Fysisk aktivitet og måltider i skolen
|
|
|
- Stian Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fylkeskonferanse april Ålesund Mette Nordhus, Sosial- og helsedirektoratet, Avdelingsdirektør avdeling fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 1
2 Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen Oppdrag: Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet: 3 mill fra hvert dep. i 3 år Arbeidsgruppe: Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet (prosjektleder) Skolekontakt: Fylkesmannens to avdelinger for helse og utdanning. Innstillt skoler, nettverkssamlinger i alle fylker Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 2
3 Fysisk aktivitet og måltider i skolen Tot ca. 600 prosjektskoler, grunnskole + 18 vgo Alle fylker, hele Nordland, flere hele kommuner 2006/07: ca. 350 prosjektskoler i grs + 18 vgo. Prosjektet avsluttes som prosjekt Videreføres i vgo + spredning i 2007 Tot. 19 mill. Små beløp til mange skoler Varighet utover prosjektperioden HEMIL v. UiB evaluert prosjektet/prosjektskolene Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 3
4 Fysisk aktivitet og måltider i skolen Visjon: Alle skoler skal legge til rette for 1 times fysisk aktivitet og gode rammer for måltidet Mål: Kartlegge kunnskap og erfaringer om eksisterende arbeid og spre disse underveis i prosjektet Bidra til utvikling av modeller for organisering av skolehverdagen som ivaretar fysisk aktivitet og måltider som en integrert del av skoledagen Gi råd og veiledning til skoleeier og skoler om hensiktsmessige modeller som har vist gode resultater Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 4
5 Forankring: St. meld 16: Et sunnere Norge St meld. 30: Kultur for læring Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet ( 9 departement ) Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( 11 departement ) Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæringen: Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Opplæringsloven 9a og 11a: alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer helse trivsel og læring alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg som skal følge opp 9a Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 5
6 Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 6
7 Betydningen av et godt kosthold og velorganiserte skolemåltider Ernæring Viktig for normal vekst og utvikling (inkl. tenner) Overskudd til aktivitet Kulturelt Sosialt Trivsel, psykososialt miljø Læringsmiljø Konsentrerte og opplagte elever Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 7
8 Erfaringsbasert kunnskap LARS KLUGE Aftenposten 25/3-04 Roer seg ned med solid frokost Elevene på Lønnebakken spesialskole startet skoledagen skoledagen så godtesyke at noen av dem sto og ristet i i gitteret foran Rimi-butikken før den åpnet Vi er på Lønnebakken spesialskole på Torshov. Her går 25 av byens mest bråkete elever. Men nå sitter de pent og rolig og spiser frokost. 24 av elevene er gutter. De aller fleste har diagnosen ADHD, mange er hyperaktive. Men dét er det ikke mye som tyder på i frokostrommet. Lærer lettere Etter at morgengodteriet, eller ikke noe mat i det hele tatt, ble erstattet av en solid frokost, har læringsmiljøet endret seg radikalt på Lønnebakken. - Elevene er blitt mer mottagelige for læring. Mange av dem er mindre hektiske og rastløse. De har ikke piggene ute FOTO: JON påhauge samme måte. Det er lettere å kommunisere med dem, sier rektor Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 8
9 Retningslinjer for mat i skolen Merknad 11 Måltid i Forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler Skolene bør tilby elevene: Minst 20 minutters spisepause Fullt tilsyn Klasse Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Ungdoms- og videregående skoler bør ha: Mattilbud i kantine/matbod Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 9
10 Miljøtiltak: Fysisk miljø Måltider i skolen Organisering av skoledagen Kantinetilbud/areal til å spise/handle mat Vareutvalg (retningslinjer for skolemåltidet) Pris (differensiering?) Kjøleareal for oppbevaring av frukt/grønt/melk Kaldt drikkevann Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 10
11 Drikke vann den beste tørstedrikken Eksempler på skoletiltak Nye vannrør koblet direkte fra skolens inntak til drikkekraner Gratis til alle elever vannflasker fra vannverket Vanndispenser/vannkjølemaskin Isbitmaskin Undervisningsopplegg om vann Vann vinner venner, Kongsvinger Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 11
12 Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 12
13 Fysisk aktivitet nødvendig for god helse Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 13
14 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1985 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 14
15 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1986 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 15
16 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1987 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 16
17 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1988 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 17
18 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1989 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 18
19 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1990 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 19
20 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1991 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 20
21 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1992 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 21
22 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1993 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) = Norge anno 2003 Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 22
23 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1994 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 23
24 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1995 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 24
25 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1996 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 25
26 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1997 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 26
27 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1998 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 27
28 Fedmeutvikling i USA blant voksne 1999 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 28
29 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2000 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 29
30 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2001 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 30
31 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2002 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 31
32 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2003 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 32
33 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2004 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 33
34 Fedmeutvikling i USA blant voksne 2005 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for person på 1,80) Ukjent <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% 30% Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 34
35 Barn & ungdom i Oslo (9 & 15 år) Jenter 9 år 15 år Gutter 9 år 15 år *Justert for høydevekst kg kg kg kg62.4 Heggebø et al. EYHS/ NIH, Høstkongressen 2001 & Vekt-helserapporten, SEF 2001
36 Vektutvikling ungdom i Norge Andelen 8. klassinger med overvekt og fedme* % Overvekti ge jenter Overvekt ige gut ter Jenter med fedme Gu t t er med fedme *Basert på internasjonale grenseverdier for kroppsmasseindeks (forholdstall mellom vekt og høyde) Andersen et al. Scand J Public Health. 33: , 2005
37 Vektutvikling og sosial bakgrunn 30 Andel overvektige blant 8- og 12-åringer i Oslo i 2004 (%) Indre øst Indre vest Eldre drabantby Ny drabantby Ytre vest Vilim as et al. Tidsskr Nor Lægeforen 125: , 2005
38 Inaktivitet blant norske barn Lekselesing (timer per uke) klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jenter Torsheim et al. Helse og trivsel blant barn og unge. Hemil-rapport 3/2004
39 Inaktivitet blant norske barn PC-bruk (timer per uke) klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jenter Torsheim et al. Helse og trivsel blant barn og unge. Hemil-rapport 3/2004
40 Inaktivitet blant norske barn TV (timer per uke) klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jenter Torsheim et al. Helse og trivsel blant barn og unge. Hemil-rapport 3/2004
41 Fysisk aktivitet hos skolebarn Aktivitetsskåre år gutter 9 år jenter 15 år gutter 15 år jenter ukedag helg P<0.01 m ellom kjønn og alder; Heggebø et al. EYHS/ Norges idrettshøgskole, 2000
42 Aggresjon (lærervurdering) og motorikk. 2. klasse K T K Mest aggressiv 2 3 Minst aggressiv Mjaavatn/BBO Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 42
43 Motorikk og popularitet i klassen. 2.klasse, målt med sosiometri. K T K Minst populær 2 3 Mest populær Mjaavatn/BBO Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 43
44 Transport til skolen (1-6. klasse) 100 Andel elever (%) Gikk Syklet Kollektivt Bil Annet 0 Første Tredje Sjette TØI rapport 814/2005
45 Skolen ligger på veg til mors eller fars jobb - viktigste grunn til å bli kjørt prosent Samme vei som mor/fars arbeid 58 Trafikkfarlig 21 Raskest/enklest 18 Søsken blir kjørt 17 Sparer tid for de voksne 15 For langt å gå/sykle 14 Sparer tid for barnet 14 Barnet ønsker å bli kjørt 12 Har mye å bære på 12 Andre grunner 9 Veien utrygg av andre grunner 5 Venner blir kjørt 2 Sykdom/funksjonshemming Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 45
46 Undersøkelse på en videregående skole i Nordland 95% Av idrettsfagelevene trente på fritida 75% av HS elever trente aldri på fritida 82% av MDD elevene trente aldri på på fritida 90% av idrettsfagelevene likte KRØ 50% av HS elever likte KRØ 19% av HS elevene deltok aldri i KRØ Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 46
47 Barn og unge fysisk helse Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst hos barn og unge, og for utvikling av funksjonelle kvaliteter Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har stor betydning for helsen også senere i livet Fedme Diabetes type II Hjerte- karsykdom Ulike kreftformer Beinskjørhet SEF, rapport nr. 2/ Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 47
48 Fysisk aktivitet sett i sammenheng med psykososial helse Positiv identitet, psykisk overskudd og velvære, evnen til tilfredsstillende sosiale relasjoner Synes å fremme selvaktelse, involvering synes å gi mindre psykiske helse plager effekten av behandling ved hjelp av FA er fortsatt uklar Forskning viser at kognitiv funksjon og ferdighet stimuleres direkte.(bunkeflo- Ericsson) Økt FA i skolen svekker ikke den kognitive ferdigheten som følge av mindre tid til teoretiske fag
49 I løpet av én generasjon fra ute til inne fra løkker til baner til haller fra å gå og sykle til å bli kjørt i bil fra egenstyrt vilter lek til voksenstyrt kontroll fra selvorganisering til andres organisering fra foreldreansvar til institusjonalisering fra selvaktivisering til passivisering - TV, dataspill, video Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 49
50 Fritidsaktiviteter Tilknytning til idrettslag år Gutter Jenter Norske 45 % 37 % Ikke-vestlige 38 % 11 % Kun 2 % av jentene med muslimsk bakgrunn Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 50
51 Barn & ungdom I barnehager og skoler bør det derfor være minst 60 minutter utelek eller fysisk aktivitet per dag på alle klassetrinn Fysisk aktivitet og helse - anbefalinger, SEF 2000
52 Plan for spredning vår 2007 Kort veileder til alle skoler Omfattende veileder på nett DVD med gode eksempler Kompetanseutviklingstilbud ( UH-sektoren) Spredningskonferanser i alle fylker ( FM) Modellskoler i alle fylker Rapport fra prosjektet Evalueringsrapport ( )Hemil Spredningskonferanse 7 mai Rapport fra prosjektet Kommunikasjonsstrategi, oppstart 7 mai Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 52
53 Kompetanseheving Nettverk for fysisk aktivitet som en del av direktoratets strategi for kompetanseutvikling. Oppdrag: Kompetansehevingstiltak for daglig fysisk aktivitet lavterskeltilbud helhetlig helseperspektiv kurs og veiledning av skoler læringsmiljø og skoleanlegg (nytt materiell) Knyttet til spredning og implementering av gode modeller for daglig fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 53
54 L06 GENERELL DEL LÆRINGSPLAKATEN Lokale satsingsområde Grunnleggande dugleikar Tema / prosjekt Sosial kompetanse Entreprenørskap Fysisk aktivitet/mat/helse Digitale verktøy Rekning Lesing Skriving Munnleg aktivitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 54
55 Muligheter for å søke om spillemidler til utvikling av skolens nærmiljø. Søknad om nærmiljøanlegg inntil , stille med samme sum selv Forenklet spillemiddelsøknad inntil , må stille samme sum selv Må være tilgjengelig for alle Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 55
56 Innholdskrav basert på funksjonskrav Gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet Gi rom for ulike typer sosial aktivitet Gi trygghet og være trivselsskapende Gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet Gi rom for å tilegne seg ny kunnskap Gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokal identitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 56
57 Aktiv transport Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 57
58 Foreldreveiledningsprogrammet I samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet er et hefte om viktigheten av fysisk aktivitet for barn beregnet på foreldre under utarbeiding Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 58
59 Mål: Redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 59
60 Viktige skoletiltak for å redusere sosiale forskjeller blant skolebarn Frukt og grønt til alle Daglig fysisk aktivitet Styrke skolehelsetjenesten Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 60
61 Kommunikasjonsstrategi materiell - Nyhetsbrev - Medlemsblader - Fagblader - Mediearbeid generelt - Fylkesvise konferanser Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 61
62 Logoer til bruk Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 62
63 Takk for oppmerksomheten lykke til i ditt arbeid for å få flere barn og unge i aktivitet Fysisk aktivitet og m åltider i skolen 63
2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen
12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen
12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling
FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem
FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol
Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn
FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002
FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk
Barn, fysisk aktivitet & helse
Bar, fysisk aktivitet & helse - et foredrag fra NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi - utarbeidet av professor dr. med. Roald Bahr, Norges idrettshøgskole Utfordrige Årsake Hverdage Kuskape Løsige Utfordrige
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Kommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14
Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet
Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine
RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:
Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,
5-åringer. Barn og vekt
5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra
VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år
VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig
«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet
«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5
29. desember Prosjekt fysisk aktivitet og måltider i skolen
Prosjekt fysisk aktivitet og måltider i skolen St.meld nr 30 Kultur for læring grunnopplæringen endres: Nytt læreplanverk for grunnopplæringen generell del som kalles Læringsplakaten læreplaner for fagene.
Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet
Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet Roar Blom, Folkehelseavdelingen Konferansen Robust Oppvekst, Bodø 19.-20. nov. 2013 Foto: Peter Hamlin Barn og unge bruker stadig
HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY
HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes
Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten
(HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å
Retningslinjer for skolemåltidet
Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013
Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor
Helsefremmende skoler
Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik 14.08.2015 Evenes Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Takk til dere alle! Foto: Kongsvik barnehage Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med
Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016 Skolemateksperimentet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående
Oppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.
Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant
Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom. Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt
Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt I løpet av én generasjon Fra ute til inne Fra løkker til baner til haller Fra å gå og
Skolemat viktig for elevene og skolen?
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
Kantinesamling 11.-12.2.2016
Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt
Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak
Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet
Barn-bevegelse-oppvekst.
Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder
Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp
Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever
Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%
Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
Barn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune
Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med
Frukt og grønt i sjette
Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap
Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring
Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring Disposisjon Kosthold og helse utfordringer hos barn og unge Føringer for velorganiserte
Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid
Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever
MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Rogaland 9. mars Mari Helene Kårstad Seniorrådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog mhfa.no Bakgrunn for MHFA: Samarbeid og brobygging mellom skole
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer
Sammen for fysisk aktivitet - fokus på barn og unge Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning Helse- og omsorgsdepartementet Stjørdal, torsdag
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak
Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale
Hva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten
VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år
VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig
Hvor er vi? Hvor skal vi?
Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark
Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008
Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,
Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017
Velkommen til erfaringskonferanse 2018 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 18.november 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter
Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005
Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første
Helsefremmende vgs. Bjørn-Are Melvik. Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Faglærersamling Bodø
Helsefremmende vgs Bjørn-Are Melvik 2.05.2016 Faglærersamling Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Generell del av læreplanen «Målet med opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens
GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND
Saksutredning: GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND Behandlinger: FRF, UFT, OU, FT Vedlegg: Nei Andre henvisninger: 1. Bakgrunn: Kantinedriften ved de videregående
Helsefremmende skoler Erfaringer fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nyvågar 26. september 2006 Vesterålen Friluftsråd
Helsefremmende skoler Erfaringer fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nyvågar 26. september 2006 Vesterålen Friluftsråd Påstand: Norske barn beveger seg for lite, de er overvektige og pådrar seg kroniske
Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv
Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv IS-1781 Innhold Hva er en utstyrssentral 2 Bakgrunn 2 Hvorfor utstyrssentral 3 Felles mål 3 Suksesskriterier 3 Råd for etablering av utstyrssentral
Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker
Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging
Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene
Helsedirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 201200815 Saksbehandler: HIBRA Vår ref.: 12/1992 Dato: 11.05.2012 Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet
Rapport Helsefremmende skoler
Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller
Barn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018
Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 2 Innhold Sammendrag... 3 Regelverk... 3 Politisk forankring av mat i barnehager i Hallingdal... 3 Måltider... 4 Mat og drikke...
RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold
RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:
MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid
MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan
Helsefremmende barnehager og skoler
Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik 10.06.2015 Bodø - Barnevektstudien Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med begrepet helsefremmende
Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
Helsefremmende skoler
Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011
Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring
Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
STRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE
STRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring og læring. Skolen er viktig for å bygge gode levevaner i tidlig alder. Grunnlaget for kriteriesettet
Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.
Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER Kolbjørn Rafoss Idrettshøgskolen, UIT Norges Arktiske universitet Nærmiljø og folkehelse
Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017
Velkommen til erfaringskonferanse 2017 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 6.desember 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter
En time fysisk aktivitet i skolen hver dag
En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.
Skolematprosjektet i Aust-Agder
Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate
Skolehelsetjenesten. Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap
Skolehelsetjenesten Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap Agenda Skolehelsetjenesten Skape gode vaner Kosthold Søvn Fysisk aktivitet Skolehelsetjenesten Hvem er vi: Helsesykepleier
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
Tiltaksplan for fysisk aktivitet
Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:
Fysisk aktivitet. Helse. Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom. Hva jeg skal si noe om
Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom Monica Klungland Torstveit, Dr.scient, 1.amanuensis, UIA, institutt for folkehelse, idrett og ernæring Fagansvarlig idrettsernæring
Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever
Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,
Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak
Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles
Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.
Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra
Helsefremmende barnehager og skoler
Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling
Ernæring i Nordland fylke
Ernæring i Nordland fylke Kari Hege Mortensen, leder folkehelse 30.Mars 2017 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Nordland fylkeskommune Kultur, miljø og folkehelse Stab Folkehelse Plan
Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»
Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:
FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn
«HEIA - mat og aktivitet for god helse» Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn Folkehelsesenteret 29.10.14 Mona Bjelland Post doktor Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Hensikten
Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum
Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet
Kvalitetsplan for SFO
Sammen for en framtidsrettet skole Kvalitetsplan for SFO For fastlandsskolene Ramfjord skole, Reinen skole, Tromsdalen skole, Lunheim skole, Krokelvdalen skole, Skjelnan skole og Skittenelv skole. Sammen
Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013
Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag