tie til sludder! Slik som det hele lå an, var

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "tie til sludder! Slik som det hele lå an, var"

Transkript

1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr.. 11, I Mandag 2. april '1951 Vårt forbund retter Stortingsmelding nr. 64, holdel~i~:g~~;~:e~o~~~~~~;s~~~me,e [J a det hle gjort kjent at Ju-. stis- og' Pditidepartementets innstilling av 8. september 1950, m.ed tilhørende bilag, angående nangrepene på rettsopp gjøret med landssvikerne», Hl. kgl. res. av samme dag var besluttet oversendt Stortinget som reise. Det var nemlig ikke vanskelig å konstatere at meldingen på dette område dels var faktisk uriktig og dels såvidt ufullsten - dig at den ga et skjevt og misvisende bilde av de virkelige forhold. Stortingsmelding, var det med en viss spenning at vårt Forhu~ds sentral.le~else gikk ti~ å l man på det rene med at påtale Slik som det hele lå an, var Orientere seg l det materiale myndighetens og Justisdeparte - som var lagt fram. Ikke bare mentets ekstraordinære skritt ved var det jo i og for seg et høyst uvanlig skritt at et helt ensidig partsinnlegg fra. påtalemyndig hetens side på denne offisiøse å gi et forlods opplegg gjennom en Stortingsmelding, forfulgte den dobbelte hensikt både å skape en utbredt publikumsopinion måte ble lagt fram for offentligheten, mot den såkalt~ opposisjon mot men det var også grunn til å nære engstelse for at hovedleverandørene til Stortingsmeldingens op pgjøret og til samme tid å sø~ ke fastslått i en offisiøs form et Ønskelig grunnlag for den fram stoff - slik tidige historiske oppfatning av disse herrers innstilling til selve Riksadvokat Aulie, okkupasjonstiden. oppgjøret tidligere hadde «verkets» ansv~rlige redaktør. Ut fra den oppgave vårt forbund gitt seg utrykk - ville by på påstander som ikke holdt for har satt seg har på en overbevisende og,helt en nærmere gransking. ugjendrivelig måte slått fast at måtte det fremstille seg som en Den engstelse som man på denne måten næret, har ikke vist seg man forstår Justisdepartemen - våket det materiale som på den påtalemyndighetens - og såvidt selvfølge at man meget nøye over ugrunnet. tets _ oppfatning av forholdets ne måten ble lagt fram for of fent Riksadvokat AndI'. Aulies spesielle side ikke holder stikk. ligheten og at man holdt det for Etter det opplegg som her var en plikt å gi sin mening til kjengjort fra de nevnte myndigheters ne såframt man fant noe som side - og på en helt ekstraordi - man antok trengte å korrigeres. nær måte _, må rettsavgjørel- Enn mere nødvendig fremstilsen ha artet seg som noe av et - Forts, side :f. - sjokk. På en utvetydig måte hadde en uhildet lagrett - bestående av 10 legmenn - dokumentert at hva en kaller <<folkets retts «Æreslønnen» følelse», i en vesentlig grad avr vek fra den oppfatning som de justi~ielle. myndigheter hadde til Nygårdsvoid og kst. riksadvokat ø. Thommessens fremstillinger faller etter sin art i to deler, en spesiell som gjelder særskilt nav-ugitte opp o - nenter mot oppgjøret, og en mere generell som behandler oppgj ørets historiske og rettslige for utsetninger og konsekvenser. Det siste kommer særlig frem i kst. riksadvokat Ø.Thommessens frem stilling. r' " "".. J", "L,.,'.! " Den dom som idesbr. (1.950 ble avsa t av Eidsivatin ordi- gjort gjeldende.,\ ER DEN IKKE F'ORMh;'I/l' WRiJ'i!J""fJI'? Konsekvensen av denne dom,. c gransking Sllne HJiIl en hørt tie til sludder! Ht' hendte i det galskapens [.: 1945, om sommeren. Daværen,", direktør for Bredtvt>it feng Sd.':'" værende sosialminister Aslaut';,.\asland, spurte en fange om <~41n kunne forklare, hvorfor s~", nge kvinner gikk inn i NS. Fa, ",' Il svarte, at det var vel av segrunn som man vanligvis glk hm i et politisk parti. <+i. svarte dirt>ktøren og la til ~.~',:tin doserendt> tone: «Det,.var for41. li.. var 1'!'o1;i;<k lirllt>rernre.,~i»,~;1 F'!ngen bari" måpte, for bun for~ ingen ting.' Der satt' dl'n ~;a1'le jomfruen» og fot'taltf', at 1an.,o og "~!lnes!{vhmcligi'!~lenln6reuer, \'8.r erotisk Wlderpm",,\" og fangen hadde vært gift,t i mange år! Jljjn logiske slutning en kan i re~e av dette f'r, at alle de kvimwl' som i k k e gikk inn i NS,~ men som sokner til andre parter, inklusiv Arbeiderpartiet inld.\lsiv frø ken Aslaug Aslan~ i k k e er I"rotlsk undt>rernæ1" F~en\'rert>nd(' Brf'dtVf'It.fangt>. tij/q?~lln: «Hvo?'dan iall'ijetden lwnne de~'7wmme på Il gi NYYf(&!.tJ.vol1 «ærr:slll'n», han som. - ette?' mitt og }r{('"~''' '"V '?!Jrdtl'f.'i't?18 '~Y'I~ - 1,a')' 81cyld ~J 'tt Zandet bzj okkupert 'og ka,~tet 'ef;. p K ER DE KLAR OVER at vi nar langt og få!' folk i hele landet i tale? HAR DE NOE PA HJERTET sa bruk våre annonsespalter 32 Øre pr. mm. Reservert plass etter avtale. Løssalgspris 2$ øre. 5. år,. Stortinget. 11 qoie åumm haben i/ehanåelt ll! Av Hroar Hovden De uhyrlige feilgrep og rettsbrudd som er begått mot en rekke personer, vil den norske stat være ansvarlig for. Og når vi er kommet så langt at folket tvinger sine statsmakter, til i disse spørsmål å oppføre seg anstendig, vil aue dis81" e-rstatningskl'!w komme på regningen, og da. kan det hende " seg at p 1 Y n d ri h g s fon d e t, som det,s opphavsmenn 1'1' Hå stolte av, kommer til å lide av galloperende tæring. (Heber) In. ORT TID ETTER GENERAL EISENHOWERS BESØK I TYSK LAND ble Alfred K r u p p og åtte av hans direktører samt en rekke andre «nazistiske krigsforbrytere» satt på frifot. Jeg finner intet å bemerke til at forskrekkelsen var stor og alm. blant våre hjemlige «demokrater», og at «Dagbladet» ble så forvirret at det sto på hodet. Det har jo i den senere tid vært temmelig mange rystelser i den leir, både «seiren» og «holdningen» begynner jo il. bli noe frynset og medtatt av tidens tann, og den søte «seiersrus» er med skam å melde på god vei til å bli en grå og angerfull bakrus. Men dem om det! Den 44-ål'ige tyske krigsindustriherre fikk ikke bare sin frihet og sine medarbeidere igjen, - han fikk også sin formue. Det dreier seg ikke om småbeløp. Engelske blad oppgir mellom f og f Altså mellom 1500 og 2500 millioner norske kroner. Det som interesserer oss er imidlertid ikke beløpets f;\tøl'relse, men de premisser formuen ble tilbakegitt på. Jeg gjengir etter et engelsk blad:. «Avgjørelsen ble kunngjort av den amerikanske høgkommissær, John M c C lo Y og øverstkommanderende for de amerikanske styrker i Europa, general Thomas Han d y. Når det gjaldt Krupps sak, uttalte McCloy: Alminnelig inndragning a.v eiendom brukes vanligvis ikke i vårt (amerikanske) rettssystem, og er i alminnelighet uforenlig (repugnant) moo amerikansk rettsbevissthet. Selv ikke med slike som har gjort seg skyldig i de avskyeligste forbrytelser, har måttet tåle inndragning av sin eiendom».. Såvidt McCloy.Som man ser faller amerikansk rettsbevissthet og vesteuropeisk (derunder norsk) rettsbevissthet sammen på. dette ~'ullkt. EUocecm.d~t st~.r i,e~dsvoll-,:grunnl<:)ven : «Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes». \ '..., : '. "..

2 ri~s~.dvok.. at ø. T. h. o.mmesse ;.r-..;k.:-f.~a..' d. e~ oppfat.nir~'g som. de s~llhng. ~ _ -,_l.,,. : _ ". jul)titielle myndigheter haddd.. p.. S frem I Den Stiftelsen dom som norsk idesbr. Okkupasjonshistorie, 1950 gjort' 2014 gjeldende. /'" -I Konsekvensen av denne dom ble avsagt av Eidsivating ordinære lagmannsrett i straffesaken nødt til å sette et endog sto!,'t må uvegerlig bli den at man blir mot majo r Langeland og direktør Bergsvik som de angivelig kalte Stortingsmelding. Har den spørsmålstegn ved hele den sa hovedskyldige innen opposisjonen raknet på vesentlige punkter, er det all grunn til å tro at hell:r ikke de Øvrige anførsler kan til legges større holdbarhet. Hylelioret stålkongen Krupp er sloppet ut fra fengslet og fått sine fabrikker og millioner tilbake. Men nå er hylekoret i full gang. Den amerikanske høykommissær arbeider nemlig på lengere sikt. Han forstår a.t Europa ikke kan forsvares uten tyskernes bistand. Og derfor gjelder det i tide å få ut igjen de som kan lede rustningsbedriftene. Vil Europa forsvare seg mot Sovjet og Den gule fare, så gjelder det å ruste i tide og gjøre det grundig, slik som bare tyskerne kan det. Det «demokrati.ske» hylekor kan nok innstilte musikken, det hjelper så allikevel ikke hva de hyler, hvis Europa skal forsvares. Tola. er det første kjennetegn, at man har en f l' i presse! Har vi det i Norge? Jeg overlater spørsmålet til deres egen besvarelse. Blir spørsmålet besvart med nei, så har De den rette forståelse; men svarer De j a, så går De med skylapper for øynene! Saken er den at vi i k k e har hatt en f l' i pre~se siden Det er den faktiske sannhet. Tola. Grunnlovens paragraf 20 Herr Harsem fortjener.alle NSfolks og frontkjemperes takk for sin betimelige oppmerksomhet på paragraf 20 i Grunnloven. Besynderlig at ikke en jurist '4'91' lengst har fremhevet dflnne 'klare og betydningsfulle bestemmelse i vår lovgivning, De dømte som nå ikke _'lider eller leser,,8. Mih> -har i herr Uarsems artil{ kei l :pr. 3 av bladet fått e~ tydelig ekse!#pel eller bevis for hvor nødvendig det er for oss å følge med i \(8. Mai». Jeg tillater meg samtidig il. eske juristers uttalelse om ikke samme paragraf vil ha konsekvenser også for Forbundet for Sosial Oppreisning var - etterat styret hadde satt seg inn i meldingens enkeltheter - av den oppfatning at det måtte bli de spesielt implisert es egen sak å svare for eller å gi tilsvar på de siktelser og tiltalebeslutnin ger som var reist mot dem. Man er kjent med at også de fleste av dem det her gjelder, har forholdt seg i samsvar hermed og gjort direkte henvendelser bl. a. til Stortinget via Justisnemnda. Hva imidlertid de mere generelle anførsler i Stortingsmeldingen an- til NY ga r o sv o I o l :~:r~:;~f::n;:~:, ~~~~ gi ~~~;g:~;~o~j~ :IgnsJ!~t.. oep:~~: (!~~n~~nn~:;kia;~~~s~:~~~~~:~a:~~~~.p~s~~~~! ',... '.... L.-... = '''''''''' '<t.'j'~1' "Ord1l1_1!.~ syii - 1'a~ l ER DEN IKKE 1<"ORMKLl' 101WLfiN? ~f~~~d'~i't-lan~etblj ';kkup'~rtrog 7cil:1- k~~kri!:~~~:i~.e~~~:;~~!r~v{lll~grunpiqy~n: «Jord~ qg-_b~os od, Det var nok mange gode høyremenn tet fdtl1et nt i forsagelse og. lidelser... Jeg siterer høgsterettsadvokat Gustav He ber: «For i formen å Som stusset nm høy'res parlamenta- ].08tet.1800 soldatenr Hl) og påfør't~: komme utenom forbudet mot å ruinere noen økonomisk hat Høgriske fø1'cr C. J. limnb7'o stille!!01".',lall landets skattebol'gez'(' en London-g;ield sterett kassert hele vår tidlige.re skadeserstatningslære og skaffet om «æreslønn» til Joh. Nygaardsvold på etpar milliarder'. livol' var df're, oss en helt ny sådan, hvis rekkevidde i dag langt fra lar seg over - angiveligvis for at han var så mo da dere kunne finne på noe så ab- skue men som vil framkalle et re t t ska o s uten like. Hvis dette skal' unngåes, blir senere medlemmer av Høgsterett nødt til helt å tilsidesette landssvikprejudikatene og kasserer disse som prejulet,i de støl'ste vallskeligheter. Meu.Jo. det hm dit spørre om, 8(i han. dikater, eller de blir nødt til å dosere, at når det gjelder spørsmål dig å rømme 1I.t av 'landet, da fan!n surd S()m å skienlw den mann,~æ,'nivar sotn.størst og Vål't folk var stil, lønll» '! londoner-oppholdet har '110 le s1!1i1cver- Det gikk fo'!' s,~g ljå den måte at.. N t 'dt f k' Il' tt t om skadeserstatning har VI l orge o VI ors Je 1ge re sys e- vet så mang en god?lol'dmann. li(tm~7'o reiste SEg og foreslo æres- mer hvorav det ene kun gjelder i landssviksaker og det annet i.. Jeg traff f07'leden en stortingsmann lønnen, men det ti" i J;; k e votert ove?' and;e erstatningssaker I så fall må de professorer som skal veilede.som var med i i'inget i de hel~tiske da- forls~aget'l akk?l:rat,z807)!.t den D«berøbm- de J'uridiske studenter under deres studium, holde særegne forelesge,; 1945, da det il,'ke var' så nøye me lye E verumsjnt '111(/,/\ en». en,e.... d' f - f k' Il 11 d det hella 'i]f, 7.' C "Jo(r:rt over! FIJ1Wå- mnger 1 lan.dssvlkju~s og ~e egjø~e o or o ors Je.en me om en ~g med formene og lovene, Ja, sch' 'dt ~ b. l' I b k f - alminnelig JUss, og vll de bh nødt til a ga temmelig dypt og grundig Grunnloven som skulle 1,æl'e folkets vl~ er el!jdg'3 ('188; "wm ros k e l,(,r l - til verks når de uttømmende skal utrede forskjellen mellom disse hjørnesten og som skulle trygge hver sag u 9 y ~:J e,,ims man 8 a ø.. d t t' l H' d 'kk d borger for vilkå1'ligheter fra de.~7df- ge kon'st'itusjollell: og parlamenf,'lri- to vidt forskjelhge ska esers a nmgs ærer. VIS eie un er-. k! ' :.,-, kj'enner den ene av dem, vil de imidlertid få den håpløse oppgave å ten de statsmakterg side, ble tråh'~:et s e ormer. forklare og begrunne at begge er riktige. Jeg tror de vil bli nødt under føtter. Men JesuittlfJYtcI/,le1,' helliger mid- til å ta et kursus hos Berggrav og av ham lære å legge dobbelt Paragraf 9'1 i s'i1l, knappe, men ty- let, heter dof. d Z'!. Il l 'k k '. TrQ om vi i },'orye heretter få'r så- bunn under sine utsagn». eige orm, s/cu e ve ~ e 'unne mtb- Hvis J'e!r hadde vært så uheldi!r å være land.ssvikminister O. C, t des S lv om man har 1)ært fern å" pass mange 1'(tkr."gyeae nordm 'm i ~ ~ y, e 'Gundersen,vilde jeg allerede straks tatt en tripp bort til kollega i London og kans7cje glemt no" (IV stortinget, \~.t skamplettene fra stor- dk' f o f b cl h morsmålet 'I tinget 1945 kan stn!1æs over 74'3d Meisdalshagen - han me penges nnet -'- or a or ere e am Jeg tillot meg å rette et no]~så nærgående spørsmål til vødkomme'!de ver /'ål' se. Vårt land og vårt folk er i lengden ikke tjent med neger,justis.,<] var t og t 1) k l.; tusj? livo,<]oln le- på «det verste». Er: vakker dag vil det bli et folkekrav at rettsstaten,gjenreises, at rettssikkerheten gjenopprettes. Den dag må man blant annet være Er pa ta lemyndblg heten bere ttblgef tb11 ao!~r~:r:~~r~e ~e~d~~rv~_bi~;~~l~~i~~~:;!t:l~~ ndr~~~f~~~~\ ~~~~ o.. I ~~~r!~fri!~~~;~;~!~t::::::s';1 :::ir::~;~e:::e? unn I a te p a ta I e a v for bryte Ise r ett e eget forgodtbefinnende? p.rter 4. mars ette spørsmål er merkelig nok nødvendig å stille i disse tider fordi en hel del mer eller mindre opplagte straffbare hand linger begått under og etter okkupasjonen av' ikke - NS-folk er påtalt samtidig som NS-folk jo er straffet og plyndret uten skånsel. Jeg skal først vise hen til endel eksempler herpå fra major Langelands bok «Dømmer ikke". 1. Rådmann Hartmann og Oslo formannskap lot i krigens første dager gjøre istand Forne bu flyplass for tyskerne, så at disse kunne bombe norske trop per og norske byer. Er dette utskrivning til sivilt arbeide, når dette skal tre istedet for militær tjenesteplikt. Mon ikke en dømt «landssviker,> med full rett ka~ hevde dette syn: «Jeg er dømt til rettighetstap og dermed skal det ha sitt forbli ven de i 10 år. Jeg mottar ingen «benådning» i noen form, og skal heller il, ke ha noen atpåstraff i form av tvungen siviltjeneste på grunn av at jeg henholder meg til grunnlovens paragraf 20.» Juristene har ordet! Avskjediget tjenestemann, landsforrederi, straffbart etter vår straffelovs 86? 2. Sør-Trøndelag fylkes celltralkomite ved ordføreren i Trondheim, Ivar Skjånes, Johan Cappelen og AudI'. Clansen lot gjøre istand for tyskerne i begynnelsen av krigen Værnes og Lade flyplasser, sa at tyskerne kunne bombe norske tropper og byer m. m. uten for Trondheim. Er dette lands forrederi straffbart etter straffelo,'ens 86? 3. Administrasjonsrådet satte i gang krigsproduksjoll for fienden i begynnelsen av krigen. Var det landsforrederi? 4. Marinens hovedverft i Hol' ten ble besluttet drevet videre under okkupasjonen bl. a. til bygging av krigsskip for fien lien. Var det landsforrederi? 5. Kongsberg Våpenfabrikk ble likeledes besluttet drevet videre under okkupasjonen til fordel for fienden. Var 'det landsiorrederi? Ingen av disse handlinger er påtalt. Det kan nevnes mange flere eksempler fra den samme bok og det henvises til den, når naturligvis unntas de tilfeller r ~:~e~i:!s~i:i~~~::;' s~:/!t~~fde~~~ ~:ed~~ii~:,ei,l~t~r utn hagelig overraskelse for ham. Eller for skattyterne. Eller for begg'e IIROAR HOVDEN som er mortifisert i Langelands saken. har ingen myndighet rett til å SD. har vi mishandlingen av sende ut en slik parole. De som NS~fanger, hvorom henvises til har gjort det har i virkeligheten Martha Steinsviks bok «Frimodi- satt igang mishandlingen og plyn ge ytringer» og de såkalte likvi- dringene av NS-folk og gjort seg deringer d.v.s. overlagte mord medskyldige i disse utskeielser. begått av hjemmefrontmenn. Or-I Det røper et ikke så lite forbrydet likvidering, som opprinnelig tersk sinnelag. Det samme kan var det bolsjevikiske uttrykk for I man si om dem, som for fullt alpolitisk mord, er nå blitt et kjært.. vor forsøkte å påvirke Nygaardsord i visse kretser også her i lan 'volds regjering til å utvise all~ det. Det bør vel også tas med NS-medlemmer, som jo er norske Nygårdsvolds, Kohts og Ljung - statsborgere, til Tyskland. bergs beedigede forklaringer i vis av forbrytelser begått av ik Skancke-saken om at de ikke hu ke NS-folk som påtalemyndig - sket kapititulasjonsdokumentet, heten har latt være å påtale. som de selv hadde påtegnet at Det i overskriften stillede spørs de hadde sett. Det kan jo være mål må selvfølgelig besvares bemulighet for at her foreligger nektende: - Påtalemyndigheten mened, som kan straffes med har ikke lov til rent vilkårlig å fengsel inntil 8 år. Som bekjent unnlate å påtale straffbare hand har Koht og Nygaardsvold utgitt linger. Det skulle også bare bøker om forskjellige ting under mangle! Ellers ville det bli den okkupasjonen, og der tatt med rene korrupsjon i rettsvesenet. - både stort og smått, som de altså Straffeprosesslovens 85 regner har husket, derimot husker de opp betingelsene for å unn 1 at e ikke kapitulasjonsdokumentet. - påtale. Dette betyr at når ingen Det høres jo rart ut. Det kan og- av disse betingelser foreligger, så være grunn til å etterforske ska l påtale skje. Med hensyn hvem der har sendt ut den retts- til de forbrytelser vi taler om stridige parole om lovløse dager rammes de ikke av noen av de etter okkupasjonen. SelvfØlgelig I betingelser som er nemnt i straffelovens 85, således heller ikke av betingelsen: «Når det antas at intet offentlig hensyn krever at den straffbare handling påtales, nemlig når særdeles lang tid er hengått siden dens forøvelse.» Offentlige hensyn krever nettopp at den slags forbrytelser påtales. Påtalemyndigheten har vært og er fremdeles forpliktet til å påtale disse forhrytelser, når det kan skaffes tiistrekkelig bevis. ForSØmmelse av denne plikt er belagt med straffe etter straffelovens 118, som lyder så: «En offentlig tjenestemann, som ved misbruk av sin stilling hindrer nogens lovlige straffefellelse eller fellelse til den forskvidte straff eller som utenfor de "i loven hjemlede tilfene eller på annen måte enn den lovhjemlede måte unnlater å forfølge ell strai bar handling, straffes med tjenestens tap eller med hefte eller fengsel inntil 3 år». Altså: den riksadvokat, statsadvokat og politimester som uten for de i loven hiemlede tilfelle unnlater å forfølge straffbare handlinger gjør seg skyldig i forbrytelse mot straffelovens 118.

3 .:. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Redaktør Artlid B. Arntzen Forretningsfører Per Kvenclbø._ Kontor: Ftøyveien 25, Kr.sWld. - Telef Redaktøren Abonnementspris kr. 16,00 pr. år.,;!,: Utgitt av lnteressentskapet 8. Mai i,j, ':illtblllandenes truendr. UVæI 1 IDAG skal vi begynne med et citat av USA.s tidligere utenriksminister Edward R. Stettinius i hans bok «Roosevelt og Russerne»: «Churchill sa at han nylig hadde lest Uavhengighetserklæringen og at han var glad for at Atlanterhavserklæringen var innlelttmet i samme bok. Statsministeren erklærte at han fremdeles var tilhenger av det som stod i den. Så ble han alvorligere og bemerket at det Var vel og bra med de fire friheter, men at den viktigste av dem var frihet for frykt. - Han sa videre at presidenten aldri hadde klarlagt for verden at hans ideal var frihet for internasjonal frykt. Det var mange land på jorden i dag, framholdt statsministeren, der folk fryktet sine egne regjeringer. Folk måtte bli fri for denne frykten, og han slutte,t dramatisk med å si: Så lenge det flyter blod i mine årer skal jeg kjempe for dette.». Ja, det er folk som frykter sine egne regjeringer og det gjelder Ikke bare den sedvanlige propagandaklisjeen om folkene øst for jernteppet, Det gjelder oss sel v - ikke bare oss som er utstøtt av samfunnet ved politisk maktbud, men like meget mannen i gaten. Det er vel og bra rent «demokratisk» sett og i kraft av hr. $ Oksviks valgmanipulasjoner, at regjeringen har flertall i stortingssalen, men den har intet flertall i folket, og misnøyen øker for hver dag som går både ute på arbeidsplassen og i de brede lag. Når den ikke kommer spontant til uttrykk, er årsaken ikke bare den talentløse opposisjon som ennå lever under fellesprogrammets kvelertak, men også frykten for å si noe. Denne frykten gjelder ikke bare utenrikspolitikken, om hvilken menigmann holdes uvitende inntil sløvhet, den gjelder også den innenrikspolitiske utvikling som nærmer seg politistaten under «velferdsstatens» maske. Denne frykten synes å være blitt noe av et internasjonalt fenomen. Således. skriver professor Ludwig von Mises i «Liberty and Western Civi Iization» følgende: «Intet intelligent menneske kan unngå å forstå at det sosialistene, kommunistene og planøkonomene har arbeidet henimot er den mest radikale avskaffelse av individets frihet og opprettelsetl aven allmektig stat.» Vi føler den allmektige stats knugende hånd over oss - ikke bare sløvende i åndslivet og det politiske liv, men også når det er tale on livets materielle behov: Hus, mat, klær og de rester av livets goder som etterkrigstiden ennå kan by på til toppskattepriser. Og ve den, som våger å gå mot forordningene. Det begynte med, at vi som tok hånd om landets styre i okkupasjonens svarte år ble brennmerket av dem, som rømte fra det hele. Det fortsatte med lovor, forordninger og restriksjoner, som mot enhver rettsfølelse i folket av ren vanvare kan gjøre annet hvert menneske til lovbryter, og det ikke bare blant dem, som står velferdsregjeringen i mot, men langt inn i A-partiets og den mektige sfinx LO's rekker. ; Det er moralsk forsumpning, det er sløvhet og tretthet i Af tenlandene. Og ingen ønsketenkning kan bringe trøst, alle lever for. dagen og stjeler seg til litt glede bak uniformitetens maske. Skulle noen våge et sprang ut av geleddene, heves velferdsstatens og planøkonomiens pekefinger truende mot den arme synder, og kollektivfanatikerens maske griner skremmende selv mot den taus tenkende. Dette' er hårde ord, men engang i mellom må de sies, så lenge det ennå finnes papir og trykksverte for anderledes tenkende. Det lj:ail. bli ve'rre senere hvis ingen sier fra, for knappheten synes å. vpkse. ikke(bare nål' det gjelder d~n for,så selvsagte f~ihet til å tenlte'og'tale, men også når det er tale om de materielle forsyninger Dette ~r ikke bare et norsk eller nordisk, men også et vesteuropeisk, ",,'h1.n.w... otn, n';l'io_ ;1..:1 "",.,. "1,.". 1:' ~,\I''':lIC''f;n'''A''C!! c:!.;øf' nøn mpk.. Den tyske politikk forekom Quisling feilaktig Nordmennene forstod ikke politiske hensikter Vi Engang vil også dissa menn få sin hi sforiske dom torkynt knuger mannen. offentliggjør.i dag Hanne" øvende: «På vegne av Uiksallvokat han har det er det ingen som vet. - Men han stilte seg som allidager -. hansil! REFLEKSJONER Il KNUT HAMSUN er av pre siden- verdig til il løs" hans skobånd. Ennå ten for den eksklusive forening Mark en gang ha!' han brakt Norges navn Twain Society utnevnt til Knight of på alle høyintellektuelles leper, og nål' var det en sterk stemning for Reins armen artikkel som han fm' opptakelse av forhandlinger med en tid siden offentliggjorde i det tyskerne. Man Ønsket en fredelig Mark 'fwain. Han er den første nord- selveste ærespresident Tl'uman gårmann som er vederfaret en slik ære. god for ham, må vel hatets og misun tyske tidsskriftet «Der Weg» som overenskomst med okkupasjonsmakten slik som man hadde fun Sveriges representant i Society var nelsen blant hans egne små landskommer ut i Bllenos Aires. net det i Danmark. Men fra de Seima Lagerløf og den finske repre- menn gi seg omsider. -- Men desssentant.er Jean Sibelius. Det kan nev- verre er det for sent til li kunne U A så den tyske okkupasjon gamle partier ble det framstillet virkelig kom S. april 1940 som om Quisling var en hindring nes, at president Truman er forenin- glede den hjemsøkte dikter. Han har flyktet den sosialdemokratiske for dette. Videre håpet den tyske gens ærespresident, og det skulle vel bare historiens dom il. fortrøste seg regjering Nygårdsvold og tok gesandt, minister Brauer på dette telle noe, når man her står overfor til, men den teller dog mere enn kongen med fra Oslo uten å gi tidspunkt ennå å komme til en en herre, som i sitt eget hjemland små menns og hysteriske kvinners forer hånet og dømt som landssviker. - dømmeise. befolkningen noensomhelst for fredelig overenskomst med kongen og den flyktede regjeringen. Den gamle dikter på Nørholmen.:... holdsregler eller gi mobiliseringsordre. I virkeligheten han blir 92 år 4. august var Overlæge Johan Seharffenberg er hadde jo denne regjeringen UNDER DISSE synlig rørt over utnevnelsen og har tross sine 82 år still going strong. selv gjort en varig møtstand umulig gjennom den plånmessige ødeleggelse av føtsvars erklærte Quisling at han ikke overfor Mark Twains forfatterskap og gens gang - og den ventes ferdig OMSTENNDIGHETER sendt tal{kebrev til foreningen idet Han arbeider på en ny bok - en han gir uttrykk for sin beundring dokumentarisk framstilling av krimidlene. Som eneste.varlige politiker ble Quislink. tilba løsning og trådte tilbake med en forfattere. En meget skrivende dame satt i dagspressen og er en årvåken ville stå i veien for en fredelig sier at denne hører til hå,ns yndlings til våren. I mens skriver han fortke i Oslo og gjorde ~ei1nom ny proklamasjon.. Samtidig ble hel' i landet hevdet i den store rusens forkjemper for sannhet og rett. I Morgenbladet 48/51 siterer han Halvdan år, at Knut Hamsun hadde levet 10 år for lenge. Man kunne være fristet Koths ønske om at Storting og Utenriksdepartement vil gi ut en fullsten til å svare, at det hadde vært bedre hun ilrke var født, for hun er ikke dig aktstykkesamling om vår utenrikspolitikk inntil 9. april 1940 under MED QUISLINGS 'filbaketreden var den siste representant for en norsk suverenitet i de besatte om råder falt ut og et vacuum var offisielt ansvar og på en slik måte / at en kan være trygg for at referatene er fullt ut korrekte. «Det samme har jeg inntrengende framholdb, sier Seharffenberg. «Men så lenge almenheten ikke reiser uimotståelige krav om full klarhet over okkupasjonens forhistorie, vil Storting og Utenriksdepartement ikke lette på sløret. Det sve n s k e utenriksdepartement har vist langt større åpenhet ved of oppstått. Utenriks embedet (det tyske) sendte da understatssekretær Habicht til Oslo for å bedørn me situasjonen. Hans innberetning i Berlin førte til, at det ble innsatt en Rikskomwissær for de fentliggjørelsen av dokumentsamlingen «Forspelet til det tyske angrepet besatte områder i Norge - Terboven. Denne forhandlet med re på. Danmark oeh Norge den 9. april presentanter for fllle de parlamen 1940». - Vi slutter oss til dette krav tariske partier som stod under og vi spør: Hvorfor nøler de? Det er Stortingspresidiet, med den nor. ikke «demokratisk:> bevisst å holde ske kirkes primas, og med HØY- folket uvitende om det som virkelig esterettsjustitiarius. hendt.e, og det er diktatur å. fordølge Etter en avstemning hvor det sannheten mot folkets ønske. Det må ble oppnådd kvalifisert flertall, være svære synder og forsømmelse!' erklærte man seg på norsk side som skal skjules og det skaper misberedt til i full utstrekning å imø- tillit og uro ute i folket. - tekomme de tyske Ønsker, isærdeleshet da å avsette kongen - Karl Renner, den nylig avdøde predanne en ny regjering og gi den- sident i Østerrike, var en mann med ne gjennom en befullmektigelses tro på livet tross alle hjemsøkeiser. anordning muligheten for å re _ Før sin død hadde han talt inn på gjere uten Storting. stålbånd en manende hilsen til sitt Terboven hadde - fordi han folk. Østerrike begynner å bli trett visste, at Quisling i sin «Nasjonal av forsøkene på å få en slutt på fire Samling» bare hadde en svak mi- maktokkupasjonen, sa han og uttalte noritet bak seg - satt seg helt en hård dom over at seierherrene hadut over ham. Ja, han hadde sogar de avslått Østerrikes anmodning om gått så viq.t som å forlange av å få delta i fre~orhandlingene og Quisling at han for å berolige over au de forberedte en tvangstrakden in~enrikspolitiske stilling tat. tvi østerrikere mister imidlertid skulle forlate landet og begi seg ikke motet. Vi likner et folk som er ""1'Y\ 'Rilr".. ø<riø.. i1'\o'øn" O';ød til I stått opp fra det døde, vi har pil. en

4 .ueu,e er narae ora, luen eugang' 1 UleUVlll HHL \.le """'''', ",g, ''''''6'"' det ennå finnes papir og trykksverte for anderledes tenkende. De~ kal'). bli verre senere hvis ingen sier fra, f~r knappheten. syne~ ~. vpkse, Stiftelsen ikk~bare norsk når Okkupasjonshistorie, det gjelder d~ 2014før.sa selv~agte frihet.bl a tenke nglale, men også når det er tale om de materielle forsynm~er Dette ~r ikke bare et norsk eller nordisk, men?gså et ~esteuropelsk i problem, og vi sier med den svenske kopperasjonen~ sjef, ~en m~.ktige direktør Albin Johannsson: «Vore rikets affare~ ~m affar, skulle jag se till att jag hadde varor - det som fanns l riksban~en vore av mindre 'bet ydelse». Men - affaren er ikke hans eller var: den er underlagt et diktatur som han~ler ut fra maktsproget: VI,alene vite. Og det skjer i vestdemokratienes navn Chr~A.: «[)ettilligger ikke oss å øke samfun.nets straff ved særaksjoner» Aftenpostens kjente og frykte- nuftige standpunkt å.f~lge Nor: cl 'ortsredaktør P. Chr. A n- ges Idrettsforbunds ImJe som l e sp dag er samfunnets. Men hvorleder sen har overvært skøyte- des praktiseres herr Andersens tinget rå.itillehammer og kom- lære når det gjelder hans eg et menterer dette i en stor, ledende forbund, nemlig Norsk Presseforartikkel på bladets sportsside for bund, hvor han, som kje";t er en mandag morgen 5. mars toneangivende forgrunnsfigur.. Herr Andersens forbund har Her skriver h~n bl. a. o~drett sitt eget syn på denne side av (uthevels:r er gjort av oss);. landssvikoppgjøret og har valgt.~den sakalte?hodt~saken ~lkk å følge sine egne linjer på tvers Sl~ parlamentariske,ildprøve I?å av samfunnets. Man har funnet ~ll1eha~mer.. ~et v~r ø~ens!rnlig at det nettopp tilligger dette for Ikke ga!t så lite aglt.asjon l d~n bund å øke samfunnets straff ved påforh.and, og sakt l rettfe~dlg- særaksjoner i form av boikott av hetens mteresse, f~a.begge sider. tidligere pressemenn som er blitt Forbundsstyrets ImJe var den rammet av oppgjøret. samme som. Norges Idrettsfor- En pressemann som har sonet b,:n~s og som Id~g er sai?funne~s den av samfunnets lovlige døm VI s:"al føre de villedte tilbake til mende myndigheter idømte straff samfunnsopp~avene. De r~gler og altså har oppgjort sin brøde, samfunnet st~ller opp, skal VI. føi- vil når han er vendt tilbake til geo Den straff samf~nnet ~ar Ilagt samfunnet, oppdage at en privat d;ll.e";kelte lovo~eltredel,.ta.r og- forening har dekretert at straffen?a VI hl e~terretnmg. Det tilligger tvertimot skal utvides og føres Ikke o~s a øke denne straff ved videre i form av (livsvarig?) utesæraksjone~. En del av. skøytelø- lukkeise fra enhver arbeidsrnuperne har Ikke denne SIde av sa- lighet innen hans eget yrke, Det k;n klart for seg. De overser og- sitter i dag mang en tidligere sa at samfunn:ts.lo~overtredere pressemann rundt i landet, fylt har ~ruk for.var tilgivelse, og. at av fortvilelse og Økonomiske beetsllkt syn l det lange l,øp slk- kymringer for sine pårørende og ke~t kom~er sa~funnet.til gode. seg selv, kanskje også tynget av Et pa!. av vare skøy!eløpere sykdom, men hans gamle yrke h.ar hatt SItt eget sy~ pa denne er stengt for ham. Og å få noe SIde a~ la~dssv~lwppgjøre~?g ha:' annet å gjøre vil i de fleste tilvalgt a fø.1g e sme eg~e l~njer pa feller være vanskelig, for ikke å tvers av ldrettsorgalllsasjon:n»., si umulig.,herr Andersen har altsa pa På Lillehammer preker herr LIllehammer valgt det meget for- Andersen samfunnets linje, når det gjelder skøyteløpere. Men i Oslo forbeholder han seg å ha sitt eget syn og.å følge en linje sagt! som går på tvers av samfunnets, ~ når det gjelder tidligere kol- _ Litt mere politi hvert år, Litt leger, Da forbeholder han seg rett til å øke samfunnet::; straff flere paragrafer hvert år, som ingen ved særaksjoner. Det er i sanndjevel kan finne ut av. Et par nye het forskjell på kong Peder og monopoler hvert' år. Et dusin nye Jørgen skøyteløper!. love hvert år. Litt flere pinner i Det er på tide at det kommer en prinsipiell rettsavgjørelse av hjulet for en mann med talent og hvorvidt presseforbundets boikottbeslutning er lovlig eller ik- initiativ. Litt mere bureaukrati hvert åt. ke. X2. Det er Sigurd Hoel:. \ Advoitat Anlloons' Schjødt. lil>rn 'utøvende: «På vegne av - -- f--:- nor He]; DaK seg - sau seg nen I "11 l1.. ru uum over ~{, selernerrene uaaut over ham. Ja, han hadde sogar de avslått østerrlkes anmodning om gått så vidt som å forlange av å få delta i fredsforhand~ingene,og, 'Quisling at' han for å berolige over at de forberedte en tvangstrak- Uiksadvokat Arnt.zen. -'- 11, ordan den in~enrikspolitiske stilling tat. -l<vl østerrikere mister imidlertid han har det er det mgen, som ve~.:: skulle forlate landet og begi seg ikke motet. Vi likner et folk som er Men han stilte seg som.tnldager. som R'k l sregjermgens.. gjes. t t'l stått opp fra det døde, vi har på en l T kl d På d tt t d' mirakuløs måte reist oss av krigens Kringkastin.gen kjent. at han I forvaltningsoppgavene i de be- ~s an.. e. esa lum grep ruiner, vi tror på livet og er forvisset hadde dannet sin regj'el'ing for satte deler av landet 'overtatt av HItler personlig Inn. o mat menneskeligheten skal finne vei å kunne repr~sentere de, nor- et administrasjonsråd, som ble SA BLE TERBOVEN ut av den nåværende forvirring og ske s.::lvstendighet ove~f~r ok-.., tt v ikke parti politi- HENVIST oppnå en rettferdig og varig fred». kupasjonsmakten og pa denne sammensa. a a ed d l Gode ord og varme ord av den gamle måten sikr. e kontinuiteten i ske personlig. heter. Ved denne til å 'danne regjering.m eta- 7; k IQ' l' t' t O o herre som ofret hele sitt liv for lanstatens styre. overtak. elsen holdt formannen e se av UIS mgpar le.gsa høyesterettsjustitiarius. Paal d e t var St or t mgsrepresen t an t s k a dets framtid og helse. Mtttte han bare FORELØBIG BLE DET Berg en tale, der han uttrykke~ig pet beredt til. Når denne regje få rett! MED DENNE takl:<:et Quisling for hans "patrlo- ringsdannelsen tilslutt likevel ik KRINGKASTINGS-. tiske og uegennyttige handle- ke lyktes, så lå det i personlige MEDDELELSE sett». Regjeringen Nygårdsvold uoverensstemmelser mellom inte På den ene side Ønsket. den derimot viste ingen vilje til for- resserte nor~me";n, og i at de iktyske Øverstbefalende gerteral- handling, idet de stolte på den ke kunne bh emge o.m. besetteloberst v. Falkenhorst ingen; poli- engelske våpenhjelps virksom- sen aven enkelt mmisterplass, tiske eksperimenter, mens det het, og kongen vegret seg ved å.etterat man var. kommet over~ns ennå ble kjempet 50 krp. fra anerkjenne det omtalte Admini-\l alle a~dre saklige og personlige Oslo. På den annen side v.r de strasjonsråds legalitet. Kamp- spørsmal. viktigste punkter i landet allere- handlingene gikk sin gang til de I. Dermed brøt Terboven for~and de besatt, og regjeringen, Ny- britiske tropper flyktet og regje- hngene med de no:ske partien~, gårdsvold avskåret fra en rak- ringen Nygårdsvold tok igjen men det kom dog Ikke straks bl tisk utøvelse av regjering ak- kongen med seg og flyktet ut aven regjering Quislin~, men Reichs ten. Og i de gamle partik tser landet. - Fortsettes s~de 4 - Israel har også laget en Finn Hodtdemonstrasjon. Under verdensmesterskapet i bordtennis i Wien nektet det israelittiske hold å stille opp til kamp mot Egypt. Det er de stadige rivninger mellom de to nasjoner som er årsaken og da kommer ikke selv den sportslige veddekamp på ta~le. Det internasjonale bordtennisforbund har tatt saken opp, men Israel er steil og hård og ennå har vi ikke hørt om noen forsoning selv i bordtennis. Kanskje dette er noe for Trygve Lie? I. DPA står i nær forbindelse med med titoister og understøttes av..,.' se, som disponerer over en sterkt mania. vepnet organisasjon. Denne hol~ Selv i de baltiske land, som er Undergrtt,"" 11llsbeve!!e J se der til i de nesten utilgjengelige herjet så grundig av russerne,, L/ Tatrafjellene og har våpen fra finnes det undergrunnsbevegelbal e.. rntepp et r. '... den annen verdenskrig. Befolk - ser. Lettland går her i spissen U k k 'kk i -- den polske undergrunnsbevegel- de jugoslaviske mindretall i RoffJnl'i SrOfll r 1 "'I \. r., er sabotagevirksomheten som opp mot MVD-leirer. 50 km. fra Riga ningen omkring sørger for mat og siden juni i fjor har partisaner r I og klær til dens medlemmer. Det ne foretatt tre kraftige angrep tar tiden og den rettes først og ble en slik leir Ødelagt og de fle- Il en som søker seg fram,:.. på I gripende trus::el mot kommunis - fremst mot trafikkforbinnelsene. ste' av soldatene drept. kortbølgen, kan tid om ailpen men. Også i de andre land bak Det kommer ofte til blodige sam Dette er bare spredte beretninpå 42 meterbåndet høre en frihets jernteppet syder og koker det, benstøt med kommunistenes trop ger om frihesbevegelsen bak jern sender fra Wien. Den, taler ~'for slik at sovjetmyndighetene har peforband og politiet. teppet. Det meste holdes hemmeden tsjekkoslovakiske un~r - rr.åttet erkjenne at de eksisterer DPA samarbeider også med de lig av lett forklarlige årsaker og grundsbevegelse, som for ti~en som «banditter, terrorister og ska ungarske partisaner som er i virk russerne på sin' side vil helst ikgjør seg sterkest og mest vtrk -I delige elementer». I Ukraine og somhet i alle deler av landet. -- ke ha noe snakk om det som skjer somt gjeldende i SlovakieL.pen Hvite-Ru~sland er en ny frihets- Disse har for det meste russiske Det sikreste er JO å holde befolkstørste av disse kommunistfidndt I sender dukket opp og den preker våpen og er delt opp i mindre av ningen mest mulig uvitende om lig~ organisasjoner er "l?en h\qite I åp2~t opprør. Den ukrainsk~ fri- ~eiit1g~r, som. fo.retar ang~ep på frihetsbevegelsene og deres omleglon», som etter alt a dømme hetsdevegelse D~A (Dkramsk~ I iorsynmgs~e.ntra: kommumkas~o- fang. Det forhindrer ikke at behar medlemmer langt inne i l{om Povstanska ArmlJa) opererer l nei' og politistasjoner. En russisk folkningen ad uransakelige veier munistpartiet og departementene Ukraine og Karpato Ukraine. - militærleir i Villany ble for noen får underretning og slutter mere Dette fremgår av den kjennsgjer Den teller i alt ca. 200,000 mann tid siden.overfalt. To vakter ble og mere opp om frihetskjemperne ning at mange frihetskjeml~ere og ble inntil våren 1950 ledet av drept og flere hundrede rifler og Store kommunistiske avdelinger får advarsel av "Den hvite le - general Taras Cuprinka, som ble maskingevær med ammunisjon er overalt satt inn sammen med gion» like før de skal arresteres drept i nærkamp av russiske sol- ble tatt som bytte. Etter dette politi og et nett av ~pioner, men av politiet og således får sjanse date!', da hans hovedkvarter ble overfall Cirresterte politiet over det synes ikke å hjelpe. En antil å flykte:. Legionen har, fodel- overfalt av sikkerhetspolitiet og 200 mennesker for å få opplysnin nen tale er det at man ikke må ler Den frie tsjekkiske inforrha- avdelinger av den røde hær. Hans ger om partisanerne, men det re- hengi seg til ØnskedrØmmer. - sjonstjeneste, gjentatte ganger an etterfølger er oberst Vasil Koval sulterte ikke i noe. Befolkningen Makthaverne kontrollerer alle grepet kommunikasjonene i $0- og under hans ledelse fortsetter var taus, for den hadde sine egne I kommunikasjoner og har så å si vakiet og nevner forøvrig sbm I kampen med uforminsket styrke. sønn. er i partisanernes rekker. ubegrensede midler å ta av, mens største bedrift brannen i oljekil- En DPA-avdeling overfalt for Også i Romania kjemper par- frihetskjemperne er henvist til dene ved Malacky i fjor i august. kort tid siden statspolitiet MVD's tisaner - anslagsvis ca. 60,000' selv å skaffe seg det meste i ly Brannen forårsaket forvirring bl hovedkvarter i Mukacevo og og de har i den senere tid fore! av befolkningens velvilje 0g taus de kommunistiske makthavere og drepte bl. a. to høyere russiske tatt en rekke sabotagehandlinger I het. Under en ny krig vil frihets var et alvorlig slag mot oljeleve- offiserer samtidig som den erob- uten at politiet har klart å splitte : ~jemperne kunne telles med, og ransene til Sovjet. Legionen ef, ret en menge automatiske våpen. dem. Hovedstyrken skal ligge i. Imens lever de i håpet om at det godt organisert og den vokser fra Samme natt satte DPA ild på olje Bukovina hvorfra den har kon- skal skje ett eller annet uberegnet dag til dag... raffinaderiet i Mukacevo og takt med DPA, men det finnes og uventet, som kan løsne lavinen Det er imidlertid ikke bare i sprengte jernbanebroen i Podgori også avdelinger i Banatet og an- og bringe den frihet som så man Tsjekkoslovaki~t at frihetsbeve - any i luften, mens et russisk mili dre områder ved den jugoslavi- ge lengter etter. gelsene er en stadig mere oms eg- I tærtog passerte. ske grense, og disse samarbeider i

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 Innhold Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 DEL 1 1940 - samarbeid framfor alt 21 Norge i krig 23 En uforberedt regjering 24 Ro og orden i besatte områder 27 Høyesteretts

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

7. søndag i treenighetstiden, 2015

7. søndag i treenighetstiden, 2015 7. søndag i treenighetstiden, 2015 En mann sa en gang: «Noen mennesker er så ensomme at de ringer til kontofonen tre ganger om dagen bare for å høre en stemme som snakker til dem!» Dette er noen år siden,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Anstendig ARBEIDSLIV

Anstendig ARBEIDSLIV Sanghefte Anstendig ARBEIDSLIV Sanghefte Norsk Arbeidsmandsforbunds 37. ordinære landsmøte 10.-14. mai 2011 2 Frihetens Forpost Tekst: Arne Paasche Aasen Mel.: Jolly Kramer Johansen Ser du byen og hjembygdas

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906)

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) Saken er den, ser dere, at den sterkeste man i verden, det er han som står mest alene. (T.S.). Det må rygges ved den fabelen om de styrendes

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer