Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysisk aktivitet og måltider i skolen"

Transkript

1 Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fylkeskonferanse april Ålesund Mette Nordhus, Sosial- og helsedirektoratet, Avdelingsdirektør avdeling fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 1

2 Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen Oppdrag: Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet: 3 mill fra hvert dep. i 3 år Arbeidsgruppe: Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet (prosjektleder) Skolekontakt: Fylkesmannens to avdelinger for helse og utdanning. Innstillt skoler, nettverkssamlinger i alle fylker Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 2

3 Fysisk aktivitet og måltider i skolen Tot ca. 600 prosjektskoler, grunnskole + 18 vgo Alle fylker, hele Nordland, flere hele kommuner 2006/07: ca. 350 prosjektskoler i grs + 18 vgo. Prosjektet avsluttes som prosjekt Videreføres i vgo + spredning i 2007 Tot. 19 mill. Små beløp til mange skoler Varighet utover prosjektperioden HEMIL v. UiB evaluert prosjektet/prosjektskolene Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 3

4 Fysisk aktivitet og måltider i skolen Visjon: Alle skoler skal legge til rette for 1 times fysisk aktivitet og gode rammer for måltidet Mål: Kartlegge kunnskap og erfaringer om eksisterende arbeid og spre disse underveis i prosjektet Bidra til utvikling av modeller for organisering av skolehverdagen som ivaretar fysisk aktivitet og måltider som en integrert del av skoledagen Gi råd og veiledning til skoleeier og skoler om hensiktsmessige modeller som har vist gode resultater Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 4

5 Forankring: St. meld 16: Et sunnere Norge St meld. 30: Kultur for læring Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet ( 9 departement ) Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( 11 departement ) Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæringen: Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Opplæringsloven 9a og 11a: alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer helse trivsel og læring alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg som skal følge opp 9a Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 5

6 Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 6

7 Betydningen av et godt kosthold og velorganiserte skolemåltider Ernæring Viktig for normal vekst og utvikling (inkl. tenner) Overskudd til aktivitet Kulturelt Sosialt Trivsel, psykososialt miljø Læringsmiljø Konsentrerte og opplagte elever Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 7

8 Erfaringsbasert kunnskap LARS KLUGE Aftenposten 25/3-04 Roer seg ned med solid frokost Elevene på Lønnebakken spesialskole startet skoledagen skoledagen så godtesyke at noen av dem sto og ristet i i gitteret foran Rimi-butikken før den åpnet Vi er på Lønnebakken spesialskole på Torshov. Her går 25 av byens mest bråkete elever. Men nå sitter de pent og rolig og spiser frokost. 24 av elevene er gutter. De aller fleste har diagnosen ADHD, mange er hyperaktive. Men dét er det ikke mye som tyder på i frokostrommet. Lærer lettere Etter at morgengodteriet, eller ikke noe mat i det hele tatt, ble erstattet av en solid frokost, har læringsmiljøet endret seg radikalt på Lønnebakken. - Elevene er blitt mer mottagelige for læring. Mange av dem er mindre hektiske og rastløse. De har ikke piggene ute FOTO: JON påhauge samme måte. Det er lettere å kommunisere med dem, sier rektor Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 8

9 Retningslinjer for mat i skolen Merknad 11 Måltid i Forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler Skolene bør tilby elevene: Minst 20 minutters spisepause Fullt tilsyn Klasse Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Ungdoms- og videregående skoler bør ha: Mattilbud i kantine/matbod Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 9

10 Miljøtiltak: Fysisk miljø Måltider i skolen Organisering av skoledagen Kantinetilbud/areal til å spise/handle mat Vareutvalg (retningslinjer for skolemåltidet) Pris (differensiering?) Kjøleareal for oppbevaring av frukt/grønt/melk Kaldt drikkevann Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 10

11 Drikke vann den beste tørstedrikken Eksempler på skoletiltak Nye vannrør koblet direkte fra skolens inntak til drikkekraner Gratis til alle elever vannflasker fra vannverket Vanndispenser/vannkjølemaskin Isbitmaskin Undervisningsopplegg om vann Vann vinner venner, Kongsvinger Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 11

12 Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 12

13 Fysisk aktivitet nødvendig for god helse Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 13

14 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1985 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 14

15 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1986 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 15

16 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1987 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 16

17 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1988 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 17

18 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1989 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 18

19 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1990 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 19

20 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1991 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 20

21 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1992 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 21

22 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1993 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) = Norge anno 2003 Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 22

23 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1994 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 23

24 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1995 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 24

25 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1996 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 25

26 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1997 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 26

27 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1998 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 27

28 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1999 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 28

29 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2000 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 29

30 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2001 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 30

31 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2002 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 31

32 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2003 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 32

33 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2004 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 33

34 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2005 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% 30% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 34

35 Barn & ungdom i Oslo (9 & 15 år) Jenter 9 år 15 år Gutter 9 år 15 år *Justert for høydevekst kg kg kg kg62.4 Heggebø et al. EYHS/ NIH, Høstkongressen 2001 & Vekt-helserapporten, SEF 2001

36 Vektutvikling ungdom i Norge Andelen 8. klassinger med overvekt og fedme* % Overvekti ge jenter Overvekt ige gut ter Jenter med fedme Gu t t er med fedme *Basert på internasjonale grenseverdier for kroppsmasseindeks (forholdstall mellom vekt og høyde) Andersen et al. Scand J Public Health. 33: , 2005

37 Vektutvikling og sosial bakgrunn 30 Andel overvektige blant 8- og 12-åringer i Oslo i 2004 (%) Indre øst Indre vest Eldre drabantby Ny drabantby Ytre vest Vilim as et al. Tidsskr Nor Lægeforen 125: , 2005

38 Inaktivitet blant norske barn Lekselesing (timer per uke) klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jenter Torsheim et al. Helse og trivsel blant barn og unge. Hemil-rapport 3/2004

39 Inaktivitet blant norske barn PC-bruk (timer per uke) klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jenter Torsheim et al. Helse og trivsel blant barn og unge. Hemil-rapport 3/2004

40 Inaktivitet blant norske barn TV (timer per uke) klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jenter Torsheim et al. Helse og trivsel blant barn og unge. Hemil-rapport 3/2004

41 Fysisk aktivitet hos skolebarn Aktivitetsskåre år gutter 9 år jenter 15 år gutter 15 år jenter ukedag helg P<0.01 m ellom kjønn og alder; Heggebø et al. EYHS/ Norges idrettshøgskole, 2000

42 Aggresjon (lærervurdering) og motorikk. 2. klasse K T K Mest aggressiv 2 3 Minst aggressiv Mjaavatn/BBO Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 42

43 Motorikk og popularitet i klassen. 2.klasse, målt med sosiometri. K T K Minst populær 2 3 Mest populær Mjaavatn/BBO Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 43

44 Transport til skolen (1-6. klasse) 100 Andel elever (%) Gikk Syklet Kollektivt Bil Annet 0 Første Tredje Sjette TØI rapport 814/2005

45 Skolen ligger på veg til mors eller fars jobb - viktigste grunn til å bli kjørt prosent Samme vei som mor/fars arbeid 58 Trafikkfarlig 21 Raskest/enklest 18 Søsken blir kjørt 17 Sparer tid for de voksne 15 For langt å gå/sykle 14 Sparer tid for barnet 14 Barnet ønsker å bli kjørt 12 Har mye å bære på 12 Andre grunner 9 Veien utrygg av andre grunner 5 Venner blir kjørt 2 Sykdom/funksjonshemming Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 45

46 Undersøkelse på en videregående skole i Nordland 95% Av idrettsfagelevene trente på fritida 75% av HS elever trente aldri på fritida 82% av MDD elevene trente aldri på på fritida 90% av idrettsfagelevene likte KRØ 50% av HS elever likte KRØ 19% av HS elevene deltok aldri i KRØ Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 46

47 Barn og unge fysisk helse Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst hos barn og unge, og for utvikling av funksjonelle kvaliteter Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har stor betydning for helsen også senere i livet Fedme Diabetes type II Hjerte- karsykdom Ulike kreftformer Beinskjørhet SEF, rapport nr. 2/ Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 47

48 Fysisk aktivitet sett i sammenheng med psykososial helse Positiv identitet, psykisk overskudd og velvære, evnen til tilfredsstillende sosiale relasjoner Synes å fremme selvaktelse, involvering synes å gi mindre psykiske helse plager effekten av behandling ved hjelp av FA er fortsatt uklar Forskning viser at kognitiv funksjon og ferdighet stimuleres direkte.(bunkeflo- Ericsson) Økt FA i skolen svekker ikke den kognitive ferdigheten som følge av mindre tid til teoretiske fag

49 I løpet av én generasjon fra ute til inne fra løkker til baner til haller fra å gå og sykle til å bli kjørt i bil fra egenstyrt vilter lek til voksenstyrt kontroll fra selvorganisering til andres organisering fra foreldreansvar til institusjonalisering fra selvaktivisering til passivisering - TV, dataspill, video Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 49

50 Fritidsaktiviteter Tilknytning til idrettslag år Gutter Jenter Norske 45 % 37 % Ikke-vestlige 38 % 11 % Kun 2 % av jentene med muslimsk bakgrunn Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 50

51 Barn & ungdom I barnehager og skoler bør det derfor være minst 60 minutter utelek eller fysisk aktivitet per dag på alle klassetrinn Fysisk aktivitet og helse - anbefalinger, SEF 2000

52 Plan for spredning vår 2007 Kort veileder til alle skoler Omfattende veileder på nett DVD med gode eksempler Kompetanseutviklingstilbud ( UH-sektoren) Spredningskonferanser i alle fylker ( FM) Modellskoler i alle fylker Rapport fra prosjektet Evalueringsrapport ( )Hemil Spredningskonferanse 7 mai Rapport fra prosjektet Kommunikasjonsstrategi, oppstart 7 mai Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 52

53 Kompetanseheving Nettverk for fysisk aktivitet som en del av direktoratets strategi for kompetanseutvikling. Oppdrag: Kompetansehevingstiltak for daglig fysisk aktivitet lavterskeltilbud helhetlig helseperspektiv kurs og veiledning av skoler læringsmiljø og skoleanlegg (nytt materiell) Knyttet til spredning og implementering av gode modeller for daglig fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 53

54 L06 GENERELL DEL LÆRINGSPLAKATEN Lokale satsingsområde Grunnleggande dugleikar Tema / prosjekt Sosial kompetanse Entreprenørskap Fysisk aktivitet/mat/helse Digitale verktøy Rekning Lesing Skriving Munnleg aktivitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 54

55 Muligheter for å søke om spillemidler til utvikling av skolens nærmiljø. Søknad om nærmiljøanlegg inntil , stille med samme sum selv Forenklet spillemiddelsøknad inntil , må stille samme sum selv Må være tilgjengelig for alle Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 55

56 Innholdskrav basert på funksjonskrav Gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet Gi rom for ulike typer sosial aktivitet Gi trygghet og være trivselsskapende Gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet Gi rom for å tilegne seg ny kunnskap Gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokal identitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 56

57 Aktiv transport Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 57

58 Foreldreveiledningsprogrammet I samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet er et hefte om viktigheten av fysisk aktivitet for barn beregnet på foreldre under utarbeiding Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 58

59 Mål: Redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 59

60 Viktige skoletiltak for å redusere sosiale forskjeller blant skolebarn Frukt og grønt til alle Daglig fysisk aktivitet Styrke skolehelsetjenesten Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 60

61 Kommunikasjonsstrategi materiell - Nyhetsbrev - Medlemsblader - Fagblader - Mediearbeid generelt - Fylkesvise konferanser Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 61

62 Logoer til bruk Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 62

63 Takk for oppmerksomheten lykke til i ditt arbeid for å få flere barn og unge i aktivitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 63

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Barn, fysisk aktivitet & helse

Barn, fysisk aktivitet & helse Bar, fysisk aktivitet & helse - et foredrag fra NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi - utarbeidet av professor dr. med. Roald Bahr, Norges idrettshøgskole Utfordrige Årsake Hverdage Kuskape Løsige Utfordrige

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet Roar Blom, Folkehelseavdelingen Konferansen Robust Oppvekst, Bodø 19.-20. nov. 2013 Foto: Peter Hamlin Barn og unge bruker stadig

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik 14.08.2015 Evenes Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Takk til dere alle! Foto: Kongsvik barnehage Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Å satse på fysisk aktivitet er å investere i helse og læringsmiljø! Det er egentlig et budsjettsparetiltak

Å satse på fysisk aktivitet er å investere i helse og læringsmiljø! Det er egentlig et budsjettsparetiltak FAGLIGE RÅD OM UTVIKLING AV FYSISK AKTIVITET OG KROPPSØVING I SKOLEN Marit Breivik, Grete Waitz, Inger-Åshild By, Stig Inge Bjørnebye, Sigmund A. Anderssen, Oddrun Samdal Utdyping av gruppas synspunkter

Detaljer

Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring

Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring Disposisjon Kosthold og helse utfordringer hos barn og unge Føringer for velorganiserte

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Helsefremmende skoler Erfaringer fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nyvågar 26. september 2006 Vesterålen Friluftsråd

Helsefremmende skoler Erfaringer fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nyvågar 26. september 2006 Vesterålen Friluftsråd Helsefremmende skoler Erfaringer fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nyvågar 26. september 2006 Vesterålen Friluftsråd Påstand: Norske barn beveger seg for lite, de er overvektige og pådrar seg kroniske

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv IS-1781 Innhold Hva er en utstyrssentral 2 Bakgrunn 2 Hvorfor utstyrssentral 3 Felles mål 3 Suksesskriterier 3 Råd for etablering av utstyrssentral

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn «HEIA - mat og aktivitet for god helse» Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn Folkehelsesenteret 29.10.14 Mona Bjelland Post doktor Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Hensikten

Detaljer

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Skolematprosjektet i Aust-Agder Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate

Detaljer

Kvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010

Kvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010 Skole: Spjelkavik barneskole Kvalitetsutvikling 2010 Handlingsplan 2010 Satsingsområde 1: Elevvurdering for tilpasset opplæring Målsetting: I Utvikle vurderingssystem som fremmer tilpasset opplæring II

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

»Liv og røre i kragerøskolene»

»Liv og røre i kragerøskolene» «Liv og røre i kragerøskolene» Foto : Jimmy Åsen KV»Liv og røre i kragerøskolene» Sunt kosthold og økt fysisk aktivitet SFO og skole Mål Forankringer Historikk Prosjektet «Liv og røre» Inspirasjon Hvor

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Mer fysisk aktive elever i skolen

Mer fysisk aktive elever i skolen Mer fysisk aktive elever i skolen et prosjekt i to skoler Kari Mentzoni, Frisklivssentralen Alstahaug Hvorfor engasjerer Frisklivssentralen seg i dette? Hjelp til å endre levevaner Frisklivsresept Fysisk

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

ØSTFOLDHELSA 2008 HELSEPROFIL FOR UNGDOM

ØSTFOLDHELSA 2008 HELSEPROFIL FOR UNGDOM ØSTFOLDHELSA 8 HELSEPROFIL FOR UNGDOM ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Grøtvedt Medvirkende: Øyvind Hesselberg, Jørgen Meisfjord og Steinar Bjørnes Tallene er foreløpige inntil rapporten er publisert.

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik 10.06.2015 Bodø - Barnevektstudien Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med begrepet helsefremmende

Detaljer

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 24 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Evalueringsrapport II Fysisk aktivitet og måltider

Evalueringsrapport II Fysisk aktivitet og måltider Evalueringsrapport II Fysisk aktivitet og måltider Oddrun Samdal Ellen Haug Hilde Slåtten Torill Larsen Asle Holthe Åshild Hasnes Rebecca Fredbo Mari Manger Fredrik Hansen HEMIL-senteret Universitetet

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 H: Helsefremmende mattilbud Velkommen v/helsedirektoratet, Hanne Kristin Larsen Studiet Ernæring, levevaner og helse v/else Marie Johansen, HiAk MER-Prosjektet

Detaljer

Faktaark nr 9 TIL FORELDRE OG FORESATTE

Faktaark nr 9 TIL FORELDRE OG FORESATTE HEIA-prosjektet på 7. trinn Faktaark nr 9 Målet med HEIA-prosjektet er å bidra til å: øke inntaket av frukt og grønnsaker redusere inntaket av sukkerrike drikker øke fysisk aktivitet i hverdag og helg

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Rik på muligheter AKTIV SKOLEDAG TENOR SKOLE 2002-2003

EIDSBERG KOMMUNE Rik på muligheter AKTIV SKOLEDAG TENOR SKOLE 2002-2003 EIDSBERG KOMMUNE Rik på muligheter AKTIV SKOLEDAG TENOR SKOLE 2002-2003 FOLKEHELSEPROSJEKTET I EIDSBERG KOMMUNE, RAPPORT NR. II FEBRUAR 2004 1. INNLEDNING Bakgrunn Tenor skole er en av fem barneskoler

Detaljer