakter. Sakte men sikkert økte altså arbeidernes militans, og situasjonen ble mer og mer spent. Likevel var det studentene og deres ukuelige besluttsomhet til å sette spørsmålstegn ved hele systemet, til å ta opp kampen med politiet og samtidig nekte å bli isolert; deres besluttsomhet til å ta diskusjonene ut i gatene og ut til arbeiderne, som skulle bli den utløsende årsaken. Bakgrunnen I 1968 var studentopprør blitt et verdensomspennende fenomen. Mange hadde allerede funnet sted i tiden før 1968 Berkeley i California i 1964, Berlin i 1966 og London og studentene i Frankrike kunne både inspireres og ta lærdom av disse. Verden rundt ble en ny generasjon masseradikalisert både av lokale og av internasjonale spørsmål; blant annet var Vietnamkrigen og den dobbeltmoralske konservatismen som dominerte på universitetene saker som engasjerte. Overalt gikk studenter fryktløst til kamp mot politiet i protest mot det bestående; Tokyo, Warszawa, Roma, Madrid og New York. Det syntes å ha lite å si om man levde i et facistisk regime, i en rødfarget, diktatorisk statskapitalisme eller i et moderne demokrati. I Frankrike hadde ikke studentene bedre forhold enn andre steder, snarere tvert om. Fra 1958 til 1968 hadde antallet av studenter vokst fra til ; universitetene var blitt dobbelt så store, men likevel var de overfylte og utilstrekkelige. Denne utviklingen reflekterte at man ønsket å modernisere seg, og ta igjen andre høyt utviklede land. Den moderne, byråkratiske kapitalismen har behov for mer enn en liten gruppe professorer, prester, filosofer og advokater; den trenger en stor gruppe ingeniører, administratorer, forskere, sosiologer, lærere og teknikere, for å nevne noen. Studentene var ikke lenger bare fra rike overklassefamilier, men kunne ha vidt forskjellig bakgrunn. Jaget etter modernisering og utvikling gjorde at flere og flere så på den vitenskapelige objektiviteten universitetene skrøt på seg som en løgn. Mange følte at de ble lært opp til å bli en liten, spesialisert del 1 Birchall Studenterne 14

15 av samfunnsmaskineriet, uten noen gang å skulle sette spørsmålstegn ved helheten. Særlig blant sosiologene spredte det seg protester mot det faglige innholdet 2. Det var også stor mangel på jobber, og for de fleste studentene var tiden etter utdannelsen preget av usikkerhet. Mange reagerte i tillegg på de bakvendte, hierarkiske og paternalistiske holdningene som dominerte. Denne utviklingen gjør at man sjelden kan snakke om studenter som en klasse eller som en enhetlig gruppe med felles interesser. Studenter kan ha helt forskjellig bakgrunn og ende opp i helt forskjellige stillinger. Noen vil helt sikkert ende opp som morgendagens direktører, politikere og sjefer, mens mange andre vil havne i normale jobber som ikke nødvendigvis er spesielt bra betalt og mange har allerede en deltidsjobb på siden av studiene, og er slik sett egentlig arbeidere under trening, eller bare arbeidere som i tillegg studerer. Det kan derfor være vanskelig å si at studenter betraktet som en gruppe har et revolusjonært potensial, men det er likevel sikkert at revolusjonære studentbevegelser kan og har oppstått. Studenter kan ha lettere for å gå til aksjon enn det arbeiderne har, fordi det er forbundet med mindre risiko: Man er sjelden avhengig av å studere for å få det daglige brød. Men studenter har liten mulighet til å velte om samfunnet alene; direkte aksjoner på universitetene og trusselen om at det ikke vil komme en ny generasjon av spesialister kan føre til store reformer i systemet, men vil ikke føre til noen omveltning hvis ikke studentene klarer å lage felles sak med arbeiderne og inspirere dem til å bruke de samme virkemidlene, slik de gjorde i Frankrike i Oppfatningen av at studentene er isolert fra klassekampen som var relativt utbredt på 60-tallet har altså liten praktisk verdi. Studentene og deres radikalisme er ikke noe fremmed for arbeiderklassen slik PCF og CGT så på det, men de er heller ikke en revolusjonær avantgarde som kan erstatte en passiv og apatisk arbeiderklasse. 2 Dette var fordi de følte at de ble lært opp til en ekstra ille oppgave. Et hefte som ble delt ut av streikende sosiologistudenter på Nanterre i mars kritiserte blant annet at sosiologer må jobbe for arbeidsgiverne og derfor også jobbe for målet ved vårt økonomiske system: maksimal produksjon for maksimal profitt. Det kritiserte sosiologien for å tilpasse mannen til jobben, utvikle tusen måter å tilpasse forbrukerne, fjerne de innebygde motsigelsene i kapitalismen og for å utvikle tekniske metoder for sosial tilpasning. - Cohn-Bendit s

16 Strasbourgskandalen UNEF 3 var den største studentorganisasjonen. Den hadde siden 1946 definert seg som en del av fagbevelsen, og den hadde spilt en viktig og militant rolle under protestene mot Algeriekrigen. I 1968 var imidlertid medlemstallet falt til , en fjerdedel av hva det var på starten av 60-tallet, og det på tross av at antall studenter økte. 4 Studenter hadde stort sett liten interesse av byråkratisk studentpolitikk, og dette var en av grunnene til at en liten gruppe revolusjonære studenter kunne ta kontroll over det lokale UNEF-rådet på universitetet i Strasbourg i Dette førte til den såkalte Strasbourgskandalen. De radikale studentene brukte opp budsjettet til å trykke opp et hefte de hadde produsert i samarbeid med den Situasjonistiske Internasjonale 5, og delte det ut under åpningsseremonien av semesteret, for så å oppløse hele rådet. Dette førte til en stor skandale, med påfølgende rettssak og en rekke indignerte protestskriv i diverse aviser. Heftet, som bar navnet Om elendigheten i studentmiljøet: behandlet i sine økonomiske, politiske, psykologiske, seksuelle og intellektuelle aspekter, og et beskjedent forslag til dens løsning 6 var kanskje skrevet mer mot studentene enn for dem. Universitetets oppgave ble fastslått som å masseprodusere studenter som ikke er utdannet og som ikke er i stand til å tenke. Studenten visste egentlig hvor tragisk den gyldne fremtiden som skal gjøre godt for den skamfullt stakkarslige nåtiden er, og han finner kompensasjon for dette i å oppdage moderne kultur som en beundrende tilskuer, i å søke tilflukt i kampene mellom [sine] anemiske guder eller i å paradere sin ordinære fattigdom som om den var en orginal livsstil; [ved å] fremstille seg som en bohem. Studenten gjør opprør mot gaullismen, men rettferdiggjør kritikken ved å appellere uten å innse det til eldre og langt verre forbrytelser, [...] forskjellige versjoner av forskjønnet stalinisme. En revolusjonær studentbevegelse kunne ikke ta utgangspunkt i problemene til studentene som uansett ville bli morgendagens sjefer, eiere og administratorer men skulle heller gjøre felles sak med arbeiderne, kritisere hele samfunnet og å avskrive studiene, som uansett bare var maktens ideologi. Riktignok fantes det studenter av et tålelig intellektuelt nivå som hadde 3 Union Nationale des Étudiants de France 4 Birchall Studenterne 5 Se kapittel IX - De revolusjonære smågruppene for mer om Situasjonistene 6 Heftet finnes i sin helhet på 16

17 forstått systemet, som foraktet det og som vet at de selv er dets fiender og som er i systemet for hva de kan få ut av det særlig stipender. Disse studentene ville bli den kommende revolusjonære bevegelsens nye teoretikere. Videre sparket heftet i alle retninger, mot så godt som alle politiske strømninger og organisasjoner som ikke var affilierte med situasjonistene. I den konstruktive delen gikk det gjennom studentbevegelsene i Sovjetunionen og Øst-Europa, i Storbritannia, i Japan og i Amerika, og fastslo nødvendighetene av et nytt samfunn basert på arbeiderråd 7, hvor skillet mellom arbeid og fritid ville opphøre. Delvis på grunn av skandalen og all oppmerksomheten heftet fikk som en følge av denne, ble det distribuert på mange andre universiteter enn det i Strasbourg blant annet på Nanterre og det markerte slik et slags ideologisk gjennombrudd. Mange studenter var glade for endelig å se så mange av problemene de opplevde på trykk på tross av måten de ble tatt opp på og langt flere fikk kjennskap til den Situasjonistiske Internasjonale, og revolusjonær tenkning forøvrig. En av de første konsekvensene av Strasbourgskandalen kom våren 1967 på Jussieu-universitetet i Paris, hvor studentene i flere uker ignorerte alle regler for internatene. I desember gikk studentene på Nantes enda lengere: Revolusjonære studenter tok over det lokale UNEF-rådet, det ble organisert invasjoner i de forskjellige internatene først menn i kvinnenes og så kvinner i mennenes og i februar okkuperte de rektorens kontor og forsvarte seg mot politiet 8. Disse sammenstøtene førte til at psykologistudentene gikk inn for en boikott av forelesningene sine og hang opp plakater som kritiserte den moderne psykologien, blant annet for å undergrave klassekampen 9. Maiopprøret Samtidig skjedde det ting på universitetet i Nanterre, like utenfor Paris, hvor studentagitasjon nærmest hadde blitt en hverdagslig ting. Høsten 1967 hadde studenter gått i streik for å forbedre arbeidsforholdene. Mot slutten av januar 68 ble det arrangert 7 Se kapittel III Generalstreiken for en kort beskrivelse av rådssystemet 8 René Viénet Enragés and Situationists in the Occupation Movement, France, May 68 [1968] (Autonomedia/Rebel 1992) s Cohn-Bendit, s

18 en protestaksjon mot at sosiologistudenten Daniel Cohn-Bendit skulle utvises etter at han hadde sammenlignet ministeren for ungdom og sport med en Hitler-Jugend 10. Rektoren kalte inn CRS det nasjonale opprørspolitiet men studentene tok opp kampen med hva enn de hadde for hånden, og klarte å drive dem vekk. I mars okkuperte 150 studenter administrasjonsbygningen og dannet det de kalte 22. marsbevegelsen. Denne gruppen vokste seg etter hvert til tusen studenter. Sentralt i praksisen deres var ideen om provokasjon : de hengte opp plakater og skrev slagord på veggene, de okkuperte auditorier og brukte dem til politiske møter, de avbrøt forelesninger med kritikk av deres ideologiske basis og de boikottet eksamenene sine. De fikk studentene til å omdanne sin passive utilfredshetshet til handling, først med demonstrasjoner mot ting som påvirket dem i deres daglige liv, og så med politiske aksjoner mot hele det moderne, kapitalistiske samfunnet 11. Gruppen fungerte hovedsakelig ved hjelp av et direkte-demokratisk allmøte. I løpet av mai hjalp de blant annet arbeidere med å dele ut pamfletter, og i juni hjalp de til med å forsvare de siste fabrikkokkupasjonene. Frem mot mai ble sammenstøtene flere og flere, og stadig mer voldsomme. Autoritetene reagerte på protester slik autoriteter ofte gjør: med overdreven vold, noe som igjen førte til nye protester. I starten av mai var situasjonen nesten ute av kontroll, og da Nanterre ble stengt og Cohn-Bendit, situasjonisten René Riesel og seks andre agitatorer ble innkalt til de sentrale universitetsmyndighetene i Paris, med trusler om utvisning, spredte agitasjonen på Nanterre seg til Paris. 22. marsbevegelsen og UNEF arrangerte en protest i gårdsplassen til Sorbonne 12 fredag den 3. mai. Myndighetene følte seg likevel ganske selvsikre; de hadde lang erfaring med militansen til den tradisjonelle venstresiden, og de mente nok at de skulle klare å hanskes med en gjeng ungdommer. De lot derfor CRS stenge av Sorbonne og arresterte de 200 studentene som var igjen i gårdsplassen. De håpet tydeligvis på at de fleste studentene skulle være travelt opptatt med eksamenene sine, slik at de enkelt kunne plukke ut de mest militante av dem. Det var imidlertid en kolossal feilberegning: Da de forsøkte å kjøre vekk de arresterte studentene brøt opptøyer ut; veggene var 10 Ibid s Ibid. s Hoveduniversitet i Paris 18

19 plutselig fulle av slagord som CRS = SS, og kjempende studenter syntes å være overalt. Den påfølgende uken ble det arrangert demonstrasjoner hver dag, og Latinerkvarteret 13 vekslet mellom å være en slagmark hvor alle som i det hele tatt lignet på studenter ble nådeløst klubbet ned, og et åpent forum, hvor studentene kunne diskutere samfunnet, og de politiske og strategiske problemene som lå foran dem. 10. mai kom sammenbruddet: barrikadenatten. Som alle de andre dagene var det annonsert en demonstrasjon, men den planlagte ruten ble blokkert av CRS, og unge arbeidere, studenter, vidergående skoleelever og lærlinger ble tvunget inn i Latinerkvarteret. De hadde ingen forhåndsplaner, men bestemte seg for å bli stående og kjempe til Sorbonne ble åpnet og gitt tilbake til dem. De delte seg inn i små grupper slik at politiet ikke skulle kunne gjøre et samlet angrep mot dem, og de bygde barrikader, slik man alltid gjør i Paris når man skal lage opprør. Mange tilskuere sluttet seg til dem, og hver gruppe, hver barrikade ble et senter for aksjon og diskusjon. De holdt kontakt med hverandre gjennom sendebud og radiosendinger som rapporterte om den generelle utviklingen. Mange av deltagerne oppdaget nå for første gang sin kollektive styrke, i tillegg til den åpenlyse undertrykkingen staten setter inn hvis dens eksistens trues. Selv om det er enkelt å fremstille situasjoner som denne i et romantisk, heroisk lys, er de aldri uten en stygg bakside. CRS hadde i en uke før dette drevet systematisk vold mot studentene. Foruten å slå dem helseløse med batonger, brukte de også tåregass og såkalt CS-gass 14, og i etterkant i cellene banket, voldtok og nærmest torturerte de arrestantene 15. I tillegg hadde de trengt seg inn i private hjem hvor studenter søkte tilflukt, ødelagt fotografers filmer og slått gravide kvinner 16. På et ekstraordinært ministermøte om natten den 10. mai fikk politiet fullmakt til å bruke alle nødvendige midler mot studentene. CRS benyttet seg også mer og mer av blinde angrep, som rammet aktivister og forbipasserende på samme måte i en virvelvind av slag Område i sentrum av Paris hvor Sorbonne ligger. 14 Opprørsgass som blant annet ble brukt i Vietnamkrigen og mer nylig i Seattle under WTO-demonstrasjonene i Vanlige reaksjoner er en brennende følelse i nese og svelg, ukontrollert og kraftig lukking av øynene, forvirring, svimmelhet og tung pust. Høyt konsentrert fører den også til alvorlig hosting og oppkast. 15 Cohn-Bendit s Le livre Noir des Journées de Mai UNEF/SNESup, sitert av Birchall Studenterne 17 Ross s

20 Denne politivolden ble godt dokumentert, og førte til at store deler av befolkningen, som antageligvis i utgangspunktet ville vært fiendtlig innstilt til demonstrantene, fikk sympati for dem. Den 11. mai kom Pompidou statsministeren tilbake til Paris fra utlandet. Han ga omgående ordre om å åpne Sorbonne igjen, og han antydet at fengslede studenter ville bli løslatt. Han hadde knapt noe annet valg, men likevel fungerte disse handlingene som en innrømmelse av at den foregående ukens brutale politiaksjoner hadde vært meningsløse, noe som førte til at studentene fikk enda mer sympati og støtte. Dagen etter barrikadenatten Rue Gay-Lussac bærer fortsatt merkene etter barrikadenatten. Oppbrente biler står på rekker på fortauet, kadavrene deres skittent grå under den manglende lakken. Brostenen, fjernet fra midten av veien, ligger i store stabler på begge sider. En vag lukt av tåregass henger fortsatt igjen i luften. I krysset ved Rue des Ursulines ligger en byggeplass, nettinggjerdet er blitt brutt igjennom flere steder. Herfra kom materialet til i hvert fall et dusin barrikader: planker, trillebårer, metalldunker, stålbjelker, sementblandere og mursten. Byggeplassen hadde også et pressluftbor. Studentene kunne ikke bruke det, selvfølgelig inntil en passerende byggearbeider viste dem hvordan, kanskje den første arbeideren som aktivt støttet studentene. Når veioverflaten først var blitt brutt forsynte den studentene med brostein, som snart ble satt til en rekke forskjellige bruksområder. Mange studenter ble skuffet over at arbeiderne ikke tok til gatene etter barrikadenatten, og i stedet begrenset sin solidaritet til å gå ut i en 24-timers streik, som attpåtil ble satt i gang av fagforeningsledelsen. Likevel, i demonstrasjonen som fant sted 13. mai tiårsjubileumet for De Gaulles maktovertagelse i 1958 var det antageligvis en million mennesker (men ingen kan si helt sikkert), og i den euforiske stemningen ble mange klar over massenes potensielle makt. Senere samme kveld okkuperte studentene Sorbonne, og gjorde det om til et folkeuniversitet ; til sosial eiendom, hvor alle var velkomne, og arbeidere ble aktivt oppfordret til å komme. De ønsket å avslutte universitetenes monopolisering av kunnskap, og heller spre den blant befolkningen. Det ble kontinuerlig avholdt møter om alle tenkelige temaer, de innerste gangene ble dekorert med situasjonistiske veggmalerier og slagord, på murene ble det hengt opp plakater og aviser og gårdsplassen ble fylt av boder som solgte revolusjonær litteratur av alle mulige slags varianter. Sorbonne i mai har i ettertid blitt kalt et revolusjonært apotek. Okkupasjonen ble drevet av et direktedemokratisk allmøte, men likevel var demokratiet mangelfullt: Alt dette er allerede historie 1 1 Alle øyenvitneskildringene er hentet fra Maurice Brintons Paris: May 1968 (Solidarity). net/revolt/pdf/history/paris68.html 20

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Ungarn og EU. Maktmisbruk på øverste hylle

Ungarn og EU. Maktmisbruk på øverste hylle Ungarn og EU Maktmisbruk på øverste hylle Vi har en økonomisk krise i Europa. Spania, Hellas, Italia, og Ungarn. Men Ungarn er forskjellig. Ungarn utsettes for sanksjoner og tilbake holdte midler fra EU,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad Historien om John Wesley av Bjørn Olav Hammerstad Copyright 2012 IKO-Forlaget AS, Oslo Utgitt i samarbeid med Metodistkirken i Norge Omslag: Trygve Skogrand Illustrasjon s. 119: Wesley children silhouette

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Oppgjøret med konkurranse - Del 1

Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Konkurranse og dens effekter på alt den berører er lite forstått fra et større perspektiv. Det opplagte blir så lett til det usynlige når vi har gjort oss vant med hva

Detaljer

Pål Steigan. En folkefiende

Pål Steigan. En folkefiende Pål Steigan En folkefiende Om forfatteren: Pål Steigan (f. 1949) vokste opp på Ulsrud og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han

Detaljer

Lær sjonglering med baller

Lær sjonglering med baller Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV OG REIDSLIV FOTO: ILO /. KHEMK Før rollespillet starter, skal klassen deles i 6 grupper som inntar hvert sitt perspektiv. Rollegrupper vil være arbeidstakere, arbeidsgiver, SENRIO myndigheter, forbrukere,

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEARET 2014/2015 HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2014/2015 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres?

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer