EGENES IDRETTSBARNEHAGEBOKEN IDRETTSBARNEHAGE VISJON: ME GÅR FOR GULL

Transkript

1 EGENES IDRETTSBARNEHAGEBOKEN IDRETTSBARNEHAGE VISJON: ME GÅR FOR GULL ET BANKENDE HJERTE FOR BARN I BEVEGELSE, MED FOKUS PÅ LÆRING OG ERNÆRING

2 2

3 3

4 IDRETTSBARNEHAGE 4

5 FORORD PEDAGOGISK IDRETT, ERNÆRING OG LEK Denne boken er en fortsettelse av våre tidligere planer, hvor vi har fokus på idrett, ernæring og lek. Boken er vårt dokument som synliggjør vår kultur, våre verdier og måter vi arbeider på. Boken blir utgitt til alle brukere, studenter og Stavanger kommune. Vi ønsker at den skal inspirere andre til å arbeide med pedagogisk idrett, ernæring og lek. Vi bruker boken aktivt for å dokumentere og jevnlig oppdatere det pedagogiske tilbudet. Barnehageboken beskriver den samme kulturen og de samme verdier som vi har hatt fra oppstart i Vi blir stadighet mer bevisst på hva som er det viktigste i barnehagehverdagen vår, vårt mål er å være i dynamisk utvikling. Boken er blitt utarbeidet og drøftet på personalmøtene, pedagogisk medarbeidermøtene, ped. leder møtene, planleggingsdager og fagdager. Den ligger til grunn for våre pedagogiske dialoger sammen med barna og deres utvikling. Vi bruker den internt og eksternt. Boken har vi som et utviklingsverktøy for oss selv og samtidig imøtekommer vi ønsker og krav fra våre samarbeidspartnere. Vi ønsker dere en riktig god leseropplevelse! 5

6 VELKOMMEN Morgenstund har GULL i munn Velkommen til Egenes Idrettsbarnehage. Barnehagen åpnet og ligger i et Norwegian Wood bygg på Eiganes, rett ved Stavanger stadion. Det er en 6 avdelingsbarnehage med aldersinndelte grupper. I nærmiljøet har vi fotballbaner, løpebane, lekeplasser, flotte turområder, museer, kulturhus, kino, svømmehall, ishall, idrettshall m.m. Søkere til barnehagen må søke via samordnet opptak i Stavanger kommune: Barnehagens åpningstid er mandag til fredag klokken PLANLEGGINGSDAGER 2011/ 2012 Fredag Fredag Mandag Mandag Fredag Egenes Idrettsbarnehage Bretlandsgata Stavanger Tlf:

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Logo 4 Forord 5 Velkommen 6 Avdelingene 8-9 Praktiske opplysninger/tilvenning 10 Huskeliste- Dikt Mauren 11 Dagsrytmen 12 Hvordan blir dere møtt i Egenes Idrettsbarnehage 13 Visjon, verdier og Rammeplanen 14 Danning Omsorg, lek og læring 15 ERGO - Engasjement, respekt, glede og omsorg 16 Voksenrollen 17 Barnehagekulturen 18 Våre tradisjoner Satsningsområde Idrett Teori- Pedagogisk idrett Årshjul for motoriske mål Pedagogisk idrett årshjul 29 Kontornytt- informasjonsflyten på huset 30 Kjøkken Bilder Egeneslekene Kokkeskolen Årshjulet på kjøkkenet Ernæring, bedriftshelsetjenesten, samlingsstund 42 Prosjektarbeid i barnehagen 43 Andre satsningsområder - sosial kompetanse 44 TRAS/ALLE MED 45 Språkstimulering, mestring og barns medvirkning 46 Møter, planlegging og evaluering i barnehagen 47 Overgang mellom barnehage og skole 48 Samarbeid med foresatte forventninger 49 SU/FAU Dokumentasjon, presentasjon av avdelingene RULLE 52 FLIKK FLAKK SPAGAT 55 PIRUETT 56 SALTO SPRINT Sommerferie, sykdom, solkrem/solkrem 66 Universitetet i Stavanger 67 7

8 I Egenes Idrettsbarnehage blir dere møtt med et smil av følgende personer Avdeling 1: Flikk Flakk, to åringer. Tel. nr: til avdelingen: Pedagogisk leder: Lina Cohen 80% Barnepleier: Anne Drechler Steen Pedagogisk medarbeider: Tone Mehus Førskolelærerstudent: Espen Austbø 20% Avdeling 2: Spagat, ett og to åringene. Tlf. nr: til avdelingen: Pedagogisk leder: Grethe Haave Pettersson 80% Pedagogisk medarbeider: Monika Kvinlaug-Martinsen Barne og ungdoms arbeider: Caroline Klinge Førskolelærerstudent: Stian Vigrestad 10% Avdeling 3: Rulle, ett åringer. Tlf. nr: til avdelingen: Pedagogisk leder: May Britt Hansen Barnepleier: Sissel Kristiansen 90% Førskolelærerstudent: Andreas Westerheim 10% Avdeling 4: Piruett, tre åringer. Tlf. nr: til avdelingen: Pedagogisk leder: Inger-Johanne Øi Pedagogisk medarbeider: Veronika Vasseng Barne og ungdomsarbeider: Mina Torsteinbø Avdeling 5: Salto, fire åringer. Tlf. nr: til avdelingen: Pedagogisk leder: Trine Haave Andreassen Pedagogisk medarbeider: Ingrid E Håvarstein Pedagogisk medarbeider: Silje Henningsen Pedagogisk medarbeider: Eli Stokkeland Avdeling 6: Sprint, fem åringer. Tlf. nr: til avdelingen: Pedagogisk leder: Elisabeth Hopland Tørsdal Pedagogisk medarbeider: Simon Torheim Pedagogisk medarbeider: Maren Husebø 8

9 VIRKSOMHETSLEDER Elisabeth Aarthun- van der Hagen Tlf. nr: ASSISTERENDE STYRER Birte Berg Johannessen 80 % Tlf. nr: KJØKKEN: Brit Reidun Hetland 60 % Khadija Rihani 100 % 9

10 VELKOMMEN TIL OSS/ PRAKTISKE OPPLYSNINGER / TILVENNING Den første tiden i barnehagen får barna mange inntrykk og opplevelser. Dette er kanskje første gang barnet tar steget ut fra foresattes trygge armer. I Egenes Idrettsbarnehage blir barn og foresatte møtt av en primærkontakt som følger barnet den første tiden i barnehagen. Vi er veldig fleksible og fra første stund er vi opptatt av å ha en god dialog med foresatte, slik at vi blir kjent med barnets vaner m.m. og for å sikre god nok informasjon oss imellom til barnets beste. Vi opplever da at foresatte også får trygghet hos oss, noe som smitter positivt over på barna. ALLTID TIL BARNETS BESTE. Dag 1: Foresatte er med barnet den tiden de er i barnehagen (2 timer). Dag 2: Denne dagen vil personalet bli bedre kjent med barnet og vil be foresatte trekke seg tilbake. Kanskje spiser vi lunsj sammen (tid vil bli avtalt med personalet). Dag 3: Denne dagen ønsker vi at barnet får oppleve kjernetiden uten foresatte ( ). Den første tiden bør barnet ha kortere dager. Det kan være utfordrende for de små å begynne i barnehagen, derfor settes alltid barnets behov i fokus. Vi ønsker at barnet skal få en så god tilvenning som mulig med nok tid, trygghet og omsorg, slik at barnet får positive opplevelser og tilhørighet til gruppen. Hvis barnet har en bamse, koseklut/teppe, tutt og lignende overgangsobjekt, er det fint hvis dette tas med i tilvenningen, slik at barnet har noe kjent i hånden når foresatte tar sine steg ut fra barnets rekkevidde. Det er nødvendig at barna har et sett med ekstra tøy liggende i garderoben i barnehagen og tøfler. Det skal også være regntøy/dress og et par gummistøvler/vintersko. Husk også votter og lue, når det er sesong for den slags. Hver fredag ryddes det i garderoben og yttertøy tas med hjem for vask. For sikkerhetsskyld må det ikke være snorer i halsen på barnas tøy. 10

11 Huskeliste-de første dagene: Skiftetøy Tøfler Bamse/tutt Min bok Bleier Vogn m/tilbehør Mauren Liten? Jeg? Langt i fra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg helt på langs og på tvers, fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? -Inger Hagrup 11

12 DAGSRYTMEN Barnehagen åpner Frokost varierer fra avdeling! Aktivitet Lunsj Hviletid - utelek/aktivitet Ettermiddagsmåltid Utelek/innelek Barnehagen stengt 12

13 HVORDAN ØNSKER VI AT DERE SKAL BLI MØTT I EGENES IDRETTSBARNEHAGE Vi ønsker at DERE skal bli møtt med et smil Vi ønsker å vise at vi ser dere med et; god morgen Vi ser alle som kommer inn i barnehagen ved at vi henvender oss til dere og spør om vi kan hjelpe med noe. Vi ønsker at alle skal føle seg velkomne hos oss Vi ønsker å være voksne som er tilgjengelige for alle barn i barnehagen. Selv om de tilhører en annen avdeling ønsker vi å være voksne som hjelper og er til stede for barna. LEKER DERE TAR MED HJEMMEFRA OG TIL BARNEHAGEN Noen avdelinger har faste lekedager. Da kan barna ha med seg leker hjemmefra. Da er det viktig at leken er merket med barnets navn. Leker som blir ødelagt blir ikke erstattet av barnehagen. Barnet må også kunne tåle at andre barn leker med deres leke. Andre avdelinger har ikke lekedager og da kan dere ta med leker hver dag om dere ønsker det. Det at avdelingene gjør det litt ulikt er hvordan dette fungerer for barnegruppen som helhet, og er en vurdering de voksne i barnehagen tar og evaluerer underveis i barnehageåret. MERKING AV TØY I barnehagen har vi felles garderobe, noe som medfører ulike utfordringer. Vi ønsker å ha det ryddig i barnhagen og trenger derfor hjelp av dere foresatte. MERK ALT TØY med ditt barns navn, vi klarer ikke å holde styr på arvetøy og lignende. Er tøyet merket med barnets navn dukker det som regel opp igjen hvis det skulle forsvinne. Barnehagen erstatter ikke tøy som forsvinner. Har du noe som du er veldig redd for, vennligst ikke ta det med i barnehagen. 13

14 VISJON OG VERDIER VISJON: ME GÅR FOR GULL Vi ønsker å bli Norges beste barnehage ved å ha: ET BANKENDE HJERTE FOR BARN I BEVEGELSE MED FOKUS PÅ LÆRING OG ERNÆRING VERDIER: ERGO = E - Engasjement R - Respekt G - Glede O - Omsorg Vi er pålagt av Stortinget å arbeide ut fra Rammeplanen. Den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den tar for seg 7 fagområder som er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form HVORDAN JOBBER VI I HENHOLD TIL RAMMEPLANEN I BARNEHAGEN? Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. (Rammeplanen s.5) Barnehagen bygger på et helhetlig læringssyn, med omsorg, lek, læring og danning i fokus. I tillegg kommer sosial og språklig kompetanse og sju fagområder som er viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og hjelper oss i barnehagen til å legge føringer for hvordan vi skal bidra til å oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Vi bruker planen aktivt på alle våre møter hvor vi planlegger samlinger, tema og aktiviteter. Personalet får gå på kurs for å bli inspirert til videre arbeid med rammeplanen, og de som har deltatt på kurs holder foredrag for resten av personalet på personalmøtene. Vi bruker Inped som er et verktøy med klare mål og idèer innenfor hvert av de 7 fagområdene. Inped er et tverrfaglig verktøy som hjelper oss å rette fokus på faglig praksis. Det støtter oss i arbeidet med observasjon og bidrar til å se hele barnet et trent øye er utgangspunkt for pedagogisk dokumentasjon. I tillegg gir det oss et godt utgangspunkt for veiledning oss imellom. Vi går gjennom rammeplanen på ped.leder og pedagogisk medarbeidermøtene. Der alle kommer forberedt og vi diskuterer/drøfte teksten sammen. Hva betyr teksten for oss? Hvordan jobber vi med de ulike tema som rammeplanen tar opp? Vår implemitering av den i hverdagen. 14

15 DANNING Danning har erstattet oppdragelse i formålsparagrafen. Det er mange svar på hva oppdragelse og danning er, hva som forener og skiller dem, og hvilke konsekvenser endringene i formålsparagrafen bør få i barnehager. Svarene henger sammen med hva vi tenker er gode liv, samfunn og mennesker. Høsten 2011 tar vi fatt på å jobbe med danning, som er et nytt punkt i Rammeplanen. 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) 15

16 Engasjement, respekt, glede og omsorg BARN E- legge til rette for barna, være lydhøre voksne, være aktive voksne sammen med barna. R- se hver enkelt barn, se hver enkelt i en gruppe, ta de på alvor. G- være sammen med barna, vise at vi trives i deres selskap, tulle og tøyse, le mye (ha det gøy) O- Ha tid, tilstedeværelse fra voksne, sitte på gulvet, tilgjengelige voksne. FORESATTE E- ta foresattes forslag og innspill på alvor, alle skal bli møtt med et smil, i møtekomme foresatte, hei og god morgen. R- ta foresatte på alvor G- smile, vise at vi bryr oss om barna deres, være fremoverlente. O- være lydhøre på hva foresatte sier og deres behov. ANSATTE E- alle skal være delaktige, delta på møtene, tenne på hverandres ideer, tørre å komme med idèer. R- ikke baksnakking, framsnakking, unne hverandre alt det beste, gjøre hverandre gode G- hemmelig venn, overraske hverandre positivt, kunne si ting til hverandre, hjelpe hverandre, humor O- bry oss om hverandre, se hverandre. 16

17 VOKSENROLLEN - UTE Sette i gang lek/stimulere til lek Aktive voksne Veilede Synlige voksne Tilgjengelige for barna Observere barna (klarer å løse en konflikt på annen måte) Sitte på barnas nivå/høyde VOKSENROLLE -AVDELINGENE Delaktige Tilstede Ta barna på alvor Vise interesse Veilede/rettlede Legge til rette for god lek Engasjement Vise humor og glede Omsorg ERGO VOKSENROLLEN - PÅ TUR Aktive voksne Motivere barna Opplegg der de kan utforske og mestre Være drivkraft Gi barna medvirkning Sette i gang aktiviteter, der barna fullfører dem Synlige voksne Veilede Observere HMS REGLENE TIL BARNEHAGEN VOKSENROLLEN- FYSISKE OPPLEGG Planlagt aktivitet - lage program I gangsetter Aktive voksne Opplagte voksne Voksne må tørre å være tydelige Glade voksne 17

18 BARNEHAGEKULTUREN Hva betyr dette? (Kultur fortalt for barn) Slik gjør vi det hos oss Det sitter i veggene Klima Det som gjør at vi kan si vi = Kulturell identitet Definisjon av kultur (for eksempel) De ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker og bringe videre ofte noe forandret til den neste generasjon (Klausen, 1994) Du skal være mot andre slik du vil andre skal være mot deg VÅRE TRADISJONER Det er flere tradisjoner knyttet til barnehagen vår, og her kommer en kort informasjon om dem: Barnas fødselsdag Vi har samling på avdelingen den dagen barnet fyller år, med sang og eventyr, samt at barnet får bursdagskrone. Vi har felles bursdagssamling hver tredje måned i gymsalen. Da får alle som har hatt bursdag i de siste 3 månedene komme frem på en scene hvor de får krone, hvor vi synger og sender opp raketter. Etterpå spiser og koser vi oss på avdelingen. 18

19 FN- dagen 24. oktober Vi markerer dagen med å arrangere en fest for store og små i barnehagen. På forhånd lager alle barna kunstbilder som blir solgt til foresatte/besteforeldre, tanter og onkler. Vi har salg av middag, kaker, kaffe og te. Det blir utlodding av gaver som barna enten selv har laget eller tatt med seg hjemmefra. Det hele avsluttes med felles sang. Advent og jul Hvert år lager vi egen juleplan med mange ulike aktiviteter og variert innhold. Denne tiden følger med mange hyggelige aktiviteter. Vi har felles adventstund i gymsalen hvor vi leser juleevangeliet og visualiserer det med stall og dukker. Vi lager ulik julepynt og julegaver gjennom hele måneden. SU arrangerer julefest første helgen i desember hvor vi ringer julen inn. Lucia har sin plass den 13. desember. Da går vi først i Luciatog i barnehagen hvor foresatte, tanter/onkler og besteforeldre kommer og ser på. Turen går så videre til sykehjemmet hvor vi synger og deler ut lussekatter. Vi har nissefest i barnehagen der alle kler seg ut i rødt og vi spiser nissegrøt, kanskje kommer også Nissen på besøk Adventstiden avsluttes med et besøk til konserthuset og kirken. Karneval og fastelavn Vi kler oss ut og har karneval i barnehagen. Vi dramatiserer eventyr, har ulike leker og avslutter med å slå hull på en pinjata. Dans og sambarytmer hører til. Fastelavn/bollemandag spiser vi fastelavensboller med og uten krem. Påske Hvert år lager vi egen påskeplan som blir avsluttet med at vi pakker sekkene og drar til Viltskogen for å lete etter påskeegg, kanskje kommer påskeharen også Hver påske lager vi ulik påskepynt som barna får med seg hjem. Vi pynter hele barnehagen og arrangerer Gul frokost, hvor alle foresatte, tanter/onkler og besteforeldre blir invitert. 17. maifeiring Vi innleder måneden med å fortelle hvorfor vi feirer 17- mai og så bli kjent med 17- mai sanger. I løpet av mai samles vi i barnehagen med flagg og fløyter for så å gå på besøk til Domkirken sykehjem hvor vi synger og hilser på de gamle. Etterpå går vi tilbake til barnehagen hvor vi griller pøler, hamburgere og spiser is. Vi har også tradisjonelle leker i barnehagen. Trafikkopplæring: Det er i hovedsak de eldste barna som får en innføring i de viktigste trafikkreglene. Vi har en intensiv kursuke på våren for førskolebarna. Som avslutning på trafikkuken får barna utdelt diplom. 19

20 Brannvernuke I anledning Nasjonal brannøvelse, vil barnehagen gjennomføre en uke med brannvernopplæring for førskolebarna. Brannvernuken er i uke 38. Barnehagedagen Godt personale for gode barnehager Regjeringen ønsker å satse på kvalitet i barnehagen. Med slagordet Vi kan! ønsker barnehagene denne kvalitetssatsingen velkommen. Satsingen er en anerkjennelse av at barnehagen har en viktig funksjon i samfunnet. Først og fremst for barnas hverdag her og nå men også for deres videre liv. Det viktigste kvalitetskriteriet i barnehagen er barnehagepersonalet og vår kompetanse. Derfor må kompetansen som både førskolelærere og andre pedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogisk medarbeidere har, verdsettes. Vi kan! - Slagordet framhever barnas kompetanse, samtidig som vi ønsker å vise fram de ansattes kunnskap og kompetanse. Slik kan foreldre, nærmiljø og beslutningstakere få bedre kjennskap til oss i barnehagen. Skidag Barna elsker snø og når den første snøen har lagt seg arrangerer vi skidag, hvor barna tar med seg sine egne ski og vi går bort til Stadion. Her lager vi skiløype for barn og voksne. Barna har med seg sekkene sine med kakao og kjeks. 20

21 Sommerfest: Samarbeidsutvalget (SU) arrangerer denne sommerfesten i juni. Dette er en avslutning på barnehageåret hvor vi ønsker hverandre god sommer med god mat og ulike aktiviteter. Førskolebarna Vi har et eget opplegg for de som skal begynne på skolen. De får hver sine bøker med tall, bokstaver og oppgaver for barn i førskolealderen. Aktivitetene her går litt ut på det samme som skolestarterne, men vi har også tegneskole, leser, forteller, dramatiserer og lar barna medvirke til valg av aktiviteter. Barnehageåret avsluttes med en overnatting eller på tur. 21

22 SATSNINGSOMRÅDE IDRETT LÆRING GJENNOM BEVEGELSE Vårt fundamentale læringssyn er: læring gjennom bevegelse og gjennom samspill med andre. Barnehagen vår er innredet slik at pedagogisk idrett kan foregå hele tiden. Gjennom pedagogisk idrett holder vi fokus på læring og utvikling på alle nivå; fysiske, sosiale, språklige og personlig læring. Vi har voksentilrettelagt vennskapsaktiviteter gjennom hverdagen ut fra barnas interesser og deres medvirkning. Vi har en stor lekeplass på utearealet som gir barna gode muligheter til kreativ lek og selvstendighetsutvikling. Når vi er ute i barnehagen foregår det uendelig mye læring både motorisk, personlig, sosialt og språklig. Barna lærer å sette pris på å delta aktivt i aktivitetene og konkurransene hvor de lærer å tape og vinne med samme sinn, noe vi synes er viktig at barna lærer seg. Gjennom en aktiv læringsprosess mener vi at barna lærer mer om selv og de lærer hverandre å kjenne på en mer positiv måte, hvor språklig kommunikasjon settes i fokus. Barna lærer/utvikler seg veldig forskjelligindividuelt, noe vi tar høyde for når vi planlegger aktivitetene. I leken sikter vi hele tiden etter det vi kaller for Gylne øyeblikk. De gylne øyeblikk er et sentralt læringsbegrep vi selv har utviklet ut fra teori om flyt. Det beskriver de tidspunkt hvor den mest intense læring foregår. Den foregår i lekens mest intense moment, hvor tiden nærmest står stille for barn og voksne. Verden må bøye seg for leken og alle i leken er 200% konsentrert. Gylne øyeblikk er en følelse av å mestre noe nytt, bevege seg utenfor komfortsonen sin. For å skape optimale betingelser for de gylne øyeblikk og flyt, er vi som voksne i Egenes Idrettsbarnehage nødt til også å utfordre oss selv. Vi må kjenne oss selv, våre fordommer og våre kulturelle mønstre, slik at vi utvikler oss gjennom å oppleve mestring ved å tøye våre egne grenser. Vi tror alle utvikler seg best når man møtes med tillit og stor grad av frihet. Vi er aktive voksne som er sammen med barna på deres premisser. Livet er ikke det verste mann har og om litt er kaffen klar (Kim Larsen) Ved å opprettholde en dynamisk hverdag med plass for uforutsigbarhet, sørger vi alltid for å skape så mange læringsmuligheter for barna som mulig. Egenes Idrettsbarnehage er derfor i forandring. Vi voksne er delaktige sammen med barna på uteområdet eller i planlagte aktiviteter inne. Vi er en idrettsbarnehage- ikke for idrettens skyld men for pedagogikkens. Vi arbeider med pedagogisk idrett på vår egen måte. Det betyr blant annet at vi har planlagte strukturerte aktiviteter i vennegrupper, åpne aktiviteter på lekeområdet, i gymsalen, på tur, samt hver mandagsmorgen i gymsalen. Vi har masse av idrettsutstyr som skum- monduler, inne bandy køller, hekkhopp, lengdehopp, spydkast, erterposer, fotballer, håndballer, tennis baller, balanse bom, ribbevegg, m.m. Pedagogisk idrett rommer alle utviklingsområdene: Det sosiale, det følelsesmessige, det språklige, det fysiske osv. Pedagogisk idrett kombinerer sanser, bevegelse og at en kan glemme seg selv ut, både innendørs og utendørs. Pedagogisk idrett er en bevisst idrettslig og faglig anvendelse av elementer fra idrett, lek og bevegelse. Ved å ta utgangspunkt i barnet som helhet og ved å ha fokus på og være kroppslig aktiv, arbeider vi bl.a. med å utvikle barnas kreativitet, bevegelsesglede, språk, sosial kompetanse, etikk og moral. Formålet med å jobbe med pedagogisk idrett er å skape en kultur, hvor læringen foregår gjennom fysisk aktivitet. Vi legger vekt på barnas motivasjon - at pedagogisk idrett alltid skal være gøy. Leken er det vesentlige, så hvis for eksempel leken skal fortsette, så må det jobbes med reglene i leken. Pedagogikk er øyeblikkets kunst. 22

23 23

24 TEORI PEDAGOGISK IDRETT Vi arbeider med tre typer av idrettsformidling. Voksne - Barn: Styrt idrett tilrettelagt av voksne, hvor barna deltar i varierende grad. For eksempel: hinderløype, dans, Mini Røris. Alle aktivitetene er planlagt av de voksne. Barn- Barn: Idrett som barn og barn i fellesskap tilrettelegger eller impulsivt finner frem til. For eksempel: Slåss lek på uteområdet, Gjemme leken, tikken/sisten, balanser på tur. Voksen- Voksen: Når en voksen inspirerer en annen voksen til å utfolde seg og vise sin bevegelsesglede. For eksempel: Sirkel trening i gymsalen, konkurranser blant de ansatte, tautrekking osv. Gjennom pedagogisk idrett som metode favner vi barns fysiske, psykiske, sosiale og kognitive utvikling uavhengig av hvor du kommer fra, geografi, sosial status, kultur og tid. Det er samholdet og gleden som er det sentrale. Gleden ved å være i bevegelse og stoltheten når man opplever å kunne noe mer enn før, mestringsglede. Mot og utholdenhet, styrkes av de voksne og de andre barns oppmuntring, gjør at barna prøver igjen og igjen, til de endelig lykkes. Hele følelsesregisteret bør få komme til anvendelse, og det er viktig, at barn også selv utforsker og prøver ut deres egne kompetanseområder. Redskaper og materialer skal utover det å utvikle barnas motorikk: Tilfredsstille deres nysgjerrighet Appellere til deres sanser Gi dem følelse av spenning Åpne mulighet for fordypelse Gi mulighet for utvikling av ferdigheter og kreativitet Barnehagen har et stort ansvar når det gjelder å gi barna rikelig med tid til fysisk utfoldelse. Slik stimuleres sanser og motorikk, selvoppfatning og følelser gjennom å mestre ferdigheter og utvikle sosial kompetanse, erkjennelse og begrepsforståelse. I samsvar med andre blir barnet utfordret i fysisk utfoldelse og lek. De fysiske utfordringene kan være at leken krever fysiske ferdigheter, som å holde balansen under løpe- og fangeleker. Utfordringene kan videre være sosiale eller kognitive, for eksempel ved at barnet må samarbeide for å holde leken i gang, som å ta på seg oppgaven med å være den som har den i sisten. Kognitive utfordringer kan bl.a. innebære forståelse av regler i leken, for eksempel hva skjer når en har tatt noen eller blir tatt i sisten? Opplevelse av mestring av dette har betydning for barnet. Våre handlinger og vår opplevelse av ulike situasjoner styres av vår selvoppfatning. En positiv selvoppfatning er en forutsetning for GOD mental helse (Skaalvik og Skaalvik 1988). 24

25 BEVEGELSE, SANSER OG MOTORIKK Lek er en aktiv handling, og kroppen er et nødvendig redskap og uttrykksmiddel for å holde leken i gang. Allsidig utfoldelse i lek stimulerer utviklingen av ferdigheter som brukes i samspill med jevnaldrende. Barnas verden er en kroppslig verden. Ved hjelp av sansene har barn kontakt med omverden. Informasjon mottas og formidles via sansene. Barnet eksisterer gjennom kroppen fordi det forholder seg fysisk utforskende til sine omgivelser. I leken kan barn hengi seg, fortape seg og distansere seg fra den virkelige verden. I leken ledes barnet inn i en mental tilstand hvor det opplever stor grad av glede, samtidig er leken en arena for læring. For et lite barn er bevegelse og handling grunnlaget for hele utviklingen. Motorikken er nødvendig for fysisk trivsel, vekst, kretsløp, åndedrett, organfunksjoner og bevegelsesapparat (Ahlmann 1998). Med gode betingelser vil barn gjennom sin fysiske utfoldelse utvikle et repertoar av grovmotoriske bevegelser som senere utvikling bygger på. Gjennom leken utvikles bevegelsesevnen på en naturlig måte. Bevegelsesevne er motorikk. Definisjonene på motorikk er mange. Bevegelse innebærer en aktivisering av nervesystem og muskler. Jagøien og Hansen (2002:53) definerer begrepet slik: Motorikk innbefatter alle funksjoner og prosesser som er med å styre og kontrollere våre kroppslige bevegelser. Motorikk er en del av barnets totale utvikling og innebærer at barnet behersker bevegelser bedre og bedre. Motorisk utvikling kan deles i to hovedområder: Grovmotorikk og finmotorikk. Grovmotorikk omfatter grunnleggende bevegelser som å gå, løpe, rulle og kaste. Finmotorikk omfatter hendenes og føttennes bevegelser og samspillet mellom synet og hendene/føttene. Dette kalles øye- hånd- og øye- fotkoordinasjon. Barn lærer først å beherske de store bevegelsene. Etter hvert øker kontrollen over mindre bevegelser i hender og føtter. Bakgrunnen for at utviklingen skjer i denne rekkefølgen, er at utviklingen starter i kroppsstammen og går utover i armer og ben på et senere tidspunkt. BEVEGELSE, SELVOPPFATNING OG SELVFØLELSE Forskning viser at hvis man gir barn gode og varierte muligheter til optimal motorisk stimulering og utfoldelse, vil barnet ha gode forutsetninger for videre utvikling i form av mer positiv selvoppfatning. Når barn blir klar over hvordan kroppen beveger seg og lærer seg å styre bevegelser, får de selvtillit. Barn som utvikler et positivt forhold til egen kropp, vil ofte utnytte mulighetene til å oppleve, sanse og erfare gjennom ulike former for fysisk aktivitet. Disse barna får en bredere erfaring med tanke på å forstå seg selv, andre mennesker og omgivelsene, sammenlignet med barn som er utrygge ovenfor egen kropp (Berg og Kippe 2006). KONSEKVENSER FOR BARNEHAGEN Barnehagen har et stort ansvar med tanke på å gi alle barn god mestringsopplevelse. Leken kan også utøves i et bredere perspektiv når barna blir eldre. Barn har stor visuell forestillingsevne og livlig fantasi, og dermed gode forutsetninger for å kunne lage historier med tilhørende bevegelser. Dette gjør at de som kanskje i utgangspunktet ikke er så modne motorisk, også kan få stor innflytelse i leken. BEVEGELSE OG LÆRING En aktiv kropp sanser omverden gjennom berøring, lukt, smak, syn og hørsel. Uten denne evnen til sansing og persepsjon kan vi ikke eksistere som reflekterende mennesker med språk og identitet. Videre er gode motoriske ferdigheter viktige både ved skriveaktiviteter og artikulasjon, og god motorikk er grunnlaget for et positivt selvbilde. Godt selvbilde vil i neste omgang være viktig for all innlæring, også lese- og skriveinnlæringen på skolen (Berg 2002). Barns fysiske utfoldelse i barnehagen utvikler motorisk kompetanse og gir tilgang til lek med andre. Slik kan barnet på en positiv måte gå inn i sosialiseringsprosessen med jevnaldrende. Leken blir en arena for sosialisering, intellektuell stimulering og læring. En positiv selvoppfatning og positive følelser overfor seg selv utvikles. Det styrker både fysisk, psykisk og sosial helse. 25

26 ÅRSHJUL for motoriske mål AUGUST OG JUNI Tradisjonell barneaktivitet MÅL: Stimulere barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er i fysisk aktivitet, og opplever glede og mestring gjennom fellesskap. 0-3 ÅR: Sangleker/Bevegelsessanger, Regler for eksempel: alle mine kyllinger kom hjem, troll i eske, bjørnen sover, titt tei, hermeleken 3-6 ÅR: Paradis, strikkhopp/hoppestrikk, Gjemmeleken, hoppetau, sangleker, stolleken (men bruk rockering/erterposer), hermeleken, haien kommer, rødt lys, alle mine kyllinger, politi og tyv, stiv heks, alle typer tikken: par tikken, doktor tikken INNFØRING I BARNEKULTUREN REAKSJONSEVNE SPENST BALANSE, RYTME, TURTAKING, KOORDINASJON, TAKTIL- OG VESTIBULÆR- SANS SEPTEMBER OG MAI Friidrett MÅL: Økt kroppsbevissthet gjennom allsidig bruk av kroppen. 0-3 ÅR: Hinderløype, gå i trapper, klar ferdig gå, turn, skummgummispyd kast, høydehopp (Fun atletics), kast, hopp, nedslag 3-6 ÅR: Alt fra 0-3 år, trappeløp, minirøris, trillebåren, stå på hender, turn, matte, fun atletics m høyde og lengde GRUNNLEGGENDE MOTORISKE FERDIGHETER ØYE- HÅND KOORDINASJON REAKSJONSEVNE BØYING, STREKKE OG VRI SATS, SVEV OG LANDING JANUAR Balanse MÅL: kjennskap til ulike kroppsstillinger og økt kroppsbeherskelse gjennom vestibulær sansen (likevekts-sansen) 0-3 ÅR: Hinderløype, ulendt terreng, ute og inne, fryslek, viltskogen, hermeleken, balansesyklene, skøyter, trappetrening, teip på gulvet, stektikken, lek i svømmebassenget, balansebom, erterposer på hodet, tau mellom trær-balanse BARNA SKAL ØKE SIN BALANSE- EVNE GJENNOM AKTIVITETER MED VESTIBULÆR SANSEN 3-6 ÅR: Alt som 0-3 åringene, sykle, ski, mini røris, svømming, balansere med tau, balanseline, sparkesykkel, klatrestativ, doktortikken, stylter, strikk, strektikken, rockering 26