:: Forord. Årsrapporteringen fra SØIR for 2008 presenteres i 2 deler.

Transkript

1

2 :: Forord 2 Årsrapporteringen fra SØIR for 2008 presenteres i 2 deler. Del 1 er selskapets formelle årsmelding i henhold til de krav som regnskapsloven stiller. Hovedpunktene i årsmelding er: Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljø og personale Likestilling Miljøpåvirkninger Forskning og utvikling Økonomi Fremtidig utvikling Finansiell risiko Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet Del 2 av årsrapporteringen er en redegjørelse til eierne (kommunene), myndigheter, samarbeidpartnere og andre interesserte om SØIRs virksomhet, målsettinger og strategier. Her presenteres også de konkrete resultatene som er oppnådd siste år. Denne delen inneholder også statistikk og tabeller som viser utviklingen når det gjelder abonnenter, avfallsgebyrer, kostnadsfordeling, avfallsmengder, avfallssortering og gjenvinning. Årsrapporten i sin helhet er trykket opp i et begrenset opplag og distribuert til eierne, myndigheter og samarbeidspartnere. Den er også lagt ut på vår hjemmeside

3 Del 1 :: KOMMENTARER FRA STYRELEDER Avfall er en av vår tids store miljøutfordringer. Søppelberget vokser år for år. Vår sterke velstandsvekst og gode økonomi har bidratt til denne utviklinga. At vi i Norge har en sterkere økonomisk vekst enn i de fleste andre land, gjør også at vi produserer mest avfall. I 2007 utgjorde avfallsmengden fra husholdninger, næringsliv og offentlige kontorer 824 kg. per innbygger i Norge. Til sammenlikning ble det produsert 522 kg. avfall per innbygger i EU. Av den totale avfallsmengden per innbygger i Norge kommer 427 kg. fra husholdningene. Avfallsmengden har økt i alle år etter krigen. I 1992 kom 237 kg avfall per innbygger fra husholdningene. Dette betyr at norske husstander leverer fra seg nesten dobbelt så mye avfall i dag som i Lenger bak i årsrapporten kan en se hvordan avfallsutviklinga har vært i våre tre kommuner. Det som er å glede seg over er at stadig mer av avfallet blir resirkulert. Søppel er ikke bare søppel, men en viktig ressurs som det gjelder å utnytte på en god måte. I Norge resirkuleres 70 % av avfallet! Stortinget har vedtatt at det ikke er lov å deponere nedbrytbart avfall etter 1. juli Dette betyr at alt nedbrytbart avfall må gjenvinnes! I august 2008 vedtok styret i SØIR at vi skal sortere og resirkulere plast. På grunn av andre presserende oppgaver har vi ikke kommet skikkelig i gang med dette ennå, men vi er innstilt at dette skal være en prioritert oppgave i 2009/10. Ekspertene regner med at 75 % av all plast kan gjenvinnes. Plasten utgjør en stor andel av det avfallet vi fyller restavfallsdunkene med. Som kjent produseres plast av olje en ressurs som forurenser og ikke er fornybar. Gjenvinning av plast er derfor et særlig viktig miljøtiltak. I vårt distrikt har vi svært mange hytter og fritidshus. Trysil er en av landets største hyttekommuner. Som en vil se av tabellen lenger bak i heftet, økte avfallet fra hytter og fritidshus med om lag 20 % fra 2007 til 2008! Det er flere grunner til dette. Kanskje brukes hyttene mer enn før; det bygges flere hytter og vi ser også at fastboende misbruker renovasjonsordningen som er ment for hyttefolket. Nå utgjør avfallet fra hyttene bare en brøkdel av den totale avfallsmengden. Til nå har det ikke vært krav om sortering av hytteavfallet, men med flere hytter, strengere krav til økt gjenvinning osv., regner vi med å måtte ha en annen form for hytterenovasjon i framtida. I en lang periode har Hera Vekst hatt store problemer med lukt fra komposterings- og biogassanlegget. I det siste har lukta blitt betraktelig redusert. Det er vårt håp at vi nå nærmer oss en god løsning både for Hera Vekst og innbyggerne. I løpet av 2008 har styret og administrasjonen i SØIR arbeidet mye med dette problemet og vært i tett dialog med Hera Vekst og ekstern ekspertise. Sjøl om det er Hera Vekst AS som har konsesjon og det formelle ansvaret for drifta av anlegget, har vi sett det som nødvendig å engasjere oss utover det som er vanlig for en utleier. Arbeidet med oppfølginga av Hera Vekst har dessverre tatt så mye tid at dette har gått ut over det som er SØIRs egentlige oppgaver. Dette har bl.a. ført til at vi har måttet utsette innsamling og resirkulering av plast. SØIR kan glede seg over å ha et serviceinnstilt personale som gjør en stor innsats i det daglige arbeidet. De gode resultatene vi har oppnådd siste året, skyldes ikke minst at det har vært utført en svært god jobb i alle ledd. Bedriften har et meget lavt sjukefravær noe som tilsier at folk trives på arbeidsplassen sin. Steinar Sætervadet styreleder 3

4 :: ÅRSMELDING OM VIRKSOMHETEN Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap SØIR IKS eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune. SØIR`s formål i henhold til selskapsavtalens 3 er om følger: Selskapet skal løse deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. SØIR IKS skal herunder være et selskap med høy kompetanse og skal til en enhver tid være pådriver og utvikler av gode og samfunnsansvarlige løsninger. Kommunene har plikt til å levere alt husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for husholdningsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Selskapet skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal verdiskapning. Selskapet kan også utføre andre oppgaver for sine eiere innenfor fagområdene renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder og interkommunal kompetanse. Selskapet kan også inngå avtaler med en eller flere av deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. Selskapet skal tilby sine tjenester innenfor avfall og gjenvinning mot næringslivet innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, av datterselskaper, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter. Selskapet skal herunder søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale selskaper, myndigheter og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. SØIR IKS kan eie deler av selskap innenfor de generelle rammer som gjelder.

5 :: ÅRSmelding 2008 SELSKAPETS STYRENDE ORGANER OG ANSATTE Representantskapet i SØIR 2008: Ordfører Terje Røe, leder, Elverum kommune Kommunestyremedlem Marit Nyhuus, nestleder, Trysil kommune Kommunestyremedlem Jørn Øversveen, Elverum kommune Kommunestyremedlem Line Margrete Rustad, Elverum kommune Ordfører Ole Martin Norderhaug, Trysil kommune Kommunestyremedlem Tore Karlsen Starberg, Trysil kommune Ordfører Ole Gustav Narud, Åmot kommune Kommunestyremedlem Øystein Håkonsløkken, Åmot kommune Kommunestyremedlem Helene Dambuen, Åmot kommune Styret i SØIR 2008: Gerd Elise Storvik, leder, fram til Steinar Sætervadet, leder, fra Willy Olsen, nestleder, fram til Randi Sætre, nestleder, fra Wenche I.S. Høye, styremedlem fram til Siv Elin Lundquist, styremedlem, fra Jørn Øversveen, styremedlem fram til Jan Inge Røe, styremedlem, fra Randi Sætre, styremedlem fram til Tore Haugen, styremedlem, fra Det er i løpet av året avholdt 9 styremøter, hvorav ett i kombinasjon med styreseminar. Styret har behandlet 31 saker. Fast ansatte i SØIR 2008: Administrasjon: Stig Ola Johansen, driftsleder Bjørg Solvor Olsen, saksbehandler øk./adm. Inger Senderud, saksbehandler abonnement, fram til Nina Gudbrandsen, sekretær fra Sigurd Skotte, daglig leder Drift: Tore Farberg, arbeidsleder, Hornmoen gj.v.st Frode Pedersen, fagarbeider, Hornmoen gj.v.st Halvard Uthuus, fagarbeider, Hornmoen gj.v.st Trond Lagerløv, fagarbeider, Hornmoen gj.v.st Torgrim Diseth, fagarbeider, Hornmoen gj.v.st Stig Regnåsen, fagarbeider 85%, Mosanden gj.v.st Aud Kroken Hagen, fagarbeider 45%, Haugedalen gj.v.st fram til Johnny Martinsen, fagarbeider 70%, Mosanden gj.v.st. Ole Torstein Hubrev, fagarbeider, Haugedalen gj.v.st. fra Midlertidig ansatte i SØIR 2008: Drift: Ole Torstein Hubred, servicemedarbeider, fram til Representantskapet har avholdt 7 møter og har behandlet 18 saker. Marianne Synstad, sekretær fram til og saksbehandler fra

6 :: ÅRSMELDING ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Generelt om arbeidsmiljø: HMS er et prioritert område og inngår som et kontinuerlig forbedringsarbeid i SØIR. Gjennom faste driftsmøter/ kontormøter er det lagt til rette for at de ansatte aktivt kan være med i utviklingen med sikte på å skape en trygg og god arbeidsplass. SØIR er medlem av bedriftshelsetjenesten hos Medi3. Ansatte ved gjenvinningsstasjonene har helseundersøkelse hvert 2. år. Administrativt personale er også tilknyttet bedriftshelsetjeneste. SØIR har inngått avtale med et treningsstudio og alle ansatte som ønsker det blir sponset med 40% gjennom avtale om fast treningstid. Andre og tilsvarende fysiske/helsebringende aktiviteter sponses tilsvarende. Administrasjonen er lokalisert i moderne lokaler i St. Olavsgt. 8. Arbeidsmiljøet i SØIR vurderes som godt. Sykefravær: Sykefraværet i 2008 var på 51 dagsverk. Dette utgjør ca 1,7% av totale dagsverk og tilsvarer 0,22 årsverk. 22 dagsverk er knyttet til sykemeldinger utover 3 dagers sammenhengende fravær. I tillegg er det registrert 8 dagsverk fravær med lønn knyttet til barns sykdom. Skader og ulykker: Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2008 som har resultert i materielle skader eller personskader. LIKESTILLING Selskapets styre består av 2 kvinner og 3 menn. Ifølge Lov om Interkommunale Selskaper skal styre i et IKS med 5 medlemmer kjønnsmessig fordeles 2 3. Lovens bokstav er dermed oppfylt. Etter styrets oppfatning råder det full likestilling mellom kvinner og menn i SØIR. Det forekommer ikke forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Styret er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling. Det er ikke registrert spesielle saker eller problemstillinger knyttet til likestilling i 2008.

7 :: ÅRSMELDING 2008 MILJØPÅVIRKNINGER Råvarebruk og energi: Med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m. I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIR`s drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi. Utslipp til luft (inklusive støy og støv): Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om lukt, støv- eller støyplager fra SØIRs gjenvinningsstasjoner verken i Elverum, Trysil eller Åmot. Elverum kommune har selv ansvaret for eventuell metangassutslipp fra det nedlagte deponiet på Hornmoen samt ansvar for etterdrift og oppfølging. Slamlagunene som ligger på Hornmoen er også Elverum kommunes ansvar. Utslipp til vann: Det er ikke registrert utslipp til vann fra SØIRs virksomhet. Avfall/farlig avfall: Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av farlig avfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av farlig avfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. Transport: SØIR IKS har ingen egen aktivitet knyttet til transport. Slike tjenester leies inn. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser. FORSKNING OG UTVIKLING Selskapet har ikke drevet forskning og utvikling i

8 :: årsmelding ØKONOMI Resultatregnskapet viser et overskudd på kr ,- før skatt. Sum driftsinntekter utgjør kr ,- Driftsresultatet utgjør kr ,- Selskapets egenkapital er på kr ,- hvorav 1 mill. kroner er innskutt kapital fra eierne. Egenkapitalen utgjør pr ,9 % av totalkapitalen. FRAMTIDIG UTVIKLING omorganiserte SØIR IKS sin virksomhet. Det er opprettet 2 datterselskaper henholdsvis SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS. Formålet med denne omorganiseringen er: å etablere et klart skille mellom tjenesteproduksjon og forretningsdrift ivareta behovet for offentlig styring med fokus på samfunnsansvar legge grunnlag for å ta større del i verdiskapningen og derigjennom kanalisere verdiskapning tilbake til kommunene/eierne ivareta behovet for kvalitativt godt tjenestetilbud og markedskonkurranse ivareta og utvikle interkommunal kompetanse sørge for forsvarlig risiko-håndtering m.h.t. finansiering og eierskap Gjennom ny organisering har eierne lagt vesentlig vekt på samfunnsansvarlighet i videre utvikling av selskapet. SØIR IKS sin rolle i ny organisering er primært overordnet i forhold til å administrere og betjene datterselskapene. Selskapets økonomi er i stor grad avhengig av leieinntektene fra Hera Vekst AS. Hera Vekst AS sin leiekostnad knyttet til komposteringsanlegget skal dekke SØIRs gjeldsforpliktelser knyttet til komposteringsanlegget. Det har gjennom 2008 vært knyttet usikkerhet til Hera Vekst AS sin framtid ved at Fylkesmannen i Hedmark før jul 2007 varslet at utslippstillatelsen ble trukket tilbake fra Denne avgjørelsen ble anket av Hera Vekst AS, og endelig svar fra Statens Forurensningstilsyn forelå Dette svaret ga Hera Vekst delvis medhold i sin klage og selskapet har derfor beholdt sin utslippstillatelse, dog med krav om å få på plass ytterligere luktbegrensende tiltak. Disse tiltakene kan medføre ytterligere investeringsbehov fra SØIR s side. FINANSIELL RISIKO SØIR IKS sine inntekter er i 2008 knyttet til utleie av anlegg og salg av tjenester til datterselskapene, og utleie av anlegg til Hera Vekst AS. Det er utgiftsført tap på krav i 2008 på kr ,- Det er ingen valutarisiko knyttet til SØIRs finansielle aktiviteter. I forhold til renterisiko har selskapet rentebærende gjeld med både fast (Swap-rente) og flytende (3 mnd Nibor) rentesats. Fordelingen av samlet gjeld pr er ca 64 % i fastrenteavtale og 36 % i flytende rente. Selskapet er således delvis eksponert for endringer i kortsiktige renter. For komposteringsanlegget alene er andelen gjeld med faste renter på ca 68%. I samarbeid med GIR IKS har styret foretatt en risikovurdering når det gjelder våre eierandeler og utestående fordringer i Hera Vekst AS. Bakgrunnen for denne vurderinga er at Hera Vekst har hatt relativt store underskudd helt fra starten og til og med driftåret Siste driftsår viste et underskudd på ca. 3,6 mill. kr. De store underskudda har medført at Hera Vekst AS har hatt betalingsvansker. Opp i gjennom åra har det vært nødvendig med aksjeemisjoner, ansvarlige lån og betalingsutsettelser fra eierne. Per er SØIR IKS følgende eierandel, ansvarlige lån og betalingsutsettelse i Hera Vekst AS: Aksjer Betalingsutsettelse Ansvarlig lån Sum

9 :: ÅRSMELDING 2008 For GIR IKS er forholdet det samme. Styret i Hera Vekst AS ønsker at betalingsutsettelsen på 1,4 mill. kr. skal omgjøres til et ansvarlig lån, og at det ansvarlige lånet på 0,5 mill. kr. skal omgjøres til aksjekapital. Styret vil framlegge dette ønsket som en egen sak for representantskapet. Hera Vekst har arbeidet intenst i lang tid for å rette opp drifta og få økonomien i balanse. Dette ser det nå ut til at de har lykkes med. Det er utarbeidet et langtidsbudsjett fram til og med Dette viser et overskudd per år på drøyt 1,5 mill. kr. Også i 2009 er det regnet med et overskudd i denne størrelsesorden. Selskapet har også utarbeidet et likviditetsbudsjett for den samme perioden. Overskuddene på drifta samt salg av anleggsmidler vil gi en viss bedring av likviditeten. Det er framlagt et regnskap for 1. kvartal 2009 som viser et overskudd på om lag kr Om selskapet når målet om et overskudd på vel 1,5 mill. kr. allerede i 2009 er vi imidlertid usikre på. Dette vil bl.a. avhenge av om man får bukt med luktproblematikken slik at en unngår ytterligere pålegg fra SFT. Det er dessuten en rekke andre forhold som må forbedres før drifta har blitt stabilisert. Sjøl om situasjonen fremdeles er noe usikker, mener styret at det er grunn til å tro at vi unngår et nytt underskudd i Usikkerheten er allikevel så vidt stor at vi for å være på den sikre siden ønsker å foreta en regnskapsmessig avskriving av betalingsutsettelsen på 1, 4 mill. kr. til 0.9 mill. kr. I samsvar med god regnskapsskikk og med intensjonene i regnskapsloven mener styret det er nødvendig at vi foretar ei slik avskrivning av vår utestående fordring. Dette medfører imidlertid ikke at vårt krav på Hera Vekst AS reduseres tilsvarende. FORTSATT DRIFT Forutsetningen om fortsatt drift er til stede. RESULTATDISPONERING Styret foreslår at overskuddet etter skatt på kr ,- avsettes som fri egenkapital til framtidig bruk til nye investeringer, dekke opp eventuelle underskudd eller andre formål. 9 Elverum, den Steinar Sætervadet styreleder Randi Sætre nestleder Tore Haugen styremedlem Jan Inge Røe styremedlem Robert Aker varamedlem Sigurd Skotte daglig leder

10 :: årsregnskapet 2008 Resultatregnskap Note Budsjett Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Disponering av årsresultatet Annen egenkapital SUM DISPONERING

11 Balanseregnskapet Egenkapital og gjeld :: årsregnskapet 2008 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Note EGENKAPITAL Note Innskutt egenkapital Innskuddskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Elverum, den Steinar Sætervadet styreleder Randi Sætre nestleder Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Investering i aksjer og andeler Langsiktig fordring Sum finansielle anleggsmidler GJELD Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5, Sum annen langsiktig gjeld Jan Inge Røe styremedlem 11 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Fordring på foretak i samme konsern Andre fordringer Sum fordringer Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til tilknyttet selskap Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Tore Haugen styremedlem Robert Aker varamedlem for Siv ElinLundquist Bankinnskudd, kontanter og lignende SUM EGENKAPITAL OG GJELD Sigurd Skotte daglig leder Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

12 :: NOTER 12 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak i Norge gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Lånegjeld og bankinnskudd har tidligere vært presentert brutto. Det vil si at lånegjeld ihht til låneramme og forskjellen mellom faktisk gjeld og ramme har vært presentert som likvider. Prinsippet er i 2007 endret og gjeld presenteres nå ihht faktisk lånegjeld. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes levetid. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Utsatt skatt beregnes i tråd med foreløpig regnskapsstandard for resultatskatt. Netto utsatt skattefordel balanseføres i tråd med foreløpig regnskapsstandard for små foretak. Årets skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skattefordel. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Fordelt Søir Husholdning AS og Søir Næring AS Sum lønnskostnader Antall årsverk Daglig Godtgjørelser (i kroner) leder Styret Lønn Annen godtgjørelse Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2008 utgjør kr herav bistand kr Obligatorisk tjenestepensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om Obligatorisk Tjeneste Pensjon. Selskapet har etablert pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som oppfyller kravene etter denne loven. Note 3 - Varige driftsmidler Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler 0 0 Sum anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær

13 :: noter Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Eierandel Anskaffelses- Bokført Års- Balanseført- Anleggsmidler: kost egenkapital resultat verdi SØIR Husholdning AS 100,0% SØIR Næring AS 100,0% Hera Vekst AS 25,0 % Rekom AS 4,3 % Sum anleggsmidler Søir Husholdning AS har tapt egenkapital i henhold til aksjeloven 3 5 og styret har iverksatt tiltak for å rette på dette og SØIR IKS har derfor ytet et ansvarlig lån kr Vi viser til omtale i styrets årsberetning for Søir Husholdning AS. I tillegg er det ytet et ansvarlig lån på kr til Hera Vekst AS fra SHA Drift AS som er overført til SØIR IKS i forbindelse med avvikling av SHA Drift AS. Note 5 - Gjeld Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner Note 6 - Egenkapital og eierstruktur Innskuddshavere i SØIR pr var: Innskudds- Stemme kapital Eierandel andel Elverum Kommune % 60 % Trysil Kommune % 25 % Åmot Kommune % 15 % Sum % 100 % Note 7 - Pantstillelser Bokført gjeld som er er sikret ved pant ol.: Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar Sum bokført verdi eiendeler Note 8 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 9 - Mellomværende med tilknyttet selskap og selskap i samme konsern Kundefordringer internt Søir Husholdning AS Søir Næring AS Andre fordringer internt Søir Husholdning AS Søir Næring AS Sum mellomværende Gjeld til tilknyttet selskap utgjør kr i 2007 som er til SHA-Drift AS. Note 10 - Investering og finansiering Note 11 - Skatt Investeringer i varige driftsmidler Kjøp av aksjer 0 0 Sum investeringer Lånefinansierte investeringer Egenkapitalfinansierte investeringer 0 0 Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt på årets resultat Endring utsatt skattefordel Sum skattekostnad

14 14 :: noter

15 Del 2 :: AVFALL OG GJENVINNING Del 2 av årsmeldingen er en tilbakemelding til kommunene (eiere), myndigheter, samarbeidspartnere og andre interesserte i forhold til konkrete resultater i I henhold til Mål og strategidokumentet for SØIR (vedtatt januar 2004) vil vi gjøre rede for våre ulike fokusområder i SØIR organiserer arbeidet sitt ut fra ulike perspektiver. Perspektivene skal tydeliggjøre SØIR sin aktivitet og mål for styre, eiere og andre interessenter, samtidig som vi innad i SØIR også blir bevisstgjort våre mål. De ulike perspektivene er: Samfunnsperspektivet skal fokusere på vårt bidrag til ønsket samfunnsutvikling, Brukerperspektivet fokuserer på å sikre kvalitet på våre tjenester, Tjenesteperspektivet dreier seg om å sørge for god organisering og god ressursutnytting, Organisasjonsperspektivet fokuserer på å øke kompetansen vår og sørge for tilfredse medarbeidere, mens Økonomiperspektivet skal sørge for økonomisk handlefrihet og god økonomistyring. 15 I likhet med fjoråret har selskapet i 2008 fortsatt sitt arbeid med å fremme tiltak for avfallsminimering. Her følger en fremstilling av statisikken for 2008 samt en beskrivelse av noen aktiviteter gjennom året. Med bakgrunn i etableringen av Søir Næring AS har næringsavfallet som tidligere har vært en del av husholdningsavfallet blitt trukket ut fra denne statistikken. For 2008 utgjør dette volumet ca. 750 tonn. SØIR mener at den stadige økningen i avfallsmengde nasjonalt og lokalt viser at det fremdeles er på sin plass å arbeide for å forebygge og redusere mengden avfall.

16 :: AVFALL OG GJENVINNING Total mengde husholdningsavfall Antall grunngebyr Restavfall til energi 22% Restavfall til deponi 8% Bioavfall 18% Hageavfall 9% Andre fraksj. 25% Papir 18% Det er i 2008 håndtert 368 tonn avfall mer gjennom vårt system enn i Total avfallsmengde i 2008 (ekskl. næringsavfall og hytter) var på tonn Utviklingen i antall grunngebyr forteller oss at det er en positiv utvikling i byggingen i nye boenheter Sortering og gjenvinning Kildesortering og materialgjenvinning har vært av hovedgrunnlaget for SØIR siden oppstarten. I 2008 ble 70 prosent av avfallet samlet inn i SØIR-området materialgjenvunnet, mens tilsvarende tall for 2007 er 74 prosent. 22 % er levert til energigjenvinning og kun 8% til deponi. Dette gir en gjenvinningsgrad på 92 % i Miljøvernmyndighetene har satt som mål at 75 prosent av avfallet skal gjenvinnes innen SØIR ligger altså med god margin innenfor dette målet.

17 :: avfallsmengde og sortering Avfall pr. innbygger SØIR Resterende statistikk for avfall og gjenvinning SØIR skal tilrettelegge og dermed sørge for at avfallsordningen fungerer slik at våre abonnenter enklest mulig kan få levert avfallet sitt på en forsvarlig og miljømessig god måte. På denne måten kan SØIR og abonnentene nå målsetningene som gjelder både nasjonalt og lokalt SØIR praktiserer felles driftsopplegg, like gebyr, samme service og tilrettelegging i alle kommunene. Derfor presenteres all statistikk samlet for SØIR-området. Utviklingen i størrelsen på gjennomsnittlig avfallsgebyr (snitt av 140 l og 190 l restavfallsbeholder) ser slik ut: Gjennomsnittlig avfallsgebyr Avfall pr. person I denne sammenstillingen har vi tidligere ikke hatt med tall som viser avfallsmengde pr. innbygger. I 2007 var gjennomsnittlig husholdningsavfallsmengde pr. person i Norge 429 kg, mot 436 kg pr. person i SØIR-området. For 2008 er tall for hele landet ikke klare enda, men i SØIR-området leverte hver innbygger 446 kilo husholdningsavfall, en økning på ca 2% fra

18 :: hytte OG FRITIDSEIENDOMMER Avfallsmengder (tonn) fra hytte Samlet avfallsmengde fra hytter i 2008 var 2643 tonn mot 2180 tonn i 2007, altså en markert økning. Fordelt på antall hytter innefor de ulike kategoriene ser det slik ut: Avfallsmengder (kg) pr. hytte Trysilfjellet Øvrige Sum Trysilfjellet Øvrige Hytte og fritidsrenovasjon I SØIR-området er det registrert om lag hytter og fritidseiendommer. Av disse ligger ca 6100 i Trysil kommune. Renovasjon av hytte og fritidseiedommer er en del av den totale avfallsordningen i SØIR-området. I oversikten over hytteområdene nedenfor er hyttefeltene Trysilfjellet/Fageråsen skilt ut fordi de har vesentlig større avfallsmengde enn de øvrige hyttefeltene. Dette viser den samme tendensen som tidligere år. Hyttene i Trysilfjellet leverer mest avfall pr hytte, sett i forhold til de øvrige hyttene i SØIR-regionen, også i 2008.

19 :: HVA SKJER MED AVFALLET I 2008 er de ulike avfallsfraksjonene behandlet/disponert på følgende måte: Avfallsfraksjon Vektandel av totalt avfall Håndtering/disponering i 2008 Restavfall 30% Levert via REKOM til energigjenvinning (22%) og Veolia Miljø Gjennvinning AS til deponi (8%). Bioavfall 18% Levert Hera Vekst AS, materialgjenvinnes i biogass- og komposteringsanlegget på Hornmoen. Hageavfall 9% Levert Hera Vekst AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen. Papir 17% Levert via Ragn Sells og REKOM til materialgjenvinning på Norske Skog Skogn. Treverk 14% Levert til Veolia Miljø Gjennvinning AS, kvernes og energigjenvinnes. 19 Metall 4% Levert til Rekom AS, materialgjenvinnes i Norge og utlandet. EE-avfall 3% Levert til EL-retur og RENAS, materialgjenvinnes i Norge. Glass/småmetall 3% Levert til Norsk Glassgjenvinning, materialgjenvinnes i Norge hvor glass går til glavamatter, småmetall til nytt metall. < Farlig avfall 1% Levert til RENOR for gjenvinning/destruksjon i Norge. < Papp 1% Levert til Ragn Sells, materialgjenvinnes i Norge. < Drikkekartong 1% Levert til Ragn Sells, materialgjenvinnes i Norge til ny papp. Tekstiler, klær 1% Levert til UFF, ombruk.

20 :: AVFALL FRA NÆRINGSLIVET SØIR har ingen eiendomsrett til avfallet fra næringslivet. Næringslivet er selv ansvarlig for å håndtere sitt avfall i henhold til lover, regler og retningslinjer Vi vet at også næringslivet jobber aktivt med sortering og gjenvinning av avfall. Ulike aktører innenfor næringslivet er også viktige samarbeidspartnere for SØIR når det gjelder tilbud og utvikling av nye løsninger innenfor avfallssektoren. SØIR har fra etablert et eget selskap SØIR Næring AS som leverer tjenester til næringslivet. Disse tjenestene leveres i konkurranse med andre aktører. Sett ut fra at vi håndterer om lag 50% av alt avfall (fra husholdning og næringsliv) som oppstår i regionen, har vi et godt grunnlag for å kunne tilby tjenester til næringslivet som både er konkurransedyktig i forhold til pris og som er basert på framtidsrettede løsninger når det gjelder miljø og gjenvinning. Tegninger fra brosjyrer utgitt Hallvard Skauge. Grafisk utforming og trykk: Presis Media & Digitaltrykk AS