Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør"

Transkript

1 Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Oppland fylkeskommune FYLKESMANNEN I OPPLAND Miljøvernavdelingen

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet som en del av prosjektet Villrein og ferdsel. Initiativet til prosjektet ble tatt av Planrådet for villrein i Rondane. Prosjektet er etablert i samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, samt KS. Oppland fylkeskommune har hatt prosjektansvaret, med Hilde Bye som prosjektleder. Styringsgruppe for prosjektet har vært Planrådet for villrein i Rondane. Formålet med prosjektet har vært å få en bedre oversikt over ferdselen som skjer innenfor og i nærheten av villreinens leveområde. Dette for å få et bedre beslutningsgrunnlag for framtidig planlegging, utbygging og forvaltning i området. Prosjektet har bestått av to delprosjekter. Formålet med delprosjekt 1 har vært å kartlegge ferdsel innen planområdet, mens delprosjekt 2 har hatt som formål å kartlegge ferdselen ut fra utvalgte hytteområder. Denne rapporten omhandler delprosjekt 2, og oppsummerer resultatene fra en undersøkelse som er gjennomført blant hytteeierne i ulike områder i Rondane midt og sør. I forbindelse med utredningen har vi fått hjelp med adresseinnhenting fra kommunene Ringsaker, Åmot, Ringebu, Nord-Fron, Stor-Elvdal og Sel. Vi vil rette en takk til kommunene for den hjelpa vi har fått. Simen Flygind, Østlandsforskning, har laget alle kartene i rapporten. Rapporten er gjennomgått og kommentert av styringsgruppa for prosjektet. Konklusjoner og eventuelle feil og mangler ved rapporten er imidlertid forfatterens ansvar. Lillehammer juni 2003 Marit Vorkinn Prosjektleder

3 Innhold 1 Innledning 1 2 Gjennomføring, utvalg og representativitet Metode Utvalg og svarandel Rapportering 9 3 Om fritidshuset 10 4 Om eierne av fritidshuset Kjønn, alder og familiesituasjon Bosted Frilufstlivinteresse og erfaring 18 5 Bruk av fritidshuset Bruksmåter Dagsturer Overnattinger Antall overnattinger sett i forhold til ulike kjennetegn ved hytta Antall overnattinger sett i forhold til ulike kjennetegn ved eieren Hvilke faktorer er viktige for bruken av fritidshuset - hytteeiernes egne synspunkter 29 6 Bruk av områdene rundt hytta til friluftsliv Bruk av områder Antall turer Aktiviteter Lengste tur fra hytta Bruk av ulike naturtyper Bruk av skiløyper og stier siste år Bruk av skiløyper siste år Bruk av stier og veier siste år Bruk av bil til utgangspunkt for turer utenom nærområdet - de som utøvde friluftsliv siste år Turmål DNTs hytter Turmål på lange turer Sett villrein? 50

4 7 Bruk rundt det enkelte hytteområde Hvordan er bruken målt og rapportert? Bruk ut fra hyttene ved Skramstadseter Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år Bruk ut fra hyttene i Skvaldra-området Bruk ut fra hyttene i Gammelskolla-området Bruk ut fra hyttene i Øyungen-området Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år Bruk ut fra hyttene ved Myklebyseter Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år Bruk ut fra hyttene på Hirkjølen Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år Bruk ut fra hyttene ved Gunstadseter Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år Bruk ut fra hyttene i Øksendalen Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år Bruk ut fra hyttene i Trabelia Bruk ut fra hyttene på Venabygdsfjellet Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år Bruk ut fra hyttene ved Furusjøen Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år Bruk ut fra hyttene på Mysusæter -indre områder 92

5 7.14 Bruk ut fra hyttene på Mysusæter -fremre områder Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år Besøk på DNT-hytter siste år Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 99 8 Oppsummering og diskusjon av hovedresultater Gjennomføring av undersøkelsen Et hytteliv i pakt med norske frilufstlivtradisjoner Bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og vinterbrøyta vei Ferdselen ut fra hyttene er stor De nærmeste områdene brukes mest Snaufjellet er mer attraktivt enn skogsområdene Turmål Hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder Bruken av bil til turområdene er moderat Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt Gjennomtenkt planlegging kan redusere de negative effektene av ferdsel ut fra hyttene Referanser 110

6

7 1 Innledning Villreinen i Snøhetta og Rondane er sammen med villreinen i Sølnkletten den siste rest av den opprinnelige europeiske fjellreinen (INARDO 2003). Norge har et særlig ansvar for å ivareta villreinen bl.a. gjennom Bern-konvensjonen. I Rondane er villreinens leveområder samtidig attraktive for mange former for friluftsliv. Den store bruken av området til rekreasjonsformål har også ført til en utbygging av overnattingsmuligheter i randsona, både i form av hytter og reiselivsbedrifter. Det offentlige har derfor sett et behov for å regulere bruken av villreinens leveområde og randsonene til dette, ut over de områder som ble vernet som nasjonalpark i Rondane i Etter et lokalt initiativ påla Miljøverndepartementet i 1990 fylkeskommunene i Hedmark og Oppland å gjennomføre et felles fylkesdelplanarbeid for Rondaneregionen. Målet med planen var å sikre villreinens leveområder i Rondane, men også å ivareta andre naturverdier. Den første fylkesdelplanene ble vedtatt av Miljøverndepartementet i 1992 (Bråtå 1997). Hedmark og Oppland fylkeskommune tok mot slutten av 1996 initiativet til en revisjon av gjeldende plan. Revidert planforslag ble framlagt i november Selve planområdet ble sterkt utvidet, slik at både villreinens leveområde (tidligere plan) og influensområdet til leveområdet ble inkludert. Det ble også utarbeidet et forslag til handlingsprogram, for å få til et samarbeid om ulike tiltak som kan sikre villreinens leveområde. Den reviderte planen ble endelig godkjent av Miljøverndepartementet i mai 2000 (Hedmark & Oppland Fylkeskommuner 2000). Når det gjelder næringsutvikling heter det i godkjenningsbrevet fra MD at Planen inneholder en restriktiv holdning til næringsutvikling og andre former for aktivitet som kan komme i konflikt med villreinens interesser. Det er likevel rom for en fleksibilitet når en har registreringer som på en grundig måte dokumenterer villreinens trekk og ferdsel gjennom dette relativt store området. Dette vil ha betydning for observasjonsområder og for ferdselsforbud og for en mer fleksibel forvaltning i kommunedelplanområdene. Også i forhold til områdeavgrensningen blir det påpekt at det er behov for å utvikle og dokumentere grunnlaget for den områdeinndelingen som er foretatt. Interessen for nye former for utmarksbasert næringsutvikling er stor. Dette har sin bakgrunn både i omlegginger i landbrukspolitikken (Landbruksdepartementet , ) og i markedsmessige forhold, som økende etterspørsel i ferie- og

8 fritidsmarkedet og synkende lønnsomhet i tradisjonelle landbruksnæringer. En må derfor forvente et økt press mot utnytting av utmarksarealene i årene framover, ikke minst med tanke på hyttebygging. Et slikt økt press vil en sannsynligvis også oppleve i randsonene til Rondane. Det har det siste året vært en diskusjon mellom enkelte kommuner, fylkeskommunene, fylkesmennene og planrådet knyttet til effekten av kanaliseringstiltak og betydningen av enkeltinngrep som størrelsen på hytter, antallet og nærheten til villreinområdet. Planrådet ønsker derfor å få en bedre oversikt over ferdselen som skjer innenfor og i nærheten av villreinens leveområde og dermed et bedre beslutningsgrunnlag for framtidig planlegging, utbygging og forvaltning i området. Denne rapporten er utarbeidet for å bedre kunnskapsgrunnlaget for slike beslutninger og belyser en type ferdsel i området, ferdselen ut fra private hytter i Rondane midt og nord. 2

9 2 Gjennomføring, utvalg og representativitet 2.1 Metode Ut fra de økonomiske rammene for prosjektet, ble det valgt å gjennomføre en postal intervjuundersøkelse blant et utvalg hytteeiere. Bruken av hytta og områdene rundt ble kartlagt ved at respondentene ble bedt om å oppgi bruken for de siste 12 månedene. Det er klart at en slik måte å samle inn data på medfører visse svakheter. Den største svakheten er knyttet til respondentenes problemer med å huske såpass langt tilbake som 12 måneder. Dette problemet er muligens større jo mer hytta er brukt. Resultatene for bruken må derfor ikke anses som helt nøyaktige overslag, men brukes med et visst skjønn. Kartlegging av bruk av friluftsområder er generelt komplisert, spesielt når en skal kartlegge bruken over et såpass langt tidsrom som 12 måneder. Ideelt sett skulle hver tur som var tatt ut fra fritidshuset vært registrert på et detaljert kartgrunnlag. Dette var verken praktisk eller økonomisk gjennomførbart. For de som hadde tatt mange turer ville en måtte ha sendt med svært mange kart, dersom en skulle greid å holde de ulike turene fra hverandre. Det er et åpent spørsmål om en ville ha greid og fått respondentene til å tegne inn alle turene, og om dette hadde blitt nøyaktig nok. Kartene måtte også ha vært digitalisert før bearbeiding, noe som ville ha krevd langt større økonomiske rammer. For å kartlegge bruken av områdene rundt hytta, ble det valgt en løsning der det ble utarbeidet et eget kart for hvert hytteområde. Dette kartet ble utarbeidet i samarbeid med kommunene. Rundt hvert hytteområde ble det tegnet inn et nærområde. I tillegg ble opptil 5 andre områder avmerket som dagstursoner. Annet areal på kartet ble benevnt langtursone/andre områder. Det ble lagt stor vekt på at dagstursonene skulle samsvare med den faktiske bruken av områdene, og hva som oppfattes som delområder av utøverne selv. I spørreskjemaet ble så respondentene spurt om antall turer i hver av sonene på kartet, fordelt på vintersesong, skiturer etter påska og barmarksesongen. I skjemaet var det også en forholdsvis omfattende forklaring om hvordan spørsmålet skulle fylles ut. Respondentene ble også bedt om å krysse av for hvilke aktiviteter de hadde utøvd i de ulike sonene. Spørsmålet omfattet 7 aktiviteter, i tillegg til en annen - kategori. Antallet som krysset av for aktiviteter var en del større enn antallet som besvarte spørsmålet om antall turer. For begge spørsmål beregnet vi imidlertid hvor stor andel som hadde brukt de ulike sonene pr. år. For bruksspørsmålet ble de tre sesongene sett under ett, og for aktivitetsspørsmålet ble alle aktiviteter sett under ett. Tabell 1 viser bruksandelen for de sju sonene, beregnet ut fra de to ulike spørsmålene. Det er et visst avvik mellom de to beregningsmåtene for dagstursone 2 (8%), men samsvaret mellom 3

10 resultatene fra de to beregningsmåtene må generelt sies å være svært tilfredsstillende. Dette gjelder spesielt når en tar i betraktning at svarene bygger på store matrisespørsmål, og at antallet som svarte på de to spørsmålene varierte. Resultatene tyder på at respondentene har fylt ut skjemaene nøyaktig, og at resultatene er pålitelige. Tabell 1 Andel som har brukt de ulike sonene gjennom året - en sammenligning av resultater beregnet ut fra spørsmålet om antall turer og spørsmålet om aktiviteter utøvd i de ulike sonene. Basert på antall turer i de ulike sonene (N=1073) Basert på aktiviteter utøvd i de ulike sonene (N=1236) Nærområdet¹ Langtursona 76% 68% 71% 48% 45% 27% 25% 78% 65% 63% 45% 42% 26% 22% I praksis varierer de ulike delområdene mht. størrelse og avstand fra hytteområdene. Dette fanger opp den naturlige variasjonen mellom områdene. For å validere områdebruken, men ikke minst for å få direkte sammenlignbare data fra hytteområde til hytteområde, ble det også stilt en del tilleggsspørsmål om bruken. Dette gjaldt bl.a. bruk av merka skiløyper og stier versus ferdsel utenom slike løyper/stier, hvor langt vekk fra hytta hytteeierne hadde vært til fots og på ski, bruk av naturtyper og besøk i langtursona. 4

11 2.2 Utvalg og svarandel Utvalget av områder ble foretatt av styringsgruppa for prosjektet. Siden det allerede var gjennomført en del brukerundersøkelser i nordre deler av planområdet, valgte en å konsentrere seg om midtre/søre deler av planområdet. Følgende områder ble valgt ut (jfr. figur 1) 1. Mysuseter, indre (Tjønnbakken/Berget/Stor-Ula) og fremre områder (langs fylkesveien ned til Otta), Sel kommune. 2. Furusjøen-/Kvamsfjellet, Nord-Fron kommune. 3. Venabygdsfjellet/Trabelia, Ringebu kommune. 4. Ringsakerfjellet øst for Åstadalen1, Ringsaker kommune. 5. Myklebyseter, Stor-Elvdal kommune. 6. Gunstadsteter, Stor-Elvdal kommune. 7. Øksendalsområdet, Ringebu kommune. 8. Hirkjølen, de hyttene som ligger i Ringebu kommune. 9. Skramstadseter-området, Åmot kommune. Planene var å sende ut skjema til maks. 250 hytteeiere i hvert område. Der det var færre hytteeiere i et område, ble skjema sendt ut til alle2. For å undersøke om plasseringen av hytter i skogbeltet fører til annerledes bruk av områdene innenfor sammenlignet med plassering av hyttene opp mot snaufjellet, ble utvalget på Mysusæter og Venabygdsfjellet utvidet. På Venabygdsfjellet ble det sendt ut 200 skjema til eiere av hytter i Trabelia- området og 200 til hytteeiere på selve Venabygdsfjellet. Også på Mysusæter ble det plukket ut to delområder på tilsvarende måter, og også her var planene å sende ut skjema til 200 hytteeiere i hvert område. Antall hytteeiere i de utvalgte områdene viste seg imidlertid å være færre enn antatt. Dersom utvalget skulle ha blitt utvidet, ville dette ha ført til at siste purring ville ha kommet midt i julestria. Dette er ikke tilrådelig, og en utvidelse av utvalget ville derfor ha betydd at datainnsamlingen måtte ha ventet til etter nyttår, i stedet for at den ble igangsatt i begynnelsen av oktober. Det ble derfor valgt å bruke de utvalg som forelå. Adresser til hytteeierne ble skaffet fra GAB-registeret, noen fra kommunene selv og noen fra Statens Kartverk. I utgangspunktet plukket vi ut alle adresser innenfor et geografisk avgrenset område. I GAB-registeret er alle eiere registrert, dersom det er flere eiere til en hytte. Listene ble først gjennomgått og sjekket for dette, slik at kun én eier pr. hytte fikk tilsendt skjema. Det viste seg likevel at det ble sendt ut dobbelt skjema for 4 hytter. 1 Bjønnåsen-området ble unntatt fordi det her nylig var gjenomført en lignende undersøkelse. 2 Et fåtall eiere i GAB-registeret hadde ufullstendig adresse, slik at utsending av skjema ikke var mulig. 5

12 Figur 1 Studieområdet 6

13 Listene viste at antall bedriftshytter var svært få, og at resultatene mht. bedriftshytter ville bli svært usikre. Disse ble derfor tatt ut fra utvalget. I de oversendte listene var det heller ikke skilt mellom bebygde og ubebygde fritidseiendommer. Dette var en klar over på forhånd, men det var et forhold en ikke hadde mulighet til å gjøre noe med. I alt 24 skjema ble returnert fordi tomta ikke var bebygd. I tillegg ble 3 skjema returnert fordi respondentene var fastboende, 14 skjema ble returnert pga. ukjent adresse, 1 skjema ble returnert fordi vedkommende ikke hadde hytte i området, 3 respondenter var døde, 1 respondent var for gammel til å svare, 4 respondenter hadde solgt hytta, mens 1 respondent akkurat hadde overtatt hytta. I alt var det 55 skjema som var ugyldige, dvs. at en sto igjen med et nettoutvalg på 1954 personer. Etter en ordinær utsendelse og to purringer, ble i alt 1255 skjema returnert i utfylt stand. Dette gir en svarandel på 64%. I andre hytteundersøkelser i Sigdal, Krødsherad, Bykle, Holtålen, Os og Sjusjøen har svarandelen variert mellom 32 og 52% (se oppsummering i Velvin et al. 2000: 21). Svarandelen i denne undersøkelsen må derfor sies å være god, særlig når en tar spørreskjemaets lengde og kompleksitet i betraktning. Kommentarer enten via telefon eller pr. post tyder på at to grupper av hytter kan være underrepresentert i utvalget. Dette er hytter som enten brukes svært mye eller svært lite/overhodet ikke. 7 hytteeiere ga beskjed om at de ikke kom til å besvare skjemaet fordi de ikke hadde brukt hytta siste år. Noen nevnte at disse hyttene var små. Det kom også et par telefonsamtaler fra hytteeiere som brukte hytta svært mye, og som syntes det ble altfor omfattende å fylle ut skjemaet. Hvorvidt dette kan ha ført til skjevheter i materialet er det ikke mulig å si noe sikkert om, men det kan tenkes at bortfallet av lite og svært mye brukte hytter til en viss grad oppveier hverandre når det gjelder bruk. Velvin (2002) hevder imidlertid at en må gå ut fra at hytteeiere som bruker hytta sjeldent har mindre interesse av å delta i forholdsvis omfattende hytteundersøkelser, sammenlignet med de som bruker hytta ofte. Dette vil eventuelt kunne føre til at bruken blant de som svarer ligger høyere enn gjennomsnittet for populasjonen. Basert på intervjuer med hytteeiere som i utgangspunktet ikke ønsket å svare på et tilsendt skjema, samt en analyse av bruksfrekvensen i forhold til svartidspunkt (før/etter purring), tyder på at bruksfrekvensen kan ligge 10-20% for høyt i denne typen utvalgsundersøkelser, sammenlignet med totalpopulasjonen (Velvin et al. 2000). Velvin brukte imidlertid kun en purring, og oppnådde en total svarandel på 48%, dvs, adskillig lavere enn i denne undersøkelsen. Både Velvin og tidligere undersøkelser har benyttet en faktor på 10% for å redusere antall overnattinger (Velvin 2000:26). 7

14 Svarandelen i denne undersøkelsen varierer en god del mellom områdene. Tendensen er at svarandelen er bedre jo lengre sør en kommer. Hva årsaken til dette kan være, er uvisst. Det er imidlertid mulig at det har vært gjennomført undersøkelser i noen områder for en viss tid tilbake. I en telefonhenvendelse ble det bl.a. hevdet fra en hytteeier på Mysusæter at vedkommende hadde svart på et skjema for ikke så lang tid tilbake. Tabell 2 Svarandel i det enkelte området og totalt Område Utsendt Ugyldige Nettoutvalg Retur Svarandel Skvaldra % Gammelskolla % Øyungen % Myklebyseter % Gunstadseter % Skramstadseter % Hirkjølen % Øksendalen % Trabelia % Venabydsfjellet % Kvamsfjellet % Mysusæter-indre % Mysusæter-fremre % Uvisst 6 I alt % 8

15 For å kontrollere om svarandelen varierte mellom innenbygds og utenbygds eiere ble utsendelseslistene (basert på GAB-registrene) sjekket opp mot innkomne svar. (Utsendelseslistene hadde postnummer til eiers adresse, slik at det var mulig å skille mellom innenbygds og utenbygds eiere). I de fleste hytteområdene viste det seg at færre av de innenbygds eierne hadde svart, sammenlignet med utenbygds eiere. Men i og med at utenbygds eiere dominerer i de fleste hytteområdene, er det lite sannsynlig at dette vil påvirke resultatene for hvert hytteområde sett under ett (tabell 3). Tabell 3 Andel innenbygdsboende i utsendelseslistene (basert på GAB-registeret) sammenlignet med de som har svart på spørreskjemaet Område Andel innenbygdsboende Ringsakerfjellet Myklebyseter Gunstadseter Skramstadseter Hirkjølen Øksendalen Trabelia/ Venabygdsfjellet Furusjøen Mysusæter Utsendelses-lister 45% 15% 3% 22% 4% 21% 17% 31% 20% Besvart skjema 41% 12% - 18% 7% 18% 15% 25% 21% 2.3 Rapportering Flere tabeller og figurer viser prosentvise fordelinger for hvert enkelt hytteområde. En må her være obs på at særlig for Gunstadseter og Hirkjølen er antall respondenter få, slik at resultatene må brukes med forsiktighet. Pga. avrunding til hele prosenttall, kan summen i enkelte tabeller og figurer avvike fra 100%. Begrepene hytter og fritidshus brukes i rapporten som synonymer. I flere spørsmål er det spurt om den samlede bruken ut fra hyttene. For enkelhets skyld refereres det i mange tilfeller til hytteeieren, f.eks. at en viss andel av hytteeierne har brukt et bestemt område. 9

16 3 Om fritidshuset De aller fleste fritidshus i undersøkelsen er frittstående hytter (95%). Om lag 5% er seterhus, jakt- eller fiskebuer, mens bare 0.4% er av en annen type. Hovedtyngden av fritidshusene er bygd på 60- og 70-tallet (figur 2). En femtedel av fritidshusene er eldre, og en knapp fjerdedel av fritidshusene er bygd på 80-tallet eller seinere. Figur 2 Når ble fritidshuset bygd? (N=1215) 35 33, , ,5 9,1 8,2 5 3,7 0 Før Det er en del forskjeller mellom områdene i forhold til hvor gamle hyttene er. Myklebyseter, Gammelskolla, Venabygdsfjellet, Furusjøen og indre deler av Mysusæter har den største andelen av eldre hytter (tabell 4). I Myklebyseterområdet er hele 45% av hyttene bygd før 1960, mens andelen er på om lag 30% i de andre nevnte områdene. Fremre deler av Mysusæter har den klart høyeste andelen med nye hytter. Her er over halvparten av hyttene bygd utover fra 80-tallet. Også i Skramstadseterområdet, Øksendalen og Trabelia er andelen av nyere hytter forholdsvis stor. 10

17 Tabell 4 Når ble fritidshusene bygd - sett i forhold til område Område Skvaldra Gammelsskolla Øyungen Myklebyseter Gunstadseter Skramstadseter Hirkjølen Øksendalen Trabelia Venabygdsfjellet Furusjøen Mysusæter:indre Mysusæte:fremre Før N= Hyttene er ervervet på ulike måter. 28% har arvet hytta, 36% har kjøpt den, mens 37% har bygd den sjøl. En stor andel har eid hytta i lang tid (figur 3). Det er ikke signifikante forskjeller mellom områdene når det gjelder tidsrommet hyttene er eid av nåværende eier. Figur 3 Hvor lenge har nåværende eier eid hytta? (N=1181) Opp til 5 år 6-10 år år Over 20 år 11

18 Størsteparten av hyttene har en nøktern størrelse. Nesten tre fjerdedeler har en størrelse på mellom 40 og 79 m² (figur 4). Gjennomsnittsstørrelsen er på 64 m². På landsbasis var gjennomsnittsstørrelsen for igangsatte hytter på rundt 60 m² i 1983, og rundt 85 m² i 2000 (Nybakken & Horgen 2000). Alderen på hytten tatt i betraktning, synes hyttene i studieområdet å være bra i samsvar med landsgjennomsnittet. Figur 4 Boareal 1 i fritidshusene, medregnet evt. anneks (N=1194) m² 40-79m² m² 120 m² eller mer Det fremre området av Mysusæter utmerker seg med de største hyttene. Her er 38% av hyttene på 80 m² eller mer. Også på Hirkjølen, i Trabelia, Kvamsfjellet og fremre deler av Mysusæter er det en del større hytter (25-30% av hyttene over 80 m²). Ikke uventet ser en at størrelsen på hyttene har økt fra 60-tallet og utover. En ser imidlertid at det også før 1950 ble bygd en del større hytter. Ca. 30% av hyttene som ble bygd før 1950 er på 80m² eller mer. Størrelsen kan selvsagt skyldes at hyttene er påbygd etter byggetidspunktet, men en ville da forventet at dette var tilfelle også for hytter bygd på 50-tallet. 1 Innvendig mål uten boder 12

19 Figur 5 Andel av hyttene som har en størrelse på 80 m² eller mer - sett i forhold til byggetidspunkt for hyttene (N=1174) Før 1940 (N=100) (N=44) (N=109) (N=259) (N=390) (N=155) (N=97) (N=20) De fleste hyttene har mellom 4 og 8 sengeplasser. 6% har 2-3 sengeplasser, 54% har 4-6 sengeplasser, 26% har 7-8 sengeplasser og 14% har mer enn 8 sengeplasser. De fleste hyttene har en nøktern standard. 28% har innlagt strøm, 59% har solcellepanel, mens 15% ikke har noen av delene (noen få hytter har både strøm og solcellepanel). Kun 9% har innlagt vann og avløp, mens 2% har innlagt telefon. De aller fleste (80%) har bilveg helt fram til fritidshuset sommerstid. 12% har inntil 200 meter å gå til fritidshuset, 7% har mellom 200 meter og 1 km å gå, mens kun 1% har mer enn 1 km å gå fra bilveg sommerstid. Vinterstid er situasjonen en helt annen. Kun 14% oppgir da at de har bilveg helt fram til fritidshuset. 15% har inntil 200 meter å gå til fritidshuset, 36% går mellom 201 m-1 km, 18% går fra 1,1-2 km, mens 17% går lengre enn 2 km for å komme fram til hytta vinterstid. Hyttene i vårt studieområde ser på mange måter ut til å være gjennomsnittshytter: De store hyttene er ikke så vanlige som en kan få inntrykk av fra mediedebatten. Dersom en skal forsøke seg på en beskrivelse av gjennomsnittshytta som bygges år om annet, er det ei relativt nøktern familiehytte, kanskje med strøm og helårsveg, men sannsynligvis ikke med innlagt vann og avløp (Nybakken & Horgen 2000, s. 20). 13

20 Reisetida fra hjemstedet til fritidshuset varierer ganske mye. Sommerstid har en grovt sett en tredeling, med en knapp tredjedel med en reisetid på opptil en time, vel en tredjedel har en reisetid på timer, og en tredjedel har en reisetid som er over 3 timer (tabell 5). Gjennomsnittlig reisetid sommerstid er 2.4 timer, mot 2.7 timer vinterstid. Tabell 5 Reisetid fra hjemstedet til fritidshuset, fordelt på sommer- og vintersesong. Reisetid fra hjemstedet til fritidshuset -0.5t t 1.1-2t 2.1-3t 3.1-4t 4.1-5t >5t Sommerstid 13% 18% 18% 20% 21% 8% 3% Vinterstid 7% 18% 20% 19% 20% 12% 5% Reisetida fra hjemstedet til fritidshuset varierer noe mellom områdene (figur 6). Figur 6 Gjennomsnittlig reisetid fra hjemstedet til fritidshuset - sommerstid Mysusæter-fremre (N=83) Mysusæter-indre (N=110) Furusjøen (N=144) 2,1 2,2 2,3 Venabygdsfjellet (N=117) 2 Trabelia (N=116) Øksendalen (N=151) 2,1 2,2 Hirkjølen (N=31) 2,6 Skramstadseter (N=148) 1,8 Gunstadseter (N=22) 2,4 Myklebyseter (N=68) 2 Øyungen (N=92) 1,4 Gammelskolla (N=67) Skvaldra (N=87) 1,6 1,6 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Gj.sn. reisetid - sommer 14

21 Vinterstid øker den gjennomsnittlige reisetida med opptil 0.3 timer i de ulike områdene. De som har arvet hytta ser ut til å akseptere en lengre reisetid fra hjemmet enn de som har kjøpt hytta eller bygd den selv. Gjennomsnittlig reisetid blant de som hadde arvet hytta var sommerstid på 2.7 timer, sammenlignet med timer blant de to andre gruppene (Oneway-anova: F=5.491, df=2, N=1231, p<0.05). Vinterstid var reiseavstanden i gjennomsnitt 3 timer i arvet -gruppen, mot timer blant de som hadde kjøpt/bygd hytta (Oneway-anova: F=6.030, df=2, N=1214, p<0.05). 15

22 4 Om eierne av fritidshuset 4.1 Kjønn, alder og familiesituasjon 64% av respondentene er menn, og 34% kvinner. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid sterkt med alderen. Mens den blant de yngste eierne (20-39 år) er på 50-50, er den på 73% menn og 27% kvinner i aldersgruppen 70+. Tendensen til at menn i større grad enn kvinner svarer når skjema sendes til en husstand/et turfølge, er registrert også i andre undersøkelser (Vorkinn 2003). Siden besvarelsene i stor grad er gruppebesvarelser når det gjelder bruken, burde ikke kjønn ha noen innvirkning på resultatene. For de spørsmål der kjønn vil kunne ha betydning, er resultatene sjekket for å se om det er signifikante forskjeller mellom menn og kvinner. Dette er rapportert under den enkelte resultatpresentasjon. Alderen på eierne varierer mellom 20 og 88 år, med en gjennomsnittsalder på 56.7 år. Aldersfordelingen er vist i detalj i figur 7. Det er ingen signifikante aldersforskjeller på eierne mellom de ulike hytteområdene. Figur 7 Aldersfordeling - hytteeierne % år Halvparten av eierhusholdningene består av to personer uten hjemmeværende barn. 11% er enslige, mens 39% består av husholdninger med barn som bor hjemme. Det yngste barnet er mellom 1-6 år i 9% av husholdningene. Hos like mange (9%) er det yngste barnet mellom 7 og 12 år, hos 11% er det yngste barnet år, mens hos 6% er barna som bor hjemme voksne (>18 år). 16

23 4.2 Bosted 22% av respondentene er bosatt i samme kommune som de har fritidshus. De fleste hytteeiere (88%) er bosatt i Oppland, Hedmark, Oslo eller Akershus. 9% er bosatt i Østlandsområdet ellers, mens 3% er bosatt utenom Østlandet. Skvaldra, Gammelskolla, Øyungen og Myklebysæter skiller seg fra de andre hytteområdene ved at andelen fra det fylket hvor hyttene ligger, dvs. Hedmark, er stor. Hirkjølen, Trabelia og Mysuæter har den største andelen av eiere fra Oslo/Akershus. Tabell 6 Bosted - fritidshuseieren Område Skvaldra Gammelsskolla Øyungen Myklebyseter Gunstadseter Skramstadseter Hirkjølen Øksendalen Trabelia Venabygdsfjellet Furusjøen Mysusæter:indre Mysusæte:fremre Innenbygds Nabokommune Lillehammer Hamar Oppland ellers Hedmark ellers Oslo Akershus Østlandet ellers Norge ellers N= Nabokommune i samme hoveddalføre. For Skvaldra, Gammelskolla og Øyungen er dette Hamar og Lillehammer. 17

Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør

Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Oppland fylkeskommune FYLKESMANNEN I OPPLAND Miljøvernavdelingen Forord Dette notatet er utarbeidet som en del av

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011

Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011 Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011 ikke alltid like lett å velge forvaltningstiltak brukerundersøkelser kan gi et bedre beslutningsgrunnlag Eks. 1 Velge informasjonstiltak: Er det mange av de som

Detaljer

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Tilnærming til planarbeidet, konsekvenser av ulike utviklingsretninger. Arbeid med scenarier. Prosjektleder for Rondane, Olav Talle Utgangspunkt

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Hytteundersøkelsen i Holtålen 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad

Hytteundersøkelsen i Holtålen 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad Hytteundersøkelsen i Holtålen 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad Gjennomføring - metode Undersøkelsen er gjennomført i tidsrommet 28. sept. 5. oktober 2015. Samtlige 960 utenbygds eiere av

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2006. Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2006. Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2006 Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2006 Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen Av Hans Olav Bråtå og Kjell

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka

Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka En representativ undersøkelse om holdninger til og bruken av marka blant befolkningen i Oslo og Bærum Gjennomført januar 2006 Om undersøkelsen En representativ

Detaljer

Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging

Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging Vegard Gundersen, NINA Ingrid Nerhoel, Norsk villreinsenter Nord Program 1) Levekårsundersøkelser

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Rondane under press: Ferdsel, næring og utbygging

Rondane under press: Ferdsel, næring og utbygging Rondane under press: Ferdsel, næring og utbygging www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Har vi greid det? Helhetlig forvaltning av arealene i villreinområdene? «Villreinbestandene

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN

VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN PROTOKOLL FRA MØTE 7/2016 Arbeidsutvalget mailbehandling Deltakere: Jørund Båtstad, Torstein Storaas Marit Vorkinn (sekretær) SAKER: 2016/35 ETABLERING AV NY BRU

Detaljer

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Hytteundersøkelsen i Oppdal 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Hytteundersøkelsen i Oppdal 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Hytteundersøkelsen i Oppdal 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad Gjennomføring - metode Undersøkelsen er gjennomført i tidsrommet 19. 30.mars,

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs. 15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

Litt statistikk fra verneområdene i Dovrefjell (2015)

Litt statistikk fra verneområdene i Dovrefjell (2015) Litt statistikk fra verneområdene i Dovrefjell (2015) Nasjonalparkstyret forsøker selv å samle inn statistikk fra de som har tillatelse til å drive med organisert ferdsel, særlig moskusguiding. SNO og

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016 Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

ØF-Rapport nr. 02/2003. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål - utredning friluftsliv. av Marit Vorkinn Simen Flygind

ØF-Rapport nr. 02/2003. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål - utredning friluftsliv. av Marit Vorkinn Simen Flygind ØF-Rapport nr. 02/2003 Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål - utredning friluftsliv av Marit Vorkinn Simen Flygind ØF-Rapport nr. 02/2003 Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene.

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene. Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06 Jan Velvin Høgskolen i Buskerud Jan.velvin@hibu.no Hva forventer turistene Begeistring Underholdning Opplysning

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Fagforbundet Dato: 24.06.2014 Deres ref: Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Det er

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet

Detaljer

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STEINTJØNNLIA - BEHANDLING FØR FØRSTE HØRING. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 014/

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STEINTJØNNLIA - BEHANDLING FØR FØRSTE HØRING. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 014/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/711-17 109, L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STEINTJØNNLIA - BEHANDLING FØR FØRSTE HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

9. Friluftsaktiviteter

9. Friluftsaktiviteter Kultur- og fritidsaktiviteter Friluftsaktiviteter 9. Friluftsaktiviteter Det er en høyt verdsatt norsk aktivitet å bevege seg i frisk og uberørt luft og natur, gjerne på en måte som gir transpirasjon.

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill.

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill. : Norges Jeger- og Fiskerforbund, Orienteringskrets, DNT Gjøvik og Omegn, Naturvernforbundet i, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund og Norsk Ornitologisk

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Blefjell- undersøkelsen 2004

Blefjell- undersøkelsen 2004 1 Blefjell- undersøkelsen 2004 Rapport utarbeidet for Blefjell 2010 av elever ved TOS, avdeling Saggrenda - skog. 1 Innhold 2 Innledning Side 2 Blefjell hvor er det? Side 3 Hytter, campingvogner og dagsturister

Detaljer

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Fritidshusundersøkelse 1967/1968 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 5 Fritidshusundersøkelse 1967/1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 5 FRITIDSHUSUNDERSØKELSE 1967/1968 Statistisk

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Befolkningsundersøkelse 2012 Åmot kommune 1 Innhold FORORD... 3 METODE OG UTVALG... 4 RESPONSOVERSIKT... OM RAPPORTEN... 6 OPPSUMMERING... 7 RESULTATER...

Detaljer

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g. Ø F - R a p p o r t 1 4 / I S B N

Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g. Ø F - R a p p o r t 1 4 / I S B N Fritidsboliger i Oppland bestand, utvikling og bruk Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g Ø F - R a p p o r t 1 4 / 2 9 I S B N 9 7 8-8 2-7356-658-4 Fritidsboliger i Oppland bestand,

Detaljer

Omdømmerapport for Hamarregionen

Omdømmerapport for Hamarregionen Omdømmerapport for Hamarregionen Mai 017 Markedsinfo as 017 Formål og gjennomføring Omdømmeundersøkelsen for Hamarregionen har hatt følgende formål: Måle og dokumentere Hamarregionens omdømme, herunder

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen. Nord-Fron Kommune V/planlegger Arne Skuterud 2640 Vinstra Nedregt.54, 2640 Vinstra Adm.: Sverre Sætre Sentralbord: 61 21 61 00 Telefon dir.: 61 21 61 82 Mobil: 97 18 11 12 E- post:post@mgnf.no Høringsuttalelse

Detaljer

Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse

Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse Del-leveranse i oppdraget Effekter av digitale innbyggertjenester Porteføljestyrer Monika Johansen Prosjektleder Paolo Zanaboni Forfa&ere Per Egil Kummervold

Detaljer

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold

Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold Dronningensgt 6 // 0152 Oslo // Tlf 22 91 07 90 // E-post rhknoff@online.no // www.rhknoff.no Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold Rapport for Sosial- og helsedepartementet

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge

Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge Innhold 1 Ferieplaner sommeren 2016 5 2 Reisemål og ferieform i Norge 10 3 Ferieform i utlandet 16 4 Aktiviteter i sommerferien 19 5 Bestilling av

Detaljer