Trafikkdata: Framtidig behov Mål, strategier og arkitektur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trafikkdata: Framtidig behov Mål, strategier og arkitektur"

Transkript

1 Vegdirektoratet Transport og trafikksikkerhet Trafikkdata: Framtidig behov Mål, strategier og arkitektur ViaNova AS Desember 1997 Forord

2 Statens vegvesen er ansvarlig for å samle inn, bearbeide og lagre trafikkdata for riks- og fylkesvegnettet. Datainnsamlingen skjer fra over tellepunkter som ligger spredt rundt på vegnettet samt fra flere andre systemer som håndterer trafikktall (ferjesamband, bomstasjoner, signalanlegg, mm). De bearbeidede trafikkdata gjøres tilgjengelige for brukere til en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling av vegsystemet. Det opplegget som brukes til datafangst, lagring og analyse er utviklet kontinuerlig over en lang tidsperiode av flere miljø innenfor og utenfor Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Flere av systemene er bygd på gårsdagens teknologi. I tillegg oppstår det nå stadig nye behov for trafikkdata til bruk på flere områder. Dette er bakgrunnen for at Transportanalysekontoret på vegne av Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen i Vegdirektoratet satte i gang denne kartleggingen av framtidig behov for trafikkdata. Målet med utredningen er å skissere en overordnet arkitektur for trafikkdata inkludert organisering av virksomheten basert på hvilke behov Statens vegvesen og andre har for trafikkdata. Utredningen er utført av ViaNova ved Tore Innset og Johnny M. Johansen. Oppdragsansvarlig i Vegdirektoratet har vært Finn H. Amundsen ved Transportanalysekontoret. Desember 1997 ViaNova AS 2

3 Innhold Sammendrag 4 1 Trafikkdata: Definisjon og avgrensning Dagens situasjon Anvendelsesområder - brukere - datatyper Organisering av virksomheten Fra rådata til brukerdata Trafikkstatistikk Sanntidsdata Andre aktører 18 3 Utviklingstrekk og framtidige behov Utviklingstrekk Metodisk grunnlag Framtidige behov for trafikkdata Nye brukere Virksomhetens omfang og finansiering Organisering Vegdirektoratet Vegkontorene Vegtrafikksentralene 36 4 Mål, strategi og tiltak Mål Strategi Tiltak 37 5 Litteratur

4 Sammendrag Utredningsmetode og rapportens oppbygging Framtidige behov for trafikkdata samt organiseringen av trafikkdatavirksomheten er vurdert med referanse til dagens opplegg i Statens vegvesen for å samle inn, kontrollere, bearbeide, lagre og presentere trafikkdata, både for interne og eksterne brukere. En kort beskrivelse av dagens opplegg er gitt i kapittel 1 og 2, mens vurderingene av framtidens behov og aktuelle endringer i virksomheten er gjennomgått i kapittel 3 og 4. Framtidige behov for trafikkdata, og derigjennom krav til virksomheten knyttet til trafikkdata, genereres av flere forhold som nye oppgaver eller utvidelse av eksisterende oppgaver, nye brukergrupper samt av ny teknologi som muliggjør nye anvendelser. Framtidens nye situasjon er beskrevet ved å analysere følgende tema: Utviklingstrekk som enten medfører nye krav mhp trafikkdata eller som påvirker eller muliggjør utvikling Behov for utvikling av det metodiske grunnlaget for virksomheten Framtidige behov for trafikkdata Nye brukere Virksomhetens omfang og finansiering Organisering På basis av dette er det satt fram forslag til mål, strategi og tiltak. Utviklingstrekk Økt utnyttelse av eksisterende vegnett Behov for bedre utnyttelse av eksisterende vegnett vil sammen med mulighetene som moderne ITteknologi gir, medføre større aktivitet innen trafikkstyring og trafikantinformasjon. Samordnet areal- og transportplanlegging Krav om samordnet planlegging innen samfunnets ulike sektorer vil medføre endring i informasjonsbehovet med større behov for transportdata i tillegg til trafikkdata. Kollektivtrafikk Statens vegvesens utvidede ansvar for kollektivtrafikk vil medføre større behov for data om kollektivtrafikk. Miljøaspekter Ny forurensningslov mm vil medføre økt bruk av trafikkdata knyttet til miljødata for overvåkings- og styringsformål. IT-systemer Økende bruk av IT-systemer medfører behov for grunnlagsdata for disse systemene samt for levering av data på tilpasset format. Behovsorientering Virksomheten må være behovsorientert for å sikre riktig prioritering og bruk av ressursene. Brukerorientering Brukereffekter nyttes i større grad som mål for resultatoppnåelse. Brukergrensesnitt Ny teknologi øker mulighetene for å gjøre grunnlagsinformasjon samt tilrettelagt informasjon mer tilgjengelig for brukerne (både profesjonelle brukere og andre). Integrerte datasystemer Ny teknologi åpner for en større totalintegrering av datasystemene samt brukerverktøyene. 4

5 Outsourcing Innkjøp av tjenester i stedet for bruk av egne ressurser framstår som en mulig metode for rasjonalisering av virksomheten. Behov for utvikling av det metodiske grunnlaget Kompetanse Bredt faglig grunnlag er nødvendig: Trafikk, veg, IT, elektronikk, kommunikasjon, statistikk, samfunnsfag, økonomi, mm. Metode Velfundert registreringsopplegg med konsistent kvalitet i alle ledd Standardisering av datastrukturer Tilpassede krav til nøyaktighet i forhold til formålet Samordning av telleopplegg for statistikkformål og sanntidsdata Økt bruk av mobile Nivå - 3 tellepunkt Utstyr og verktøy Stabile versjoner av dataverktøyene prioriteres: - Innsamling, kontroll, bearbeiding, lagring - Operative brukerverktøy for anvendelse Modernisering av basis datasystemer (databanker) Egen drift av kommunikasjonsnettverk kontra innkjøp av tjenesten vurderes Ansvarsdeling og samordning Grad av sentralisering/desentralisering av ansvar for sentrale oppgaver Regionalisering Samordning og felles utnyttelse av teknisk infrastruktur (telleopplegg, verktøy, lagring, mm) Forpliktende avtaler mellom aktørene vedrørende leveranser, tidsfrister og budsjetter Organisering av spesialundersøkelser Organisering av utviklingsvirksomheten Dokumentasjon av metode og kvalitet Dokumentasjon av metode og oppnådd eller garantert kvalitet for trafikkdata er nødvendig for at brukerne i ulike faganvendelser skal kunne vurdere kvaliteten av sine arbeider. Kvalitetshåndbok Det bør utarbeides en samlet kvalitetshåndbok for trafikkdata. Boken bør dekke det praktiske opplegget og beskrive det faglige grunnlaget. Framtidige behov for trafikkdata Det er identifisert endrede eller nye behov innen flere områder knyttet til trafikk- og transportdata: Kollektivtrafikk Transportdata (turer, reisemiddel) Sykkeltrafikk Trafikkdata for kommunalt vegnett Vegtrafikkindekser (differensierte) Sanntidsdata - strekningsparametre Vekt- og aksellastdata Piggdekkdata Biltransport (antall personer i bil) Trafikantadferd 5

6 Nye brukere Det vil oppstå nye brukere av trafikkdata gjennom utvidelse av eksisterende brukergrupper (større tilbud) og inkludering av nye brukergrupper: Trafikanter: Informasjon om tilstand på vegnettet og trafikkbildet Transportnæring: Planleggings- og optimaliseringsgrunnlag Andre næringer: Transportdata og planleggingsgrunnlag Virksomhetens omfang og finansiering Virksomheten knyttet til trafikk- og transportdata vil øke i framtiden. Dette vil skje pga større bruk av sanntidsdata for å bedre utnyttelsen av eksisterende vegnett, tilrettelegging av økt informasjon til trafikantene, økt virksomhet knyttet til kollektivtrafikk og samordnet areal- og transportplanlegging, samt større etterspørsel etter datagrunnlag fra nye brukere. Det foreligger et potensiale for effektivisering av virksomheten gjennom utnyttelse av moderne registreringsutstyr og informasjonsteknologi samt endret organisering. Men de nye oppgavene vil kreve mer ressurser enn det er mulig å spare inn ved rasjonaliseringer. Derfor vil man stå overfor et økt ressursbehov i framtiden. Dette frambringer spørsmålet om finansieringsformer for virksomheten. Alternative finansieringsformer (kommersialisering av tjenester og produkter, brukerfinansiering, sponsorbidrag, etc) må utredes med hensyn på legale, ansvarsmessige, organisatoriske og markedsmessige aspekter. Organisering Hovedtrekkene i Vegdirektoratets virksomhet knyttet til trafikkdata bør være Overordnet styring Ansvar for faglig metode Drift på områder hvor sentralisering framstår som rasjonelt Det foreligger flere alternativer for organisering av trafikkdatavirksomheten i Vegdirektoratet: 1 Dagens organisering Rendyrking av dagens organisering mht styring/kompetanse samt mht klargjøring av systemeierskap og driftsavtaler 2 Forvaltning/styring - utvikling/kompetanse Løfte forvaltningsdelen av virksomheten opp til styringsavdeling mens utviklingsdelen ligger på kompetanseavdeling 3 Styring Løfte hele virksomheten opp til styringsavdeling 4a Dataleverandør: Kompetanse-avdeling 4b Dataleverandør: Eget selskap Intern dataleverandør: Etablere egen enhet på kompetanseavdeling med komplett ansvar for forvaltning og utvikling Etablering av offentlig eid selskap 6

7 5 Konkurranseutsetting Konkurranseutsette trafikkdatavirksomheten (kontrahering av dataleveransen eksternt) Valg av alternativ må gjøres etter en vurdering i Statens vegvesen hvor det tas hensyn til både trafikkdatavirksomheten men også til mer overordnede tanker om hva Statens vegvesen skal være. Vegkontorenes organisering bør baseres på en mer rendyrket utførelses- og driftsenhet (trafikkdatagruppe) som skal yte tjenester til vegkontoret, Vegdirektoratet og til Vegtrafikksentralen. Denne virksomhetens faglige basis kan utgjøres av Vegdirektoratet og av fagavdelingene på vegkontoret. Vegtrafikksentralene må planlegge sitt eget opplegg for innsamling av trafikkdata men må samtidig ta delansvar for samordning med øvrig telleopplegg i Vegvesenet og hos kommunene. For at Vegtrafikksentralene skal kunne fylle sin rolle, må det bygges opp kompetanse på bruk av sanntidsdata. Dette gjelder vegetaten som helhet, men Vegtrafikksentralene har som utøvende og førstelinje aktører et spesielt behov. VTS ene er små og driftsrettede organisasjoner og kompetansen må derfor sikres gjennom en basis oppbygging av kompetanse hos det utøvende personell på VTS, samtidig som det etableres god kontakt til de spisskompetansemiljøer som bygges opp innenfor området. Mål Følgende overordnede mål er beskrevet: Sikre brukerne gode grunnlagsdata og relevant informasjon Bevare og videreutvikle fagmiljøet i Statens vegvesen Ivareta og videreutvikle samhandling med eksterne miljø fra både produksjonssiden (dataregistrering og -tilrettelegging) og brukersiden Strategi Framtidens organisering og drift av virksomheten bør baseres på følgende strategier: Fokusering på faglig metode for å sikre dokumentert kvalitet Utvikling av en slank basisorganisasjon for et basis trafikkdataopplegg samt spesiell organisering av spesialundersøkelser Ivaretagelse av nye brukere - trafikanter, transportnæring og andre næringer - for å bedre utnyttelsen av eksisterende vegnett samt bidra til disse brukernes aktiviteter Integrering av brukerne for å sikre behovsstyring av drift og utvikling Samarbeid med kommunene for å skaffe bedre datadekning for trafikkutvikling, trafikkstyring/informasjon og miljøforhold Tiltak 7

8 Analysen av framtidige behov innen trafikkdataområdet har identifisert behov for tiltak innen hovedområdene organisering, metodisk grunnlag vedrørende trafikkdata, verktøy, transportdata og tjenesteyting overfor brukerne. A) Organisering Avklare organisering av virksomheten samt gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å realisere beslutningen om organisasjonsform: Basisorganisasjon (styring og ansvarsforhold) Organisering av spesialundersøkelser Finansiering B) Trafikkdata, metodisk grunnlag B1) Fastlegging og dokumentering av metode for ulike registreringer og anvendelser, samt utarbeidelse av kvalitetshåndbok B2) Samarbeid med kommuner om trafikkdata for deler av det kommunale vegnettet C) Verktøy C1) Modernisere databanksystemene. C2) Fastlegge rutiner for å sikre stabile og egnede brukerverktøy både for registrerings- og lagringsprosessene og for sluttbrukerne C3) Vurdere dataoverføringssystem (nettverk) D) Transportdata D1) Metoder og systemer for innsamling og lagring av transportdata inkludert kollektivdata D2) Metoder og systemer for innsamling og lagring av andre typer data (sykkel, vekt, piggdekk, mm) E) Brukere E1) Opplegg for tjenesteyting overfor trafikanter E2) Opplegg for tjenesteyting overfor transportnæring E3) Opplegg for tjenesteyting overfor andre brukere 8

9 1 Trafikkdata: Definisjon og avgrensning Transport oppstår ut fra folks behov for å forflytte seg selv og sitt gods. Behovene har ulike årsaker og de tilfredsstilles på forskjellige måter gjennom valg av transportmiddel og tidspunkt. Statens vegvesen trenger, for å kunne forestå daglig drift av vegtrafikksystemet og for å kunne utvikle det videre, informasjon om hvordan folk ønsker å gjennomføre sine transporter og om hvordan de i realiteten gjennomfører dem. I sum dreier dette seg om det vi kan kalle transportsektoren hvorav vegsektoren er en del. For å kunne vurdere dagens situasjon og framtidens behov for trafikkdata er det nyttig å foreta en definisjon av hva som legges i begrepet trafikkdata samt å gjøre en avgrensning av hvilke områder innen transportsektoren som skal behandles. En mulig beskrivelse og definisjon av trafikkdata er vist nedenfor. Transportsektoren Vegsektoren Veg- og trafikkdata Trafikkdata Trafikkrelaterte fagparametre Trafikkparametre Basis trafikkdata Basis trafikkdata omfatter fundamental kjøretøyrelatert informasjon som antall kjøretøy pr tidsenhet samt lengde, vekt og fart. I denne sammenhengen er sykler inkludert i kjøretøybegrepet. Trafikkparametre er informasjon fremkommet ved bearbeiding av basis dataene, enten direkte uten tilleggsinformasjon eller med bruk av noe tilleggsinformasjon. Eksempler på denne type trafikkdata er gjennomsnittsfart, årsdøgntrafikk og vegtrafikkindekser. Trafikkrelaterte fagparametre omfatter informasjon hvor hovedinnholdet stammer fra andre fagfelt men hvor trafikkparametre spiller en vesentlig rolle for framstilling og analyse. Eksempler er ulykkesrisiko samt beregnet støy- og forurensningsnivå. Vegsektoren eller vegtrafikksystemet kan også deles inn i undersystemene trafikant, kjøretøy og vegsystem. I forhold til en slik beskrivelse vil basis trafikkdata og avledede trafikkparametre definert ovenfor være knyttet til kjøretøy (inkludert sykkel), mens data knyttet til trafikanter generelt kan tilordnes transportsektoren som transportdata. Det fysiske vegsystemet med sine vegdata er ikke tema for denne utredningen. For transportsektoren utgjøres aktuelle data av person- og godsrelaterte data: Personturer, godsmengder og reisemiddelfordeling (Modal split). Transportsektoren blir i denne beskrivelsen en bruker av trafikkdata, og Statens vegvesen framstår som den som er ansvarlig for å skaffe slik informasjon for bruk i transportsektoren. Denne utredningen av framtidig behov for trafikkdata er konsentrert om det grunnleggende behovet for informasjon om kjøretøy på vegnettet, det vil si det som ovenfor er definert som basis trafikkdata og derav avledede trafikkparametre innen vegsektoren. Utredningen omfatter arbeidet med å registrere denne informasjonen 9

10 på vegnettet, bearbeide den og å gjøre den tilgjengelig for aktuelle anvendelser og brukere, både internt i Statens vegvesen og for eksterne brukere. Området trafikkrelaterte fagparametre samt resten av vegsektoren og hele transportsektoren betraktes som brukere av trafikkdata. De behov som disse feltene genererer, gir utgangspunktet for dimensjonering og utforming av det framtidige arbeidet med trafikkdata. Med disse definisjonene og avgrensningene kan temaet for denne utredningen skisseres som vist nedenfor. Anvendelser Bearbeiding 2 Bearbeiding 1 Basisfunksjoner Faglig grunnlag Anvendelser: Fagområder innen veg- og transportsektoren Bearbeiding 2: Produksjon av trafikkrelaterte fagparametre Bearbeiding 1: Produksjon av trafikkparametre Basisfunksjoner: Registrering, overføring og kvalitetskontroll av basis trafikkdata Faglig grunnlag: Metoder og retningslinjer Utredningen vil behandle Faglig grunnlag, Basisfunksjoner og Bearbeiding 1 i lys av behovene i hele systemet. Det er også nyttig å se på inndeling av trafikkdata i henhold til tidsperspektiv og detaljeringsgrad. En framstilling av dette er vist nedenfor. Detaljering Historisk lang Historisk kort Sanntids-info Prognose kort Prognose lang År Timer Nå Timer År Dette gir en femdeling av databehovet med grensesnitt: 1. Trafikkstatistikk: Historiske data med liten detaljeringsgrad 2. Trafikkstatistikk: Historiske data med stor detaljeringsgrad? Referanser til typiske trafikksituasjoner 3. Sanntidsdata: Data knyttet til øyeblikket med stor detaljeringsgrad? Trender og utviklingskurver 4 Prognoser: Forutsigelser om fremtiden med stor detaljeringsgrad 5. Prognoser: Forutsigelser om framtiden med liten detaljeringsgrad Utredningen tar utgangspunkt i Statens vegvesen og Vegvesenets virksomhet. Eksterne aktører ses på som aktuelle kunder eller tjenesteleverandører. 10

11 2 Dagens situasjon 2.1 Anvendelsesområder - brukere - datatyper En grov beskrivelse av anvendelsesområder for trafikkdata innen Statens vegvesens virksomhetsområde med tilhørende datatyper er vist nedenfor. Operativ drift av vegnettet Vegsektoren/Statens vegvesen Innsamling, tilrettelegging, lagring og presentasjon av trafikkdata Anvendelsesområder Trafikkdata Mål: Optimal drift og utnyttelse av eksisterende vegnett Tidsperspektiv: Kort Delområder: Trafikkstyring Informasjon til trafikanter Drift og vedlikehold av vegnettet Trafikkteknisk planlegging (små tiltak) Dynamiske sanntidsdata med stor tidsoppløsning (5 minutter) Snittparametre - Volum - Fart Strekningsparametre for framkommelighet - Reisetid - Forsinkelse Anvendelser: Utviklingskurver for overvåking av trender (korttidsprognoser) Referansekurver for typiske tilstander og situasjoner Beskrivelse av vegtrafikk, historisk, nåtid og framtid (trafikkstatistikk) Mål: Overvåke, evaluere og forutsi status for vegtrafikken for å kunne videreutvikle vegsystemet i henhold til overordnede mål Tidsperspektiv: Langt Delområder: Sentrale tema (el. kjennetegn) som nyttes i vegsektoren for å beskrive, analysere, prioritere og planlegge Generell overvåking av trafikkutvikling Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Drift og vedlikehold Statiske historiske data med grov tidsoppløsning (1 time) Snitt- og strekningsparametre - Timesvolum for: Antall kjøretøy Type/lengde/vekt - Gjennomsnittsfart Timeparametre, døgnparametre og variasjonskurver Vegtrafikkindekser Trafikkprognoser Bruk av sanntids trafikkparametre for overvåking av trafikken er et relativt nytt hjelpemiddel i den operative driften av vegnettet. Utviklingen skjøt fart i forbindelse med etableringen av de 5 regionale Vegtrafikksentralene tidlig på 90-tallet. Sanntids trafikkparametre benyttes i første rekke for høytrafikknettet, dvs for en begrenset del av det totale vegnettet. Strekningsparametre er frem til i dag tatt i bruk i svært 11

12 liten grad, men inngår som et viktig element i den videre utviklingen av styrings- og informasjonsgrunnlaget. Det generelle standardiserte registreringsopplegget for trafikkdata som Statens vegvesen har etablert, omfatter innsamling, bearbeiding og lagring av historiske data. I tillegg foretas det en rekke spesialundersøkelser. Spesialundersøkelsene kan ha ulike innfallsvinkler som ikke dekkes av det generelle registreringsopplegget: Supplerende registreringer for å oppnå bedre geografisk dekning enn det dataene i Trafikkdatabanken og Vegdatabanken gir Større oppløsning på registreringsdataene i tid Større oppløsning på selve registreringene, f.eks fartsmålinger for enkeltkjøretøy, finere oppdelt lengdeklassifisering, etc Registrering av grunnparametre som normalt ikke registreres, f.eks occupansy, tidsluker, etc Eksponeringsdata Registreringsopplegg for å belyse trafikantadferd Registrering av piggdekkbruk Registrering av sykkeltrafikk Vektregistreringer Spesialundersøkelsene utføres av Statens vegvesen eller av andre aktører på oppdrag fra eller i samarbeid med Vegvesenet, se også kap I tillegg til Statens vegvesen finnes det en lang rekke brukere av trafikkdata: Overordnede myndigheter (departement) Transportanalyser Planlegging Kommuner og fylkeskommuner Transportanalyser Planlegging Trafikksikkerhet Politi og lensmenn Overvåking Trafikksikkerhet Transportnæring Transportoptimalisering og -planlegging Øvrig næringsvirksomhet Lokaliseringsanalyser, f. eks.: Tele: Utbygging av mobiltelefonnett Olje: Bensinstasjonsutbygging FoU-institusjoner Samfunnsanalyse- og planlegging Transport Trafikksikkerhet Konsulenter Generelt behov for tilgang til trafikkdata for bruk i ulike oppdrag Private lag og foreninger Trafikksikkerhet Miljø 12

13 I tillegg til å tilrettelegge data fra det generelle registreringsopplegget for disse brukerne, bistår også Statens vegvesen med å gjennomføre spesielle registreringer knyttet til deler av de eksterne brukernes behov. 13

14 2.2 Organisering av virksomheten Trafikkdataproduktene, både knyttet til sanntidsdata og trafikkstatistikk, tas fram i et samspill mellom Vegdirektoratet (TTS), Vegkontorer og Vegtrafikksentraler (VTS), som grovt angitt i tabellen nedenfor. Ansvarsområde/oppgave Metodegrunnlag Planlegging av telleopplegg Planlegging av registreringsopplegg for sanntidsdata Etablering/drift av tellepunkter Registrering og kontroll av data (innsamling) Trafikkdata fra fergesamband Trafikkdata fra bomstasjoner, signalanlegg, etc Innlegging av data i TDB/VDB Registerarbeid og kontroll av data i TDB/VDB Kvalitetskontroll FDB/BDB ÅDT-belegging, VDB Drift av TDB/VDB (IT-avd.) Vegtrafikkindekser Sanntidsdata: Bearbeiding/lagring/presentasjon Systemutvikling: Utstyr og programvare Spesialundersøkelser Vegdirektoratet Vegkontor VTS Vegdirektoratet opererer både på det overordnede nivå med fastlegging av retningslinjer og metoder og på det praktiske nivå med ansvar for bearbeiding, kontroll, lagring og publisering av trafikkdata. Vegkontoret har det fylkesvise ansvaret for gjennomføring av datainnsamling samt bearbeiding, kontroll, lagring og lokal publisering av data. I tillegg har de ansvar for overføring av aktuelle data til Trafikkdatabanken (TDB) og Vegdatabanken (VDB) i Vegdirektoratet. Vegtrafikksentralene har regionsansvar for trafikkstyring og trafikkinformasjon og det underliggende ansvar for innsamling, lagring og presentasjon av trafikkdata (sanntidsdata) for dette formålet. I Vegdirektoratet har Trafikkavdelingen styringsansvar for eksisterende vegnett og dermed det overordnede ansvar for trafikkdata. Utøvende virksomhet er lagt til kompetanseavdelingen Transport og trafikksikkerhet. På denne avdelingen ivaretar kontor for Transportanalyse ansvaret for trafikkstatistikk inkludert Trafikkdatabanken (TDB), Ferjedatabanken (FDB) og Bomdatabanken (BDB). Kontor for Drift og trafikkteknikk har ansvaret for sanntidsdata for styring og informasjon. Kontor for Drift og trafikkteknikk har også ansvaret for systemutvikling mhp utstyr og programvare for registrering, overføring og bearbeiding av trafikkdata. Vegdirektoratets IT-avdeling, ved kontor for Dataforvaltning bistår med teknisk drift av Trafikkdatabank (TDB) og Vegdatabank (VDB). Arbeidet med trafikkprognoser foregår flere steder i Vegdirektoratet (TTS, PBS og MISA). 14

15 Direkte ressursbruk knyttet til trafikkdata utgjør omlag 3,5 årsverk samt 1,0-1,4 mill kroner pr år ved kontor for Transportanalyse. Tilsvarende ressursbruk ved kontor for Drift og trafikkteknikk utgjør også ca 3,5 årsverk. Ved vegkontorene er aktiviteten organisert noe ulikt avhengig av lokale forhold. Som regel er det utpekt 1-3 personer som har ansvar for trafikkdata. Arbeidet omfatter utarbeiding av planer for generell trafikktelling og spesialregistreringer, etablering og drift av registreringspunkter, innsamling av rådata samt bearbeiding, kontroll, lagring og lokal publisering av trafikkdata. Virksomheten er basert på desentralisert ansvar, dvs at det enkelte vegkontor er ansvarlig for sine egne data. Vegdirektoratet stiller krav knyttet til to forhold: Data for de tellepunktene som inngår i trafikkindeksen skal være overført til TDB slik at indeksen kan være klar den 20. i hver måned. Øvrige trafikkdata skal være lagt inn i TDB innen året etter registreringsåret For andre data, inkludert ÅDT-beregning pr punkt og ÅDT-belegging av strekninger i VDB styres virksomheten ut fra vegkontorenes vurdering av egne behov. Telling Data: RTD-format Vegkontor KRK: Kontroll, retting og komplettering Data: RKD-format TDB Rådata ÅDT pr. punkt Trafikkindeks VDB ÅDT pr. strekning Tellepkt-reg. Ansvar: Rødt: Vegkontor Blått: Vegdirektoratet (TTS) TDB og VDB: Teknisk drift: Vegdirektoratet (IT) Logisk drift: Vegkontoret/Vegdirektoratet (TTS) Krav: Trafikkindeks: Klar 20. i hver måned Andre data: Klar påfølgende år Ressursbruken ved det enkelte vegkontor er avhengig av flere forhold, i første rekke vegnettets karakter. Typisk ressursbruk ved et vegkontor antas imidlertid å være 2-3 årsverk samt direkte kostnader på omlag 1 mill kr (utstyr mm) pr år. I tillegg til dette kommer ressursbruk knyttet til TDB, FDB og VDB både ved vegkontorene og i Vegdirektoratet. Vegtrafikksentralene (VTS) er administrativt organisert under vegkontoret i det fylke hvor sentralene er lokalisert. Arbeidet knyttet til trafikkdata består av planlegging av tellepunktsplassering samt dataoverføring og -tilrettelegging for bruk i VTS sin virksomhet. Etablering og drift av tellepunktene skjer vanligvis gjennom vegkontorets vanlige virksomhet på området. Ressursbruk ved VTS er helt avhengig av hvor langt man har kommet med etablering og utbygging av den 15

16 enkelte VTS, karakteren på vegnettet VTS en har ansvar for samt de oppgaver som er tillagt sentralen. Arbeidet med trafikkstatistikk og sanntidsdata samordnes gjennom felles bruk av enkelte tellepunkter. Spesialundersøkelser genereres og utføres spredt i Vegvesenets organisasjon uten noen faste rammer for gjennomføringen. Dette kan i enkelte tilfeller medføre for dårlige opplegg, manglende koordinering i forhold til eksisterende data og andre spesialundersøkelser samt dårlig utnyttelse av data fra spesialundersøkelsene inn i standard telleopplegget (tvilsom kvalitet på data, feil overføringsformat, etc). Generelt råder det for liten bevissthet knyttet til bestilling av innsamling og lagring av data. Det er ofte kortsiktige ønsker fra få miljøer som styrer utviklingen. Dette fører til at det i en del tilfeller blir samlet inn for mye data eller til dels unyttige data. Kontor for Trafikkavvikling er systemeier for Trafikkdatabanken, men de formelle forhold rundt dette eierskapet er ikke helt avklart. Fergestatistikken er et samarbeidsprosjekt mellom fergeselskapene, vegkontorene og Vegdirektoratet (TRAF). Det viktigste hjelpemidlet for produksjon av fergestatistikken er EDB-systemet Fergedatabanken (FDB). Det enkelte vegkontor har ansvaret for innsamling og registrering av data i FDB på grunnlag av statistikk innhentet fra fergeselskapene. Ansvaret for FDB på vegkontoret er som regel tillagt en fergesaksbehandler. Dette kan gi noe avstand til miljøene knyttet til trafikktellinger samt TDB og VDB. På den annen side er dagens driftsansvarlige for FDB også den viktigste brukeren av banken, noe som klart innebærer fordeler. I Vegdirektoratet er Ferjekontoret systemeier for FDB, mens driften ivaretas av Transportanalysekontoret. Bomdatabanken (BDB) nyttes for lagring avtrafikkdata fra bompengeanlegg. Alle bomselskaper sender data (på papirkopi) til Transportanalysekontoret som ivaretar hele driften av BDB. Bestiller er kontor for Trafikkplanlegging. 16

17 2.3 Fra rådata til brukerdata Trafikkstatistikk Det nyttes flere kilder for rådata. Primærsystemet utgjøres av Vegvesenets standard telleopplegg med definerte tellepunkter på riks- og fylkesvegnettet. I dette opplegget inngår tre typer tellepunkter: Nivå 1 - punkter Kontinuerlige tellepunkter (ca. 140 stk) hvor trafikken telles på timebasis hele året. Nivå 2 - punkter Periodiske tellepunkter hvor det telles til sammen 4 uker i løpet av ett år. Nivå 3 - punkter Korttidstellepunkter hvor det telles 1-4 uker i løpet av ett år. I tillegg samles det inn trafikkdata fra driften av bompengesystemer, ferjeforbindelser, automatisk trafikkontroll (ATK) og enkelte signalanlegg. Tilleggsdata fås også fra spesialundersøkelsene. Det generelle telleopplegget er basert på automatisk registreringsutstyr. Dataoverføring fra tellepunktet foregår via telefonlinje (automatisk eller manuelt styrt) eller via manuell tapping av data på tellepunktet. Foreløpig lagring av data skjer på en PC/filserver. Deretter foretas kvalitetssikring og bearbeiding av dataene før de lagres lokalt og overføres til TDB. Systemskisse for dette er vist nedenfor. Tellepunkt Sensor Feltstasjon Filserver/ styring Lokalt lager Databank Styring/ overføring Kvalitet/ bearbeiding Tellepunktene nytter i hovedsak induktive sløyfer som sensorer, men også radar og piezoelektrisk kabel er i bruk. Videokamera og elektroniske brikker kan også nyttes, men slike sensorer er til nå bare nyttet i utprøvingssammenheng. De fleste sensorene er i stand til å foreta registrering av antall kjøretøy samt måling av fart og lengde på kjøretøyene. Det nyttes feltstasjoner av ulikt fabrikat for styring av tellingene og behandling, lagring og overføring av data. Teknikken er utviklet så langt at det er praktisk mulig å registrere og lagre informasjon om hvert enkelt kjøretøy som passerer tellestedet. Det nyttes flere verktøy for den samlede dataprosessering fra rådata til produktdata tilgjengelig for brukeren eller for publisering. I hovedsak omfatter dette EDBprogrammer for: Styring av telling i feltstasjonen (tellenøkler i telleapparatene) 17

18 Bearbeiding av rådata i feltstasjonen Overføring av data fra feltstasjon til vegkontor eller annen operatør samt presentasjon av data (TRAFFIC) Kvalitetskontroll av data (KRK, kontroll-retting-komplettering) Bearbeiding av data: Produksjon av de ulike parametrene (trafikkindekser, ÅDT pr. punkt og ÅDT pr. strekning) Lagring av data (TDB, VDB) Som standard dataoverføringsformat nyttes RTD-format. For registreringsutstyr som leverer data på andre format, nyttes PC-programmer for overføring til RTDformat. Data som registreres på andre måter enn ved direkte telling, som f. eks. data fra fergesamband, bomstasjoner, signalanlegg, o.l., overføres også til RTDformat før videre behandling. Kontrollerte data, etter bruk av kontrollprogrammet KRK, gis filnavn med ekstensjon RKD. Alle trafikkdata lagres i en sentral database, Trafikkdatabanken TDB. TDB er Statens vegvesen sitt sentrale system for innsamling, lagring, bearbeidng og presentasjon av trafikkdata. I tillegg har de fleste vegkontor en lokal lagring av trafikkdata. I TDB ligger trafikkdata på rådataform, her skjer beregning og lagring av trafikkindekser og her beregnes og lagres ÅDT-data for det enkelte tellepunkt. En annen sentral lagringsenhet er Vegdatabanken, VDB, som er Vegvesenets sentrale hovedsystem for veg- og trafikkdata. I Vegdatabanken ligger et register for gjennomsnittlig ÅDT pr strekning samt et tellepunktregister. De generelle og standardiserte produkter fra trafikkstatistikken er følgende: Årlig publikasjon fra hvert vegkontor med trafikkdata for fylket Årlig sentral publikasjon om vegtrafikktellinger, gitt ut av Vegdirektoratet (TTS) (håndbok 063) Årlig sentral publikasjon med fergestatistikk, gitt ut av Vegdirektoratet (TTS) (håndbok 157) Vegtrafikkindeks for landet, regioner og fylker, publisert av Vegdirektoratet (TTS) månedlig med helårlige oppsummeringer (lokale indekser for vegtrafikken utarbeides av enkelte vegkontor) Tilgjengelige data fra TDB og VDB, som rådata pr tellepunkt, trafikkindekser, ÅDT pr punkt og strekning samt tellepunktinformasjon I tillegg utarbeides det prognoser for trafikkutviklingen Sanntidsdata Sanntidsdata brukt i trafikkstyring og -informasjon benytter i hovedsak den samme type tekniske infrastruktur som beskrevet for det generelle telleopplegget. Forskjellen ligger i en større tidsoppløsning, 5 minutters telleperiode eller kortere, samt plassering av tellepunktene ut fra et annet behov. Tilgjengelig teknologi og programvare gjør det mulig å nytte samme tellepunkt både for sanntidsformål og statistikkformål der hvor plassering på samme sted er akseptabelt for begge formål. 18

19 Dataoverføring skjer via faste samband mot alle tellepunkter. Overføringen styres av innsamlingsprogram med definerte rutiner for overføring av data. Data samles inn på RDT-format, omformes til ORACLE-format og lagres i VEG94 s ORACLE-database. Som lagrings- og presentasjonsverktøy benyttes i dag VEG94. Dette systemet er under restrukturering. Sentralt i presentasjonsverktøyet står kurver som viser nivå og utvikling for trafikkvolum og fart. Det har også vært vurdert å knytte VEG94 mot Trafikkdatabanken. 2.4 Andre aktører Dagens opplegg for trafikkdata håndteres i hovedsak av Statens vegvesen, dog med noe samarbeid med driftsselskaper for bomsystemer og ferjer samt noen kommuner. Beslektede data som i større grad hører hjemme i transportsektoren, håndteres av enkelte andre aktører, som regel på oppdrag av eller i samarbeid med Vegvesenet. De viktigste aktørene er nevnt nedenfor. Kommuner Transportøkonomisk institutt (TØI) Statistisk sentralbyrå (SSB) Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk Opplysningsrådet for Vegtrafikken AS (OFV) Trygg Trafikk Trafikkdata Landsomfattende reisevane-undersøkelser finansiert av blant andre Vegdirektoratet, NSB og Samferdselsdepartementet Drosjenæringen: Utvalgsundersøkelser Sykkelundersøkelser SSB gjennomfører undersøkelser og utarbeider statistikk innen områdene: Lastebiltransport: Utvalgsundersøkelser hvert 5. år Rutebiltransport: Basert på rapportering fra rutebilnæringen Drosjetransport: Basert på Kjøretøyregisteret og Foretaksregisteret Persontransport med personbil: Utvalgsundersøkelser omlag hvert 5. år Årlig bil- og vegstatistikk, datagrunnlaget stammer fra Vegdirektoratet (IT), SSB og egne kilder Sykkelundersøkelser I tillegg utføres det fra tid til annen undersøkelser av bransjeorganisasjoner og forskningsinstitusjoner. I den senere tid er det også registrert at private bedrifter vurderer aktivitet innen området trafikkdata. Det vurderes innsamling og tilrettelegging for bruk innen ulike områder på kommersiell basis. 19

20 20

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

Veileder i trafikkdata

Veileder i trafikkdata Formålet med veilederen er: Dokumentasjon av vegtrafikkdatasystem Kunnskapsoverføring til nye medarbeidere Bedre kvaliteten på trafikkregistreringer og målestasjonene Bedre kvalitet på trafikkdata Bedre

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport Informasjonsmøte SMARTRANS Hell, 20. juni 2007 Ragnhild Wahl 1 Mandat for prosjektet Vårt mandat var å: Identifisere kunnskapshull

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Pilot av trafikkdatainnsamling. Trafikkdatakonferansen 2011 Thor Gunnar Eskedal

Pilot av trafikkdatainnsamling. Trafikkdatakonferansen 2011 Thor Gunnar Eskedal Pilot av trafikkdatainnsamling Trafikkdatakonferansen 011 Thor Gunnar Eskedal thor.eskedal@vegvesen.no Først. Hva skal piloten gjøre? Samle inn typiske vegtrafikkdata fra registreringspunkter i vegbanen

Detaljer

Trafikkdatakonferansen Behov for trafikkdata i NTP-arbeidet

Trafikkdatakonferansen Behov for trafikkdata i NTP-arbeidet Teknologidagene Trondheim, 5-8.oktober 2009 Trafikkdatakonferansen Behov for trafikkdata i NTP-arbeidet Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Innhold Nasjonal transport plan(ntp) Trafikkdata og

Detaljer

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Nye løsninger fra Statens vegvesen Ivar Christiansen, Kjersti Boag og Stine Mikalsen Vegdirektoratet Innhold Litt om: Hensikt og policy Utvikling Åpne

Detaljer

Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning SINTEF A9265 Åpen RAPPORT Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen Terje Giæver, Børge Bang, Thomas Engen, Snorre Ness og Roar Norvik www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

Nullvekstmålet: hva skal byene måles på?

Nullvekstmålet: hva skal byene måles på? Nullvekstmålet: hva skal byene måles på? Alberte Ruud SOS, Vegdirektoratet Bystrategikonferansen 8. mars 2016 17.06.2016 Nullvekstmålet for personbiltrafikkhva er det? All persontransportvekst i byområdene

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering Forvaltningsreformen Ekstern orientering 02.05.200905 2009 02.05.2009 Bakgrunn og målet med reformen Bakgrunn: Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt

Detaljer

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert

Detaljer

Sykkelreiseplanlegger http://www.sykkelveg.no/hamar

Sykkelreiseplanlegger http://www.sykkelveg.no/hamar Sykkelreiseplanlegger http://www.sykkelveg.no/hamar Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst Hva er en sykkelreiseplanlegger? Ruteplanlegger spesielt tilpassa syklister Hva er spesielt

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN TRAFIKKDATA. Iril Ulvøen Svv Region vest

OPPLÆRINGSPLAN TRAFIKKDATA. Iril Ulvøen Svv Region vest OPPLÆRINGSPLAN TRAFIKKDATA Iril Ulvøen Svv Region vest Bakgrunn Ønske om å styrke kompetansen til alle som arbeider med og bruker trafikkdata på ulike nivå. Mål Å produsere etterspurt trafikkdata med

Detaljer

ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank

ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank Nasjonal vegdatabank (NVDB) er en ny veg- og trafikkdatabase som kan tas i bruk våren 2005. Den er utviklet i regi av Statens vegvesen, men vil være et aktuelt

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger Statens vegvesen Trafikkprognoser for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Statens vegvesen Trafikkprognose for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Dokument nr 1 Revisjonsnr

Detaljer

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner

Detaljer

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester 1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

NOTAT TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES. 1. Innledning

NOTAT TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350006843 Trafikkberegninger og støyanalyse Stokmarknes Kunde Hadsel kommune Notat nr. 01 Dato 08.12.2014 Til Fra Kopi Hans Christian Haakonsen, Hadsel kommune Marte Dahl, Rambøll Tor Lunde,

Detaljer

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet SINTEF, Terje Moen 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 ITS, løsningen på mange av dagens utfordringer i transportsystemet

Detaljer

Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter?

Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter? Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter? Ivar Christiansen Vegdirektoratet Seksjon for trafikkinformatikk 2 DYRT. Foto: Kyrre Lien / Scanpix. Det vil

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Framtidstanker - fra en etat i endring Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Antall drept pr år Drepte i vegtrafikken 600 500 400 300 200 100 0 1939 1943 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975

Detaljer

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

VTS utviklingsprosjekt og delprosjekt Hendelsesbasert toppsystem (HBT)

VTS utviklingsprosjekt og delprosjekt Hendelsesbasert toppsystem (HBT) VTS utviklingsprosjekt og delprosjekt Hendelsesbasert toppsystem (HBT) Vinterdriftskonferansen 2016 Gardermoen 15.03.2016 Christian Røkke, delprosjektleder HBT Paal Aaserud, Vianova Innhold Bakgrunn for

Detaljer

Nasjonalt trafikkdatasystem. Trafikkdatakonferansen Kristin Gryteselv ITS-seksjonen (TMT)

Nasjonalt trafikkdatasystem. Trafikkdatakonferansen Kristin Gryteselv ITS-seksjonen (TMT) Nasjonalt trafikkdatasystem Trafikkdatakonferansen Kristin Gryteselv ITS-seksjonen (TMT) Bakgrunn Prosjektet : Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen Notater/rapporter: Notat

Detaljer

Automasjon og systemintegrasjon sett fra etatens ståsted

Automasjon og systemintegrasjon sett fra etatens ståsted Automasjon og systemintegrasjon sett fra etatens ståsted Samhandlingskonferansen Oslo, 2-3 mars 2016 Tore Thorsteinsen Vegforvaltning og utvikling, V&T, Vegdirektoratet Hovedfokus Automasjon i vegsystemet

Detaljer

Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse

Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse Senioring. Tommy Bones Statens vegvesen Region midt Vidkon befaring Rapportering Rapportering Trafikksikkerhetsrevisjo n Trafikksikkerhetsinspeksjo n Sykkelveginspeksjoner

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen - Svar på høring - Trønderlagsutredningen - Samling av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Statens vegvesen. Statens vegvesen - Svar på høring - Trønderlagsutredningen - Samling av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune Statens vegvesen Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Tone Brunvoll / 71274179

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365 KONSEPTVALGUTREDNINGEN - HØRING Rådmannens innstilling: 1. Konseptvalgsutredningen(KVU en) er et svært viktig dokument

Detaljer

Ferjestatistikk 2011. VEILEDNING Håndbok 157

Ferjestatistikk 2011. VEILEDNING Håndbok 157 Ferjestatistikk 2011 VEILEDNING Håndbok 157 FORORD Ferjestatistikken har i 2011 blitt lagt inn i den nye ferjedatabanken nfdb. Den er ikke ferdig utviklet og man har måttet benytte den gamle ferjedatabanken

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 ITS i Statens vegvesen Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 Grunnlag Statens vegvesen har sektoransvar Områder for sektoransvaret (Handlingsplanen 2010-2013) Koordinere trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1 PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi

Detaljer

Revisjon av veileder i trafikktellinger, forprosjekt. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk

Revisjon av veileder i trafikktellinger, forprosjekt. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk STF50 A06035 Åpen RAPPORT Revisjon av veileder i trafikktellinger, forprosjekt Terje Giæver, Børge Bang, Anders Straume SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk Mars 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet

ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet Sjefingeniør Ivar Christiansen Trafikkforvaltning - Vegdirektoratet 1 Innhold Hva er ITS? Internasjonal utvikling Lovgrunnlag og NTP Norsk aktivitet

Detaljer

Eksempler på prosjektspesifikke undersøkelser i næringslivet og hvor er de største utfordringene?

Eksempler på prosjektspesifikke undersøkelser i næringslivet og hvor er de største utfordringene? Eksempler på prosjektspesifikke undersøkelser i næringslivet og hvor er de største utfordringene? Innlegg ved seminar om data- og statistikkgrunnlag for forskning innen næringslivets transporter 31. oktober

Detaljer

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på trafikkdata

Vurdering av kvaliteten på trafikkdata Utstyrskonferansen 2012 Erlend Aakre Vurdering av kvaliteten på trafikkdata Fulltallighet (telling) Lengdemåling Klassifisering etter kjøretøykategori Vektdata (Weigh in motion, WIM) Køsituasjon / fri

Detaljer

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1 En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke

Detaljer

Utkast til prosjektplan for beregning av klimautslipp ved realisering av «Ferjefri E39»-prosjektet.

Utkast til prosjektplan for beregning av klimautslipp ved realisering av «Ferjefri E39»-prosjektet. Utkast til prosjektplan for beregning av klimautslipp ved realisering av «Ferjefri E39»-prosjektet. 1. Generelt om prosjektet 1.1.Bakgrunn. «Ferjefri E39»-prosjektet har som formål å realisere utbygging

Detaljer

Trafikkanalyse Moengården vest

Trafikkanalyse Moengården vest Trafikkanalyse Moengården vest Innledning Nordplan AS har tidligere utarbeidet reguleringsplan for Nordøyrane sør for Fargarelva. I den forbindelse ble det utarbeidet trafikkanalyse etter at Statens vegvesen

Detaljer

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren

Detaljer

Fergestatistikk 2006 VEILEDNING. Håndbok 157

Fergestatistikk 2006 VEILEDNING. Håndbok 157 Fergestatistikk 2006 VEILEDNING Håndbok 157 FORORD Ferjestatistikkens produksjonssystem for år 2006 er basert på beregninger ved hjelp av dataprogrammet FDB. Det er et system på pc for registrering, bearbeiding

Detaljer

Trafikkteknisk senter

Trafikkteknisk senter 1 Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Statens vegvesen - Teknologidagene 2013 - Trondheim 23.10.2013 2 Bakgrunn Hvem er vi? Hva skal vi jobbe med? Status 3 Bakgrunn noen viktige dokumenter Nasjonal transportplan

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Teknologidagene 2009 Kompetanseutvikling drift og vedlikehold. Analyse av fremtidig kompetansebehov innen drift og vedlikehold

Teknologidagene 2009 Kompetanseutvikling drift og vedlikehold. Analyse av fremtidig kompetansebehov innen drift og vedlikehold Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Analyse av fremtidig kompetansebehov innen drift og vedlikehold Johnny M Johansen Ver 2009-9-28 Innhold Del 1: Virksomhetsmodell for drift og vedlikehold Beskrivelse

Detaljer

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

NORDISK STANDARDISERING AV FEILSTATISTIKK. Olve Mogstad og Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning Sven Jansson, Elforsk

NORDISK STANDARDISERING AV FEILSTATISTIKK. Olve Mogstad og Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning Sven Jansson, Elforsk NORDISK STANDARDISERING AV FEILSTATISTIKK Olve Mogstad og Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning Sven Jansson, Elforsk Sammendrag: Registrering av og avbrudd i kraftsystemet i de nordiske land er ikke etablert

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

Helhetlig informasjonsforvaltning i Statens vegvesen

Helhetlig informasjonsforvaltning i Statens vegvesen Norsk Arkivråd 24 oktober 2013 Helhetlig informasjonsforvaltning i Statens vegvesen Jacob Sonne - Leder av Informasjonsforvaltningsseksjonen Statens vegvesen Visjon: På veg for et bedre samfunn En viktig

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon

Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon Kjersti Leiren Boag, Statens vegvesen 17.1 Innledning... 2 17.2 Samarbeid mellom etatene roller og ansvar... 3 17.3 Beredskaps- og omkjøringsplaner...

Detaljer

Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser. Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014. Jan Arne Martinsen

Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser. Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014. Jan Arne Martinsen Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014 Jan Arne Martinsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Konseptvalgutredning - KVU En statlig, faglig

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

Hvordan jobbe med sykkelveginspeksjoner 29. - 30. august 2011 Rica Nidelven

Hvordan jobbe med sykkelveginspeksjoner 29. - 30. august 2011 Rica Nidelven Hvordan jobbe med sykkelveginspeksjoner 29. - 30. august 2011 Rica Nidelven Senioring. Tommy Bones Statens vegvesen Region midt Vidkon befaring Rapportering Rapportering Trafikksikkerhetsinspeksjo n Sykkelveginspeksjoner

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

Mot fremtidens trafikkteknikk

Mot fremtidens trafikkteknikk Mot fremtidens trafikkteknikk None smakebiter fra FoU programmet: TRafikkteknikk moderne datafangst og ANalysemetodikk (TRAN) Tomas.levin@vegvesen.no Hva er trafikkteknikk? Transportation engineering is

Detaljer

Utkast til Handlingsplan for Trafikkdata i Statens vegvesen for perioden Trafikkdatakonferansen 2011 Kristin Gryteselv

Utkast til Handlingsplan for Trafikkdata i Statens vegvesen for perioden Trafikkdatakonferansen 2011 Kristin Gryteselv Utkast til Handlingsplan for Trafikkdata i Statens vegvesen for perioden 2012-2015 Trafikkdatakonferansen 2011 Kristin Gryteselv Prosjektgruppe Kristin Gryteselv Oskar Kleven Kjell Johansen Thor Gunnar

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Bruk av vinterdekk med pigger Oslo/Akershus 1995/96 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus, med Eirik Wulvik som

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Lansert i Nasjonal transportplan

Detaljer

Konkurranseutsetting av drift og vedlikehold med fokus på

Konkurranseutsetting av drift og vedlikehold med fokus på Konkurranseutsetting av drift og vedlikehold med fokus på funksjonskontrakter Kommunevegdagane 2010 4. og 5. mai Bergen Visjonen til Statens vegvesen På veg for et bedre samfunn Mål og arbeidsform slik

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark Region øst Resssursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:5.oktober 2012 Innhold 1.Innledning... 2 1.1 Definisjoner... 3 2 GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONEN...

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

KOLUMBUS STRATEGI

KOLUMBUS STRATEGI STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021

Detaljer

Vegdata for klimatilpasning - Nye bruksområder for Nasjonal vegdatabank. Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst

Vegdata for klimatilpasning - Nye bruksområder for Nasjonal vegdatabank. Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst Vegdata for klimatilpasning - Nye bruksområder for Nasjonal vegdatabank Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst Nasjonal vegdatabank - NVDB Statens vegvesen sin sentrale database for

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Arkitektgruppen Cubus AS v/ Liz Eva Tøllefsen Dato: 22.1.2015 Tema: Reguleringsplan Bjørnsons gate 29, Kronstad. Supplerende trafikkvurderinger. Bakgrunn Det

Detaljer

Kompetansekrav - Vinterdrift

Kompetansekrav - Vinterdrift Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 17. september 2015

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 17. september 2015 Saksframlegg Saksgang: Referanse Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 17. september 2015 SAK NR 28-2015 Orienteringssak Opplæring i driftsfase Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 Norvegkonferansen 2013 Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 1 Utviklingen individuell transport teknologi og design 1979 2000 1990 2013 05.11.2013 2 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

The Charging Station Database for Electromobility. Presentasjon av NOBIL & NIM. 13.oktober 2011. Hans Håvard Kvisle, prosjektleder Norsk Elbilforening

The Charging Station Database for Electromobility. Presentasjon av NOBIL & NIM. 13.oktober 2011. Hans Håvard Kvisle, prosjektleder Norsk Elbilforening Presentasjon av NOBIL & NIM 13.oktober 2011 Hans Håvard Kvisle, prosjektleder Norsk Elbilforening Hva er NOBIL? The Charging Station Database som samler detaljert informasjon om ladestasjoner. Data fra

Detaljer