Kommunerevisoren. Regnskapsføring av inntekt fra AS Årsoppgjørsrevisjonen 2010 Saksbehandlingsregler. Les mer om: NKRF Tidsskrift Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Regnskapsføring av inntekt fra AS Årsoppgjørsrevisjonen 2010 Saksbehandlingsregler. Les mer om: NKRF Tidsskrift Nr 1 2011 66."

Transkript

1 Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift Nr årgang Les mer om: Regnskapsføring av inntekt fra AS Årsoppgjørsrevisjonen 2010 Saksbehandlingsregler

2 F O R B U N D S L E D E R E N På offensiven i 2011 Som styreleder i NKRF ønsker jeg å komme med et nyttårsløfte. I 2011 skal vi som kommunerevisorer bli mer offensive. I den grad vi har vært beskjedne på vegne av vår stand, så skal vi slutte med det. NKRF har brukt høsten til å legge en strategi og utforme tiltak som skal føre til at vi blir mer synlige og tydelige på vegne av vårt fag og på vegne av våre medlemmer. Vi har en unik kompetanse som det er all grunn til å være stolte av. En kompetanse som er helt nødvendig for at landet skal ha et fungerende lokaldemokrati. Kontrollutvalgene og kommunerevisorene har en viktig rolle i å passe på at kommune- Norge drives i tråd med fellesskapets interesser. Det er vårt samfunnsoppdrag. Derfor vil du i 2011 se mer til oss. Vi skal kommunisere tydeligere vår rolle som samfunnsaktør. Vi skal sørge for at folkevalgte rundt om i norske kommuner og fylkeskommuner forstår hvilken rolle vi har, og hvordan vi hver dag bidrar til å gjøre kommune- Norge bedre. Vi har alle en felles interesse av at fellesskapets midler blir forvaltet på en god måte. Vi må derfor bli flinkere til å fortelle om vår kunnskap og våre tjenester. En kunnskap og kompetanse hvor forståelse av kommunenes regnskaper og økonomi er et svært viktig element. Men minst like viktig er det å ha bred samfunnsforståelse og innsikt i offentlig sektors rolle, og det har våre medlemmer. Innimellom blir det sådd tvil om vår uavhengighet fordi kommunerevisorene direkte eller indirekte er ansatt i Kontrollutvalgene og kommunerevisorene har en viktig rolle i å passe på at kommune-norge drives i tråd med fellesskapets interesser. har ordet kommunen. Dette er slag under beltestedet og en argumentasjon mot bedre vitende, fra aktører som har kommersielle motiv. Det er ingen som sår tvil om at Riksrevisjonen er uavhengig, selv om revisorene som jobber der er ansatt i staten. Tvert i mot ser man på det som en styrke at de ansatte i Riksrevisjonen har en unik posisjon til å utvikle kunnskap og innsikt i hvordan offentlige virksomheter forvaltes. På samme måte har kommunerevisorene en unik kompetanse og forståelse for særegenhetene til hvordan kommuner forvaltes og driftes. Arbeidsdelingen mellom kontrollutvalgene, deres sekretariater og kommunerevisjonen sikrer nødvendig avstand og uavhengighet til de som skal revideres nemlig kommunens ledelse og administrasjon. Vi er uavhengige og vi har innsikt. Dette gir innbyggerne og de folkevalgte i kommunene en trygghet for at vi sier fra hvis ting ikke er som det skal være. Arbeidsdelingen mellom kontrollutvalgene, deres sekretariater og kommunerevisjonen sikrer nødvendig avstand og uavhengighet til de som skal revideres nemlig kommunens ledelse og administrasjon. I februar går startskuddet for vår store kampanje hvor hovedbudskapet er: Med unik kompetanse og uavhengig revisjon og tilsyn passer vi på at kommune-norge drives i tråd med fellesskapets interesser Da vil du merke oss både nasjonalt og lokalt. Først og fremst skal vi vise omverden at vi finnes, at vi har kunnskap og kompetanse, og at vi gjør en svært viktig jobb for å ivareta innbyggernes og kommunenes interesser. Kommunerevisjon og tilsyn med kommunen er en viktig oppgave, og vi som jobber med dette har et viktig samfunnsoppdrag. Nå skal vi også vise det fram! Første anledning blir på NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2011 på Gardermoen februar. Jeg vil ønske hjertelig velkommen til den viktigste møteplassen for kontrollutvalgsmedlemmer, som har utviklet seg til å bli den sentrale arenaen for aktører som har interesse for kontroll, revisjon og tilsyn i kommunesektoren. Dette er plassen for å diskutere, utveksle erfaringer, få høre om og få innblikk i aktuelle tema som vil påvirke hverdagen. Til slutt vil jeg ønske Kommunerevisorens lesere et godt nytt år i tjeneste for å passe på at kommune-norge drives i tråd med fellesskapets interesser! Per Olav Nilsen styreleder 2

3 I N N H O L D 25 år siden... Av Torbjørn Olsen Som sedvanlig hadde forbundsformannen en hilsning til medlemmene ved årsskiftet. Han skrev bl.a.: Etter hvert som den kritiske forvaltningsrevisjonen videreutvikles, vil revisor sannsynligvis i større omfang enn før måtte engasjere seg og ta standpunkt i vanskelige skjønnsspørsmål. Dette kan gjelde fortolkningsspørsmål, det kan dreie seg om å ta standpunkt til det som kan benevnes akseptabel kommunal forvaltningsskikk. Enkelte revisorer har den oppfatning at revisjonen ikke bør sette sitt skjønn opp mot ledelsens. Dette er etter min oppfatning en misforståelse av revisors oppgave. Revisor har plikt til å gjøre seg opp en mening også når denne kommer i konflikt med administrasjonens. Et utvalg bestående av kontorsjef Vegard Østlien, Oslo kommunerevisjon, distriktsrevisor Kjell Bugge, Nidar revisjonsdistrikt og fylkesrevisor Tollef Moen, Telemark fylkesrevisjon hadde levert en utredning om etablering av et sekretariat/servicekontor i NKRF. I sammendraget hette det bl.a.: Et av de største problemene i NKRF og for dets tillitsvalgte, er at det er et betydelig gap mellom de oppgavene som må løses og forbundets ressurser. En kvalitativ god revisjon vil være en styrke for den kommunale forvaltning. Et økt omfang og bedret kvalitet på NKRFs virke vil ha stor betydning for utviklingen innen den kommunale revisjonsvirksomheten. Utvalget mener at omfanget kan økes og kvaliteten bedres gjennom etablering av et SERVICEKONTOR. Utredningen ble diskutert i landsstyret og det var enighet om behovet for å få etablert et servicekontor så snart som mulig. Arbeidet med å få etablert edb-revisjon ved KDØ hadde gått sin gang. I et landsstyremøte ble det orientert om at A/L Kommunedata hadde nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere edb-revisjon i hele KD-fellesskapet. Reidar Enger og Odd H. Gran hadde blitt oppnevnt som forbundets representanter i arbeidsgruppen. Kurskomiteen hadde planene for 1986 klare. - Det skulle avvikles i alt 3 kursserier i 4 regioner. Kursseriene besto av kurs i revisjonsmetodikk ved statsautorisert revisor Torfinn Fr. Malt fra A/S Revisjon, kurs i kontroll av pasientmidler ved revisjonssjef Leif Aarebrot, Ski revisjonsdistrikt og kontorsjef Øystein Haukeland, Oslo kommunerevisjon samt kurs i saksbehandlingsregler innen revisjonen ved statsautorisert revisor Torleiv Borgundvaag, sjefsinspektør ved Oslo kommunerevisjon. Forbundslederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 25 år siden... 3 Regnskapsføring av inntekt fra AS der kommuner er majoritetseiere av Høgskolelektor Torstein Dahle, Institutt for økonomiskadministrative fag, Høgskolen i Bergen... 4 Årsoppgjørsrevisjonen 2010 av Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF... 7 Kronikk: God egenkontroll styrker lokaldemokratiet av May-Britt Nordli, direktør i KS Saksbehandlingsregler del 1 av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver i NKRF Etikkportalen et nyttested på nett av Kari Hesselberg, fagsjef i KS Åpent brev til Kommunal- og regionaldepartementet og Foreningen God kommunal regnskapsskikk fra Trond Rønning, revisor i Hedmark revisjon IKS og timelærer i offentlig regnskap ved Høgskolen i Hedmark Regnskap for kirkelige fellesråd av Spesialrådgiver Trygve Nedland, KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Aktuelle kurs nå Prinsipp for kommunale regnskap en replikk av Norvald Monsen, dr. oecon., professor ved Norges Handelshøyskole (Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap) og professor II ved Høgskolen i Hedmark (Avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Rena) Nytt om navn Forsidebilde: Crestock.com 3

4 R E G N S K A P Av Høgskolelektor Torstein Dahle, Institutt for økonomiskadministrative fag, Høgskolen i Bergen Om avgrensningen mellom kommunenes driftsregnskap og investeringsregnskap: Regnskapsføring av inntekt fra AS der kommuner er majoritetseiere Det hadde nok bidradd til klargjøring hvis departementet hadde understreket enda klarere at den siterte setningen er helt spesiell og ikke egnet til referanse for andre tilfeller. 1. Grenseoppgangen i kommuneloven, regnskapsforskriften og Foreløpig Kommunal regnskapsstandard nr 4 (KRS (F) nr 4) Kommuneloven 46 nr 5 bestemmer at en kommunes årsbudsjett skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Det er i nr 6 i samme paragraf at vi finner det grunnleggende balansekravet til kommunebudsjettet: Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Dette kravet retter seg altså mot driftsdelen av budsjettet. Det er dermed i strid med kommuneloven å oppta lån for å dekke utgifter i driftsdelen av budsjettet; disse utgiftene skal i sin helhet være dekket av inntektene i budsjettets driftsdel. Investeringsdelen av årsbudsjettet vil derimot normalt inneholde betydelig lånefinansiering. Dette viktige skillet mht hva slags budsjettposter som kan lånefinansieres, framgår også av kommuneloven 50. Bestemmelsene i kommuneloven 48 om årsregnskapet må sees i tett sammenheng med 46 om årsbudsjettets innhold, slik at de til sammen legger rammen for det kommunale budsjett- og regnskapssystemet. Det står ikke noe i 48 om hvilke deler årsregnskapet skal bestå av. En slik detaljering er overlatt til den departementalt fastsatte regnskapsforskriften. Regnskapsforskriften tar nettopp utgangspunkt i balansekravet og skillet mellom årsbudsjettets driftsdel og investeringsdel når den i sin 3 stiller krav om at det skal føres et driftsregnskap og et investeringsregnskap, i tillegg til balanseregnskap og økonomiske oversikter og noteopplysninger. Regnskapsforskriften 3 definerer hva driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte. Alle løpende inntekter og innbetalinger hører hjemme i driftsregnskapet. Begrepet løpende inntekt omfatter også finansinntekter som renter og aksjeutbytte. Slik kapitalavkastning kan brukes til dekning av utgifter og avsetninger i driftsregnskapet. For inntekt fra kapital går det et viktig skille mellom det som i ulike former er løpende avkastning av den kapital som eierne har satt inn, og den verdi som realiseres ved salg av kapitalgjenstanden. Gjelder det finansielle anleggsmidler i form av aksjer i selskaper der kommuner er majoritetseiere, vil det bli sett på som løpende kapitalavkastning når det utdeles utbytte som har dekning i aksjeselskapets inntjente overskudd i regnskapsåret eller tidligere år. Slik utbytteutdeling vil være å regne som løpende inntekt med inntektsføring i kommunens driftsregnskap, uavhengig av om utbytteutdelingen kan svinge mye og at det i lengre perioder kanskje ikke deles ut utbytte. Hva så hvis aksjene selges? Hvordan skal salgssummen behandles? Dette er nærmere utdypet i regnskapsforskriften 3 fjerde ledd. Der klargjøres det ytterligere hvordan grensen skal trekkes mellom hva som er løpende inntekt og som skal inntektsføres i driftsregnskapet, og hva som ikke er løpende inntekt og dermed skal til investeringsregnskapet. Det lyder slik: Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet som kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkastning på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Inntekten fra salg av finansielle anleggsmidler hører normalt hjemme i investeringsregnskapet. Men dersom kommunen har bestemmende innflytelse i selskapet, betyr det at kommunen selv bestemmer i hvilken grad selskapet skal dele ut utbytte eller la opptjent overskudd bli værende i selskapet. Den siterte regelen fører til at det ikke blir noen ulempe for kommunen å la selskapet beholde opptjente overskudd, noe som styrker selskapets evne til å løse sine oppgaver. Dersom kommunen tar ut utbytte, kan den føre det til inntekt i driftsregnskapet. Dersom kommunen i stedet lar opptjent overskudd bli stående i selskapet, øker det aksjenes verdi, og ved salg av aksjene får kommunen da likevel lov til å inntektsføre i driftsregnskapet den delen av salgssummen som skyldes tilbakeholdt overskudd som kunne ha vært delt ut som utbytte. I merknad til regnskapsforskriften har departementet presisert at bestemmende innflytelse ikke bare dekker det tilfellet at kommunen alene har stemmeflertall, men at bestemmelsen også skal gjelde når kommunen eller fylkeskommunen alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner har flertall i generalforsamlingen. Et eksempel på et slikt selskap er BKK AS, der eierkommunene har 50,10 prosent av aksjene og stemmene i generalforsamlingen, mens Statkraft gjennom Statkraft Industrial Holding AS har 49,90 prosent. Teksten i regnskapsforskriften tydeliggjør hvor grensen går for inntektsføring i driftsregnskapet. Den inntjening som muliggjør utdeling av ut- 4

5 bytte, kan tas inn i eierkommunenes driftsregnskap, uansett hvilken form betalingen har, enten den har form av utbytte eller del av salgssum. Denne grensedragningen gjør det også tydelig hvilken del av salgssummen som ikke skal inntektsføres i driftsregnskapet. Skillet går mellom det som er løpende kapitalavkastning av den innskutte kapital (enten den tas ut i form av utbytte eller tilbakeholdes i selskapet for å øke den opptjente egenkapitalen og dermed aksjenes salgsverdi), og den øvrige salgssummen som gjelder selve realiseringen av eierskapet (dvs. at man henter tilbake den innskutte kapital, og at man overgir til kjøperen eiendomsretten til selskapets framtidige inntjening. Den antatte verdien på salgstidspunktet av eiendomsretten til den framtidige inntjeningen kan for øvrig være betydelig). I anbefalingen som avslutter drøftingen i Foreløpig Kommunal regnskapsstandard nr 4 (KRS (F) nr 4), oppsummeres dette dermed enkelt og greit slik (anbefalingens punkt 6): Følgende inntekter/innbetalinger skal defineres som ikke-løpende inntekter og regnskapsføres i investeringsregnskapet: : c) Inntekt ved salg av finansielle anleggsmidler, med unntak av beregnet avkastning på innskutt kapital. 2. Noen uttalelser fra Kommunal- og regionaldepartementet om grenseoppgangen Det foreligger eksempler på uttalelser fra departementet før den nåværende KRS (F) nr 4 ble fastsatt 17. desember Departementet har der brukt formuleringer som kan være egnet til å skape misforståelser. Den ene uttalelsen er fra 25. november 2004 og gjelder Notodden kommunes aksjer i Notodden Energi AS, som var fullt ut eid av kommunen. I siste avsnitt i KRDs brev til Notodden kommune framgår det: Dersom Notodden kommune med tanke på varig eie har tegnet aksjer i Notodden Energi AS til overkurs, vil aksjene klassifiseres som finansielle anleggsmidler i kommunens balanseregnskap, med anskaffelseskost lik tegningsbeløpet (inkl. overkurs). Ved utdeling av midler fra overkursfondet må Notodden kommune i så fall betrakte midlene som tilbakebetaling av innskutt kapital, og verdien av balanseposten i kommuneregnskapet må justeres deretter. Dersom verdien av balanseposten må justeres ned, må et tilsvarende beløp tas til inntekt i investeringsregnskapet. Dersom utdeling av midler fra overkursfondet ikke har betydning for kommunens balansepost, kan midlene tas til inntekt i driftsregnskapet. Denne uttalelsen er av og til blitt tolket som om virkningen på aksjenes verdi i kommunens balanseregnskap er det som generelt avgjør hvorvidt en utbetaling fra et selskaps overkursfond skal inntektsføres i driftsregnskapet eller i investeringsregnskapet. En slik tolkning er åpenbart feil, jf. det eksemplet som jeg gjennomgår i neste punkt i denne artikkelen. Sitatet må tolkes ut fra den konkrete saken som uttalelsen vedrører. Det er her snakk om et heleid kommunalt aksjeselskap, dvs. at overkursfondet ikke kan ha utenforstående kilder, og at det ikke er snakk om noen form for aksjesalg til andre, verken direkte eller indirekte. Utbetaling fra selskapet til kommunen vil dermed enten måtte stamme fra selskapets egen inntjening eller fra det som kommunen tidligere har betalt inn til selskapet. Utbetalingen vil under ingen omstendighet stamme fra beløp innbetalt av andre eiere, og uttalelsen kan dermed ikke anvendes på slike tilfeller, jf. mitt eksempel i neste punkt. Departementets brev kommenterer en meget uoversiktlig situasjon. Selskapet hadde et gammelt overkursfond og ansvarlig lånegjeld til kommunen. Saken gjaldt regnskapsføringen av et forventet utbytte på 47 millioner kroner, og der dette utbyttet primært skulle dekkes av fri egenkapital og kommende årsresultater. Også egenkapitaltransaksjoner var skissert. Departementets brev tar uttrykkelig høyde for den mulighet at et overkursfond kan inneholde ikke-innbetalte elementer (et overkursfond kan f.eks. stamme fra et gammelt oppskrivningsfond). Det avsnittet jeg har sitert, beskriver det som er normalt for et innbetalt overkursfond som så tilbakebetales. Til slutt kommer setningen som dekker den uvanlige muligheten, utbetaling fra ikke-innbetalt overkursfond, og som løsrevet er egnet til å forvirre: Dersom utdeling av midler fra overkursfondet ikke har betydning for kommunens balansepost, kan midlene tas til inntekt i driftsregnskapet. Bergen kommune har vist til denne setningen, og synes å tolke den som en løsrevet, generell regel. Dette er åpenbart feil og gir helt urimelige resultater, jf. mitt eksempel i neste punkt. I brev til Bergen kommune 11. september 2009 bekrefter departementet at det har skrevet denne setningen i sitt svar til Notodden kommune 25. november Så skriver departementet videre til Bergen kommune: Departementet har ikke foretatt en ny vurdering av dette, men vi viser til departementets brev av til Porsgrunn kommune hvor det presiseres at inntektsføring i driftsregnskapet av den delen av en kapitalnedsettelse som overskrider verdien av eierandelene i kommunens balanse først kan skje etter en vurdering av om inntekten er å anse som løpende eller ikke-løpende i tråd med KRS (F) nr. 4. Det siste utsagnet fra departementet er utvilsomt riktig, men det inneholder altså ingen konkret veiledning mht grenseoppgangen mellom inntektsføring i driftsregnskap og inntektsføring i investeringsregnskap. Jeg oppfatter det som et forsøk fra departementets side på å si at den løsrevne setningen fra Notodden-uttalelsen ikke kan brukes som noen generell regel, men krever at det foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle på basis av KRS nr 4. Det hadde nok bidradd til klargjøring hvis departementet hadde understreket enda klarere at den siterte setningen er helt spesiell og ikke egnet til referanse for andre tilfeller. 3. Et eksempel for å illustrere faren for feiltolkning av departementets utsagn Eieres nedsalg av sine eierandeler i aksjeselskaper kan skje på flere måter. Det behøver ikke nødvendigvis ha form av et formelt salg. For eksempel kan det også skje ved at en ny eier kommer inn gjennom en rettet emisjon. Det kan ikke være så enkelt som at man bare ved å gå veien om nedsalg via rettet emisjon til ny eier, kan foreta inntektsføring i driftsregnskap i stedet for investeringsregnskap. La oss lage et eksempel: Det kommunalt eide AS Eksempel har en reell verdi (markedsverdi) på 300 millioner. Den bokførte egenkapitalen er 60 millioner, som i sin helhet er innbetalt aksjekapital. Aksjene står oppført som finansielt anleggsmiddel i eierkommunens balanseregnskap, med de 60 millionene som kommunen har betalt for aksjene. Alt overskudd er hittil blitt utbetalt som utbytte, og selskapet har dermed ingen opptjent egenkapital. Bakgrunnen for at selskapets verdi er 240 millioner høyere enn den bokførte egenkapitalen, er at selskapet antas å ha en betydelig framtidig inntjeningsevne. Det kan for eksempel være et kraftselskap. Forts. side 6 5

6 Eierkommunen kunne selge sine aksjer for 300 millioner, og i så fall måtte alle de 300 millionene inntektsføres i investeringsregnskapet. Ikke noe av en slik salgssum kunne føres til inntekt i driftsregnskapet. Eierkommunen ønsker å frigjøre kapital fra selskapet, og den selger seg i første omgang ned til 60 prosent. Men den gjør det ikke form av formelt salg. En ny eier kjøper seg inn gjennom en rettet emisjon som gjelder aksjer pålydende 40 millioner, slik at aksjekapitalen øker til 100 millioner. Den nye eieren betaler i alt 200 millioner til AS Eksempel, hvorav 40 millioner er aksjekapital og 160 millioner legges til overkursfondet. Innbetalingen på 200 millioner øker selvsagt verdien av AS Eksempel tilsvarende, slik at markedsverdien av selskapet øker fra 300 til 500 millioner. Begge parter er vel fornøyd: Kommunen har fortsatt aksjer pålydende 60 millioner, med markedsverdi 60 % av 500 millioner = 300 Regnskapstekniske spørsmål som tilsynelatende er pirk og nærmest flisespikking, kan vise seg å være av vesentlig betydning for svært viktige beslutninger. Forts. fra side 5 millioner. Den nye eier har aksjer pålydende 40 millioner, med markedsverdi 40 % av 500 millioner = 200 millioner. Men hensikten var jo å få frigjort kapital, og det gjøres slik: Tidlig på høsten innkalles det til ekstraordinær generalforsamling som beslutter å overføre for eksempel 150 millioner fra overkursfondet til annen egenkapital, under henvisning til aksjeloven 3-2 annet ledd nr 4. Man følger framgangsmåten som er angitt i aksjeloven kapittel 12, dvs. med beslutning i ekstraordinær generalforsamling og melding til Foretaksregisteret, samt påfølgende varsling av kreditorene med to måneders frist til å komme med innsigelser. Etter dette har selskapet en fri egenkapital på 150 millioner iht aksjeloven 8-1. Den skriver seg imidlertid ikke fra selskapets inntjening, men fra den overkurs som den nye eieren innbetalte til selskapet. Den skriver seg med andre ord fra det som egentlig var en salgstransaksjon. Litt ute i det nye året avholdes ordinær generalforsamling som beslutter å utdele hele den frie egenkapitalen på 150 millioner som utbytte. 90 millioner går til den gamle eierkommunen, 60 millioner går til ny eier. Den gamle eierkommunen eier fortsatt aksjer pålydende 60 millioner, som fortsatt står som aksjenes balanseverdi i eierkommunens balanseregnskap. Utbetalingen på 90 millioner fra AS Eksempel til denne kommunen gir ikke grunnlag for noen endring i aksjenes balanseførte verdi. Det ville det nok heller ikke ha gjort dersom utbetalingen hadde skjedd direkte fra overkursfondet, siden den delen av en slik utbetaling som gikk til den gamle eierkommunen, ikke hadde representert noen form for tilbakebetaling av det kommunen selv hadde betalt for sine aksjer. Det er åpenbart at det blir helt feil dersom den gamle eierkommunen fører disse 90 millionene til inntekt i sitt driftsregnskap. Det kan ikke være så enkelt som at man bare ved å gå veien om nedsalg via rettet emisjon til ny eier, kan foreta inntektsføring i driftsregnskap i stedet for investeringsregnskap. Eksemplet burde gjøre det helt klart at det springende punkt for hvorvidt inntektsføring skal skje i drifts- eller investeringsregnskap, ikke er hvorvidt aksjenes balanseverdi påvirkes. Det avgjørende er hvorvidt det beløp som kommunen mottar fra de aktuelle aksjene, er en utdeling i en eller annen form fra selskapets opptjente overskudd, dvs. beløp som selskapet på det grunnlag kunne ha delt ut som utbytte. 4. Konklusjon Eksemplet i punkt 3 viser at den avgrensningen som regnskapsforskriften 3 fjerde ledd trekker opp, blir uten reelt innhold dersom eierkommunene skulle kunne inntektsføre i sine driftsregnskaper et utbytte som kommer fra en ny eiers innbetaling til overkursfond, uansett om slikt utbytte utdeles direkte fra overkursfondet etter prosedyren i aksjeloven kapittel 12, eller om det skjer ved en konstruksjon der man går omveien om formelt å etablere en fri egenkapital med midler fra overkursfondet. Dette understreker betydningen av at inntektsføring i driftsregnskapet av utbytte eller andel salgssum fra aksjer i selskaper der kommuner har bestemmende innflytelse, må være betinget av at det aktuelle beløpet skriver seg fra selskapets faktiske inntjening, og at det ikke har sitt opphav i fond som på kunstig vis etablerer noe som formelt er fri egenkapital, men som egentlig er innbetalt kapital fra eiere. Det er balansekravet i kommuneloven 46 nr 6 som gjør dette så viktig. Det skal ikke være mulig å dekke drift ved hjelp av salg av anleggsmidler, enten dette er fysiske anleggsmidler eller finansielle anleggsmidler, bortsett fra at et slikt salg selvsagt vil kunne gi større driftsramme fordi det kan redusere renteutgiftene eller plasseres slik at det gir større kapitalavkastning til kommunen. Problemstillingen er svært aktuell. Fortsatt er det mange kommuner som sitter med arvesølv i form av eierskap til ulike former for eiendom eller virksomhet som har vært drevet i kommunal regi alene eller sammen med andre kommuner og fylkeskommuner. I stadig flere tilfeller er dette eierskapet organisert i aksjeselskaps form. Vi må regne med at både den politiske og den administrative ledelsen i mange kommuner og fylkeskommuner vil mene at de opererer innenfor økonomiske rammer som er for trange til å løse sine oppgaver på en god måte. Da er det fristende å gå løs på arvesølvet. Og etter hvert er det en del eksempler på at kommuner har latt seg friste. Dersom det å bruke arvesølvet til å finansiere driften i den perioden der man selv sitter med ansvaret, blir så enkelt som jeg har vist i foregående punkt, er det all grunn til å tro at det vil skje i utstrakt grad. Regnskapstekniske spørsmål som tilsynelatende er pirk og nærmest flisespikking, kan vise seg å være av vesentlig betydning for svært viktige beslutninger. Kommunale regnskapsprinsipper er ikke bare noe som gjør kommuneregnskapene vanskelige å forstå. De spiller en økonomiskpolitisk rolle som det er viktig å være bevisst på. Problemstillingen i denne artikkelen er et eksempel på det. Reglene innebærer blant annet et vern mot at noen i en periode kaster seg over arvesølvet og bruker det til fordel for det regimet som rår akkurat da. Våre etterkommere vil sannsynligvis sette pris på at vi har pukket på at enkelte grunnleggende kommuneregnskapsprinsipper skal etterleves. Torstein Dahle er høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniørfag, Institutt for økonomisk-administrative fag, hvor han bl.a. underviser i budsjettering og regnskap i offentlig sektor. Han har sittet i bystyret i Bergen siden 1987, som representant for Rødt (tidl. Rød Valgallianse). 6

7 R E V I S J O N Årsoppgjørsrevisjonen 2010 Et nytt årsoppgjør står for døren og revisorer går en hektisk tid i møte. I denne artikkelen trekkes fram noen problemstillinger, både av regnskapsmessig og revisjonsfaglig karakter, som vi anser som aktuelle for mange i forbindelse med regnskapsavslutningen og årsoppgjørsrevisjonen for Innføringen av nye revisjonsstandarder og avklaringer fra departementet på sentrale områder i tilknytning til kommuneregnskapet, vil stå sentralt i det forestående årsoppgjøret. Av Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF Innledning Hva som vil være de viktigste sakene og problemområdene i årets årsoppgjør, er vanskelig å spå i skrivende stund. Forskjeller i organisering, økonomisk situasjon og større transaksjoner kommunen er involvert i, vil føre til at områdene hvor risiko for vesentlig feil i årsregnskapet spesielt gjør seg gjeldende, varierer fra kommune til kommune. Det er likevel grunn til å anta at de områder der det er nye bestemmelser eller det har kommet sentrale avklaringer, vil være sentrale i mange kommuner. I artikkelen vil følgende områder bli omtalt: Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Budsjettering og regnskapsføring av investeringer Premieavvik De nye revisjonsstandardene som ble gjort gjeldende fra 2010, innebærer også endringer og nye krav til revisors arbeid i årsoppgjøret. Artikkelen trekker også fram enkelte sentrale forhold i de nye standardene som revisor bør være klar over. Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Reglene om regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer er endret fra Perioden er en overgangsperiode hvor fremdeles all merverdiavgiftskompensasjon skal inntektsføres i driftsregnskapet. En forskriftsbestemt andel av kompensasjon fra investeringer, dvs. det som er inntektsført på art 728, skal overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Andelen kompensasjon som skal overføres, trappes gradvis opp i overgangsperioden. Andelene de enkelte årene er: 2010: 20 % 2011: 40 % 2012: 60 % 2013: 80 % Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet i sin helhet. Enkelte kommuner kan ha valgt å endre merverdiavgiftskodene i regnskapssystemet, slik at overføringen av 20 %-andelen i 2010 skjer automatisk ved postering av de enkelte fakturaene. Slike kodeendringer er imidlertid ikke nødvendig, da posteringen like gjerne kan gjøres som en årsoppgjørsdisposisjon på bakgrunn av inntektsført beløp på art 728. Et særlig spørsmål oppstår dersom kommunen avslutter driftsregnskapet med et foreløpig merforbruk og dermed må foreta strykninger etter regnskapsforskriften 9. Det er i følge forskriften budsjetterte overføringer, som er vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv, som er omfattet av strykningsbestemmelsene. Den andelen som forskriften bestemmer skal overføres, vil ikke være vedtatt av kommunestyret og vil dermed være unntatt fra strykninger. Dersom kommunen har budsjettert med å overføre en større andel av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer, for eksempel 100 %, vil imidlertid den delen som overstiger den forskriftsbestemte andelen kunne bli omfattet av strykninger. Merverdiavgiftskompensasjon inntektsføres i driftsregnskapet på den funksjon den tilhørende utgiften belastes. Det har vært stilt spørsmål om denne funksjonen også skal anvendes for overføringen av den forskriftsbestemte andelen til investeringsregnskapet. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) svart på i KOSTRA-SPM Departementet uttalte at det ikke er gitt særskilte regler for hvilke funksjoner den pålagte overføringen skal føres på. Denne kan føres enten på aktuell funksjon eller ved bruk av funksjon 880 både i drifts- og investeringsregnskapet. Med bakgrunn i KRDs brev om budsjettering og regnskapsføring av investeringer (se nedenfor), synes det klart at den overførte andelen merverdiavgiftskompensasjon ikke vil være forbeholdt finansiering av de investeringsutgifter som har utløst kompensasjonen, men kan inngå i felles finansiering av utgiftene i investeringsregnskapet. Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Kommunestyret kan gi underordnet organ, herunder administrasjonssjefen, delegert myndighet til å avsette til og bruke av disposisjonsfond, utover de beløp for avsetning og bruk som kommunestyret selv har vedtatt i årsbudsjettet. KRD uttaler i et brev av 7. april at delegasjonsadgangen er begrenset til avsetninger til og bruk av disposisjonsfond innenfor de enkelte bevilgninger gitt i budsjettskjema 1B. Avsetninger til og bruk av disposisjonsfond i budsjettskjema 1A er på den annen side omfattet av selve budsjettmyndigheten som ikke kan delegeres. Et særlig spørsmål oppstår dersom kommunen avslutter driftsregnskapet med et foreløpig merforbruk og dermed må foreta strykninger etter regnskapsforskriften 9. Departementet uttaler at dersom bevilgningene i budsjettskjema 1B er gitt i form av en nettobevilgning, anses det normalt å innebære en fullmakt til å avsette til eller bruke av disposi- Forts. side 8 1) Se kontoplanspørsmål 2010 på kostra.dep.no 2) En nærmere redegjørelse for departementets uttalelse er gitt i NKRFs einfo 10/13 7

8 sjonsfond, supplert med et økonomireglement eller lignende der kommunestyret klargjør rekke vidden av organets fullmakter. En bruttobevilgning anses derimot normalt ikke å innebære en fullmakt til å avsette til eller bruke av disposisjonsfond. Premisser i kommunestyrets budsjettvedtak, økonomireglement eller lignende vil i alle tilfeller legge begrensninger på underordnede organers fullmakter. Forskjellen mellom brutto- og nettobevilgninger er kort fortalt at en bruttobevilgning er uavhengig av inntektene knyttet til formålet, mens en nettobevilgning innebærer at merinntekter knyttet til formålet kan disponeres innenfor bevilgningens størrelse. Etter det vi erfarer, har flere kommuner et noe ubevisst forhold til hvordan bevilgningene gis. Revisor bør derfor vurdere om dette er et område det bør ses spesielt på. For 2010 kan det nok være i seneste laget, men kan likevel være betimelig å påpeke med tanke på senere år. Et klart definert budsjett hvor de ulike fullmaktene kommer klart fram er også viktig for revisor med tanke på at revisor i revisjonsberetningen skal uttale seg om hvorvidt de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak. KRD slår fast at investeringsbudsjettet og -regnskapet er ettårig og ikke årsuavhengig. Forts. fra side 7 Regnskapskomiteen i NKRF har spilt inn overfor GKRS at siden kommunens egenkapital kan bestå av disposisjonsfond avsatt av kommunestyret og disposisjonsfond avsatt av underordnede organ, og underordnede organ sin bruk/avsetning til disposisjonsfond i prinsippet påvirker mer-/mindreforbruket, bør det gis tilleggsopplysninger om slik bruk/avsetning i note til regnskapet. Noten bør minst ha samme detaljeringsgrad som regnskapsskjema 1B. Figur 1 viser et forslag til hvordan en slik note kan stilles opp. Budsjettering og regnskapsføring av investeringer I et annet brev, også av 7. april , har departementet avgitt en uttalelse om budsjettering og regnskapsføring av investeringer. KRD slår fast at investeringsbudsjettet og -regnskapet er ettårig og ikke årsuavhengig. Om budsjettering uttaler departementet blant annet at årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlige bevilgninger er 3) Se NKRFs einfo 10/12 for nærmere redegjørelse Etat Disp.fond IB Bruk Avsetning Disp.fond UB Administrasjon Skole Helse Bygg og eiendom Teknisk Sum Figur 1. Forslag til note over disposisjonsfond avsatt av underordnet organ nødvendig for å kunne pådra kommunen investeringsutgifter. Dette innebærer blant annet at budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår, må tas med i årsbudsjettet for kommende år. Det innebærer at slike investeringer må rebudsjetteres, enten i det ordinære budsjettvedtaket eller ved en budsjettregulering. Når det gjelder regnskapsføring av investeringer, dreier departementets uttalelse seg særlig om avslutningen av investeringsregnskapet. Begrepene udekket og udisponert i investeringsregnskapet gjelder i følge departementet differansen mellom samlet tilgang og bruk av midler, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammer eller -prosjekter. Prosjektstyring er imidlertid viktig, men må ivaretas på andre måter enn gjennom investeringsregnskapet. Alle midler i investeringsregnskapet, med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale, er å anse som frie midler. Alle frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringene, dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig finansiell dekning. Dette vil også gjelde lånemidler innenfor de begrensninger som følger av kommuneloven 50. Etter det vi har erfart er budsjettpraksisen i mange kommuner delvis i strid med det syn departementet gir uttrykk for i sin uttalelse. Revisorene anbefales å følge opp dette. For årsoppgjøret 2010 vil det nok likevel i første rekke vil være forhold knyttet til avslutning av investeringsregnskapet som er aktuelt å følge opp. Så får spørsmål om budsjettpraksis tas tak i for senere år. Et spørsmål som ikke er omtalt av departementet, men som uttalelsen kan gi visse føringer for er rekkefølgen de ulike finansieringskildene skal anvendes i investeringsregnskapet. Med utgangspunkt i at regnskapet ikke skal binde opp mer midler enn nødvendig, og at driftsmidler ikke skal settes av til investeringsfond, kan følgende rekkefølge foreslås: 1. Årets investeringsinntekter (tilskudd, salg av anleggsmidler mv.) 2. Overføring av forskriftsbestemt merverdiavgiftskompensasjon 3. Bruk av investeringsfond (herunder bundne investeringsfond og bundne driftsfond) 4. Bruk av lån 5. Bruk av disposisjonsfond (direkte i investeringsregnskapet) 6. Overføring fra drifts- til investeringsregnskapet Premieavvik Det har den senere tid vært flere medieoppslag om den virkningen pensjonsreglene har hatt for kommunenes økonomi. Vi skal her ikke gå nærmere inn på hvordan pensjon regnskapsføres i kommuneregnskapet, men sette fokus på den virkningen regnskapsreglene har på regnskapsinformasjonen. Premieavvik oppstår på grunn av at pensjonskostnaden og pensjonspremiene beregnes på forskjellige måter. Positivt ABC kommune Balanseregnskap per x1 4 Anleggsmidler Egenkapital, herav: 250 Omløpsmidler 350 Fond mv. 105 Herav premieavvik 125 Kapitalkonto 145 Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 200 Sum eiendeler Sum gjeld og egenkapital Ubrukte lånemidler 45 Figur 2 Virkning av positivt premieavvik 4) Eksemplet er konstruert, men basert på regnskapstall fra en faktisk kommune 8

9 premieavvik betyr at utgiftsført pensjonspremie er større enn beregnet pensjonskostnad. Positivt premieavvik inntektsføres i kommuneregnskapet og balanseføres som en kortsiktig fordring. Riktignok skal premieavviket reverseres igjen, men dette gjøres i de fleste kommuner over 15 år. I følge KOSTRA-tall hadde kommunesektoren samlet sett et positivt akkumulert premieavvik på 18,5 milliarder kroner per Hvordan slår dette så ut i regnskapet? La oss tenke oss en kommune med en balanse som vist i figur 2. I utgangspunktet ser dette ganske greit ut. Kommunen har en del midler på fond og en tilsynelatende tilfredsstillende likviditet. Så begynner du som revisor å analysere tallene nærmere og ser at kommunen har et akkumulert positivt premieavvik på 125. Med disse opplysningene blir bildet et annet. Arbeidskapitalen til kommunen er lik bokført arbeidskapital på 150 ( ) Ubrukte lånemidler 45 = Sum fond 105. Men siden premieavviket representerer en periodiseringspost i balansen som ikke kan gjøres om til likvide midler, må vi korrigere for denne. Dette er faktisk betalte utgifter som ikke har blitt belastet bevilgningsregnskapet. Reglene om regnskapsføring av premieavvik representerer derfor et unntak fra de grunnleggende prinsippene i kommuneregnskapet 5. Reell arbeidskapital i denne kommunen blir = -20. Kommunen har altså reelt sett negativ likviditet og kan måtte gå til det skritt å ta opp likviditetslån for å kunne dekke sine reelle forpliktelser. I prinsippet skal kommunestyret kunne disponere kommunens fondsmidler til forskjellige formål. Dersom kommunestyret i denne kommunen skulle vedta å benytte fondsbeholdningen til å finansiere nye tiltak, vil kommunen raskt kunne komme i en enda vanskeligere økonomisk situasjon. GKRS har i sine rammeverksnotater lagt vekt på forståelighet som et viktig kvalitetskrav til regnskapet, og uttaler i den forbindelse at politikerne som gruppe ikke kan regnes som profesjonelle regnskapsbrukere 6. I tillegg følger det av departementets merknader til regnskapsforskriften 5 og KRS nr. 6 at det skal gis noteopplysninger om forhold som er vesentlige og nødvendige 5) GKRS har i notatet Tidspunkt for regnskapsføring av utgifter, utbetalinger og tap i kommuneregnskapet (2010) lagt til grunn at det er pensjonspremien som representerer anvendelse av midler etter arbeidskapitalprinsippet og den kjente utgiften etter anordningsprinsippet. 6) Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper (GKRS 2010), kapittel 3.4 for å bedømme og få et fullstendig og utfyllende bilde av kommunens resultat og stilling ved årsskiftet. Artikkelforfatterens oppfatning er at administrasjonssjefen i en situasjon som illustrert i eksemplet ovenfor, må redegjøre for hvordan premieavviket påvirker balansetallene i forhold til den reelle økonomiske situasjonen i kommunen. Revisor må på sin side påse at slik redegjørelse blir gitt. Revisor må også vurdere om forholdet bør gis en presisering i revisjonsberetningen, jf. ISA 706 pkt Nye revisjonsstandarder Som omtalt i tidligere artikler 7 gjelder de nye internasjonale revisjonsstandardene, ISA-ene, for regnskapsrevisjon fra og med revisjonsåret Her trekker vi fram enkelte forhold knyttet til revisjonshandlinger i årsoppgjøret. Uttalelser fra ledelsen Revisjonsstandardene krever at revisor innhenter skriftlige uttalelser fra ledelsen. ISA-ene inneholder i likhet med de tidligere RS-ene en rekke krav til revisor med hensyn til hva det skal innhentes skriftlige uttalelser om. Det er imidlertid enkelte endringer i standardene det er viktig å være klar over. Skriftlige uttalelser er nødvendige opplysninger som revisor krever og utgjør derfor revisjonsbevis. RS 580 krevde at revisor skulle innhente skriftlige uttalelser når annet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis ikke kan forventes å eksistere. Dette innebar en risiko for at revisor la for stor vekt på skriftlige uttalelser. Den nye ISA 580 legger derfor til grunn at skriftlige uttalelser alene ikke gir tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis, selv om de er nødvendige revisjonshandlinger, jf. ISA 580 pkt. 4. Skriftlige uttalelser brukes etter ISA 580 til å underbygge annet revisjonsbevis. ISA 580 krever at revisor skal be ledelsen om en skriftlig uttalelse om at: Den har oppfylt sitt ansvar for utarbeidelsen av regnskapet (pkt. 10) Den har gitt revisor all relevant informasjon og tilgang (pkt. 11 a) Alle transaksjoner er registrert og reflektert i regnskapet (pkt. 11 b) Også andre ISA-er enn ISA 580 stiller krav om skriftlige uttalelser. Disse kravene er listet opp i vedlegg til ISA 580. I tillegg skal revisor be om skriftlige uttalelser dersom det anses nødvendig for å underbygge annet revisjonsbevis eller en eller flere bestemte påstander i regnskapet. Selv om NKRFs revisjonskomite utarbeider et forslag til utforming av skriftlig uttalelse, er dette aldri annet enn et utgangspunkt som bør tilpasses forholdene i den enkelte kommune/revisjonsoppdrag. Punkt 9 i ISA 580 krever at skriftlige uttalelser skal innhentes fra de i ledelsen som har det relevante ansvaret for regnskapet og som innehar kunnskap om de forholdene som omtales. I kommuner og fylkeskommuner vil dette være administrasjonssjefen og økonomisjef/regnskapssjef e.l. Skriftlige uttalelser skal avgis så nær datoen for revisjonsberetningen som praktisk mulig, men ikke etter. Det er imidlertid enkelte endringer i standardene det er viktig å være klar over. Revisjonsberetningen Revisor gir uttrykk for sine konklusjoner om regnskapet i revisjonsberetningen og er således den viktigste kommunikasjonen fra regnskapsrevisor. De nye ISA-ene innebærer en omfattende endring i utformingen av revisjonsberetningen. Mens alle krav og veiledning til utforming av revisjonsberetningen tidligere var gitt i RS 700 er dette nå delt på tre standarder, ISA 700 som omhandler revisors konklusjoner og utforming av normalberetning, ISA 705 som omhandler modifikasjoner til revisors konklusjon i form av forbehold, negativ konklusjon eller konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg og ISA 706 som omhandler presiseringer og avsnitt om andre forhold i revisjonsberetningen. I tillegg er det viktig å være klar over at det også i andre standarder er krav og veiledning til hvordan revisor skal håndtere forskjellige forhold i revisjonsberetningen. Den mest synlige endringen i revisjonsberetningen er at andre oppgaver revisor skal uttale seg om i revisjonsberetningen, enn selve uttalelsen om årsregnskapet, heretter skal skilles ut i en egen del kalt Uttalelse om øvrige forhold. Ved revisjon av kommuner og fylkeskommuner er det de forholdene som fremgår av revisjonsforskriften 5 femte ledd nr. 2-4 som skal tas med under uttalelse om øvrige forhold, dvs. budsjett og budsjettavvik, årsberetningen og registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. 7) Se artiklene Nye revisjonsstandarder fra 2010 i Kommunerevisoren 2/10 og Revisjonsberetning for kommuner og fylkeskommuner praksis og nye standarder i Kommunerevisoren 5/10. Forts. side 22 9

10 6. UTGAVE AV ØYVIND SUNDEs KOMMUNE- REGNSKAPET Vi har gleden av å gi litt informasjon om boken Kommuneregnskapet av Øyvind Sunde. Denne 6. utgaven av boka Kommuneregnskapet er ajourført med de kommunale regnskapsstandardene, både foreløpige og endelige, herunder drøftingene til disse standardene. De innledende kapitlene om regnskapssystem og grunnleggende regnskapsprinsipper er skrevet på nytt i forhold til notater fra GKRS. I tillegg er det skrevet nytt kapittel om reglene for bokføring. Det tidligere kapitlet om Overformynderiet er tatt ut ettersom dette er overført til Fylkesmannsembetet. I appendikset er det tatt inn de forskjellige økonomiforskriftene knyttet til den kommunale regnskapsføringen, notatene om rammeverk og grunnleggende prinsipper, regnskapsstandardene, funksjons- og artskontoplanen for KOSTRA-rapporteringene, økonomiregelverket for kommunale foretak og for kirkelig fellesråd og menighetsråd, samt bokføringslov og bokføringsforskrift. Pris pr. bok: 690,- Bestill boken på internett: eller post/faks bestillingen til oss: JA TAKK, jeg ønsker å bestille stk. av boken «Kommuneregnskapet» Navn Arbeidssted Postadresse Post. nr./sted Telefon 10 Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund Les mer på: Henrik Ibsens gate 20, 0255 Oslo Telefon: Faks:

11 K R O N I K K God egenkontroll styrker lokaldemokratiet Godt lokaldemokrati er en av kjerneverdiene i kommunesektoren. I dette ligger to dimensjoner: forholdet til staten og å utnytte og utvikle det lokale handlingsrommet som én dimensjon og forholdet til innbyggerne som den andre. Av direktør May-Britt Nordli, KS Lokaldemokratiet i forholdet til det nasjonale nivå Stortinget har undertegnet og godkjent Europarådskonvensjonen om lokalt selvstyre. I denne omtales det lokale selvstyret slik: Lokalt selvstyre betegner lokale myndigheters rett og evne til så langt loven tillater, på eget ansvar og i lokalbefolkningens interesse å regulere og administrere en betydelig del av de offentlige anliggender. Det foreligger nå et forslag i Stortinget om å verne det lokale folkestyre i Grunnloven, som det er tverrpolitisk enighet om: Innbyggerne har rett til å styre anliggender som er av lokal karakter gjennom lokale organer som er utpekt ved direkte og frie valg. Slike organer kan pålegges bestemte oppgaver ved lov eller avtale. Nærmere bestemmelser om geografisk avgrensning, om stemmerett og om valg fastsettes ved lov. Det kommunale selvstyret står for viktige verdier i det norske samfunnet: Det kommunale selvstyret gir frihet til å realisere lokale fellesinteresser og ivareta andre verdier som demokrati, effektivitet og likeverd. Det kommunale selvstyret gir grunnlag for et godt lokaldemokrati og er viktig for det samlede nasjonale demokratiet fordi det bidrar til å spre makt, bygge politisk tillit og styrke legitimiteten til den nasjonale så vel som den lokale politikken. Det kommunale selvstyret gir effektive prioriteringer for å møte innbyggernes behov og nå oppsatte mål, og effektiv ressursbruk som gir mer igjen for pengene. Innenfor tjenesteområdene helse og omsorg og oppvekst er mange av oppgavene lovpålagte med til dels detaljerte forskrifter om tjenestenivå, utførelse og rettigheter for innbyggerne.dette følges opp av statlige myndigheter med tilsyn og kontroll av virksomheten. I de senere år har tilsynsvirksomheten fra statens side blitt meget omfattende, noe også en rapport utarbeidet i 2010 på vegne av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har dokumentert. Dette er ressurskrevende, tidkrevende og utøvelsen av tilsynet oppleves ofte som en mistillit til lokal forvaltning og som en innskrenkning av det lokale selvstyret. Det er derfor viktig å finne andre former for kontroll som gjør at staten føler seg trygg på at kommunesektoren løser de lovpålagte oppgavene på en tilfredsstillende måte, samtidig som det lokale selvstyret ivaretas. Lokaldemokratiet i forholdet til innbyggerne KS har utviklet ei plattform for utvikling av godt lokaldemokrati i kommuner og fylkeskommuner og kriterier for hva som kjennetegner godt lokaldemokrati. I vårt demokrati er det de folkevalgte som tar avgjørelser og forvalter kommunens ressurser på vegne av innbyggerne. Det er derfor helt grunnleggende at innbyggerne har tillit til kommunen og de folkevalgte. I det å bygge tillit til innbyggene ligger mange elementer, blant annet rettssikkerhet, åpenhet, medvirkning og deltakelse, at det ikke råder særinteresser, at det er effektiv og god styring av ressursene og ikke minst at det er god styring både med egen virksomhet og aktiv eierstyring av kommunale og interkommunale selskap. God styring av egen virksomhet og aktiv eierstyring krever kontrollmekanismer lokalt for å sikre at ressursene og verdiene forvaltes på beste måte med gode resultater. Kommunesektoren kan derfor absolutt levere enda bedre resultater enn hittil ved å fokusere på god egenkontroll. God egenkontroll Det grunnleggende utgangspunktet er altså ivaretakelse og styrking av det lokale folkestyret for å bygge tillit til det lokale og regionale folkestyret, både overfor innbyggerne og overfor staten. Den kommunale egenkontrollen er et derfor et sentralt element i det lokale folkestyret. Kommunene forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Disse må forvaltes effektivt og i samsvar med etiske normer og god forvaltningsskikk. Det står stort sett bra til i kommune-norge, regelen er ikke ukulturer, sløsing med fellesskapets midler og lave etiske standarder, men kommunene kan bli enda bedre. Men vi ser gjennom kommunenes eget benchmarking-system (gjennom Effektiviseringsnettverkene) at kostnader og kvalitet ikke er av- Forts. side 12 Øvrige kronikører: Foto: sp.no Bjørn Arild Gram, ordfører Steinkjer kommune Ole Petter Pedersen, Redaktør for utvikling og økonomi i Kommunal Rapport Foto: Riksrevisjonen - Ilja Hendel Riksrevisor Jørgen Kosmo, Riksrevisjonen 11

12 hengige variabler. Det kan drives mer effektivt, kvaliteten kan bedres, det kan læres mer av feil og avvik. Vi kan ha mer naturlig innebygde mekanismer som sikrer betryggende kontroll. Og vi kan klare oss godt uten de grove enkeltsakene som setter kommune-norge i et dårlig lys. Kommunesektoren kan derfor absolutt levere enda bedre resultater enn hittil ved å fokusere på god egenkontroll. For ett år siden la et utvalg nedsatt av KRD fram en anbefaling på 85 punkter om god egenkontroll. KS var representert God styring, gir god tillit både overfor innbyggerne og overfor staten, gir et godt omdømme for kommunesektoren og bidrar i sum til å styrke lokaldemokratiet. Forts. fra side 11 i utvalget og støtter anbefalingene. Egenkontroll defineres her som "den kontrollverksemd kommunane og fylkeskommunane driv overfor eiga verksemd med utgangspunkt i føresegnene i kommunelova om kontrollutval, revisjon og internkontrollen til administrasjonssjefen. Roller og ansvar for egenkontrollen: Kommunestyret har det overordnete ansvaret for tilsyn med forvaltningen, mens kontrollutvalget ivaretar det løpende tilsynet på kommunestyrets vegne. Administrasjonssjefen skal sørge for at internkontrollen fungerer (betryggende kontroll). Revisor skal se etter om internkontrollen er etablert. Tre hovedgrep er viktige for en god egenkontroll: Styrke kontrollutvalgets rolle Styrke den administrative internkontrollen Styrke eierstyring og kontroll av kommunalt og interkommunalt eide selskaper. Kontrollutvalget er viktig i etikkarbeidet Kommunestyrets/fylkestingets rolle som øverste ansvarlig for tilsyn med egen forvaltning må styrkes. I KS sitt Folkevalgtprogram (utviklingsprogram for de folkevalgte) vil dette ansvaret bli vektlagt sterkt for å øke denne bevisstheten hos de folkevalgte. Det innebærer også at kontrollutvalgets rolle styrkes. Medlemmene av kontrollutvalget bør være det første utvalget som velges av kommunestyret og medlemmene bør likestilles med folkevalgte i andre råd og utvalg, både med hensyn til krav til kompetanse og godtgjøring for arbeidet. Lucy Smith, leder av kommunesektorens etikkutvalg har uttalt at møtene i kontrollutvalget bør være åpne og utvalget må få tilstrekkelige ressurser og medlemmene nødvendig opplæring. Dessuten bør utvalgets arbeid ikke begrenses til bare å avdekke regelbrudd. Forebygging av uheldig praksis og bevisstgjøring rundt etiske problemstillinger er også viktig. Dette støtter KS og råder til at dette blir gjennomført. Men gjennom arbeidet med internkontroll er erfaringene at virksomheter i praksis sliter med å besvare spørsmål som: På hvilke områder er kontrollbehovet størst? Hvilken type risiko er det erfaringsmessig lettest å overse i arbeidet med internkontroll? Hva er den rette sammenhengen mellom internkontroll og risikostyring? Hva er den rette balansen mellom kontroll og leveringsdyktighet i kommunalt tjenestetilbud? Hvordan kan administrasjonssjef vite at det er gode kontrollrutiner på et gitt område? Dette er av de spørsmålene som et FOU-prosjekt bestilt av Kommunalog regionaldepartementet og KS i samarbeid skal besvare. Oppdraget går ut på å skrive veiledningsmateriell om kontrollutvalget og den kommunale egenkontrollen. For oppdragsgiver er målet å gi kontrollutvalgsmedlemmene bedre muligheter enn i dag til å fylle rollen sin slik at den kommunale egenkontrollen kan bidra til god økonomistyring, tjenester av høy kvalitet og en tillitskapende forvaltning i kommunene og fylkeskommunene. Målgruppen er medlemmer i kontrollutvalgene, medlemmer i kommunestyre og fylkesting og administrasjonssjefen. Hensikten med prosjektet er å utarbeide idéhefte som skal inneholde idéer, metoder og verktøy for hva det betyr å ha betryggende kontroll, gjennomføring av risikovurderinger, utforming av kontrolltiltak og oppfølging av internkontrollsystemet. Styrket eierstyring og kontroll av kommunalt og interkommunalt eide selskaper KS Eierforum (nå inngått i KS) har utgitt en anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak, som omfatter 19 punkter. I denne sammenheng skal jeg spesielt nevne nr 6: Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget er delegert denne funksjonen fra kommunestyret og har derfor en spesielt viktig rolle i eierstyringen. Anbefalingene har fått god oppmerksomhet i kommune-norge og følges av stadig flere kommuner og fylkeskommuner. Plassen tillater imidlertid ikke å gå nærmere inn på disse. Oppsummert: En styrket egenkontroll vil bidra til å redusere behovet for ekstern kontroll, noe som var et av hovedmålene for kommuneloven av God styring, gir god tillit både overfor innbyggerne og overfor staten, gir et godt omdømme for kommunesektoren og bidrar i sum til å styrke lokaldemokratiet. En betryggende internkontroll Administrasjonssjefens ansvar for å etablere et godt internkontrollsystem kan ikke understrekes nok. Med internkontroll menes den prosess som er utformet og gjennomføres av de som har overordnet ansvar for styring og kontroll og av andre medarbeidere for å gi rimelig sikkerhet for at enheten når sine mål med hensyn til pålitelig økonomisk rapportering, effektiv drift samt overholdelse av gjeldende lover og forskrifter." 12

13 Saksbehandlingsregler del 1 Kommunerevisoren vil i noen numre framover bringe en artikkelserie om saksbehandlingsregler. Disse vil gjelde for kommunal saksbehandling i sin alminnelighet. De vil dermed ha dobbelt betydning for revisjoner og kontrollutvalg: Reglene vil gjelde for dem, samtidig som de skal påse at reglene blir etterlevd i kommunen for øvrig. I hovedsak vil det være regler i forvaltningsloven, offentleglova og kommuneloven som vil bli behandlet. J U S Av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver i NKRF Innleiing Avgjørelser som blir tatt av det offentlige, herunder kommunene, kan ha svært stor betydning for borgerne. Det er derfor tilsvarende viktig at de avgjørelsene som blir tatt, er så gode, rettferdige, gjennomtenkte, forutberegnlige og korrekte som mulig. Dette søker man å oppnå på mange måter, bl.a. med regler om hvem som kan ta slike avgjørelser, de rettslige rammer for avgjørelsene, om ugildhet, om overprøving og om måten avgjørelsene skal tas på, altså saksbehandlingsregler. Juristene kaller alt dette for tiltak for å sikre borgernes rettssikkerhet. Hvor finner man så disse saksbehandlingsreglene? Jo, i Lover Forskrifter Reglementer Vedtekter Ulovfestet forvaltningsrett / God forvaltningsskikk Jeg nevner først at vi har to hovedtyper av lover om kommunal virksomhet, se faktaboks. De fleste av disse lovene gjelder kommunale oppgaver. I alt har vi ca. 45 slike lover, som forvaltningsrettsjurister gjerne kaller særlover. Så har vi seks lover som ikke gjelder oppgaver, men som gjelder organisasjonsformer og saksbehandling. De fire første av disse lovene gjelder all offentlig forvaltning, altså statlig, fylkeskommunal og kommunal, mens de to siste bare gjelder kommuner og fylkeskommuner. Vi skal først se på forvaltningsloven. Forvaltningslovens plass i systemet I gamle dager hadde hver enkelt særlov sine egne regler om saksbehandling, og disse kunne avvike en god del fra hverandre. Så var det et glupt hode som fant ut at man burde ta saksbehandlingsreglene ut fra særlovene og fastsette felles saksbehandlingsregler Eksempler på lover om kommunale oppgaver ( særlover ) Kommunehelsetjenesteloven Sosialtjenesteloven Barnehageloven Barnevernloven Opplæringsloven Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forurensningsloven Kulturminneloven Folkebibliotekloven (i alt ca. 45 slike lover) Lover om hvem som kan ta avgjørelser på kommunenes vegne og hvordan ( forvaltningslover ) Forvaltningsloven Offentlighetsloven Valgloven Forsøksloven Kommuneloven Inndelingsloven for offentlig forvaltning i en egen lov. Dermed ville man for det første kunne få bedre gjennomtenkte saksbehandlingsregler, fjerne umotiverte ulikheter og slik bedre rettssikkerheten, og for det andre kunne man spare arbeid ved utforminga av nye særlover. Det ble nedsatt en forvaltningslovkomité som arbeidde i mange år, og i 1967 ble så forvaltningsloven vedtatt. På det tidspunkt hadde man imidlertid ennå ikke tatt standpunkt til spørsmålene knyttet til offentlighet i forvaltningen. Disse spørsmålene brukte man tre år til på, slik at vi fikk en egen offentlighetslov i Og forvaltningsloven, som hadde ligget på vent, ble satt i kraft i 1970 samtidig med offentlighetsloven. Vi sliter ennå med den gamle forvaltningsloven, men vi har i som kjent fått en ny offentlighetslov. Den er skrevet på nynorsk; så for å skille mellom dem kaller jeg den gamle loven for offentlighetsloven og den nye for offentleglova. Jeg nevnte at vitsen med forvaltningsloven var å ta saksbehandlingsreglene ut av særlovene. Mange særlover har likevel beholdt til dels omfattende saksbehandlingsregler som atskiller seg fra forvaltningslovens regler, særlig da når det gjelder brukerrettigheter. Den viktigste forskjellen mellom særlovene og forvaltningsloven har vi når det gjelder klagebehandling. Til å begynne med inneholdt forvaltningsloven ikke regler om adgang Den viktigste forskjellen mellom særlovene og forvaltningsloven har vi når det gjelder klagebehandling. til å klage over kommunale vedtak. Denne utelatelsen er påfallende. Så vidt jeg har kunnet finne ut, skyldtes dette at lovgiver ikke kunne klare å bestemme seg for om man kunne ha tillit til kommunal klagebehandling. Først i samband med at vi fikk ny kommunelov i 1992 ble dette spørsmålet tatt opp. Man bestemte seg da for at man skulle ha tillit til kommunal klagebehandling, og forvaltningsloven (fvl.) 28 blei endret, slik at det blei innført en regel om adgang til å klage over kommunale vedtak til en kommunal klageinstans. Men når man så skulle endre særlovene i samsvar med dette, viste det seg at særlovsdepartementene mente at deres oppgaver var så viktige at man måtte beholde statlige klageinstanser! Så dette er bakgrunnen for at man den dag i dag har statlig klagebehandling på de viktigste områdene, så som etter sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, opplæringslova og plan- og bygningsloven. Det betyr at en kommunal saksbehandler som får en klage til behandling, ikke kan nøye seg med å se på for- Forts. side 14 13

14 valtningsloven, men også må sjekke vedkommende særlov. Kommunehelsetjenesteloven er ekstra sprelsk når det gjelder å avvike fra forvaltningsloven, se faktaboks. Forvaltningsloven har altså ikke slått igjennom overfor særlovene som opprinnelig tenkt. Den har også andre svakheter. Den er skrevet, endret, tolket og kommentert av personer med statlig tilknytning, slik at kommunale forhold har kommet i bakgrunnen. Den har til dels et visst kansellipreget språk, som kan gjøre den vanskelig tilgjengelig for den vanlige bruker. Et viktig poeng er at begrepet enkeltvedtak har fått en ganske annen og mer utvidet betydning i praksis enn det en rent språklig tolking av lovbestemmelsen skulle tilsi. Et annet viktig poeng er at loven ikke inneholder bestemmelser om delegering av myndighet. Den største mangelen ved loven er likevel at den bare inneholder for- Begrepet vedtak er delt i to: enkeltvedtak, som gjelder enkeltpersoner, og forskrifter, som gjelder grupper av personer. Forts. fra side 13 melle saksbehandlingsregler og ikke noe om de såkalte materielle regler, så som krav om lovhjemmel for tyngende vedtak, om likebehandling, om balanse mellom overtredelse og reaksjon osv. På bakgrunn av disse forhold og av daværende regjerings uttrykte ønske om å flytte ressurser fra saksbehandling til tjenesteproduksjon, tok KS i 2002 opp med den daværende statsminister spørsmålet om å få en revisjon av forvaltningsloven. Statsministeren ga dette oppdraget til Justisdepartementet, som etter åtte år ennå ikke har begynt på jobben. Presentasjon av forvaltningsloven Vi starter med lovens 1. Der ser vi at loven gjelder for den virksomhet som drives av forvaltningsorganer, det vil si at loven gjelder for saker som er til behandling i forvaltningsorganer. Et forvaltningsorgan er et organ som er opprettet med hjemmel i kommuneloven, forvaltningsloven eller kommunal særlov. Private rettssubjekter, så som kommunalt eide selskaper, omfattes ikke av loven, unntatt i tilfelle hvor de gjør enkeltvedtak eller utferdiger forskrifter, og det forekommer neppe i kommunesektoren. Etter at kommunene i stadig større grad har tatt i bruk privatrettslige organisasjonsformer i sin virksomhet, har imidlertid noen begynt å mene at loven til en viss grad bør gjelde også for slike. Dette vil etter min mening vil kreve lovendring. Det som juristene kaller for faktiske handlinger, så som når helsesøster plastrer et sår eller vaktmester kaster ut en type som truer personalet på et sosialkontor, omfattes ikke av loven, til tross for at de utføres av offentlig tilsatte som en del av deres jobb. Ellers er loven bygd opp slik at stadig mer spesialiserte regler gjelder for stadig viktigere avgjørelser. Lovens kapitler I om definisjoner, II om ugildhet, III om alminnelige saksbehandlingsregler og VIII om virkninger av feil gjelder for alle forvaltningssaker, mens de øvrige kapitlene gjelder for de særlig viktige avgjørelsene som fastsetter borgernes rettigheter og plikter, i loven kalt for vedtak. (I praksis kalles gjerne alle kommunale avgjørelser for vedtak, men det er viktig å være oppmerksom på at i forvaltningsretten brukes uttrykket altså i en snevrere betydning). Begrepet vedtak er delt i to: enkeltvedtak, som gjelder enkeltpersoner, og forskrifter, som gjelder grupper av personer. Kapitlene IV og V gjelder for enkeltvedtak, VII gjelder for forskrifter, mens de særlig omfattende reglene i kap. VI gjelder for behandlingen av klager i enkeltvedtakssaker. Forvaltningslovens generelle saksbehandlingsregler, kap I - III Vi skal i første omgang se på forvaltningslovens generelle regler, altså de reglene som gjelder for alle forvaltningssaker, se faktaboks. Det vil falle utafor rammen for denne artikkelserien å kommentere alle disse. Jeg går likevel litt nærmere inn på 11a. En sak skal altså forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Her er jo ugrunnet det sentrale uttrykket. Ikke alle saker kan avgjøres med det samme. Jeg kommer om litt inn på kravet om opplysning av sakene. Det er klart at en sak kan være så innfløkt at det trengs god tid for nødvendig opplysning. I mange etater vil vel også sakmengden være så stor at den enkelte sak må vente på tur. Kanskje er en sak så viktig eller haster så meget at den bør tas utafor tur. Ellers får jo saksbehandlere og sjefer behandle sakene etter tur. Det som innebærer et ugrunnet opphold og som altså ikke er tillatt, er at man ikke riktig veit hvordan man skal behandle en sak som står for tur og ikke EKSEMPEL PÅ SÆRLOV MED UNNTAK FRA FORVALTNINGSLOVENS REGLER KOMMUNEHELSETJENESTELOVEN AV 19. NOV NR. 66 Generelt avvik Forvaltningsloven gjelder (som hovedregel) ikke for kommunale helsetjenester, jf. 2-1 tredje ledd. Avgjørelser etter loven er dermed (som hovedregel) ikke enkeltvedtak. Avvik fra det generelle avviket: enkeltvedtak For følgende vedtak gjelder forvaltningsloven (likevel): om hjemmesykepleie om tildeling eller bortfall av plass i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie (gjelder formodentlig offentlige og private med off. støtte, men ikke private uten off. støtte). Disse vedtakene er dermed enkeltvedtak og kan overklages, jf. 2-1 fjerde ledd. Avvik fra det generelle avviket: klageadgang Det er likevel adgang til å klage over alle avgjørelser om helsehjelp etter kommunehelseloven, jf Avvik vedrørende antall klageorgan Går avgjørelsen i det kommunale klageorganet klageren imot, kan klageren klage videre til Helsetilsynet i fylket (statlig klageinstans), jf. 2-4 andre ledd. Avvik fra kommuneloven vedrørende sammensetningen av klageorganet Kommunalt klageorgan etter kommunehelsetjenesteloven skal ha fra tre til fem medlemmer, jf. 2-4 første ledd andre setning. (Avvik fra koml. 10 nr. 1, som sier minst tre medlemmer ). 14

15 FORVALTNINGSLOVENS GENERELLE REGLER 1. Rettleiingsplikt ( 11). Forvaltningslovforskriften nr 1456 kapittel 2 2. Avgjørelse uten ugrunnet opphold ( 11a første ledd) 3. Foreløpig svar ( 11a andre og tredje ledd) 4. Konferanse. Nedtegning av opplysninger ( 11d ). Også muntlige utsagn fra andre må registreres på forsvarlig måte, jfr. Borgarting lagmannsretts dom i sak A 5. Rett til å la seg bistå ( 12) 6. Taushetsplikt ( 13-13f personlige og konkurransemessige forhold, jfr. offl. 5a 7. Pålegg om opplysninger ( 14) 8. Gransking ( 15) 9. Virkningen av feil ( 41) 10. Utsatt iverksetting ( 42) (Formell hovedregel: Vedtak iverksettes. Men ofte: Iverksettelse utsettes) har lyst til å spørre sjefen, og så legger man den underst i bunken igjen i håp om at et eller annet skal skje. En plikt som jeg har inntrykk av ofte blir forsømt, er plikten etter 11a andre og tredje ledd til å gi foreløpig svar dersom behandlingen vil ta lang tid. Forvaltningslovens regler om behandling av enkeltvedtakssaker, kap. IV - VI Som nevnt har forvaltningsloven spesielle regler for de avgjørelsene som gjelder enkeltpersoners rettigheter og plikter, de såkalte enkeltvedtak. Spesielle virkninger for saksbehandlingen av at en sak er en enkeltvedtakssak, går fram av faktaboks. Det blir plass for bare noen spredte kommentarer. Jeg nevner først at bestemmelsen om foreløpig svar i 11a som jo står i kapittel III som gjelder generelt, har en tilføyelse som bare gjelder enkeltvedtakssaker, nemlig at foreløpig svar skal gis dersom endelig svar ikke kan gis i løpet av en måned. Etter lovens 17 første ledd første setning skal et forvaltningsorgan altså påse at en sak er så godt opplyst som mulig, før et vedtak gjøres. Denne bestemmelsen står i lovens kapittel IV som gjelder enkeltvedtak, men det er en etablert oppfatning at den gjelder også ellers. Man kan kalle dette en utvidende tolking av paragrafen, man kan kalle det ulovfestet forvaltningsrett, eller man kan si at det følger av god forvaltningsskikk. Jeg nevnte innleiingsvis at ulovfestet forvaltningsrett og god forvaltningsskikk er en mulig rettskilde for saksbehandlingsregler. Her skylder jeg imidlertid å gjøre oppmerksom på at god forvaltningsskikk i motsetning til god kommunal revisjonsskikk - ikke er noe definert eller lovhjemlet juridisk begrep og dermed til en viss grad er utsatt for synsing. Utgreiingsplikten gjelde både for avgjørelser som blir tatt av folkevalgte organer og for dem som blir tatt administrativt. Hvor store ressurser man skal satse for å få saken opplyst, vil til en viss grad avhenge av hvor viktig avgjørelsen er. Som hovedregel er det vel tilstrekkelig at man gjør så godt man kan med de ressurser som organet sjøl eller kommunen som helhet har. Men i en del tilfelle vil en sak by på slike faglige problemer at kommunen ikke kan behandle den forsvarlig uten å ty til eksperthjelp utafra. Vi har nylig kunnet lese i massemedia at kun en tredel av norske kommuner har tilsatt juridisk medarbeider, og kun en seksdel har mer enn én av VIRKNINGER ETTER FVL AV AT EN AVGJØRELSE ER ENKELTVEDTAK - Forhåndsvarsling ( 16) - Utrednings- og informasjonsplikt ( 17) - Adgang for partene til å gjøre seg kjent kjent med sakens dokumenter ( 18-21) Nærmere bestemmelser i forvaltningslovforskr. kap. 4 og 5 - Skriftlig utforming av vedtaket ( 23) - Grunngiing ( 24-25) Nærmere bestemmelser i forvaltningslovforskr. kap. 6 - Underretning, herunder om adgangen til å be om at iverksettelsen utsettes ( 27) - Klageadgang ( 28-36) den sorten. Så man ser ofte at et kommunalt organ ber om hjelp fra det departementet som er ansvarlig for vedkommende lov, fra KS eller fra NKRF eller ser seg nødt til å hyre advokat i mer eller mindre dyre dommer. Tilsvarende kan man trenge hjelp fra økonom eller annet sakkyndig hold. Et viktig poeng er at det i en saksframstilling skal gjøres greie for syn som interessegrupper har gjort gjeldende overfor kommunen og for eventuell uenighet innen administrasjonen. Vi har her to interessante dommer som begge er fra 1989 reist i saker av det daværende Lærerlaget. Begge gjaldt spørsmålet om vedtak i kommunale folkevalgte organer om å øke antallet barn i barnehageavdelinger kunne være ugyldige på grunn av mangelfull saksutgreiing. Retten kom i begge tilfellene til at avgjørelsene var gyldige bl.a. fordi det i saksframstillingene var gjort greie for at representanter for foreldrene hadde protestert mot planene og at også barnehagesjefen var mot. Det går imidlertid fram av dommene at retten hadde kunnet tenke seg å oppheve avgjørelsene som ugyldige dersom disse momentene ikke hadde vært nevnt i saksframstillingene. Grunnen til det er at någjeldende kommunelov bruker uttrykket innstilling bare i noen få sammenhenger og da i en ganske bestemt betydning, nemlig om formannskapets innstilling til kommunestyret i budsjettsaker og KUs innstilling til kommunestyret om valg av revisjonsform og av revisor. De to sakene var fremmet av vedkommende kommuners administrasjonssjef. Administrasjonssjefen er jo etter koml. 23 øverste leder for den samlede kommunale administrasjon og den som skal påse at sakene er forsvarlig utgreidd. Administrasjonssjefen må gjøre sine egne overveielser og bl.a. ta omsyn til kommunens økonomi, hvilket kan gjøre det vanskelig å etterkomme faglig begrunnede ønsker. Jeg kalte det papiret som administrasjonssjefen legger fram for det folkevalgte organet som skal ta en avgjørelse, for en saksframstilling. I dagligtale kalles ofte et slikt dokument for en innstilling, men jeg gjør altså ikke det. Grunnen til det er at någjeldende kommunelov bruker uttrykket innstilling bare i noen få sammenhenger og da i en ganske bestemt betydning, nemlig om formannskapets innstilling til kommunestyret Forts. side 16 15

16 Forts. fra side 15 i budsjettsaker og KUs innstilling til kommunestyret om valg av revisjonsform og av revisor. Bruken av uttrykket innstilling innebærer for det første at kommunestyret i disse tilfellene ikke kan ta noen avgjørelse uten at det er lagt fram en slik innstilling, for det andre at kommunestyret skal legge innstillinga til grunn for sin diskusjon og avgjørelse, mens det står mer fritt til hvor stor vekt det vil legge på andre henvendelser det måtte ha fått i saken, og for det tredje at kommunestyrt må stemme over framlegget i innstillinga. Bruker man uttrykket innstilling om andre dokumenter, risikerer man å skape forvirring om saksbehandlingen. Etter lovens 27 skal det underrettes om et vedtak så snart som mulig etter at det er gjort. Et hovedpoeng her er at underretningen ikke bare skal gå til den vedtaket direkte gjelder, men til alle partene i saken. Det vil si at hvis kommunen for eksempel har vedtatt at en som har ført opp en bygning ulovlig, ikke skal pålegges å rive den, skal også den naboen som har tatt opp saken med kommunen, underrettes. (Artikkelen fortsetter i nr. 2/2011) Kirkelig fellesråd Endringer i økonomiforskriften KKD har i rundskriv V-18B/2009 av orientert om følgende endringer i økonomiforskriften for kirkelige fellesråd og menighetsråd: Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Det er gjort endringer i forskriftens 4-3 og 5-2. Endringen innebærer at bestemmelsene for fellesråd og menighetsråd på dette området samsvarer med bestemmelsene for kommunene, nemlig at krav om overføring fra drift til investering skal skje ved en gradvis opptrapping med 20 % hvert år fra og med Endring vedrørende likviditetsreserve Det er gjennomført forskriftsendring med tilsvarende virkning som for kommuner, men med den forskjell at seneste frist for avvikling av likviditetsreserve er satt til 1. januar 2011, ett år senere enn for kommunene. Kirkelig fellesråd og bokføringsloven Det er ikke gjort vedtak om at bokføringsloven skal gjelde på generelt grunnlag for kirkelige fellesråd. Endring i regnskapsforskriften for kommunene som trer i kraft 1. januar 2011 gjelder ikke for kirkelige fellesråd. Rådgiver Trygve Nedland i KA sier at FAD (kirkedepartementet) har uttalt at de vil vurdere en forskriftsendring tilsvarende endringen i regnskapsforskriften for kommunene. Trygve Nedland uttaler at han ikke ser noen grunn til at bokføringsloven ikke skal gjelde for kirkelig fellesråd, og han forventer at det blir gjort forskriftsendring i 2011, sannsynligvis med virkningstidspunkt 1. januar Ny oppdatert utgave av Kommunerevisors håndbok Inneholder en samling av aktuelle lover, forskrifter, standarder for revisjon og beslektede tjenester og kommunale regnskapsstandarder. Kommunerevisors håndbok kan kjøpes både som bok og/eller på CD. Se NKRFs nettsider for priser og bestilling. Oppdatert pr. august 2010 Revisjon og tilsyn til beste for kommuner og fylkeskommuner 16

17 Etikkportalen et nyttested på nett E TS I K K KS og KRD lanserte i oktober 2010 Etikkportalen. Dette nettstedet gir deg lett tilgang til stoff til nytte i etikkarbeidet i kommunen og fylkeskommunen. KS og KRD samarbeider om utviklingen av nettstedet og ønsker at dette skal bli en viktig portal for alle som søker informasjon om etikk i kommunesektoren. Av Kari Hesselberg, fagsjef i KS I 2008 foreslo en arbeidsgruppe under ledelse av daværende rådmann i Bærum, Elisabeth Enger, at det burde etableres et nettsted for lettere å finne informasjonsmateriell og annet nyttestoff av betydning for kommunesektorens arbeid med etikk. Etikkportalen er resultatet av dette forslaget. Det redaksjonelle ansvaret ligger helt og fullt hos KS. Etikkportalen er del av KS sine hjemmesider på Målgruppene for Etikkportalen er alle folkevalgte og alle som jobber i, eller på annen måte er tilknyttet kommuner, fylkeskommuner og kommunesektorens bedrifter. Vi håper både folkevalgte og ansatte, toppledere og medarbeidere, kontrollutvalg og revisjonen, og alle andre som er opptatt av kommunesektoren, vil finne noe av interesse på Etikkportalen. Hva vil du lese om på Etikkportalen? Dette er starten på Etikkportalen. Vi ønsker at portalen skal være et nettsted i utvikling. Dette er ikke et nyhetssted, men det skal komme nye gode eksempler, flere verktøy, de nyttige veiledningene og de reglene du har lett etter en stund. Vi ønsker tilbakemelding. Hva savner dere? Hvilke typer saker og veiledningsmateriale ønsker dere? Er det stoff som forvirrer mer enn det er til nytte for etikkarbeidet i kommunen? Rapport fra forvaltningsrevisjoner og selskapskontroll kan være svært nyttig lesestoff. Tenk om det ble naturlig å lære av andres feil? På Etikkportalen ønsker vi å legge ut eksempler som er til å bli klok av. Har du en slik rapport? Send den gjerne til undertegnede på e-post Etikkportalen finner du på Kommunesektoren trenger et Etikkutvalg KS etablerte Kommunesektorens Etikkutvalg i Utvalget har vært ledet av professor i jus Lucy Smith. Etikkutvalget har uttalt seg om en rekke saker og påpekt behov for god etisk standard på flere områder. Utvalget har uttalt seg om for eksempel godtgjøringer til folkevalgte, habilitetsspørsmål, kontrollutvalgets rolle, behov for egenkontroll. Utvalget har også kritisert enkelthendelser, selv om hovedfokus er på saker av prinsipiell art. Hovedstyret i KS vedtok i oktober 2010 å videreføre ordningen med Etikkutvalg i fire nye år. Medlemmer og leder av nytt Etikkutvalg oppnevnes av Hovedstyret i januar Kommunesektorens Etikkutvalg ønsker innspill til saker. Ser du en etisk problemstilling som bør drøftes og belyses? Ta gjerne kontakt med sekretær for Etikkutvalget på e-post Du kan lese alle uttalelser med mer fra Kommunesektorens Etikkutvalg på Styrevervregisteret KS opprettet i 2007 Styrevervregisteret. At folkevalgte og toppledere i kommunesektoren har mange roller og interesser, er både naturlig og legitimt. Det som er viktig er åpenhet og informasjon om beslutningstakernes roller, for å skape gjennomsiktighet og tillit til forvaltningen og lokaldemokratiet. Styrevervregisteret benyttes stadig mer. Det er nå nærmere folkevalgte og administrative toppledere som har registrert seg. 55 bedrifter og 342 kommuner/ fylker benytter nå registeret. Rapport fra forvaltningsrevisjoner og selskapskontroll kan være svært nyttig lesestoff. Tenk om det ble naturlig å lære av andres feil? På Etikkportalen ønsker vi å legge ut eksempler som er til å bli klok av. Bruk av registeret skal besluttes av kommunestyret/ fylkestinget. Det inngås deretter avtale om bruk av registeret med Kommuneforlaget som drifter dette for KS. Det er imidlertid opp til den enkelte folkevalgte og toppleder selv å bestemme om hun/ han vil benytte muligheten til å være åpen om sine verv, interesser og roller. KS oppfordrer til også å registrere andre relevante interesser enn rene styreverv, eiendomsbesittelse og deltakelse i frivillige organisasjoner kan være relevant. Registeret er nylig pusset opp. Det er nå blant annet mulig å legge en lenke til Styrevervregisteret fra kommunens hjemmeside som lister opp alle vervinnehaverne i kommunen direkte. KS oppfordrer til å ta i bruk denne muligheten. Styrevervregisteret finner du på Kari Hesselberg er fagsjef i KS med ansvarsområde etikk. Hesselberg er også prosjektleder for Samarbeid om etisk kompetanseheving i helse og omsorg. Hun er utdannet samfunnsviter. 17

18 T I L D E B A T T Fra Trond Rønning, revisor i Hedmark revisjon IKS og timelærer i offentlig regnskap ved Høgskolen i Hedmark Åpent brev til Kommunal- og regionaldepartementet og Foreningen for God kommunal regnskapsskikk Skjult informasjon? Ned i skuffen med loffen, sa Bakermester Harepus til bakergutten da Mikkel Rev kom for å rane butikken. I tråd med dette opplever jeg at dagens regnskapsregler gjemmer unna informasjon. Informasjon som er enkelt tilgjengelig, og som kan være til nytte for regnskapsbrukeren. Nedenfor vil jeg presentere noen vurderinger vedrørende fond. Primært vil jeg ta for meg driftsregnskapet. For investeringsregnskapet er den første utfordringen sammenlikning mot budsjett. Dette henger sammen med at kommuner for ofte budsjetterer per prosjekt og ikke slik loven forutsetter, for kalenderåret. Regnskapsskjema 1A Hvordan dra nytte av skjemaet? Hensikten med skjemaet, slik jeg oppfatter det, er å vise hvilke felles ressurser kommunen har til fordeling. Dette illustrerer linje 19 og 20 Til fordeling drift, og Sum fordelt drift i 1B. I forhold til disse linjene, mener jeg at avsetning til og bruk av bundne fond ikke hører hjemme i denne oppstillingen. Bundne fond er midler som er prioritert og ikke er til fordeling. Rett nok kan en stille spørsmål om kommunestyret skal ta stilling til hvor raskt de skal benyttes, men det kan de gjøre gjennom målsetninger som vedtas for den enkelte virksomhet. Det kan også gjøres ved de premisser som verbalt settes for en tildeling. Bundne fond Dersom bundne fond ikke skal være med i 1A, hvor hører de da hjemme? Departementets vurdering 1 er at disposisjonsfond kan brukes innenfor rammen til den enkelte virksomhet presentert i 1B. Dette må også gjelde bundne fond og derved være løsningen generelt. Kommuneloven fastsetter at budsjettet er bindende for underordnede organer. Bruk av bundne fond har jeg sett som problematisk i denne sammenhengen. Avsetning er ikke noe problem, her overstyres kommunestyrets binding 2 av eksterne krav. Når det gjelder bruk 1) Brev fra KRD til NKRF av Om avsetning til og bruk av disposisjonsfond. fastsetter ikke lov eller forskrift at en skal benytte midlene når situasjonen oppstår. Her mener jeg derfor at kommunestyrets budsjettvedtak er det som må styre. En endring i 1A i tråd med det som her foreslås, løser denne uklarheten. Bruk vil derfor være administrativ ved nettobudsjettering. Økonomisk oversikt Kommunestyret bestemmer avsetning og bruk av fond i 1A. Administrativ bruk tas med i 1B. Dermed vil vi ha avvik mellom bruk av fond i 1A og økonomisk oversikt. Dette er ikke heldig, og vi bør finne en løsning på dette. Regnskapsoppsett der navn på poster er like, men innholdet er forskjellig, gir et inkonsistent inntrykk. En mulig løsning på dette er etter min vurdering innføring av nye begreper. Bundne fond er ikke frie midler, og dette begrepet kan derfor forbeholdes 1B og gjenspeiles i Økonomisk oversikt drift. Siden departementet i sitt brev har åpnet for at disposisjonsfond også kan benyttes innenfor rammen av 1B, mener jeg vi har behov for ytterligere endringer. For det første må en vurdere hvilke konsekvenser dette skal ha for regnskapsresultatet. Videre, vil en også her få inkonsistens mellom bruk av frie fond disponert av kommunestyret i 1A og økonomisk oversikt drift. Mitt forslag til løsning av dette, er innføring av et nytt regnskapsbegrep, Periodiseringer. Regnskapsresultat Når administrasjonen kan beslutte bruk av og avsetning til disposisjonsfond, vil en få disposisjonsfond i balansen som tilhører virksomhetene. Dette bør, av hensyn til oversikten, kanskje gis egne navn. Dette mener jeg fordi en ved behandlingen av årsregnskapet, (for den del ved budsjettering dersom en har balansen tilgjengelig som en bør) må kunne ha et entydig uttrykk for de frie fond som virksomhetene har bygget opp, og disposisjonsfond som kommer av kommunestyrets prioriteringer. En innføring av periodiseringskonti for administrativ overføring av midler mellom perioder vil synliggjøre dette. Virksomheter som over tid gjentagende kan overføre midler til fremtidig bruk, bør da underlegges særskilte vurderinger i budsjettprosessen. Dette kan også bli et insitament til sparing innenfor virksomheten for å gjennomføre større prosjekter. Om den muligheten bør reguleres sentralt, gjenspeiles i ønske om fremtidig politisk handlefrihet for kommunestyret. Innenfor dagens rammer er det prioritert at en ikke unødig skal redusere fremtidig handlefrihet. Begreper Vi er i dag i den uheldige situasjonen at kommuneloven 48 benytter begrepene overskudd og underskudd, mens forskrift om årsregnskap og årsberetning derimot benytter begrepene merforbruk og mindreforbruk. 2) Kommuneloven 46. Forts. side 22 18

19 R E G N S K A P Regnskap for kirkelige fellesråd Kommunal tjenesteyting fortsatt feil i mange fellesrådsregnskap? Av Spesialrådgiver Trygve Nedland, KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon GKRS utgav i 2007 notat om Transaksjoner mellom kommune og kirkesektoren. I dette notat presiseres at verdien av kommunal tjenesteyting til kirkelig fellesråd skal regnskapsføres til hva det koster kommunen å levere tjenesten. Dette gjelder kommunens regnskap, og tilsvarende beløp skal ifølge notatet fremkomme i fellesrådets regnskap som kalkulatorisk inntekt/ utgift. Det er kirkeloven 15 som omtaler kommunal tjenesteyting som alternativ til utbetaling av tilskudd til kirkelig fellesråd. Det har hele tiden vært en forutsetning at verdien av tjenesteytingen skal regnskapsføres. Dette er blant annet viktig som et grunnlag for å gjøre rasjonelle valg og beslutninger. For lav regnskapsført verdi av kommunal tjenesteyting Mange kommuner har selvsagt rutiner som skal sikre korrekt regnskapsrapportering på dette området, og nevnte notat bidrog også til at flere fikk dette på plass. Men det er min oppfatning at mange kommuner/kirkelige fellesråd fortsatt ikke regnskapsfører den reelle verdien av kommunal tjenesteyting, til tross for presiseringen som er gitt i nevnte notat. Jeg kjenner til flere kommuner som har betydelig omfang av tjenesteyting, samtidig som det ikke skjer noen regnskapsføring av verdien, eller at det regnskapsføres et symbolsk beløp som har vært uendret siden Det er eksempler på at det regnskapsføres kr , mens den reelle verdien av tjenesteytingen er langt over en million kroner. Det er også vanlig i mange kommuner at store investeringsprosjekter regnskapsføres i kommunens regnskap uten at verdien av investeringene føres i fellesrådets regnskap. Siktemålet med nevnte notat var nettopp å få fram korrekt regnskapsinformasjon i kommunenes og fellesrådenes regnskap, både i drift og investering. For nærmere detaljer henvises til notatet som er lett tilgjengelig på hjemmesiden til GKRS. Departementets KOSTRA-veileder gir dessuten nærmere beskrivelse til hvordan regnskapsføringen i kommunene skal skje mht art og funksjon. For å kunne regnskapsføre verdien i fellesrådets regnskap, er man avhengig av at kommunen har rutiner for å prisberegne verdien og rapportere denne til kirkelig fellesråd. Allerede på budsjettstadiet må man ha et bevisst forhold til verdi av tjenesteytingen, men det vil da selvsagt være en stipulert verdi, slik som for alle andre budsjettall. I kommunens regnskap vil disse verdier relativt sett utgjøre en liten andel av totalregnskapet, men for kirkelige fellesråd kan feil verdi av tjenesteyting utgjøre en vesentlig feil i regnskapet. Selv om nettoen av kommunal tjenesteyting er lik null, så er det en vesentlig feilinformasjon dersom kommunens overføring til fellesrådet fremkommer med betydelig lavere beløp enn det som er reelt. Revisors forhold til vesentlige feil Dersom den regnskapsførte verdi av kommunal tjenesteyting avviker vesentlig fra den reelle verdi, vil jeg påstå at dette utgjør en vesentlig feil i fellesrådets regnskap. Revisor skal i revisjonsberetningen gi en bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med god kommunal regnskapsskikk, og ikke inneholder vesentlige feil. Jeg kan vanskelig forstå at revisor kan gi slik bekreftelse uten forbehold, dersom han ikke har oppmerksomhet på at det er etablert rutiner som sikrer at kommunen beregner og fremskaffer reelle verdier som grunnlag for regnskapsføring. Mange kirkeverger har tatt opp temaet med sin kommune, men har ikke klart å nå fram med krav om å få beregnet reelle verdier. Jeg har derfor et håp om at også revisor kan bidra i denne prosessen ved å fokusere på nevnte notat fra GKRS. Det er derfor min forventning til revisor at ved revisjon av kommende årsoppgjør blir risiko for feil verdi av kommunal tjenesteyting tatt med som ett av elementene når det skal konkluderes på at kirkelig fellesråds regnskap ikke inneholder vesentlige feil. Og da må først fokus rettes mot kommunene som sitter med nøkkelen til å fremskaffe verdien. Oppsummering Selv om verdi av kommunal tjenesteyting netto er lik null, så skal regnskapene både for kommune og kirkelig fellesråd som kjent avlegges etter bruttoprinsippet. Også av hensyn til regnskapsrapporteringen til SSB og oppfølgning av nasjonale statistikker, er det viktig at det fremkommer korrekte verdier for økonomiske overføring fra kommunene til kirken. I kommunens regnskap vil disse verdier relativt sett utgjøre en liten andel av totalregnskapet, men for kirkelige fellesråd kan feil verdi av tjenesteyting utgjøre en vesentlig feil i regnskapet. Det faktum at Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres store endringer i forholdet mellom stat og kirke, som også kan få betydning for fremtidig finansieringsordning, er en ytterligere grunn til å ha oppmerksomhet på at det skjer korrekt regnskapsrapportering av overføringer mellom kommune og kirken. Revisor er én av aktørene som bør ha fokus på at eventuelle svakheter i regnskapsføringen blir rettet opp, og på den måten bidrar til bedre kvalitet på fellesrådenes regnskapsrapportering. Trygve Nedland, registrert revisor. Spesialrådgiver i KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, og er nestleder i fagkomitéen GKRS. Har tidligere praksis som revisjonssjef i Nord-Jæren kommunerevisjon ( ) og Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder( ). 19

20 Når det er fakta som teller! Advokatfirmaet G-Partner AS har spesialisert seg på utredning/gransking, og utført noen av de største granskingsoppdragene her i landet. Denne kompetansen benytter vi også som prosjektledere eller prosjektdeltakere i granskinger, selskapskontroll eller forvaltningsrevisjon i team med kommunerevisorer. Vårt bidrag i teamarbeid kan være: Planlegging og gjennomføring av intervju/samtale Taktisk informasjonsinnhenting Informasjonsanalyse og bevisvurdering Konfrontasjon Sikring av og søk i elektronisk lagret informasjon Evaluering og kvalitetssikring Juridiske vurderinger av de faktiske opplysningene som avdekkes Kontakt en av partnerne Morten Torkildsen eller Erling Grimstad tlf Din partner i arbeidet for god virksomhetsstyring Rettelse: Høring noe for kontrollutvalget? Kommunerevisoren 06/10 inneholdt et intervju der temaet var kontrollutvalg og høringer. I den forbindelse refererte vi kort i en faktaboks bestemmelser om høring i reglementene for kontrollutvalgene i Oslo, Bergen og Trondheim. I ettertid viser det seg at det kontrollutvalgsreglementet som vi la til grunn, var foreldet. Gjeldende reglement for kontrollutvalget i Oslo inneholder en bestemmelse om høring. Her framgår det at kontrollutvalget kan vedta og gjennomføre høringer etter de samme regler som gjelder for bystyrekomiteene i Oslo. Aktuelle kurs nå: A.2.6 Revisjon av årsregnskapet jan Gardermoen Arena for forvaltningsrevisjon jan Gardermoen NKRFs Kontrollutvalgskonferanse feb Gardermoen Faglig oppdatering og nettverksbygging! For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Telefon

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Hva kan gå galt ved budsjettering

Hva kan gå galt ved budsjettering Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 14.05.2014 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

VEILEDER INVESTERINGSREGNSKAPET

VEILEDER INVESTERINGSREGNSKAPET VEILEDER INVESTERINGSREGNSKAPET Ingvar Linde Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS BUDSJETTERING OG REKNESKAPSFØRING AV INVESTERINGAR Utkast

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Nytt fra GKRS. Knut Erik Lie, utredningsleder. NKRFs fagkonferanse 2012

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Nytt fra GKRS. Knut Erik Lie, utredningsleder. NKRFs fagkonferanse 2012 Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Nytt fra GKRS Knut Erik Lie, utredningsleder Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KRD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet GKRS har utarbeidet fire (4) notater om Grunnleggende prinsipper : 1. Rammeverk og grunnleggende prinsipper (40 sider) 2. Grunnleggende sammenhenger

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter

MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus F 2 (3.etg.) Tirsdag 20.04.2010 kl. 12.00 Se vedlagte saksliste

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Kontrollutvalget i Bambie kommune. Postboks 4 3833 BVÄ Tlt35039000. Rapport om revisjon av regnskapet for Bambie kommune for 2014

Kontrollutvalget i Bambie kommune. Postboks 4 3833 BVÄ Tlt35039000. Rapport om revisjon av regnskapet for Bambie kommune for 2014 I TELErVARK KOMMUNEREVISJON IKS Kontrollutvalget i Bambie kommune Hoyedkontor. Postlioks 2805, 3702 Skien Tl:35 917030 Fax:3591 7059 eposc post-tkrtekomrev.no wwwtekomrcvjio Ved Telemark kontrollutvalgssekretariat

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

1. Om faktagrunnlaget

1. Om faktagrunnlaget Bergen, 31. mai 2011 (rettet 3. juni 2011) Kommentarer til notat av 28. april 2011 fra Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap (BFKE) Fylkesmannens oppheving av bystyrets vedtak i sak 161-10:

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 03/13 Dato: 30.04.13 kl. 11.00 13.45 Sted: Rådhuset FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin Reinertsen, nestleder

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Tirsdag 12. februar 2008 TID: Kl 10:00 STED: Møterom 3. etg. rådhuset De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

3. REGNSKAP. Side nr: Sist revidert: Revisjonsansvarlig: 1 12.06.2006 Regnskapssjef. 3.1. Regulerende bestemmelser

3. REGNSKAP. Side nr: Sist revidert: Revisjonsansvarlig: 1 12.06.2006 Regnskapssjef. 3.1. Regulerende bestemmelser 1 3. REGNSKAP 3.1. Regulerende bestemmelser Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 48-49 Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 15. desember 2000

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets uttalelse

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets uttalelse LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Eldrerådet Kommunestyresalen 12.04.2011 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 7/11 Sak 8/11 Referater - eldreråd 2011 Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt

Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt BKK AS ble stiftet 17.11.1998 med aksjekapital kr 100 000 (lovens minimum) Eierkommunene la rett etter årsskiftet 1998/1999 inn eiendeler og gjeld fra BKK

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

KTRU /15. Kontrollutvalget. Årsregnskapet for Bergen kommune for 2014 - kontrollutvalgets uttalelse. Saksopplysninger:

KTRU /15. Kontrollutvalget. Årsregnskapet for Bergen kommune for 2014 - kontrollutvalgets uttalelse. Saksopplysninger: KTRU /15 Kontrollutvalget Årsregnskapet for Bergen kommune for 2014 - kontrollutvalgets uttalelse GYSP EKTRU-1260-201513428-3 Saksopplysninger: Kontrollutvalgets oppgaver vedr. årsregnskapet Kontrollutvalgets

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE Møtebok Tid Tirsdag 5. mai 2015, kl. 16.00 18.15 Sted Møterom 457, Lørenskog rådhus Tilstede Erik Bratlie, leder medlemmer Kari Bruun Jens Bruun Tilstede varamedlemmer Forfall Anita Vågsæter Andreas Halvorsen,

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KMD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS Årsregnskap 2009 Resultatregnskap Drifts inntekte r og driftskostnade r Note 2009 2008 Salgsinnækter Tilskudd Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driflsmidbr Annen driftskostrad

Detaljer