Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet"

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Med handlingsplaner for utbygging og tilrettelegging av anlegg, områder og aktivitet 1

2 INNHOLD 1 Innledning 3 2 Fysisk aktivitet og opplevelse hvorfor det? 3 3 Bakgrunn Planprosess og medvirkning Begreper Konsekvenser for kommende planer Evaluering av planen for perioden Statusbeskrivelse - anleggsoversikt 7 4 Behovsvurdering Befolkningsutvikling Medlemsutvikling Kommunale tilskudd til spillemidler Generelt Friluftsliv Egenorganisert aktivitet nærmiljøanlegg Barneidrett allidrett - friskliv Konkurranseidretten Kommersiell anleggsutvikling Drift og vedlikehold Rehabilitering universell utforming Anlegg og aktivitet på regionsnivå Kompetansehevingstiltak Dugnad kommunal organisering 18 5 Målsettinger Statlige målsettinger Fylkeskommunale planer og intensjoner Kommunale planer Utfordringer 24 6 Virkemidler Statlige midler Fylkeskommunale midler Kommunale midler OPS Offentlig/ privat samarbeid Økonomiplan 31 7 Uprioritert handlingsprogram Fysisk aktivitet Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg 33 8 Prioritert handlingsprogram Fysisk aktivitet Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg 35 9 Vedlegg 9.1 Saksgang for spillemidler 9.2 Driftsavtaler 9.3 Anleggsoversikt 9.4 Kart 9.5 Retningslinjer for tilskudd til kulturformål 9.6 Merknader og innsigelser 2

3 1 Innledning 1.1 Om planen Denne planen er en tematisk kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Planen er en del av kommuneplanen og skal revideres hvert 4. år. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Kommunedelplaner er et politisk dokument og et styringsverktøy. Gjennom planene skal behovsvurderinger, og signaler, klargjøres i forhold til kommunale målsettinger. I denne revisjonen er det søkt å legge vekt på: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv. Sikre arealer for allsidig aktivitet, idrett og friluftsliv, samt samordne behovene for disse. Bedre muligheten for finansiering av utbyggingskostnadene. Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Sette mål for kommunens arbeid innenfor fysisk aktivitet og naturopplevelser. Planen er retningsgivende for kommunens arbeid med idrett og fysisk aktivitet, men planen er ikke juridisk bindende. De arealvurderinger som gjøres i planen, må tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. 2 Fysisk aktivitet og opplevelse hvorfor det? Idrett og friluftsliv fysisk aktivitet og opplevelse gir en helsemessig gevinst. Friluftsliv er den viktigste kilden til fysisk aktivitet i befolkningen. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for utvikling av helseplager på linje med andre risikofaktorer som røyking, ugunstig kosthold og misbruk av alkohol. Det er viktig å legge til rette for at alle på sitt nivå kan få utfolde seg fysisk i hverdagen. Det må skje gjennom et bredt anlagt tilbud som innbefatter lett adgang til aktivitetsområdene for alle inklusive fysisk og psykisk funksjonshemmede. Vi vet at fysisk aktivitet i den voksne del av befolkningen kan minske sykefraværet og redusere sosiale utgifter betraktelig. Regelmessig mosjon kan bidra til å forebygge og bedre prognosen når det gjelder hjerte/karlidelser, type-ii-diabetes, hjerneslag, tykktarmskreft, stoffskiftesykdommer, depresjon og flere andre fysiske og psykiske lidelser. Barn er mindre fysisk aktive enn tidligere. Transport med bil/buss til skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker. Som en følge av redusert fysisk aktivitet og endret kosthold, stiger gjennomsnittsvekten hos norske barn og ungdommer dramatisk. Dersom ikke denne utviklingen snur, vil vi oppleve en betydelig økning av ulike typer sykdommer som vil legge beslag på store økonomiske samfunnsressurser. Idrettsanlegg, parker og lekeplasser har en sosial rolle i samfunnet. Det er treffesteder for folk i ulike aldersgrupper, og for folk med ulik kulturell bakgrunn. Gode og attraktive møtesteder hever standarden på bomiljøet, og øker mulighetene for et godt sosialt nettverk gjennom tilhørighet og trivsel. Godt utformede fleksible areal kan brukes til et rikt mangfold av aktiviteter: fra fri fysisk utfoldelse gjennom lek og bevegelse til idrettsarrangement, konkurranser, teaterforestillinger eller ro for iakttakelse, samtale og meditasjon. 3

4 Medvirkning og dugnadsinnsats for å etablere og vedlikeholde møtesteder skaper engasjement, eget initiativ og gir folk en stolthet og et eierforhold til stedet og tiltakene der. Det begrenser hærverk og forsøpling av møtestedene. Områder for idrett og friluftsliv har en viktig pedagogisk betydning. Det er dokumentert at barn som er fysisk aktive i et mangfoldig utemiljø, tilegner seg teoretisk lærdom lettere, har bedre konsentrasjonsevne og motorikk, enn barn som ferdes i et sterilt utemiljø. Dagens læreplan legger opp til at alle elever skal ha en stor andel uteundervisning. Elevene skal lære om naturen i nærmiljøet, utvikle kreativitet og glede over å være ute. De skal lære om samspillet mellom mennesket og natur, og få kunnskap om å ta vare på seg selv i naturen. Elevene skal bli trygge på et friluftsliv som bygger på lokale og nasjonale tradisjoner i ulike miljø. Gjennom de frivillige organisasjonene innen idrett og friluftsliv styrkes det lokale fellesskap og skaper sosiale bånd mellom foreldre, naboer, utøvere og andre deltakere. Gjennom organisasjonsarbeidet får man trening i demokratisk samhandling, og det utføres en betydelig frivillig ubetalt innsats som har mange ringvirkninger for samfunnet. 3 Bakgrunn Kulturdepartementet kom i 1994 med krav om at kommunen måtte ha en plan for utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv for å kunne søke om spillemidler til finansiering av slike anlegg. Hol kommune utarbeidet sin første fireårsplan i Dette er dermed 5. generasjons idrettsplan. Kulturdepartementet har stilt følgende krav til planen: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Kart som viser lokaliseringen av eksisterende anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsområder Planarbeidet skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven når det gjelder kommuneplanlegging. Det er utarbeidet planprogram som er formidlet til aktuelle parter og annonsert den og til sentrale myndigheter den For å vinne tid har kommunen valgt å igangsette planarbeidet samtidig som planprogrammet er til høring. Utforming av statens politikk innen helse og fysisk aktivitet er fordelt på tre departement: Kultur- og kirkedepartementet har ansvaret for utformingen av statens idrettspolitikk. Miljøverndepartementet har ansvaret for utformingen av statens friluftslivspolitikk. Sosial- og helsedepartementet har ansvar for utforming av statens politikk for helsefremmende og forebyggende arbeid. I kapittel 5 presenteres føringer gitt i Stortingsmeldinger, fylkesplaner og annet, gitt av de tre forvaltningsnivåer; Stat, fylke og kommune. På fylkesnivå er det Avdeling for regional utvikling som har ansvaret. Statens forlengende arm på fylkesnivå er ellers fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkeslegen. Dessuten 4

5 har Direktoratet for Naturforvaltning og Helsetilsynet viktige oppgaver med å realisere statens politikk. 3.1 Planprosess og medvirkning Kommuneplanutvalget vedtok i sak 11/10, den med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5 å igangsette arbeidet med rullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for planperioden, Ansvaret for gjennomføring av planarbeidet ble delegert til rådmannen. Det er kulturkonsulenten som har hatt det praktiske gjennomføringsansvaret for planarbeidet. Hol Idrettsråd ble på møte den orientert om planarbeidet. Idrettsrådet ble utfordret til å være en aktiv medspiller under planarbeidet. Det ble konkret bedt om tilbakemelding fra idrettsrådet vedrørende evaluering av foregående plan, beskrivelse av status, vurdering av behov og målsettinger. I brev av gir idrettsrådet full tilslutning til planen. Medlemmer i lag og organisasjoner og enkeltpersoner ble gjennom annonsering i Hallingdølen invitert til åpent møte personer møtte. På møtene ble det gjennomført en prosess med sikte på å avdekke dagens situasjon og framtidige behov for tiltak innen idrettsanlegg og fysisk aktivitet. Skolene har blitt orientert om planarbeidet på skoleledermøte 18. januar 2011 Det har vært nedsatt en administrativ plangruppe med representanter fra alle etater og samfunnsutviklingsavdelingen. Gruppa har hatt møter der generelle sektorovergripende forhold har blitt drøftet. I tillegg har det vært samtaler mellom prosjektleder og hver enkelt etat etter behov. Fristen for å komme med innspill til planen var den Det kom inn innspill fra 4 organisasjoner og offentlige instanser. Det kom ikke innspill fra privatpersoner. Komuneplanutvalget vedtok i sak 2/11, å legge planen ut til offentlig ettersyn i perioden Vedtaket ble kunngjort ved annonse i Hallingdølen på (der planen ble lagt ut i sin helhet) og via brev til de mest berørte partene. 3.2 Begreper I planen blir det brukt en del begrep som trenger en nærmere forklaring: Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås organisert og egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og lekpregede aktiviteter Ordinære anlegg kommunale anlegg Med ordinære anlegg menes i hovedsak anlegg for trening og konkurranseidrett. Ved bygging av slike anlegg stilles det krav om at anleggene tilfredsstiller minimumskravene til den/de aktuelle særidrettene anlegget skal betjene Friluftslivsanlegg Med friluftslivsanlegg menes stier, turveier, skiløyper og utfartshytter brukt til friluftslivsaktiviteter. 5

6 3.2.6 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg menes enkle anlegg eller områder for fysisk aktivitet beliggende i eller i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg og/eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg gjelder, som over, at anlegget skal være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet, eller ordinær konkurranseidrett Rehabilitering Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting som skal gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabilitering kan bety et inngrep i anleggets struktur eller utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder.. Tiltaket må gi større og bedre forhold for idrettsutøvelse, og behovet for ombygging må ikke skyldes manglende vedlikehold Idrettsråd Idrettsrådet er et felles organ for all idrett i kommunen som er organisert i Norges idrettsforbund og Olympiske komité gjennom idrettskretsen, og underlagt NIFs lov og bestemmelser. Formålet er å arbeide for best mulig forhold for idretten i kommunen. Lag og organisasjoner som: skytterlag, jeger og fisker foreninger og motorsportklubber er vanligvis ikke inkludert i idrettsrådets medlemmer. 3.3 Konsekvenser for kommende planer Plandokumentet utpeker en rekke satsningsområder vist i kapittel 5, Satsningsområder, som forutsettes fulgt opp ved rullering av kommuneplanens strategi- og arealdel, i kommunedelplaner og reguleringsplaner, i tillegg til årsplaner og andre planer for kommunens virksomhet. Tiltak i handlingsprogrammet må innarbeides i reguleringsplaner for å avklare arealdisponering og gjennomføring 3.4 Evaluering av planen for perioden Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet for planperioden ble endelig vedtatt av Hol kommunestyre (vedtaksdato) Planens handlingsprogram har vært rullert årlig ved at realiserte prosjekt er tatt ut av planen. Nye prosjekt er tatt inn fra uprioritert liste, i løpet av planperioden. Administrasjonen har brukt handlingsprogrammet som styringsverktøy overfor lag og organisasjoner i forhold til hvem som kan søke om spillemidler. Lag og organisasjoner har forholdt seg til dette. Planen har signalisert til anleggseierne når de har kunnet påregne og få spillemidler/kommunalt tilskudd. I løpet av planperioden (2007) er det realisert 2 ordinære anlegg, 1 rehabiliteringsprosjekter og 1 nærmiljøanlegg. I løpet av denne planperioden har idretten i Hol kommune blitt tilført ca 1,6 millioner kroner fra de statlige spillemidlene. I tillegg er det brukt 3,4 millioner kroner over kommunebudsjettet til anleggsutbygging i kommunal eller organisasjonsmessig regi. Det lokale tilskuddsnivået er økt med nær 20%. På tilbudssiden har det i planperioden blitt etablert gode tilbud innen allidrett, barneidrett, jazzdans/ dans, selvforsvar og klatring. Medlemstallet i idrettslagene, skytterlagene og jeger- og fiskeforeningene har økt noe i løpet av planperioden. Det er etablert allidrettsgrupper for barn. Mangel på slike grupper ble påpekt i foregående plan. Det er også etablert flere anlegg for egenorganisert aktivitet. Alt dette kan indikere at andelen som er fysisk aktive har økt, men det er ikke gjort undersøkelser som kan vise en slik økning. 6

7 Det er inngått driftsavtaler med to idrettslag. Avtalene har virket avklarende for partene. Kommunen har arbeidet aktivt for et utbedret Idrettsråd med mål om at dette skal fungere som et overordnet idrettspolitisk organ. 3.5 Statusbeskrivelse - anleggsoversikt Nærmiljøanlegg / skoleidrettsanlegg / egenorganisert aktivitet Barn og unge i Hol har gode muligheter for variert fysisk aktivitet ute i naturen. Fra alle boligområder er det kort og grei atkomst til skog og mark. Dette er et stort gode. Det er viktig at de naturområdene barn og unge bruker ikke blir nedbygd. I dag ser vi imidlertid at det er viktig med tilrettelagte områder for å hindre inaktivitet. Mange av skoleidrettsanleggene er tradisjonelle og ivaretar ikke alltid dagens behov. Det er balløkker i tilknytning til alle skoler, og det er skileikeanlegg på Geilo og i Skurdalen. Geilo IL har også bygget en mye brukt hinderløype ved Geilohallen. For tiden ferdigstiller kommunen bygging av nærmiljøanlegg i alle grender. Hittil er det bygd slike anlegg på Geilo, Hovet, Skurdalen og i Dagali. I tillegg er det bygget en sykkelcrossbane ved skolene på Geilo. Alle disse anleggene gir økt mulighet til variert aktivitet for både barn og unge. De nærmiljøanleggene som er bygd er forholdsvis store men vil kreve fortsatt utvikling for å rekruttere brukere. Det er prosjektert nye nærmiljøanlegg for idretts- og skoleområdet på Geilo samt igangsatt prosjektering for nærmiljøanlegg i tilknytning til Holet skole Alpint / telemark / snøbrett/ freestyle/ jibbing Det er et variert og bra tilbud av bakker i kommunen. I løpet av de siste åra er muligheten for kveldskjøring utvidet. Det meste av anleggsutbygginga innen alpint/telemark/snøbrett skjer i privat regi uten offentlige tilskudd. Det er den uorganiserte aktiviteten som er størst i alpinbakkene, men det er også stor oppslutning om organiserte aktiviteter. Det er behov for anleggsutvikling innen freestyle/ jibb. Denne disiplinen er i sterk vekst. I tillegg er det både lokalt og nasjonalt behov for snowboardanlegg med internasjonale mål. Geilo skiheiser har nylig redusert sitt tilbud innen snowboard med bakgrunn i økonomiske disposisjoner. Det kan syntes som at en OP løsning vil være hensiktsmessig for å skape økonomi for slike anlegg Langrenn / skiskyting Det er lysløyper i alle grender. Noen av disse er for korte og bratte for å være attraktive for mosjonister/turgåere. På Geilo er det langrennsløyper/ rulleskiløyper som tilfredsstiller kravene til konkurranseløyper i skiskyting på internasjonalt nivå. På lik linje med alpint er det den uorganiserte bruken av langrennsløypene som er størst Skyting Skyting er en av de mest utbredte idrettsaktivitetene i kommunen, særlig blant de over 17 år. Det er flere skyteanlegg i kommunen, både innen- og utendørs. Det finnes anleggsfasiliteter for de fleste skytedisipliner. Hovet skytebane har hatt status som hovedbane for skyting i kommunen. Denne banen er de siste årene oppgradert med elektroniske skiver. I kommunedelplan for Geilo er området der Geilo skytebane ligger avsatt til annet formål. Skytterlaget har imidlertid mange år igjen av leiekontrakten for banen. Det er et ønske fra flere hold om at banen blir flyttet. Det pågår nå et arbeid med å utrede alternative lokaliseringer for en eventuell ny bane. Næringsmiddeltilsynet har kartlagt støyplagene fra Geilo skytebane. Det er mange som opplever aktiviteten ved Geilo skytebane som plagsom. 7

8 3.5.5 Skøyter Det er lengdeløpsbane med naturis i Holet. I tillegg er det periodevis en islagt flate ved Geilohallen. Det er et aktivt lengdeløpsmiljø i Holet. Ustabilt vinterklima de siste åra har begrenset sesongens lengde og stabilitet. Tilgang på islagte flater i nærmiljøet kan være en begrensning. Det er lansert ide om anleggelse av skøytehall i kommunen. Et slikt anlegg er ikke styrebehandlet i noen av idrettslagene Orientering De fleste områder i kommunen er tilgjengelig på orienteringskart. På grunn av den store byggeaktiviteten i hytteområdene er det likevel behov for å revidere flere av kartene. Det er ingen skolegårdskart. Den organiserte orienteringsaktiviteten er svært liten. I Hemsedal og Ål har det vært et kraftig oppsving i orienteringsmiljøet de siste åra. Hol IL har hatt stor suksess med et Topptur orienteringsopplegg Friidrett Det er friidrettsbane i Holet og delanlegg for friidrett på Geilo. Anlegget i Holet er det eldste/dårligste. Begge anlegg er lite brukt. Det er for tiden liten aktivitet i fridrettsgruppa Fotball Fotball er den organiserte idrettsaktiviteten som aktiviserer flest personer i kommunen. Det er grusbaner i alle grender. I tillegg er det kunstgressbane på Geilo. Kunstgressbanen er 11 år gammel. Estimert levetid er 10 til 15 år. Det bør startes planarbeid for rehabilitering av anlegget. Geilo IL har etablert ballbinge ved Geilohallen. Buskerud fotballkrets anser anleggssituasjonen i Hol som god Riding Det finnes to ridesenter på Geilo og et i tilknytning til leirskolen i Skurdalen. Riding er en aktivitet med økende popularitet, særlig blant jenter. I tillegg til organisert riding i tilknytning til ridesentrene er det også en del uorganisert rideaktivitet. Det oppstår ofte konflikter mellom ryttere og turgåere/syklister/bilister og ikke minst grunneiere. Det er opparbeidet separate stier for turriding i Havsdalen. Flere ridestier er sterkt ønsket men vanskelig å etablere grunnet grunneiermotstand Golf Golf er den idrettsaktiviteten som har hatt størst vekst på landsbasis de siste åra. Det er etablert en 9- hullsbane i privat regi på Geilo. Det er et voksende golfmiljø i kommunen Svømming Det er svømmebasseng på Geilo, i Holet og i Hovet. I tillegg er det et varmtvannsbasseng på Geilo. Ingen av bassengene er lengre enn 12,5 meter. Bruken av bassengene er svært stor både i skoletida og på ettermiddagen/kvelden. Bruken på kveldstid er basert på utleie til grupper. Det er ikke tilbud om publikumsbading (i form av annonsert åpningstid/billettsalg) i kommunen. I stille perioder tillater de fleste hotellene lokalbefolkningen å bruke hotellbassengene. På grunn av bassengstørrelsen har det aldri blitt noe aktivt svømmemiljø i kommunen. På grunn av høye strømprisene er flere av bassengene stengt i større deler av året. Dette er uheldig både for utviklingen av svømmeferdigheter og i forhold til økt inaktivitet. Svømming er en aktivitet som appellerer til de fleste også de som ellers er inaktive. Svømmebassenget i Hol er nylig rehabilitert for spillemidler. Aktiviteten i bassenget er svært stor Klatring Klatremiljøet har eksistert i en rekke år og har i de senere årene hatt en betydelig rekruttering. Det er gitt ut bok med klatrebeskrivelser for ruter i Hol samt etablert flere ruter med fast sikring. Det bør fortsatt arbeides med å sikre klatretilbudet gjennom avtaler med grunneiere slik som i klatrefelt i Hol og ved bruksavtale med Hol kommune for klatrehytta Skarvereiret. Det er i innendørs klatrevegg ved Geilomo barnesykehus med begrenset tilgang. Klubben har prosjektert bygging av ny innendørs klatrevegg som tilbygg til Geilohallen. 8

9 Hallidretter (håndball, volleyball, basket, badminton, innebandy, turn) Det er én idrettshall i kommunen. Hallen er fullbelagt på hverdagene i vinterhalvåret. I helgene og i sommerhalvåret er det noe ledig kapasitet. Med unntak av håndball er det mulig, med tilpassninger, å drive de fleste andre innendørsaktivitetene i gymsalene på skolene. Det er et aktivt håndballmiljø i kommunen der aktiviteten er økende. Det er fra flere holdt meldt inn behov for økt hallkapasitet på Geilo. Det er derfor igangsatt forprosjektering av ny/ utvidet idrettshall Motorsport Det er en snøskuterbane i Dagali. Det finnes anlegg for motorsport i Dagali. Dette er en aktivitet som er populær. Mange av de som er interessert i motorsport er lite interessert i andre idrettsaktiviteter. Det bør arbeides med utvidet areal til motoraktivitet i kommuneplanens arealdel. På nasjonalt nivå kan det bli åpnet for etablering av faste turtraseer for fri snøskuterkjøring. Det vil da være naturlig å vurdere dette nærmere her i kommunen. Foreslått reguleringsplan for øvre Svangtjørne, Dagali øst ivaretar disse forholdene knyttet til motorsport Aerobic/spinning/styrketrening Det er to kommersielle treningssenter i kommunen. Tilstrømmingen av kunder er stor. I tillegg finnes det noen private grupper som holder til i gymsalene. I idrettshallen er det et styrketreningsrom som nyttes mye av NTG. Det er en generell trend i samfunnet at oppslutningen om kommersielle treningstilbud øker. Årsakene til dette er flere; - aktivitetstilbudet oppfattes som mer attraktivt, aktiviteten oppleves som sosial, men er likevel uforpliktende i forhold til for eksempel dugnadsinnsats og frammøte, og folk er villig til å bruke penger på eget velvære Barneidrett/Allidrett Med barneidrett menes idrettsaktivitet fram til og med barnet er 12 år. Norges Idrettsforbund har utarbeidet egne bestemmelser for barneidrett. I barneidrettsbestemmelsene heter det blant annet: Barneidretten skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barnas fysiske, psykiske og sosiale utvikling, og gi en opplæring og innføring i flere idretter. Dersom det tilrettelegges for organisert aktivitet for barn under 5 år, bør hvert barn være sammen med en voksen. I aldersgruppa 5-7 år skal tilbudet bestå av lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper. Når barna blir 8-9 år skal de få tilbud om allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter. Over denne toårsperioden bør barna få innføring i flere ulike idretters grunnteknikker, samtidig som de får tid til å øve seg tilstrekkelig. Når barna blir år skal de fortsatt ha allsidige aktiviteter, men kan nå konsentrere seg om en eller flere idretter etter eget ønske. I løpet av perioden 8-12 år bør barna ha stiftet bekjentskap med de idretter som drives i lag som barna naturlig sogner til. For førskolebarn og barn opp til og med 4. klasse skal idrettsopplæringa organiseres i en egen barneidrettsgruppe. Tilbudet må ikke bli en belastning i form av for mange treningsdager per uke. Dette må ses i sammenheng med det totale tilbudet til barn i et lokalmiljø (kor, 4H, speider, musikk- og kulturskole). Med allidrett menes organisert aktivitet i flere forskjellige idretter for ungdom og voksne. Det finnes noe tilbud om allidrett i kommunen, men det er grunn til å tro at et slikt tilbud vil kunne appellere til de som ønsker å være fysisk aktive, men som ikke vil drive med konkurranseidrett. Vi vet at frafallet i ungdomsidretten er stort. Det er grunn til å tro at kravet til trening og annen oppfølging dreper idrettsgleden hos mange Leikeplasser Godt tilrettelagte leikeplasser er en god vei inn i aktivitet. Gjennom arealplanarbeidet må behovet for leikeplasser og grønt-struktur ivaretas. Det finnes en rekke leikeplasser i kommunen. Leikeplassnemnda som besørget rehabilitering ble lagt ned i Det er gjeninnført kommunal tilskuddsordningen til rehabilitering og utvikling av leikeplasser. Ved stor boligtetthet bør leikeplassene oppgraderes til nærmiljøanlegg. Organisering av og rutiner for tilskudd til leikeplasser fastsettes administrativt. 9

10 Friskliv Frisklivssentralen har tidligere vært gjennomført i en partnerskapsavtale med fylkeskommunen og Ål kommune. Sentralen skal sikre oppfølgingstilbud for satsningsområdene i St. melding nr 16: Resept for et sunnere Norge fysisk aktivitet, ernæring, tobakk, og ruseforebyggende arbeid. En viktig oppgave i Frisklivssentralens regi er lavterskeltilbud rettet primært mot brukere som får resept av lege, fysioterapeut eller andre. Imidlertid er det mange deltagere som fortsetter i treningsgruppene også etter resept perioden. Sentralen dekker dermed et lavterskel aktivitetstilbud for voksne i fritid Friluftsliv I Hol kommune er det svært gode muligheter for et aktivt friluftsliv hele året. De gode mulighetene for friluftsliv er et viktig argument for bosetting i kommunen. I tillegg er friluftsmulighetene et viktig reiselivsprodukt. De store fjellområdene gir mulighet til å oppleve uberørt natur. Samtidig er det gjort mye for å legge til rette for bruk av naturen. Stier er opparbeidet og merka, og skiløyper blir preparert. På grunn av den store hyttebygginga er det imidlertid fare for at mange løyper mister noe av sin opplevelsesverdi fordi bebyggelsen omkranser løypene og brøyta veger må følges eller krysses. På grunn av det omfanget friluftslivet har i Hol kommune er det utarbeidet en egen kommunedelplan for stier og løyper (vedtatt av kommunestyret i 2007). Sti- og løypeplanen er en delplan til kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet Kiting De geografiske forholdene gjør Hol kommune til en av landets beste kommuner for kitesport. Sporten er relativt ny, og opplever en rask vekst i antall utøvere. Aktiviteten danner en rekrutteringsarena for unge inn i friluftslivet og bør støttes i denne rollen. Det er ingen særskilte anleggsbehov men sporten er arealkrevende. Spesielt interessante områder for sporten faller sammen med kommunens nasjonalpark områder. Det er vesentlig at det ved utarbeidelse av verneforskrifter tas høyde for lokal bruk av naturområdene. Ny forvaltingsplan for nasjonalparkene åpner for kiteing Adkomstpunkter til naturopplevelser Definisjon: En adkomst kan bestå av parkering, benker, informasjon, avfallskontainere, toaletter og eventuelt andre fasiliteter. Nærhet til aktivitetsanlegg som skileik, badeplass, el.l og kollektivtransport er viktig, men ikke alltid mulig. Mange adkomstpunkter har stort utviklingspotensial. Parkeringsplasser kan i større grad utvikles til flerbruksområder, i tilknytning til leirsteder, fiskeplasser, skileikområder, m.m. De kan få bedre terrengutforming, beplantning og møblering, og kan i større grad inneholde informasjon om områder, rettigheter og plikter, om natur, kultur og historie, spre gode holdninger, m.m. Adkomstpunktene er ofte utgangspunkt for skoler, barnehager og andre større grupper når de skal ut i naturen, og ofte skal de ikke så langt fra adkomstpunktet Oppsummering En oversikt over alle idretts- og friluftslivsanlegg i kommunen framkommer i database ved Anleggssituasjonen totalt sett er god. Vi har mange anlegg og de fleste er godt vedlikeholdt. Det er viktig at minimum ett anlegg innenfor hver særidrett tilfredsstiller de krav om er stilt for å kunne gjennomføre konkurranser av en naturlig størrelse sett i forhold til den utbredelsen idretten har i kommunen. Tilretteleggingen for funksjonshemmede og eldre kan bli bedre ved mange anlegg. 10

11 Aktiviteten er stor, men det er grunn til å se nærmere på det tilbudet som gis til de yngste (barneidrett). Frafallet i ungdomsidretten og den økende inaktiviteten i befolkningen generelt er også forhold som det er viktig å ta tak i. 11

12 4 Behovsvurdering Behovsvurderingen baserer seg på innspill fra lag og organisasjoner, samt på de behov Hol kommune selv har. Behovene er kartlagt både på kort sikt (1-4 år) og lang sikt (5-12 år). Den kortsiktige behovsvurderinga er forsøkt gjort så konkret og reell som mulig. Det er viktig at planenes målsettinger og handlingsprogram tar utgangspunkt i reelle behov og ikke bare ønsker. 4.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen er avgjørende når behovet for idretts- og friluftslivsanlegg skal vurderes. Antall anlegg i kommunen må ses i sammenheng med antall innbyggere og turisttilstrømmingen år år år Over 70 år TOTALT Hovet Holet Geilo Skurdalen Dagali TOTALT Tabellen viser antall innbyggere fordelt på aldersgrupper og bosted i år år år Over 70 år TOTALT Hovet Holet Geilo Skurdalen Dagali TOTALT Tabellen viser antall innbyggere fordelt på alder og bosted i år år år Over 70 år TOTALT Hovet Holet Geilo Skurdalen Dagali TOTALT Tabellen viser antall innbyggere fordelt på alder og bosted i Både befolkningsstatistikken for 1992, 2002og 2007, samt prognosene for 2010,2015 og 2020 viser at det er liten endring i folketallet i Hol kommune. For Hol kommune er folketallet per personer. I et historisk lys ligger dette i overkant av gjennomsnittet. Det kan være av betydning at sentrale befolkningsstatistikker viser en tilbakegang på urbanisering. Vi kan ikke bare ta hensyn til egne innbyggere når vi vurdere behovet for idretts- og friluftslivsanlegg. De mange turistene er aktive brukere særlig av friluftslivsanleggene. I kommuneplanen er det lagt opp til bygging av mange nye gjestesenger, både varme (utleiesenger) og kalde (selveier). 12

13 4.2 Medlemsutvikling Lag/organisasjon Endring Endring Endring Endring Skurdalen og Dagali ,3% +28,7% -33,9% +20% skytterlag Skurdalen og Dagali ,0% -5,7% -33,3% +13% pistolklubb Hovet og Hol skytterlag ,0% +5,9% 3,7% -11% Øystre Hol pistolklubb Geilo Skytterlag ,3% +45,6% 16,3% -2% Skurdalen IL ,2% -16,5% 29,1% -14% Hol IL ,3% +12,7% -2,9% +6% Geilo IL ,6% +12,7% 5,6% +5% Krik, Hovet Øystre Hol Jeger- og ,1% -6,6% 8,1% fiskeforening Geilo Jeger- og ,0% -5,9% 5% fiskeforening Haugastøl Jeger- og fiskeforening Geilo klatreklubb % Hallingdal karateklubb avd Geilo Hallingskarvet kiteklubb Geilo motorklubb Tabellen viser utviklinga i medlemstall i perioden (Antall medlemmer og prosentvis endring) Totalt sett gir dette en økning i medlemsmassen på etablerte organisasjoner. Det er store forskjeller mellom organisasjonene. Kommunen mottar ikke tilskuddssøknader og dermed medlemstall fra alle eksisterende organisasjoner årlige og statistikken må derfor tolkes med forsiktighet. 4.3 Kommunale tilskudd og spillemidler Tilskuddstype Årlig gj.s Årlig gj.s Årlig gj.s Årlig gj.s Kommunale investeringer Kommunale anleggstilskudd (nyanlegg/rehab) Kommunale aktivitetstilskudd Kommunale drifts- og vedlikeholdstilskudd anlegg Spillemidler Tilskudd leikeplasser 50 SUM for planperioden Tabellen viser hvor mye som er brukt av kommunale og statlige midler i gjennomsnitt per år til idrettsanlegg. I tillegg kommer idrettslagas egenkapital og egeninnsats. Tall i 1000 kroner Det ble brukt vesentlig mer kommunale midler til idrett i perioden , og perioden sammenlignet med perioden

14 4.4 Generelt Det er sterke holdepunkter for at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer fysisk passiv retning. Undersøkelser viser at den store endringen i trenings- og mosjonsvaner, og livsstil, skjer i perioden år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Den mest kritiske fasen er mellom 17 og 20 år, da andelen fysisk inaktive øker med 24 prosentpoeng. (Brevik & Vaagbø, 1999). En rekke norske og utenlandske undersøkelser viser følgende utviklingstrekk: Barn 6-12 år Barn er mindre fysisk aktive enn tidligere. En åring sitter ca 3 timer daglig foran fjernsyn, video eller datamaskin. Transport med bil/buss til skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker. Norske 10-åringer sitter i gjennomsnitt 10 timer hver dag. Barn som er aktive i et mangfoldig utemiljø tilegner seg teoretisk lærdom lettere, får bedre konsentrasjonsevne og bedre motorikk enn barn som ferdes i et sterilt utemiljø. Norden ligger svakest an i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøving de tolv første skoleårene. Ungdom år Stadig færre ungdom deltar på organiserte aktiviteter og er medlemmer av idrettslag. Sterk reduksjon av friluftsaktiviteter Hver femte tenåring har symptomer på muskel/skjelettplager. 29% av de vernepliktige strøk i 1998/99 i Forsvarets kondisjonstest (3000 m løp på maksimum 15 min). Voksne 53% av den norske befolkningen over 15 år er fysisk aktive. Utviklingen går mot at den aktive delen blir mer aktive, samtidig som den helt inaktive gruppa blir stadig større. Belastningslidelser koster det norske samfunnet om lag 40 milliarder kroner i året. Fra 1960-årene fram til 1999 økte vekten på 40 årige norske menn med 9,1 kg. Tilsvarende tall for kviner er 3,7 kg. Kun halvparten av befolkningen, også i gruppen år, tilfredsstiller minimumsanbefalingen om aktivitet i 30 minutter daglig. Til samenlikning brukte en 15 åring i gjennomsnitt 20 timer foran PC i (Krange & Strandbu 2004, Shdir/Anderssen & Andersen 2004) Iløpet av perioden har befolkningen økt sin fysiske aktivitet i fritiden. Omtrent 1/3 av befolkningen tilfredsstiller nå Helsedirektoratets anbefalinger mht fysisk aktivitet, 30 min hver dag. Dette er en markert økning fra 1999 ( 8,6 %). En gledelig utvikling er at andelen aktive er lik for kvinner og menn. Det er flere i den yngste aldersgruppen, under 25 år, som tilfredsstiller helsekravet til fysisk aktivitet. Det er ikke signifikante forskjeller knyttet til bosted. Det er omtrent samme andel som tilfredsstiller helsekravet enten man bor i by, tettsted eller land. 14

15 Det er klare forskjeller knyttet til sosial klasse når det gjelder andelen som tilfredsstiller et helsekrav til fysisk Nasjonale tall for aktivitet for 9 åringer og for 15 åringer viser høg aktivitet for de minste, mens det fysiske aktivitetsnivå dramatisk reduseres fra 9 til 15 år. I 2008 har 91% av 9-årige gutter og 75% av 9-årige jenter et fysisk aktivitetsnivå som tilfredsstiller gjeldende norske anbefalinger fra helsemyndighetene om minimum 60 minutter med daglig variert fysisk aktivitet. Blant 15-åringene tilfredsstilte 54% av guttene og 50% av jentene anbefalingene. Resultatene viste at 9-åringene i snitt var 43% mer aktive enn 15-åringene. Denne store forskjellen mellom aldersgruppene kan delvis forklares ved at en betydelig større andel av 15-åringene bruker mye tid på stillesittende aktiviteter. Studien viste videre at guttene som et gjennomsnitt var 15% mer aktive enn jentene. Undersøkelsen viste også at både jenter og gutter generelt er mer aktive på hverdager enn i helgene. Aktivitetstoppen på hverdager er relatert til skole/skolefritidsordingen og organiserte aktiviteter på ettermiddagen og kvelden.(helsedirektoratet 02/2008) En fedmeepidemi griper om seg også i vår kommune. På landsbasis har ca ¼ av befolkningen helsefarlig overvekt med BMI > 30. Dette øker risikoen for å utvikle diabetes II og hjerte- karsykdom 4.5 Friluftsliv Det er et svært godt utbygd sti- og løypenett i kommunen. I forbindelse med utbygging av nye store hyttefelt er det viktig at det blir satt av grønt korridorer til stier og skiløyper og at disse blir opparbeidet. Det er viktig med tilførselsløyper fra hytteområdene til det eksisterende sti- og løypenettet slik at hyttefolket ikke er avhengig av bil for å komme ut på tur. I en travel hverdag blir den korte løpa viktig. Det må være både enkelt og attraktivt å ta seg en spasertur eller sykkeltur etter middagen. Både sykling og ridning har blitt store friluftslivsaktiviteter. Det er behov for å tilrettelegge bedre for disse aktivitetene. Den økte populariteten i nye aktiviteter og ekstremfriluftslivet vil gjøre det nødvendig å tenke forebygging i forhold til konflikter mellom det klassiske friluftslivet og de nye aktivitetene. Det bør være plass til begge deler i en kommune med så stor utstrekning som Hol. Sikring av areal til friluftsliv må skje gjennom kommuneplanens arealdel og følges opp ved behandling av reguleringsplaner. På nasjonalt nivå arbeides det med endringer i Lov om motorferdsel i utmark samt friluftslov. Dersom det blir åpnet for fri kjøring i faste turløyper vil det bli et stort press på å etablere en slik trasé her i kommunen. En slik trase vil åpne muligheter for aktivitet for noen, men kan sette begrensninger for andre. Det gjelder å finne en god løsning som alle kan leve med. 15

16 Til tross for at forholdene for friluftsliv er gode, er det mange som ikke bruker de mulighetene som finnes. Mange er uerfarne med å ferdes alene i naturen. For at disse skal føle seg trygge, er det viktig med godt merkede stier og løyper samt organiserte friluftslivsaktiviteter. I tillegg kan det settes sterkere fokus på opplæring i friluftsliv for alle aldersklasser. Det klassiske friluftslivet er en av identifikasjons faktorene og en del av historien til fjellkommunen Hol. Det er og viktig i arbeidet med identitetsutvikling å ivareta denne tradisjonen. Barnas turlag samt ulike former for tilbud i skoler og barnehager har høy deltagelse og høster gode tilbakemeldinger likeså den årlige Lordemarsjen arrangert av frivillige hvert år. Av nye tiltak foreslås: * Geocatching * Topptur organisering * Opplæringstiltak, friluftsliv stimuleringsmidler/ kompetanse voksne/ foreldre * Grunneiersammarbeid for økt tilgjengelighet på fiske/ jakt/ hytte * Informasjonstiltak 4.6 Egenorganisert aktivitet nærmiljøanlegg Grei atkomst til skogsområder er et stort pluss for barn og unge i Hol. Ingen boligfelt er større enn at litt større barn kan ta seg fram til aktivitetsområder i naturen på egenhånd. For en del barn er imidlertid mangel på gang- og sykkelveger et problem for å kunne besøke venner. I mange av de kommunale boligfeltene fra og 80-tallet er det leikeplasser og ballsletter som i dag ligger brakk. En opprustning av disse aktivitetsområdene vil bidra til å legge forholdene til rett for mer egenorganisert aktivitet. Slike områder kan også fungere som sosiale møteplasser i nabolaget. Det er ønskelig med flere mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg inne i selve boligfeltene. Det er avsatt kr ,- i årlige kommunale tilskudd til oppgradering/ rehabilitering av leikeplasser. 4.7 Barneidrett allidrett friskliv Den klare tendensen til økt inaktivitet og frafall i ungdomsidretten viser at det er behov for tiltak som kan fange opp de som verken på egenhånd eller gjennom organisert konkurranseidrett er fysisk aktive. For disse gruppene må det etableres lavterskeltilbud og allidrettstilbud. Et slikt tilbud kan med fordel legges til midttimene på ungdomsskolen. Et tilbud til motorinteressert ungdom bør etableres. Det må settes av areal i kommunale planer, men frivillige organisasjoner må drifte et slikt tiltak. Frisklivsentralen drifter tilbud til både henviste pasienter og voksne i fritid som ønsker å delta på lavterskel tilbud. Framover vil det være behov for å rette økt oppmerksomhet mot frisklivsarbeidet overfor de som er inaktive. Både leger og arbeidsgivere kan bli flinkere til å markedsføre frisklivsentralens tilbud. På den måten kan sykdom og uførhet forebygges og det offentlige vil kunne spare store beløp til behandling og rehabilitering. 4.8 Konkurranseidretten Det er gode vilkår for å drive konkurranseidrett i Hol. En påstand som dokumenteres med deltagelse av i alt 6 OL- utøvere fra Hol under OL i Det finnes anlegg for de vanligste idrettene. Det er viktig at de idrettene som har størst utbredelse har anlegg som tilfredstiller de krav som stilles for gjennomføring av konkurranser av en viss størrelse. I de tilfeller der det er to eller flere lag som driver med den samme aktiviteten er det viktig at de kan samarbeide om anleggsutviklingen. For treningsaktivitet vil det som regel greie seg med et enklere anlegg. Det bør kun være et konkurranseidrettsanlegg i hver gren i kommunen. Konkurranseanleggene bidrar også til destinasjonsutvikling og næringsutvikling. I utviklingen av anlegg bør dette forholdet også få konsekvenser for finansieringen. 16

17 For enkelte idretter der det er behov for kostnadskrevende spesialanlegg kan det være behov for regionalt samarbeid. Eksempel på slike anlegg kan være snowboardanlegg med internasjonale mål, kunstisbane, 25 meters svømmebasseng og internasjonalt godkjente langrennsløyper. 4.9 Kommersiell anleggsutvikling En av kommunens fremste idrettspolitiske utfordringer er kommunens tilnærming til kommersielle aktivitetsanlegg/ aktivitetstilbud. Som reiselivsdestinasjon vil både anlegg, konkurranser og organisert tilrettelegging av aktiviteter være en bærebjelke i det videre utviklingsarbeidet. Spørsmål om fellesgodefinansiering og kommunale tilskudd må avklares. Det er også nødvendig med en avklaring på kommunalt eierskap og kommunal bistand til drift eller ved arrangement Drift og vedlikehold Mange idrettslag sliter med økonomi og dugnadsinnsats for å betale løpende utgifter og holde sine anlegg i god stand. Fra statlig hold heter det at anlegg er et offentlig ansvar, mens aktivitet er idrettens ansvar. Det er behov for en økt kommunal finansiering av anleggene. Et godt vedlikehold sikrer gode forhold for utøverne, og god driftsøkonomi er nødvendig for at lagene ikke skal få store engangsutgifter til oppgradering av anlegget Rehabilitering universell utforming En del eldre anlegg i kommunen har behov for å rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til drift eller idrettsutøvelse. Dette er viktig for å kunne redusere driftsutgiftene eller bedre forholdene for utøverne. Ved rehabilitering av eldre anlegg er det viktig at anleggene samtidig tilrettelegges for funksjonshemmede. Gjennom utbedret idrettsfunksjonell godkjenning ønsker Hol kommune et sterkt fokus på brukertilpassninger og brukertilrettelegging av alle aktivitetsanlegg. Fokus på universell utforming skal også legges til grunn i arbeidet med arealplaner/ reguleringsplaner. 17

18 4.12 Anlegg og aktivitet på regionsnivå Det finnes forskjellige eksempler på regionale aktivitetstiltak. Hallingdal fotballklubb er et av disse. Felles for tiltakene er behov for avklaringer rundt tilskuddsordninger, forankring og organisasjon. Det er tatt initiativ til at idretten selv, gjennom Buskerud idrettskrets, diskuterer seg frem til løsninger på dette. De regionale tiltakene må ansees som en utvidelse av det lokale tilbudet og ikke være en konkurrent til dette. Finansieringen bør derfor organiseres innen idretten selv Kompetansehevingstiltak En kjent problemstilling er knyttet til for tidelig spissing. I stor grad utgjøres treningsledere av foreldre eller eldre ungdom med spesiell tilknytning til særidretter. Engasjement og fokus knyttet til sin idrett kan skape barriærer mellom ulike idrettsaktiviteter og kan medføre for tidlig spissing. Det må være et mål å legge til rette for en størst mulig grad av bredde der ulike særidretter finner samarbeidspunkt på tvers. Fokus på bredde og allsidighet vil gi en god bakgrunn for senere spissing.et eksempel er samarbeid om barmarkstrening. Et utstrakt samarbeid vil også trolig medføre kompetanseflyt. Det bør derfor legges til rette for felles trenerutviklingsprogram og driftsledelsesprogram med fokus på over nevnte farer. Det er naturlig at kommunens frisklivskompetanse nyttes innen dette feltet. I tillegg kan det være effektivt å opprette en stilling med ansvar for samordning. Innen anleggsutvikling kan etableringen av en basishall være et aktuelt tiltak. En basishall kan nyttes av idretter med behov for øvelser innen kroppsbeherskelse men vil også være aktuell arena bl.a for psykisk utviklingshemmede og innaktive barn med konsentrasjonsvansker Dugnad kommunal organisering Idrettslag og foreninger sitter på kompetanse som i større grad kan nyttes av det offentlige. Det er et mål å øke aktivitetstilbudet i skoler og barnehager. I et samarbeid mellom det offentlige og lag og foreninger kan det oppstå nye muligheter der lagene tilbyr kompetanse, trening og aktivitets ledelse samt organisering mens det offentlige bidrar med finansiering og arena. Det kan være effektivt å opprette en stilling med ansvar for samordning. 18

19 5 Målsetting 5.1 Statlige målsettinger Statlig idrettspolitikk Statens medvirkning og støtte til idretten er begrunnet med idrettens egen- og nytteverdi. Idrettens egenverdi handler om glede, mestring og sosialt fellesskap. Nytteverdien er knyttet til helseperspektivet. Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskudds ordninger m.v. Her er nevnt noen av de mest betydningsfulle på området: St.meld. nr. 40 ( ) Om friluftsliv St.meld. nr. 41 ( ) Om idretten St.meld. nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling St.meld. nr 8 ( ) Deltaking og likestilling St.meld. nr. 8 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr.14 ( ) Idrettsliv i endring Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgere livskvalitet (Friluftslivsmeldingen). St.meld. nr. 39 ( ) Oppvekst- og levevilkår for barn og unge i Norge St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen om fysisk aktivitet. St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. St.meld. nr. 49 ( ) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - Ansvar og frihet. St.meld.nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Idrettsanlegg og funksjonshemmede 2000 (V-511) Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet 2001 (V-0798) Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (V-0732). Planer for idrettsanlegg 2005 (V-0598 B) Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2005 (V-0534 B) Orientering om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2011 (V-5B/2010) Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne ( ) Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06) Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten og fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler er barn (6-12 år) og ungdom (13 19 år) Det overordnede målet for statens idrettspolitikk kan formuleres gjennom visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Visjonen innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Barn og ungdom (6-19 år) er imidlertid den høyest prioriterte gruppa. Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og unge er derfor prioritert. Videre satser staten på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. 19

20 5.1.2 Statlig friluftslivspolitikk Begrunnelsen for å ha en statlig friluftslivspolitikk er basert på helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter. De viktigste og grunnleggende prinsipper for friluftsliv i Norge er nedfelt i Friluftslovens formålsparagraf: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som helse fremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Formuleringen favner vidt, slik at den dekker både retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i naturen og vern av naturgrunnlaget, herunder arbeidet med å sikre områder for friluftsliv Statlig vernepolitikk Norge har sluttet seg til den europeiske landskapskonvensjonen om å verne, forvalte og planlegge landskap. Konvensjonen omfatter alle typer landskap: by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer, men å påvirke endringene i en ønsket retning. Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider og der barn vokser opp. Det er viktig at dette hverdags-landskapet også ivaretar ønsker som de fleste deler, nemlig om varierte omgivelser av høy kvalitet som gir mulighet for rekreasjon, opplevelser og fysisk utfoldelse Statens politikk for helsefremmende og forebyggende arbeid I folkehelsemeldinga Resept for et sunnere Norge har Regjeringen lagt fram ni tiltak for å øke den fysiske aktiviteten: styrke sykkelens rolle som transportmiddel i tettstedsområder. vurdere tiltak som kan øke aktivitetsnivået og bedre kvaliteten på den fysiske aktiviteten i skolen og i skolefritidsordningen evaluere kvaliteten i undervisningen i kroppsøving for ulike elevgrupper med tanke på motivering for fysisk aktivitet, ferdigheter, innhold og lærerkompetanse iverksette en systematisk utprøving av samarbeidstiltak i skolen med utgangspunkt i den svenske Bunkeflo-modellen, men tilpasset norske forhold og ulike klassetrinn, med sikte på kunnskap som grunnlag for å vurdere videre arbeid styrke informasjonen overfor skoleeiere om tilskuddsordninger som kan benyttes for å utbedre skolens anlegg for aktivitetsformål sikre at personell i barnehager har kompetanse om bevegelse og fysisk aktivitet og helse arbeide for at fysisk aktivitet inngår i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet utvikle en kunnskapsbase om sammenhengen mellom livsstil, fysisk aktivitet og helse med oversikt over effektive tiltak kultur- og kirkedepartementet vil på bakgrunn av pågående utredninger vurdere om dagens tiltak på idrettsområdet i tilstrekkelig grad også tar hensyn til folkehelseperspektivet, herunder behovet for å tilrettelegge for aktivisering, særlig i forhold til fysisk passive Læreplanverket for grunnskolen Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for den fysiske, psykiske og sosiale utviklingen til barn og unge. Endringer i levesettet og fritidstilbudene, med færre innslag av allsidig fysisk aktivitet, gjør at stadig flere bruker mindre tid til fysisk arbeid, lek, idrett og friluftsliv. Skolemiljøet må derfor inspirere og åpne for en fysisk aktiv skolehverdag. Barn lærer med alle sanser og gjennom å bruke kroppen aktivt. De må derfor få rikelig tid til lek og annen fysisk aktivitet. Skolen skal så langt som råd er prøve å få til et samarbeid med foreldrene om den fysiske fostringa av elevene. Foreldrene bør bli oppmuntret til aktivt å være sammen med barna i lek, dans, idrett og friluftsliv. 20

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET INNLEDNING Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planprogrammet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planprogram

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Innhold Planprogram 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Formål med planprogram... 2 2. Føringer... 2 2.1. Kommunale føringer... 2 2.2.

Detaljer

Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag

Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014 Planprogram - høringsforslag 1. INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn for revidering av planen 3 1.2 Krav om planprogram 3 2. FORMÅL 3 2.1 Innhold

Detaljer

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan

Detaljer

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Vedtatt KOMUT sak 85/15 den Arkivsak 2015/478

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Vedtatt KOMUT sak 85/15 den Arkivsak 2015/478 Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Vedtatt KOMUT sak 85/15 den 13.10.15 Arkivsak 2015/478 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Kartlegging...

Detaljer

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Forslag, datert 09.04.15 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4 4. Føringer... 5

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE. Planprogram:

SIRDAL KOMMUNE. Planprogram: SIRDAL KOMMUNE Planprogram: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015 2018 Innhold: 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 3. FORMÅLET MED PLANEN 4. VISJON OG MÅLSETTING 5. OVERORDNENDE RAMMER

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/108-56 Arkiv: 144 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Nittedal kommune Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 20182030 Høringsforslag Behandles i Formannskapet 22/8 2016 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2.

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Lebesby kommune Høringsforslag planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2021 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet... 3 2 Formål... 3 3 Rammer og føringer... 3 3.1 Innhold...

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 21.05.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Strategiplan for idrett og friluftsliv

Strategiplan for idrett og friluftsliv Strategiplan for idrett og friluftsliv 2017 2020 Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Tjenesteutvalget 02.03.2016 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx Barneidrett Bestemmelser om Barneidrett: Barneidrettsbestemmelsene omfatter alle barn til og med 12

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2009-2012 Suksessfaktorer for å lykkes Stig Klomsten Komiteleder kultur, idrett og velferd Morten Wolden

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE VÅR 2017 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske

Detaljer

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE HØST 2016 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske

Detaljer

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT med utfyllende kommentarer Revidert pr. 1. april 2000 Vil du vite mer: www.nif.idrett.no (Punktene som er uthevet er bestemmelsene om barneidrett vedtatt på Idrettstinget i

Detaljer

Det kommunale helhetsperspektivet

Det kommunale helhetsperspektivet Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 07.11.2013 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 13/127 13/9515 144 Gunvor Elene Thorsrud Kommunedelplan for idrett og

Detaljer

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv Vadsø kommune

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv Vadsø kommune Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv kommune Handlingsplan 2006 1 INNLEDNING I 1989 innførte Kulturdepartementet første gang krav om kommunale langtidsplaner for utbygging av idrettsanlegg.

Detaljer

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2018-2030 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1. Bakgrunn med planprogrammet... 3 2. Rammer og føringer

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...

Detaljer

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram Rollag kommune Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forslag til planprogram 18. august 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen... 3 1.2 Plankrav... 3

Detaljer

Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar

Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar Roar Blom, Nordland fylkeskommune Folk i bevegelse, KKD Oslo 9.12.08 12.12.2008 1 Samlet fysisk aktivitetsnivå er redusert Den teknologiske

Detaljer

Spillemidler («Tippemidler»)

Spillemidler («Tippemidler») Bestemmelsene Spillemidler («Tippemidler») Hva betyr dette for oss? De aller fleste anleggene klubbene bruker er delvis finansiert av spillemidler Avgjørende for bygging og rehabilitering av anlegg Bestemte

Detaljer

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 Forslag til planprogram April 2015 Høringsfrist 1/6-2015 1. Bakgrunn for revidering av planen Gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Arkivsaksnr.: 11/2071-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Kulturkonsulent Else Hagen Lyngstad KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 01.10.2014 Handlingsplan for idrett,

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

PLANPROGRAM FOR HOVEDREVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden

PLANPROGRAM FOR HOVEDREVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden PLANPROGRAM FOR HOVEDREVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE Planperioden 2018-2021 Høringsforslag 20.2.2017 Bakgrunn Dette planprogrammet omhandler hovedrevisjon av Kommunedelplan

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune

Planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune Planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...

Detaljer

IDRETTSANLEGG I NORDLAND. Kristin Setså, org.sjef

IDRETTSANLEGG I NORDLAND. Kristin Setså, org.sjef IDRETTSANLEGG I NORDLAND Kristin Setså, org.sjef Nordland langt og smalt 44 kommuner 241 682 innbyggere Bindal Andenes = 742 km 538 IL med 70.063 medlemmer snitt 130,2 medlemmer pr lag Nordland idrettskrets

Detaljer

Kommunedelplan for friluftsliv og idrett

Kommunedelplan for friluftsliv og idrett Kommunedelplan for friluftsliv og idrett Forslag til planprogram 10.10.2017 Nes kommune Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet... 2 2 Formål... 2 3 Rammer og føringer... 3 3.1 Innhold i kommunedelplanen...

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/3094-17 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Eldres råd Kommunestyret

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer

Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Sammen for fysisk aktivitet - fokus på barn og unge Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning Helse- og omsorgsdepartementet Stjørdal, torsdag

Detaljer

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv IS-1781 Innhold Hva er en utstyrssentral 2 Bakgrunn 2 Hvorfor utstyrssentral 3 Felles mål 3 Suksesskriterier 3 Råd for etablering av utstyrssentral

Detaljer

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve Kommunedelplan for fysisk aktivitet 2018-2029 Planprogram - Høyringsutgåve INNLEIING Bakgrunn for revisjon av planen Klepp kommune skal i tråd med planstrategien 2016-2019 revidera kommunedelplanen for

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1374-15 Arkiv: 144 Saksbeh: Anette Pedersen Dato: 13.10.2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite Kommunestyre Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet

Detaljer

Høringsforslag. Planprogram for kommunedelplan for idrett, og anlegg for idrett og fysisk aktivitet IBESTAD KOMMUNE

Høringsforslag. Planprogram for kommunedelplan for idrett, og anlegg for idrett og fysisk aktivitet IBESTAD KOMMUNE Høringsforslag Planprogram for kommunedelplan for idrett, og anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014-2025 IBESTAD KOMMUNE 1 Innhold Side 1.0 Innledning 03 2.0 Formålet med planen 03 3.0 Nasjonale, regionale

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram Askim kommune Virksomhet kultur Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Utkast november 2013 2 Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for revideringen av planen side 5

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Alvdal kommune. Foto: Alvdal ungdomsskole - 1 -

Alvdal kommune. Foto: Alvdal ungdomsskole - 1 - Alvdal kommune Plan for idrett og fysisk aktivitet 2017 2021 Foto: Alvdal ungdomsskole - 1 - Innhold FORORD OM ARBEIDSPROSESSEN... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN OG SAMMENHENGEN MED ANDRE PLANER...

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Plan for idrett og fysisk aktivitet Vedtatt (ks-077/16) Side 1 av 16

Plan for idrett og fysisk aktivitet Vedtatt (ks-077/16) Side 1 av 16 Plan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Vedtatt 15.12.2016 (ks-077/16) Side 1 av 16 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 1.1 Organisering og medvirkning i planarbeidet... 4 1.2 Føringer

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser

Planprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser artleg Planprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser 2018-2021 Sortland Kommune Sortland Kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning..... 2 2. Planens formål..... 2 3. Planens

Detaljer

Plan for fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk! PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger,

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

REGIONALE IDRETTSANLEGG

REGIONALE IDRETTSANLEGG SAK 53/13 REGIONALE IDRETTSANLEGG Saksopplysning I sak 49/13, eventuelt var eit punkt regionale idrettsanlegg, der det vart gjort slikt vedtak: Til neste møte i Regionrådet skal dagleg leiar har førebudd

Detaljer

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET Samarbeid skole - idrett Evaluering Kolbjørn Hansen Høgskolen i Nesna Rapport: www.hinesna.no Bakgrunn Mangel på fysisk aktivitet er et økende helseproblem. Interessen

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

Arbeidsgruppen for aktivitetsområde i. Nordslettveien Velforening. Innstiling til styret.

Arbeidsgruppen for aktivitetsområde i. Nordslettveien Velforening. Innstiling til styret. Arbeidsgruppen for aktivitetsområde i Nordslettveien Velforening Innstiling til styret Om arbeidet Etter årsmøtet i 2016 ble det satt sammen en arbeidsgruppe med deltagere fra de fleste feltene i velforeningen

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd - skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser

Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd - skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser Økt fysisk aktivitet i hverdagen en utfordring som krever samarbeid + Friluftsrådene = bedre livskvalitet Hva

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Nærmiljøanlegg Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Jeg skal si noe om: Hvorfor tenker Gjøvik kommune... Hvordan tenker Gjøvik kommune... Hvem tenker i Gjøvik kommune... når det

Detaljer