ÅRSPLAN BARNEHAGE 3 1

Transkript

1 ÅRSPLAN BARNEHAGE 3 1

2 INNHOLD 1. Innledning Presentasjon av barnehagen og årsplanen 3 2. Barnehagens formålsbestemmelse og samfunnsmandat 4 3. Visjon 4 4. Pedagogisk plattform 5 5. Barns medvirkning 5 6. Sosial kompetanse 6 7. Språk 7 8. Foreldresamarbeid 7 9. Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning Omsorg Lek Læring Barnehagens hverdagsliv Progresjon Overgang barnehage skole Fagområdene Planlegging, dokumentasjon og vurdering 16 2

3 1 INNLEDNING Presentasjon av barnehagen og årsplanen Barnehage 3 er en av fem personalbarnehager ved Akershus Universitetssykehus. Barnehagen har fire avdelinger med til sammen 61 barn i alderen 0-6 år. Avdelingene: Kjempefamilien 2-6 år 19 plasser Hestehoven 2-6 år 19 plasser Skogstjernene 0-3 år 9 plasser Blåklokkene 0-3 år 14 plasser Barnehagens personale består av 14 hele stillinger. Hver avdeling har en pedagogisk leder med førskolelærerutdanning, en barne-og ungdomsarbeider og en assistent. Blåklokkene har i tillegg en førskolelærer i førskolelærer 2 stilling. Barnehagen har styrer i hel stilling. Barnehagene ved Ahus har også barnehagesjef felles for alle barnehagene og vaktmester. Alle barnehagene har renholdere som vasker på dagtid. Barnehage 3 er opprinnelig en 6-avdelingsbarnehage. Småbarnsavdelingene og storebarnsavdelingene ligger i hver sin ende av huset og oppleves å ligge litt fra hverandre. To tomme avdelinger midt i huset gir oss imidlertid mulighet til å dele barnegruppene i hverdagen og arbeide med mindre grupper barn. Vi er opptatt av, på tross av avstanden mellom avdelingene, å skape en helhetlig barnehage hvor barn og voksne kjenner hverandre på tvers av avdelingene og møtes med trygghet og tillit. Barnehagen vår er flerkulturell med en flerkulturell pedagogisk praksis. Vi ønsker å formidle mangfold som en ressurs og har stort fokus på et inkluderende fellesskap. I årsplanen vil vi presentere barnehagens mål og innhold. Alle barnehager er forpliktet til å gi ut en årsplan. Planen fungerer som et arbeidsdokument for de som arbeider i barnehagen og som informasjon til foreldrene og andre samarbeidspartnere. Årsplanen må ses i sammenheng med Barnehageloven, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Barnehagene ved Ahus egen virksomhetsplan som gjelder for alle barnehagene ved Ahus. Planen skal sikre målrettethet, progresjon og sammenheng i arbeidet vårt og skal konkretisere hva vi vektlegger i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Velkommen til barnehage 3! Personalet ved barnehage 3 Ved styrer Kristin Sund 3

4 2 BARNEHAGENS FORMÅLSBESTEMMELSE OG SAMFUNNSMANDAT. Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs-og læringsmiljø som er til beste for barnet. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud til småbarnsforeldre. (Rammeplanen) Barnehagene ved Akershus Universitetssykehus drives etter lov om barnehage ( nr 64) og etter forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Disse gir oss klare føringer for hvordan barnehagene skal drives og hva barna skal oppleve den tiden de er i barnehagen. Barnehageloven 1 Formål: Barnehagen skal i samsvar og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er Lørenskog kommune som har tilsynsmyndighet ved Barnehagene ved Ahus. 3 VISJON Barnehagene ved Ahus har utarbeidet en felles visjon: Undring - Utfording - Utvikling I barnehage 3 er vi opptatt av barndommen som en tid med egenverdi og en fase hvor barn skal få være barn. Den overordnede visjonen betyr for oss at vi som voksne i barnehagen må fokusere på tilstedeværelse i alle relasjoner med barn og skape rammer som verner om gode øyeblikk og opplevelser og gir mulighet for undring, utfordring og utvikling. Undring er nært knyttet til barnets danningsprosess og til å utvikle evnen til refleksjon. Personalet i barnehagen har ansvar for å skape gode samtaler med barna der det er tid og rom for undring. Vi vil legge til rette for barns nysgjerrighet og undring gjennom hele barnehagedagen. Det skal være muligheter for å utforske og eksperimentere i barnehage 3. Utfordring betyr for oss at hvert enkelt barn skal tørre å utforske og prøve ut grenser og ferdigheter og oppleve mestring ut fra sitt eget nivå. De voksne i barnehagen må skape trygge rammer og må kjenne hvert enkelt barn så godt at vi kan gi og støtte riktige individuelle utfordringer. Utvikling tenker vi kommer som resultat av undring og utfordring. Det er viktig for oss å tilrettelegge for at hvert enkelt barn utvikler seg ut fra sitt eget modningsnivå og opplever mestringsglede. Det skal være progresjon i arbeidsmåter og innhold i barnehagen ut fra alder og modningsnivå hos det enkelte barnet. 4

5 4 PEDAGOGISK PLATTFORM Barnehagen har utarbeidet en pedagogisk plattform med utgangspunkt i det vi mener er det viktigste barna får med seg fra oss: Kunsten å omgås andre mennesker på en positiv måte. For å oppnå dette mener vi at de mellommenneskelige relasjonene er av avgjørende betydning. Vi er opptatt av at barna skal møte anerkjennende voksne i barnehagen. De voksne er det viktigste verktøyet i alt pedagogisk arbeid og er ansvarlige for kvaliteten i alle relasjoner med barn. For å lære seg kunsten å omgås andre mennesker på en positiv måte er det avgjørende at barna utvikler god selvfølelse og opplever seg selv som en viktig del av fellesskapet. I barnehage 3 møter voksne barna med et likeverdig utgangspunkt. Vi er opptatt av å ha gode samtaler med alle barn. Samspillet mellom de voksne og barna skal være preget av omsorg. De voksne i barnehage 3 er åpne og lyttende i sin kommunikasjon med barna, de ser det unike i hvert enkelt barn og ivaretar den enkeltes behov. Vi har et helhetlig menneskesyn og er opptatt av å ta hver enkelts tanker og følelser på alvor. Barnehagen har en flerkulturell pedagogisk praksis og alle barn skal oppleve å kjenne seg igjen i noe i barnehagen. Anerkjennende og støttende relasjoner er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Det er derfor viktig at barna får varierte samspillserfaringer og gode opplevelser. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. De voksne i barnehagen har ansvar for å gi hvert enkelt barn erfaringer med å delta i fellesskapet. Vi voksne er rollemodeller og bidrar gjennom vår væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Dette fordrer at voksne må være tilstede, aktive og tydelige i hverdagen. 5 BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) For at barn skal kunne medvirke og påvirke i egen hverdag er trygghet og gode relasjoner viktig. Det innebærer at vi må ha åpne og reflekterte voksne. Å skape en demokratisk barnehage der barna har reell medvirkning, krever at vi voksne virkelig lytter til barna. Danningsbegrepet i formålsparagrafen forutsetter at barn får medvirke i eget liv og er en selvstendig aktør. Det betyr at vi voksne må støtte og oppmuntre barna til å stille spørsmål, undre seg, reflektere og tenke selv. Barnas alder og modenhet avgjør hvordan de uttrykker ønsker og behov. De yngste barna bruker kroppsspråket sitt for å fortelle oss hva de vil. Det krever sensitivitet hos oss voksne, vi må 5

6 kjenne barna svært godt slik at vi kan tolke og forstå signalene barna gir oss. De eldre barna bruker i større grad språket sitt for å uttrykke seg. De får være med på både å planlegge og evaluere det som skjer i hverdagen i barnehagen. Barns rett til medvirkning innebærer at vi har vilje til åpenhet og refleksjon over egen praksis og at praksis kan endre seg underveis. Barnehage 3 skal gjennom barnehageåret jobbe i ulike prosjekter. Prosjektene skal velges med utgangspunkt i hva barna er interesserte i og opptatte av og hva barnegruppen som helhet trenger. Det krever at de voksne må samtale med barna og være sensitive og nysgjerrige på deres interesser. Prosjektene skal kunne endres underveis ut fra hva barna gir uttrykk for. Det skal være rom for det enkelte barns perspektiv og de voksne skal vise respekt for barnas intensjoner og opplevelsesverden. 6 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om evnen til å kunne forholde seg til andre. Det uformelle samspillet er en viktig faktor for å lære å samhandle og samarbeide med andre. Barnehagen skal være en arena der barn kan få utvikle evnen til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barna skal lære seg å løse konflikter og vise at de bryr seg om hverandre. De skal utvikle respekt og toleranse overfor mangfoldet i barnehagen og få forståelse for at vi kan ha forskjellig funksjonsnivå. Det er en kunst å kunne mestre balanse mellom selvhevdelse og å se andres behov. Hvert enkelt barn skal føle seg sett, hørt og tatt på alvor som individ med egen identitet. Uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå skal alle barn i barnehagen ha likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter. Gjennom omsorg, lek og læring med jevnaldrende skal barna få utvikle mestring og oppleve egenverd og tilhørighet i et positivt fellesskap. Barnehagedagen skal være preget av humor, glede og gode opplevelser. Sosial kompetanse fremmes og vises når barn tar initiativ til lek med andre og ved å opprettholde vennskap. Omsorg og sosialt ansvar er noe som utvikler seg automatisk når barn er sammen i lek. Gjennom samhandling med andre skal barna føle seg trygge til både å si og stå opp for sine egne meninger og få bekreftet at jeg er god nok som jeg er. Barna skal kontinuerlig oppleve anerkjennelse ved at de voksne støtter, oppmuntrer og fremmer både gruppen og enkeltbarnets ferdigheter. 6

7 7 SPRÅK Språket er viktig for barnets sosiale omgang med andre og er sterkt knyttet til vår identitet. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og selv være avsender av et budskap. Tidlig og god språkstimulering er viktig. Det er barnehagens ansvar å avdekke spesifikke språkvansker som kan forekomme hos enkelte barn. I barnehage 3 har vi stort fokus på å bidra til god språkutvikling hos alle barn. Vi har innledet et samarbeid med Lørenskog kommune i dette arbeidet. Vi er opptatt av at vi voksne i barnehagen skal være gode språkmodeller. Vi jobber med språk i alle hverdagens situasjoner, setter ord på alt som skjer i hverdagen, samtaler om det vi ser og opplever. Det bidrar til å sette ord og handlinger sammen og skape forståelse. Et godt utviklet språk vil være bra for barnets senere lese- og skriveopplæring. Flerspråkligheten i barnehagen er en ressurs, mange språk er representert og vi lærer ord og sanger på ulike språk. Dette øker barnas språklige bevissthet. Vi bruker bøker, bilder og konkreter for å understøtte ordene. Barnehagen har også språkgrupper for barn som trenger det. 8 FORELDRESAMARBEID To begreper i loven, forståelse og samarbeid dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s.9) Barnehage 3 skal være et sted der barn og foreldre føler seg velkommen. Vårt mål er et nært foreldresamarbeid som bygger på gjensidig tillit med respekt og åpen kommunikasjon mellom barnehagen og foreldrene. Vi har fokus på den daglige dialogen mellom foreldrene og de ansatte i barnehagen. Det skal være tid og rom for å utveksle informasjon om hvert enkelt barns dag og om dagens innhold for barnegruppa som helhet. Foreldre til barn i barnehagene ved Ahus skal ha medinnflytelse på barnehagens innhold. Vi ønsker å være lydhøre og åpne for foreldrenes innspill og stiller gjerne til en samtale. Vi arrangerer to foreldremøter hvert år og vi har foreldreråd representert ved FAU og samarbeidsutvalg der foreldrene også har mulighet til å påvirke. Vi oppfordrer også alle foreldre til å svare på den årlige brukerundersøkelsen. Hvert år inviteres foreldre også til ulike arrangementer i barnehagen; Fn-dagen, julegrantenning, 17.mai feiring, dugnad og sommerfest. Arrangementene gir foreldre mulighet til å bli bedre kjent med hverandre og med personalet. Barna får også mulighet til å vise frem barnehagen sin og litt av sin hverdag. Foreldre som ønsker å være på besøk i løpet av hverdagen i barnehagen for å se hvordan vi jobber er velkomne til det. 7

8 9 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagen skal i samsvar og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål) 9.1 DANNING Vi forstår danning som en livslang prosess der barn skal få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene, bli i stand til å ta ansvar for seg selv og til å leve det gode liv. Det krever evne til å reflektere over egne og andres handlinger og væremåter. Gjennom samspill og samtale med andre mennesker utvikler barna sin refleksjonsevne. Vi som voksne må støtte hver enkelt til å forholde seg utforskende og nysgjerrig til omverdenen, og bidra til at barna ser seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Vi gir barna utfordringer og mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kunne handle omsorgsfullt og ta etisk begrunnede valg. Hverdagslivet i barnehagen er en viktig arena for barns danningsprosess gjennom omsorg, lek og læring. Vi har derfor senere i dette kapitlet konkretisert mål og arbeidsmetoder for hverdagen i barnehage 3. Barnehagen skal i dette barnehageåret gjennomføre et prosjekt sammen med barnehage 1 og forske på hvordan vi kan tilrettelegge best mulig for de minste barnas danningsprosesser. 9.2 OMSORG Omsorg og trygghet er forutsetningen for barns utvikling og læring. Samspillet mellom de voksne og barna skal være preget av omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av anerkjennelse, nærhet og ønske om samspill. Barna skal oppleve å bli tatt vare på, at noen bryr seg og har tid. De voksne i barnehagen skal oppdage, tolke og forstå alle barns ytringer, uansett alder og funksjonsevne. Omsorg og danning er nært knyttet til hverandre. Barnehagen tar sammen med foreldrene ansvar for å veilede barnet i samfunnets normer og verdier. Personalet er yrkesetisk forpliktet til å handle omsorgsfullt overfor hvert enkelt barn. 8

9 9.3 LEK Å leke er barnets egen aktivitet, det er det viktigste barnet foretar seg. Barnehage 3 har valgt å ha lek som overordnet satsningsområde. I alle prosjektplaner, månedsplaner og evalueringer vil det derfor være et ekstra fokus på leken. Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Gjennom den sosiale leken dannes vennskap og gode relasjoner på tvers av alder, språk og kulturell bakgrunn. Å få delta i lek og få venner danner grunnlaget for barns trivsel samtidig som samhandling med andre danner grunnlaget for sosial kompetanse. I leken må man følge regler for at samspillet skal fungere. Viktige egenskaper som omsorg, empati, åpenhet og selvfølelse utvikles i leken. Barna får bearbeidet sine følelser og opplevelser gjennom lek og de får brukt sin kreativitet og fantasi. I barnehage 3 har vi lekende voksne. De voksne har kunnskap om lek og engasjerer seg i leken. Barnehagens rom skal hele tiden reflektere barnas interesser og behov. De voksne er tilgjengelige i leken for å støtte og hjelpe til når konflikter oppstår. Etter hvert utvikler barna evne til å løse liknende konflikter selv. Noen barn trenger litt hjelp fra voksne til å få være med i lek. Det er viktig for oss å gi dem den hjelpen de trenger. Vi deler ofte barnegruppa i mindre grupper for å gi leken gode utviklingsmuligheter. Vennskap er viktig for barn. Vi er ydmyke overfor barns vennskap og legger til rette for at de vennskap som oppstår får utvikle seg i barnehagen. Vårt mål er at alle barna i barnehagen skal oppleve å ha venner. 9.4 LÆRING I barnehage 3 bygger vi på et helhetlig syn på læring med utgangspunkt i visjonen vår undring utfordring utvikling. Det vil si at barna lærer gjennom alt de gjør hele dagen, både i formelle og uformelle situasjoner. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært knyttet til omsorg og lek. Som voksen må en være seg bevisst hvordan en bruker språket, sin væremåte, sine verdier og holdninger fordi det påvirker hva og hvordan barna lærer. Forutsetningen for læring er trygghet i gode relasjoner. Trygghet hjelper barn å søke nye utfordringer. Vi har formelle læringssarenaer som f.eks prosjektarbeid, samlingsstund og 5-årsklubb. De uformelle læringsarenaene er representert gjennom alt som skjer i hverdagen, f.eks måltid, påkledning og stell. Det er viktig for oss at barna skal utvikle en positiv holdning til egen læreevne ved å oppleve mestring og tilhørighet. Vi skal legge til rette for barns undring og nysgjerrighet gjennom hele barnehagedagen. 9

10 9.5 BARNEHAGENS HVERDAGSLIV Barn har behov for rutiner og oversikt gjennom en dagsrytme. Kvaliteten på rutinesituasjonene har betydning for barnets trygghet og trivsel i barnehagen. I det videre ønsker vi å konkretisere hva vi har fokus på for å skape god kvalitet i hverdagens rutinesituajsoner. Dagsrytmen har små variasjoner fra avdeling til avdeling, men ser i grove trekk slik ut: Dagsrytmen Barnehagen åpner Frokost Lek/organiserte aktiviteter inne eller ute/tur Samlingsstund Lunsj Hviling/soving etter behov Lek/organiserte aktiviteter inne eller ute Ettermiddagsmat Lek Barnehagen stenger Når barn og foreldre kommer om morgenen Mål: Barn og foreldre skal oppleve å bli sett og møtt og være velkommen til barnehagen. Barnet skal få en trygg og god start på dagen. Personalets arbeidsmåter: En voksen møter barn og foreldre i garderoben. Søker informasjon fra foreldre og gir informasjon om hva som skal skje i dag. Har tilrettelagt for en god start inne på avdelingen, f.eks ved å legge frem leker. Er sensitive i forhold til det enkelte barn og foreldres behov for sitt morgenrituale. Under måltidene Mål: Barna opplever måltidet som en hyggelig og sosial situasjon. Barna utvikler selvstendighet ved å smøre maten sin selv, helle i melk selv osv. Barna deltar i forberedelse og rydding. Barna får kjennskap til ulik type mat. Barna får kjennskap til sosiale regler rundt måltid. Barna får spist mat. Personalets arbeidsmåter: Samtaler med barna under måltidet. Gir positive tilbakemeldinger og oppfordrer barna til å klare selv. Ta med barna i forberedelse og opprydning. Serverer variert mat, oppfordre til å smake. Er gode rollemodeller i forhold til sosiale regler. 10

11 Skaper en hyggelig stemning og ramme rundt måltidet. Forholder seg til hvert barn individuelt. I leken Mål: Barna utvikler egen identitet. Barna utvikler språk, selvfølelse, sosial kompetanse. Barna utvikler seg fysisk og emosjonelt. Barna utvikler sin evne til kreativitet. Personalets arbeidsmåter: Er aktive og lekende. Deltar i leken. Er inspirerende og skapende og viser hvordan man kan leke. Er tilgjengelige. Skaper felles opplevelser til inspirasjon til ny lek. Observerer og hjelper det enkelte barnet ved behov. Skaper inspirerende rom. Skjermer lek og lar barn leke ferdig. Veileder og støtter i konflikter. Under organiserte aktiviteter Mål: Barna får positive opplevelser med mestring av oppgaver og undring. Barna får kjennskap til de fagområdene som ligger i aktiviteten. Barna utvikler sin konsentrasjonsevne. Barna lærer å samarbeide. Personalets arbeidsmåter: Er forberedt, motivert og engasjert i aktiviteten. Støtter barnas utforsking. Fremstår som en skapende voksen. Gir barna oppgaver med utgangspunkt i alder og modenhet. Er åpen for barnas innspill. Deler barna i mindre grupper. I samlingsstunden Mål: Barna opplever seg som en del av et fellesskap. Barna utvikler god selvfølelse. Barna lærer å lytte til hverandre, ta imot beskjeder og vente på tur. Barna lærer noe knyttet til ulike fagområder. Personalets arbeidsmåter: Er foreberedt og engasjert. Er oppmerksomme på hvert enkelt barn. Gir alle barn mulighet til å bidra i fellesskapet. 11

12 Bruker kroppen og konkret materiale. Lager opplegg med utgangspunkt i barnas interesser og behov. I stellesituasjonen/renslighetstrening Mål: Barna får gode rutiner. Barna utvikler selvstendighet. Barna får et forhold til hygiene. Personalets arbeidsmåter: Skaper en rolig situasjon med tid og fokus på det enkelte barnet. Skifter bleier til faste tider i tillegg til ved individuelle behov. Bruker språket aktivt. Har en oppmuntrende og støttende holdning. I garderoben Mål: Barna utvikler selvstendighet. Barna opplever mestring ved å klare å kle på seg selv Barna får erfaring med å hjelpe hverandre og bidra til andres mestring. Barna får et forhold til hva som er riktig bekledning i forhold til vær og temperatur. Barna opplever en hyggelig stund der det er tid og rom for å klare selv. Personalets arbeidsmåter: Skaper en rolig stund med tid og fokus på det enkelte barnet. Samtaler med barna. Oppmuntrer og veileder barna til å klare selv. Har en anerkjennende væremåte. Snakker om hva slags vær det er og hva slags klær man trenger. Når barna blir hentet Mål: Barnet opplever en god avslutning av barnehagedagen. Foreldre får informasjon om barnets dag og om innholdet i barnehagedagen. Personalets arbeidsmåter: En voksen følger barn og foreldre ut i garderoben. Den voksne forteller sammen med barnet litt om barnets dag og om innholdet for barnegruppa. Har en anerkjennende væremåte og skaper en hyggelig avslutning på dagen. 12

13 10 PROGRESJON I barnehagen legger vi til rette for at barna skal ha progresjon i løpet av de årene de går her. Barn er hele tiden i utvikling og det er viktig at vi tilrettelegger for progresjon i læringen. Vi er opptatt av å kjenne hvert enkelt barn godt og følge med på den enkeltes modnings- og utviklingsnivå, slik at vi kan gi utfordringer som passer. Når vi jobber med prosjektarbeid og fagområdene skal det være progresjon i læringen for hvert enkelt barn. Da deler vi ofte barnegruppa i mindre grupper med utgangspunkt i aktiviteten som skal gjennomføres. Barna kan godt være i ulike grupper fra gang til gang. 11 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barn som går i barnehage på Ahus skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. Vi skal gi barna innsikt i hva som venter dem når de kommer på skolen. Ahus-barnehagene har et samarbeid rundt arbeidet med overgang barnehage-skole og har utarbeidet en folder som beskriver våre fokusområder; Som 5-åring i Ahus-barnehagene. De tre fokusområdene er God selvfølelse, Sosial kompetanse og Selvstendighet. 5-åringene som går i Ahus-barnehagene skal begynne på mange ulike skoler. Vi har valgt å forholde oss til Lørenskog kommunes rutine for overgang mellom barnehage og skole da de fleste kommuner har relativt like rutiner. Det fylles ut et skjema i samarbeid mellom foreldre og barnehage som sendes med barnet til skolen. Dette skjemaet danner utgangspunktet for foreldresamtalen på våren siste året i barnehagen. Barnehage 3 har en egen 5-årsklubb som heter Tøffeklubben. Tøffeklubben har samlinger minst en gang i uka. På høsten inviterer vi 5-åringene som gikk i barnehagen i fjor til gjensynstreff. Da forteller 1.klassingene barna i Tøffeklubben litt om hvordan det er å gå på skolen.på våren reiser alle barna i Tøffeklubben til Vangen leirskole i tre dager. Det avholdes et eget foreldremøte i forhold til turen. Det er viktig med et tett samarbeid med foreldre det siste året i barnehagen slik at vi sammen kan bidra til at overgangen mellom barnehage og skole går fint for det enkelte barnet. 13

14 12 FAGOMRÅDENE Rammeplanen forplikter alle barnehager til å arbeide innenfor syv fagområder som ligner fagene barna senere møter i skolen. Fagområdene i barnehagen vil sjelden opptre isolert, men vil være representert samtidig gjennom prosjektarbeid, rutiner og aktiviteter. Personalet har ansvar for å legge til rette for at barn skal få opplevelser og læring knyttet til det enkelte fagområdet. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Arbeidet med fagområdene i Rammeplanen skal være prosessorientert, og skal tilpasses barnets alder, interesser og behov. Kommunikasjon, språk og tekst Dette fagområdet handler om et godt språkmiljø for barna i barnehagen. Barn kommuniserer med omgivelsene sine hele tiden, både verbalt og non-verbalt. Barnets språk- og kommunikasjonsferdigheter utvikles i samspill med andre barn og voksne. Barnehage 3 jobber med kommunikasjon, språk og tekst gjennom blant annet: - Samtaler med barna - Høytlesing, fortellinger, rim og regler, lyd og rytme - Voksne benevner det man ser og gjør - Samlingsstund på hver avdeling - Fellessamling - Felles opplevelser som utgangspunkt for samtaler - Bøker tilgjengelig - Bilder som utgangspunkt for samtaler - Egne språkgrupper for enkelte barn - Bruker biblioteket i nærmiljøet Kropp, bevegelse og helse Barn er naturlig aktive og glade i å være i bevegelse. Dette fagområdet handler om å ivareta denne gleden og gi barna opplevelse av at aktivitet er positivt. I tillegg skal barna tilegne seg gode matvaner og gode hygienerutiner. Barnehage 3 jobber med kropp, bevegelse og helse gjennom blant annet: - At alle barna er ute hver dag - At alle avdelingene går på tur hver uke - At vi bruker skogen og nærmiljøet - At vi tilrettelegger for ulike fysiske aktiviteter ute og inne - At vi tilbyr varierte måltider - At vi formidler gode hygienerutiner 14

15 Kunst, kultur og kreativitet Dette fagområdet handler om at barna skal få erfaring med ulike uttrykksformer. Barna skal bli kjent med kunst og kultur fra ulike steder i verden og få mulighet til å skape sin egen kultur. Barnehage 3 jobber med kunst, kultur og kreativitet gjennom blant annet: - At vi sørger for at barna har tilgang til ulike materialer - Høstutstilling og vårutstilling - At vi presenterer kunst og kultur fra land representert i barnegruppa - At vi bruker litteratur, rim og regler, sanger og dans fra ulike land - Fellessamling hver fredag Natur, miljø og teknikk Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for dyr, landskap, årstider og vær. Dette gir barna en begynnende forståelse av hvordan alt henger sammen i naturen. Barna får også kjennskap til ulike tekniske hjelpemidler vi bruker i hverdagen. Barnehage 3 jobber med natur, miljø og teknikk gjennom blant annet: - Turer i skog og mark - Å vise respekt og felles ansvar for naturen - Å være ute i alt slags vær - Å følge med på hva som skjer i naturen gjennom årstidene - Å bruke IKT i hverdagen - Å kildesortere Religion, etikk og filosofi Vi skal lære om og verdsette det mangfoldet som finnes i barnegruppa og i samfunnet for øvrig. Målet er å formidle at mangfold er en ressurs. Fagområdet handler om å reflektere over etiske spørsmål og vise toleranse for ulikhet. Barnehage 3 jobber med religion, etikk og filosofi gjennom blant annet: - At vi formidler et positivt menneskesyn - At vi markerer høytider representert i barnehagen - At vi møter barnas spørsmål med respekt og undring - At vi styrker hvert enkelt barns selvfølelse gjennom anerkjennelse Nærmiljø og samfunn I barnehagen får barnet et av de første møtene med det demokratiske samfunnet. Her skal barnet delta og fungere i samspill med andre barn og voksne. Barnehage 3 jobber med nærmiljø og samfunn gjennom blant annet: - Å gå turer i nærmiljøet, bli kjent med hva som finnes der - At vi har fokus på gruppetilhørighet - At vi vektlegger foreldresamarbeid - At vi tilrettelegger for barns medvirkning - At vi markerer barnehagens og samfunnets tradisjoner 15

16 Antall, rom og form Dette fagområdet handler om tall og størrelser. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehage 3 jobber med antall, rom og form gjennom blant annet: - Å sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike spill og leker - Å ha fokus på tall, former, mønster og mengde - Å gi barna kjennskap til ulike matematiske begreper, som f.eks: foran, bak, mindre, større - Å sortere og sammenlikne - Å ha fokus på å orientere seg i rom, tid og sted 13 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som stadig skal være i utvikling. Planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet er med på å ivareta kvalitet i tilbudet til barna. Det hjelper personalet å arbeide mot felles mål og sikre progresjon i tilbudet til barna. Det er viktig for oss å ha gode møtearenaer hvor refleksjon, planlegging og vurdering foregår. For å planlegge og vurdere arbeidet vårt har vi ulike møter. Vi har fem planleggingsdager og fem personalmøter på kveldstid i året. Hver avdeling har avdelingsmøter, og styrer og de pedagogiske lederne har møte en gang i uka. FAU har minst fire møter i året. Barna er med på å planlegge, dokumentere og vurdere hverdagen på den enkelte avdeling, gjennom samtaler og felles møteplasser og gjennom bilder og kunstverk som henges på veggene. Vi legger også opp til at foreldre skal ta aktivt del i disse prosessene i foreldresamtaler, foreldremøter og gjennom FAU. Vi har også årlig brukerundersøkelse. Som dokumentasjon har vi flere planverk i barnehagen. Vi gir hvert år ut årsplan som presenterer barnehagens innhold. Avdelingene gir ut månedsbrev og månedsplaner som konkretiserer innholdet og evaluerer forrige måned. De vil i tillegg gi ut en prosjektplan og en prosjektevaluering når vi jobber i prosjekt. Vi dokumenterer også det som skjer gjennom tegninger, bilder og kunstverk som blir utstilt på den enkelte avdeling. 16