SKOLELEDEREN. ICP internasjonal skolelederkonferanse. Nr. 6 august 2015 Fagblad for skoleledelse. s 14: Fremtidens skoleledere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. ICP internasjonal skolelederkonferanse. Nr. 6 august 2015 Fagblad for skoleledelse. s 14: Fremtidens skoleledere"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 6 august 2015 Fagblad for skoleledelse ICP internasjonal skolelederkonferanse s 14: Fremtidens skoleledere s 16: Hva er evidensbasert praksis? s. 14 s.16 s. 22 s 22: Fortellinger om skoleledelse og læringsutbytte

2 / INNHOLD Leder s 3 Redaktørens tastetrykk s 4 Lærere er friskere når de lærer selv s 4 Skolelederens favoritter s 5 Tidspress for skoleledere s 6 s 6 Stadig utvidelse av skolelederens arbeidstid 1200 skoleledere på internasjonal konferanse s 8 Usynlig læring s 12 Leder-rollen i fremtidsskolen s 14 Evidensbasert undervisning hva er det? s 16 Evidensbasert praksis keiserens nye klær? s 18 Fortellinger om skoleledelse og læringsutbytte s 22 s 8 Full sal og lydhør forsamling i Finlandia Hall, Helsinki Andre runde i klimaduellen s 24 På forbundssiden s 26 Kreativitet er ikke «å tenke utenfor boksen» s 28 Spørrespalten s 30 s 28 Alf Rehn er professor i ledelse og organisasjonsutvikling (Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Små bilder: shutterstock.com og Tormod Smedstad ) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse For få uker siden ønsket skoler og barnehager igjen velkommen til nytt barnehage- og skoleår. Selv om de aller fleste gledet seg eller kanskje «grugledet» seg litt, vet vi at altfor mange barn og unge bare gruer seg. Tidligere erfaringer har satt vonde spor. Sommerferien ga kanskje en liten «pause», men bekymring og angst meder seg når ferien går mot slutten. Noen gruer seg fordi de opplever ikke å strekke til faglig, men det er grunn til å anta at enda flere gruer seg fordi de ikke opplever tilhørighet og det å bli verdsatt for den de er. Mange av oss har vel lest kunnskapsministerens største bekymring i forbindelse med datterens første møte med barnehagen: «Kommer hun til å trives? Finner hun seg venner?» Min erfaring er at denne bekymringen deler han med de aller fleste foreldre uansett om det gjelder å ta fatt på nytt barnehageår eller et nytt trinn i grunnopplæringen. Av egen erfaring kan jeg tilføye at selv når steget skal tas inn i arbeidslivet, melder en bekymring seg: Vil han eller hun trives? Blir forventningene til arbeidsplassen og arbeidsoppgavene innfridd? Vil de møte en god leder som ser dem og deres potensial og gir mulighet for å utvikle seg og lykkes i jobben? Jeg er sikkert ikke alene om å ha benyttet deler av ferien til å sette meg inn i Ludvigsen-utvalgets rapport om fremtidens skole. Mange har fulgt utvalgets arbeid tett og gitt innspill i løpet av prosessen. Det knyttet seg derfor stor spenning til hva utvalget ville ende opp med av anbefalinger. I oktober går fristen ut for å gi høringssvar på NOU-en; jeg blir ikke overrasket om mange benytter muligheten til å gi kommentar og tilbakemelding. Kanskje kommer det likevel ikke så mange kritiske høringssvar, for så veldig kontroversielt er vel ikke budskapet? Det synes langt på vei å være i tråd med innspill gitt fra sektoren selv og aktuelle fagmiljøer. Mye kjenner vi også igjen fra nasjonal og internasjonal forskning. I alle fall finner jeg igjen mye av det forbundet har gitt av innspill til utvalgsarbeidet, og det som har vært tema i samtaler og diskusjoner som har pågått i sektoren i senere tid. Men mange vil nok savne områder og temaer de mener må ha plass i fremtidens skole. Utvalgslederen har da også vært tydelig på at forslag om hva som bør inn i skolen langt overstiger forslag om hva som bør ut. Utvalgene, ledet av henholdsvis Djupedal og Ludvigsen, la frem to omfattende NOU-er våren Hvilke anbefalinger som følges opp, og hvilke konsekvenser de får for skolene og elevene, vet vi ennå ikke. Det er ingen tvil om at begge rapportene understreker betydning av et godt psykososialt skolemiljø, og behovet for å sette dette høyt på dagsorden stemmer godt overens med meldinger fra skolene selv som erfarer at stadig flere elever har store psykososiale problemer. Også på årets Arendalsuke var oppvekst og opplæring tema i flere debatter. En av debattene tok faktisk opp spørsmålet om å innføre psykisk helse som nytt fag i skolen. Ludvigsen-utvalget foreslår psykisk helse sterkere inn i mat og helse-faget i fremtidens skole, men verken utvalget eller kunnskapsministeren, som deltok i debatten, har gitt uttrykk for at å innføre et eget fag er rette veien å gå. Kunnskapsministeren var derimot klar i budskapet om at rektorrollen er en av de mest undervurderte rollene i samfunnet. Han pekte også på skoleeiers ansvar og læreren som klasseleder. Representanten for Rådet for psykisk helse fulgte opp med å si at god skoleledelse og god klasseledelse er forutsetninger for å lykkes. Og jeg støtter helhjertet rådets uttalelse: «Vi ønsker robuste unger som kan møte livets utfordringer og bygge god psykisk helse». Et stort ansvar for dette hviler på alle skolens voksne, men uten støtte fra foreldre, lokalmiljø og samfunnet for øvrig lykkes vi ikke! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK «Invisible learning» På en internasjonal skolelederkonferanse i Helsinki i begynnelsen av august snakket professor Pasi Sahlberg om invisible learning de usynlige faktorer som påvirker våre skolesystem, og som ikke er så lette å måle. Dette som et apropos til John Hatties Visible Learning som måler effekten av spesielle tiltak. Sahlberg trekker fram underliggende kulturelle elementer, som forholdet til likeverd og demokrati som suksessfaktorer. Kan det være tradisjoner i det finske samfunn som også er med på å forklare Finlands suksess i PISA? (Se for øvrig egen artikkel i dette bladet om foredraget.) ICP står for International Confederation of Principals. Nevnte konferanse i Helsinki hadde temaet Leading Educational Design og samlet rundt 1200 skoleledere fra hele verden. Nærmere 50 land var representert. Jeg tenkte på dette med «usynlig læring» når man deltar på slike konferanser. Det er selvsagt ikke bare det som foredragsholderne kommer med du lærer noe av. Alle du snakker med i pauser og i sosiale sammenhenger gir deg påfyll. Du utvider ditt nettverk. Både det europeiske nettverket for skoleledere (ESHA) og det internasjonale nettverk for skoleledere (ICP) holder store konferanser annet hvert år med muligheter for å treffe kolleger fra forskjellige land og med andre virkeligheter. I dette bladet presenteres noen korte intervjuer; det blir bare små glimt, men skaper likevel et inntrykk. Her er noen eksempler på folk jeg traff. Nelson fra Kenya var rektor på en boarding-skole i Nairobi med 1600 gutter. Han fortalte litt om utfordringene dette førte med seg. Klasser på rundt 40 elever. Lyada fra Uganda jobbet på en skole hvor lærerne kunne undervise opp til 10 timer per dag inklusive sportsaktiviteter på ettermiddagen. Lærerne kunne også undervise på lørdager mot ekstra betaling. De hadde klasser på opp i mot 100 elever. Skolen hans kunne vise til gode prestasjoner i mange grener, for eksempel fotball og basketball. Visste du at de hadde 11 offi sielle språk i Sør-Afrika? Eller at en partisekretær leder skolene sammen med rektor i Kina? I Kina er det til sammen 11 millioner lærere 40 millioner hvis du regner med universitetslærerne. Lærerutdanningen er gratis. Jeg traff Indu fra India. I tillegg til at hun var rektor på en skole i New Dehli med 6000 elever, var hun redaktør for journal of Early Childhood Care and Education. Kunne vi muligens utveksle noe stoff? Og så var det Dennis fra Australia, som kom fra North Queensland nær Great Barrier Reef, som kunne fortelle at We have warmer winters than your summers. I m sorry. Det var for øvrig mange gode forelesninger også! Lærere er friskere når de lærer selv Lærernes helse påvirkes av hvor mye de selv får lært på arbeidsplassen. TEKST: ANNE LISE STRANDEN ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ NETTSTEDET FORSKNING.NO Det er en tydelig kobling mellom læreres helse og om de får anledning til selv å lære noe nytt i arbeidstiden. Ifølge forskerne bør lærere få lære og utvikle seg selv, ikke bare undervise, hvis de skal beholde helsen. Studien er publisert i International Journal of Quality and Service Sciences. Over 200 lærere Undersøkelsen er basert på intervjuer med 229 lærere ved 20 skoler i Vestre Götaland i Sverige. De ble spurt om egen helse, kvalitetsutvikling og læring i arbeidstiden. Kvalitetsutvikling går ut på om ledelsen er engasjert og gjør ansatte delaktige. Studien bekrefter tidligere forsk ning som har vist en kopling mellom læring og helse. 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Liv Landaas stilling Rektor skole Farsund barne- og ungdomsskole skoleslag/elevtall 565 Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg er glad i folk En fargerik delegasjon fra Ghana på ICP-konferansen se artikkel i dette bladet. (foto: T.Smedstad) Flytfølelse I studien fant forskerne en sterk sammenheng mellom helse og det de kaller flytfølelse. Lærere som oppga at de ofte har flytfølelse, oppga også i stor grad at de har god helse. Når en person lærer på en best mulig måte, karakteriseres personens tilstand av en følelse av flyt, eller flow. Forskere har beskrevet det slik: En tilstand der man hengir seg fullstendig til en aktivitet på en maksimalt effektiv måte, samtidig som oppgaven oppleves som svært stimulerende. Mindre belastende En flytfølelse gjør også at arbeidet oppleves som mindre belastende, ifølge Yvonne Lagrosen, som er dosent i kvalitetsutvikling ved Högskolan Väst. Grunnen er at en person som får gjøre noe interessant, får en positiv stimulering. Dette gjør at arbeidsbelastningen ikke oppleves så høy. Denne forskningen viser at vi stadig trenger å utvikle oss og lære nye ferdigheter, for å beholde helsen. Dette gjelder både i våre yrker og som mennesker, sier hun. Gjelder det også andre yrker? Lagrosen kan ikke si sikkert om resultatene kan overføres til andre yrkesgrupper. Resultatene kan godt være relevante også i andre yrkesgrupper. Men overførbarheten er noe å forske videre på, sier hun til forskning.no. Men vi har best forutsetning for å få en sunn innflytelse fra arbeidet vårt dersom vi trives i arbeidet i så stor grad at vi blir totalt oppslukt av det, og kommer i flyttilstand. Det har mange andre studier vist, ifølge forskeren. Velg utviklende jobb Finn en jobb som du virkelig liker, og sørg for at du får utvikle deg og lære deg nye ferdigheter der, oppfordrer forskeren. Men samtidig må ikke utfordringen være for stor. Det må være en balanse mellom krav og personens kontroll over arbeidssituasjonen, presiserer Lagrosen. Hun har gjort studien sammen med sin mann, Stefan Lagrosen, professor i bedriftsøkonomi ved Linnéuniversitetet i Kalmar. Empatisk og rettferdig leder At ledelsen har respekt, viser empati og har forståelse for ansattes situasjon, er andre forhold som er viktig for at ansatte skal ha det bra på arbeidsplassen, viser tidligere studier. At ledere er engasjerte, rettferdige, nærværende og kommuniserer tydelig, er også viktig. De bør heller ikke byttes ut for ofte, sier Lagrosen. Ledere som gir ansatte mulighet for å utvikle sin kompetanse, gir dem mulighet til å påvirke og være riktig informert, er viktige deler av lederes engasjement. Referanse: Stefan Lagrosen og Yvonne Lagrosen: Work integrated learning for employee health in schools. International Journal of Quality and Service Sciences, Volume 6 Issue 4, 2014, doi: /IJQSS Sammendrag Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Bli kjent med hver enkelt elev og vis dem at du liker dem. Når de skjønner at du anerkjenner dem slik de er, kan du få til det meste sammen med dem. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Hun var streng, rettferdig og faglig dyktig Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Da ville jeg vært med et par av de veldige dyktige lærerne vi har på skolen vår på ekskursjon på Listastrendene og lært om planteliv, fugleliv og krigen. Da sykler vi fra sted til sted i nydelig vårvær, og spiser nista i strandkanten. Både sosialt og veldig lærerikt. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Da jeg gikk på gymnaset leste jeg en bok som het Kvinnelegens hender, og da fikk jeg øynene opp for skjønnlitteratur. Etter det har jeg aldri sluttet å lese. I vår leste jeg den siste boka av Thomas Nordahl om tilpassa opplæring. Den er en svært viktig bok for alle i skolen. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Aretha Franklin får det til å svinge, synes jeg. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Da finner jeg masse spennende tapasretter på nettet, og prøver ut litt av hvert. Noen glass rødvin passer gjerne bra til Skolelederen 5

6 Tidskrise i skolen: Skolelederes arbeidstid utvides stadig Tall som Skolelederforbundet har hentet ut fra YS Arbeidslivsbarometer viser at det nærmest bare er ledere innen bank og finans som opplever en større økning i arbeidstid enn skoleledere. TEKST: MODOLF MOEN Knappe 8 prosent av lederne i arbeidslivet som helhet opplever at antall arbeidstimer har økt mye de siste fem årene. Når det gjelder skoleledere, svarer 13 prosent det samme. Ledere i kulturlivet ligger riktignok marginalt over (13,3 prosent), mens på topp troner bank- og finans med 21,4 prosent. Det fremgår av fjorårets YS Arbeidslivsbarometer, som Skolelederforbundet nå har analysert. Høvelbenk i bjørk! Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger: SNEKKERVERKSTED AS Ring: Faks: Snartemo epost: ark Betenkelig Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, synes det er betenkelig at ledere i offentlig sektor, som hun mener skal være godt regulert med tanke på arbeidstid, ligger så høyt oppe på skalaen når det gjelder arbeidspress. At rektors tid nå er i ferd med å strekkes farlig tynt, er åpenbart. Det er ikke tvil om at økte krav om mer dokumentasjon og rapportering, samt pålegg om grundigere saksbehandling, er i ferd med å sette skolelederes arbeidstid under press, sier Hvidsten Dahl. Krav om elevoppfølging Hun påpeker at en like viktig forklaring som «papirmølla» er at skolens ansvar for tett elevoppfølging har blitt mer omfattende enn noensinne. Dette inntrykket forsterkes av Djupedalutvalgets nye rapport om psykososialt arbeid i skolen, mener forbundslederen. Skolelederforbundet er ikke i tvil om at tiden er overmoden for å få flere andre yrkesgrupper inn i skolen. Vi trenger administrativt personell som kan bistå skoleledelsen i å møte de omfattende rapporterings- og dokumentasjonskravene vi står overfor, men ikke minst også andre yrkesgrupper med helse- og sosialfaglig kompetanse som kan sørge for tett elevoppfølging. Krysspress Slik forbundslederen ser det, trenger skolen betydelig støtte for å kunne bygge en smidig og hensiktsmessig organisasjon som kan møte «akselererende forventninger» og krav som stilles til Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. (foto: T. Smedstad) skolen generelt, og skoleledere spesielt. Solveig Hvidsten Dahl trekker også spesielt frem krysspresset skoleledere opplever som en trolig forklaring på den økende mengden arbeidstimer. Både sentrale og lokale myndigheter krever at alle saker skal forankres i ledelsen, helst hos rektor personlig. Vi frykter at den totale mengden av byråkratiske påbud er med på å skape uheldig stress i arbeidssituasjonen, og dårligere rekruttering til skolelederstillinger. 6 Skolelederen

7 Enkelt Veilederen.no Enklere Vårt oppslagsverk har blitt populært fordi det er enkelt å bruke. Veilederen.no på internett er enda enklere. Og mer omfattende. Nå er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.

8 1200 skoleledere på internasjonal skolelederkonferanse ICP (International Confedration of Principals) er en global sammenslutning av over 40 organisasjoner for skoleledere. Det betyr at ICP representerer over skoleledere fra fem kontinenter og kan dermed være en aktiv og tydelig stemme når det gjelder utdanning. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD ICP driver sin virksomhet gjennom rådsmøter og konferanser. Den store ICP-konferansen holdes annet hvert år; den er åpen for både medlemmer og interesserte. Det deltar vanligvis opp i mot 1500 skoleledere på disse konferansene. Det var rundt 1200 deltakere fra mer enn 50 land på årets konferanse i Helsinki. Dette var den 12. konferansen som ICP har arrangert. Vi snakket med noen få av deltakerne for å få et lite glimt inn i deres skoleledertilværelse. Tre av Nigerias delegater på konferansen Charles Kahigiriza, Uganda Charles er rektor på en videregående skole i det sentrale Uganda. Skolen har 1600 elever i alderen 13 til 18 år. Han forteller at det ikke er noen spesiell utdanning for rektorer, men det er et krav at de er erfarne lærere. Skoleledere blir utnevnt på bakgrunn av sine prestasjoner som lærere, og det er skolelederen på angjeldende skole som eventuelt anbefaler deg som leder overfor en ny skoles styre. Etter du har fått stilling som skoleleder blir du oppfordret til å ta administrativ videreutdanning. For de fleste skoler er hovedutfordringen manglende finansiering, men skolen Charles er rektor på er godt utrustet. Den er blant de beste skolene, og det er foreldrebetaling her. På spørsmål om han utøver pedagogisk lederskap, svarer han at lærere er profesjonelle og de vet hvordan de skal utføre arbeidet sitt. Det hender likevel at han observerer undervisning og gir tilbakemelding til lærerne. Han sier at hovedvekten av arbeidet er administrasjon: økonomistyring, materielle ressurser, planlegging og skolens infrastruktur. Han nevner også møter og forholdet til skolens styre som et viktig arbeidsområde. Den andre delen av stillingen er å sørge for at pensum blir implementert på en profesjonell måte. Det er sentrale myndigheter som be - stemmer pensum og læreplan. Skolene har anledning til å bringe inn noen egne temaer i sine opplegg. Når det gjelder estetiske fag, har det til nå vært valgfag. Det er nå planer om å gjøre dem obligatoriske. Hva med digitale ressurser? Mange har pc-er, men ikke alle skoler har tilgang til internett. Det er god tilgang på lærekrefter. Noen får lønn fra sentrale myndigheter, andre må skolene lønne selv. Jeg er glad for å delta på konferansen og dele erfaringer med andre. Hvilket inntrykk har du av euro- 8 Skolelederen

9 Charles Kahigiriza, Uganda Ruth I. Kim, Nigeria Yau Hui Lak, Singapore peiske skoler? Jeg tror europeiske skoler har mer frihet, og at det er bedre tilrettelagt for praktiske fag. Ruth I. Kim, Nigeria Ruth er assisterende rektor på en evangelisk skole, ECWA Staff School i Plateau State i Nigeria. Det er en skole som har alle trinn: førskole (3 5 år), barnetrinn (6 10 år), og ungdomstrinn/ videregående (11 18 år). Det er en skole med 800 elever, hvorav 600 bor på skolens internat. Det er ingen spesiell utdanning for å bli rektor, men det kreves at du har gått gradene: fagleder, koordinator og viserektor. Du må ha pedagogisk utdanning. Ruths oppgaver er å følge opp undervisningsfagene og administrasjon. Hun observerer undervisning og gir tilbakemelding til lærerne, og hun arrangerer workshops og seminarer med hensyn til metoder og bruk av teknologi. Jeg spør om hun kan nevne noen av hovedutfordringene i skolen, slik hun ser det. Hun er ikke tvil: det er disiplin og mobbing. Elevenes bruk av sosiale medier kan også være en utfordring. Noen av lærerne sliter med å bruke teknologi, men alle har egne bærbare pc-er. De underviser 6 timer per dag. Det er mange som vil være lærere, men ikke alle har utdanning. Situasjonen er slik at skolen må ta inn noen ukvalifiserte og selv lære dem opp i yrket. Yau Hui Lak, Singapore Yau er assisterende rektor på Catholic High School i Singapore. Det er en offentlig gutteskole for elever i alderen Skolelederkonferansen SKOLEN I DIGITAL UTVIKLING november 2015 Thon Hotel Arena Lillestrøm Påmelding og program på våre nettsider: skoleledelse.no/sdu Målgruppe: skoleledere - skoleeiere - lærerutdannere - direktorat - departement - organisasjoner og andre interesserte Skolelederen 9

10 Chris Thomas, Sør-Afrika år. Selv om de i navnet er en katolsk skole har de ikke mer undervisning i religion enn andre skoler. Riktignok er det en prest som sitter i styret for skolen, men bare 20 % av elevene på skolen er katolikker. Bare de som vil er med på gudstjenester. Yau forteller at skal du bli skoleleder, må du være en erfaren lærer. Selv har han vært avdelingsleder før han ble assisterende rektor. Det er flere karriereveier for lærere; de kan bli lærerspesialister eller drive med utdanningsforskning. En del blir også tilsatt i undervisningsdepartementet for en periode og går tilbake til skolen med en ny erfaring. Yah er assisterende rektor med ansvar for fag. Det finnes også en assisterende som har ansvar for administrasjon. Det er et visst kjernepensum som er bestemt sentralt, men de må planlegge og bestemme mye av læreplanen selv. To ganger i året observerer han lærerne og gir tilbakemelding på deres utvikling i profesjonen. Han forteller at lærerne kan annonsere «åpne timer» der de inviterer andre til å komme på besøk. Dette blir mer og mer vanlig. Departementet sørger også for at lærerne får videreutdanning. Hver tirsdag har de pedagogiske møter og minikonferanser der de deler erfaringer og bringer inn temaer i forhold til profesjonsutvikling. Yah sier de har en sterk tradisjon for å være en lærende organisasjon. Lærernes lønnsnivå er over gjennomsnittet i landet. Etter skoletid arrangeres det sportsklubber og musikkundervisning der lærerne deltar og får en annen type kontakt med elevene. Lærerne er ansvarlig for elevenes velferd, og det er viktig å kjenne elevene fra flere arenaer. En lærer skal ikke bare undervise i sitt fag, men han/hun skal også hjelpe elevene å bli ansvarlige borgere. Det er en utfordring at verden er i stadig endring; verdiene forandres. Foreldre krever mer av skolen, sier Yah. Chris Thomas, Sør-Afrika Chris er rektor på St Andrews School i Bloemfontein i Sør-Afrika. Det er en gutteskole for elever fra 3 til 18 år(!). Den ble grunnlagt i 1863 og er en Church of England-skole. Det er 130 gutter som bor på skolens internat, resten kommer fra området rundt skolen. Skolen er rangert som en av de beste. Chris beskriver foreldrenes bakgrunn som øvre middelklasse, men påpeker også at det er et problem at en del av barna kommer sultne på skolen. De prøver å kompensere for det med et skolemåltid. I tillegg til engelsk, som er fellesspråket, har de to språkgrupper representert på skolen. Det er afrikaans og sesotho. Elevene får undervisning i disse språkene også. Det er ingen obligatorisk utdanning for å bli rektor, men som regel ligger det en fire-årig lærerutdanning og lengre erfaring til grunn. Foreldrene har mye makt på skolene i Sør-Afrika, høres det ut til. De har flertall i styre for skolen. Det kan by på utfordringer; noen mener de har myndighet til å fortelle rektor hvordan han skal styre skolen, sier Chris. Det kan også være interessekonflikter rundt spørsmål om etnisitet og religion. Selv har han et godt samarbeid med styret. Stort sett er det lett å få kvalifiserte lærere, men ikke i naturfag, matematikk og engelsk. Her strever de. Chris sier dette er en av skolens hovedutfordringer. Chris sier at han ikke har mye tid til å drive med pedagogisk utviklingsarbeid på skolen. Det går veldig mye tid til det administrative. Han har flere med seg i lederteamet. Han opplyser at sentrale myndigheter har utviklet tester for skolen med tanke på å forbedre undervisningen. Det hender rektorer mister jobben på grunn av skolers dårlige resultater. Det er sentralt gitte eksamener på 8 av 12 årstrinn. Lærerne får 50 % av sin lønn fra skolen, resten fra staten. Staten dekker 1 % av kostnadene til drift. Så selv om dette er en offentlig skole, betyr det at foreldrene må betale en relativt høy årlig avgift til skolen. Vi avviser ikke et barn fordi om foreldrene ikke kan betale. Da prøver vi å få inn midler fra andre kanaler. Chris sier at det er store utfordringer i Sør-Afrika med å utvikle et godt skolesystem. Han viser også til utfordringen den høye arbeidsledigheten skaper; over 25 % er arbeidsledige. Forskjellige etniske grupper og religioner er representert blant elevene, men skolen har en kristen basis. Sport er en viktig del av skolens liv for å skape samhold og fellesskap blant elevene. Når skolens lag spiller rugbykamper på lørdagen, stiller hele skolen opp inkludert rektor som heiagjeng. 10 Skolelederen

11 Bli med på abonnementsordningen Skolefrukt alle grunnskoler i Norge kan delta. Frukt og grønt er sammen med melk og matpakke viktig for å sikre energi gjennom en lang skoledag. Sultne elever blir lett urolige og ukonsentrerte. Frukt og grønt er viktig for deres helse på kort og lang sikt. Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle deler av myndighetenes anbefalinger for mat og måltider i skolen. Tidligere hadde skoler med ungdomstrinn en statlig gratisordning som opphørte fra august 2014, og nå har disse skolene mulighet for å delta i den statlig subsidierte skolefruktordningen. EN SUBSIDIERT OG SUNN ORDNING Foresatte betaler for abonnement og elevene får utdelt Skolefrukt de dagene skolen har bestemt. Alternativt kan kommuner/ skoler kjøpe inn frukt slik at det blir gratis for elevene. I begge tilfeller blir pris kr. 3,- per frukt eller grønnsak inklusive mva og frakt, og da har staten subsidiert hver enhet med kroner 1,-. FORELDREBETALT OG ENKELT FOR SKOLENE Det er lite arbeid for skolen. Skolen legger kun inn litt informasjon i starten av hvert semester (5 minutter) og de mottar automatisk genererte lister over elever som blir påmeldt. Skolene får låne svalskap og fruktkasser gratis. Elever kan dele ut frukten og grønnsakene til de som abonnerer. Les om andre skolers gode erfaringer på FRUKTSTUND FOR ALLE? Man kan for eksempel velge å ha en egen fruktstund noen dager i uka. På den måten kan skolen tilpasse budsjettet hvis det ikke er oppnåelig med gratis frukt til elevene hver eneste skoledag. Skolen kan få faktura basert på bestillinger og levert vare, og en kan endre bestillingene i løpet av skolesemesteret. VAG rounded VAG rounded SLIK BLIR DU MED PÅ SKOLEFRUKT Send en e-post til eller ring oss på telefon: VAG rounded

12 Usynlig læring Hvilke skjulte faktorer er det som skaper et skolesystem med suksess? TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Finske Pasi Sahlberg er gjesteprofessor ved Harvard School of Education, og han har blant annet skrevet boka Finnish Lesson 2.0. Han holdt foredrag på konferansen Leading Educational Design i Helsinki i begynnelsen av august. Som et motstykke til Hattie s Visible learning, hadde han kalt foredraget sitt for Invisible learning; hvilke «skjulte» faktorer og krefter er med på å Professor Pasi Sahlberg flankert av to av deltakerne på konferansen, ESHAs leder Clive Byrne t.v. og Skolelederforbundets nestleder Omar Mekki t.h. skape et vellykket skolesystem? Sahlberg tok utgangspunkt i år 2000 da vi hadde en formening om hvilke skolesystemer som hadde prestisje og som vi kunne lære noe av. Flere av de vi da trodde var vellykket, falt igjennom da de første PISA-resultatene ble publisert. Finland toppet som kjent statistikken i 2000 når det gjaldt lesing, i 2003 når det gjaldt matematikk og så med naturfag i Globale endringskrefter De første PISA-resultatene i 2000 forandret altså diskursen om utdanning i verden. Nye fortellinger måtte til. Sahlberg viser til to sett av globale reformbevegelser. De står i motsetning til hverandre og kan forklare hvorfor noen lykkes og andre ikke. På den ene siden har du Global Education Reform Movement (som danner akronymet GERM; bakterier, smitte). Ingrediensene i denne globale reformbølgen er flere. Troen på at konkurranse skal bedre systemene, er en av dem. Mange ministre har uttalt at vi skal ha det beste skolesystemet i verden innen det og det året. Alle land forventer økt konkurranse mellom skoler, og endog mellom lærere på samme skole. Fører dette til forbedring? Det neste punktet i den globale trenden er standardisering. Forskrifter og standarder for undervisning blir utviklet på stadig mer detaljert nivå; du skal undervise på denne måten. Ikke bare metoder, men også innholdet blir standardisert. Det finnes videre en tro på testbasert ansvarsstyring, kombinert med ansvarliggjøring av lærerne for resultatene på skolen. Vis hva du har lært. Fyll inn svar. Den menneskelige kapital innebærer et krav om å få de beste til å bli lærere. Kvaliteten i et utdanningssystem kan ikke overskride kvaliteten på lærernes kvaliteter. Et annet rådende trekk er at skolevalg basert på markedstenkning gir større valgmuligheter for foreldrene. Denne konkurransen vil i neste omgang bringe fram kvalitet. Nei, sier Sahlberg. Dette virker ikke positivt inn på utviklinga av skolesystemer. Istedenfor konkurranse må vi etablere samarbeid. Istedenfor standardisering må vi utvikle lokal tilpasning, dyrke kreativitet og innovasjon. Istedenfor en testbasert ansvarliggjøring må vi utvikle en tillitsbasert ansvarliggjøring. Istedenfor å tenke på den menneskelige kapital må vi utvikle den profesjonelle kapital. Istedenfor valg mellom forskjellige skoler må vi satse på likeverd. 12 Skolelederen

13 Bruk de beste lærerne der det trengs mest. Like muligheter Sahlberg la denne gangen spesiell vekt på rettferdighet og like muligheter for alle. Hvis familiebakgrunn eller kjønn avgjør om et barn lykkes, har vi ikke en god skole. Det er en positiv sammenheng mellom kvalitet og det å fremme rettferdighet, påpekte Sahlberg. Han så på PISA-resultatene i lesing, matematikk og naturfag og viste at det var en systematisk sammenheng mellom land som hadde et rettferdig system med like muligheter og kvaliteten i undervisningssytemet; Finland, Korea, Japan, Estland og Canada skårer høyt på begge indikatorer. Sahlberg viste også til OECDs uttalelse om at Highest performing education systems are those that combine excellence with equity. En del av den usynlige læringen blir derfor å forbedre likeverd og like muligheter i hele skolesystemet. Viktige faktorer er en rettferdig fordeling når det gjelder finansiering av skole, god og tidlig utdanning av barn og en preventiv spesialutdanning. Det er også slik at skole, helse og velvære og en utdanning som tar hensyn til hele barnet er vesentlig. Bruk de beste lærerne der det trengs mest, oppfordret Sahlberg. Likestilling mellom kjønn Riktignok har kvinners deltakelse i politikken økt; det er dobbelt så mange kvinner i parlamentene verden over i dag enn det var i Kvinnene utgjør likevel bare 22 % av verdens parlamentsmedlemmer. Likestilling er et viktig perspektiv også når det gjelder forbedring av utdanning. Et mer rettferdig utdanningssystem vil være med på å styrke kvinners politiske makt. En kan si det slik at bedre likestilling bygger konsensus og gjennom det fremmes utdanning og en sosial politikk som investerer mer i velferd og helhetlig utvikling av barn i hjem og skole. Land med en høy andel av kvinner som deltar i politikk og som har tilrettelagt godt for mødre og småbarn skårer også høyt på kvalitet i utdanning. Også når det gjelder de globale endringskreftene, er det de såkalte feminine verdiene som samarbeid, kreativitet og tillit som vil føre til best resultater med hensyn til endring av utdanning. Det må være rom for lek Det blir stadig mindre plass for barn å leke. Husk å ivareta lekens betydning i utdanningen, oppfordret Sahlberg. Sitting is the new smoking, sa han, og viste til stillesitting på skolen og foran digitale dingser i hjemmet. I USA blir mer enn 6 % av barna behandlet for ADHD, og de blir gjennomsnittlig diagnostisert når de er 7 år. Det har vært en økning på 42 % med hensyn til barn som får denne diagnosen, og kostnadene til medisiner beløper seg til 42,5 milliarder dollar! Sahlberg viste til variasjonene mellom undervisning og lek i den finske skoledagen. Det var lengre pauser og mye rom for lek. De legger heller ikke så mye vekt på hjemmelekser. Avslutningsvis siterte Pasi Sahlberg sir Ken Robinson når det gjaldt skolens oppdrag: Skolen skal gjøre elevene i stand til å forstå verden rundt seg og å forstå sine egne talenter. VIL DU BLI VEILEDER Utdanningsdirektoratet søker deg som er erfaren skoleleder til oppdrag i vårt Veilederkorps. Les mer og send oss din søknad på udir.no/veilederkorps SØKNADSFRIST 10. SEPTEMBER Skolelederen 13

14 Lederrollen i fremtids-skolen Vi har spurt professor Jorunn Møller hvilke konsekvenser NOU-en om Fremtidens skole får for lederrollen? TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD I midten av juni ble NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsen-utvalget) lagt fram. Vi har hatt en samtale med professor Jorunn Møller ved ILS, Universitetet i Oslo, om utredningen og konsekvenser for skoleledelse. Vi må ta forbehold om at utredningen er ute til høring og at vi ikke vet om disse forslagene blir vedtatt politisk, presiserer Møller. Det er en interessant NOU. Denne er argumentativ. Det er få tall som er gjengitt; statistikk og tall må vi gå til bakgrunnsdokumenter og delinnstilling 1 for å finne. Arbeidet med utredningen har vært en eksemplarisk prosess når det gjelder involvering av interessenter, og det har skapt interesse og oppmerksomhet. Mange av tiltakene som foreslås, kan også forankres i funn fra den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet, oppsummerer Møller. På systemnivå peker utredningen blant annet på at veiledningsdokumenter som kan støtte skolene i læreplanutvikling, bør legges inn i planverket. Det produseres utrolig mange dokumenter fra Utdanningsdirektoratet som legges ut på nettet. For skolene forsvinner de lett i mengden og blir dermed ikke kopla til de kompetansebaserte læreplanene. Dette forslaget støtter jeg, sier Møller. Tverrfaglighet og fagfornyelse Utvalget mener at det er tre flerfaglige temaer som blir særlig viktig i fremtidens skole, og disse er: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunnet og folkehelse og livsmestring. Det er lett å slutte seg til disse temaene, men de er presentert på et veldig generelt nivå. En kunne kanskje også ha ventet en mer spesifikk analyse av det fremtidige samfunn, sier Møller. Møller slår fast at det er helt nødvendig med fagfornyelse. De fire kompetanseområdene som foreslås fagspesifikk kompetanse, å kunne lære, å kunne kommunisere og å samhandle og delta synes hun er interessante innspill. Det er en god idé med færre kompetansemål, og utvalgets påpekning av stofftrengsel og mangel på dybdelæring deles av mange lærere. Fagspesifikk kompetanse Utvalget mener det er viktig at elevene utvikler kompetanse innenfor de sentrale fagområdene i dagens skole også i fremtiden. Det trekkes fram fire fagområder som sentrale i norsk skole: matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag og etikkfag og praktiske og estetiske fag. Jeg er kanskje litt forbauset over at norskfaget er plassert i samlekategorien «språk»; her dreier det seg om morsmålet, og det burde gis en egen status. Videre vil kategorien praktiske og estetiske fag by på store utfordringer når en skal prøve å samle kroppsøving, mat og helse og kunst og håndverk i ett fagområde. Hva blir de felles byggesteinene her? Jeg ser også at det kan bli en faglig kamp med å fastsette kompetansemål. Utredningen kan gi inntrykk av at det er enighet om byggesteinene og det sentrale innholdet i fag, men det er det jo ikke. Hvem skal bestemme byggesteinene i skolefagene? Hvordan skal prosessen være? Spenninger Møller sier det er en spenning i forhold til skolen som profesjonelt ansvarlig for faglig innhold, og det at myndighetene gis en sentral fortolkningsrolle. Det legges stor vekt på skolens profesjonelle ansvar i utredningen, riktignok med klare krav til velbegrunnede og forskningsbaserte valg og metoder. Sentral kontroll og sentrale krav kan komme i konflikt med lærerens profesjonelle autonomi. Det er videre en utford ring at en må ha et bredt kompetansebegrep samtidig som vurderingen skal være målrelatert, fremhever Møller. Hun stiller også spørsmål ved om en kan ha tydelige mål og kriterier når det gjelder sosiale og emosjonelle kompetanser. Dette går på person og kan være et problematisk etisk dilemma, noe som også understrekes i utredningen Kunnskapsløftet som styringsreform er videreført og videreutviklet i utredningen og her er det mange referanser til evalueringen av Kunnskapsløftet. Det sies eksplisitt at dette ikke er forslag til en ny reform og at det er en justering og videreutvikling av Kunnskapsløftet. Men det er svært omfattede endringer som foreslås når det gjelder organiseringen av fag! Konsekvenser for skoleledelse Det er ingen tvil om at fremtidens skoleledere må kunne anvende et bredt kunnskapsgrunnlag. Kunnskap om kjernevirksomheten om elever og læringsresultater er én faktor. I utredningen står det at skolelederen har ansvaret for å følge opp arbeidet i skolen; han/hun må 14 Skolelederen

15 Professor Jorunn Møller kommenterer NOU-en om Fremtidens skole og peker på noen konsekvenser for leder-rollen dersom utredningen blir vedtatt politisk. SKOLELEDERDAG 21. SEPTEMBER Tema for årets Skolelederdag ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning er for øvrig ledelse og kompetanse i fremtidens skole. Konferansen har Ludvigsenutvalgets utredning som utgangspunkt og både professor Jorunn Møller og professor Sten Ludvigsen vil snakke om ledelse og ledelse av læring i fremtidens skole. derfor ha kompetanse til å utøve faglig veiledning. Skole lederen skal også være tydelig i samspill med nærmiljø, foreldre og media og ha et godt samspill med kompetente medarbeidere. En skole i utvikling må ha en skoleleder som både har teoretisk kunnskap og som sørger for at det reflekteres over metodikk og praksis. Skolen må forholde seg til resultater av kartlegginger og undersøkelser som presenteres en skoleleder skal tolke og forstå disse resultatene. Analysekompetanse er nødvendig. Det er vesentlig at en ikke tolker kvalitet på bakgrunn av et begrenset område, for eksempel bare ut i fra nasjonale prøver. Selv om disse kan gi et godt grunnlag for å diskutere hvordan en lykkes i de bestemte fagene, er skolens mandat mye videre. Skolen har et bredt samfunnsmandat og kvalitetsbegrepet må inkludere alle sider ved skolens virksomhet. Mange har kunnskap om lover og regler og mange foreldre kjenner til opplæringsloven. Kyndige foreldre krever sine rettigheter. Skolelederen må forankre og begrunne sin praksis i lovverket, og må ha kompetanse innenfor skolejus og en rekke juridiske emner. Møller trekker også fram økonomi. En skole disponerer store ressurser, og det krever budsjettdisiplin. En skoleleder trenger ikke nødvendigvis innsikt i økonomifagets verktøyfunksjoner, men må kunne styre pengene så en får til målrealisering. En skoleleder er en person som må tåle å stå i en situasjon med interessemotsetninger. Det er motsetningsfylte forventninger og et konstant krysspress. Det er en krevende rolle, men samtidig givende og spennende! Gode støttestrukturer og aktive skole eiere er viktig. Det er for eksempel nyttig om det legges til rette for nettverk og faglig fellesskap på tvers av skolene. Er dagens rektorutdanning tilstrekkelig? Krav og forventninger til skoleledere blir ikke mindre i fremtidens skole, heller tvert om. Derfor er en videre satsning på formell rektorutdanning viktig. En formell utdanning gir større faglig trygghet, og skolen trenger ledere som er kompetente og trygge i utøvelsen av lederrollen. Å lede en skole er ikke det samme som å lede en gruppe elever. Derfor trengs utdanning utover det lærerutdanning gir. Rektorutdanningen gir deg et språk hvor du kan diskutere og reflektere over praksis. Det ligger også til rette for å skaffe seg et profesjonelt nettverk som kan fortsette etter at rektorutdanningen er avsluttet. Mange utredninger Det er uvisst om det kommer en egen stortingsmelding basert på NOU 2015:8. Den inneholder mange generelle tiltak, og politisk nivå har nå en stor mulighet til å presisere sin utdanningspolitikk. Det har kommet flere utredninger: «Det muliges kunst» og «Å høre til». Det er videre en arbeidsgruppe som reviderer generell del av læreplanen, og en ekspertgruppe som skal se på lærer-rollen. Det foreligger forskningsbaserte evalueringer av Kunnskapsløftet. Det blir spennende å se hva statsråden vil følge opp. Han har nå et mulighetsvindu og kan gi klarere politiske signaler om retning. Kanskje vil de ulike rapportene bli presentert i én melding? Eller kommer det nye utredninger Det skjer gradvise endringer uansett. Reformforskning viser at reformer reformuleres og læreplanene omformuleres på alle nivåer uten at det er foretatt beslutninger i det formelle styringssystemet. Hvilke beslutninger som tas på ministernivå i nær fremtid, vil ikke minst ha stor betydning for hvilke konsekvenser vi kan utlede av dette for både skoleeiere og skoleledere. Les mer om hvordan du kan benytte deg av foreldreressursen på fug.no Brosjyrer til nye foreldre på 8.trinn kan bestilles fra subjectaid.no Skolelederen 15

16 Evidensbasert undervisning Evidensbasert undervisning Hva er forskningsbasert og hva er evidensbasert undervisning? Hva slags forskning kan gi evidens? Hva er bruk og hva er misbruk av evidens? TEKST: TORMOD SMEDSTAD Dette var noen av spørsmålene man stilte på et frokostmøte som ble arrangert av KIS (Kunnskap i skolen) på Blindern. Det var et ambisiøst prosjekt å ta for seg et så stort område på relativt kort tid, men innlederne var dyktige til å konsentrere seg om det vesentlige. Forskningsmetode Først redegjorde professor Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk for forskningsmetode. Det dreier seg om randomiserte, kontrollerte undersøkelser. Skal en undersøke effekten av et leseopplegg, må en undersøke en gruppe der det er satt inn tiltak og i tillegg ha en kontrollgruppe uten tiltak. Det er også krav om at disse gruppene settes sammen tilfeldig ved loddtrekning. Da unngår man andre forklaringer på utfallet som bosted, kjønn, sosioøkonomiske forhold osv. I evidenspyramiden rangerer slike tester nest høyest. Høyest rangerer meta-analyser av slike studier. Ved å se på mange studier vil en få bort mye «støy» og alternative forklaringer. Forskningsspørsmålet i evidensbasert forskning konsentrerer seg om ett tiltak har effekt eller ikke. Det er få slike studier i en norsk kontekst. De er veldig ressurskrevende, sa Melby-Lervåg. Evidensbasert praksis Evidensbasert praksis (EBP) er et stort område. Whatworks-agenda, kalte professor Tone Kvernbekk det. Det handler om å produsere ønskverdige endringer eller å forebygge uønskverdige endringer. Man griper inn for å skape bestemte resultater. Grunnlaget er kausalt: Vi gjør x for å få til y, men både årsak og virkning kan være veldig sammensatt, sa Kvernbekk. Evidens har en slags tjener-rolle, den er det vi bruker til å begrunne og støtte sannheten i våre kausale påstander med. Hvis vi får et positivt resultat, antar vi at påstanden er riktig. Data kan støtte opp under påstanden; de kan være kvantitative, kvalitative eller erfaringsbaserte. Evidens kan derfor ta mange former. I EBP skal evidensen støtte den kausale påstanden om at hvis vi gjør x, så får vi resultat y. En hanske kan være hypotetisk evidens i en krimepisode før detektiven finner ut at den ikke hadde noe med saken å gjøre likevel. Evidens er ikke hogd i stein; hendelser/ting/data kan også gå inn og ut av evidens-status på samme måte som hansken. Vitsen er selvfølgelig at evidensen skal være god og pålitelig og at man ut fra et forskningsdesign kan trekke slutninger med veldig stor sikkerhet. Skjønn og personlig erfaring kommer helt nederst i evidenshierarkiet. Kausalitet er omstridt, men etter Kvernbekks mening er det helt sentralt i pedagogikken fordi det er en dynamisk relasjon mellom faktorer (årsaker og virkninger) og har fokus på endring og hvordan endring kan frambringes. De fleste fenomen kan fungere som årsaker: pedagogisk ledelse, klasseromsledelse, pedagogisk handling Det samme med virkningene. Noe kan være både årsak og virkning, for eksempel atmosfære. Resultat og virkning Resultater og virkninger har mange forutgående faktorer. Kvernbekk snakket om inusbetingelser det at en faktor befinner seg i en konstellasjon med andre faktorer og alle disse faktorene må være tilstede for at årsak skal produsere en virkning. Et eksempel kan være at kortslutning fører til brann. For at det faktisk skal bli en brann av Kausalitet er omstridt, men det er helt sentralt i pedagogikken fordi det er en dynamisk relasjon mellom faktorer (årsaker og virkninger) og har fokus på endring og hvordan endring kan frambringes, sier Tone Kvernbekk. (foto: UIO) det, må andre faktorer være til stede, slik som oksygen, brennbart materiale og fravær av sprinkleranlegg. I et klasserom kan det være slik at en årsak produserer en effekt noen ganger, men ikke alltid. Det kan foreligge en sannsynlighet for at hvis vi endrer verdien i input skjer det noe med output. Og noen ganger skjer det helt uventete ting. Implikasjoner for praksis Når man forsker på praksis, kan man holde noen faktorer konstante og gjøre tilfeldige utvalg for å ta bort andre effekter. I praksis kan man ikke holde andre variabler utenfor eller konstante de er der! I implementering kan man holde fokus på den faktoren man er interessert i, men det er likevel mange ting som henger sammen. De andre faktorene kan forsterke resultatet, de kan motarbeide det, eller de kan være nødvendige for det, som ved inus-betingelser. 16 Skolelederen

17 hva er det? Det er en kompliserende faktor til: Det systemet vi skal implementere ny praksis i produserer allerede et resultat. Endringsfaktorene forandrer litt på systemet og sannsynligheten for et annet resultat, men intervensjonen som blir innført kan forstyrre det grunn leggende systemet i et klasserom som man er avhengig av med hensyn til virkning. Pedagogiske sammenhenger er veldig komplekse, kilroy-skolelederen-utgave-4.pdf :55:49 understreket Kvernbekk. Hva skal en praktiker da gjøre? Det er nødvendig å tenke veldig lurt før man implementerer et bestemt tiltak. Skal jeg gjøre dette? Vil det virke her? Hva sier forskningen om hvordan det har virket andre steder? Hvor stor er sannsynligheten for at dette virker her? En trenger mye og heterogen evidens; hvis det virker mange forskjellige steder, øker sannsynligheten for at det også vil virke her. Praktikeren må også analysere de resultatene han/hun allerede får. Hvilke faktorer virker inn? Hva behøver jeg ellers å vite? Flere spørsmål må stilles: Har jeg det jeg trenger? Kan jeg skaffe det? Er det noen hindringer som kan skaffes av veien? Tidsfaktoren er viktig. I et stabilt system må en gi et tiltak tid til å virke. En praktiker må kunne samle inn kunnskap og vurdere sannsynligheten for at tiltak skal virke. Forskningen forteller bare halve historien, sa Kvernbekk. Professor Tone Kvernbekk gir for øvrig ut ei ny bok om evidensbasert praksis. Den heter Evidence-based practice in education. Functions of evidence and causal presuppositions og kommer ut på Routledge i august i år. HAR DU ANSVARET FOR STUDIETUREN I ÅR? GJØR STUDIETUREN EN KLASSE BEDRE MED KILROY! C M Y CM MY CY CMY K SPAR TID OG PENGER STYRK DET FAGLIGE INNHOLDET SIKKERHET OG TRYGGHET Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg ERFARNE REISESPESIALISTER KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er nøye planlagt på forhånd. Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen. Kontakt oss for gratis tilbud: groups.kilroy.no Skolelederen 17

18 Evidensbasert undervisning Evidensbasert undervisning keiserens nye klær? Det finnes ikke et enkelt svar på hva som virker i klasserommet, men forskere og skoleledere må hjelpe lærere med å «oversette» forskningen til praksis, sier rektor Bjørn Bolstad. INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD Jeg er nemlig også en av dem som har irritert meg over personer som hevder at det er klare kausale sammenhenger i undervisning, som f. eks. kan si at bare vi begynner å gjøre slik i norsk skole, vil dette skje. Pedagogisk forskning er ikke naturvitenskapelig forskning. Evidens er et uheldig ord å bruke siden det oppfattes som bevis, altså noe ugjendrivelig og udiskutabelt. Rektor Bjørn Bolstad fra Ringstabekk skole i Bærum var invitert som en av tre kommentatorer til frokostmøtet (omtalt på foregående side) om temaet evidensbasert undervisning. Bolstad er en engasjert skoleleder, og han skriver Forskere og skoleledere må hjelpe hverandre å oversette forskningen til praksis, sier rektor Bjørn Bolstad. (foto: Brain Bar Budapest) blogg om ledelse, skole og undervisning (https://bbolstad.wordpress.com/). Vi fikk lyst til å høre mer om hans synspunkter på temaet evidens og årsakssammenhenger. Det er absolutt kausale sammenhenger i undervisningen, men de er svært komplekse og uoversiktlige. Det er nemlig krevende å isolere et enkelt tiltak og si hva som virker i skoleforskningen. Men dette betyr ikke at alle lærere, rektorer og andre skolefolk bare kan lukke ørene for forskningen og begrunne det med at alle klasserom er uoversiktlige og at undervisning er en kunst. Vi som jobber i skolen må ta inn over oss forskning, lese den, drøfte den og la opplæringen vi gir elevene bli påvirket av den. Utfordringen er å tolke og fortolke forskningen på en god måte slik at kunnskapen den gir oss, kan gjøre lærerens undervisning enda bedre. Kausalitet handler om forholdet mellom årsak og virkning. Det er vel slik at forskjellig typer lærerpraksis får forskjellig virkning på elevene? Ja, det betyr noe hva lærere og skoleledere gjør og ikke gjør. Det lærere gjør med elevene har en virkning. Professor Tone Kvernbekk poengterte imidlertid i sitt foredrag på frokostmøtet en vesentlig forskjell mellom forskning og klasseromspraksis. Det kalles RCS blant forskere, Randomized Controlled Studies. Forskere kan nemlig lage studier der de, i alle fall nesten, kan forandre på bare ett forhold. Dersom vi gjør litt mer av dette, men lar alt annet være konstant: hva skjer da? Alle som har vært i et klasserom, vet at er det noe som kjennetegner et klasserom, er det at mye ikke er konstant. Og dette var Kvernbekks poeng. I skolen er det så mange kausaliteter som virker hele tiden, og som påvirker hverandre, at det er umulig å si at ett tiltak vil ha en bestemt effekt. Dårlige nyheter for alle som ønsker seg et enkelt og tydelig svar på hva som virker i norske klasserom, selvsagt. Det finnes så mye kausalitet som virker samtidig at det fort blir vanskelig å vite hvilken effekt de ulike tiltakene har. Kan du si litt mer om hvordan du forstår kausalitet? Kvernbekk introduserte et begrep som er nytt for meg: inus-betingelse. En inus-betingelse er en faktor som be - finner seg i en konstellasjon med andre faktorer der hele denne konstellasjonen av faktorer må være til stede for at den bestemte faktoren skal virke. Jeg synes det er lettere å snakke om kausalitet ved å bruke min gamle Volvo som eksempel. Når jeg tråkker ned gassen på bilen min, øker farten. Men dette forutsetter at gasswiren er ordentlig festet, at innsprøytings-mekanismen virker og at det er bensin på tanken samt en haug av andre forutsetninger. Det er trykket fra foten min på gassen som gjør at farten øker, men alle de andre betingelsene må også være til stede for at betingelsen foten på gassen 18 Skolelederen

19 I skolen er det så mange kausaliteter som virker hele tiden, og som påvirker hverandre, at det er umulig å si at ett tiltak vil ha en besemt effekt. skal ha den ønskede effekten at farten øker. Ganske komplekst i en bil, men langt mer komplekst i et klasserom. I en bil sitter i det minste alle delene fast på samme plass hele tiden og de endrer seg ikke fra den ene dagen til den neste, legger Bolstad til. Hva kan denne forskningen hjelpe oss med? Forskningen må utvide profesjonell bevissthet og profesjonelt skjønn. Forskere og skoleledere må hjelpe lærere med å «oversette» forskningen til praksis. Gode lærere vet at forutsetningene for god læring er avhengige av hverandre. Elevene må være trygge på at læreren vil dem vel, de må vite hva de skal lære og utvikle, de må få tydelige tilbakemeldinger på det de presterer og de må slippe å bli plaget av andre. Lærere håndterer slike inus-betingelser og andre kausaliteter hele tiden. Det er kanskje dette som er evidensbasert undervisning: at læreren hele tiden tar hensyn til forskning og justerer sin undervisning på grunnlag av en bevisst tolkning av forskningen. Da er ikke evidensbasert undervisning at noen bestemmer hvilke undervisningsmetoder og «knep» alle lærere skal bruke. For det finnes ikke et enkelt svar på hva som virker i klasserommet. Alt virker, noe bedre enn noe annet, men først og fremst virker alt sammen med alt det andre. Relevante studier for pedagogiske ledere og personell 2015/16 Søk nå: Kvalitetsledelse 20 stp. Psykoterapi: Integrativ terapi 60 stp. Psykososialt arbeid med familier med barn 0-4 år 30 stp. Kunnskapsledelse 30 stp. Psykodrama 60 stp. Søknadsfrist 1.mars 2016: Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø 10 stp. hbv.no/videre HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Skolelederen 19

20 STED: Hotell Radisson Blu Bryggen PÅMELDINGSFRIST: 25.august 2015 KONFERANSEPRIS: Medlemmer av Skolelederforbundet kr , andre kr Festmiddag inkl. drikke: kr SKOLEBESØK på Nordahl Grieg: Kr Mer informasjon:: Påmelding:

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Jan Ubøe, professor i matematikk NHH

Jan Ubøe, professor i matematikk NHH SAMARBEID, TILLIT OG INNOVASJON HVORDAN ET FIRKANTET SYN PÅ LIVET EFFEKTIVT BRYTER NED KREATIVITET OG EVNE TIL OMSTILLING I SKOLEN, OG HVORDAN KULTURSKOLEN HAR EN VIKTIG ROLLE I DENNE DISKUSJONEN. Jan

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer